Vitenskapsfilosofi for humaniora av Stefán Snævarr: Utdrag

Innhold Forord................................................................................................................................. 5 INTRODUKSJON ............................................................................................................ 11 Kapittel 1 Innledning ......................................................................................................................... 13 Kapittel 2 Noen sentrale begreper i vitenskapsfilosofien ....................................................... 17 ANALYTISK OG PRAGMATISK VITENSKAPSFILOSOFI ...................................... 25 Kapittel 3 Empirisme og positivisme ............................................................................................ 27 Britisk empirisme ............................................................................................................. 27 Et glimt av Kant ................................................................................................................ 30 Positivismen ...................................................................................................................... 33 Logisk empirisme/positivisme ...................................................................................... 36 Wienerkretsens senere utvikling .................................................................................. 39 Kritikken av den logiske empirismen ........................................................................... 42 Hempel og lovforklaringene .......................................................................................... 43 Kort om Quine .................................................................................................................. 45 Oppsummerende bemerkninger .................................................................................. 49 Kapittel 4 Peirce og pragmatismen ............................................................................................... 51 Peirce: Innføring, tegnteori ............................................................................................. 51 Meningsteorier ................................................................................................................. 53 Vitenskapsfilosofien ........................................................................................................ 56 Morris og semiotikken ................................................................................................... 59 Pragmatismen etter Peirce ............................................................................................. 60 Oppsummerende bemerkninger .................................................................................. 62

8 innhold Kapittel 5 Wittgenstein og vitenskapene .................................................................................... 63 Språk og mening .............................................................................................................. 63 Privatspråk-argumentet .................................................................................................. 69 Relativitet og forklaringstyper: Winch ......................................................................... 72 von Wright mot Hempel ................................................................................................. 74 Oppsummerende bemerkninger .................................................................................. 80 Kapittel 6 Popper og falsifikasjonismen ...................................................................................... 81 Poppers hovedideer og hans kritikk av den logiske empirismen ............................ 82 Falsifikasjonismen ............................................................................................................ 86 Enhetsvitenskap, historiefaget og historisisme .......................................................... 97 Kunstfag og kritisk rasjonalisme ................................................................................... 101 Standardkritikken av Popper .......................................................................................... 103 Opprørske elever ............................................................................................................. 105 Oppsummerende bemerkninger .................................................................................. 108 Kapittel 7 Kuhn og nyere tids vitenskapsfilosofi ....................................................................... 109 Fremskritt og inkommensurabilitet .............................................................................. 109 Paradigmer ........................................................................................................................ 113 Normalvitenskap, revolusjonær vitenskap .................................................................. 119 Rasjonalistisk og relativistisk kritikk av Kuhn ............................................................. 123 Realistisk kritikk ............................................................................................................... 127 Oppsummerende bemerkninger .................................................................................. 134 Kapittel 8 Analytisk filosofi og historiefagets metodikk ......................................................... 135 Logisk empirisme og historiske forklaringer ............................................................... 135 Historiefagets vitenskapelighet .................................................................................... 140 Danto og narrativene ...................................................................................................... 141 Oppsummerende bemerkninger .................................................................................. 145 KONTINENTALFILOSOFI OG HUMANIORA ........................................................... 147 Kapittel 9 Humaniora og det historiske tankesettet ................................................................. 149 Den historiske tenkningen tar form .............................................................................. 149 Hegel og den dialektiske tenkningen ........................................................................... 152 Historismen ...................................................................................................................... 157

innhold 9

Marx og marxismen ........................................................................................................ 158 Kritikken av Marx ............................................................................................................. 163 Kritisk realisme ................................................................................................................ 164 Oppsummerende bemerkninger .................................................................................. 168 Kapittel 10 Opprøret mot historien ................................................................................................. 169 Det livsfilosofiske opprøret ............................................................................................ 169 Det psykoanalytiske opprøret ....................................................................................... 172 Nykantianismen ............................................................................................................... 174 Weber ................................................................................................................................ 176 Det fenomenologiske opprøret ..................................................................................... 178 Oppsummerende bemerkninger .................................................................................. 183 Kapittel 11 Hermeneutikk: Fra metode til ontologi ..................................................................... 184 Hva er hermeneutikk? ..................................................................................................... 184 Hermeneutikkens historie .............................................................................................. 185 Heidegger og nyhermeneutikken .................................................................................. 188 Gadamers nyhermeneutikk ........................................................................................... 192 Gadamers innflytelse ...................................................................................................... 199 Kritikk av Gadamer og hermeneutikken generelt ...................................................... 200 Oppsummerende bemerkninger .................................................................................. 203 Kapittel 12 Kritikk og erkjennelse ................................................................................................... 204 Habermas, Apel og den kritiske teorien Kritikk og teori .................................................................................................................. 204 Erkjennelse og interesse ................................................................................................. 207 Litt om Skjervheim ........................................................................................................... 213 Mistankens hermeneutikk, hermeneutikkens mistanke ........................................... 215 Fra erkjennelsesinteresser til konsensus og kommunikasjon .................................. 217 Universalpragmatikken og rekonstruerende vitenskaper ........................................ 221 Karl-Otto Apel .................................................................................................................. 223 Oppsummerende bemerkninger .................................................................................. 228 Kapittel 13 Struktur og form ............................................................................................................. 229 Saussure ............................................................................................................................ 229 Den russiske formalismen .............................................................................................. 231 Semiologi og strukturalisme .......................................................................................... 234 Narratologien ................................................................................................................... 239

10  innhold Mentalitetshistorien ........................................................................................................ 240 Nykritikken ........................................................................................................................ 241 Fra Chomsky til kognitiv lingvistikk .............................................................................. 244 Oppsummerende bemerkninger .................................................................................. 248 Kapittel 14 Poststrukturalismen ...................................................................................................... 249 Poststrukturalismen og Foucault .................................................................................. 249 Dekonstruksjon ................................................................................................................ 255 Kritikk av poststrukturalismen ...................................................................................... 258 Oppsummerende bemerkninger .................................................................................. 260 Kapittel 15 Postmodernismen .......................................................................................................... 262 Postmodernistisk filosofi og litteraturteori ................................................................. 263 Historien og postmodernismen .................................................................................... 266 Striden om postmodernisme og poststrukturalisme ................................................ 269 Oppsummerende bemerkninger .................................................................................. 271 Kapittel 16 Feminismen og vitenskapsfilosofien ......................................................................... 272 Kjønn og forskning ........................................................................................................... 272 Feminisme og objektivitet .............................................................................................. 277 Oppsummerende bemerkninger .................................................................................. 279 Kapittel 17 RicĂŚur, syntesens tenker ............................................................................................. 280 Fortolkning og forklaring ................................................................................................ 280 Narrativer og historiefaget ............................................................................................. 287 Oppsummerende bemerkninger .................................................................................. 289 Sluttord ............................................................................................................................. 291 Bibliografi ......................................................................................................................... 293 Stikkordregister .............................................................................................................. 319

[start del]

INTRODUKSJON

Kapittel 1

Innledning Hva er vitenskapsfilosofi? Vitenskapsfilosofi er filosofien om vitenskapenes natur og deres metodologi(er). Et nært beslektet begrep er ‘vitenskapsteori’.

Men det begrepet er videre enn begrepet om vitenskapsfilosofi. Det dekker både vitenskapsfilosofi, vitenskapshistorie, vitenskapssosiologi og vitenskapspsykologi – kort sagt studiet av vitenskapene i sin allmennhet.

Vitenskapsfolk prøver å forklare hendelser, vitenskapsfilosofer stiller spørsmålet «hva er en vitenskapelig forklaring?». Vitenskapsfolk ønsker å oppnå viten om virkeligheten, vitenskapsfilosofer stiller spørsmålet «hva er viten?» Vitenskapsfolk fortolker, observerer og eksperimenterer. Vitenskapsfilosofene vil vite hva fortolkning, observasjon og eksperimenter er for noe. De ønsker selvsagt også å forstå hva erfaring er for noe, men likevel er ikke vitenskapsfilosofien noen erfaringsvitenskap. Vitenskapsfilosofer analyserer gjerne begreper eller fortolker meningssammenhenger. De stiller spørsmål som «er vitenskapelig kunnskap stort sett erfaringskunnskap?», og «hva slags metode(r) anvender vitenskapene?» Videre stiller de spørsmål som «er humaniora og naturvitenskap to alen av samme stykke? Kan de for eksempel anvende samme metode?» De er også interessert i å vite hvorvidt det er sikkert at vitenskapene gjør fremskritt og om vitenskapene kan (og bør) være moralsk og politisk nøytrale. Det er mer vanlig å tro at samfunns- og humanvitenskapene ikke kan være moralsk og politisk nøytrale, enn å tro at naturvitenskapene er det.

I den engelsktalende verden er det vanlig å skille mellom «science» og «humanities» (eller «the arts»). Det innebærer at humaniora ikke regnes for å være egentlig vitenskap (Okasha 2002: 1). De som anerkjenner humaniora som vitenskap skiller gjerne mellom fire forskjellige vitenskapstyper. Man snakker for det første om formalvitenskapene (logikk og matematikk), for det andre om naturvitenskapene (for eksempel fysikk, biologi, kjemi, geologi), for det tredje om samfunnsvitenskapene (for eksempel sosialøkonomi, psykologi og sosiologi) og for det fjerde om humanvitenskapene (for eksempel kunsthistorie, litteraturvitenskap, filmvitenskap og historie) (Johannessen 1990).

14 kapittel  1 Formalvitenskapene kan kalles «fornuftsvitenskaper» fordi man utelukkende anvender fornuften når man driver med logikk og matematikk. Erfaringen spiller ingen rolle, da formalvitenskapenes objekter er rene tankeobjekter som ikke kan erfares med sansene. Formalvitenskapene regnes derfor ikke som erfaringsvitenskaper, i motsetning til de tre andre typene vitenskaper. Striden står gjerne om hvorvidt den naturvitenskapelige erfaring er av samme slag som samfunns- og humanvitenskapelig erfaring. Noen foretrekker å gruppere samfunns- og humanvitenskapene sammen, og bruke fellesbetegnelsen «menneskevitenskapene».

Men hva mer presist er humaniora/humanvitenskap? Det kan være vanskelig å definere begrepet. Vi kan i hvert fall være sikre på at humanvitenkapene studerer menneskelig kultur. Sagt på en litt pompøs måte så studerer humanvitenskapene menneskets åndelige frembringelser (produkter), altså det vi skaper ved hjelp av vår fornuft og våre følelser. Blant disse «frembringelsene» kan vi nevne kunst, vitenskap, filosofi og religion.

Så til denne boken. Noen stusser kanskje over tittelen, Vitenskapsfilosofi for humaniora. Innebærer den at boken bare handler om humanioras vitenskapsfilosofiske problemer? Det ville være å gjøre dens ramme for snever. Boken handler ikke bare om humanioras helt spesielle problemer, men også om vitenskapsfilosofiske problemer generelt. Fokuset er filosofisk, snarere enn vitenskapsteoretisk. Jeg drøfter generelle filosofiske tanker som vedrører humaniora og dets studieobjekter. Samtidig prøver jeg å vise hvordan vitenskapsfilosofi (og filosofi generelt) spiller en viktig rolle for humanvitenskapelig forskning.

Jeg bruker tallrike eksempler fra slik forskning, spesielt historisk forskning, litteraturvitenskap, filmvitenskap og språkvitenskap. Merk at jeg i denne boken bruker ordet «humanist» som betegnelse på dem som driver med humaniora og «humanistisk forskning» for forskning innenfor humaniora.

Jeg legger vekt på å redegjøre for enkelte vitenskapsfilosofers syn. Dette gjør jeg for å minne leseren om at filosofiske tanker alltid tenkes av individer med spesifikke agendaer. Jeg fokuserer også på sentrale, filosofiske debatter som spiller en viktig rolle for humanvitenskapene. Blant dem er debatten rundt positivismen, debatten mellom Karl Popper og Thomas Kuhn, samt diverse debatter rundt hermeneutikk og poststrukturalisme. I tillegg lager jeg fiktive dialoger mellom både virkelige og tenkte debattanter. Denne debatt-tilnærmingen er i samsvar med min kullsviertro på filosofien som en dialogisk disiplin.

Bokens første seksjon er viet analytisk og pragmatisk vitenskapsfilosofi. Analytisk filosofi oppstod rundt århundreskiftet 1900 og står sterkest i engelsk­

innledning  15

talende land. Den har sitt opphav delvis i empirismen. En typisk analytisk filosof mener gjerne at filosofiske problemer kan løses (eller vise seg å være skinnproblemer) ved hjelp av begrepsanalyse. Man legger vekt på klar fremstilling, og er orientert mot matematikk og naturvitenskaper og/eller sunn fornuft. De fleste analytiske vitenskapsfilosofer er tilhengere av teorien om enhetsvitenskap: Det er ikke et skarpt skille mellom naturvitenskap og humaniora. Viktige retninger innenfor analytisk filosofi er den logisk-analytiske tradisjonen og dagligspråktradisjonen. Filosofer som jobber innenfor rammen av den logisk-analytiske tradisjonen legger vekt på formallogisk analyse av begreper, hvor symbolsk/ matematisk logikk spilte en sentral rolle. Blant logisk-analytiske retninger kan nevnes logisk empirisme og kritisk rasjonalisme. Dagligspråk-tradisjonen var skeptisk til slike analyser og mente at man heller burde analysere dagliglivets språk- og begrepsbruk. En viktig dagligspråksretning kalles «talehandlingsteori». Den slekter på pragmatismen. Pragmatismen legger vekt på handling og nytte, vi får kunnskap ved å handle og nytten kan være rettesnor for sant og falskt.

I sentrum for oppmerksomheten i denne seksjonen står filosofer som Charles Sanders Peirce, John Dewey, Carl Hempel, Rudolf Carnap, Otto von Neurath­, Willard Van Orman Quine, Karl Popper, Imre Lakatos, Paul Feyerabend, Ludwig­ Wittgenstein, Georg Henrik von Wright, J.L. Austin, Thomas Kuhn, Hilary Putnam og Arthur Danto.

Seksjon nummer to handler om kontinentalfilosofi. Den såkalte kontinentale filosofien oppstod rundt år 1800 blant tyske filosofer, og står sterkest på Europas kontinent, spesielt i Tyskland, Frankrike, og i Italia. Retningen legger vekt på helhetlige, ikke-analytiske perspektiver. Man kan kalle den en «syntetiserende (sammenføyende) filosofi». Kontinentalfilosofer skriver ofte på en vanskelig, høyttravende måte eller på et litterært vis. Som regel er de mer opptatt av humanvitenskap enn naturvitenskap, og er gjerne tilhengere av det jeg kaller «gapteorien». Det er teorien om at det er en avgrunn, ett gap mellom natur- og humanvitenskap. Kontinentalfilosofer tenker ofte i historiske baner og har gjerne en kunstnerisk nerve. Blant viktige kontinentale retninger kan nevnes hermeneutikk, kritisk teori, eksistensialisme, fenomenologi, strukturalisme og poststrukturalisme.

Analytiske filosofer er ofte skeptiske til kontinentalfilosofene, som de mener driver tungetale og fremsetter teorier som svever i den løse luft. De er litterater som feilaktig tror at de er filosofer, mener noen analytiske filosofer (Ayer 1971: 45–61). Kontinentalfilosofene kvitterer med å si at de analytiske filosofenes

16 kapittel  1 a­ nalyser er innholdstomme. I tillegg hevder de at analytiske filosofer gjør knefall for naturvitenskap og/eller tror blindt på såkalt sunn fornuft (Marcuse 1972: 139–160). Mange filosofer prøver å formidle mellom disse to retningene, blant andre Arthur Danto og kontinentalfilosofene Paul Ricœur og Jürgen Habermas. Pragmatismen kan sies å ha en mellomstilling mellom analytisk filosofi og kontinentalfilosofi.1 I den kontinentalfilosofiske seksjonen løfter jeg frem tenkere som G.W.F. Hegel, Karl Marx, Friedrich Nietzsche, Sigmund Freud, Edmund Husserl, Wilhelm Windelband, Wilhelm Dilthey, Martin Heidegger, Hans-Georg Gadamer, Jürgen Habermas, Karl-Otto Apel, Ferdinand de Saussure, Michel Foucault, Jacques Derrida, Jean-François Lyotard, Julia Kristeva og Paul Ricœur.

1

For en kort sammenligning mellom analytisk og kontinental filosofi, se Jones 2009.