ROMSÅS FRA LUFTA. Byggingen av Romsås tok mange år, og det siste borettslaget
stod ferdig i 1974.
ET VARMT GJENSYN MED ROMSÅS En vinterdag går en eldre, hvithåret dame omkring på gangveiene på Romsås. Folk smiler og hilser, uten å vite at hun har vært med på å forme livene deres. TEKST TYRA T. TRONSTAD FOTO HANS FREDRIK ASBJØRNSEN OG SOLVEIG LØNNE CHRISTIANSEN
➺ ➺− PROSJEKTERINGEN AV ROMSÅS STARTET VED STUEBORDET I DETTE ROMMET. Den 87 år gamle interiørarkitekten Solveig Lønne Christiansen sitter ved stuevinduet hjemme i Bærum. I et omsorgsfullt innredet hus der renskurte tregulv og formsterke designmøbler har holdt stand mot både åtti, nitti og totusentallet. I dette rommet satt hun og arkitektektemannen Alex Christiansen og arbeidet ved et langt, felles arbeidsbord. Her gikk arbeid og fritid hånd i hånd i mange tiår, og her ble altså de første modellene til Romsås bygget for første gang på sekstitallet.
– Så lenge de fem barna var små, jobbet jeg frilans og på deltid med egne oppdrag. Men da arbeidene kom i gang på Romsås på slutten av sekstitallet, ble det klart at teamet trengte en interiørarkitekt. Da begynte jeg å arbeide full tid på kontoret på Blommenholm sammen med Alex og kollegene hans. Jeg fikk i oppdrag å studere og prøvemøblere alle leilighetsplaner for å luke vekk uheldige løsninger. Etter hvert som de forskjellige prosjektene ble lagt ut for salg, skulle det foreligge møblerte planer i salgskatalogene. Samtidig begynte også planlegningen av de ulike skolene og barnehagene på Romsås, prosjekter som jeg ble sterkt involvert i.
HØYE AMBISJONER
Interiørarkitekten med utdannelse fra Skolen for Boligindretning i København var midt i trettiårene da OBOS-prosjektet Romsås ble en del av familiens liv. Det var ektemannen og det nystartede firmaet Romsåsteamet som hadde fått oppdraget med å prosjektere den nye bydelen på toppen av Oslo. Ambisjonene for utbyggingen var skyhøye, og både sosionomer og sosiologer var med på å diskutere hva som burde gjøres. Enorme høyblokker fra sekstitallet hadde fått hard kritikk, og fortidens feil skulle ikke gjentas på Romsås.
52 OBOSBL ADET
SOSIALT OG BILFRITT
Romsåsteamets første planer om lavblokker og rekkehus hadde blitt skrinlagt fordi det ble for dyrt for Husbankens krav. De nye planene bestod av seks borettslag med 2500 boliger, utformet for å skape gode fellesskap. Det skulle være barnevennlig, sosialt og bilfritt. Men det økonomiske regimet for byggeprosjektet var stramt, ifølge Lønne Christiansen, som arbeidet med ulike deler av Romsås-prosjektet fra 1970 til 1975.