grenseløs Laura sørger for en arena til rimsmedene mens hun selv uttrykker seg både litterært og billedlig.
Tekst Kari Kristensen Foto Ole Aleksander Ekker Målet er å fjerne grensene og distan sen nordmenn har til hverandre, hun tror vi har mye mer på hjertet enn vi uttrykker. Hei, Laura! Jobber ikke du litt for NATT&DAG? – Hei! Hehe jo. Også er jo du og jeg venner også. Så flott, da underbygger vi bare de løse teoriene om at vi kun gjør saker på stallbrødre og andre løse feller! Du er aktuell med ganske mye for tida, blant annet poesislam på Ramp. Hva ønsker du å oppnå med dette? – Jeg vil oppnå uttrykk, samhold og forståelse, samt trygghet og god kommunikasjon. Folk sier så lite; samtalen er for enkel. Å stå på scenen og uttrykke tekster, lyrikk, teater, sang og skuespill er med å påvirke de andre øynene, ørene og hjertene. Flere som har benyttet scenen har opplevd en mestringsfølelse og personlig erkjenning av å få uttrykt nøyaktig og kjent på den enorme mottagelsen. Jeg har et mål om å få oss til å
høre mer på hverandre. Poesislam er åpent for alle. Om de har fylt atten da. Beklager det retoriske spørsmålet, men er vi for distanserte i asosialdemokratiet? – Ikke nødvendigvis, men det er jo «mannen alene på gata-følelsen» som går igjen her i Norge, dette blir jo veldig personlig siden jeg er oppvokst i Norge og kommer fra Ghana med ekstreme kulturforskjeller. Det handler ikke om å uttrykke smerte, men å skape et rom for all kommunikasjon – også glede. Jeg tror ofte folk vil si mer, men får ikke reaksjonen de føler de fortjener, det er ikke rom for følelsene. Det er viktig at folk ikke sitter alene med sitt, at de kan uttrykke og motta forståelse som gir trygghet og selvtillit. Jeg tror ikke på distanse. Det må være rom for alle uttrykk og konstruktiv mottagelse. Derfor er poesislam så viktig. Går inngangspengene til å realisere seg selv i form av drømmefangere og Paolo Coehlo pockets – eller noe mer klokt? – Da Poesislam startet på Ramp i 2010 var det tjue kroner i inngangspenger til Royal Seed Orphange i Ghana. Nå har prisen gått
opp med strømmen til tretti kroner. Etter åtte kvelder fikk vi inn nok penger som dekket nye senger og mat for barnehjemmet som mottok dette julaften 2011. Jeg ønsket ikke inngangspenger for scenen. Ingen skal måtte betale for å snakke, men om det kan gå til et godt formål får alle noe ekstra ut av det. Man trenger ikke å stå på scenen, folk har gitt ekstremt mye uten å fatte det helt selv. Det første mamma lærte meg var å dele, det første jeg så de lærte barna på barnehjemmet var å dele. Har du noe, så har du noe å dele! UNITY, motherfuckers! Hvorfor er det å uttrykke seg viktig? – Skal vi bare sitte og holde kjeft? He he, nei? Er det dette som er hip-hop? – Poesislam? Hip-hop har så klart relasjon til poetry slam og poetry slam er relatert til uttrykket rundt hip-hop som uttrykker en historisk bevissthet, refleksjon, språkkunst og unity, samt forståelse av afroamerikansk kultur og historien rundt laveundertrykkelsen. Du trenger ikke å være rapper for å komme på poesislam. Scenen har ingen spesifikke budskap.
Scenen er for alles ord, ordene er for alles ører. Du må ikke re-write «Fight the power». Er dette et klassisk eksempel på «loosing up the Norwegian stiffness syndrome»? – I fucking hope so. Du stiller ut en fotokunstserie på Dromedar Nordre i desember. Hva forteller bildene? – Serien heter «Borderline PT2». De er tatt under ett spirituelt white magic-ritual i Ghana som utføres som en beskyttelsesritual mot svarte ånder, og er et kjent ritual fra EWE tribe i Ghana. Det er for øyet som ser og alle er velkomne. Hva legger du i tittelen? – Borderline er en psykiatrisk diagnose, det taler jo for seg selv: Grenselinje. Jeg kommer til å fortsette med borderline-seriene i godt mange år framover og ha flere utfordringer til tittelen. Jeg tror ikke på emosjonelle restriksjoner i sosial sammenheng og kunst, for den saks skyld. Borderlineseriene er det frie rommet for mitt uttrykk innen kunst og tittelen kan absolutt assosieres med personlighetsforstyrrelsen borderline.
Jeg tror ikke på emosjonelle restriksjoner i sosial sammenheng og kunst, for den saks skyld.»
Laura Ann Morrison står bak konseptet Poesislam som foregår på Ramp en gang i måneden. Pengene går til barnehjemmet Royal Seed Orphanage i Ghana Morrison har månedlig kontakt med. Morrison har fotokunstutstilling «Borderline PT2» på Dromedar fra 1. desember til 1. januar. Neste poesislam er 25. oktober på Ramp. www.royal-seed-orphanage.org 12
9/2012