Issuu

Lektorstudentene Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | 2020, 6. årgang

Instalektorene Fagformidling på sosiale medier har vært en suksessoppskrift for lektorene Walied og Hannah. Side 18–21

inn på

bli.lektor .no

✓ gratis medlemskap ✓ for deg som skal bli lektor ✓ gratis studentarrangementer

✓ Lektorbladet ✓ gode bank- og forsikringstilbud ✓ en styrket lektoridentitet

Først og fremst for lektorer

Lektorstudentene er en del av Norsk Lektorlag, en medlemsnær fagforening som er opptatt av faglig tyngde, og som ivaretar de faglige og økonomiske interessene til lektorer.

Gratis kurs og arrangementer

Som medlem får du tilbud om relevante arrangementer som for eksempel kurs om lønn og rettigheter.

Ved stadig flere studiesteder

Informasjon om studentlagene våre finner du på lektorstudentene.no Vil du være med og påvirke kvaliteten på studiet ditt og utvikle gode faglig-sosiale tilbud? Kontakt Roger rj@norsklektorlag.no om du vil starte studentlag ved ditt studiested.

Norsk Lektorlag er tilsluttet Akademikerne, hovedorganisasjonen for de høyest utdannede i Norge.

Foto: Eva Rose

Meld deg

# 1-20

Innhold

6–9 Årskavalkade

Lektorstudentene har stått for mange faglige og sosiale arrangementer gjennom året som har gått.

Intervju med Norsk Lektorlags leder

Årskavalkade for Lektorstudentene

10 Ny lederduo i

Lektorstudentene

12 Tips til nyutdannede 14 Veiledning – hva har

du krav på?

16 Nedgang i lektorsøking

12–13 Tips til nyutdannede

Snart klar for arbeidslivet? Nyutdannet lektor Sigrun gir deg tipsene hun gjerne skulle hatt selv.

17 Lurt å vite 18 Instalektorene 22 Kvalitet i lektorutdanningene 24 Podkasttips 25 Quiz 26 De gode hjelperne 30 Spørsmål og svar 32 Dette mener Norsk Lektorlag

18–21

34 Organisasjonen og

kontaktinformasjon

Instalektorene

Fagformidling på sosiale medier har vært en suksessoppskrift for lektorene Hannah og Walied.

26–29 De gode hjelperne

Møt rådgiverne som hjelper deg med å navigere i arbeidslivet.

Følg oss på instagram: @lektorstudentene

aktuelt ls # 1-20

Kjemper for kunnskap og kompetanse Vi utfordret Norsk Lektorlags leder på hvorfor Lektorlaget kjemper for firerkravet i matte på lærerutdanningene, krav til formell kompetanse hos lærerne og eksamen i videregående. AV | Roger Johnsen

RITA HELGESEN ER leder for nesten

8000 lektorer og studenter. Hun har selv undervist i videregående i nesten 30 år, og har faglig bakgrunn i norsk, litteraturvitenskap og historie, i tillegg til bildemediekunnskap. – I Norsk Lektorlag har jeg gått gradene fra å være tillitsvalgt på arbeidsplassen, via fylkeslederjobb i Østfold og sentralstyreplass til jeg ble valgt som leder i 2015, forteller hun. – Hva er egentlig Norsk Lektorlag? – Norsk Lektorlag er den fagforeningen som best ivaretar lektorenes interesser. Vi er opptatt av at lang utdannelse skal lønne seg, og at det er viktig å ta vare på fagkunnskapen i skole og samfunnsliv. Vi er Norges raskest voksende fagforening, og legger samtidig vekt på å være medlemsnære. – På hvilke måter passer Norsk Lektorlag på mine interesser? – Som studentmedlem får du tilgang til gode bank- og forsikringstilbud, samtidig som vi tilbyr kurs og samlinger der aktuelle temaer blir tatt opp. Når du skal søke jobb, gir vi gode råd. Vi gir innspill til myndighetene og universitetene på vegne av våre studentmedlemmer. Når du får jobb, er det gull verdt å ha en tillitsvalgt og rådgivere i sekretariatet som støtter deg dersom du trenger det.

– På hvilke måter har Norsk Lektorlag fått gjennomslag for sin politikk? – Det aller viktigste er at det nå stilles krav til solid faglig kompetanse. At alle lærerutdanningene er hevet til masternivå, kommer elevene til gode. At de som skal undervise, kan faget sitt er viktig, og lærer- og lektorutdanningene er nå mer innrettet på fag og ulike trinn. Våre medlemmer bruker lektortittelen med stolthet, og folk flest vet at en lektor er en som elsker fagene sine. – Hva slags folk er det som blir tillitsvalgte i Norsk Lektorlag? – Vi har mange dyktige tillitsvalgte, og de velges av sine kollegaer på arbeidsplassen, i fylket eller kommunen. De har ulik alder, underviser i mange ulike fag og har det til felles at de snakker på vegne av medlemmene, deltar i drøftinger med rektor for å få en best mulig skole. – Hvorfor er det viktig å organisere seg i en fagforening? – Å være medlem av en fagforening er som en slags forsikring. Vi tenker kanskje ikke over at vi kan få problemer på jobben. Som medlem kan du ringe til våre rådgivere og jurister og få svar på det du lurer på. Hvis du ikke er fagorganisert, står du veldig alene hvis noe skjer. – Jo høyere utdannelse man har, jo mer sannsynlig er det at man er fagorganisert. Akademikerne – der Norsk Lektorlag er organisert sammen med

blant annet leger, sivilingeniører og psykologer – får stadig flere medlemmer. Vi har rett og slett sett fordelene med å stå sammen for å oppnå best mulig resultater. – Som lektor kan man velge å organisere seg i flere fagforeninger. Hvorfor skal jeg velge akkurat Lektorlaget? – Norsk Lektorlag er, som navnet sier, først og fremst for lektorer. Vi er opptatt av at skolens fag skal bygge på akademiske tradisjoner, og at kunnskap er kjerneelementet i all kompetanse. Kunnskap er grunnleggende for både utdannelse og dannelse. Norsk Lektorlag ble reetablert i 1997 fordi det faglige perspektivet nesten hadde forsvunnet gjennom sammenslåinger av en rekke lærerorganisasjoner. Utdanningsforbundet organiserer førskolelærere, allmennlærere, adjunkter, lektorer og rektorer og favner veldig bredt. Skolenes Landsforbund er tilsluttet LO, og har som Utdanningsforbundet mest tro på sentrale lønnsforhandlinger. Siden 1970-årene har den lønnspolitikken ført til at lektorene har hatt dårligere lønnsutvikling enn lærere med kortere utdanning. Akademikerne og Norsk Lektorlag ønsker lokale lønnsforhandlinger. Lang utdannelse og faglig fordypning skal lønne seg. – Noen sier at Lektorlaget er en politisk høyrevridd forening, stemmer det?

ls # 1-20 aktuelt

– Nei, absolutt ikke. Vi har medlemmer fra alle partier, og legger stor vekt på at vi skal være partipolitisk nøytrale. – Norsk Lektorlag er veldig opptatt av kompetansekrav og at man må ha studiepoeng for å undervise i alle fag. Hvorfor er det så viktig? – Tenk deg at vi ikke skulle ta det så nøye om det er assistenten, sykepleieren eller legen som skal fastslå hva som feiler deg, og operere deg. Selvfølgelig er det en sammenheng mellom formell utdanning og kvalitet på de tjenestene vi yter, enten vi jobber i skolen, i helsevesenet eller i privat sektor. Den formelle utdannelsen garanterer og sikrer et faglig nivå, og i tillegg kommer den erfaringen vi opparbeider oss. Jeg jobbet selv i barne- og ungdomsskolen da jeg var 23 år, og underviste i både kroppsøving, håndarbeid og musikk uten å kunne noe som helst mer enn det jeg selv husket fra egen skolegang. Det var jo ikke bra! – Norsk Lektorlag støttet firerkravet i matte for å komme inn på lærerutdanningene. Er det nødvendig å være så god i matte hvis jeg skal undervise i norsk eller kroppsøving? – Vi trenger matematikk i de fleste fag i skolen. Selv har jeg stadig glede av det i samfunnsfag og historie. Norske skoleelever har i beste fall middelmådige matteferdigheter. Vi klarer ikke å sikre elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom «tidlig innsats» uten faglig kompetente lærere. Derfor er firerkravet i matte helt nødvendig. Det er kortsiktig og gal tenkning å ikke ønske at fremtidens lærere skal bli bedre enn i dag. Det var motstand da treerkravet i norsk og matematikk ble innført også, men rekrutteringen til læreryrket har økt. – I vår ble eksamen avlyst, etter manges ønske og anbefaling. Norsk Lektorlag markerte seg som en stemme som mente avlysingen var negativ. Hvorfor? – Eksamen har en viktig kvalitetssikrende funksjon fordi eleven får en ekstern vurdering av fagkompetansen

– Tenk deg at vi ikke skulle ta det så nøye om det er assistenten, sykepleieren eller legen som skal fastslå hva som feiler deg og operere deg. Selvfølgelig er det en sammenheng mellom formell utdanning og kvalitet på de tjenestene vi yter, sier Lektorlagets leder Rita Helgesen. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.

sin. At vi har nasjonale kriterier for vurdering og eksterne sensorer som evaluerer elevens og studentens faglige prestasjoner, er med på å opprettholde tilliten til karakterene. Eksamen er med på å sikre at elever over det ganske land, som i neste omgang skal søke seg inn på de sammen universitetene og høyskolene, måles etter noen felles standarder. – En del, blant annet i Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen, vil erstatte eksamen med mappevurdering og hjemmeeksamen med alle hjelpemidler. Men hvordan kan vi være sikre på at det som leveres, viser elevens selvstendige kunnskaper og kompetanse? Mappevurdering er enda mer urettferdig enn eksamen, og har en sosial slagside. Elever som kan få hjelp hjemme, eller som har foreldre som kan kjøpe profesjonell hjelp til dem, kan oppnå bedre karakterer på oppgaver de har arbeidet med hjemme. Mulighetene til å kontrollere om dette faktisk er elevens eget arbeid, er begrensede, og tilliten til karakterene vil svekkes.

– Hva er galt med norsk skole? – I Norge stilles det alt for lave krav til lærernes kompetanse, og det stilles ikke krav i alle fag. I grunnskolen bør alle som underviser, ha minst 60 studiepoeng fordypning, og de som underviser i programfag, bør ha minimum 90 studiepoeng i faget. Etter- og videreutdanningstilbudet til norske undervisere er blant de dårligste i hele OECD. Vi må forskriftsfeste rett til faglig oppdatering. – Hva er bra med norsk skole? – I Norge har vi nasjonale læreplaner, og alle har rett til grunnutdanning og videregående opplæring. Norsk skole bygger opp om demokratiet, og har som mål å fremme vitenskapelig tenkemåte og ytringsfrihet. De som er kvalifisert for det, har tilgang til høyere utdanning på universiteter og høyskoler uten å måtte betale skolepenger. Vi som arbeidstakerorganisasjon har tett kontakt med arbeidsgivere, skoleeiere og myndigheter. Vi påvirker lovverket, og samarbeider om de gode løsningene for utdanningssektoren lokalt, regionalt og nasjonalt.

årskavalkade ls # 1-20

Lektorstudentene gjennom Lektorstudentene har aktive studentlag over hele landet, fra Tromsø i nord til Stavanger i sør, og jobber for å lage faglige og sosiale møteplasser for våre medlemmer. Her er et utdrag av de mange arrangementene og aktivitetene våre studenter har vært med på gjennom studieåret 2019–20. I august var lektorstudentene Vilde og Henrik til stede da MENON Economics la fram en rapport som viste at lektorandelen i videregående skole har sunket siden 70-tallet. Rapporten fant at kollektive lokale lønnsforhandlinger kunne løse regionale problemer med rekruttering av lektorer.

M 2

Rundt studiestart var Norsk Lektorlag og Lektorstudentene på plass på ni av landets universiteter og høyskoler for å verve nye studentmedlemmer. I løpet av studieåret har organisasjonen økt med mer enn 350 studentmedlemmer.

8 2

I september tok studentene Vetle, Eugen, August og Edvard initiativ til å starte Lektorstudentene ved Nord universitet i Bodø. Senere ble disse fire i tillegg til Gitte og Julianne valgt til det første styret i studentlaget.

I august spanderte vår samarbeidspartner Danske Bank gratis kino med popcorn og brus på våre studentmedlemmer i Oslo, Bergen og Trondheim. Mer enn 370 lektorstudenter fikk se Tarantino-filmen Once Upon a Time in Hollywood. Foto: Eirik Førde/Ingvild Eide Røyneberg

ls # 1-20 årskavalkade

året som gikk 2

Studentlaget ved MF arrangerte bowling for sine medlemmer.

M I Tromsø arrangerte Lektorstudentene ved UiT lektorkrasjkurs, hvor lektor Joachim Borch Heimstad ga sine beste tips til hvordan nyutdannede best skulle takle sitt første arbeidsår. Med humor og selvironi fortalte han om alle de nye rollene han måtte hoppe inn i da han kom ut i arbeid, fra reservepappa til byråkrat.

8 Halvard og Henrik (nede i høyre hjørne) deltok for Lektor studentene da Akademikerne samlet ledere fra alle sine studentforeninger for å diskutere hva som skal til for å engasjere studenter i fagorganisering i dag.

Lektorstudentene Bendik og Hannah var blant deltakerne på studentworkshop hos samarbeidspartner Danske Bank i Oslo i høst, da banken ønsket innspill til hva våre studentmedlemmer ønsker seg av bankavtalen.

Styret i Lektorstudentene ved UiS arrangerte kurset «Praksis i virkeligheten» hvor yngre studenter kunne stille alle «dumme» spørsmål de hadde før de skulle ut i sin første praksis.

årskavalkade ls # 1-20

Studentlaget på MF i Oslo arrangerte foredrag om hvordan man kan gjenkjenne og avvæpne hersketeknikker.

3 Lektorstudentene stilte med fem delegater på Norsk Lektorlags landsmøte i november. Landsmøtet bestemte at Sentralstyret skulle få en fast studentobservatør med tale- og forslagsrett.

Lektorstudenter fordypet i diskusjon på seminar for Lektorstudentenes nasjonale styre i novemer.

M Studentlaget på NTNU arrangerte kurs om kjønn og seksualitet med Rosa Kompetanse (Foreningen FRI).

Halvard, Malin og leder Henriette deltok på nasjonal lektorutdanningskonferanse i Tromsø i vinter – en konferanse for institusjonene som tilbyr lektorutdanning. Henriette deltok i debatten for å løfte flere av studentenes utfordringer.

ls # 1-20 årskavalkade

Lektorstudentenes leder Henriette (midten) deltok i panelsamtale da NOKUT arrangerte frokostmøte om deres rapport om lektorutdanningene, «Høyt opptaksnivå, lav fullføring».

Steinar (t.v.) har vært programleder for Lektorpodden, et initiativ fra Lektorstudentene ved UiB.

1 Lektorstudentene ved UiB arrangerte flere quizer for sine medlemmer. Lektorstudentene ved NMBU valgte nytt styre i februar. Fra venstre: Even, Lyanne, Tuva og Ida.

3 Leder Henriette engasjerte seg sammen med andre studentledere i Akademikerne da studentene ikke ble prioritert i koronakrisepakker. Senere gav regjeringen delvis etter, og innvilget ekstra studielån hvor noe kunne omgjøres til stipend.

Lektorstudentenes nasjonale årsmøte ble gjennomført som nettmøte i starten av juni. Årsmøtet valgte Lyanne og Henrik til ny leder og nestleder.

aktuelt ls # 1-20

Ny lederduo for studentene En realfagsstudent og en religionsstudent – det faglige spennet er bredt for Lektorstudentenes nye nasjonale leder og nestleder. AV | Roger Johnsen

PÅ LEKTORSTUDENTENES ÅRSMØTE i

begynnelsen av juni ble Lyanne SkarLentze valgt som ny nasjonal leder, mens Henrik Sanne Haugli fikk fornyet tillitt som nestleder. I resten av det nasjonale styret sitter de valgte lederne for studentlagene på sine lokale høyskoler og universiteter. Lederduoen kommer fra nokså ulike fagbakgrunner – religion og realfag, men begge har en stor interesse for sine fag, og liker å drive med formidling. Lyanne jobber både i sommerskolen og ved Observatoriet i Oslo, hvor hun lærer barneskoleklasser om realfag og observatoriets historie. Henrik forteller at han helt siden barndommen hadde tenkt at han skulle bli prest, og startet på et bachelorprogram i teologi kalt Ungdom, kultur og trosopplæring.

– Underveis mistet jeg troen og ble agnostiker, og da passet det ikke så godt å fortsette. Men jeg liker å undervise konfirmanter og ungdom, og det er gøy å se at de finner ut av ting. Derfor tenkte jeg at lektorutdanning i religion passet godt for meg. Jeg synes særlig det er spennende å se på hvordan religion har påvirket historien, sier han. Lyanne opplevde at realfagene var blant de mest krevende fagene på videregående, men hun ble motivert av flinke lærere, og fikk etter hvert en mestringsfølelse hun ikke hadde kjent på i andre fag. I tillegg syntes hun at hun hadde evner til å undervise, med erfaring som danseinstruktør. Hun gleder seg til jobben som realfagslektor, og forteller hva hun synes er det beste med realfag.

– Jeg har alltid syntes det er spennende med alt som skjer inni kroppen. Og tenk bare hvor utrolig relevant det har vært i koronatiden med kunnskap om biologi! Men det aller beste er at jeg slipper å lese en milliard sider med elevtekster. Det må være lov å si?

Vant til å engasjere seg Begge studentlederne fikk øynene opp for Norsk Lektorlag gjennom praksisveiledere de traff ute i skolen, som forklarte dem hvorfor de burde organisere seg. Lyanne hadde da allerede meldt seg inn i Lektorstudentene fordi fadderen hennes var leder av studentlaget på NMBU, men hun startet i et mer passivt medlemskap. – Jeg hadde nok ikke helt oversikt over hva jeg hadde meldt meg inn i til

ls # 1-20 aktuelt

Lyanne og Henrik er valgt til leder og nestleder av Lektorstudentene for studieåret 2020–21.

Hvem: Lyanne Skar-Lentze (22) går fjerde året på lektorutdanning i biologi og kjemi ved NMBU i Ås. Hun er nyvalgt leder av Lektorstudentene. Henrik Sanne Haugli (26) går femteåret på lektorutdanning i samfunnsfag og KRLE/religion og etikk ved MF i Oslo. Han fortsetter som nestleder av Lektorstudentene.

å begynne med. Det er jo veldig mange studentforeninger man kan bli med i. Da praksislæreren min fortalte meg mer om Norsk Lektorlag, skjønte jeg at det var riktig organisasjon for meg, og da ville jeg gjerne engasjere meg og ikke bare være vanlig medlem, forteller Lyanne. Hun forteller at hun gjerne pleide å stille til elevrådet da hun gikk på skolen. Henrik har også erfaringer med å ta på seg verv. – Jeg har sittet i menighetsråd, ungdomsråd, ungdomsforum – jeg er dreven i organisasjonsarbeid og synes det er gøy, sier han. Henrik mener han har funnet et sted hvor det var naturlig å engasjere seg som lektorstudent. – Norsk Lektorlag er den organisasjonen hvor lektorenes stemme blir hørt. I Utdanningsforbundet synes jeg lektorstemmen drukner i mengden, for der er det så mange ulike grupper som skal bli hørt, mener Henrik.

Vil videreutvikle vervene

Lektoridentiteten

Det er drøye to år siden Lektorstudentene valgte sin første nasjonale leder, og mens Henrik fortsetter i sitt verv, tar Lyanne over etter Henriette Sandberg, som har vært leder siden mars 2019. I løpet av det siste året har leder og andre styremedlemmer deltatt på flere konferanser og møter i regi av blant annet lektorutdanningsinstitusjonene, NOKUT og Akademikerne. Den nye lederduoen synes det er spennende å være med på å videreutvikle organisasjonen. – Det er jo fortsatt ganske nytt med nasjonale lederverv, og jeg synes det er fint å få være med på å forme vervet og bidra til hva det skal bli i fremtiden. Blant annet er det jo nytt at lederen for Lektorstudentene er observatør i Sentralstyret til Norsk Lektorlag, sier Lyanne.

Både Lyanne og Henrik er enige i at lektorutdanningene har mye å gå på for å bli bedre utdanningsprogrammer. De trekker særlig fram at sammenhengen mellom teori og praksis kan bli bedre, og at man som lektorstudent opplever et kaos hvor det kan være vanskelig å finne ut av sin rolle. Begge mener at lektoridentiteten hos studentene må styrkes for å forene fagidentiteten med profesjonen man skal ut i. – Jeg føler meg ikke som lektor student, jeg føler meg som en biologi- og kjemistudent som iblant har praksis. Og selv om vi skal ha praksis nesten hvert år, har vi ikke noe særlig pedagogikk og didaktikk før fjerdeåret, så da aner jeg jo egentlig ikke hva jeg driver med i praksis. De studentene jeg har pratet med er enige om at lektoridentiteten er ikke-eksisterende utenom de ukene i praksis, avslutter Lyanne.

aktuelt ls # 1-20

Fersk i jobben? Be om hjelp! Overgangen fra studentliv til klasserommet kan føles knallhard. Etter to år i jobben har lektor Sigrun Eggereide tre tips og én oppfordring til nyutdannede lektorer. AV | Roger Johnsen

SIGRUN VAR SELV elev på Wang Topp

idrett Oslo da hun gikk på videre gående, og da hun var ferdig på lektorutdanningen i Bergen, søkte hun jobb på den samme skolen. Nå har hun jobbet på skolen i to år, med unntak av denne våren, da hun har vært i mammapermisjon. – Det var planen ganske lenge å havne tilbake i Oslo. Samboeren min er fra Sverige, og ville ikke til Bergen, så da ble Oslo et kompromiss. Under jobbintervjuet på Wang ble hun utfordret på hvordan hun ville få til jobben som helt nyutdannet, og hun følte hun virkelig måtte bevise at hun kunne duge til jobben. Vi spurte Sigrun om det var noen fordeler med å være helt nyutdannet. – Når jeg diskuterte ting med kolleger, kunne jeg komme med nye perspektiver. I diskusjoner kunne jeg jo aldri si at «det har funket i alle år», men jeg kunne jo si noe sånt som «forskning viser at», som jo blir tatt imot i varierende grad da. Og da jeg startet på min andre høst, så prøvde jeg meg på å bare bruke på nytt igjen PowerPointer fra i fjor, men det ble ofte dårligere timer. Da fikk jeg kjenne på det at det ikke funker å «snu bunken», og hvor nyttig det hadde vært å bruke god tid på å forberede meg. Vi utfordret Sigrun til å dele noen tips hun ville gitt seg selv før hun skulle ta fatt på lektorjobben, og å fortelle hvilke systemer og rutiner hun laget seg for å takle overgangen til klasse-

rommet på best mulig måte. Hun har tre tips og én oppfordring.

1 Lag et system for planleggingen – Jeg er kjempeglad for at jeg laget meg et system fra dag én hvor jeg planla alle dagens timer dagen i forveien. Det høres kanskje banalt ut, men det gjorde livet mitt så mye lettere å håndtere. Selv om jeg hadde tid på tirsdag morgen til å forberede timene jeg skulle ha den dagen, så var regelen at de skulle være ferdig planlagte mandag, sier Sigrun. Hun forteller at den følelsen av å hele tiden være et bittelite skritt foran, gjorde at hun kunne ha litt lavere skuldre gjennom det første skoleåret. – På tirsdag kunne jeg sitte i ro og fred og planlegge onsdag, og da gjorde det heller ikke noe om foreldre ringte, eller elever ville prate med meg – jeg hadde tid til det. Og jeg hadde tid til å si hei til elever i gangen, og å bruke tid på de elevene jeg trengte å snakke med. Jeg ble rett og slett en lærer med lavere puls. For å holde oversikten skaffet hun seg en god gammeldags planleggingskalender for lærere. – Jeg hadde et visuelt system, og det kan jeg gjerne anbefale til andre. Jeg satte en grønn prikk i ruta ved siden av timen når den var planlagt, sånn at det ble ekstremt oversiktlig hva jeg hadde gjort, og hva som gjenstod å gjøre. Det blir litt sånn psykisk tilfredsstillende å ha den visuelle oversikten.

2 Senk forventningene til deg selv Sigrun sier at det hjalp å lære seg å senke egne forventninger til hva hun skulle få til med undervisningsøktene. – Alle som går på lektorutdanningene, har hatt didaktikere som har lært oss hva forskning viser om hvor heftige timer vi burde ha, og hvor gjennomtenkt oppleggene bør være. Jeg har ofte tenkt at jeg kommer jo ikke til å klare å lage en fantastisk «oppdag matematikken selv»-time hver gang. Det har jeg ikke kapasitet til, og det er alle klar over. Jeg sa til meg selv at disse elevene har opplevd kjedelige timer før. De har hatt så mange kjedelige timer i sitt liv! Så hvis jeg ikke hadde tid og krefter til å planlegge noe veldig kreativt, så måtte jeg minne meg selv om at elevene ikke nødvendigvis synes at det var en dårlig time likevel. Bare jeg gjør et bittelite grep som er litt annerledes, så opplever antakeligvis elevene at det gjør det timen morsommere, om det så bare er å finne en liten mattenøtt til slutten av timen, så har de blitt litt mer utfordret enn de vanligvis blir.

3 Ikke gå i kompisfella Et annet tips Sigrun selv fikk, og syntes var veldig godt, var å ikke gå i «kompisfella» med elevene. – Det å prøve å være så grei, det er en veldig enkel løsning for å få elever til å like deg, men det er en kortsiktig løsning som jeg tror er skikkelig dum på lang sikt. At man gjør sånne ting

ls # 1-20 aktuelt

HVEM: Sigrun Eggereide ALDER: 27 FAG: kjemi og matematikk, og

noen studiepoeng i biologi Ferdig utdannet i 2018. Har jobbet på Wang Toppidrett (vgs.) siden da. Tidligere leder av Lektorstudentene ved UiB. Sigrun er også varamedlem i Sentralstyret til Norsk Lektorlag.

som å slippe elever altfor tidlig fra timen, eller at man synes det er greit med mobil i timen, for eksempel. Jeg tror man kommer veldig langt med en tilnærming hvor man er streng, men rettferdig, og alltid hyggelig og vennlig. Elevene liker at det er tydelige rammer, at man vet hva som skjer om man bryter reglene, og at det ikke er unntak fra reglene. Man kan be elever legge bort telefonen på en hyggelig måte.

4 Be om hjelp! Sigrun mener nyutdannede må tørre å støtte seg på kollegene og ledelsen på skolen, og sørge for å få veiledning. – Veiledning av nyutdannede er en hjertesak for meg. Når man er helt ny i jobben, trenger man veiledning, også når det går bra. Det tror jeg kanskje ikke at alle ledere helt forstår. Hun mener erfaringen fra å engasjere seg i Lektorstudentene har lært henne om egne rettigheter i jobben. – Jeg vil jo si at jeg lærte ganske mye om hva slags rettigheter man har som arbeidstaker, gjennom Lektorstudentene. Jeg er ikke sikker på om jeg ville

bedt om veiledning hvis jeg ikke var så bevisst på at det er noe man skal ha. Det ble lettere å stille krav. Hennes siste tips er derfor en klar oppfordring: – Be om hjelp når du trenger det! Be om veiledning, og hvis noe føles for vanskelig å håndtere alene, så betyr det at det er det, og da skal man få hjelp med det. Men det er ikke nødvendigvis noen som kommer og spør sånn «Hei, har du det litt vanskelig med 1E? Skulle jeg kommet og observert?». Det må man bare be om selv. Det er kanskje ikke så lett, men det er viktig å tenke at det ikke er meningen at du skal løse alt selv!

! På neste side kan du lese mer om hvilke rettigheter du har til veiledning når du begynner å jobbe i skolen.

– Veiledning av nyutdannede er en hjertesak for meg. Når man er helt ny i jobben, trenger man veiledning, også når det går bra. Det tror jeg kanskje ikke at alle ledere helt forstår, sier Sigrun Eggereide.

aktuelt ls # 1-20

Veiledning – hva har du krav på? Hva kan du forvente av veiledning som nyutdannet nyansatt? En god del, faktisk! AV | Dagne Nordli, seniorrådgiver

KOMMET SÅ LANGT på lektorstudiet at

du klarer å se for deg en tilværelse som nyutdannet nyansatt? Eller bare nysgjerrig på hva som venter etter endt studium? Tilfeldige innhopp i klasserommet på praksislærernes premisser gjennom et langt studium skaper naturligvis en lengsel etter å stå på egne ben, og slik skal det være. Likevel vil de fleste nyutdannede føle at de fortsatt vil trenge veiledning. Den gode nyheten er at det har du krav på! Siden 2009 har det vært nasjonale rammer for veiledning av nyutdannede nyansatte, og høsten 2018 kom

det skjerpede krav til arbeidsgivere i både grunnskole og videregående skole. Det betyr at du faktisk kan stille med noen forventninger til hvordan du skal følges opp når du begynner i jobb i skolen.

Hva er formålet? Det er et klart formulert mål fra myndighetenes side at nyutdannede nyansatte lærere skal få en god overgang fra utdanning til yrke gjennom veiledning av god kvalitet. Veiledningen skal motivere den nyutdannede til å videreutvikle seg og bli værende i yrket.

Første to arbeidsår Du har krav på veiledning som nyutdannet nytilsatt lærer de to første årene som ansatt, enten du er i fast eller midlertidig stilling. Det står ingenting om at du må være ansatt fra skolestart. Dette er verd å merke seg spesielt, siden slett ikke alle nyutdannede begynner i jobb ved skoleårets begynnelse. Norsk Lektorlag legger dermed til grunn at du omfattes av ordningen fra den dato du ansettes og to år frem i tid, også om du skulle bytte arbeidsgiver i toårsperioden. Poenget med veiledningsordningen er jo at den enkelte skal oppleve støtte og oppfølging som nyutdannet, og at ingen skal falle mellom stoler. Derfor omfattes du også av veiledningsordningen når du er i et vikariat. Alle nyutdannede skal følges opp, rett og slett. Så ikke godta svevende svar her!

Hvem kan være veileder?

Nytilsatte lærere har krav på planlagt, systematisk og strukturert veiledning de første to årene som ansatt. Veiledningen bør gis av noen som ikke har lederansvar for den nytilsatte. Foto: iStock

Veilederen din skal være en lærer/ lektor som fortrinnsvis har formell veilederkompetanse og minst tre års erfaring som lærer. Dette betyr at veilederen din skal holde seg faglig oppdatert omkring veiledning som fag, samtidig som vedkommende skal være en trygg og erfaren støttende kollega som har fått avsatt tid til å veilede deg slik at du slipper å føle deg til bry. Veilederen bør ikke ha formelt lederansvar for den nyutdannede. Det er fordi den som veiledes, skal få føle seg fri til å eksponere sin usikkerhet som ny

ls # 1-20 aktuelt

i jobben uten å være redd for å svekke inntrykket av sin kompetanse overfor arbeidsgiveren. Siden veiledningsordningen omfatter ansatte både i skoler og i barnehager, står det ikke noe om hvorvidt veilederen skal ha samme fag som deg, men i skolen er det er naturlig å forvente at du får en veileder som har lignende faglige bakgrunn som deg selv.

Hva består veiledningen i? Veiledningen skal være en planlagt, systematisk og strukturert prosess som gjennomføres individuelt og i gruppe. Det holder ikke at rektor samler de nyansatte til litt introduksjon i starten av et skoleår. Veilederen skal ha avsatt tid i sin arbeidsplan til å planlegge veiledningen av deg og til å følge deg opp jevnlig. Du skal ikke trenge å ha dårlig samvittighet for å kontakte veilederen din, men vite at veiledningen er en del av jobben hans eller hennes. For mange nyutdannede føles det godt å vite. Tilsvarende skal du selv som nyansatt ha avsatt tid i din arbeidsplan til å bli veiledet. NB! Juniorressurs som livsfasetiltak – det vil si nedslag i undervisningstid i prosent for nyutdannede som del av arbeidstidsavtalen – skal ikke settes av til veiledningsordningen, men til individuelt arbeid med for- og etterarbeid og faglig ajourføring for den nyutdannede for å lette arbeidsbyrden. Disse ordningene er to ulike ordninger som begge skal bidra til å gjøre det mer overkommelig å være nyansatt i skolen. En nyutdannet skal selvsagt få nyte godt av begge ordningene. Noe av veiledningen din kan foregå utenom skolen du er ansatt på, som en del av et opplegg for nyutdannede i kommunen eller fylkeskommunen du er ansatt i. Dette er en gyllen anledning til å skaffe seg et nettverk også utover din egen skole. Blir du ansatt midt i skoleåret, så be om å bli innlemmet i eksterne ordninger hvis du ikke får tilbud om det. Mest av alt skal likevel veiledningen foregå på skolen din. Veilederen din plikter å tilpasse veiledningen til dine forutsetninger og behov, og å anerkjenne deg som ressurs og bidragsyter

Etterspør veiledning! Bare 54 prosent av de spurte nyutdannede nyansatte i videregående skole som fullførte utdanningen sin i 2018 eller senere, oppgir at de får eller har fått veiledning. Det viser en evaluering av gjeldende veiledningsordning gjort av Rambøll, publisert i februar 2020. Tilsvarende tall for grunnskolen er 68 prosent. Evalueringen gir ikke klart svar på hva omfanget av veiledningen har vært eller er, og svarene kan tyde på at ikke alle nyutdannede som faktisk oppgir at de har fått veiledning, får det begge årene man har krav på, og i det omfang som veiledningsordningen forplikter skolene til. Derfor: Som nyutdannet nyansatt er det viktig at du selv etterspør veiledning og vet at du skal følges opp med systematisk veiledning i de to første yrkesårene.

i profesjonsfellesskapet rundt undervisningsfag. Dialogen du har med veileder, skal bidra til å videreutvikle deg i yrket, da ingen er utlært når de kommer fra studiene. Forhåpentligvis skal oppfølgingen fra veileder også bidra til at du blir i yrket og ikke forsvinner ut fordi du får oppgaver som er for overveldende for deg som nyutdannet. Altfor mange lærere og lektorer slutter etter kort tid i yrket, så veiledningsordningen er ment å bøte på det, og motivere og inspirere til en innsats i yrket du har utdannet deg til – og også til å sette nødvendige grenser.

Strukturert og systematisk Det kan være godt for en nyutdannet å ha en plan å forholde seg til og et skissert opplegg å følge, selv om en god del selvsagt med fordel kan være ad hoc i et vellykket veileder/veiledet-forhold. Veiledningen gjennom de to første yrkesårene skal foregå etter følgende retningslinjer: • Det skal settes av tid til både planlegging og gjennomføring i arbeidsplanen til både veileder og nyutdannet. • Veiledning skal skje etter en strukturert og målrettet plan og med en hyppighet og et omfang som bidrar til læring og utvikling. • Veiledning kan skje både individuelt og i grupper.

Ikke slik du forventet? Skulle du savne veiledning som nyansatt, bør du som sagt bringe det på

bane selv overfor din nærmeste leder eller rektor. Det bør bare bli tatt positivt opp av arbeidsgiveren. Får du ikke gehør, kan du henvende deg til Norsk Lektorlags tillitsvalgte på arbeidsplassen eller til Norsk Lektorlag sentralt for råd. Som fagforening er vi opptatt av at nyutdannede lektorer skal bli tatt godt imot ute i skolen. Det bør ikke være tilfeldigheter som avgjør om du får den helt nødvendige støtten du trenger som nyutdannet! Det er alltids noen hyggelige og erfarne lærere der ute som intuitivt trår til for deg, men dette skal komme i tillegg til en mer systematisk oppfølging av deg fra en dedikert veileder. I et vellykket veiledningsforhold har du selv hånden på rattet med hensyn til hva du trenger av jevnlige peptalks og grundigere drøftinger med en likeverdig, men mer erfaren kollega. Slik står du stødigere i alle de avveininger du som en god lektor skal gjøre, med stadig større sikkerhet i et utfordrende og spennende yrke der du aldri blir helt utlært – heldigvis!

! Du finner «Prinsipper og forpliktelser for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole» her: udir.no/kvalitet-og-kompetanse/ veiledning-av-nyutdannede/

aktuelt ls # 1-20

Færre velger lektorutdanning på topp Etter rekordsøkning de siste to årene, er det i år nedgang i førstevalgsøkere til lærer- og lektorutdanningene. AV | Inger Johanne Rein

DET ER 1200 studieplasser på lektorpro-

grammene i høst. 2321 søkere hadde disse plassene som førstevalg. Dette er en nedgang i tallet på førstevalgssøkere på ni prosent fra fjoråret. Og vi ser den samme nedgangen på grunnskolelærerutdanningene (GLU), der GLU 1–7 har en nedgang på fem prosent og GLU 7–10 en nedgang på 13 prosent.

Bekymring Etter historisk høye søkertall i 2018 og 2019 er det flere som har bekymret seg over nedgangen i søkertallet til grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning og barnehagelærerutdanning med tanke på at det er varslet lærermangel i årene som kommer. – Jeg har ingen god forklaring på hvorfor søknadstallene går ned, men jeg skal ikke legge skjul på at det gjør meg urolig. Vi vet at vi har behov for flere kvalifiserte lærere i norske klasserom, så jeg håper søkertallene tar seg

opp til neste år, uttalte forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) da tallene ble lagt frem.

Idrett mest populært En gjennomgang av søknaden til de ulike lektorprogrammene viser at lektorprogrammet i idrett ved Universitetet i Bergen hadde aller flest søkere per studieplass. 70 førstevalgssøkere konkurrerer om høstens 10 studieplasser. Idrett på NTNU kommer på neste plass med over fem førstevalgssøkere per studieplass.

Mange søkere, men ikke førstevalget Over 16 600 har søkt på et av lektorprogrammene, men bare 1376 har satt det opp som sitt førstevalg. Med tanke på at det er stort frafall fra studiene, er det interessant å se hvor mange som har valgt at dette er det de faktisk har aller mest lyst til å studere. Idrett er populært både i Trondheim og Bergen, men ved Nord universitet er

det bare 23 som har satt lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag som førstevalg. Det er planlagt 30 studieplasser. Heller ikke samfunnsfaglinjen har nok førstevalgssøkere til å fylle opp de 25 studieplassene. Også universitetet i Sørøst-Norge har lav søkning på sine lektorprogrammer med ni søkere som har norsk og sju som har realfag som førstevalg. Begge programmene har 15 studieplasser hver. I skrivende stund er ikke suppleringsinntaket gjort, og det er svært mange som har søkt på lektorstudier – men altså ikke som første ønske.

PPU ikke med Det er viktig å merke seg at PPU som årlig har uteksaminert rundt 2000, ikke er med i tallene fra Samordna opptak. Ved Universitetet i Stavanger er det eksempelvis 251 primærsøkere på 79 plasser på PPU-heltid og 437 primærsøkere på 98 studieplasser på et samlingsbasert PPU.

Førstevalgssøkere til lektorutdanning 8.–13. trinn (–9,3 %) 2741 2408

1189

2011

1567

1360 725

710

2012

1816

856

2013

Planlagte studieplasser

916

2014

2086

1952

936

2558

941

2015

Søknader førstevalg

2016

1006

2017

1093

2018

1188

2019

2321

1187

2020

Kilde: Samordna opptak

Foto: iStock/Roger Johnsen

Lurt å vite om … AV | Tonje Leborg, seniorrådgiver

LØNN

ANSIENNITET

Mange tror at det finnes en fasit for hva du skal tjene i skolen. Det stemmer ikke. Det finnes en minstelønnstabell som viser den aller laveste årslønnen du kan få ut fra kompetanse og erfaring. Det er mange måter å få høyere lønn på enn minstelønn. Den muligheten du har, er når du får tilbud om fast jobb. Sørg for å be om en samtale om lønn og ikke ta til takke med minstelønnen! Forbered deg på en samtale der du argumenterer for hvorfor du bør tjene mer enn minstelønn. Bruk din egen kompetanse og erfaring, samt konkurransesituasjonen, elevenes læring m.m. som argumentasjon.

For å få et utgangspunkt for lønnsfastsettelsen, må arbeidsgiveren beregne lønns ansiennitet. Dette gjøres litt forskjellig i Oslo kommune og resten av landet (KS-området). Felles for begge er at all offentlig tjeneste skal regnes med. I KS regnes deltidsstillinger på samme måte som heltidsstillinger, mens i Oslo må man ha jobbet minst 700 timer i løpet av ett år for å få det medregnet. I Oslo telles også all privat tjeneste, mens i KS må det enten være relevant for undervisningsjobben, eller så må det være tjeneste etter fullført PPU.

KOMPETANSEKRAV Det er visse krav for å bli ansatt i skolen. For alle nivåer er godkjent pedagogisk og faglig utdanning et krav. Godkjent pedagogisk utdanning er i de aller fleste tilfeller PPU eller tilsvarende (for eksempel GLU eller integrert lektorprogram). Hva som er godkjent faglig utdanning varierer i de forskjellige skoleslagene. I videregående skole er det 60 studiepoeng i alle fag. I ungdomsskolen er det 60 studiepoeng i norsk, engelsk og matematikk og 30 studiepoeng i øvrige fag. I barneskolen er det 30 studiepoeng i norsk, engelsk og matematikk. Det er arbeidsgiver som vurderer hva som er relevante studiepoeng. De samme kravene til faglig utdanning gjelder for å undervise i fagene. Husk at det er en unntaksbestemmelse for midlertidig ansatte (vikarer).

LEKTOR MED TILLEGGSUTDANNING/ OPPRYKK Kravet for å bli plassert i stillingskoden lektor er minst 300 studiepoeng inkludert mastergrad og PPU. For å bli plassert i stillingskoden lektor med tilleggsutdanning, kreves det samme, men 360 studiepoeng. Så lenge du har fullført utdanningen før du starter i arbeidsforholdet, er det irrelevant hva de 360 studiepoengene inneholder, så lenge du har undervisningskompetanse. Kravene er de samme i Oslo og KS, men i Oslo heter stillingskoden lektor med opprykk.

FAG Når du får en timeplan, vil du merke at fagene har forskjellig vekting. Dette har bakgrunn i årsrammene for fagene. Man regner med at noen fag gir mer for- og etterarbeid enn andre, og derfor vil det faget utløse en større andel av en 100 % stilling. Norsk er faget med lavest årsramme, det vil si at det utgjør størst av et årsverk. I barneskolen har alle fag samme årsramme, mens i ungdomsskole og videregående skole er det mange forskjellige årsrammer. Dette gjør også at du vil få forskjellig betalt for en vikartime ut fra hvilket fag du underviser i.

JUNIORRESSURS I KS-området får du redusert undervisningen din med inntil 6 prosent det første arbeidsåret ditt etter fullført utdanning. Dette er en ordning som er kommet i stand for at nyutdannete ikke skal få en for krevende arbeidshverdag. Denne ordningen finnes ikke i Oslo kommune.

aktuelt ls # 1-20

Instalektorene Og/Å-mesterskap, kommauke og fjærskyer – fagformidling på Instagram har gitt hundrevis av følgere til lektorene Hannah og Walied. AV | Roger Johnsen

‒ DET VAR DIN fortjeneste, alt sammen,

@norsk.memes og @lektorgeo

sier Hannah til Walied om idéen om å starte instagramkontoer for å formidle fag. – Jeg tenkte at elevene mine trenger å få geografistimuli. Når de sitter på T-banen, på bussen, i lunsjen, skal geografi være tilgjengelig. Jeg fant ingen andre kontoer jeg kunne be dem følge, så da lagde jeg en selv, forteller Walied.

Walied Færevik underviser i geografi og engelsk ved Persbråten videregående skole i Oslo. Hannah Arntzen Bondi underviser i norsk og samfunnsfag på Fyrstikkalléen skole i Oslo, som er kombinert ungdomsskole og videregående. De har kjent hverandre siden Walied var fadder for Hannah på lektorutdanningen ved UiO høsten 2014, og de stiftet Lektorstudentene ved UiO sammen. Nå jobber begge i osloskolen, og begge har opprettet instagramkontoer for fagformidling, med hundrevis av følgere. Hannah er @norsk.memes og Walied er @lektorgeo. Mens Walied legger ut poster som forklarer ulike faglige begreper og fenomener fra geografiens verden, poster Hannah gjerne språkblundere fra mediene, kommakonkurranser, og grammatiske finurligheter. – Jeg spurte elevene mine om det var noe poeng i å lage en sånn konto. De var litt lunkne til idéen, men det har vist seg å bli ganske bra. Nå er det mange flere enn mine elever som følger kontoen, forteller Walied.

Walied forklarer fjærskyer.

Didaktiske fordeler Begge er enige i de didaktiske fordelene ved det å knytte faglige tema til den virkelige verdenen. – Alt du lærer på skolen, skal jo egentlig kunne anvendes utenfor skolen. Men ofte blir det sånn at det du lærer på skolen, putter du i en skuff, og når du er ferdig for dagen så lukker du den skuffen. Nå kan jeg ta et bilde av en fjærsky når jeg er ute på tur. Da får jeg tatt skolen ut av klasserommet på en måte som er veldig lavterskel. Jeg slipper å fortelle elevene at dette er anvendelig utenfor skolen også, for de opplever det jo, sier Walied. Hannah har den samme opplevelsen. – Når de er på Instagram, får elevene faget servert på hjemmebane, og

ls # 1-20 aktuelt

@norsk.memes Hannah Arntzen Bondi (27) jobber ved Fyrstikkalléen skole i Oslo, og underviser i norsk og samfunnsfag. @lektorgeo Walied Færevik (31) jobber ved Persbråten videregående skole i Oslo, og underviser i geografi og engelsk.

jeg kan koble faget til verdenen utenfor skolen, sier hun. Walied legger til: – Jeg synes det er morsomt å kunne komme med påstander, så blir det kjempegode diskusjoner med elevene. For eksempel da jeg la ut en post om lønnsulikheter mellom kjønnene. Du får liksom tjuvstartet undervisningen. Elevene er litt kalibrert allerede før de kommer til timen, og har pratet litt om fenomenet. Det er kanskje den største didaktiske fordelen, forklarer Walied.

Økt motivasjon og bollepremier Begge mener kontoene har gitt dem mer motiverte elever. – Når elevene ser at faget har en relevans utenfor klasserommet, øker

Du får liksom tjuvstartet undervisningen. Elevene er litt kalibrert allerede før de kommer til timen.

– Walied Færevik

motivasjonen. Og bare en marginal økning av motivasjonen er kjempebra, sier Walied. – Jeg har hatt elever som egentlig var skikkelig umotiverte for norskfaget og plutselig har begynt å levere inn oppgaver, og som synes det er kjempemorsomt å finne eksempler på skrivefeil i mediene og tipse meg om dem, sier Hannah. Hun husker særlig én som sendte henne mange meldinger.

– Noe av det morsomste var en som sendte meg masse tips til poster, og skrev at dette kunne jeg bruke i undervisningen. Jeg var sikker på at det var en lærer, for han skrev så godt. Han svarte på en post da jeg hadde å/ogmesterskap, men sa at han kanskje ikke helt var i målgruppen. Så jeg forklarte at joda, denne kontoen er både for elever og lærere. Da fortalte han at han var elev på skolen min, sier Hannah.

aktuelt ls # 1-20

Nå som skolen har vært stengt har det vært ekstra mye aktivitet, og jeg tror mange syntes det var godt å være en del av noe. – Hannah Arntzen Bondi

lov til med tanke på smittevern. Jeg har kjøpt masse Smarties og Kinder Bueno, som er favorittene deres. Plutselig kommer det elever som ikke går i mine klasser, og banker på personalrommet fordi de har vunnet bolle. Det er kjempe gøy, og norsklærerne deres blir litt stolte når jeg forteller det til dem. Jeg blir kjent med andre elever på skolen. Nå som skolen har vært stengt, har det vært ekstra mye aktivitet, og jeg tror mange syntes det var godt å være en del av noe, forteller Hannah. – Du er veldig flink til å kommunisere med følgerne dine, mener Walied. Walied demonstrerer konveksjon med saft og vann.

Hannah liker å lage konkurranser på Instagram, og er vant til å få mange svar på disse. – Det er nesten en deltidsjobb å følge opp elevene som sender meg melding, sier hun mens hun scroller nedover innboksen og viser en lang rekke samtaletråder fra folk som svarer på poster, ler av morsomme språkfeil, og sender tips til ting hun kan legge ut. Det er ikke bare hennes egne elever, men også elever i andre klasser på skolen, fra andre skoler, og til og med internasjonale studenter som lærer seg norsk, som gir tilbakemeldinger. – Før skolen stengte, hadde vi kommauke. Vi hadde leker, gikk gjennom kommareglene, øvde på å sette komma på riktig plass. Da lagde jeg kommamesterskap på Instagram som gikk parallelt med undervisningen. Elevene kunne gå inn og svare på Insta og vinne premier, forklarer hun. – Hva slags premier? – Jeg bakte mye boller, da. Jeg hadde lyst til å bake nå òg, men det fikk jeg ikke

– Krever det mye ekstrajobbing? – Ja, men det er verdt det, for jeg synes det er gøy. Elevene mine sender meg jo meldinger hele tiden, og jeg svarer. Det er nok sikkert en sånn typisk nyutdannet-feil at man svarer elevene hele tiden, medgir hun. Hannah har imidlertid en kritisk innvending til sine egne poster, hvor mye dreier seg om å rette på språkfeil. – Jeg er egentlig litt kritisk til kontoen min, for den er jo veldig normativ. Riktig og god norsk versus feil og dårlig norsk. Jeg er egentlig opptatt av deskriptiv grammatikk og dette med at språk er i utvikling, slik all språkforskning viser. Det er viktig at elevene mine ikke sitter og er nervøse for å skrive en tekst fordi jeg liksom gjør narr av språkfeil på Instagram. Jeg sier til elevene mine at språket er i endring, og at det viktigste er at man gjør seg forstått. Og at det jeg legger ut, er humor. – Dere er begge tydelig glad i fagene deres, hvordan endte dere opp med akkurat norsk og geografi? For Hannah startet interessen for språk lenge før studiene. – Jeg har alltid brent for norskfaget. Jeg har en tante som er professor i ling-

vistikk ved UiO, og vi fant hverandre i familieselskaper. Jeg er også veldig glad i samfunnsfag, og jeg synes det er fine fag å jobbe tverrfaglig med. Etter førsteåret på lektorutdanningen byttet jeg fra samfunnsfag til nordisk som hovedfag. Det var det mange som gjorde etter at vi hadde norsk første året, for det gav mersmak, forteller hun. Walied liker spesielt godt at geografi faget inneholder så mye forskjellig tematisk. – Det er et utrolig sammensatt fag, fra jordas indre, til folk på flyttefot og alt imellom. Det er alltid noe som elevene liker. Det er en hybrid mellom samfunnsfag og realfag, og som skaprealist synes jeg det er kjempegøy å gjøre forsøk som du ellers stort sett ville gjort i naturfag. Det er et takknemlig fag å undervise i. Hvis elevene synes at ett tema er kjedelig, vet de at neste tema er noe helt annet, forklarer han. – Er det mulig å få elevene like interessert i faget som dere selv er? – Kanskje de bare later som, men det er veldig mange som sier at norsk er favorittfaget deres. I dag har vi spilt Stigespill og Kokkelimonke på nynorsk. Det er ikke bare lek og fjas, altså. De ser nok nytten av faget, og at det ikke bare er et redskapsfag for andre fag, sier Hannah. – Hvis du har det gøy og synes at faget er fascinerende og spennende, så synes gjerne elevene også at det er gøy. Heller for mye entusiasme enn for lite entusiasme, mener Walied. – Enig, jeg har hatt kolleger som sier til elevene at de ikke liker nynorsk, at det bare er noe man må igjennom. Det er dårlig stil, mener Hannah og forteller at de i dagens norsktime snakket om hvor mye nydeligere ordet «kjærleik» er enn «kjærlighet». Smakte litt på det …

ls # 1-20 aktuelt

Hannah og Walied ble kjent på lektorutdanningen ved UiO i 2014. Da var Walied fadder for Hannah.

– Hvilke favorittposter har dere? – Flere, for jeg legger ofte mye jobb i dem. Jeg hadde tre på rad som skapte mye interesse. Befolkning, Nav og arbeidsledighet. Jeg hadde også en som styringsrenta som mange likte og som skapte diskusjoner, forteller Walied. – Jeg får mest tilbakemeldinger når jeg har konkurranser, og oppfordrer til svar i stories. Da vi hadde hatt komma mesterskap, var det veldig mange som lo av at NRK hadde skrevet «fagansvarlig pingvin» som stillingstittel på et intervjuobjekt. Det syntes de var så gøy! sier Hannah. – Den første videoen jeg la ut med et eksperiment, var veldig gøy. Da brukte jeg glass med saft og vann for å illustrere konveksjon. Det er ganske løst knyttet til det vi holder på med, og kanskje mer avansert enn det de skal lære, men jeg tar meg friheten til å gjøre det fordi jeg synes det er spennende selv. Hvis jeg synes det er spennende, er det kanskje andre som synes det samme, forklarer Walied.

– Hva er ambisjonene framover for kontoene? – Jeg skulle gjerne fått lov til å bruke illustrasjoner og grafer fra forlagene, sier Walied, og legger til at det har hendt at han har fått beskjed om å fjerne innhold fordi han brukte bilder han ikke har lov til … – Det er mange gråsonetilfeller, så jeg har begynt å lage mye selv for å ikke havne i trøbbel. Ambisjonen er å gjøre det enklere for meg selv å legge ut ting til elevene mine. Men hvis jeg skulle fått lov til å legge ut noe fra forlagene, måtte jeg sikkert hatt en større følgerskare, mener han. – Det hadde gjort det litt enklere om vi kunne fått det inn i arbeidstids

– Etter kommamesterskapet var det veldig mange som lo av at NRK hadde skrevet «fagansvarlig pingvin» som stillingstittel, sier Hannah.

avtalene våre som «andre avtalte oppgaver», for det er ganske mye jobb som ligger bak. Det er jo også god profilering for skolene vi jobber på. Elever som lurer på hvor de skal søke videregående, kommer kanskje over kontoene og får lyst til å søke hos oss, mener Hannah. – Helsesista Tale Maria Krohn Engvik startet jo Snapchat-konto som et privat initiativ ved siden av jobben, før det ble til en fulltidsjobb. Hadde det vært det ultimate? – Nei, – Nei, jeg liker å være lærer, sier Walied. – Det er deilig at jeg kan bruke kontoen akkurat når jeg vil. Jeg tror ikke det hadde blitt så bra heller hvis jeg skulle fått beskjed om at nå må jeg legge ut noe. Det må komme fra egen indre motivasjon, mener han. – Ja, det er sant. Stryk det med andre avtalte oppgaver, svarer Hannah, og legger til at det er jo å stå i klasserommet og undervise som er livet, så da ville det være nedtur å bli instagramlektor på fulltid.

utdanning ls # 1-20

Bedre lektorutdanning Selv om studentene som starter på lektorutdanningene, kommer inn med gode karakterer, dropper mange ut. Hva skal til for å gjøre lektorutdanningene bedre? AV | Rita Helgesen, leder av Norsk Lektorlag

FØLTE MEG SOM en blekksprut. Slik

beskrev tidligere leder i Lektorstudentene, Henriette Sandberg, tiden som student. Som lektorstudent skal du gjøre mye på en gang, du har undervisning i disiplinfag, pedagogikk, didaktikk og praksis. Noen ganger planlegges obligatoriske forelesninger eller eksamener på dager studentene er ute i praksis. Da hjelper det ikke å være blekksprut – da må man vel også klones.

Fra sju til fem år De første studentene på femårig lektorutdanning begynte i 2003. Før det var det vanlig med 6 ½–7 års utdanning for å bli lektor. Egne rammeplaner kom ikke før i 2013, og da var målet at kvaliteten skulle bli bedre. Det skulle man oppnå gjennom et bedre samspill mellom fag, fagdidaktikk, profesjonsfag og praksisopplæring. Hvordan har det gått?

Høyt karakternivå for opptak NOKUT, som er det nasjonale organet for kvalitet i utdanningen, kartla lektor utdanningene for 8.–13. trinn i 2019 i rapporten «Høyt opptaksnivå, lav full-

føring».1 I 2019 hadde lektorstudentene i gjennomsnitt 47,1 karakterpoeng, mens enkelte lektorprogram hadde gjennomsnitt på 49,9. I 2020 var det to søkere til hver studieplass i lektorutdanningene, mens det bare var 1,4 søkere per plass til grunnskolelærer 5–10 (GLU).

Ikke godt nok studieforberedt Men opplever elevene med nesten 5 i snitt at de er godt nok studieforberedt? Nei, svarte studentene i Studiebarometeret i 2018.2 Akademiske skriveferdigheter og tekstforståelse skårer lavt. Studentene opplever også at kildebruk er vanskelig. Fagfornyelsen og de nye læreplanene i fellesfag og programfag i videregående opplæring legger til rette for at studentene skal bli bedre studie forberedt. Lied-utvalget har i sin siste rapport om videregående opplæring3 foreslått å øke det faglige nivået på de studieforberedende programmene for at studentene skal være bedre rustet for studier.

Bare tre av ti fullfører på normert tid Mellom 2013 og 2018 fullførte i snitt 30 prosent av lektorstudentene på normert

tid. Det er kanskje ikke så rart, når de skal klare nesten det samme som man tidligere brukte sju år på. Fullføringsgraden øker til 40 prosent når studentene bruker seks år. Noen bruker ekstra tid på studiene for å ta ett ekstra fag og få større muligheter på jobbmarkedet. På MF og NTNU fullfører over 40 prosent på normert tid, mens på UiB er det bare 22 prosent, og 23 prosent ved UiO. Litt over halvparten av lektorstudentene faller fra i den første delen av studiet (i 2. og 3. semester). Noen går over til disiplinfag, noen begynner på andre utdanninger eller skifter lærested. Det som betyr mest for byttet av studium handler blant om at fagområdet ikke passet og manglende interesse- eller motivasjon. Få lektorstudenter blir i studiet på grunn av utsiktene til en trygg og sikker jobb. Flere studenter peker på den tøffe overgangen fra videregående og manglende oppfølging.

Studerer lektorstudentene for lite? Lektorstudentene bruker i snitt 30,8 timer i uka på faglige aktiviteter, og de bruker 4,3 timer mindre enn andre masterstudenter. Realfagsstudentene

ls # 1-20 utdanning

på lektorprogrammene bruker 36,4 timer i uka, mens språkstudentene bruker bare 27,5 timer i uka. For å få økonomien til å gå opp, jobber lektorstudentene i snitt rundt 9 timer i uka. 30 prosent av dem har fast deltidsjobb ved siden av studiene. De fleste opplever at studiene er faglig krevende, men samtidig mener de at studieprogrammet ikke godt nok motiverer til studieinnsats. Jeg tror ikke lektorstudentene er late. Det handler også om å finne seg til rette og at organiseringen og fordelingen av læringstrykk og arbeidsbelastning må bli bedre.

Bli med i Lektorstudentene! Lektorstudentene tilhører flere fakulteter, og mange opplever at de faller mellom to stoler fordi de både deltar i undervisning i disiplinfag og i profesjonsfagene. Samarbeidet og informasjonsflyten er ikke alltid god nok mellom instansene som har ansvar for studenten, og studentene blir ikke inkludert i det faglige fellesskapet. Å bygge faglige og sosiale fellesskap er avgjørende. Her spiller Lektorstudentene en viktig rolle: Felles sosiale aktiviteter, kurs og samlinger bygger lektoridentitet.

Studiekoordinering må bli bedre Akilleshælen i Lektorprogrammene er at det er alt for dårlig koordinering mellom disiplinfag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. Det er ofte timeplankonflikter, og studentene klarer ikke å orientere seg i studieplanene fordi informasjonen ikke er god nok. På NTNU får studentene egne lektoremner i disiplinfagene, og dette opplever studentene er vellykket. Det bygger lektoridentitet, og koblingene mellom disiplinfag og profesjonsfag er tydeligere.

Praksis krever bedre samarbeid Praksisperiodene oppleves som krevende, ofte preget av tilfeldigheter og uten gode nok overganger mellom observasjon og fullt ansvar for undervisning. I praksisperiodene ønsker studentene i større grad å konsentrere seg om å undervise. De vil ikke ha så mange andre krav i disiplinfag, pedagogikk og didaktikk i tillegg. Lektorstudenter i realfag får dessverre ikke alltid praksis i disiplinfagene sine. Samarbeidet mellom høyere utdanning og praksisskolene er heller ikke godt nok.

Pedagogikkfaget må bli mer relevant Pedagogikkundervisningen oppleves som lite relevant for praksis, og under-

visningsmetodene er ofte tradisjonelle og passive. Pedagogikk og didaktikk må integreres fra første år, slik at studentene opplever at utdanningen henger sammen med yrket. Studentene trenger også veiledning til å koble sammen teori og praksis.

Lektorer skaper gode læringsmiljøer Forskning viser at den gode fagkompetansen lektorer har, bidrar til at elevene får god undervisning og gir viktige bidrag til sosial utjevning. Du som har valgt å begynne på lektorprogrammet, kan spille en svært viktig rolle i mange menneskers liv. Bli med i Lektorstudentene for å påvirke studiet slik at det blir enda bedre!

Noter 1 https://www.nokut.no/globalassets/ nokut/rapporter/ua/2019/bakken_ bore_boilard_fetscher_hamberg_sinderud_hoyt-opptaksniva-lav-fullforing_18-2019.pdf 2 https://www.nokut.no/globalassets/ studiebarometeret/2019/studiebarometeret-2018_hovedtendenser_1-2019.pdf 3 https://www.regjeringen.no/co ntentassets/2c79526bf80444b7 ba90d1f22e52530b/no/pdfs/nou201920190025000dddpdfs.pdf

Lektorstudentenes leder med klar melding LEKTORSTUDENTENE NASJONALT GIR

viktige innspill for at lektorsprogrammene skal bli bedre. Lektorstudentenes daværende leder Henriette Sandberg deltok i panelet på NOKUTs frokostmøte i desember 2019. Hun peker blant annet på at mange lektorstudenter ikke føler seg prioritert på studiestedet, de havner i skvis når de ikke finner seg til rette på studiestedet. Kommunikasjonen mellom studiestedet og studenten er viktig, og studentene må vite

hvem de kan kontakte. At studentene blir representert lokalt og gir bidrag til hvordan studiene bygges opp, er også viktig. Sandberg trekker frem at lektorprogrammet gir mange muligheter. Man står sterkt med en faglig master i bunnen. Samtidig lærer mange studenter mye av å ha vikartimer i skolen, så god tidsbruk kan være å ha relevant praksis som gir inntekter. Sandberg viser at Lektorstudentene gir viktige bidrag til å bygge lektoridenti-

tet, blant annet gjennom jobbsøkerkurs, lønnskurs og sosiale arrangementer. Sandberg har gitt verdifulle bidrag til en kommende evaluering av lektorutdanningene. Hun har vært tydelig på hva NOKUT bør se på for at de skal kunne gi råd om hva som kan øke kvaliteten. Internasjonalisering av lektorprogrammene og mulighetene for å ta deler av lektorutdanningen i andre land bør bli mye bedre, sier den snart ferdigutdannede lektoren.

underholdning ls # 1-20 Foto: iStock

Podkasttips Har du tid å slå i hjel på bussen? Lyst å høre på noe mens du støvsuger kollektivet? Her er noen anbefalinger til podkaster som kan være både underholdende og nyttige for lektorstudenter. AV | Roger Johnsen

Podkasten om akademisk skriving

Flere tips:

Denne podkasten er veldig nyttig podkast for deg som ønsker å lære mer om hvordan du skriver gode oppgaver, unngår plagiering, formulerer problemstillinger og finner kilder. Også mange tips om studieteknikk og studenttilværelsen generelt. Matematiker og TV-programleder Jo Røislien er en av ekspertgjestene som hjelper deg inn i tilværelsen som student. Utgitt av Nasjonalbiblioteket.

• Påddkast (fra Dysleksi Norge) For deg som ønsker å lære mer om dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker

Rekk opp hånda

• Lektor Lomsdalens Innfall Podkast som tar for seg skolen fra elevenes, lærernes, foreldrenes, lærerutdannernes, og politikernes perspektiver

En av de største norske podkastene om skole, med over hundre episoder. Tar for seg faglige og dagsaktuelle temaer fra norsk skole over flere sesonger. I hver episode inviterer de gjester med spesialkompetanse på dagens tema.

• ExPhil-losen Hjelper deg igjennom faget som de aller fleste støter på før eller senere i løpet av studietiden

Lektorpodden Lektorstudentene ved UiBs egen podkast. I sesong 1 snakket Sigrun Eggereide og Espen Tangnes om livet som student og nyutdannet lektor, med erfaringer og tips til dem som kommer etter dem. I sesong 2 snakket Steinar Timenes, Rune Mo-Bjørkelund og Benedicte Jensen om ulike skolerelaterte tema sett fra deres ståsted som lektorstudenter på UiB, og intervjuet forskjellige gjester. Kanskje blir det en sesong 3?

Hardcore History En personlig favoritt, og et hett tips til alle som skal undervise i historie, eller bare synes historie er litt spennende. Programleder Dan Carlin er kanskje en de mest kjente podkastveteranene der ute. Selv om han alltid understreker at han ikke er historiker, men fan av historie, kan denne podkasten fungere som inspirasjon til hvordan man kan formidle historie på en fengslende måte. Vær forberedt på fire timer lange episoder og måneder til år mellom hver nye episode.

? Vet du om noen gode podcaster som handler om ditt fag? Send gjerne tips på rj@norsklektorlag.no!

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

8. Hva heter den tredje største byen i Tyskland? 9. Og i Frankrike?

16. Hvem var den mest strømmede artisten i Norge i 2019? 17. Hvor finner man attraksjonen Il Tempo Extra Gigante»? 18. Hva er ingrediensene i en moscow mule? 19. Hva står NMBU for?

Svar

7. Hvilket skoleår tilsvarer «sophomore» i det amerikanske skolesystemet?

15. I hvilket fylke ligger Besseggen?

14.

6. Hvilken vanlig grønnsak, som egentlig er et bær, skjuler seg bak den latinske betegnelsen Lycopersicon lycopersicum?

14. Hvilken komiker har ledet Gullrutensendingen de siste fire årene?

15. 16. 17.

5. I hvilken matematisk gren er begrepene sin, cos og tan sentrale?

1. 2. 3. 4.

13. Hva betyr et hvitt felt på et orienteringskart?

18.

4. Hvem skrev boka Alle utlendinger har lukka gardiner, som filmen med samme navn er basert på?

19.

12. Hvilken historisk person er TV-serien The Great fra 2020 basert på?

5. 6. 7.

3. Hva er preteritum perfektumformen av verbet «sitte»?

20.

11. Hvor ofte er det hovedoppgjør mellom partene i arbeidslivet? Sigrid Bonde Tusvik Innlandet Billie Eilish Hunderfossen familiepark Vodka, limejuice og ingefærøl Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6 % (KS – i Oslo kommune har du ikke rett på noen reduksjon)

2. Hvem skrev romanklassikeren Hellemyrsfolket?

Ina Libak Amalie Skram «Hadde sittet» Maria Navarro Skaranger Trigonometri Tomat 10-klasse (andre året på high school) München Lyon Valencia Annethvert år Katarina den store Åpen skog

10. Og i Spania?

8. 9. 10. 11. 12. 13.

1. Hva heter lederen i AUF?

20. Hvor stor reduksjon i undervisningen har du rett på ditt første år i en undervisningsstilling?

Har du husket på forsikringer i studietiden?

Det kan være dyrt å droppe forsikringer. Med student-

•

forsikringen fra Storebrand er det enkelt – du får reise-, ulykke og innboforsikring i ett.

Reiseforsikringen dekker deg på studiestedet. Gjelder for ferie- og fritidsreiser inntil 60 dagers varighet

•

Innboforsikring som dekker tingene dine på studieadressen Raskt og eﬀektivt erstatningsoppgjør

Som studentmedlem i Norsk Lektorlag kan du få en av markedets beste forsikringspakker til en svært god pris.

•

Bestill forsikringen på storebrand.no/norsklektorlag eller kontakt oss på 67 51 93 01.

aktuelt ls # 1-20

Det er hjelp å få! Å være en del av en fagforening er litt som å kjøpe forsikring. Du betaler en liten sum hver måned, og til gjengjeld kan du senke skuldrene og tenke at du har hjelp den dagen det trengs. Norsk Lektorlag har mange frivillige tillitsvalgte ute i skolene, men også en liten skare mennesker som jobber fulltid med å passe på deg og dine interesser i arbeidslivet. Og det skulle bare mangle, for det er medlemmenes kontingent som betaler lønna deres. Her får du møte noen av dem.

Rådgiveren Rådgiveren svarer på store og små spørsmål som du måtte ha om dine rettigheter og plikter som ansatt. Hun hjelper også til med å løse opp i flokene på arbeidsplassen.

― Dagne Nordli, seniorrådgiver – Hva gjør du for medlemmene våre?  – Jeg svarer på alle mulige spørsmål som medlemmer har om arbeidsforhold og rettigheter knyttet til for eksempel permisjon, veiledning, ferier og andre ting. Jeg hjelper også medlemmer som er i konflikt på arbeidsplassen. Det kan være snakk om manglende tilrettelegging ved sykdom eller stor arbeidsbelastning, dårlig fysisk arbeidsmiljø eller dårlig psykososialt arbeidsmiljø, slik som mobbing eller utestenging fra avgjørelser i avdelingen og sosiale ting på jobben. Det kan også være klager fra elever eller foresatte formidlet fra skolens ledelse – på karaktersetting, undervisning og klasseledelse eller fra elever som sier de føler seg redde eller uthengt. – Hvilken rolle har du i slike konflikter? – Jeg bistår medlemmet slik at de får en best mulig saksbehandling, som

det heter på juristspråket. At medlemmet får rettighetene sine oppfylt og får komme med sin versjon. Jeg gir medlemmet råd i for- og etterkant av møter, og kan hjelpe med å finne noen som kan være med i møter. I vanskelige saker er jeg også med i møtene selv. Jeg jobber tett med juristene våre, og jeg har naturligvis taushetsplikt. – Hvordan løser man best mulig opp i floker på arbeidsplassen? – Det er ofte sånn at når konfliktene kommer til mitt bord, har det allerede floket seg skikkelig til. Da handler det jo om å få folk til å snakke sammen igjen, og det hjelper at noen kommer med et blikk utenfra som har erfaring fra andre konfliktsaker. Jeg har gjerne oversikt over hvordan lignende saker har blitt løst tidligere, om det for eksempel har blitt rettssak av dem, og hva utfallet i så fall ble. Det handler også om å forstå den som er i konflikt, uansett om de selv har delvis skyld i at det ble kon-

flikt. Jeg må sørge for at de føler seg lyttet til, og at de tør å komme med riktige opplysninger om saken, selv om det kan være ubehagelig å dele. – Hvordan bør studenter og nyutdannede gå frem hvis de opplever seg urettferdig behandlet på arbeidsplassen? – Hvis du er komfortabel med det kan du ta kontakt med den tillitsvalgte på arbeidsplassen din, hvis du har en. Ellers kan du alltid ringe eller sende e-post direkte til sekretariatet. Det hender at vi kobler på vår hovedtillitsvalgt i kommune/ fylkeskommune for å være med i møter. Vi forsøker å gi hjelp til selvhjelp, for det er ikke alltid det lønner seg å ha med seg noen på et møte tidlig i en sak. Noen ganger kan det tvert imot bidra til at konflikter eskalerer. Men man skal ikke ha høy terskel for å kontakte oss sentralt hvis man ikke vet helt hvem man skal snakke med om en sak.

ls # 1-20 aktuelt

Forhandleren Forhandleren jobber for at arbeidsgiveren din skal sette pris på din lange utdannelse og faglige fordypning, også på lønnsslippen.

― Tonje Leborg, forhandlings ansvarlig kommunal sektor – Du forhandler tariffavtalen, og dermed lønn, for våre medlemmer. Hvordan foregår forhandlingene? – I forhandlingene møtes arbeidsgiveren og arbeidstakerne. Vi er representert gjennom Akademikerne, og jeg sitter i forhandlingsutvalget Akademikerne kommune. Lønnsforhandlingene foregår vanligvis i april, med frist om å komme til enighet natt til 1. mai. Resultatet skal være en løsning som alle partene kan leve med. I løpet av perioden skjer det både formelle og uformelle forhandlingsmøter, og arbeidsgruppemøter som har ulike temaer de skal finne løsninger på. Der prøver man å finne forhandlingsrommet – hvor partene er villige til å gi og ta. – Hvordan finner man forhandlingsrommet? – Det er det store spørsmålet. Én ting er at det allerede ligger noen føringer for lønnsforhandlingene når man starter. Disse er lagt av nasjonalbudsjettet og av industriens frontfag. Lønnsforhandlingene i frontfaget setter en standard for hvor stor lønnsøkning man mener at Norge kan tåle, og så må de andre sektorene forholde seg til det. Et annet forhandlingsspørsmål er hvordan man fordeler pengene, for alle yrkesgrupper får ikke like mye i lønnsøkning som andre. For eksem-

pel fikk sykepleiere og helsefagarbeidere en stor del av kaka i fjor. Det kan også være andre ting enn lønn man forhandler om, slik som permisjonsreglement, feriebestemmelser og ansiennitetsregler. – Hva skjer hvis partene ikke blir enige? – Da går lønnsoppgjøret til mekling og riksmekleren kommer inn for å hjelpe partene til enighet. Hvis man fortsatt ikke blir enige, blir det streik. Da har vi jobbet med streikeberedskap lenge, så det er ikke sånt som kommer overraskende. – Norsk Lektorlag streiket sist i 2014. Hva skjedde da? – Da stod konflikten om arbeidstid. Arbeidstid for undervisningspersonell forhandles egentlig på høsten, men i 2014 ble man ikke enige, og da ble arbeidstid brakt inn i selve lønnsoppgjøret. Norsk Lektorlag kunne ikke godta en avtale som ikke tok lektorenes arbeidstid på alvor, og derfor streiket vi. Det var veldig stort engasjement om saken, så vi vet at arbeidstid er noe som er viktig for medlemmene våre. – Norsk Lektorlag ønsker å erstatte de sentrale lønnsforhandlingene med kollektive lokale lønnsoppgjør for våre medlemmer. Hvorfor? – Å øke lønnen til dem med lengst utdanning gjennom sentrale for-

handlinger har ikke fungert så lenge vi har vært i kommunal sektor, og vi tror at vi må endre systemet for å få det til. Lektorene har sakket akterut år etter år. Når man gir mest til dem som tjener minst, taper de med lengst utdanning mest på det. Våre kolleger i Akademikerne, som har lokale forhandlinger, er av dem med den beste lønnsveksten i kommunal sektor. Målet er jo å få høyere lønn til våre medlemmer, og vi har sterk tro på at dette er midlet for å få det til. Det vil da være de hovedtillitsvalgte i kommunene og fylkeskommunene som forhandler på vegne av alle våre medlemmer. – Men enn så lenge er det du som gir tommel opp eller ned i lønnsoppgjøret? – Ja, og det skjer jo i de sene nattetimer natt til 1. mai. Det dukker ofte opp noen kaniner fra hatten i tolvte time, hvor noen av partene snur i saker som tidligere har vært viktig for dem, eller kommer med nye forslag. Å måtte ta stilling til store ting på stående fot kan være nervepirrende. Jeg har jo kontakt med sentrale personer hos oss underveis, men jeg må prøve å se helheten og vurdere forslagenes kort- og langsiktige konsekvenser for våre medlemmer. Det kan være krevende, men til syvende og sist er det er sentralstyret i Norsk Lektorlag som bestemmer om vi skal godta oppgjøret eller ikke.

aktuelt ls # 1-20

Utrederen Utrederen har oversikt over det utdanningspolitiske fagfeltet og utreder kunnskapsgrunnlaget for Norsk Lektorlags høringsuttalelser og påvirkningsarbeid.

― Wenche Bakkebråten Rasen, spesialrådgiver – Din jobb er mindre synlig for medlemmene enn juristenes og rådgivernes som tar tak i det enkelte medlemmets problemer. Hvordan knytter din jobb seg til medlemmenes arbeidshverdag? – Vi er jo ikke bare en fagforening i betydningen lønn og arbeidstid, for arbeidshverdagen i skolen preges jo ikke bare av dette. Det er mange andre rammebetingelser som har betydning for lektorer, og som vi jobber med å påvirke. Hvordan skal lektorutdanningene ruste studentene til jobben som venter dem? Hvordan er læreplanene i skolen formulert? De fleste lektorer har et nært og engasjert forhold til vitenskapsfaget de har studert, og det blir viktig at man får undervise etter læreplaner som man kan stå inne for. Hvor stor metodefrihet skal man ha? Hvem velger hvilke læremidler man skal benytte, og etter hvilke kriterier? Skal det gjøres nærmest mulig dem som skal bruke læremidlene i undervisningen, slik vi argumenterer for? Og hvis undervisningen skal evalueres, hvordan gjøres det? Skal elevene møtes med forventninger gjennom en fraværsgrense? Alt dette er viktige arbeidsbetingelser som er viktige for våre medlemmer, og som jeg jobber for å bedre.

– Hvordan foregår prosessene for å få til endringer på disse feltene? – Kort sagt er det veldig langsiktig og nitid arbeid. Et eksempel er fagfornyelsen, som nå rulles ut. Den har vi jobbet med i sju år, fra Ludvigsen-utvalget ble nedsatt for å vurdere grunnopplæringens fag opp mot fremtidens kompetansebehov i samfunnet, via stortingsmeldingen, til vedtatte læreplaner, som alle lektorer pålegges å undervise etter. I dette arbeidet har vi erfart at det ikke nødvendigvis er størrelsen på organisasjonene som har hatt så mye å si, som kvaliteten på argumentene. Vår politikk og medlemmenes behov er bakgrunnen for hva melder inn. Eksempelvis har vi jevnlige medlemsundersøkelser, for å vite hva medlemmene mener om ulike utdanningspolitiske temaer. Det er en del av grunnfilosofien om at vi skal være en medlemsnær organisasjon, og et arbeid jeg er glad for å ha ansvaret for. – Hvilke gjennomslag har Norsk Lektorlag fått gjennom å drive med denne typen påvirkningsarbeid mot fagfornyelsen? – Av alt vi gjør, kan vi ikke alltid peke på akkurat hvilke endringer som er «vår fortjeneste». Det er mange parter involvert, men når det er sagt, har vi hatt noen seire i fagfornyelsen. Et viktig punkt for oss var at de tverrfaglige temaene ikke ble egne fag, slik Ludvigsen-utvalget ønsket, men at de ble snevret inn til å gjelde på fagets premisser, kun der det er relevant, og

inkorporert i kompetansemålene i læreplanen. Vi har en lang tradisjon for å være skeptiske til utstrakt bruk av ufaglig prosjektarbeid i skolen. Reell tverrfaglighet kan selvsagt være fint, men det krever lektorer som har undervisningskompetanse i delfagene som emnet består av. Arbeidstidsavtalen i skolen er heller ikke rigget for at man skal drive med veldig mye samarbeid på kryss og tvers. En annen svært viktig seier for oss var at begrepet kunnskap ble en del av definisjonen av kompetanse. Vi mente at kompetanse består både av kunnskap og ferdigheter, noe ikke alle var enige i. Det ligger i Lektorlagets filosofi at vi skal ha fakta i bunn, og vi skal motvirke at fagene i skolen skal bli synsefag. Vi har også passet på at verdiene fra overordnet del av læreplanen, som likestilling, har fått en plass i de konkrete kompetansemålene i fag som samfunnsfag og historie. Det nytter jo ikke å ha slike formuleringer i overordnet del hvis man ikke får det inn i kompetansemålene i relevante fag. Det er læreplanene lektorene bruker i sin planlegging. Samtidig med at nye læreplaner tas i bruk er vi nå spente på departementets avgjørelse om hvordan vurderings- og eksamensordningene blir framover. Som Gro Harlem Brundtland skal ha sagt en gang: alt henger sammen med alt. Slik er det også i mitt arbeid.

ls # 1-20 aktuelt

Juristen Juristen gir råd hvis du havner i konflikt på arbeidsplassen, og står klar til å ta saken helt til retten hvis det trengs. Men det beste er som regel å løse konflikten på lavest mulig nivå.

― Marianne Lindmark Pedersen, advokatfullmektig – Jeg gir råd og veiledning, samt juridisk bistand, i saker hvor medlemmene har fått et problem i arbeidsforholdet, enten det er med arbeidsgiveren, kolleger eller elever. Vi jobber ut fra prinsippet om å søke å løse problemene på lavest mulig nivå. I første omgang gir vi derfor råd til medlemmet eller den tillitsvalgte slik at de kan forsøke å løse saken selv. Vi gir juridisk bistand når medlemmet eller tillitsvalgte ikke har løst saken på egen hånd. Da opptrer vi som representant på vegne av medlemmet, blant annet ved å gå direkte inn i dialogen med arbeidsgiver. Det skjer alltid i samråd med medlemmet. Noen ønsker gjerne å ha oss med så fort de er innkalt til en samtale med rektor, men da forsøker vi å veilede dem nok til at de føler seg trygge på å gå i møtet selv. Grunnen er at vi ser at

arbeidsgivere kan få piggene ut så fort jurister går inn i saken, og det er ikke alltid positivt. – I hvilke saker hopper juristene inn i førersetet med en gang? – Når motparten møter med jurist, så møter vi også med jurist. Og hvis det er snakk om oppsigelse skal vi alltid inn, med mindre medlemmet ikke ønsker det. I ansettelsessaker hvor medlemmer mistenker at de blir forbigått, er det også viktig å være raskt på ballen for å få stanset prosessen. – Går noen av deres saker så langt som til retten? – Det er best for alle parter å få til en utenomrettslig løsning, så vi prøver å få til det. Jeg har ellers nylig vært bistandsadvokat i en straffesak med en elev som filmet under skjørtet til en lærer og spredte det i sosiale medier.

– Er det andre saker som er typiske for skolesektoren? – Det som er særegent for vår bransje er at man må forholde seg til elevene i tillegg til rektor og kollegaer. Flere av de sakene vi har hatt dreier seg om at læreren har fått elevklager. Dette kan være elevklager på klasseledelse og undervisning, men også påstander om at læreren har opptrådt krenkende. Vi fikk en del slike saker like etter lovendringen i opplæringslovens kapittel 9A som omhandler elevenes skolemiljø. Vår erfaring er heldigvis at det ofte ikke er grunnlag for å hevde at læreren har opptrådt på en krenkende måte.

! På neste side kan du lese rådgivernes svar på noen av spørsmålene vi ofte får fra studenter.

De tillitsvalgte I tillegg til dem du har møtt her, har Norsk Lektorlag hundrevis av tillits valgte. Disse er valgte representanter for sine medlemmer på den lokale arbeidsplassen, og er ryggraden i Norsk Lektorlag. De er vanlige lektorer som i tillegg har tatt på seg oppdraget om å bringe medlemmenes synspunkter inn i møter med ledelsen og bistå enkeltmedlemmer der de er. Her ser du et lite knippe av våre tillitsvalgte.

Foto: Eva Rose

spørsmål og svar ls # 1-20

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen Seniorrådgiver: Tonje Leborg Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag? Sekretariatets rådgivere svarer deg

Vikariat eller tilkallingsvikar? Er det noen forskjeller på å være ansatt i et vikariat og å være tilkallingsvikar som jeg bør vite om? SVAR: Ja! Det er store forskjeller både i et korttidsperspektiv og på lengre sikt. En vikar erstatter en navngitt ansatt, og går inn i den navngitte personens oppgaver. En vikar har en tydelig tidsavgrenset kontrakt, med en konkret stillingsbrøk enten i heltid eller deltid. Dette er et midlertidig, men forutsigbart arbeidsforhold. En tilkallingsvikar påtar seg oppdrag ved behov ved skolen. Vanligvis er avtaler med tilkallingsvikariater utformet på en slik måte at arbeidsgiver ikke er forpliktet til å tilby en viss mengde arbeid i en viss periode, og at arbeidstaker tilsvarende ikke er forpliktet til å takke ja til oppdrag. Men det sistnevnte er ikke helt reelt, ettersom det er kjent at om tilkallingsvikarer takker nei til for mange oppdrag, vil tilkallingsvikaren heller ikke få tilbud om nye oppdrag. Selv om det teknisk skal være slik at hver eneste tilkalling skal betraktes som en midlertidig ansettelse, er dette et helt midlertidig og uforutsigbart arbeidsforhold. Selve lønnsutbetalingen for vikarer og tilkallingsvikarer er vanligvis lik, men i et lengre perspektiv er det ikke likt: Vikarer vil etter tariffavtalen i Oslo kommune ha rett til at dette arbeidet godskrives deres lønnsansiennitet,

mens tilkallingsvikarer må kunne dokumentere at de årlig har arbeidet minst 700 timer for å få dokumentert arbeidet som ansiennitet.

Skriftlig arbeidskontrakt Jeg har hatt en deltidsstilling ved siden av studiene en periode, men jeg har ikke fått skriftlig arbeidskontrakt. Har jeg krav på arbeidskontrakt? SVAR: Ja, arbeidsgiver har en plikt til å gi deg en skriftlig arbeidsavtale, «så snart som mulig» - og senest innen en måned etter at du har startet på jobb. Dette står det tydelig i arbeidsmiljøloven, som også regulerer i detalj hva som skal stå i kontrakten. Grunnen til at det er viktig med en arbeidskontrakt er å få dokumentasjon på hva det er som er avtalt mellom partene, altså mellom deg som arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er veldig greit å ha dokumentert gjennom arbeidsavtalen hva som er avtalt om arbeidssted, arbeidstid, lønn, beskrivelse av arbeidet, om arbeidet er midlertidig eller fast, og om oppsigelsestid. Vi hører av og til fra medlemmer som opplever at rektor har lovet dem et visst antall timer, og deretter sagt at det ikke var behov likevel. Et muntlig tilbud i prinsippet er like bindende som et skriftlig, men mye vanskeligere å bevise. Hvis rektor nøler med å gi deg kontrakt, anbefaler vi at du

oppsummerer det som har blitt sagt i en e-post til rektor, og samtidig ber om kontrakt snarlig. Hvis det senere oppstår en uenighet om hva som ble avtalt, har du noe skriftlig dokumentasjon, og rektor har fått sjansen til å reagere hvis du har misforstått noe når det gjelder ansettelsen.

Forbigått i ansettelsen Jeg har søkt på en undervisningsstilling, og har sett i utvidet søkerliste at jeg har bedre faglige kvalifikasjoner i fagene enn de andre søkerne. Likevel har jeg ikke hørt noe fra arbeidsgiveren. Hva bør jeg gjøre? SVAR: Du bør kontakte arbeidsgiver og be om å få en begrunnelse for at du ikke er bedt om å komme på intervju, ettersom du ser fra søkerlisten at du er bedre formelt kvalifisert enn de andre søkerne. Dersom det er snakk om reell forbigåelse, er det et poeng å få stoppet ansettelsesprosessen så fort som mulig, for så fort rektor har tilbudt stillingen til en annen søker, er det for sent å reversere prosessen for å gi stillingen til den best kvalifiserte søkeren. Ansettelser i skolen skal etter opplæringsloven være basert på kvalifikasjonsprinsippet, som sier at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes, basert på kravene i stillingsannonsen, og det ut ifra en så objektiv norm som

ls # 1-20 spørsmål og svar

Advokat: Else Leona McClimans Jurist: Simen Kjelseth Studentrådgiver: Roger Johnsen

mulig. Vurderingen av hvem som er best kvalifisert, innebærer først en vurdering av søkerens formelle kvalifikasjoner, realkompetanse og personlige egnethet, for å komme frem til en konklusjon om den enkelte søker er kvalifisert eller ikke. Kvalifikasjonsvurderingen skjer etter en helhetsvurdering av den enkelte søker sett i forhold til de oppgaver som stillingen omfatter, noe som vanligvis vil fremkomme av utlysningsteksten. Dersom det er særskilte personlige egenskaper som skal vektlegges spesielt i en vurdering av personlig egnethet, bør også disse fremkomme av utlysningsteksten. Jo viktigere enkelte personlige egenskaper er for stillingens arbeidsoppgaver, jo mer saklig vil det være å ta hensyn til slike egenskaper i en tilsettingsprosess. Hva er sentrale personlige egenskaper som er viktige for å kunne gjøre en god jobb som lektor? Pedagogiske evner og evnen til å undervise er personlige egenskaper det åpenbart er saklig å vektlegge ved ansettelse av lektorer. Andre sentrale egenskaper for en lektor vil være klasseledelse, formidlingsevne, engasjement og involvering i elevene, evne og vilje til å holde seg faglig oppdatert, samarbeidsevne og kommunikasjonsevner. Personlige egenskaper er også en del av kvalifikasjonsvurderingen. Søkere som ikke fyller kompetansekravene i opplæringslova kan ansettes foran formelt kvalifiserte, hvis disse

lærerne regnes som uegnet på grunn av sine personlige egenskaper.

Forhandle høyere lønn Jeg har sett i lønnstabellen for å finne ut hva jeg skal tjene som lektor, og jeg har hørt at denne er blitt kalt en minstelønnstabell. Betyr det at jeg kan få mer lønn enn det mine kvalifikasjoner og min ansiennitet tilsier? Hva er det som avgjør om jeg kan få mer lønn enn dette? SVAR: Ja, du kan absolutt få mer lønn enn det minstelønnstabellen legger opp til: Du må forhandle om lønnen når du får tilbud om stilling. Mange er så glade for å få jobbtilbud at de enten glemmer, eller ikke tør, å forhandle om lønn. Når du får et stillingstilbud, skal du absolutt forsøke å forhandle på lønn, og dette må skje i forkant av at du skriver under på arbeidsavtale. Husk at på dette punktet har arbeidsgiver vært igjennom en lang ansettelsesprosess hvor de landet på at de ønsket nettopp deg foran en rekke andre kandidater. Du skal heller aldri være redd for at et jobbtilbud blir trukket fordi du ber om høyere lønn – tilbudet ligger der til du har takket ja eller nei. Når du forhandler, må du fokusere på hvorfor nettopp dine kompetanser og egenskaper gjør at du fortjener høyere lønn: du har kanskje en spesielt relevant utdanning, eller du har hatt

jobber eller verv som har gjort deg mer skikket for nettopp den jobben du nå har fått tilbud om.

Lønn i ferien? Jeg var ferdig utdannet som lektor våren 2019 og fikk fast stilling ved en ungdomsskole fra 1. august samme år. Siden jeg ikke har jobbet ved siden av studiene, har jeg ikke fått opparbeidet meg noe stort feriepengegrunnlag. En kollega av meg mener at jeg kan ha rett på å få utbetalt lønn i stedet for feriepenger, stemmer dette? SVAR: Ja, du ha rett på full lønn i ferien din i ditt første yrkesår etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Forutsetningen er at samlet opptjente feriepenger er lavere enn fem ukers lønn. Opptjente feriepenger både fra nåværende og tidligere arbeidsgivere telles med. Du må ha vært ansatt i minst ett år. KS har presisert at dette vilkåret vil være oppfylt også i tilfeller hvor arbeidstakeren har flere kortere arbeidsforhold, så lenge arbeidsforholdene ligger umiddelbart etter hverandre i tid og i sum utgjør minimum ett år.

Lurer du på noe? Send inn ditt spørsmål til post@norsklektorlag.no

dette mener norsk lektorlag om … ls # 1-20

LØNN Lektorene taper i sentrale lønnsforhandlinger – vi vil forhandle lønn lokalt. NORSK LEKTORLAG ØNSKER kollektive lokale forhandlinger.

Vi vil bort fra sentrale oppgjør der de høyt utdannede gjennomgående subsidierer løft av store lavtlønnsgrupper. Lektorer har hatt betydelig svakere lønnsutvikling enn andre akademikergrupper som leger, arkitekter, sivilingeniører og rådgivere i kommunene. Alle disse har kollektive lokale forhandlinger. Kollektiv lokal lønnsdannelse er ikke det samme som fordeling av små lokale potter, og er heller ikke trynetillegg.

Kollektive lokale forhandlinger kan handle om dette: • generelle tillegg til alle for å opprettholde kjøpekraften • gruppetillegg til bestemte grupper man lokalt er blitt enige om, f.eks. nyansatte, kontaktlærere eller de som i dag stanger i 16-årsansiennitetstaket • individuelle tillegg basert på kriterier man på forhånd er blitt enige om i lokale drøftinger.

les mer: norsklektorlag.no/lønn

ARBEIDSTID Arbeidsbyrde og oppgaver må stå i forhold til tidsfrister og arbeidstid. SKOLENS KJERNEOPPGAVE ER å gi elevene undervisning i sko-

lefagene. Norsk Lektorlag vil ha en tillitsbasert arbeidstidsavtale der lærere ikke pålegges økt kontroll av arbeidstiden gjennom mer kontortid eller formålsløst samarbeid. Norsk Lektorlag kjemper for en arbeidstidsordning som tar vare på lærerens autonomi og faglighet, og som er tydelig på at undervisning er det viktigste som skjer i skolen.

Undervisningsbegrepet må defineres tydelig for å unngå timekutt og misbruk av lærernes arbeidstid. Lærere har samme årsverk som mange andre tariffestede yrker. Skal elevene få god oppfølging, må lærernes arbeidstid følge elevenes skoleår.

les mer: norsklektorlag.no/arbeidstid

LEKTORUTDANNINGENE OG PPU Vi vil ha høye krav til opptak av studier som utdanner lektorer. Vi må fortsette å heve kravene til kvaliteten ved lektorprogrammene og PPU. PPU-studiet er den viktigste veien til en yrkeskarriere i skolen for andre akademikere, og bør få langt større oppmerksomhet. UTDANNINGENE MÅ VÆRE forskningsbasert og fagdidaktikk

må vektlegges mer. Utdanningene må dessuten i langt større grad gi studentene øvelse i summativ vurdering, begrunnelse og fastsetting av standpunktkarakterer, samt øvelse i å

les mer: norsklektorlag.no/lektorutdanning

utarbeide eksamensoppgaver og være eksaminator og sensor ved lokalt gitt eksamen. Det bør stilles nasjonale krav til formell kompetanse hos praksisveiledere og hos veiledere for nyutdannede lektorer.

ls # 1-20 dette mener norsk lektorlag om …

KOMPETANSEKRAV Det må være en selvfølge at lærere må ha studert faget de skal undervise i. Norsk Lektorlag vil ha kompetansekrav for å undervise på alle trinn, i alle fag. NÅ KREVES DET 30 studiepoeng på barneskolen og 60 studie-

poeng på ungdomsskolen for å undervise i norsk, engelsk og matematikk. Norsk Lektorlag ønsker – som eneste lærerorganisasjon – at det skal innføres kompetansekrav for å undervise i alle skolens fag.

I dag kan lærere i videregående skoler, utdannet før 2014, fortsatt settes til å undervise i fag de ikke har tilstrekkelig fordypning i. Norsk Lektorlag mener kravet om 60 relevante studiepoeng også bør gjelde for alle lærere på videregående skole, uansett når de fikk sin grunnutdanning.

les mer: norsklektorlag.no/kompetanse

EKSAMEN OG VURDERING Norsk Lektorlag vil ha vurderingssystemer som gir en mest mulig objektiv, rettferdig og saklig behandling av elevene. ELEVER OG SAMFUNN må ha tillitt til at karakterene er pålitelige

og rettferdige. De legger grunnlaget for konkurranse om opptak til videre utdanning og yrkesliv. For å få bedre kvalitet på standpunktkarakterene må vi ha klare nasjonale vurderingskriterier og avsluttende eksamener med eksterne sensorer. Under eksamen bør alle elever ha tilgang til de samme hjelpemidlene, og sensor må få vite hvilke hjelpemidler

elevene har kunnet bruke. Gode, sentralt gitte eksamener og eksterne sensorer er en forutsetning for å sikre god faglig kvalitet, mest mulig lik behandling og objektiv vurdering av elevene. Norsk Lektorlag vil beholde trekkordningen til eksamen. Alle fag er like viktige, og eksamen er en ekstra mulighet for eleven til å vise sin kompetanse.

les mer: norsklektorlag.no/vurdering

LÆREPLANER Vi vil ha konkrete kompetansemål og tydelige progresjonsbeskrivelser.

FAGFORNYELSEN VIDEREFØRER KUNNSKAPSLØFTET i norsk

skole, og har oppdatert alle læreplaner, som angir hva elevene skal lære. Skoleåret 2020-21 begynner undervisningen etter de nye læreplanene. Norsk Lektorlag har kjempet for tydelige kompetansemål i læreplanene for å sikre god vurdering og måloppnåelse. Verdiløftet og arbeidet med de tre

les mer: norsklektorlag.no/fagfornyelsen

tverrfaglige temaene skal skje i fagene og er tett knyttet til kompetansemålene. For å få til faglig progresjon og dybdelæring er det avgjørende at den som underviser har kompetanse i faget. Det er også svært viktig at elevene får det antallet timer som er avsatt til faget.

organisasjon ls # 1-20

Studentlag

Nasjonalt styre

Lektorstudentene har lokale student lag ved flere av landets universiteter og høyskoler som tilbyr lektorutdanning og PPU, fra Tromsø i nord til Stavanger i sør. Studentlagene lager faglige og sosiale arrangementer for sine med lemmer, for å samle lektorstudenter og bygge felles lektoridentitet på studiet.

Lektorstudentene har et nasjonalt styre som består av de til enhver tid valgte lederne av studentlagene på de ulike studiestedene. Lektorstudente nes årsmøte velger leder og nestleder av nasjonalt styre. Leder av Lektor studentene er Lyanne Skar-Lentze. Nestleder er Henrik Sanne Haugli.

Universitetet i Tromsø Leder: Malin Wallstad malinw@outlook.com /LektorstudenteneUiT @lektorstudenteneuit

Nord universitet, Bodø Leder: Eugen Sebastian Hovden Haush sebhovden@hotmail.com /LektorstudenteneNord @lektorstudentenenord

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim Leder: Frida Sogge Steinmoeggen frida.sogge@gmail.com /LektorstudenteneNTNU @lektorstudentenentnu

Universitetet i Oslo (UiO) For tiden i et generasjonsskifte. Ta kontakt med Roger Johnsen rj@norsklektorlag.no Tlf.: 416 75 224 /LektorstudenteneUiO @lektorstudenteneui0

MF vitenskapelig høyskole, Oslo Universitetet i Bergen (UiB) Leder: Sara Berge Økland sara.berge.okland@gmail.com /LektorstudenteneUiB @lektorstudentene__uib

Leder: Henrik Sanne Haugli henrik.sanne.haugli@gmail.com /LektorstudenteneMF @lektorstudentenemf

Universitetet i Stavanger (UiS)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ås

Leder: Halvard Bøe Hinnaland h.hinnaland@gmail.com /LektorstudenteneUiS @lektorstudenteneuis

Leder: Lyanne Skar-Lentze lyanneskar@hotmail.com /LektorstudenteneNMBU @lektorstudentenenmbu

Norsk Lektorlags sentralstyre 2019–2021 Politisk leder Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

1. nestleder Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Steinar Timenes (1. vara), Ane Kristin Rogstad, Knut Arild Knutsen, Anne Solbakken (3. vara), David Graatrud, Rita Helgesen (leder), Roar Johnsen, Sigrun Eggereide (2. vara), Øystein Hageberg (2. nestleder) og Helle Christin Nyhuus. Ikke til stede: Morten Kristensen og Tone Mauritzsen. Studentobservatør Lyanne Skar-Lentze.

2. nestleder Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Lektorstudentene Studentutgave av Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Roger Johnsen, rj@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Roger Johnsen Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 26. juni 2020. Neste utgivelse: Lektorbladet nr. 4/2020 sendes ut 27. august. Materiellfrist er 11. august

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Akershus

Møre og Romsdal

Telemark

Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Live Landfald Nielsen Tlf.: 920 24 639 live.nielsen@vtfk.no

Agder

Nordland

Troms

Kristel Jensen Tlf.: 913 99 481 kristel.jensen@kkg.vgs.no

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Hilde Markussen Tlf.: 481 29 501 hilde.markussen@tromsfylke.no

Buskerud

Oslo

Vestfold

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

David Løvbræk Tlf.: 924 48 491 dlovbraek@gmail.com

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Finnmark

Rogaland

Østfold

Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 918 49 198 helena.eracleous@gmail.com

Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Hordaland

Sogn og Fjordane

Willem von Erpecom Tlf.: 901 25 281 Willem.Erpecom@hfk.no

Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Innlandet

Trøndelag

Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@ oppland.org

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 476 34 279 ingbro@trondelagfylke.no

Fra 1. januar 2020 ble flere fylker slått sammen gjennom regionsreformen. Landsmøtet har vedtatt at vi skal gå over til ny struktur og at dette vil bli gjennomført fram mot landsmøtet 2021. Inntil videre fortsetter fylkeslederne i de gamle fylkene.

www.lektorstudentene.no @lektorstudentene

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Gratis

Norges beste bankavtale? Som studentmedlem i Norsk Lektorlag har du tilgang til en av Norges beste bankavtaler i Danske Bank. Du kan være trygg på at du alltid har god rente på lån og sparing. I tillegg får du gratis PC/Mac-forsikring, reise- og avbestillingsforsikring, DealPass – som gir hundrevis av rabatter i butikker og restauranter, på tjenester og opplevelser – og en rekke andre fordeler.

Les mer og bestill på danskebank.no/lektorstudent

kundeprogram med PC/Mac-forsikring