Fra våre menigheter
Rjukan St. Johannes’ kapell på Rjukan dekker i hovedsak Tinn kommune og tjener de omlag 140 katolikkene der. Rjukan har i de siste tiår hatt en “unormalt” høy andel katolikker i forhold til byens størrelse, og dette skyldes i hovedsak at en god del filippinske sjømenn gikk i land på ’80-tallet og fikk jobb i industrien på Rjukan. Disse fikk opp sine familier til Norge, og siden har vi altså hatt en stor filippinsk og katolsk minoritet i byen. Litt historikk Siden filippinerne kom, har særlig maristpatrene gjort en stor innsats for å bygge en menighet. Spesielt minnes man ennå innsatsen til p. Rommelse, samt munk Robert fra Hylland munkelyd. I begynnelsen feiret man messen i private hjem, men ganske snart meldte behovet seg for et større lokale. Man leide seg inn på Folkets Hus, og det var stort oppmøte til den regelmessige messefeiringen. Man så behovet for et mer permanent tilholdssted for den lokale menighet, og muligheten kom da byens frikirkemenighet la ned sitt virke. Frikirken i Haandverkergaten ble kjøpt av bispedømmet. Menighetsmedlemmer fra Rjukan og andre steder hjalp til med å sette bygget istand. Kapellet fikk en egnet kirkesal, menighetssal, undervisningsrom samt en hybel for presten. Fra ’90 tallet begynte dog en mer omskiftelig tilværelse for rjukankatolikkene. Maristene hadde flyttet både fra Porsgrunn og Hønefoss, og det var langt til “alle steder”. Rjukan kom derfor i tur og orden til å sortere under Hønefoss, Porsgrunn og Drammen, før det så igjen ”kom tilbake” til Porsgrunn. Oppussing Det sier seg selv at denne kirkelige nomadetilværelsen ikke var heldig i lengden, og da undertegnede overtok ansvaret i 2006, begynte vi tidlig BROEN 4 - 2009
Interiøret i St. Johannes’ kapell på Rjukan.
å planlegge en oppussing. Vår Frues menighet har betalt den utvendige oppussingen som består i at langveggene har fått ny kledning samt åtte nye store vinduer. Til neste år vil så kledningen på kortveggene skiftes. Til slutt skal alt males i hvitt. Dette gjør kapellet tett og kapabelt til å stå imot storm og regn, men det hadde vært like nitrist innvendig hadde det ikke vært for at Bonifatiuswerk der deutschen Katholiken trådte til og bevilget 10 000 Euro til den innvendige oppussingen. Kapellet ble følgelig malt opp innvendig. Hovedhensikten med farvevalget er å holde kirkesalen i en varm og lys farvetone med henblikk på den mørke vinteren på Rjukan. Siden oppussingen var ferdig, har biskop Eidsvig også gitt tillatelse til at det opprettes et tabernakel i kapellet, og vårt gudshus blir således til et reelt tempel fylt av Vårherre Kristi nærvær. Dette er efter min mening nok den viktigste forandringen! For et par år siden fikk munk Robert og brødrene på Hylland et nydelig nytt tabernakel til sitt kapell, skåret som en modell av katedralen i Kiev. Det gamle tabernakelet har vi fått i gave til kapellet her. Levende stener Men Kirken er tom hvis den ikke bygges av levende stener. Utfordringen for en landsens sogneprest vil jo være hvordan man skal tilby en forsvarlig pastoral betjening over så store avstander som Telemark har. Det vi
klarer å få til, er høymesse annenhver lørdag i skoleåret. Da er det først katekese, og efter messen er det tid for kurs, hjemmebesøk, skriftemål eller andre ønsker. I dag kan vi glede oss over at det er åtte ni barn skrevet inn for katekesen, og i mai mottok to av våre ungdommer fermingens sakrament fra biskopen. St. Johannes ”kapellmenighet” har sitt eget kirkestyre. Det er sognepresten som sammen med biskopen oppnevner styret. Vi har organist og to kateketer. Som en “spesialitet” kan man nevne at alle som ønsker, kan få nøkkel til kapellet. På den måten kan den enkelte troende komme og be når det måtte passe i hverdagen. Det er gledelig å se at kapellet faktisk er i daglig bruk. Skulle din vei gå forbi Rjukan eller andre byer i Telemark, kan du finne messetidene på Vår Frues menighets hjemmesider: http://porsgrunn. katolsk.no/ –Reidar Voith Sogneprest Porsgrunn
3