MEDLEMSMAGASIN FOR KRISTELIG FOLKEPARTI 03/2013
GJENNOMSLAG
Historisk samarbeidsavtale
2
REDAKTØREN HAR ORDET:
BETYDELIG GJENNOMSLAG Det var stor spenning knyttet til både valgresultat og hva slags regjering Norge ville få etter 9. september. KrF var tydelige før valget på at vi ville være en løsning for et regjeringsskifte. Det var lite sannsynlig med en firepartiregjering på grunn av de store politiske forskjellene, men vi ville snakke med alle for å sikre en ikke-sosialistisk regjering. Valgfrihet og fleksibilitet for familien, kamp mot sorteringssamfunnet, lovfesting av heldøgns omsorgsplass, minst 55 % kristendom i RLE-faget og nei til oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja var de fremste valgkampsakene våre.
KrF har holdt sitt løfte til velgerne. Selv om helheten tilsa at KrF ikke kunne gå inn i regjering, er det liten tvil om at våre representanter i sonderingene med Høyre, Frp og Venstre har gjort en formidabel jobb. De nærmere 150 000 personene som stemte KrF har virkelig fått valuta for stemmen; alle sakene over kan hakes av i samarbeidsavtalen. Det må kalles gjennomslag! De neste årene skal KrF være et tøft, utfordrende og konstruktivt opposisjonsparti. Vi skal søke å finne løsninger med regjeringen, men skal bruke vår makt i Stortinget for å vri politikken i vår retning. Det kan gi enda flere gjennomslag.
Mona Høvset
INNHOLD:
Kan ikke legge samvittigheten på gangen
Mer enn store ord
Å nekte fastleger reservasjonsmulighet i spørsmål om liv og død bygger ned etisk beredskap til skade både for pasient og samfunn, mener fastlege Eilif Haaland. Les intervju både med ham og med KrFs Hans Olav Syversen om reservasjonsmuligheten.
Som nyvalgt stortingsrepresentant fra Rogaland ønsker Olaug Bollestad å bety en forskjell for dem som trenger det mest. - Mange mennesker som er berørt av rus og psykiatri har ikke noen som demonstrerer i tog for seg. De trenger vår stemme og vår hjelp, sier hun.
Les mer på side 4
Les mer på side 8
Les mer på side 22
SIDE 3
Hilsen fra generalsekretæren
SIDE 16 Valgkampen i bilder!
SIDE 26 Hva har skjedd siden sist, Helge Eide?
Min første jobb
SIDE 18 Idealister på tur
SIDE 27 Fremtidsrettet KrFU-landsmøte
SIDE 7
Kristendom en nøkkel til å forstå
SIDE 19 Må kjempe mot menneskehandel.
SIDE 28 Ta vare på hjertet
Avtale med mye god KrF-politikk Vi hadde gode og konstruktive samtaler. På fjorten dager fikk KrF mer gjennom med Høyre, Frp og Venstre enn gjennom åtte år med rødgrønt styre, sier KrFs partileder Knut Arild Hareide om samarbeidsavtalen som KrF har inngått.
SIDE 10 Totalitær debatt
Kvinnekonferansen 2013
SIDE 29 Jubilanten: Ingmar Ljones
SIDE 11 Knut Arild og Trine er heltene i år
SIDE 20 Nye og gamle koster – nye oppgaver
SIDE 13 Lagde sang om partilederen
SIDE 20 Investering for utvikling
SIDE 30 Vil sette verdens fattige først
SIDE 14 Liten, men viktig framgang
SIDE 25 Ombudskvinnen
SIDE 31 Utviklingspolitikk i en ny verden
Dagrun Eriksen blir nestleder på heltid
Idé – 3/2013 Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Julie Floberg, Erlend Kjærnsrød og Mona Høvset Foto forside: Mona Høvset Design: Susann Johansen (straydog.no) Tips: Send dine tips til ide@krf.no eller ring 23 10 28 00 Annonser: Kontakt Mona Høvset Tlf 982 87 021 eller e-post til ide@krf.no Trykk: Grøset AS Opplag: 25 200 Utgiver: Kristelig Folkeparti Utgitt med støtte fra Norad
3
GENERALSEKRETÆR KNUT H. JAHR
TRENDEN ER SNUDD Etter fantastisk innsats fra medlemmer, tillitsvalgte og ansatte klarte KrF ved årets valg et resultat på 5,6 prosent av stemmene (nesten 160 000 stemmer), og KrFs nye stortingsgruppe består fremdeles av 10 representanter. Selv om en del nok kunne tenkt seg at KrF hadde gått inn i regjering, var partiets ledende organer enige om at en samarbeidsavtale mellom Høyre og FrPKnut H. Jahr regjeringen og KrF og Venstre var det riktige i lys av valgresultatet. Det aller viktigste er at KrF fra sin plass i Stortinget kan oppnå konkrete resultater og ha reell innflytelse på politikken de neste fire årene. Etter åtte år med rødgrønn flertallsregjering, har vi nå fått en ny regjering som forplikter seg til først å henvende seg til KrF og Venstre før de går til noen av de andre partiene. Det gir mange muligheter
for å sette et KrF-stempel på politikken, samtidig som det innebærer at vi må være med på noen kompromisser. Vi gleder oss over KrFs muligheter framover, og har allerede blikket vendt mot det forestående kommune- og fylkestingsvalget i 2015. Her blir det viktig både å sørge for godt politisk arbeid i kommuner og fylker, samt å ha fokus på å rekruttere nye mennesker som er interessert i KrFs politikk. Vi vet at valglister er en forutsetning for å få stemmer. Ved valget i 2011 hadde KrF lister i 314 kommuner. Målet i 2015 er å ha lister i 325 kommuner. Dette arbeidet starter nå, og du kan bidra både ved å kapre listekandidater og ved å invitere folk inn i KrF-familien.
Jeg ønsker dere alle en god førjulstid, en velsignet jul og et godt nytt år!
MIN FØRSTE JOBB:
HANS FREDRIK GRØVAN
STORTINGSREPRESENTANT FOR VEST-AGDER TEKST: JULIE FLOBERG FOTO: GUNNHILD SØRÅS
Hva var din første jobb? Min første jobb var å være lærer på en kombinert barne- og ungdomsskole i Lenvik kommune i Troms. Har du fått bruk for noe du lærte i denne jobben senere? Å arbeide med barn og ungdom gir viktig kunnskap om hvordan relasjoner skapes, tillit bygges og hva som må til for å skape gode, stimulerende oppvekstmiljø. Dette er erfaringer som en tar med seg i alle sammenhenger som handler om relasjonsbygging. I tillegg ble det et trivelig møte med nordnorsk kultur og lynne. Hvis du ikke hadde jobbet med politikk i dag, hva ville du gjort? Jeg ville enten ha fortsatt i mitt arbeid med næringsutvikling i Listerregionen eller jobbet med andre arbeidsoppgaver hvor jeg kunne brukt min yrkeserfaring fra skole og regionalutvikling.
4
Avtale med mye god KrF-politikk TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD FOTO: GUNNHILD SØRÅS, MONA HØVSET
- På fjorten dager fikk KrF mer gjennom med Høyre, Frp og Venstre enn gjennom åtte år med rødgrønt styre, sier KrFs partileder Knut Arild Hareide om samarbeidsavtalen KrF og Venstre har inngått med Solberg-regjeringen.
5
Det er også mange punkter som ikke er nevnt her. Les hele avtalen ved å skanne QR-koden
PUNKTER FRA SAMARBEIDSAVTALEN INNLEDNING
•
Sonderingene har vært ført med åpenhet og gjensidig respekt, og har bragt de fire partiene nærmere hverandre. • Flertallet skal i størst mulig grad forvaltes i fellesskap gjennom stortingsperioden. • Samarbeidet mellom partiene i regjering og partiene i Stortinget skal være preget av den samme åpenhet og tillit som er vist i sonderingene. Familie • Familiene skal gis valgfrihet og fleksibilitet. • Fedrekvoten settes til 10 uker. Det åpnes for en tillitsbasert unntaksordning etter objektive kriterier. • Engangsstønaden økes. • Det utarbeides en tiltakspakke rettet mot barn i fattige familier (jmf felles representantforslag)
og differensieringen av foreldreog omsorg utredes med sikte på betaling i barnehager og SFO innføring i perioden. økes. Skole Menneskeverd • Det gjennomføres et lærerløft • Bioteknologiloven evalueres. Det i skolen. innføres ikke et offentlig tilbud • RLE-faget endrer navn til KRLE om tidlig ultralyd eller et tilbud (Kristendom, religion, livssyn om NIPD-blodprøve til alle og etikk), og kravet om at faget, gravide. i tråd med kompetansemålene, • Samvittighetsfrihet (bare KrF, skal inneholde minst 55 pst Høyre og Frp, ikke Venstre) kristendom gjeninnføres. • Det gis reservasjonsmuligheter Helse for fastleger etter dialog med • Behandlingstilbudet Den norske legeforening. for rusavhengige styrkes, Frivillighet blant annet ved å kjøpe flere • Fradragsordningen for gaver til behandlingsplasser og etablere frivillige organisasjoner styrkes, et mer sammenhengende og byråkratiet overfor frivillige behandlingsløp. organisasjoner reduseres. • Behandlingstilbudet innen Alkohol psykiatri styrkes, blant annet • Hovedlinjene i norsk ved å etablere et bedre alkoholpolitikk ligger fast. lavterskeltilbud i kommunene. Eldreomsorg Landbruk • Lovfestet rett til heldøgns pleie • Avtaleinstituttet i landbruket
opprettholdes, og det legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet.
Miljø • Ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede iht petroleumsloven, havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013-2017, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene. Det etableres en miljøbase/oljevernbase i Lofoten og Vesterålen. • Naturmangfoldloven ligger fast, men praktiseringen gjennomgås. • Det innføres et skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet. • Satsingen på kollektivtransport i storbyene forsterkes.
I listen er noen av de konkrete punktene i samarbeidsavtalen som er inngått mellom KrF, Venstre, Høyre og Frp.
Etter to uker med sonderinger etter valget kom avklaringen rundt regjeringsspørsmålet den siste dagen i september. På en pressekonferanse på Stortinget presenterte lederne for Høyre, Frp, KrF og Venstre en historisk samarbeidsavtale. - KrF har oppfylt det løftet vi ga velgerne. Vi mente landet trengte en ny regjering, og vi ville snakke med alle de ikke-sosialistiske partiene for å sikre et alternativ til de rødgrønne. Vi hadde gode og konstruktive samtaler, og vi har på bakgrunn av det inngått en samarbeidsavtale, forklarer Knut Arild Hareide. Han presiserer at dette ikke betyr at KrF og Venstre er «støttepartier» for regjeringen. - KrF og Venstre er ikke et parlamentarisk grunnlag for den nye regjeringen, men sammen tar vi ansvar for å gi landet en styringsdyktig regjering, slik vi lovet. Det er et ansvar som både hviler på KrF og Venstre og på regjerin-
gen Solberg. Det finnes en rekke saker de fire partiene er enige om, og vi har et godt samarbeidsklima. Mye KrF-gjennomslag Hareide mener KrF har fått satt et solid stempel på samarbeidsavtalen og ramser opp mange punkter han er godt fornøyd med. - Vi løftet frem familie og menneskeverd i valgkampen. Nå får familiene mer valgfrihet og fleksibilitet, og vi står sammen om å stanse reisen mot sorteringssamfunnet blant annet ved at det blir ikke rutinemessig tidlig ultralyd. Det blir en lovfestet rett til sykehjemsplass for de som trenger det, hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast, og vilkårene for frivillig sektor blir styrket, forteller han. - Vi bedrer situasjonen for mange av de lengeboende asylbarna, og vi får en varig løsning for asylbarn i Norge gjennom en
lovendring. Det blir ikke oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi får 55 % kristendom i RLE-faget i skolen, som skifter navn til KRLE, og vi sikrer samvittighetsfrihet for fastleger. Avtale, ikke regjering - En del har stilt spørsmål om hvorfor KrF ikke valgte å gå inn i regjering, når man likevel hadde blitt enige om så mye. Hva svarer du dem? - Jeg forstår at noen kan oppleve skuffelse over at KrF ikke ble en del av den nye regjeringen. Jeg vil være tydelig på at vi gikk inn i disse samtalene med et åpent sinn og en positiv innfallsvinkel. Samtidig sa vi også gjennom hele valgkampen at vi mente en firepartiregjering var lite sannsynlig fordi den helhetlige politisk avstanden var for stor, forklarer Hareide.
6
Fornøyde partiledere feiret med sjokoladekake da samarbeidsavtalen var et faktum. - Jeg vil si at vi har snakket godt sammen. Og ja, jeg vil si at vi har kommet nærmere hverandre som partier, men likevel ikke så langt at det er naturlig å sitte i regjering sammen. For eksempel kan vi være enige om en del felles satsinger, men samtidig være temmelig uenige om hvor man skal kutte for å få råd til satsingene. I det løpende regjeringsarbeidet vil styrkeforholdet mellom partiene ha mye å si, sier han, og viser til at Høyre ble fem ganger så store og Frp tre ganger så store som KrF i oppslutning ved valget. Selv om det ikke ble regjering, er Knut Arild Hareide trygg på at KrF har gode muligheter for politisk gjennomslag i stortingsperioden som ligger foran. - KrF har hele tiden sagt at for oss er politikken viktigere enn posisjonene. KrF ønsker å bidra til en politikk som kan være mest mulig til hjelp for de mest sårbare og de som trenger det mest. Dette har vært kjernen i vår politikk helt siden starten, og det vil fortsette å være det i fremtiden. Og for å få enda større mulighet til det trenger KrF alle de støt-
tespillerne vi kan få fremover, sier han og peker på at alle de som ønsker å bidra til mer gjennomslag for KrFs verdier og politikk har alle muligheter til å engasjere seg i partiet fremover. Asylbarna I samarbeidsavtalen er det en egen delavtale om utlendingsfeltet. I denne ligger det blant annet tiltak for de lengeboende asylbarna. Hareide har i etterkant innrømmet at kommunikasjonen rundt dette var litt upresis. Samtidig fastholder han at de har fått til en reell endring som vil være virkningsfull, noe som også har blitt bekreftet av asyladvokater. - Jeg har beklaget at jeg ordla meg på en måte skapte forhåpninger om at vår
KrF vil bruke nøkkelposisjonen i Stortinget til å kjempe for et samfunn med menneskeverd i sentrum engangsløsning omfattet flere asylbarn enn den gjorde. Samtidig er det viktig å huske på at vi skal ha en varig regelendring som gjør at barnefaglige aspekter skal tillegges større vekt.
Konstruktiv opposisjon Da regjeringserklæringen ble lagt frem, uttalte partilederen at han synes det var en god og balansert erklæring på mange punkter, men var samtidig tydelig kritisk til deler av den nye regjeringens politikk. Det er noe regjeringen må være forberedt på, ifølge KrF-lederen. - KrF har vært tydelige på at hvis vi ikke sitter i regjering, så vil vi være et konstruktivt opposisjonsparti. Vi kommer til å være konstruktive når regjeringen kommer til Stortinget. Men vi kommer samtidig til å være tydelige på det vi synes ikke er godt nok ut fra vårt program og våre standpunkter, utdyper Hareide. Han er klar for en spennende tid med reell innflytelse for KrF i årene som kommer. - KrF vil nå bruke vår nøkkelposisjon i Stortinget til å kjempe videre for et varmere samfunn med nestekjærlighet, forvalteransvar og menneskeverd i sentrum. Vi kommer til å gjøre vårt aller beste for at det blir gjennomført mest mulig KrFpolitikk i Norge i årene som kommer. Den samarbeidsavtalen vi nå har inngått er et godt utgangspunkt for nettopp det, avslutter Knut Arild Hareide.
7
KRISTENDOM
EN NØKKEL
TIL Å FORSTÅ TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD FOTO: GUNNHILD SØRÅS.
- For fullt ut å forstå det norske samfunnet, det norske språket og norsk og vestlig historie og kultur, er man avhengig av å ha kjennskap til kristendommen, sier KrFs nestleder Dagrun Eriksen.
I samarbeidsavtalen med regjeringen er det bestemt at kristendom kommer tilbake i navnet på religionsfaget i den norske grunnskolen. Faget skal hete Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE), og minst 55 prosent av undervisningen skal omhandle kristendom, slik kravet var før 2007. KrFs nestleder Dagrun Eriksen er godt fornøyd med å ha fått fullt gjennomslag i saken. - Dette er en viktig sak. Kristendommen har spilt og spiller en unik rolle i samfunnet vårt. Det handler om verdigrunnlaget vårt, om viktige referanser og uttrykk innen litteratur, kunst, språket vårt og så videre. Vi trenger å gi elevene våre noen nøkler for å forstå det samfunnet de lever i, og da er det helt nødvendig med kjennskap til kristendommen, sier Eriksen. Omstridt Endringen av faget har skapt en del debatt, og enkelte har hevdet at navneskiftet kan være i strid med menneske-
rettighetene. Det avviser Dagrun Eriksen på det sterkeste. - Det er helt uproblematisk at kristendommen blir nevnt i fagnavnet, fastslår hun. I 1997 innførte Norge KRL (Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap), og faget fikk en dom mot seg i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i 2007. - Dommen pekte på viktige ting som vi alt hadde sett, sier Dagrun Eriksen. Hun
Kristendommen har spilt og spiller en unik rolle i samfunnet vårt forklarer at Bondevik II-regjeringen allerede hadde gjort nødvendige endringer i faget før denne dommen kom. - EMD sa det ikke var nødvendig med et navnebytte, og dommen sier klart at kristendommen kan ha en større plass i faget på grunn av den spesielle betyd-
ningen den har hatt i vår historie og vårt samfunn. Likevel brukte de rødgrønne den anledningen til å fjerne K-en fra navnet, og til å fjerne kravet om 55 prosent kristendom. Nå får vi dette på plass igjen, sier Eriksen. Lærerutdanningen KrFs nestleder skulle også gjerne hatt religionsfaget tilbake som obligatorisk fag i lærerutdanningen, men foreløpig er det ikke blitt enighet om det. - Kun KrF var kritiske til at de rødgrønne fjernet RLE som obligatorisk fag i lærerutdanningen. I et samfunn med stadig mer mangfold av religioner og livssyn er det viktigere enn noensinne. - Dette er en sak vi skulle komme tilbake til når regjeringen kommer med sitt opplegg for lærerutdanningen. Da blir KRLE en av de viktige sakene som KrF vil ta opp, og du skal ikke se bort fra at vi kan lykkes også i dette, avslutter Dagrun Eriksen.
8
Eilif Haaland Yrkestittel: Fastlege Alder: 62 Bosted: Fana i Bergen
Kan ikke legge samvittigheten på gangen Eilif Haaland beskriver det som en spesiell dag da det ble klart at den nye regjeringen vil beskytte reservasjonsmuligheten til fastlegene.
TEKST: JULIE KRISTINE FLOBERG
FOTO: PRIVAT
Fastlegen fra Bergen har vært en av de fremste forkjemperne for reservasjonsmulighet ved henvisning til abort. Hva var det som først fikk deg til å engasjere deg for fastlegers reservasjonsmulighet? –Å få beskjed om at jeg som lege med forvalteransvar for mennesker må legge fra meg samvittigheten på gangen, var en så hårreisende melding at den ikke kunne stå uimotsagt. Det er umulig å fungere etter legeyrkets karakter om så skulle skje. At jeg i tillegg skulle kunne miste jobben min om jeg ikke ville la meg redusere til en lydig funksjonær, provoserte meg kraftig.
Sonderingene gir i en separatavtale mellom KrF, Frp og H fastleger mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort. «Det gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening» står det i avtalen som ble kjent ved sonderingsslutt. Dette avtalepunktet har vært et av de mest debatterte i etterkant.
Pasienter har rett til et helsevesen med høy etisk integritet
Punktet om reservasjonsmulighet i avtalen mellom tre av samarbeidspartiene har fått mange til å steile. Hvorfor tror du at så mange reagerer på dette nå? – Det kan være flere muligheter til dette. Saken ble satt på den offentlige dagsorden igjen, og mange motstandere våknet fordi det nå er blitt en realitet. Noen har også reagert på at Høyre, som har hatt mange motstandere mot reservasjonsadgang, går bort fra tidligere uttalelser om ikke å godta reservasjonsmulighet. I Norge har helsepersonell rett til å reservere seg mot å utføre abortinngrep. Men her er det snakk om henvisning til abort. Hvorfor mener du at også dette kan oppleves som etisk problematisk?
9
Dette er saken • Debatten rundt samvittighetslegene var et resultat av at regjeringen og Helsedepartementet i 2011 kom med en ny tolkning av forskrift § 7, som ville resultere i en endring i etablert praksis når det kommer til fastlegens reservasjonsmulighet. • Ifølge Helsedepartementet skal abortsøkende kvinner ha blitt avvist av fastleger med samvittighetskvaler, og dette skulle være bakgrunnen for at de så behov for en presisering. • En kartleggingsstudie utført av Helsedirektoratet på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet, viser derimot at ikke en eneste pasient har klaget på leger som ikke har henvist til abort. • I samarbeidsavtalen mellom de ikke-borgerlige partiene ble det oppgitt at fastleger skulle få reservasjonsmulighet. • Helseminister Bent Høie (H) presenterte i oktober en skisse til hvordan reservasjon skal kunne foregå uten at det kompliserer prosessen for den abortsøkende kvinnen/ paret.
– Fordi man som fastlege er så sterkt involvert i prosesskjeden fram mot inngrepet. Med innføring av medisinske aborter som nå utgjør 80 prosent av abortene, er fastlegen i praksis den som er aller mest involvert i denne prosessen. Motstandere av reservasjonsmuligheten argumenterer med at denne ordningen truer retten til selvbestemt abort. Haaland er på sin side opptatt av at dette ikke er en omkamp rundt abortloven og kvinnerettigheter. – Vi har hele tiden argumentert to ting så tydelig vi kan. Det første er at dette gjelder spørsmålet om samvittighetsfrihet og dermed etisk integritet. Samtidig har vi vært tydelige på at kvinnens lovmessige rettigheter skal ivaretas. Det vil si at vi skal
oppfylle abortlovens krav om retten til selvbestemmelse, men at vi må gjøre det gjennom hjelp fra en kollega. Underveis i debatten så fastlegen at
Dette er grunnleggende en kamp for tanke- og samvittighetsfrihet dette ikke kun dreide seg om hensyn til noen leger, men også av hensyn til pasienten. – Pasienter har rett til et helsevesen med høy etisk integritet. Reservasjonsnekt bygger ned etisk beredskap til skade både for pasient og samfunn, tror Haaland. Han mener kampen om legers samvittig-
hetsfrihet også bør ses i et større perspektiv. – Dette er grunnleggende en kamp for tanke- og samvittighetsfrihet, altså grunnleggende demokratiske verdier. Hvordan denne saken kommer ut, vil legge føringer for hvordan framtiden vil se ut på disse feltene. På hvilken måte mener du at manglende reservasjonsmulighet kan være brudd på menneskerettighetene? – Ifølge menneskerettighetenes § 18, som Norge har ratifisert, har jeg en iboende rett til samvittighetsfrihet. Utøvelsen av denne må imidlertid alltid prøves mot andre rettigheter. Dette medfører at man må få på plass veldefinerte kriterier for reservasjonsadgang.
10
KrFs Hans Olav Syversen er en av dem som har engasjert seg i debatten rundt fastlegenes reservasjonsmulighet. Han mener det må gå an å sikre samvittighetsfrihet også for fastleger på en god måte.
Totalitær debatt TEKST: JULIE KRISTINE FLOBERG FOTO: KRF
Hvorfor var det viktig for KrF å få i gjennom reservasjonsmulighet til fastleger i samarbeidsavtalen? – Fordi dette er en viktig samvittighetssak for mange fastleger som går inn i kjernen av deres yrkesetikk. Dessuten opphevet den forrige regjeringen en reservasjonsmulighet som i praksis har ligget der siden abortloven ble vedtatt uten engang å drøfte den med de det gjelder. Antall klager fra pasientene kan telles på én hånd, det viser at her kan man kombinerepasientrettigheter og grunnleggende samvittighetsspørsmål. Hvordan har du opplevd debatten om reservasjonsmulighet og samvittighetslegene i etterkant av at avtalen ble offentliggjort?
– Det har jo blitt en storm i offentligheten, og vi ser jo at mange ikke ønsker å snakke om fakta, men ønsker seg en følelsesladet abortdebatt. Jeg synes det er tankevekkende at slike viktige debatter fort sporer av til å dreie som om noe helt annet. Samtidig er jeg glad for at det blir fokus på denne type viktige debatter selv om de ofte blir banalisert i de tabloide mediene. Mer alvorlig synes jeg det er at mange viser at toleranse kun er et honnørord, og at det er overraskende mange totalitære trekk som kommer til
overflaten, som for eksempel at flere på prinsipielt grunnlag mener at ethvert samvittighetsspørsmål må underkastes statsmakten. I oktober gikk helseminister Bent Høie ut med en skisse til innhold i en ny lovsak. Denne skal sikre at fastlegens reservasjon ikke skal komplisere kvinners mulighet til å få henvisning til abort. Noen kommentarer til denne? – Vi er opptatt av at liv-dødproblematikk omfattes av reservasjonsadgangen og ser fram til å arbeide for at dette nå lovfestes.
Overraskende mange totalitære trekk kommer til overflaten
11
I samarbeidsavtalen ble partiene enige om følgende: lkke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2OL13-2O17, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene. Det etableres en miljøbase/oljevernbase i Lofoten og Vesterålen.
Knut Arild og Trine
er heltene i år
«Vi skal feire i dag, for dokker gjorde bra, for Lofoten er vår. Ja, Hareide og Trine er heltene i år.»
TEKST: MONA HØVSET FOTO: MINA RØED, NATUR OG UNGDOM
Ordene runget mot Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande da Natur og Ungdom møtte dem med sang utenfor Stortinget. Med samarbeidsavtalen er det klart at det blir ingen konsekvensutredning eller oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja de neste fire årene. Gleden var stor over at KrF og Venstre vant denne kampen i avtalen, og ikledd T-skjorter med tekst «Klubb Knut Arild» og «Team Trine», delte ungdommene ut kake og champagnebrus til de to partilederne.
- Trine har gjort en fenomenal innsats, sa Knut Arild Hareide og viste til Venstres partileder. - Jeg synes jeg har gjort en god innsats sjøl, men dere har hjulpet oss, sa han til de fremmøtte ungdommene. - For vi har visst at det har vært folkelig engasjement for dette. Selv om det er et stort flertall på Stortinget for konsekvensutredning og oljeboring, er det norske folk enig med oss. Tusen takk!
12
KrF gjennom 80 år 3 STATSMINISTRE 7 REGJERINGER 40 STATSRÅDER 32 000 MEDLEMMER
80 år
360 LOKALLAG
med menneskeverd i sentrum FOTO: JULIE BERG OG JULIE FLOBERG TEKST: MONA HØVSET, JULIE BERG
Det ble storstilt feiring, da KrF markerte sin 80-årsdag 4. september. Med to digre marsipankaker til 1000 personer, hadde nåværende og tidligere partiledere sin fulle hyre med å dele ut kake til folket.
Siden oppstarten 4. september 1933, da Kristelig Folkeparti ble dannet i Hordaland, og Nils Lavik ble partiets første representant på Stortinget, har partiet stått opp for menneskeverdet i alle livets faser. Gjennom hele KrFs historie har bærebjelkene for politikken vært det kristne menneskesynet, nestekjærlighet og forvalteransvaret. Disse verdiene har fått KrF til å gå i bresjen for sosiale ordninger for mennesker som lever under trange kår, og lede an i kampen mot sorteringssamfunnet og for en verdig alderdom. Fellesnevneren er kampen for menneskeverdet – hvert enkelt menneskes unike egenverdi.
13
Lagde sang om partilederen TEKST: MONA HØVSET FOTO: KRF
Han har lært oss å stå på stand, og vist oss hvordan man bør oppføre seg på landsmøte. Det var egentlig bare et tidsspørsmål før det kom en sang og en musikkvideo. Idé har snakket med Torstein Eidem Nordal. Humoristen Torstein E. Nordal, alias lokallagsleder i Brennesla KrF Martin Ekdal, har vært en gjennomgangsfigur i partiet over lengre tid. Til melodien Kamilla og Tyven, fra filmen med samme navn, kom en ny tekst om Knut Arild Hareide på KrFs 80-årsdag. «Hvem er du egentlig, Knut Arild, er du en som jeg kan stemme på?» - Ideen dukket egentlig opp av seg selv, forteller Torstein. - Jeg hadde spilt sangen Kamilla og Tyven mange ganger for sønnen min på ett år, og så begynte teksten om Knut Arild å forme seg. Mange omtaler Knut Arild som stand up-komiker, så spørsmålet blir om han bare er morsom, eller om han er en jeg kan stemme på. Snakket med Morten Harket Originalsangen synges av Morten Harket, og mange har bemerket at de to har ganske lik stemme. – Det er en sang som passer meg å synge, sier Torstein beskjedent, men kan fortelle at Harket syntes det var en morsom idé, da han snakket med ham før opptak. Med seg på innspillingen fikk Torstein hovedrolleinnehaver Veronika Flåt, som
spilte rollen som Kamilla i filmen Kamilla og Tyven fra 1988. Idé synes likevel at det er noe mistenkelig kjent ved stemmen i musikkvideoen. - Det er en krevende sang å synge og Veronika stilte opp i studio selv om hun hadde feber. Så stemmen tilhører Hilde Ekeberg. Martin og Hilde henger jo sammen. Slaktet på VG TV VGTV var raske med å plukke opp den nye videoen. Men mottakelsen var ikke like hjertelig. På direktesending med Erna Solberg, ble den slaktet. - Først ble jeg skikkelig sur. Hadde de sagt at det ikke var morsomt, så hadde det vært greit, men dette var kritikk på feil grunnlag. De forsto ikke at det var humor, selv om Martin er fra Brennesla. Men det har skapt entusiasme i KrF-skuta, og det var det viktigste.
Det var Hilde Ekeberg som skjulte seg bak stemmen til Kamilla Pytten, alias Veronika Flåt.
Har du ikke sett musikkvideoen enda? Skann qr-koden med din mobil eller søk etter «Knut Arild og stemmen» på Youtube.com
Balestrand KrF satte ny Guinness verdensrekord i fingerstrikking. De kreative KrF-erne strikket gul midtstripe på 12 908 meter og 13 cm.
14
KrFs oppslutning fylke for fylke Fylke
Oppslutning
Endring
1 Østfold
5,6
-0,2
2 Akershus
3,2
0,1
3 Oslo
2,8
0,1
4 Hedmark
2,5
0,0
5 Oppland
3,2
0,1
6 Buskerud
3,2
0,0
7 Vestfold
4,9
0,2
8 Telemark
6,8
0,2
9 Aust-Agder
11,2
0,0
10 Vest-Agder
13,9
-1,6
11 Rogaland
10,6
-0,7
12 Hordaland
7,7
0,6
13 Sogn og Fjordane
8,1
1,3
14 Møre og Romsdal
8,9
0,5
15 Sør-Trøndelag
3,7
-0,1
16 Nord-Trøndelag
3,5
-0,5
17 Nordland
3,7
0,0
18 Troms
4,1
0,5
29 Finnmark
3,0
0,2
78,2 % fremmøte
Liten, men viktig framgang TEKST: MONA HØVSET FOTO: ROGALAND KRF, KARI SØRHEIM, C.F. WESENBERG, JULIE FLOBERG, JULIE BERG, MONA HØVSET, DAG FEDØY, GUNNHILD SØRÅS
Etter å ha tapt oppslutning ved hvert stortingsvalg siden brakvalget i 1997, kunne KrF notere seg en beskjeden, men like fullt framgang ved valget 9. september.
5,6 %, eller 158 475 personer, valgte å legge KrFs stemmeseddel i valgurnen. Høyest oppslutning fikk partiet i Vest-Agder, selv med en tilbakegang på 1,6 prosent, med Aust-Agder og Rogaland hakk i hæl. Den største framgangen hadde imidlertid Sogn og Fjordane, der KrF gikk fram 1,3 prosent til 8,1. Gratulerer med framgangen, fylkesleder Norunn Lunde Furnes! - Takk! Jeg mener vi har drevet en god valgkamp, men vi er ikke fornøyd siden vi ikke fikk Trude inn på Stortinget, sier fylkesleder Norunn Lunde Furnes. Framgangen var nemlig ikke nok til å sikre Trude Brosvik en stortingsplass. Én av grunnene er at Sogn og Fjordane har mistet ett mandat siden forrige valg. Dere er fylket med størst framgang. Hva har dere gjort? - Ikke noe veldig spesielt, sier hun. - Vi hadde noen kommuner som
15
gjorde det veldig bra, som Gloppen, for eksempel. Der gikk vi fram med 8,1 % siden 2009 til 19,8 %. Her var det ikke minst samferdselspolitikk og trasévalg for E39 som var avgjørende. - Vi har satset på å være til stede i alle kommuner med første- og andrekandidaten, i tillegg til fylkesleder, og har tilbudt oss å komme. Også hadde vi en god valgkampåpning, med verdensrekord i gul midtstripe, og utnyttet at Knut Arild skulle komme til Balestrand. Folk er positive til han som leder av KrF. Det kom folk fra hele fylket og vi fikk god mediedekning, forteller fylkeslederen.
Norunn Lunde Furnes
Bollestad-effekt på Finnøy I øykommunen Finnøy i Rogaland, ble KrF største parti med 26,2 %, en framgang på 1,4. Hvorfor står KrF så sterkt på Finnøy? - Det bor mange kristne og mange bønder her, forteller lokallagsleder Tor Arne Gard, som mener at KrFs landbrukspolitikk var viktig i valgkampen. Nest høyest oppslutning og en framgang på 1,4 %. Er det noe spesielt dere har gjort i valgkampen?
- Vi har egentlig ikke gjort noe spesielt, men vi har lokalpolitikere som gjør en god jobb og KrF klinger bra i kommunen. Vi har jo vært over 30 % tidligere, sier Gard. – Også tror jeg det var en Bollestad-effekt på Finnøy. Hun var her i forkant av valget og gjorde et veldig godt inntrykk. Andrekandidaten i Rogaland Geir S. Toskedal var i en landbruksdebatt her og scoret mange poeng.
Tor Arne Gard
Hareide-effekt på Bømlo I parttilederens hjembygd Bømlo i Hordaland gikk partiet fram hele 5,4 %, og endte til slutt på 23,2 %. Hva er hemmeligheten? - Bømlingene er begeistret for Knut Arild, ser det ut som. Jeg tror han har hatt positivt innvirkning på resultatet på Bømlo, sier lokallagsleder Roy Pedersen. – Det var mange på stand som denne gang skulle stemme KrF, og vi har følt at vi er godt likt. Roy Pedersen
En nyvinning hos Bømlo KrF, var å arrangere KrF-quiz på stand. I premie vanket det iPad, med inngravert «Bømlo KrF» og «Menneskeverd i sentrum». - Det var noe ingen andre på Bømlo gjorde. Vi hadde KrF-quiz på stand, og dermed fikk vi mange i tale. Det ble en stor bøtte med svar, og vi Tordis, moren til Knut Arild trakk vinneren. Det var veldig vellykket.
16
VALGKAMPEN I BILDER
FOTO: ROGALAND KRF, KARI SØRHEIM, C.F. WESENBERG, JULIE FLOBERG, JULIE BERG, MONA HØVSET, DAG FEDØY, GUNNHILD SØRÅS
17
18
Idealister på tur
TEKST: JULIE FLOBERG FOTO: HILDEGUNN BERNSEN
Mange ville snakke om verdien av et liv, reisen mot sorteringssamfunnet og om KrF burde gå i regjering eller ei. Maria Moe og Astrid-Therese Theisen slapp ikke opp for gode samtaleemner. Rapport fra KrFs sommerteam. Jentene har i løpet av sommeren besøkt en rekke kristne festivaler på KrFs vegne og har også stått på stand på flere bytorg. Hvilke temaer engasjerte i størst grad? – Det var stor interesse for temaer som menneskeverd. Særlig diskusjoner rundt sorteringssamfunnet skapte stort engasjement. I tillegg var det mange velgere som ønsket å prate om regjeringssamarbeid og bekjennelsesparagafen, sier Moe. – Ja, og en del var redd for at vi var i ferd med å miste vårt kristne verdigrunnlag, så vi har brukt mye tid i samtale med velgere om at ver-
digrunnlaget fortsatt er det samme, legger Theisen til. – Ellers er jo familiepolitikk alltid et stort tema, legger jentene til. Hva er ditt beste argument til en som vurderer å bli KrF-medlem? – Dersom man er enig i at politikk bør baseres på kristne verdier som menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar, bør det være enkelt å velge KrF, mener Maria. – Som medlem av KrF er man i tillegg med på å gi oss større gjennomslagskraft for våre saker, legger hun til. Hun har selv vært engasjert i KrF i to år, nå som fylkesleder i Østfold KrFU.
Theisen, som er 1.nestleder i Akershus KrFU, føyer til hvor verdifullt det er å ha en påvirkningskanal og et sted å få gjennomslag for tanker. – KrF er et supert sted for dette. Her blir man virkelig hørt! For meg handler det om at jeg ønsker og fortsatt tror på, et verdibevisst samfunn som husker på de minste. Et samfunn med rom for alle. Er du idealist og brenner for menneskeverdet, er KrF stedet for deg, sier Theisen med overbevisning en politiker verdig. Det har da også sørget for mange nye KrF-medlemmer i løpet av sommeren.
19
Må kjempe
mot menneskehandel ÅSE WISLØFF NILSSEN. FOTO: INGELIN NORESJØ
- Vi trenger mer kompetanse og samarbeid for en forsterket kamp mot menneskehandel og moderne slaveri, sa leder i KrF Kvinner Mariam Rapp i en innledning på Nordisk Kvinnekonferanse i oktober. Årets Nordiske Kvinnekonferanse ble arrangert i Helsingfors 5. oktober. Temaet for konferansen var menneskehandel, med fokus på kvinner og jenter. Leder i KrF Kvinner Mariam Rapp hadde innlegg om menneskehandel og norske erfaringer. - Menneskehandel har blitt en større business på verdensmarkedet enn narkotikahandel. Mennesker kan selges flere ganger, det kan man ikke med en dose dop. - Noen barn blir brukt til tigging og stjeling om dagen og prostitusjon om kvelden og natten. Barn kan tjene 160 000 euro eller ca 1,3 millioner norske kroner i året til bakmennene. Det er tall fra Storbritannia, men ifølge politiet i Hordaland kan fortjenesten være like stor i Norge. Økonomiske krisetider i Europa og økonomiske forskjeller i verden forøvrig, gjør at Norge med solid økonomi, er interessant for menneskehandlere, sier Mariam. Menneskehandel er grenseoverskridende, organisert kriminalitet og et alvorlig brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Antall ofre anslås til om lag 4 millioner i året, hvorav omtrent 1,2 millioner barn blir solgt hvert år. Menneskehandel forekommer i mange former, for eksempel i husarbeid, restaurantnæring, vaskebyrå, bilpleietjenester, byggenæringen, tigging, gatesalg, organdonasjon, produksjon og omsetting av narkotika. - Det er viktig med kompetanse og samarbeid for å få oversikt over hvem som kan være og er utsatt for menneskehandel og for å avgjøre hvilke tiltak som må settes i gang, presiserer Mariam Rapp.
KVINNEKONFERANSEN 2013
Lørdag 26. oktober var det duket for den årlige Kvinnekonferansen i KrF, og en fullsatt sal med forventningsfulle kvinner var på plass for å få med seg et spennende program. Leder i KrF Kvinner Mariam Rapp satte i sin innledning fokus på temaene likelønn, frihet fra vold og kvinnehelse. Barne-, likestillings- og diskrimineringsminister Solveig Horne fra Frp innledet om likestillingspolitikken med en ny ikke-sosialistisk regjering. Senere var det innledninger både fra Norsk Sykepleierforbund, hovedorganisasjonen Virke og sedelighetsseksjonen ved Kripos som belyste aktuelle kvinnepolitiske saker innen sine arbeidsområder. KrFs kvinnelige stortingsrepresentanter Line Henriette Hjemdal, Olaug Bollestad og Rigmor Andersen Eide hadde innlegg om sine viktigste likestillingspolitiske saker. Nestleder i KrF Bjørg Tysdal Moe hadde en flott seanse med diskusjoner og samtale om hvilke tiltak man mente man burde ta tak i for å få flere kvinner høyt oppe på listene til neste valg.
20
NYE OG GAMLE KOSTER – nye oppgaver
Med unntak av Hans Olav Syversen, som fortsetter i finanskomiteen, men denne gang som leder, ble det full omrokering av KrFs stortingsgruppe.
Ny
!
Olaug V. Bollestad (1961) Rogaland: Helse- og omsorgskomiteen
Ny
!
Geir S. Toskedal (1954)
Rogaland: Kommunal- og forvaltningskomiteen
Ny
!
Anders Tyvand (1980)
Vestfold: Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Ny
!
Hans Fredrik Grøvan (1953)
Vest-Agder: Transport- og kommunikasjonskomiteen, Kontroll- og konstitusjonskomiteen
21
Rigmor Andersen Eide (1954)
Geir Jørgen Bekkevold (1963)
Møre og Romsdal: Energi- og miljøkomiteen
Telemark: Familie- og kulturkomiteen 1. nestleder
Kjell Ingolf Ropstad (1985)
Line Henriette Hjemdal (1971)
Aust-Agder: Justiskomiteen, 2. nestleder
Østfold: Næringskomiteen, medlem av Stortingets presidentskap
Hans Olav Syversen (1966)
Knut Arild Hareide (1972)
Oslo: Leder av Finanskomiteen, parlamentarisk nestleder
Hordaland: Parlamentarisk leder. Utenriks- og forsvarskomiteen.
22
Mer enn
S TO R E O R D TEKST: JULIE KRISTINE FLOBERG FOTO: KRF
Tidligere intensivsykepleier og leder på akuttmottak Olaug Vervik Bollestad (52) vil la politikk bli mer enn prat.
De som kjenner henne godt, beskriver henne som raus og sosial og som en dame med stor kapasitet og tydelig tale. Hun er også kjent for å kjempe den sårbares sak. Nå er Bollestad, som har jobbet som ordfører de siste årene, klar for oppgaven som en av Rogalands representanter på Stortinget. – Jeg grugleder meg. Det har vært så kjekt å få være ordfører i Gjesdal i de årene jeg har vært det. Samtidig er jeg klar for nye utfordringer, sier den ferske stortingsrepresentanten. Hvordan fungerer pendlertilværelsen? – Det å pendle fungerer bra. Jeg er gift med verdens beste mann og har voksne barn. Hunden Filip går det også bra med. Han er glad når matmor kommer hjem. Mannen min Jan Frode reiser av og til inn til Oslo også – også har vi to døtre her. Mannens sykdom ledet til politikk Bollestad bestemte seg for å engasjere seg i politikken etter en opplevelse da mannen hennes ble alvorlig syk for noen år tilbake. – Mannen min ble på et tidspunkt så alvorlig syk at jeg trodde jeg skulle miste han. Midt oppe i denne tøffe
situasjonen barna og jeg opplevde, fikk vi også se et lokalsamfunn som brydde seg og stilte opp på mange ulike måter. Dette gjorde at jeg fikk et inderlig ønske om at flere skulle oppleve et samfunn som er der når en trenger det som mest. – Jeg ville være med å skape et lokalsamfunn der hverdagslivet og barna får en naturlig rolle, legger hun til.
De har ingen som demonstrerer i tog, bruker blålys eller uniformer som roper høyt for deres sak Vil løfte etikken høyt En hjertesak som opptar deg? – Norge er godt på vei til å bli et sorteringssamfunn. Vi evner ikke å forvalte bioteknologien på en god måte, men tøyer stadig grensene. Jeg ønsker å være med å bidra til tydeligere grenseoppganger og at etikken løftes høyt. Den ferske stortingsrepresen-
tanten har blitt valgt til helsepolitisk talskvinne for KrF og sitter i Helseog omsorgskomiteen. Som utdannet intensivsykepleier og mange års erfaring som både ansatt og leder, kjenner hun feltet godt. – Jeg har i mange år hatt lederansvar både på akuttmottak og hjerteutredning. Det mest krevende er å ha med seg verdier inn i helse. Respekt for livet, mennesket og døden. Alt er jo snart mulig teknisk – men er det rett etisk? Hjelp til de som trenger det mest Hvilke saker ser du som viktigst å ta tak i nå? – De menneskene som det virkelig haster at får vår hjelp først og som er sykest. Så for meg er mennesker berørt av rus og psykiatri sentralt. De har ingen som demonstrerer i tog, bruker blålys eller uniformer som roper høyt for deres sak. De trenger vår stemme og vår hjelp. – Og når vi sier dette, så kan det ikke bli med praten. Vi må prioritere tydelig og utdanne nok folk til å jobbe med dette, avslutter rogalendingen.
23
Jeg fikk et inderlig ønske om at flere skulle oppleve et samfunn som er der når en trenger det som mest Stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad
24
ØYVIND HÅBREKKE Født 20. desember 1969 Utdanning: Cand.mag. fra NTNU i sosiologi og statsvitenskap, høgskolekandidat fra Trondheim Økonomiske Høgskole Leder av KrFU 1996-1999 Politisk rådgiver og statssekretær i Olje- og energidepartementet 2001-2004 Statssekretær i Miljøverndepartementet 2004-2005 Stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag KrF 2009-2013
Med barna i sentrum TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD FOTO: KRF
- Den viktigste kampsaken for barna i årene fremover er kampen om menneskesynet, sier nylig avgått stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke. Etter fire år som KrFs familiepolitiske talsperson måtte Øyvind Håbrekke forlate Stortinget etter valget i september. Å plukke ut det beste minnet fra årene som stortingsrepresentant er ikke helt lett. - Det er så mange gode minner at det er vanskelig å velge ett. Landsmøtet i Trondheim i 2011 med valget av Knut Arild som partileder var en spesiell begivenhet. Jeg synes også det var veldig inspirerende å se mange aviskommentatorer ikke minst i Aftenposten og VG dele mange av våre perspektiver og tenkning innenfor spørsmål om bioteknologi og menneskeverd, forteller han. Han er derimot ikke særlig imponert over innsatsen til en del av de rødgrønne statsrådene. - Bortsett fra det å ikke bli gjenvalgt, så må vel det mest frustrerende de siste årene være å se Barne- og familiedepartementet bli styrt av statsråder uten forståelse for familiens betydning.
Handler om menneskesyn - Du har hatt ansvaret for å fronte KrFs familiepolitikk, som er et veldig viktig område for partiet. Hva vil du si er den viktigste barne- og familiepolitiske saken for KrF i de kommende årene? - Den viktigste kampsaken for barna er kampen om menneskesynet. På flere områder ser vi at barn i stadig større grad blir brikker på brettet i de voksnes spill. Barn skal produseres for å sikre «likebehandling» og bekjempe «diskriminering» mellom voksne – og de som ikke holder mål skal kunne sorteres vekk. Barn er ingen bestillingsvare, men hvert menneske er unikt og har den samme verdi som andre. Barna og menneskeverdet taper når individualismen på denne måten tar over for familieverdiene. - Hva er det beste rådet ditt til de som nå er helt nyvalgte representanter for KrF? - Jeg vil råde dem til å gjøre den daglige jobben med medieprofilering, men
ikke la mediehverdagens kortsiktighet ta blikket ditt vekk fra de lange linjene. Hold fast ved den klare tanke og de store målene. Takk til KrF-erne Da Øyvind i 2009 ble valgt inn på Stortinget, kom han fra en lederstilling i Energi Norge. Når han nå går ut, er det derimot andre oppgaver som venter. - Jeg begynner etter nyttår å arbeide i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon. Så skal jeg også være fotballtrener for laget til en av guttene mine. Jeg gleder meg til begge deler. Selv om stortingsplassen røk for Øyvind Håbrekke denne gangen, kommer han definitivt til å beholde det store KrF-engasjementet i årene som kommer. - Jeg vil gjerne takke alle KrF-medlemmer i hele landet for at jeg fikk lov å representere dere i fire fantastiske år. Jeg sier som Arnold Schwarzenegger: «I’ll be back!»
25 LAILA DÅVØY Født 11.08.48 Utdanning: Sykepleier Leder av Norsk sykepleierforbund 1992-1998 Arbeids- og administrasjonsminister 1999-2000 Barne- og familieminister 2001-2005 Stortingsrepresentant for Hordaland KrF 2005-2013
Ombudskvinnen TEKST: MONA HØVSET FOTO: GUNNHILD SØRÅS
- Vær lyttende og svar på henvendelser, er Laila Dåvøys viktigste råd til de nye stortingsrepresentantene. Nå legger hun politikken på hylla. Etter 12 års pendling mellom Askøy og Oslo, er Laila Dåvøy glad for å få mer tid med familien. – Nå er jeg pensjonist og kan styre livet og dagene mine, sier hun fornøyd. Sykepleien skrev at du er ferdig med politikken – er det mulig? – Ja, ellers kunne jeg tatt en periode til. Jeg vet hvor krevende det er, og har ingen ønsker om å gå inn i en slik jobb igjen. Dessuten har KrF så mange andre gode folk. Hun bedyrer at hun ikke har abstinenser, men følger med. – Jeg kommer ikke til å være den som ringer for å fortelle våre politikere hva de skal gjøre. Men jeg er tilgjengelig hvis noen trenger å snakke. Men hva skal du gjøre nå? Du er jo bare 65 år. - Jeg har fått mange henvendelser, men foreløpig vet jeg ikke hva jeg
skal engasjere meg i. Det eneste vervet jeg har i dag er som styremedlem i dansekompaniet Carte Blanche. Det er veldig kjekt. Jeg skal tenke meg om noen måneder, men jeg kommer ikke til å lene meg tilbake. Hva har berørt deg mest som ombud for folket? - De siste årene i helse- og omsorgskomiteen har det vært mennesker som ikke blir hørt og trodd, som kronikere og psykisk syke. Mest skremmende har vært nok vært møtet med ME-syke. Det gjelder ufattelig mange. Jeg reiste hjem til folk, for jeg måtte vite hva vi snakket om. Der møtte jeg mennesker som lå i mørke rom fordi de ikke tålte lyset. Jeg har sett at hvis du får henvendelser fra flere som har de samme problemene, da er det ofte noe i det.
Har du noen råd til de nye representantene? - Vær lyttende, og husk at du er der for andre mennesker. Man er privilegert som stortingsrepresentant, men har samtidig enormt ansvar. Jeg svarte på alle henvendelser og det anbefaler jeg sterkt. Og ikke vær redd for å få en sak som virker uoverkommelig. Bare det å lytte og forstå er hjelp, selv om du ikke kan hjelpe direkte. Selv om ting tar tid, så skjer det noe.
26
Hva har skjedd siden sist?
HELGE EIDE TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD. FOTO: JOHNNY SYVERSEN/KS
Noen KrF-ere er godt synlige og fronter partiets politikk utad. Andre jobber mer i bakgrunnen, men bidrar med viktige råd og støtte for de valgte politikerne. En med erfaring fra begge disse rollene er Helge Eide. Han har vært rådgiver for KrFs stortingsgruppe og statssekretær i begge Bondevik-regjeringene, i tillegg til å ha vært varaordfører i Skedsmo i Akershus. Men hva har Helge Eide gjort siden han gikk ut av partipolitikken for noen år siden? Hva husker du best fra din tid i politikken? Det er nok de tilfellene hvor det var avgjørende prosesser som jeg var enten vitne til på nært hold, eller selv deltok aktivt i. Det gjaldt konkret i rikspolitikken det viktige spørsmålet i 2004 om hvilket fylke KrFs leder (Dagfinn Høybråten) skulle nomineres fra, som pågikk mens jeg var statssekretær for ham i Arbeidsog sosialdepartementet. Det gjaldt på samme tid arbeidet hans for å få best mulig gjennomslag for KrF i budsjettforslaget fra regjeringen. Og fra lokalpolitikken i Skedsmo; det politiske bråket omkring innføring av eiendomsskatt, som jeg gikk i bresjen for – for å kunne få midler til å investere i bl.a. breddeidrettsanlegg for barn og unge. Hva er det viktigste du lærte i løpet av disse årene, og har du hatt bruk for dette senere? At det er masse fornuft og kunnskap
som er viktig å lytte til hos fagfolk både i kommuneadministrasjon og i departementer – og at hvis man legger vekt på å tolke andre politikere i verste mening kan man nok score noen retoriske poenger, men slite med å få gjennomslag. Ser du annerledes på politikk i dag enn da du begynte i KrF? Respekten for den innsatsen folkevalgte og tillitsvalgte i KrF gjør, er akkurat like høy som da jeg meldte meg inn i KrFU som 14-åring. Men kunnskapen om og respekten for folkevalgte i de andre partiene, er vesentlig høyere i dag! Hva har du gjort «siden sist»? ”Siden sist” er vel da jeg sluttet som rådgiver i stortingsgruppen ved årsskiftet 2009/2010 og gikk av som varaordfører i Skedsmo. Det gjorde jeg siden jeg fikk stillingen som områdedirektør for interessepolitikk i KS – kommunesektorens organisasjon. Mine nærmeste politiske overordnede
kommer fra hele partispekteret lokalt og regionalt, og jeg vil være en like uhildet og lojal støtte for hver enkelt av dem. Hva er det som har inspirert deg til å gjøre de yrkesvalgene du har gjort? Interesse for politikk generelt, og for lokaldemokrati og lokalt folkestyre spesielt. Hvis du var statsminister for en dag, hva ville du ha gjort først? Hilst på dyktige medarbeidere på forværelset og i den politiske og administrative staben på statsministerens kontor. De er kanskje ikke veldig eksponerte utad, men helt avgjørende alle sammen for at statsministeren faktisk skal kunne gjøre jobben som leder for statsforvaltningen. Hva gjør du om 10 år? Det er altfor langt fram til at jeg mener noe om det.
27
Landsmøtet til KrFU, 18.-20. oktober Thon Hotel Vettre i Akershus 100 delegater fra 17 fylker. Nytt sentralstyre: Leder: Emil André Erstad 1. nestleder: Ida Lindtveit 2. nestleder: Tone Marit Håland Dyrkolbotn 3. nestleder: Tore Storehaug Sentralstyremedlemmer: Ellen Smenes Kristoffer Rolland Reid Ivar Bjorland Dahl Synøve Marie Johansen Thor Håkon Lindstad
FRAMTIDSRETTET LANDSMØTE TEKST: RUBEN RAMIREZ-SKÅLEVIK FOTO: MONA HØVSET
- Vi har et ansvar å vise KrF i hvilken retning vi ønsker å dra politikken, sier nyvalgt leder i KrFU, Emil André Erstad. Landsmøtet til Kristelig Folkepartis Ungdom vedtok fem uttalelser som viser hva ungdomspartiet vil jobbe med framover. Én av dem hadde fokus på framtidens velferdsordninger. - Perspektivmeldingen viser at dagens velferdsordninger ikke er bærekraftige i et lengre perspektiv. Det er vår jobb som morgendagens skattebetalere og velferdsytere å si ifra og sørge for å evaluere velferdsordninger, slik at det lønner seg å jobbe og vi får et godt og sosialt velferdssamfunn også i framtiden, sier Erstad. Mathea Fjukstad Hansen fra Oslo var på landsmøtet for første gang og er glad for at KrFU tar opp saken.
- Vi må være litt framtidsrealister og ikke sende oss selv en kjemperegning som dagens unge vil sitte igjen med, sier Hansen til Idé. Klare til å utfordre KrF Under landsmøtet ble det valgt et nytt sentralstyre. Emil André Erstad ble enstemmig valgt som ny leder, etter at Elisabeth Løland takket nei til gjenvalg etter tre år ved roret. Framover vil både Erstad og Løland møte i KrF sitt sentralstyre, og de er klare til å utfordre KrF på de politiske områdene hvor det er uenighet. - Det nye skolemanifestet til KrFU sender tydelige signaler om at ideen
rundt test-skolen er feilslått, og at vi ønsker fokus på lærerne ved å gjøre utdannelsen om til en femårig master, sier Erstad. Han legger vekt på viktigheten av å høre på dagens ungdom når saker som omhandler dem blir diskutert i moderpartiet. - Det er viktig for KrFU å bli hørt i saker som omhandler både skolepolitikk og framtidens velferdssamfunn. Det er vi som ungdom som enten kjenner eller vil kjenne det på kroppen, og landsmøtet vårt har gitt klar beskjed om sitt syn i disse sakene, avslutter Erstad.
Årets KrFU-venn Under hvert landsmøte deler KrFU ut prisen «årets KrFU-venn» til en KrF-er som har vist et ekstra engasjement for KrFU. I år gikk prisen til KrFs nestleder, Dagrun Eriksen. Emil synes det er viktig for organisasjonen å se hvor mye bra hun gjør for ungdomspartiet. - Dagrun Eriksen er lett å jobbe med og følger ofte opp KrFU sine saker i moderpartiet. Hun møter oss alltid med en positiv innstilling og både lytter og kommer med gode råd, sier Erstad.
28
TA VARE PÅ hjertet TEKST: RUBEN RAMIREZ-SKÅLEVIK FOTO: MONA HØVSET
Avtroppende KrFU-leder Elisabeth Løland er klar i rådet til sin etterkommer: Ta vare på hjertet og bevar integriteten. Elisabeth, «Ella», Løland og Emil André Erstad sitter i sofaen på KrFU-kontoret. Hun kan se tilbake på tre spennende år som leder for Norges mest idealistiske ungdomsparti. Han har nettopp blitt enstemmig valgt som ny KrFU-leder. - I KrFU får du oppleve utrolig mye. Noe av det jeg vil huske aller mest, er møtene med ungdommer fra andre land som KrFU jobber med. Vi samarbeider med ungdommer i Hviterussland og i Kenya. Det er lite som slår følelsen av å få introdusere eller støtte opp om demokratiet til mennesker som har levd under mer eller mindre totalitære regimer, sier Ella. Emil kom nettopp hjem fra en tur til Kenya. Han er enig i at demokratiutviklingsprosjektene til KrFU er viktige. - Jeg ønsker å fortsette det positive samarbeidet KrFU har med ungdommer i andre land. Det er lett for oss her hjemme å glemme hvor heldige vi er som lever i et velfungerende demokrati,
sier den nyvalgte KrFU-lederen. Ellas aller beste minne fra KrFUtiden er derimot ikke noe Emil kommer til å oppleve. - Det er fra da min mann Andreas Løland fridde til meg under et KrFUmøte. Men nå er jo Emil allerede godt gift, så det blir jo ikke noe han får gleden av å oppleve, sier Ella og ler. Krevende utfordringer Når man er leder av et politisk ungdomsparti, vil det dukke opp mange ulike og innimellom krevende situasjoner, som det kan være vanskelig å vite hvordan man skal håndtere i øyeblikket. Når det stormer i media eller på andre måter, har Ella et klart råd til etterfølgeren Emil. - Ta vare på hjertet. Det er viktig å vite at man håndterer vanskelige saker på en måte som gjør at man kan holde hodet oppreist, og at man bevarer sin egen integritet.
Jeg håper å se et mer mangfoldig KrFU
Ønsker gjennomslag Emil ble aktiv i KrFU rett før Ella ble leder for tre år siden. Han har tidligere vært fylkesleder i Hordaland KrFU, og det siste året har han vært politisk nestleder på nasjonalt nivå. - Jeg setter stor pris på den jobben Ella har gjort for organisasjonen, sier Emil, som har klare tanker om hvordan han ønsker at ungdomspartiet skal utvikle seg under hans ledelse. - Jeg ønsker å se et KrFU med store politiske gjennomslag i KrF i fattigdoms- og miljøpolitikken. Her er KrFU og KrF i stor grad enige, men det er viktig at vi som ungdomsparti pusher KrF i enda større grad. Det er også viktig at vi jobber mer for å få inn alle engasjerte ungdommer som er enige i vårt verdigrunnlag og den politikken vi fører. Jeg håper å se et mer mangfoldig KrFU før jeg en gang takker for meg som leder, sier Emil.
Dagrun Eriksen blir nestleder på heltid
29
TEKST: JULIE FLOBERG FOTO: GUNHILD SØRÅS
KrFs nestleder Dagrun Eriksen engasjeres som nestleder på fulltid fra nyttår. – Jeg setter pris på muligheten til å fortsette arbeidet for KrF, sier Eriksen. Sentralstyret til KrF har vedtatt at Eriksen engasjeres på fulltid fra nyttår som nestleder, og vil jobbe med politikk og organisasjon i KrF frem til landsmøtet 2015. - Det ligger mange muligheter for partiet i tiden fremover. Når partileder og sentralstyret ønsker meg med på laget videre, takker jeg for mulighetene dette gir, legger Eriksen til. Fungerende partileder etter nyttår Den erfarne KrF-politikeren vil fra nyttår også fungere som partileder i tre måneder, mens Knut Arild Hareide er i pappapermisjon.
JUBILANTEN: INGMAR LJONES TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD FOTO: BJØRGVIN BISPEDØMEKONTOR
Ingmar Ljones har ei lang og innhaldsrik tid bak seg i politikken. Han blei første gong vald inn i bystyret i Bergen i 1979, og seinare var han mellom anna ordførar i Bergen i til saman seks år. Frå 2001 til 2005 representerte han Hordaland KrF på Stortinget. Den 3. desember i år fyller Ingmar 70 år, og det er noko han gler seg til.
Korleis vert det å fylla 70 år? Eg har hatt eit interessant og rikt liv og opplevd mykje. Syttiårsdagen ser eg fram til med glede. Då skal eg mellom anna takka kona mi, Berit, for alt ho har betydd for meg. Korleis var ditt ungdomsopprør? Tidleg på 1960-talet engasjerte eg meg i debatten om kommunesamanslåing. Eg var for kommunesamanslåing, men ueinig i «Schei-utvalet» sitt forslag. Kva opprørar deg i dag? Forfølging, undertrykking, manglande respekt for menneskeverdet frå unnfanging til naturlig død, at så mange fell utanfor i vårt velferdssamfunn og motstanden mot reservasjonsretten.
Kva er det beste KrF-minnet ditt? Å vera ordførar i Bergen gav meg utruleg mange spennande og gjevande oppgåver og mange gode minne. Det beste KrF-minne trur eg likevel må vera ein samtale eg som KrF-politikar hadde med politikarar frå land med tidlegare kommunistisk styre. Eg presenterte med frimod KrF sitt program og kristne verdigrunnlag. Då kom det eit herleg svar: «Ja, dette verdigrunnlaget treng også vi når vi skal gjennomføra demokratisk styre i alle ledd.» Kva er det viktigaste du har lært? «Å leia, det er å tena.» Å leia inneber også å ta ansvar, vera tydeleg og samstundes visa lojalitet, omtanke og omsorg.
30
VIL SETTE VERDENS FATTIGE FØRST TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD
- Jeg er veldig glad for at KrF har fått gjennomslag for noen viktige utviklingssaker, men samtidig er det noen områder der regjeringen ikke leverer godt nok, og der skal KrF passe på i tiden fremover, sier KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad. KrF har flere ganger tidligere foreslått å sette av en del av Statens pensjonsfond utland (SPU) til investeringer i bærekraftig næringsliv i fattige land. Dette har de ikkesosialistiske partiene vært enige om, og utviklingspolitisk talsmann i KrF Kjell Ingolf Ropstad er glad for at regjeringen nå vil satse på dette i tiden fremover. - Det afrikanske markedet er nå i enorm vekst, og samtidig er det behov for økte investeringer for å skape arbeidsplasser. Det som blir viktig nå er å sikre at investeringene faktisk kommer fattige mennesker til gode, og at det ikke kun er rike eiere som blir sittende igjen som vinnere, sier han. Satsing på utdanning KrF har tidligere kritisert de rødgrønne for at andelen bistand til utdanningsformål har gått ned de siste årene. Ropstad er derfor positiv til at H-Frp-regjeringen sier at de vil prioritere utdanning høyt. - KrF er stolte over å kunne bidra til at Norge igjen tar en lederrolle for å gi utdanning til verdens fattige. I tiden fremover vil det bli viktig å sikre at det ikke bare bygges skoler, men at det også utdannes lærere og at kvaliteten på undervisningen er god nok. Den nye regjeringen har derimot ikke villet forplikte seg til målet om 1 % av BNI skal gå til bistand. I regjerings-
erklæringen står det at regjeringen vil «opprettholde et høyt nivå på norsk bistand». Dette er ikke godt nok ifølge KrFs stortingsrepresentant fra Aust-Agder. - I budsjettforhandlingene med regjeringen kommer bistanden til å bli et av KrFs hovedpunkter. Vi skal sørge for at Norge fortsatt skal sette av minst en krone av hver hundrelapp vi tjener til verdens fattige, men i tillegg blir det svært viktig å sørge for at innholdet i bistanden blir stadig bedre, påpeker Ropstad. KrF vil passe på Knut Arild Hareide har vært kritisk til at Erna Solberg valgte å fjerne utviklingsministeren som en egen statsrådspost. Ropstad er enig i denne kritikken. Han varsler at KrF kommer til å følge regjeringen med argusøyne for å passe på at verdens fattige blir husket på. - Vi ønsker Erna velkommen til gode og konstruktive utviklingsdebatter, og vi ser frem at regjeringen skal gi en årlig utviklingspolitisk redegjørelse i Stortinget, slik de nå har varslet. Arbeidet på Stortinget og KrFs roller der blir nå viktigere enn på veldig lenge, særlig med tanke på at regjeringen har lagt ned utviklingsministeren, avslutter Kjell Ingolf Ropstad.
31
Utviklingspolitikk i en ny verden AV INTERNASJONAL SEKRETÆR, ANDREAS H. LØLAND
Den tilsynelatende evigvarende kontrasten mellom rike Vesten og fattige resten har blitt erstattet med et mer komplisert verdensbilde der gråsonene blir stadig flere. Hvordan vi forholder oss til verden rundt oss endres i takt med denne utviklingen.
Ny modell for utvikling Siden slutten av den kalde krigen har Vestens utviklingsmodell, med åpen markedsøkonomi og demokrati, vært regnet som eneste farbare vei for enhver leder som ønsker å skape vekst i hjemlandet sitt. Denne vedtatte sannheten har nå blitt utfordret av utviklingen i Kina, og andre stater som har tatt lignende politiske veivalg. Disse landene har lyktes med å skape en velstandsøkning kombinert med begrensede sivile og politiske rettigheter for befolkningen. I stedet for politisk frihet fokuseres det på økonomisk velstand, stabilitet og nasjonal identitet. Det nye lederskapet i Kina har for eksempel tatt i bruk uttrykket «den kinesiske drøm» i sine taler. En kollektivistisk versjon av den amerikanske drømmen, med mål om sammen å løfte landets fattige inn i middelklassen gjennom å rendyrke «den kinesiske ånd», og gjenskape landets historiske posisjon som verdens midtpunkt. Kinas utviklingsmodell med fokus på å dekke folkets økonomiske rettigheter gjennom nasjonal enhet fungerer som det perfekte forbilde for ledere av fattige land som ønsker å beholde makten. At Kina står klar med tilbud om handels- og investeringssamarbeid gjør det hele enda mer fristende. For KrF er det selvsagt at mål om frihet og demokrati ikke kan utsettes, med argumenter om at fattigdom ennå ikke er bekjempet. Mennesker har ikke bare materielle behov, men har også behov for, og rett på frihet. I møte med undertrykkelse må Norge og andre
land være tydeligere på hvilke forventninger vi har til samarbeidspartnere. Økt velstand og vekst reduserer ikke behovet for demokratisk valgte statsledere som må stå til ansvar overfor egen befolkning. Ny rikdom Mange land i Afrika har hatt god økonomisk vekst de siste 10 årene, hele syv av de ti landene i verden som har raskest økonomisk vekst finnes her. Dette er selvsagt en fantastisk utviklingstrend, men det er ingen selvfølge at denne veksten kommer kontinentets fattige til gode. Betingelsen for at det skal skje, er at de inkluderes i veksten gjennom økt tilgang på arbeidsplasser og forbedrede offentlige tjenester ved hjelp av økte skatteinntekter. Med økende rikdom i deler av verden som tradisjonelt har vært fattige, vokser også potensialet for fattigdomsbekjempelse. Ved å tette hull i skattesystemet, kan stater sørge for nødvendig omfordeling. Ved å bygge sterkere institusjoner, kan de sikre at økt inntekt ikke forsvinner i korrupsjon. Derfor utvides også verktøysettet rike land har for å bidra til en mer rettferdig verden. Nye verktøy Et verktøy som blir mer nyttig og aktuelt med økonomisk vekst er at bistand i økende grad kan rettes inn mot verdiskaping og arbeidsplasser. Her kan tilrettelegging for norske bedrifters samarbeid med lokale aktører
være viktig for økte private investeringer og næringsvirksomhet. Samtidig kan norsk finanspolitikk brukes til å øke oljefondets investeringer i fremvoksende økonomier, da særlig i fornybar energi for også å bidra til at veksten er bærekraftig. Norge har også et godt renommé som forvalter av naturressurser, da særlig olje, vannkraft og fisk. Innen alle disse områdene øker samarbeidet med utviklingsland. Programmene olje-for-utvikling og nyetablerte fisk-for-utvikling er gode eksempler på dette. Dette gode renommeet som forvalter må også brukes til å vektlegge viktigheten av, og den norske suksessen med å hele tiden søke demokratisk kontroll, innsyn og åpenhet. Selv om vi har fått nye verktøy for fattigdomsbekjempelse, betyr dette likevel ikke at de «klassiske» bistandsområdene er mindre viktige enn før. Gode helse- og utdanningstjenester er en forutsetning for inkluderende vekst, og må prioriteres der hvor norsk satsing ikke undergraver landenes egen tjenestelevering. Ulike verktøy, samme mål I denne fireårsperioden har KrF fått en nøkkelrolle på Stortinget. Denne rollen skal brukes til å sikre at Norge benytter de verktøyene vi har tilgjengelig, og hele tiden ser etter nye muligheter for å bidra til en verden med mindre fattigdom og mer frihet. Dette er bare mulig dersom all norsk politikk er samstemt i sitt mål om å bidra til en rettferdig verden.
Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo
VERV EN VENN
Kjenner du noen som tenker som deg? Spør om de også vil være medlem i KrF! Hvordan melde seg inn:
Nettside: SMS: Post: E-post:
HVA SKJER? Desember 5. Sentralstyremøte
Januar 23. Sentralstyremøte 24. - 26. Lokalpolitikerkonferanse, Stavanger
www.krf.no/bli-medlem
Februar
Send kodeord KrF og e-postadresse til 26112 Send personopplysninger til fylkeskontoret eller til landskontoret
11. Kontaktmøte med kristne organisasjoner
krf@krf.no
Mars 27. Sentralstyremøte
Pris for medlemskap:
April
• Ordinære medlemmer kr 250
11. - 12. Seniorforum
• Pensjonister (alle over 67 år) kr 200
! HET
• KrFU-medlemmer kr 100
NYmelding
25. - 26. Landsstyremøte Skann QR-koden med din smarttelefon og meld deg inn
Inn MS på S
vn + + Na <KrF se> til d n Se res stad e-po
2
2 611
FEIL KID-NUMMER PÅ HØSTENS GAVEAKSJON Dessverre hadde høstens gavegiro påskrevet feil KID-nummer, hvilket gjør at du som har forsøkt å gi en gave via nettbank eller brevgiro har fått feilmelding. Forhåpentligvis har flere oppdaget at det er mulig å benytte melding i stedet for KID.
KrFs kontonummer er 8200.01.43959.
Det er også mulig å gi en gave via SMS. Velg mellom beløpene 100, 200 eller 300 som belastes din mobil.
Hjert e for d lig takk in stø tte!
Send kodeord KrF + beløp til 2377
Følg Knut Arild Hareide på Facebook
facebook.com/knutarildhareide
26. Samling for fylkesledere 29. Kontaktmøte med miljøorganisasjonene
FLYTTET? Har du fått nytt postnummer eller endret adresse? Meld fra til oss på telefonnummer 23 10 28 00 eller e-post krf@krf.no.