de
lig
ve rs j
on
Kapittel 2 HISTOLOGI
en
Figur 2-8 Nervevev. For alle figurer: a er perikaryer, b er hvit substans, c er axontverrsnitt, d er kjerne i Schwannsk celle, og e er bindevev rundt nerve. A: Perikaryer og hvit substans, fra telencephalon, laks. B: Perikaryer og myeliniserte axoner, fra medulla oblongata, laks. C: Myeliniserte axoner, tverrsnitt, fra n. facialis, svarthå, Etmopterus. D: Umyeliniserte axoner, gren av n. vagus, laks.
Ik
ke
plasma er rikt på granulært endoplasmatisk reticulum, som farges flekkvis mørkt med de fleste histologiske fargestoffer, dette kalles Nissl substans. Gliaceller har tydelig mindre kjerne enn de fleste nevroner. Formen på gliaceller er meget vanskelig å visualisere i vanlige snitt. Man kan dele glia i en del hovedgrupper: oligodendroglia/Schwannske celler, microglia og astrocytter. Funksjonen er ikke like godt kjent for en del av gliacellene som for nevroner. Gliacellene som isolerer, er vel beskrevet. Det er to typer (men med samme funksjon): oligodendroglia, som finnes i CNS, og Schwannske celler, i det perifere nervesystemet. Disse cellene legger seg rundt nevronenes dendritter og neuritter og isolerer dem dermed fra kontakt med andre nevronutløpere. Gliacellenes celle-
membran kan legge seg rundt utløperne i mange lag; da kalles det myelinskjede. Disse cellene ligger på rekke og rad langs axonene, og der de ligger an mot hverandre, har man partier som kalles Ranvierske innsnøringer. Oligodendroglia (i CNS) kan med myelinskjeder isolere et varierende antall axoner, mens Schwannske celler (i det perifere nervesystem) kun isolerer ett axon per celle. Når isoleringen skjer uten myelin, kan flere axoner isoleres av samme celle. Kjernene er ofte litt halvmåneformet i tverrsnitt, preget av axonene. Astrocytter er svært sterkt forgrenet i alle retninger; man antar at disse har funksjoner knyttet til ernæring av nevronene. Microglia er mindre, også forgrenete celler i CNS. Epitelet som ligger inn mot ventrikkelsystemet, kalles ependym. Cellene er kubiske til sylindriske.
27