Prosjeit9.Berlin_Layout 1 17.12.15 10:02 Side 44
44
lucia berlin
For å bli med i samtalen viste jeg dem glasset mitt med sesamfrø. De brølte av latter. «Men jenta mi! Sesamfrø?» De spurte hvorfor jeg har jobbet så lenge for Mrs. Jessel. De fleste holder ikke ut mer enn tre ganger. De spurte om det er sant at hun har hundre og førti par sko. Ja, men det sørgelige er at de fleste er helt like. Timen gikk og det var hyggelig. Vi snakket om alle damene vi jobbet for. Vi lo, ikke uten bitterhet. De fleste vaskedamene som har vært lenge i gamet har vanskelig for å akseptere meg. Det er ikke lett å få vaskejobber heller, fordi jeg har «utdannelse». Og jeg får ingen andre jobber akkurat nå, det skal være pokker så sikkert. Jeg lærte meg å fortelle fruene med én gang at mannen min var alkoholiker og nettopp er død og at jeg sitter alene igjen med fire barn. Jeg hadde aldri jobbet før, jeg hadde jo tatt meg av barna. 43–shattuck–berkeley. Benkene som vitner om reklameflom er klissvåte hver morgen. Jeg spurte en mann om han hadde en fyrstikk og han ga meg hele pakka. selvmordsforebygging. De var av den irriterende typen med ripeflaten bak. Best å være på den sikre siden. Damen hos spotless cleaners feide fortauet på den andre siden av gata. Det blafret i søppel og løv på hver side av henne. Det er høst nå, i Oakland. Seinere samme ettermiddag, da jeg hadde vært og vasket hos familien Horowitz, var fortauet utenfor renseriet fullt av løv og bøss igjen. Jeg kastet overgangen min der. Jeg sørger alltid for å få overgang. Det hender jeg gir den bort, som oftest holder jeg den bare i hånda. Ter pleide å erte meg med at jeg alltid holdt noe hele tiden. «Du veit det, Maggie May, det æ’kke noe du til sjuende og sist kan holde på her i verden. Ja, bortsett fra meg, da kanskje.» En gang på Telegraph våknet jeg av at han lukket hånda mi om ringen fra en Coors-boks. Han smilte ned til meg. Terry var en ung cowboy, fra Nebraska. Han nektet å gå på