Brukskunst Tekst og bilder av Karethe Linaae
Er det sant?? Finnes det fremdeles folk som lager koster for hånd?
Helt siden vår første dag i Ronda har jeg beundret de fine kostene til byens gatefeiere. Jeg var faktisk så begeistret at jeg begynte å følge etter rengjøringspersonalet med kameraet gjemt bak ryggen for å prøve å knipse et bilde av deres perfekte system: Et par solide, langskaftede koster og et par store sorte søppeldunker, som igjen var plassert i en tohjulet kjerre med trillebårhåndtak for transport. Kosteskaftene var laget av en forholdsvis rett, avbarket gren, og selve kostebusten var favnfull av stive strå som var bundet til skaftet med en taubit. Enklere kunne det ikke gjøres, men allikevel var det som et kunststykke for meg. Ikke siden gatefeierne i Mexico, med deres lange, elegante bastskjørt-lignende gatekoster, hadde jeg siklet slik over en kost! Siden mannen min innså at dette ikke var en forbigående besettelse for meg, spurte han en av gatefeierne om vi kunne kjøpe en av deres meget ettertraktede koster. Hun så ut til å vœre overrasket over at noen i det hele tatt hadde lagt merke til hennes beskjedne arbeidsredskap, langt mindre at noen skulle ønske å kjøpe dem. Hun fortalte at de ikke var til salgs. Tilsynelatende hentet de kostene sine fra et lager hvor det sannsynligvis sitter en fyr og produserer billass med sopelimer. Siden denne vikingen ikke er en som gir opp så lett, fortsatte jeg å lete etter håndlagde koster. Først spurte jeg kvinnene i min møbelrestaureringsklasse, som alle var lokale og ingen under 50. De visste selvsagt hvilke koster jeg snakket om og kunne fortelle meg at faren eller bestefaren deres pleide å lage slike, men det var alltid trykk på at de pleide å gjøre det. Våre spanske venner sa det samme. Hjemmelagde koster var ganske så passé. Det vanlige argumentet var at hvorfor skulle man gå ut og lage en kost av tre og strå når man kunne finne en perfekt lett-demonterbar plastkost Made in China for et par euro i enhver nærbutikk i vårt nabolag. Selvsagt kunne jeg se poenget deres. Selv om fabrikanten av de hjemmelagde kostene krevde minstelønn, ville en håndlagd feiekost lett koste ti ganger så mye som den som var bragt helt fra Kina. Men etter min mening kan de ikke sammenlignes. Håndlagde koster, selv de enkle som fremdeles brukes i gatene i Ronda, er noe helt annet enn masseproduserte plastkoster. Skaftet er kanskje ikke sammenleggbart, som på de dyreste fabrikklagde, men så ruster eller brekker de 30 | Det Norske Magasinet - NOVEMBER 2021
Antonio, en av Rondas glade gatesopere.
Soraya koster San Fransisco plassen med håndlaget kost.