Hva tenker hun på?
REPLIKKER
TANKEREFERAT
En replikk er noe som sies høyt. Når to personer snakker sammen, kalles det en dialog. Replikker skaper liv og variasjon i fortellingen din. Men ikke overdriv! Hvis du lar personene prate i vei, blir det mer hørespill enn fortelling, og det kan bli svært ensformig. Å skrive gode replikker er nemlig litt av en kunst. Replikkene skal drive handlingen framover og ikke føre til at den stanser opp. De bør også fortelle noe om personene som snakker. Replikker skal stå i anførselstegn eller starte med en tankestrek. Dette eksemplet er tatt fra en samtale mellom Joakim (25) og en kvinnelig toller på Gardermoen:
Noen steder i fortellingen din bør du la hovedpersonen «tenke høyt» eller ha en samtale med seg selv. Dermed får leseren vite hva som rører seg oppe i hodet til personen. Det er en fin måte å bli kjent med vedkommende på. Dette kalles tankereferat eller indre monolog (monolog betyr enetale). Tankereferatet skal ikke markeres med anførselstegn eller tankestrek. Du trenger heller ikke skrive ... tenkte hun eller han tenkte ... Her er et eksempel på et tankereferat:
«Er dette alt du har med deg? En fotball?» «Jepp», sier jeg. «Det er en gave.» «Og du har vært borte hvor lenge?» «Fem måneder.» «Hvor er resten av sakene dine?» Hun tar ut fotballen og begynner å undersøke innsiden av bagen. «Jeg hadde ikke med meg noe», sier jeg. «En sovepose bare, og noen underbukser, men dem har jeg kastet. Soveposen ble stjålet.»
Berit gikk og så ned i bakken. Hun hadde ingen hast. Hvordan skulle hun komme seg ut av denne knipa? Læreren ville sikkert skjønne at hun løy. Det virket som om han alltid kunne se tvers igjennom folk. Hun sparket irritert til et iskrempapir som lå på bakken. Miljøsvin! At ikke folk kunne bruke søppelbøttene! Nå så hun skolen mellom trærne. Kunne hun si sannheten? Nei, aldri i livet! Løgn. Jeg er en løgnerske!