1 Om PLS-er PLS (Programmerbare Logiske Styringer) har sin opprinnelse i relébaserte kontrollsystemer, også kalt trådbunnet logikk. Den engelske betegnelsen er PLC som står for Programmable Logic Controller1. Før PLS ble vanlig i industrien, ble all automatisk styring koplet opp av reléer2, kontaktorer, tidsur og tellere, m.m. Slike styringer krevde mye kabling og fylte gjerne store skap med elektromagnetiske reléer. Elektrikere måtte montere styringen etter et på forhånd utarbeidet reléskjema. Reléskjemaene viste hvordan alle brytere, sensorer, motorer, ventiler, reléer osv., skulle kobles sammen. Slike reléskjema er forløperen til programmeringsspråket Ladder (LD), som fremdeles er et vanlig programspråk å benytte ved programmering av PLS.
Figur 1.1 Eksempel på et relé og en timer (montert på en koblingsplate). Det er flere ulemper med slike maskinvarestyringer. I tillegg til at slike tar stor plass, er det veldig arbeids- og tidkrevende å implementere og å gjøre endringer på slike anlegg. En reléstyring kunne gjerne bestå av hundrevis av reléer som var koplet sammen, med ledninger på kryss og tvers. Dersom den logiske funksjonen skal endres eller utvides, må hele den fysiske styringen kobles om, noe som selvfølgelig er også er kostbart i form av arbeidstid. Da reléene var elektromekaniske innretninger, hadde de også en begrenset levetid, noe som førte til hyppige driftsstanser med påfølgende utskiftinger. Det fantes heller ingen mulighet for testing før styringen var koblet opp. Testingen måtte derfor foregå ved å kjøre anlegget. Dersom det var en liten feil i skjemaet, eller elektrikeren koblet en ledning feil, kunne dette få dramatiske følger.
1
Opprinnelig ble betegnelsen PC – Programmable Controller – benyttet. Det skapte naturlig nok forvirring når Personal Computer ble et velkjent begrep. 2 Et relé er en elektromekanisk komponent som fungerer som en elektrisk bryter. En liten strøm (såkalt styrestrøm) aktiverer bryteren slik at en større strøm koples til eller fra.