VINNERNE AV
NATT&DAGs
TRONDHEIMPRIS
NATT&DAGs Trondheimprisen gikk av stabelen på Brukbar/ Blæst, med 2/3 Harakiri som konferansierer og husband, No Futser og Mounir Hamoud som musikalske innslag og Adrian Lein som DJ til de sene timer. Her er vinnerne! FOTO TORLEIF KVINNESLAND
ÅRETS ILDSJEL Katja Brita Lindeberg Katja Brita Lindeberg er en klovn – og det sier vi med det aller mest positive fortegn. Lindeberg er faktisk utdannet klovn, og under studiene var hennes hovedprosjekt å se på klovnen i et kjønnsperspektiv. I sine egne sceneproduksjoner både medvirker og produserer hun, og hun ble først ordentlig kjent for barneforestillingen Om bare Rosa kunne trylle sammen med DKS Trondheim. Lindeberg jobber også som sykehusklovn ved St. Olavs Hospital i Trondheim og som teaterpedagog, og i sin siste forestilling Om bare Lyseblå kunne bli superhelt problematiseres forventningspresset som møter unge gutter. Må alle bli superhelter og idrettstjerner, liksom? Nei, noen blir klovn også.
1
ÅRETS SPISESTED Credo Lille Credo i lille Ørjaveita i lille Trondheim er rangert som den tredje beste restauranten i lille Norge. Det er ganske imponerende, men enda mer imponerende er det hvor ujålete de har klart å holde det. Det er mye dill, men lite dall, kan du si. Restauranten er sparsommelig innredet, men på menyen bugner det over av godsaker laget fra de råvarene som til enhver tid er tilgjengelig. Credo befinner seg i det øvre prissjiktet, men det forsvares enkelt av det høye nivået. I den øvre etasjen ligger Jossa, som er en litt mer nedpå variant av underetasjen. Vi anbefaler et besøk hos begge.
1
FOTO NIKITA SOLENOV
1
ÅRETS LIVE Pstereo Trondheims største og beste festival er inne i sitt åttende år, og forvandlet nok en gang Marinen fra parkourpark og joggeløype til konsertarena. På de åtte årene har Pstereo vokst seg stor og god, og sommeren 2015 viste den akkurat hvor god den er, med bookinger fra den ene ytterkanten til den andre, god infrastruktur, fin blanding lokalt/internasjonalt og generelt et ypperlig opplegg. NATT&DAG var på ni festivaler i løpet av sommeren, og tro oss: Pstereo er utvilsomt en av de beste i sin klasse, og et festivalflaggskip i Trondheim og Trøndelag. Ekstrapoeng utdeles selvfølgelig for synet av de triste blikkene til rådville parkour-utøvere som skotter gjennom festivalbarrikadene.
ÅRETS KUNST Lars Ø. Ramberg for Kapitalistischer Realismus (Trondheim kunstmuseum avd. Gråmølna) På dagen 26 år etter Berlinmurens fall ble Lars Ø. Rambergs permanente verk Kapitalistischer Realismus avduket i Trondheim. Råmaterialet til verket ble kjøpt av kunstneren selv for flere hundre tusen kroner og besto faktisk av seks like store deler av den originale Berlinmuren! Muren kom med påskriften «SALE» i neonbokstaver og ble plassert side om side som en seksleddet mur mellom parkeringshuset til handelskomplekset Solsiden og Trondheim Kunstmuseums avdeling Gråmølna. Arbeidet tok høyde for å kommentere kommersialiseringen av vår felles kulturarv, gentrifisering av byrommet og kunst som global handelsvare. Prosjektet hadde som mål å knytte det lokale til det globale, noe det langt på vei lyktes med. Det faktum at Trondheim by nå plutselig innehar flere meter av den opprinnelige berlinmuren, er både fascinerende og lettere absurd.
1
1
38
FEBRUAR 2016
ÅRETS SCENEKUNST Leonce og Lena (Regi: Johannes Holmen Dahl) Trøndelag Teater har innsett at det er smart å satse på ungdommen ettersom de, som vi har fått høre om og om igjen, er fremtiden. Oppskriften på Trøndelags fremtidsretta teater er å samle flinke og ambisiøse unge scenekunstnere og la de gjøre omtrent som de vil. Kanskje var dette grunnen til at de inviterte den unge og fremadstormende regissøren Johannes Holmen Dahl til å vise sin avgangsforestilling. Ungdommelig vigør, utbrytertrang og revolusjonære drømmer sto sentralt når Dahl iscenesatte George Bruckners Leonce og Lena. Dette lystspillet var i sannhet lystig, og regissøren fikk velfortjent skyt for å ha laga frekt, tullete og nyskapende teater.
ÅRETS UTESTED Café Løkka «Så dette er altså Trondheims Grunerløkka»? Nei, men det er Café Løkka, som ligger «Mellom Bakklandet og Solsiden, mellom mur og gammel industri, mellom der du var og dit du skal». De kaller seg selv byens bortgjemte perle, og det er ikke langt fra sannheten: Café Løkka er en liten skatt, som kan brukes til alt, enten du bare vil drikke de berømte løkkashakene eller suse nedover alkoholens krumspringende allfarvei. De vant Trondheimprisen helt tilbake i 2011 og kjøpte tilsynelatende møblene sine helt tilbake på 60-tallet, men nå er det 2016, og sjarmerende lille Løkka har igjen tatt en velfortjent seier.
1