26
Kapittel 2 hiStoloGi
Benvev Benvev, se figur 2-6, har celler som skiller ut både collagen, grunnsubstans og et mineral, hydroksyapatitt, som inneholder kalsium og fosfor. Benvev er derfor hardt. Mange fiskeknokler er imidlertid ikke særlig tykke, slik at de allikevel kan være noe bøyelige. På overflaten av benknokler sitter osteoblaster, se figur 2-6 A, som skiller ut bensubstansen. Osteoblastene kan være kubiske eller sylindriske og kan sitte tett i tett på overflaten. Når det er sterk aktivitet, blir de høyere, nærmest sylindriske; er det roligere, er de ganske lave. Benceller som ligger i benmatrix, kalles osteocytter, se figur 2-6 B. De er sjelden særlig tallrike hos fisk. Slikt benvev kalles cellulært benvev og regnes som et opprinnelig trekk hos teleos-
ter. Formen på osteocytter varierer en del; noen er ovalt avrundet, mens andre synes å ha utløpere som ligger i kanaler i benmatrix slik som man finner hos avanserte vertebrater. Mange avanserte teleoster har imidlertid benknokler uten osteocytter, dette benevnes acellulært benvev, se figur 2-6 C. I tilslutning til benknokler forekommer også osteoclaster, som bryter ned bensubstansen. De er flerkjernet og påfallende store, se figur 2-6 D. Benvev kan hos fisk dannes etter flere forskjellige mønstre, både membranøst, pericondralt og endochondralt. Helt nydannet benmatrix kalles osteoid før det mineraliseres. Emalje er den ekstreme form for benvev og er det hardeste av alle vev. Det inneholder ikke collagen og hel-
Figur 2-6 Benvev; benmatrix er merket b i alle figurene. A: Virvler under vekst, laks, parr. Tette grupper av osteoblaster er vist med lang pil. Ellers sees tykk chordaskjede, c; og de to lagene i ytre del av intervertebralligament (kort pil): blå elastin nederst og lysere fast bindevev øverst. B: Osteocytter (pil) i corpus vertebralis, laks. C: Acellulært ben, gjellelokk, kveite. D: Osteoclast (pil), os sphenoid, laks.
Bok 1.indb 26
06.06.2016 09:59:16