2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON
Eksempeltekst – essay: Rip Curl av Ingebrigt Steen Jensen For to år siden fikk min sønn en lue det sto RIP CURL på. Jeg trodde det var navnet til en legendarisk surfer fra Australia, Ripley Curl eller noe sånt. Men neida. Sent i november 2001 var Rip Curl tvert imot nær ved å ta livet av 132 australske surfere, og enda blir merkenavnet bare kulere og kulere. I hovedgata i Manly er det en butikk som ikke selger annet. Men selv om shopping- og merkevarehysteriet når stadig nye høyder, er det ikke dødelig riktig ennå. Det var et annet drama signert rip curl som truet de 132 surferne på livet. En «rip» er etter ordboka en revne, en flenge og mest kjent i amerikanisert norsk som del av begrepet rip-off, å rive noe vekk, å stjele, et eklatant rapp av en annens gode idé. På strendene rundt Sydney er en rip den livsfarlige understrømmen som går på tvers av de vanlige strømmene, som får havet til å revne og trekker den uoppmerksomme surfer eller bader brått og brutalt ut fra grunna. Curl-en er bølgekammen, strømvirvelen i overflaten, skapt av kreftene under. Det er et navn som setter fantasi og følelser i sving. Det plutselige dragsugets strømvirvel. Langt fra Dressmann. Langt fra Hennes og enda lenger fra Mauritz. Kanskje er det et begrep som i all sin gru passer bedre på det vi har inni oss, enn det vi tar på oss? Det plutselige dragsugets strømvirvel. Krøllen over sluket, når virkeligheten revner, når den speilblanke overflaten flerres i stykker, og vi suges ned i dypet – uten varsel, etter å ha vasset sorgløst omkring og trodd oss å ha fast grunn under føttene. På én dag bare i Sydney ble 132 mennesker reddet ut av dragsugets strømvirvel, noen etter å ha blitt trukket flere hundre meter ut fra stranden. Et titalls mennesker forsvinner hvert år og blir havdypets bytte, rip-et vekk uten varsel, og med strømvirvelen over seg som siste signatur. Vi lever på ørsmå marginer. En rip i overflaten, og vi forsvinner i dypet. Et passasjerfly inn i en skyskraper, og idyllen revner, økonomien kollapser, grunnen skjelver under oss. Et ubetenksomt ord, et menneske du møter, en trailer i feil kjørefelt og rip! så er vi i avgrunnen. Oskar har gått med lua en hel vinter. Med gaven fra far og mor, merket med det vi trodde var en sagnomsust surfers navn, som i stedet viste seg å være kortversjonen av livets minste margin; det plutselige dragsugets strømvirvel. Men den passet ham. For når virvelen tar deg og understrømmen suger deg ut og ned, er det en måte å redde seg på. Ikke å la seg rive med. Ikke å stritte imot og tro du kan svømme motstrøms til lands. Nei. Du skal svømme på tvers.
52