Mylder4lv blabok

Heidi Antell Haugen Toril Hægeland Magnus Henrik Sandberg Anne Synnøve Steinset

Lærerens bok

rfag u t a N

Sam

funnsfag

Heidi Antell Haugen Toril Hægeland Magnus Henrik Sandberg Anne Synnøve Steinset

Lærerens bok

fag r u t Na

Sam

Illustratør: Johnny Dyrander

funnsfag

Innhold

2

Innledning

side 2–5b

Kapittel 1

Myldrende liv

side 6–25b

Kapittel 2

Ta vare på miljøet

side 26–35b

Kapittel 3

En verden av stoffer

side 36–45b

Kapittel 4

Se opp på himmelen

side 46–65b

Kapittel 5

Kroppen

side 66–83b

Kapittel 6

Bygg, reis deg!

side 84–95b

Kapittel 7

Å være sammen

side 96–109b

Kapittel 8

På nett

side 110–127b

Kapittel 9

Fra stein til jern

side 128–151b

Kapittel 10

Hvor bor du?

side 152–165b

Kapittel 11

Tiden og verden

side 166–185b

Kapittel 12

Likheter og forskjeller

side 186–201b

Læreplan i naturfag

side 256

Læreplan i samfunnsfag

side 260

Forslag til årsplan i naturfag

side 264

Forslag til årsplan i samfunnsfag

side 270

Grunnleggende ferdigheter i Mylder 4

side 277

Differensiering og tilpasset opplæring

side 286

Vurdering for læring

side 286

Velkommen til Mylder 4 Lærerens bok Her i Lærerens bok får du forslag til hvordan du kan jobbe med Mylder 4. Vårt mål er at Lærerens bok skal være nyttig og inspirerende. Vi håper boka skal være enkel å bruke for både den uerfarne læreren og for den erfarne læreren som ønsker tips til nye og spennende opplegg for undervisningen sin.

Mylder 4 består av følgende komponenter:

Grunnboka

Arbeidsboka

ag Naturf

Sam

funnsfag

ISBN 978-82-02-5

0655-1

www.cdu.no

ag Naturf

Sam

funnsfag

www.cdu.no

Bokmål

Fagstoffet blir formidlet gjennom både tekst og illustrasjoner. Samlet gir teksten og illustrasjonene et felles utgangspunkt for samtaler, opplevelser, oppgaver og aktiviteter.

Her skal : du lære

Arbeidsbok

Bokmål

8932-8

Hvor lenge lever en døgnflue, hva hva slags konstr er alle ting bygd uksjoner tåler opp av, og mest?

Hvorfor må vi bruke nettvett, hvor vår, og hva vil det si å være fattig? mange bein fins i kroppen er det lov å slå Hvordan levde barn, og hvord samene før, an kan vi ta vare på miljøet?

Så mye spennende og viktig å lære!

Mylder er et læreve rk i naturfag og barnetrinnet 1–4. samfunnsfag for Mylder dekker alle kompetansem i Kunnskapsløftet, ålene etter revidert plan 2013.

Mylder 4 består av: • Grunnbok • Arbeidsbok • Lærerens bok • Naturkort • Brettbok • Mylder digital med tavlebok: mylder.cdu.no

Bokmål

ISBN 978-82-02-4

Mylder 3 Arbeidsbok følger Mylder 4 Grunnbok kapittel for kapittel. Her er det oppgaver som utfyller lærestoffet, repeterer og gir mulighet for fordypning i stoffet fra Grunnboka.

Sammen med Grunnboka ivaretar Arbeidsboka arbeidet med de grunnleggende ferdighetene.

Toril Hægeland Anne Synnøve Steinset

Arbeidsbok

Mylder 4 består av: • Grunnbok • Arbeidsbok • Lærerens bok • Naturkort • Brettbok • Mylder digital med tavlebok: mylder.cdu.no

Heidi Antell Hauge n Magnus Henrik Sandberg

nsfag

Mylder er et læreve rk i naturfag og samfunnsfag for barnetrinnet 1–4.

Mylder dekker alle kompetansemålene i Kunnskapsløftet, etter revider t plan 2013.

t

Naturfag og samfun

Hvor lenge lever en døgnflue, hva er alle ting bygd hva slags konstr opp av, og uksjon Hvorfor må vi bruke er tåler mest? nettvett, hvor mange vår, og hva vil bein fins i kroppe det si å være fattig? n Hvordan levde er det lov å slå samene før, barn, og hvorda n kan vi ta vare på miljøet?

Så mye spennende og viktig å lære!

Toril Hægeland Anne Synnøve Steinse

Grunnbok

Naturfag og samfun nsfag

Grunnboka er delt i to, den første delen er naturfag, og den andre delen er samfunnsfag.

Samfunnsfag har rød rammefarge, og naturfag har grønn.

Rammefargene er brukt på samme måte her i Lærerens bok.

Heidi Antell Hauge n Magnus Henrik Sandberg

• Grunnbok • Arbeidsbok • Lærerens bok • Naturkort • Mylder digital med tavlebok: mylder.cdu.no

Hvert kapittel innledes med en illustrasjon som viser hva kapitlet handler om. Her står også målene for hva elevene skal lære i emnet.

Bokmål

Arbeidsboka fokuserer også på Forskerspiren og Utforskeren. De fleste oppgavene i Arbeidsboka er godt egnet til hjemmearbeid. Oppgavene er selvinstruerende.

Jeg har lær t ...

I slutten av hvert kapittel i Arbeidsboka blir målene pre­ sentert på nytt, men nå som utgangspunkt for samtale og egenvurdering.

3

Lærerens bok Lærerens bok inneholder mange forslag til hvordan dere kan jobbe med Mylder 4. Til hver side i Grunnboka er det lagd forslag til oppgaver og arbeidsmåter. Det fins også flere tips til aktiviteter som passer til de ulike emnene. Slik er Lærerens bok bygd opp:

En innledende del til hvert kapittel i Grunnboka

Elevens mål for kapitlet

Læreplanmål Mål fra LK06, revidert 2013.

SAMFUNNSFAG

Kapittel 8

Det har blitt et demokratisk problem at vi legger våre sosiale liv, våre arbeidsoppgaver og vårt forbruksmønster i hendene på teknologi­ utviklerne, uten å være kompetente til å øve kontroll med hvordan de forvalter det hele.

Dette taler for at også teknologiforståelse hører med i samfunnsfaget.

På nett Samfunnsfag Kapittel 8

På nett hva internett er og hvordan du kan bruke det

Her skal : du lære

noen regler for nettvett hvordan du tar hensyn og viser respekt på nettet

Læreplanmål • Bruke grunnleggjande nettvett i digital samhandling og ha kunnskap om reglar for personvern i digitale medium.

(Utforskaren) • Finne og presentere informasjon om samfunnsfaglege tema frå tilrettelagde kjelder, også digitale, og vurdere om informasjonen er nyttig og påliteleg. (Utforskaren) • Gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd. (Utforskaren) • Undersøkje pengebruken til jenter og gutar og samtale om forhold som påverkar forbruk. (Samfunnskunnskap) • Utforme og praktisere reglar for samspel med andre og delta i demokratiske avgjersler i skolesamfunnet.

(Samfunnskunnskap)

110

Elevenes mål for kapitlet Her skal du lære:

Facebook er eldre enn dagens fjerdeklassinger.

Elevene har ikke levd i en tid uten smarttele­

foner og sosiale medier. For dem er økt sam­ handling i sosiale medier ikke forbundet med teknologi, men med det å bli voksen. De trenger veiledning i sin sosiale samhandling her som på andre arenaer. Samtidig stilles de overfor en rekke utfordringer og muligheter som ikke var der før digitaliseringen. Det er dette mangfoldet vi har forsøkt å gripe i kapitlet «På nett».

Litteraturtips FOR LÆREREN • Staksrud, Elisabet: Digital mobbing. Hvem, hvor, hvordan hvorfor – og hva kan voksne gjøre? Kommuneforlaget, 2013 • Bjørkeng, Per Kristian: Nettkidsa. Cappelen Damm, 2011 • Johnsen, Janne Aasebø: Nettvett.

Universitetsforlaget, 2015 FOR ELEVENE • Lian, Torunn: Reserveprinsesse Andersen.

Aschehoug, 2015

• hva internett er, og hvordan du kan bruke det • noen regler for nettvett • hvordan du tar hensyn og viser respekt på nettet

• Sunne, Linn: Venner og uvenner. Gyldendal, 2010 • Agdestein, Maren, Markus, Rune, Stenvik, Bår: Dataspill. Cappelen Damm, 2011 • Johnsen, Janne Aasebø: Nettvett.

Universitetsforlaget, 2015 NETTSTEDER

Å være på nett Det fans en tid da digitale medier var noe for de spesielt interesserte. I dag er det digitale til stede overalt. Det fins knapt en eneste rolle i yrkeslivet som ikke krever et minimum av digital kompe­ tanse. Som privatpersoner bruker vi digitale tjenester og medier, og vi lever mye av våre sosiale liv på digitale arenaer. Det er derfor god grunn til å hevde at digital kompetanse i dag er like viktig som de øvrige grunnleggende ferdighetene.

Samtidig med at digitale tjenester har sneket seg inn på alle arenaer, har det blitt vanskeligere å

110– 127a

se hva som er kjernen i digital kompetanse.

På den ene siden har folk i alle aldersgrupper skaffet seg og begynt å bruke de ulike digitale maskinene. Det skulle tyde på at vi har blitt mer digitalt kompetente. På den andre siden har maskinene blitt mer intuitive i sine bruker­ grensesnitt, slik at vi egentlig ikke trenger å lære eller forstå særlig mye for å få dette til.

Dermed får vi gjort mer med datamaskiner samtidig som vi forstår stadig mindre av teknologien og algoritmene som ligger bak.

• dubestemmer.no: om personvern, nettvett og digital dømmekraft, lagd av Datatilsynet og Senter for IKT i opplæringen • medietilsynet.no

Kapittel 8 På nett side 110–127

Kapittel 8 På nett side 110–127

Sidetall

Sidetallene i den innledende delen til hvert kapittel viser til alle sidene i kapitlet.

Innledende tekst

Litteraturtips

Her gis det tips til litteratur som passer til kapitlet. Det kan være faglitteratur, sanger, skjønnlitterære tekster og aktuelle nettsider.

Til hvert kapittel fins det en tekst som gjelder for hele kapitlet. Teksten kan inneholde fakta, en liten historie eller tips til hvordan man kan begynne på et nytt tema.

4a

110– 127b

Side for side i Grunnboka Bruk av boka Her er konkrete beskrivelser av hvordan vi tenker at dere kan jobbe med de enkelte sidene og oppslagene.

Side 20–21

Elevenes mål for siden Konkrete mål til hver side/hvert oppslag i Grunnboka.

Frø og frukter

Arbeidsboka Side 18 og 19

Frø og frukter

Elevenes mål for sidene

Planter er festet til bakken, og kan ikke selv flytte seg til nye voksesteder.

I stedet er det plantens frø som flytter seg. Visste du at planter bare gror ut blomster for å kunne lage nye frø?

Frukter Et frø blir til Pollenkorn Arr

Frø Et frø er en del av en plante, som gjør at planten kan formere seg. En plante kan lage massevis av frø som kan bli til mange nye planter av samme art.

• Kunne forklare hvordan frø blir til planter

Frøet inneholder oppskriften på den nye planten. I tillegg inneholder frøet litt mat til den første tiden i plantens liv.

Et skall dekker frøet og beskytter det viktige innholdet.

Pollenknapp

Sædcelle

Pollenbærer

Rundt frøene dannes det frukt.

Fruktene har ulik form og farge avhengig av hvilken plante det er. Fruktene beskytter og sprer frøene på forskjellige måter.

Et eple har et kjernehus med flere frø i midten av frukten.

Griffel Fruktemne

Eggcelle

Her skjer befruktningen Pollen fester seg til arret på blomsten.

Pollenet inneholder sædceller som befrukter eggcellen i bunnen av blomsten.

Et nytt frø blir til.

En bønne inneholder flere frø som faller ut når frukten sprekker.

NATURFAG

En kastanje

Les teksten, og studer illustrasjonen på side 20 i Grunnboka.

Løs kryssordet.

Et blåbær inneholder mange frø som ligger inne i det saftige fruktkjøttet.

Oppgave

Vannrett 1. Dekker og beskytter frøet og innholdet i det.

4. Navnet på cellen som ligger i bunnen av blomsten.

6. Gjør sædcellen med eggcellen.

Vi tar vare på frøene

Vaktene som passer på frølageret

på Svalbard må ha våpen for å beskytte seg

S K A L L 2 Æ A D R 3 C P R 4 E G G C E L L E L A T 5 L N F 6 B E F R U K T E R R E Ø 1

Frø Noen frø er store, og noen er små. Frø kommer i utallige fasonger – men hvordan ser egentlig frøene ut? For å se nærmere på frøene kan det være nødvendig å bruke et forstørrelsesglass eller en stereolupe.

Gå sammen to og to, og velg dere ett frø som dere skal studere nærmere.

Bruk beskrivende ord.

1. Hvor stort er frøet?

2. Hva slags fasong har det?

3. Hvilke farger har frøet?

4. Hvordan er overflaten? Er det for eksempel glatt eller ruglete?

Loddrett

................................................................................................................................................................................................................................................

1. Hva inneholder pollenet?

2. Stedet på blomsten der pollenet fester seg.

3. Et frø kan bli en ...

5. Del av en plante som gjør at den kan formere seg.

Ikke alle frø er små. Frøet fra Coco de merpalmen kan veie opptil 20 kilo. mot isbjørn.

Kapittel 1: Myldrende liv

Jobb sammen

Frø og frukter

På Svalbard ligger verdens største lager for frø.

Der blir frø fra matplanter fra hele verden tatt vare på for framtiden. Det er viktig at alle matvarefrø blir tatt vare på, slik at ikke viktige matplanter blir borte, for eksempel ved en naturkatastrofe.

20

NATURFAG

Kapittel 1: Myldrende liv

Skriv

inneholder ett frø som faller ut når frukten sprekker.

1. Velg tre planter du kjenner, og finn ut hvordan fruktene og frøene ser ut. Tegn plantene med frukter og frø.

2. Hvorfor tror du frølageret ligger på Svalbard?

Noen frø er så små at vi må bruke mikroskop for å se dem. De minste vi kjenner til, er orkidéfrø. En million frø veier bare ett gram!

Faksimile Alle sidene i Grunnboka er vist med faksimile.

5. Hvordan tror du dette frøet spres? Hvorfor tror du det? ................................................................................................................................................................................................................................................

6. Tegn frøet. Få med så mange detaljer som mulig.

21

7. Hvordan ser frøet ut inni?

Tegn.

Skriv

Et frø blir til Sett navn på de ulike delene av blomsten.

Du kan finne svarene på side 20 i Grunnboka.

Bruk av boka

Forslag til lekser

Elevene kjenner nok begrepene frø og frukt fra før, men det er fint å samtale litt om hva de legger i begrepene. I dagligtale vil begrepet frukt ha en litt annen betydning enn det har innenfor biologi. Mange elever forveksler også frø med andre plantedeler, som rakler og blomster. Derfor er det lurt å ta for seg tegningen av blomsterplanten del for del, og la elevene tegne den selv. For mer detaljert beskrivelse av tegningen, se Et frø blir til s. 20–21c.

• Les tekstene på sidene 20 og 21 i Grunnboka. Let etter et frø hjemme i en frukt, grønnsak eller på en plante.

• Skriv ned hva slags frø det er, beskriv frøet. Ta det gjerne med på skolen.

Snakk sammen

Snakk sammen

8. Studer frø fra flere planter. Hva er likt? Hva er ulikt?

Vannrett: 1. skall, 4. eggcelle, 6. befrukter. Loddrett: 1. sædceller, 2. arret, 3. plante, 5. frø.

Se og les

18

19

Flere aktiviteter

Henvisninger

Ut og samle frø

I perioden august–oktober vil det være lett å finne frø i skolens nærområde i de fleste deler av landet.

Når det gjelder blomsterplanter og gress, bør elevene samle inn hele planten med frø, slik at de også kan artsbestemme den. Så kan elevene foreslå hvilken spredningsmekanisme de ulike frøene har ut fra plantedelenes utseende. I tillegg kan de se på frø i kongler, frukt og bær, korn og nøtter.

• Hvorfor har blomster ofte så fine farger og dufter godt?

Svar: Mange blomster har farge og duft som tiltrekker seg insekter som kan pollinere blomsten.

• Blåbærfrøene spres ved at bærene blir spist av dyr. Hvorfor er dette en lur strategi?

Svar: Dyr kan frakte med seg frøene over lange avstander og sørge for at nye planter vokser opp på helt nye steder. Dette er lurt, for det er jo bare plass til en viss mengde planter på samme sted. I tillegg kan dyremøkk gi flotte forhold for frøet å spire i, noen frø spirer bare i møkk.

• Reiten, Kristina E.: Mylder Naturkort, boks 3. Cappelen Damm, 2016 (For å kunne se forskjellige frø foreslår vi for eksempel: bjørk, løvetann, lønn, blåbær, markjordbær, tistel/borre.)

• naturfag.no: Her fins det fine grubletegninger og artikler.

Frø kan være små og vanskelige å observere med det blotte øye, og dersom skolen har et mikroskop, en stereolupe eller et forstørrelsesglass, kan det være nyttig og spennende å bruke det til å studere frøene. Frø som ved første øyekast ser ut som kjedelige grå kuler, kan ved nærmere observasjon vise seg å ha strukturer og mønstre som er svært intrikate og vakre. En fin oppgave kan være å observere frøene og forsøke å tegne dem.

Ord å snakke om

Frø, frukter, kjerne, gro, formere, mikroskop, lager, matvare, naturkatastrofe

20–21a

20–21b

Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Sidetall Sidetallet i Lærerens bok følger de samme side­ tallene som i Grunnboka.

For eksempel vil innholdet til sidene 20–21 i Grunnboka ha følgende sidetall i Lærerens bok: 20–21a og 20–21b.

Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Flere aktiviteter Her har vi beskrevet flere aktuelle aktiviteter.

Forslag til lekser Til mange av sidene fins det forslag til lekser. Leksene er både praktiske og teoretiske.

Fakta Til mange av sidene og oppslagene blir det lagt fram ekstra fakta. Disse faktaene er skrevet i et enkelt språk og er fine å formidle videre til elevene.

Henvisninger Til mange av sidene er det lagt inn henvisninger til for eksempel bøker eller gode nettsteder.

Arbeidsboka Til mange av sidene er det lagt inn henvisning til sider i Arbeidsboka som egner seg godt å jobbe med samtidig.

4b

Mylder Digital På mylder.cdu.no finner du tavlebøker og nettsted for lærer og elever.

Elevnettstedet

På elevnettstedet kan elevene jobbe videre med de ulike emnene i Mylder. Det er et «postløp» til hvert kapittel. Oppgavene er varierte og engasjerende og har en tydelig og enkel respons.

Lærernettstedet

Her finner dere ekstra aktiviteter og opplegg til de ulike kapitlene. Det fins også ekstra film- og bilde­ materiale til de ulike emnene i Grunnboka. Her finner dere også kopieringsoriginaler, metodiske tips, nyttige lenker og sangtekster og tavlebøker.

Digitale bøker Alle elevbøkene til Mylder fins i elektroniske utgaver:

Tavlebøker

Alle grunnbøkene og arbeidsbøkene fins som tavlebøker. De er tilrettelagt for bruk på digital tavle eller pc og prosjektør. Tavlebøkene er identiske med elevbøkene og er i tillegg beriket med filmer, animasjoner, bilder og lyd. Les mer på tavleboka.no.

Brettbøker

Mylder 2, 3 og 4 Grunnbok fins som brettbøker. De fins på begge målformer. Brettbøkene har all tekst lest inn. Brettbøkene kan kjøpes på brettboka.no.

App Mylder 1 Elevbok fins som egen app. I appen fins Elevboka i begge målformer samt i symboliserte utgaver. Bøkene er tilrettelagt for bruk på nettbrett og kan kjøpes i App Store.

5a

Mylder Naturkort

Kategorier

Mylder Naturkort er en stor samling faktakort om dyre- og plantearter i norsk natur. Kortene har flotte fotografier og illustrasjoner. Hvert kort inneholder viktig faktainformasjon samt morsomme fakta og tilleggs­informasjon. Kortene er fordelt på tre bokser med fire til seks kategorier i hver boks.

• Boks 2: blomster, trær, sopp, bær, moser og lav, karsporeplanter

• Boks 1: fugler, pattedyr, norske husdyr, spor og sportegn

• Boks 3: fisk og krepsdyr, sjøpattedyr, amfibier og krypdyr, småkryp, forhistoriske dyr, stein Hver boks inneholder cirka 180 nummererte kort, skilleark og en lærerveiledning. Lærerveiledningen gir forslag til hvordan kortene kan brukes både i klasserommet og ute.

Alle naturkortene fins i digital versjon på mylder.cdu.no.

Tannhval

Hval

Kategori SJØPATTEDYR

Kortnummer

Bilde av arten som viser tydelig hvordan den ser ut

Hvilken gruppe arten tilhører Artsnavn

Kortet tilhører boks 3

DELFINFAMILIEN

SJØPATTEDYR

©NTB scanpix/Christian Musat

SPEKKHOGGER

8

tannhval

Utseende Kraftig hval. Svart kropp med hvit buk og hvite flekker bak øynene. Hannen har en stor, trekantet finne på ryggen. Hunnen har en mindre, bøyd ryggfinne. Begge har to luffer foran på undersiden og en stor halefinne bak. Spisst hode. Stor munn full av tenner. Puster gjennom et hull bak hodet.

Størrelse Lengde opptil 9 m. Vekt opptil 6 tonn. Hannen er størst.

Farger viser tilhørighet til boks 3

8

©Getty Images/Thinkstock/Jupiterimages

Her ser du den store, trekantete ryggfinnen til en hann. Bak hannen svømmer det to hunner med mindre, mer bøyde ryggfinner.

Detalj som forsidebildet ikke viser

Føde Mest fisk som svømmer i stim. Tar også andre sjøpattedyr og blekksprut.

Leveområde Fins langs hele kysten, men er vanligst ved Møre og Lofoten. Svømmer og jakter i små familiegrupper.

Unger Hunnen føder ungen sin om høsten.

Ungen får melk av mora i 1–2 år.

Visste du at ...

Spekkhoggere samarbeider om å fange stimfisk. De omringer stimen, jager fiskene sammen og slår dem i svime med halene sine.

©Getty Images/Thinkstock/Ivkovich

Spekkhoggeren kan hoppe ganske høyt opp av vannet! ©Cappelen Damm AS

Tannhval, bardehval eller sel

Morsom tilleggsinformasjon

5b

NATURFAG

Kapittel 1

Myldrende liv Kapittel 1x Naturfag Kapittel Naturfag

Xxxxxxx liv Myldrende hva xxxxxxxxxxxxxx en livssyklus er

Her skal : du lære

å sammenlikne livssykluser hvordan noen dyr blir født og utvikler seg hvordan frø blir til planter hva som skjer med et tre gjennom et år hva du kan gjøre for å hjelpe til med å bevare artene

Læreplanmål • Samtale om og sammenligne livssyklusen til noen plante- og dyrearter. (Mangfold i naturen) • Observere, registrere og beskrive endringene som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.

(Mangfold i naturen) • Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen. (Forskerspiren)

Her skal du lære:

Elevenes mål for kapitlet • hva en livssyklus er • å sammenlikne livssykluser • hvordan noen dyr blir født og utvikler seg

6

• hvordan frø blir til planter • hva som skjer med et tre gjennom et år • hva du kan gjøre for å hjelpe til med å bevare artene

Myldrende liv Barn er som regel nysgjerrige og har stor glede av å være på leting etter det som fins rundt dem i naturen. Livet ute i naturen varierer med de ulike årstidene. Norge er et langstrakt land, med ulikt klima og variert dyre- og planteliv. Artene som kan studeres i nærmiljøet, vil derfor variere fra sted til sted.

Vår og sommer er de beste tidene for å observere småkryp og insekter ute. Planter er det best å observere om våren, sommeren og høsten. Trær kan følges hele året.

Alle arter på jorda er i en stadig utvikling, som kalles evolusjon. Individer som er bedre tilpasset sitt levested, vil utkonkurrere individer

6–25a Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

som er dårligere tilpasset. Dette kalles naturlig seleksjon eller naturlig utvalg og går ut på at individer som er godt tilpasset sitt levested, vil få mer avkom som kan leve opp og skape nye generasjoner. På engelsk kalles dette «survival of the fittest», ofte feilaktig oversatt til «den sterkestes rett». «Fitness» innen evolusjonsbiologi er kun et mål på et individs evne til å få avkom.

Endringer som gir dårligere eller bedre tilpasning til et miljø, skjer i genene og kalles mutasjon.

En mutasjon er en plutselig endring i arvestoffet (genene). En mutasjon i en vanlig kroppscelle påvirker bare den muterte cellen, den går ikke i arv og er helt uten betydning for evolusjonen.

Skjer mutasjonen derimot i en kjønnscelle, går den i arv hvis cellen blir befruktet. Da kan det oppstå endringer hos det nye individet. En slik mutasjon kan bli varig gjennom generasjoner.

Noen ganger fører disse endringene til bedre tilpasning til miljøet, og noen ganger dårligere.

Man kan si at evolusjonen ikke har en forutbestemt retning mot det vakreste, sterkeste eller perfekte, men at de best tilpassede individene vil få føre sine gener videre.

Tilpasninger en art har, kan være en spesiell atferd, et spesielt utseende eller for eksempel et protein som gjør individet bedre i stand til å tåle en viss temperatur. Artens livssyklus er også en tilpasning. I kapitlet henter vi fram en del ulike arter med ulik livssyklus. I dette stoffet ligger mange gode temaer for filosofiske samtaler og grubling.

Døgnflua legger flere hundre egg én eneste gang for så å dø, mens vi mennesker vanligvis føder én levende unge og gjør det ofte flere ganger i

Litteraturtips FOR ELEVENE • Reiten, Kristina E.: Mylder Naturkort, boks 1, 2 og 3. Cappelen Damm, 2015 FOR LÆREREN • Cappelen / Cappelen Damms naturhåndbøker: Fugler, Småkryp, Trær, Skogen, Blomster og Pattedyr.

• Brenden, Laila og Vedum, Trond Vidar: Bli kjent med fuglene. Norsk Ornitologisk Forening, 1999 • Friluftslivets fellesorganisasjon: Mangfoldig natur. Sommar- og vinteraktivitetar for barn og unge, 2015 • naturfag.no (for artikler og flere forsøk)

løpet av livet. Hvorfor er det slik? Den teorien som forsøker å forklare evolusjonen av ulike livssykluser, kalles livshistorieteori.

Laksen reproduserer bare én gang i livet. Da legger den tusenvis av egg, der bare noen få lever opp til å bli nye laks. Mus kan få unger etter bare å ha levd i noen uker og får mange kull hvert år, men bare noen få overlever. Man sier at mus tilhører de «raske» artene. Men­ nesker tilhører derimot «langsomme» arter; de lever i mange år før de kan få barn, og så får de oftest bare ett barn av gangen. Men av­kommet har høy overlevelse. Foreldrene tar også vare på avkommet sitt.

En eik kan leve i flere tusen år og produserer tusenvis av nøtter hver høst. Men overlevelsen hos en enkelt nøtt er ekstremt liten, de fleste nøtter blir ikke nye eiketrær.

Sentrale ord og begreper i kapitlet Art: en gruppe individer som ser nokså like ut, og kan få fruktbart avkom med hverandre.

Ulike arter kan også få avkom, for eksempel muldyr (eselhingst og hestehoppe), men dette avkommet vil ikke selv være fruktbart.

Biologisk mangfold: alle variasjonene av livsformer på jorda. Det vil si alle planter, dyr, alger, sopp og mikroorganismer, deres arvestoff og hvordan artene lever sammen.

Utryddelse: det at en art forsvinner for alltid.

Et dyr regnes som utryddet etter at det siste individet av arten har dødd.

Livssyklus: endringer i organismen, fra livets start, via vekst til formering, til død. Hos dyr kaller vi hver livssyklus en generasjon.

6–25b Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Side 6–7

Myldrende liv Naturfag Kapittel x Naturf ag Kapittel 1

Elevenes mål for sidene

Xxxdre Myl xxx x liv nde Her skal du lære:

• Kunne forklare hva en art er, og at summen av plante- og dyrearter kalles biologisk mang­fold

hva xxxxxxx en livssyklus xxxxxxxer å sammenlikne livssykluser hvordan noen dyr blir født og utvikler seg hvordan frø blir til planter hva som skjer med et tre gjennom et år hva du kan gjøre for å hjelpe til med å bevare artene

Hvor mange arter fins det på jorda?

På jorda fins det millioner av ulike plante- og dyrearter. Ingen vet nøyaktig hvor mange arter det er. Noen biologer mener det er 10 millioner arter.

Andre mener det fins så mange som 80 millioner!

Men noe er alle enige om: det fins flest arter av små dyr, og de aller fleste er insekter.

Vi mennesker har foreløpig oppdage t og gitt navn til cirka to millioner ulike arter av planter og dyr. Alle artene er en del av det vi kaller det biologisk e mangfoldet.

Flueblomsten lokker til seg insekter som kan pollinere den.

Hvorfor har blomsten fått dette navnet, tror du?

Pilgiftfrosken er veldig giftig. Den har fått navnet sitt fordi giften blir brukt til å lage giftige piler.

Visste du at …

En biolog studerer den levende

naturen.

6 7

Bruk av boka Begynn med å se på målene slik at elevene vet hva de skal lære. Bruk god tid på å se på fotoene. Hva ser de?

Hvilke kjenner de igjen fra tidligere?

Bruk gjerne Mylder 4 Tavlebok. Da får dere bildet og teksten i stort format, og elevene kan fortelle om det de ser eller lurer på. Fotoene viser mye av det kapitlet forteller om.

Les og snakk sammen

Les gjennom teksten med elevene.

Snakk om tallordet million. Hvor mye er egentlig det? Elevene kan deretter lese teksten selv og notere ned alle tallord de finner i teksten underveis i lesingen. Snakk sammen om hva de ulike tallordene betyr.

Ord å snakke om

Livssyklus, utvikler, bevare, arter, biologisk mangfold

6–7a Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Snakk sammen • Hvilke av artene tror du vi kan finne i Norge?

Svar: Rødkløver, løvetann, hunder og katter, svalestjert, flueblomst og vanlig frosk.

• Hvorfor har noen dyr veldig sterke farger?

Svar: Sterke farger kan fungere som en advarsel om at dyret vil forsvare seg for eksempel med gift hvis det blir angrepet (pilgiftfrosk, veps). Sterke farger kan også signalisere status (påfugl). Noen dyr har sterke farger og mønster som gjør at de likner på et annet dyr, slik at de skremmer rovdyr som vil angripe (dagpåfugløye). Blomsterfluene har fargene til en veps, og derfor vil ikke andre dyr spise dem.

• Hvorfor har sommerfuglene ofte «øyne» på vingene?

Svar: Gjennom millioner av år med evolusjon har noen genuttrykk blitt utviklet og bevart fordi de gjør dyret i stand til å overleve i større grad. Mønster og farger hos enkelte sommerfugler gjør at de likner på større dyr, og rovdyr blir skremt.

• Løvetannen på bildet har blitt hvit og blåser fra hverandre.

Hva er det som skjer med den?

Svar: Løvetannen har satt frø, og hvert frø henger i en «fallskjerm» av lange, hvite hår, som gjør at frøet kan sveve langt av gårde til et nytt sted.

• Pandabjørnen er utrydningstruet. Hvorfor er den det?

Svar: Skogene som pandaene lever i, i Kina, krymper.

Dessuten er pandaen blitt jaktet på for pelsen sin. Når i tillegg pandaen kun får én unge i året, og få av dem lever opp, klarer ikke bestanden å vokse, og det blir færre og færre dyr igjen.

Arbeidsboka

Side 4 og 5

Naturfag Kapittel 1

Myldrende liv Skriv

NATURFAG

Kapittel 1: Myldrende liv

Skriv

Lag bildetekster Lag bildetekster til hvert av bildene under.

Husk stor forbokstav og punktum.

Skriv nøkkelord til hvert bilde

Sett kryss

Rett eller galt?

Svar på påstandene under. Etterpå leser du teksten på side 7 i Grunnboka.

Hvor mange riktige hadde du?

Påstand

Rett

1. Det fins mange millioner arter av planter og dyr på jorda.

X

2. Det fins flest arter av store dyr.

3. De fleste artene vi vet om, er insekter.

4. Mennesker har gitt navn til cirka fem millioner arter.

4

X X 5

Flere aktiviteter På jakt etter arter i nærmiljøet

Send elevene ut i nærmiljøet for å lete etter ulike arter. De kan kikke etter planter, småkryp eller fugler. Hvor mange ulike arter finner klassen?

Be gjerne elevene ta bilder av det de observerer.

Lag faktabok

X

Galt

La elevene velge ut en av artene de observerte, og lage en faktabok om denne arten. I boka kan de for eksempel ha med: beskrivelse av utseende, utvikling, størrelse, leveområde og hva slags føde arten lever av. Et lurt tips kan være å bruke internett, faktabøker eller Mylder naturkort til hjelp med oppgaven.

Forslag til lekser Finn tre arter rundt huset der du bor.

Finn ut hva de heter, og skriv det ned.

Tegn de tre artene.

Henvisninger Mylder naturkort, boks 2 og 3 • Rødkløver: Boks 2, Blomster kort 22 • Løvetann: Boks 2, Blomster kort 60 • Flueblomst: Boks 2, Blomster kort 53 • Furu: Boks 2, Trær kort 23 • Svalestjert: Boks 3, Småkryp kort 9 • Vanlig frosk: Boks 3, Amfibier og krypdyr kort 1

6–7b Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Side 8–9

Noen arter blir borte Noen arter blir borte

Elevenes mål for sidene

Ta vare på artene

Planter og dyr som ikke klarer å overleve og formere seg, vil forsvinne. Arter kan utryddes ganske raskt, for eksempel etter en naturkatastrofe.

Det var nok det som skjedde med dinosaurene. Arter kan også utryddes over millioner av år, fordi andre, bedre tilpassete arter vinner konkurransen om mat eller levested.

Vi mennesker er hovedgrunnen til at arter forsvinner i dag. Vi forurenser, ødelegger levestede r og høster for mye ut av naturen. Naturen består av enorme nettverk av dyr, planter, sopp og mikroorg anismer, der alle er avhengige av hverandre. Derfor er det like alvorlig at en liten bille eller en mark er utrydning struet, som at en stor bjørn er det.

• Kunne fortelle hvorfor noen arter blir borte • Fortelle hva vi kan gjøre for å hjelpe til med å bevare artene

Det fins flere tusen utrydningstruede arter i Norge.

Det er både dyr, planter og sopp.

Flestepar ten av artene er truet fordi vi mennesk er har ødelagt levestedene deres.

Regnskog

Når klimaet endrer seg Endringer i klima kan også føre til at arter blir utryddet.

Klimaet på jorda har alltid endret seg. Men i dag er forskerne enige om at det i stor grad er menneskenes skyld. Vi slipper ut for mye CO -gass og hogger ned for 2 mye regnskog. Dette fører til at temperaturen på jorda stiger, og da kan mange arter bli utryddet.

Sjimpanse

Biologer jobber med å bevare mangfold et. Når de oppdager at det er blitt få av en art, blir arten skrevet opp på en liste som kalles rødlista. De som skal bygge en ny vei, et hus eller lage en ny åker, må sjekke om det fins arter fra rødlista i området.

Hvis det lever arter fra rødlista der, kan det hende at det blir forbudt å bygge.

Isbjørn

Visste du at …

Biologer forsker på dyreliv og planteliv.

De kan jobbe både ute i naturen og inne på laboratorier.

Myrflangre

Oppgave

En av de mest ødeleggende tingene menneskene gjør, er å hogge ned regnskogen. Regnskoge n er den mest artsrike naturtypen i verden.

Tiger

1. Finn navn på tre dyr og tre planter som er sterkt truet i Norge.

Søk i artsdatabanken.no.

2. Velg to av artene på bildene. Finn ut hvor de lever og hvorfor de er utrydningstruet.

Bloddråpesvermer

Panda Ulv

8

9

Ord å snakke om

Naturkatastrofe, tilpasset, mikroorganismer, klima, befruktning

Bruk av boka

Forslag til lekser • Gjør oppgave 1 på side 9 i Grunnboka.

• Gjør side 7 i Arbeidsboka.

Les

Les overskrifter og underoverskrifter på de to sidene. Studer bildene og bildetekstene. Da får elevene oversikt over hva de skal lese og lære mer om. Bruk gjerne Mylder 4 Tavlebok til å studere sidene sammen.

Les og snakk sammen

Teksten er godt egnet til å lese høyt sammen i klassen. Ta avsnitt for avsnitt, og snakk sammen underveis. Bruk gjerne Tavleboka, da kan dere streke under nøkkelord underveis i lesingen.

• Hva har alle artene på bildene til felles?

Svar: De er alle truet av utrydning. Artene på side 9 er utrydningstruede i Norge.

• Hva vet dere om de ulike artene?

• Hvor fins de ulike artene?

Svar: Se fakta på sidene 8-9c og 8-9d.

8–9a

Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

I første opplag av Mylder 4 har apen på side 8 dessverre fått feil navn. Det riktige skal være orangutang. Dette er rettet i andre opplag av boka.

Gjør oppgaver

Elevene kan jobbe sammen i grupper eller individuelt med oppgavene på side 9. Ved å gå inn på artsdatabanken.no kan de finne dyr som er sterkt truet i Norge. På forhånd kan det være lurt å forklare elevene hvordan dette nettstedet fungerer.

Kategoriene i Artsdatabanken er delt inn i ulike grupper. Sterkt truet er kategorien EN (fra engelsk endangered = truet).

I Artsdatabanken kan elevene også lete etter svar på oppgave 2. Ved å søke opp arten kommer det opp fakta om denne. Teksten kan være litt vanskelig for fjerdeklassinger, men går dere nedover på siden og klikker på påvirkningsfaktorer, vil elevene lettere kunne finne informasjon.

Hvilke kategorier deles arter og naturtyper inn i?

Artene og naturtypene som er behandlet under arbeidet med Rødlista, er plassert i en av følgende kategorier: Rødlistet

Truet RE Regionalt utdødd

CR Kritisk truet

EN Sterkt truet

VU Sårbar

NT Nær truet

DD Datamangel

LC Livskraftig

NA Ikke egnet

NE Ikke vurdert

Kilde: http://www.artsdatabanken.no/faq

Arbeidsboka NATURFAG

Side 6 og 7 NATURFAG

Kapittel 1: Myldrende liv

Skriv og tegn

Det fins mange ulike arter

Visste du at …

En zoolog er en biolog som forsker på dyr og dyreliv.

Mange dyrearter er ennå ikke oppdaget.

Se for deg at du er en zoolog som oppdager en helt ny art. Beskriv arten.

Kapittel 1: Myldrende liv

Skriv og tegn

Ta vare på artene Det fins mange arter i Norge og i verden som er utrydningstruede.

1. Hvorfor er mange arter truet?

1. Hvordan ser den ut?

................................................................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................................................................

2. Hva er rødlista?

................................................................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................................................................

2. Hva slags lyder gir den fra seg?

3. I hvilken naturtype fins det flest ulike arter?

................................................................................................................................................................................................................................................

4. Hva kan vi gjøre for å hjelpe til med å ta vare på insektene?

3. Hvor lever den?

................................................................................................................................................................................................................................................

4. Hva spiser den?

................................................................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................................................................

5. Gi den nye arten et navn.

5. Tegn et insekthotell.

6. Tegn den nye arten.

6

7

8–9b Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Fakta Utryddelse vil si at en art forsvinner for alltid. Et dyr regnes som utryddet etter at det siste individet av arten har dødd. Arter utvikles gjennom evolusjonen, og god tilpasning til miljøet vil gjøre at arten lever og formerer seg. Artene er stadig i konkurranse om ressursene i et miljø, og dårligere tilpassede arter vil konkurreres ut av bedre tilpassede arter. Man regner med at 99,9 % av alle arter som har levd, er utryddet. Årsakene til utryddelse er svært mange. Noen ganger endrer miljøet seg og gjør arten dårlig tilpasset, slik at den dermed dør ut. Noen endringer kan være menneskeskapte, slik som avskoging, forurensing og overfiske. Panda, orangutang og tiger er eksempler på dyr som er utrydningstruet på grunn av menneskelig aktivitet.

Regnskogen: Tropisk regnskog finner vi i et belte rundt ekvator. I regn­skog er det alltid varmt og fuktig, og et kraftig permanent lavtrykk gjør at det regner nesten hele tiden. I tropisk regnskog finner vi utrolig mange arter av både planter og dyr. Verdens største regnskog, Amazonas­regn­skogen, er levested for om lag 40 000 hittil klassifiserte plantearter. Områdene med tropisk regnskog blir mindre og mindre som følge av massiv hogst. Ned­ brytningen av dødt plante- og dyremateriale skjer enormt raskt i regn­skogen, og skogen tar raskt opp næringen fra jorda. Derfor er selve jords­monnet skrint, og det er vanskelig å beplante igjen når skogen først er hogd.

Orangutang: lever i regnskogene på Borneo og Sumatra i Indonesia. Orangu­tangene er truet fordi regnskogene de bor i, hogges ned. Mange orangutang­unger fanges og brukes som kjæledyr eller sirkusdyr.

Tiger: Tigeren er sterk truet. WWF arbeider for å ta vare på tigeren. For å hjelpe til med dette er det mulig å verve seg som tigerfadder. Les mer om dette på WWF sine hjemmesider.

Panda: Pandaen er sterk truet. Pandaen fins bare i Sørøst-Kina.

Skogene som pandaene lever i, krymper. Dessuten er pandaen blitt jaktet på for pelsen sin. Når i tillegg pandaen kun får én unge i året, og få av dem lever opp, klarer ikke bestanden å vokse, og det blir færre og færre dyr. Det er mulig å hjelpe til med å redde pandaen, på WWF sine hjemmesider kan du verve deg som pandafadder.

8–9c

Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Isbjørn: Verdens største landlevende rovdyr. Isbjørnen lever i arktiske strøk. Den er svært sårbar for miljøgifter og er i tillegg truet av global oppvarming som gjør leveområdene mindre. Isbjørnen står på rødlista over truede arter.

Myrflangre: En svært sjelden orkidé, vokser vilt rundt Oslofjorden og i Rogaland på kalkrike myrer. Den er blitt kalt Norges vakreste blomst. Myrflangre er sterk truet og er derfor totalfredet. Grunnen er at det er blitt færre og færre kalkmyrer på grunn av menneskelig aktivitet, spesielt grøfting av myrer.

Stor bloddråpesvermer: Sommerfuglen er sterk truet og står på Norsk rødliste for arter 2015. Dette skyldes at landskapet gror igjen, og bloddråpesvermerens næringsplanter forsvinner.

Ulv: Ulven i Norge er kritisk truet. Debatten om ulvebestanden her i Norge er svært betent etter at myndighetene etablerte ulvesonen. Ulven i Norge er utrydningstruet på grunn av jakt.

Henvisning

mylder.cdu.no

• wwf.no: WWFs naturleksikon

På nettstedet til kapittel 1 fins det flere oppgaver til temaet.

• artsdatabanken.no: Norsk rødliste for arter 2015

8–9d Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Side 10

Hva kan vi gjøre?

Hva kan vi gjøre?

Elevenes mål for siden

Bier, humler og mange andre insekter er viktige for at vi skal få bær, frukt og grønnsaker. Blomstene på trær og andre planter lager bare frukter når de er blitt befruktet av pollen fra en annen blomst.

Insekter frakter pollen rundt fra blomst til blomst og hjelper til med befruktningen.

• Fortelle hva vi kan gjøre for å hjelpe til med å bevare artene

Det er viktig at vi hjelper humler og andre insekter med steder der de kan legge egg. Noe av det viktigste er å bevare blomsterenger. Vi kan også lage insekthoteller i nærmiljøet.

Prøv selv

Bruk av boka Les og snakk sammen

Les teksten på siden sammen. Har noen av elevene sett noen av insektene som det står om i teksten? Hvor har de sett dem?

Lag insekthotell

Sett sammen elevene i grupper på 3–4. Gruppene skal konstruere hvert sitt insekthotell. Elevene kan søke på internett og finne ut ulike måter det går an å lage det på.

Be elevene starte med å lage en arbeidstegning av bygget sitt og en liste over hvilke materialer de skal bruke.

Les gjerne kapitlet Bygg, reis deg (i Grunnboka side 84–91 – her står det mye fakta om å konstruere bygninger.

Har dere mulighet, sett opp hotellene slik at dere kan studere dem gjennom skoleåret.

Flere aktiviteter Så en blomstereng

Tidlig om våren kan elevene lage et bed i nærmiljøet der de sår frø til en blomstereng. Dere kan kjøpe frøpakker med ferdige blandinger på hagesentre og i en del matbutikker.

Henvisninger • UiO, Naturhistorisk museum: Lag et insekthotell!

• NRK Super: Bygg eit insekthotell • Mylder 4 Grunnbok: side 84–91

10a

Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Lag et insekthotell Du trenger kvister i ulik tykkelse hagesaks eller sag en stor hermetikkboks ett bor hvis du vil ha en tykkere kvist inni Slik gjør du 1. Sag eller kapp kvistene, slik at de passer akkurat inn i hermetikkboksen.

2. Legg kvistene tett oppå hverandr e helt til boksen er full.

3. Har du tykke kvister, borer du dype hull i den ene enden av dem.

4. Heng opp eller legg boksen i nærheten av et sted med mange blomster.

5. Vent og følg med på om hotellet fylles opp.

10

Et insektshotell kan lages på mange ulike måter.

Bruk fantasien!

10b Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Side 11

Mangfoldet i naturen

Elevenes mål for siden • Kunne forklare hvordan noen arter er spesielt tilpasset til miljøet sitt

Ord å snakke om

Mangfoldet i naturen

Alle arter er tilpasset det miljøet de lever i. Hvis miljøet endrer seg, vil ikke lenger artene være like godt tilpasset. Over tid kan arter dø ut. Da mister vi noe av mangfoldet i naturen.

Vi har lover som sier at vi mennesk er er forpliktet til å ta vare på mangfoldet i naturen. Vi skal leve slik at vi ikke bruker opp ressursene eller ødelegger naturen for dem som kommer etter oss. Dette kalles bærekra ftig utvikling.

Arter i ulike miljø

I myra er artene tilpasset et fuktig miljø.

Soldogg er en plante som liker seg best i våte myrområder.

I ørkenen må alle artene som lever der tåle tørke og varme.

Myr, ørken, høyfjell, mangfold, ressurser, bærekraftig utvikling

Bruk av boka Les og snakk sammen

Les overskriftene. La elevene deretter lese avsnittet om mangfoldet i naturen hver for seg eller sammen med læringspartner. Når de har lest teksten for hverandre, kan de samtale om hva de leste. Oppsummer i fellesskap.

• Hva skjer hvis miljøet en art lever i, forandrer seg?

Svar: Arten kan bli dårligere tilpasset livet i det nye miljøet.

Dermed vil arten kunne produsere avkom som klarer seg dårligere, og færre dyr vokser opp. Arten står i fare for å bli utryddet.

• Hva betyr mangfold i naturen?

Svar: Mangfoldet er alle variasjonene av livsformer på jorda.

Det vil si alle planter, dyr, alger, sopp og mikroorganismer, deres arvestoff og hvordan artene lever sammen.

• På hvilken måte har vi mennesker ansvar for å ta vare på mangfoldet?

Svar: Alle mennesker har dette ansvaret gjennom de lover og forpliktelser som er vedtatt. Lov om forvaltning av naturens mangfold av 2009 lovfester vern av naturen vår på en slik måte at bærekraftig utvikling sikres. § 1 i loven sier: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» I tillegg fins det flere internasjonale konvensjoner som forplikter landene til å verne om mangfoldet, som Rio-konvensjonen (1992).

• Hva betyr bærekraftig utvikling?

Svar: At utviklingen og forbruket i dag ikke reduserer mulighetene for framtidige generasjoner. Begrepet ble først brukt i Brundtlandrapporten i 1987 og er senere etablert i både miljøorganisasjoner og humanitært arbeid.

11a

Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Arter som lever i høyfjellet, må tåle sterk kulde og vind. Fjellreven har hår under føttene, slik at den holder varmen når det er snø.

Mange arter lever i havet. Blåhvalen er et pattedyr som er tilpasset livet i vann. Den er det største dyret som har levd på jorda.

11

Arbeidsboka NATURFAG

Side 8 og 9 NATURFAG

Kapittel 1: Myldrende liv

Skriv

Kapittel 1: Myldrende liv

Skriv

Arter i ulike miljø Les teksten på side 11 i Grunnboka, og løs kryssordet.

Hvor lenge varer et liv?

U T 3 M D 5 4 H Ø Y F J E L S N O 6 B L Å H V A L E N E D S O K G 7 P A T T E D G N 8 Ø R K E N 1

1. a. Les i Grunnboka på side 12, og fyll inn det som mangler i tabellen.

Y R

2. a. Velg fem arter. Finn levealderen til artene.

Fyll ut tabellen under. Bruk ulike kilder for å finne informasjon.

Navn på dyr

Cirka levetid

Grønlandshval

Spissmus Hunder

Indisk elefant

200 år Litt over ett år

15 år Nesten 70 år

b. Hvor mye kortere kan en indisk elefant leve enn en grønlandshval?

c. Hvor mange flere år kan en hund leve enn en spissmus?

Navn på dyr

Cirka levetid

Vannrett

Loddrett 1. Kan skje med arter dersom miljøet forandrer seg.

2. Et dyr som har hår under føttene.

3. Hvem har ansvar for å ta vare på naturmangfoldet?

4. En plante som lever i myr.

F J E L E T L R E V

2

5.

6.

7.

8.

Levestedet til fjellreven.

Det største dyret som har levd på jorda.

Hva slags dyr er en blåhval?

En naturtype hvor det er tørke og varme.

b. Lag to regnestykker til informasjonen i tabellen din.

Vannrett: 5. høyfjellet, 6. blåhvalen, 7. pattedyr, 8. ørken. Loddrett: 1. utdø, 2. fjellrev, 3. menneskene, 4. soldogg,

8

9

Snakk sammen

Elevene kan selv studere bildene av arter i ulike miljøer og lese bildetekstene sammen med læringspartner. Forslag til reflek­ sjons­oppgave kan være at de skal tenke seg at miljøet til de fire artene endrer seg helt: • Beskriv et helt annet miljø for arten.

• Hva tror du vil skje med arten da?

Forslag til lekser • Arbeidsboka side 8 og 9.

• Finn og skriv ned tre faktasetninger om fjellrev, kamel eller soldogg.

Flere aktiviteter Arter i ulike miljøer

Søk på internett og finn flere arter som lever i myra, i ørkenen, på høyfjellet og i havet. Bruk disse søkeordene: planter i myra, dyr i ørkenen, dyr på høyfjellet, dyr i havet.

Henvisninger Mylder naturkort boks 1, 2 og 3: Her fins et stort utvalgt av arter, både på land og i vann.

Biologisk mangfold Biologisk mangfold – alle variasjonene av livsformer på jorda. Det vil si alle planter, dyr, alger, sopp og mikroorganismer, deres arvestoff og hvordan artene lever sammen.

11b Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Side 12

Hvor lenge varer et liv?

Hvor lenge varer et liv?

Elevenes mål for siden

Noen dyr lever lenge, noen lever kort. Hvis man sammenlikner alle pattedyr i verden, vil man se at små dyr lever kortere enn store dyr. Hvorfor det er slik vet ikke biologene helt. Mennesket skiller seg ut, siden vi lever mye lenger enn andre like store pattedyr.

• Kunne fortelle om hvor gamle dyr kan bli

Ord å snakke om Pattedyr, biologer

Grønlandshvalen kan bli 200 år.

Bruk av boka

En indisk elefant kan bli nesten 70 år gammel.

Les og snakk sammen

De fleste hunder blir ikke mer enn 15 år gamle.

Spissmus lever bare i litt mer enn ett år.

Snakk sammen

Hvor gamle kan mennesker bli?

Hvor mange hundeår er 15 menneske år?

Hvorfor kan det være vanskelig å finne ut hvor gamle dyr kan bli?

Les overskriften, og studer bildene sammen.

Les bildetekstene, og snakk om disse.

12

Hvilken informasjon gir bildene? Har du hatt dyr selv, eller kjenner du noen som har hatt dyr? Hvor gamle ble de? Les teksten sammen i klassen eller to og to sammen (læringspartner).

Gjør Snakk sammen-oppgavene nederst på side 12.

• Hvor gamle kan mennesker bli?

Svar: Gjennomsnittlig levealder i Norge er cirka 84 år for kvinner og 80 år for menn (kilde: SSB, 2015). Verdens eldste person ble 122 år og 164 dager.

• Hvor mange hundeår er 15 menneskeår?

Svar: Et hundeår er beregnet til 7 menneskeår.

15 × 7 = 105 år • Hvorfor kan det være vanskelig å finne ut hvor gamle dyr kan bli?

Svar: Det er stor forskjell på om samme art lever i fangenskap eller vilt. Dyr som lever vilt, er i større grad utsatt for rovdyr og sykdom. Dyr som lever i fangenskap, får annen kost enn ute i naturen, behandling av veterinær og stell og pleie ved sykdom. For å finne ut hvor lenge viltlevende dyr lever, kan vi følge dem ved å merke dem elektronisk.

Forslag til lekser Arbeidsboka side 9 NATURFAG

Kapittel 1: Myldrende liv

Skriv

Hvor lenge varer et liv?

1. a. Les i Grunnboka på side 12, og fyll inn det som mangler i tabellen.

Navn på dyr

Cirka levetid

Grønlandshval Litt over ett år Hunder Nesten 70 år

b. Hvor mye kortere kan en indisk elefant leve enn en grønlandshval?

c. Hvor mange flere år kan en hund leve enn en spissmus?

2. a. Velg fem arter. Finn levealderen til artene.

Fyll ut tabellen under. Bruk ulike kilder for å finne informasjon.

Navn på dyr

Cirka levetid

b. Lag to regnestykker til informasjonen i tabellen din.

9

12

Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Side 13

Livssyklus

Elevenes mål for siden • Kunne forklare hva en livssyklus er

Ord å snakke om

Livssyklus Ingen levende organismer lever evig. Livet til både dyr og planter har en begynnelse og en slutt. Vi sier at alle organismer har en livssyklus .

Livssyklusen til en sommerfugl

5. Sommerfuglen parer seg og hunnen legger egg. Den dør etter hvert.

Organismer, evig, livssyklus, befruktet, stadium, utvikling, puppe, parer

1. Livet til en sommerfugl starter som et befruktet egg.

2. På neste stadium i utviklingen er sommerfuglen en larve.

4. Ut av puppen kommer det en voksen sommerfugl.

3. Larven utvikler seg til en puppe.

Bruk av boka Les sammen

13

Les overskriften og første avsnitt sammen i klassen.

Studer illustrasjonen av livssyklusen til sommerfuglen. Les tekstene til hvert punkt. Suppler gjerne ved å lese faktateksten om nesle­sommerfuglen her i lærerveiledningen.

Det fins mange gode filmer som viser sommer­ fuglens livssyklus. Se for eksempel nrk.no/skole.

Flere aktiviteter Gå på sommerfugljakt

Er det mulig å finne sommerfugler i nærmiljøet deres? Har dere mulighet, er det fint å ta med et digitalt kamera ut. Ta bilder av sommerfuglene dere finner. Noter hvor mange sommerfugler dere finner, samt fargene deres. Snakk om resultatet i klasserommet. Slå opp i bøker og bruk internett for å se om dere kan finne ut hvilke sommerfugler dere har sett. Mylder naturkort, boks 3 har 15 av de mest vanlige sommerfuglene i Norge med gode bilder og beskrivelser.

Forslag til lekser Lese side 13 i Grunnboka. Deretter gjøre side 25 i Arbeidsboka.

Henvisninger Reiten, Kristina E.: Mylder Naturkort, boks 3.

Cappelen Damm, 2016

13 Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Side 14–17

Livssykluser

Elevenes mål for sidene

Kattugle

Fugler

Alle fugler legger egg. Kattugla legger hvite, kuleformede egg i hulrom i trær eller forlatte kråkereir.

Laks

Kråkereir

Laks

• Kunne sammenlikne ulike livssykluser

Etter en måneds tid klekker eggene, og når de er tre måneder gamle klarer kattugleungene å fly. Når de er omtrent et halvt år gamle, må de ut av reiret og klare seg på egen hånd.

Yngel

Fisker

• Kunne forklare hvordan noen dyr blir født og utvikler seg

Når fisker formerer seg, sier vi at de gyter. Hunnen legger eggene (rogna), og hannen befrukter dem med sin sæd (melke). Ut av eggene kommer små fiskeyngel. De har en matpakke (plommesekk) festet til kroppen.

Plommesekk

Yngelen vokser, og når plommesek ken er brukt opp, må yngelen finne egen mat.

Laks gyter i elver. Etter et års tid har laksen blitt større og mer sølvglinsend e.

Da er den klar for å svømme ut i havet.

Her vokser laksen seg stor. Så svømmer den tilbake til elva der den ble født, for å gyte.

Amfibier

Frosker, salamandere og padder kalles amfibier. Amfibier betyr «på begge sider».

Det er fordi alle amfibier lever delvis i vann og delvis på land.

Froskeeggene legges i vannet om våren.

Da ligger de i klaser på flere hundre.

Ut av eggene kommer rumpetroll som puster med gjeller.

Larve

Neslesommerfugl

Etter hvert vokser det ut armer og bein på rumpetrollet. På sensommeren blir det til en frosk og kryper opp på land.

Rumpetroll

Froskeegg Froskeegg

Kattugle

Egg

Puppe

Frosken puster med lunger, men også gjennom huden. Den er hele livet avhengig av å leve i et fuktig miljø.

Nymfe

Frosk

Laks Øyenstikker

14

15

Laks

Kråkereir

Yngel

Insekter i vann

Mange insekter lever mesteparte n av livet sitt i vann.

Eggene legges i vann.

Larven eller nymfe n som kommer ut av egget, svømmer, jakter og spiser i vann.

Nymfen til øyens tikkere kan leve opptil 5 år i vann.

Plommesekk

Insekter på land

Mange insekter har et puppestad ium i livssyklusen Voksne insekter . legger massevis av egg som klekke larver. s til Larvene bruker mesteparten av tiden på å spise, de vokser. Når de slik at er fullt utvokst, lager «hus» som kalles en puppe. Der ligger de seg et lite forvandles til et de mens de voksent insekt med vinger.

Etter dager, uker eller insektet ut av pupp måneder kryper det ferdige en, egg. Fluer, bier, somm klar for å pare seg og legge nye erfugler og biller har puppestadium.

Neslesommerfug

Oppgave

1.

2.

3.

4.

l Larve

Hvor lenge lever en voksen døgn flue?

Hva er å gyte?

Hva er et rumpetroll ?

Hvor for lever det ikke frosker i tørre områder?

Når nymfen er ferdig utvokst, kryper den opp på land, og ut av nymfeskalle kommer en ferdig t øyenstikker. Øyen stikkeren parer seg og legger nye egg.

Den lever bare i 1–2 måneder før den dør.

Døgnfluer lever i 1–2 uker som flyven insekt, på tross av de navnet sitt. Den kan leve 1–2 år som nymfe i vann.

Rumpetroll Frosk Frosk eegg eegg

Egg

Puppe

Frosk

Nymfe

16 Øyenstikker

17

Bruk av boka Sidene 14–17 inneholder to oppslag som behandles under ett.

Illustrasjonene på oppslagene er like, men teksten er ulik. Målet med sidene er å studere ulike livssykluser hos noen dyr og sammenlikne disse.

Oppgaver side 17

Les sammen

2. Hva er å gyte?

Svar: Når hunnfisken legger egg (rogn) og hannfisken sprøyter ut melke med sædceller.

Studer tegningene nøye. Les teksten grundig sammen i klassen, art for art. Bruk gjerne Mylder 4 Tavlebok første gang de gjennomgås i fellesskap. Svar gjerne på oppgavene på side 17 i Grunnboka sammen i klassen.

La elevene velge to av artene de finner på oppslagene og jobbe sammen to og to: Skriv likheter og ulikheter mellom livssyklusen til de to artene. Fortell for de andre i klassen etterpå.

Ord å snakke om

Formere, gyte, gjeller, nymfe, klekke

14-17a

Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

1. Hvor lenge lever en voksen døgnflue?

Svar: 1–2 uker.

3. Hva er et rumpetroll?

Svar: Larvestadiet til amfibier.

4. Hvorfor lever ikke frosker i tørre områder?

Svar: Fordi frosken er avhengig av et fuktig miljø hele livet, ikke minst som rumpetroll med gjeller, som bare kan ta opp oksygen i vann.

Arbeidsboka

Side 10–11

Her fins det mange oppgaver knyttet til oppslagene i Grunnboka der elevene kan øve på å løse oppgaver knyttet til fagtekst og sammensatt tekst. Oppgavene har ulik vanskegrad: fra søk og finn svar i teksten, tolk teksten til reflekter over teksten.

NATURFAG

Kapittel 1: Myldrende liv Les og skriv

Mangfold i naturen Les og studer sidene 14–17 i Grunnboka.

1. Finn svar

NATURFAG

Kapittel 1: Myldrende liv

Skriv

3. Tenk videre a. Laksen legger cirka 10 000 egg. Hvorfor tror du den legger så mange egg av gangen?

a. Hva heter det som kommer ut av fiskeegg?

.......................................................................................................................................................................................................................................

b. Hva heter nistepakken som fiskeyngelen har med seg?

b. Hvorfor tror du rumpetrollene har fått navnet sitt?

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

c. Hva betyr ordet amfibier?

.......................................................................................................................................................................................................................................

d. Fins det fugler som føder levende unger?

c. Hvorfor tror du laksen blir sølvglinsende når den skal svømme ut i havet?

e. Hvor gamle er kattugleungene før de flyr?

.......................................................................................................................................................................................................................................

f. Sommerfugler har et puppestadium. Hvilke andre insekter har det?

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

d. Rumpetroll puster med gjeller. Kjenner du andre dyr som puster med gjeller?

2. Forstå og forklar a. Hva betyr å gyte?

.......................................................................................................................................................................................................................................

e. Hvor lever dyr som puster med gjeller?

b. Hva betyr å klekke? c. Kattugla flytter inn i kråkereir. Hvor er kråkene blitt av?

f. Kattugleungene må klare seg på egen hånd etter et halvt år.

Hva klarte du å gjøre da du var et halvt år?

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

d. Hva er en puppe?

.......................................................................................................................................................................................................................................

e. En døgnflue lever i 1–2 måneder som flygende insekt.

Hvor lenge skulle man tro de levde?

g. Fluefiskere binder fluer som ofte likner på nymfer eller flygende insekter nær vann. Hvorfor gjør de det?

f. Hva er en nymfe?

.......................................................................................................................................................................................................................................

10

11

Flere aktiviteter Sommerfugl-leken • Alle i klassen starter på eggstadiet.

Da går alle rundt i rommet på huk.

• Eggene skal finne et annet egg og gjøre «stein, saks, papir». Den som vinner av de to, blir larve. Den som taper, fortsetter å være egg og må fortsette «stein, saks, papir» med andre egg.

• Larvene kryper rundt og leter etter andre larver for å gjøre «stein, saks, papir». Den som vinner her, går videre til puppestadiet. Den som taper, må tilbake til eggstadiet og starte på nytt med andre egg.

• På puppestadiet går man oppreist helt stiv og finner andre pupper å ta «stein, saks, papir» med. Vinneren blir sommerfugl – taperen går tilbake til larvestadiet.

Førstemann til å bli sommerfugl i klassen sprer ut armene og jubler: «Jeg er vinneren!»

Henvisninger Reiten, Kristina E.: Mylder Naturkort, boks 3. Cappelen Damm, 2016

Livssyklus Livssyklus: Endringer i organismen, fra livets start, via vekst til formering og død. Hos dyr vil man kalle hver livssyklus en generasjon.

14-17b Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Forslag til lekser Les og studer sidene 14–17 i Grunnboka. Tegn og beskriv livssyklusen til en av artene der.

Notater

Differensiering Oppgavene i Arbeidsboka er lagt til ulike nivåer i leseutviklingen. Velg mengden oppgaver som skal løses for enkeltelever.

14-17c

Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Side 18–19

Hvor gamle er trærne?

Hvor gamle er trærne?

Elevenes mål for sidene

Observer et tre året rundt

Trær er de plantene som er størst, høyest og som lever lengst. Trær kan bli veldig gamle. Verdens aller eldste tre er et grantre som vokser i Dalarna i Sverige. Det er 9950 år gammelt!

Verdens høyeste tre er redwood -treet, et bartre som vokser blant annet i USA. Det kan bli nesten 120 meter høyt. De eldste redwood -trærne i verden er flere tusen år gamle.

• Kunne gjøre observasjoner som forteller hvor gammelt et tre er

Hvordan kan vi finne ut hvor gamle trær er?

På de fleste trær kan vi ikke se hvor gammelt treet er før vi har hogd det ned.

Da kan vi se årringer på den avskårne trestamm en. For hvert år vokser trestammen seg litt tykkere.

Det den vokser om våren, blir lys ved, og det den vokser om sommeren og høsten, blir mørk ved. Du finner alderen til et tre ved å telle årringene.

• Gjøre observasjoner og fortelle om hva som skjer med et tre i løpet av året

Oppgave

Tenk deg at du var et tre som har stått på samme sted i 1000 år. Skriv en historie fra noe du har opplevd. Start fortellingen din med å skrive hva slags tre du er, og hvor du står.

I Norge har vi to hovedtyper av trær: bartrær og løvtrær. De fleste bartrærne har blader hele året, mens de fleste løvtrærne mister sine om høsten. Trærne gjennom går store forandringer i løpet av et år. Det er enklest å se forandringene på løvtrærne.

Kvistkrans

Sommer Om sommeren tar trærne opp mye vann og næringsstoffer gjennom røttene.

Treet lagrer viktige næringsstoffer som det kan leve på fram til neste år. Bladene er grønne på grunn av fargestof fet klorofyll. Fotosynte sen foregår i klorofyllet.

På unge grantrær kan vi finne alderen til treet ved å telle kvistkranser. Hvert år vokser det ut en ny krans av kvister rundt stammen.

Over den vokser en ny tretopp ut.

Visste du at …

År med mye fuktighet og varme gir tykke årringer. År med tørke gir tynnere årringer. Slik kan vi finne ut noe om hvordan været har vært gjennom å studere årringer.

I tropene har ikke trærne årringer.

Hvorfor ikke?

Vinter Om vinteren slutter treet helt å ta opp vann og næringsstoffer.

Treet er i en slags dvale

og overlever på de næringsstoffene det har lagret i løpet av sommere n.

Barken beskytter treet mot frost og uttørking.

Høst Når høsten kommer, blir det kaldere og mindre lys. Næringen trekkes ut av bladene og inn i stammen og greinene før bladene faller av. Treet får knopper som skal springe ut til våren.

Vår Når varmen kommer om våren, begynner treet å ta opp vann og næringsstoffer igjen.

Nå springer knoppene ut til blader og blomster. Utover våren og sommere n vokser treet og får frukter og frø.

Oppgave

1.

2.

3.

4.

Årring = ett års vekst

18

Hva er navnet på de to vanligste bartrærne i Norge?

Finn navnet på tre ulike løvtrær i Norge.

Hva kalles bladene på et bartre?

Velg ut et løvtre i nærheten. Observer treet gjennom hele året.

Skriv ned observasjonene dine i Arbeidsboka.

19

Bruk av boka Les og snakk sammen

Se på bildene på oppslaget, les bildetekster og faktaboks. Les teksten høyt sammen i klassen, og snakk om tidligere erfaringer og observasjoner.

Etterpå kan alle lese hele teksten selv og skrive ned ord i teksten som har med tid å gjøre.

Ord å snakke om

Årringer, bartrær, løvtrær, næringsstoffer, fotosyntese, knopper, frukter, frø

Elevene kan prøve å svare på oppgavene 1, 2 og 3 på side 19 etter hvert som de har lest teksten. Svarene står ikke i teksten, men de fleste kan nok finne svar på dem når de får tid til å tenke. Gjør eventuelt oppgavene i fellesskap i klassen.

Svar på oppgavene på side 19 1. Gran og furu 2. Her kan elevene for eksempel svare: bjørk, osp, rogn, gråor, eik, bøk, alm, ask, lønn og flere.

3. Barnåler 4. For å kunne observere endringer på et tre gjennom året er det viktig at klassen får kommet seg ut for å gjøre det. Velg ut et tre i nærområdet som det er lett å komme til. Et godt tips her kan være å velge et løvtre så nært inntil skolens område som mulig. Da kan læreren avtale en tid hver uke når elevene møtes i nærheten av treet (for eksempel «etter langfriminuttet hver torsdag»). Så kan det gjøres observasjoner som det snakkes om, og ta eventuelt bilde av treet. Ved å bruke fem–ti minutter på dette og så gå inn, vil klassen ha god doku­menta­sjon for sine observasjoner, som kan oppsummeres etter hver årstid.

Det fins også et observasjonsskjema i Arbeidsboka side 15.

Dette kan brukes til å gjøre mer nøye studier av treet noen ganger per årstid.

18–19a Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Flere aktiviteter Skrive

Med bakgrunn i teksten på oppslaget kan elevene gjennomføre skriveoppgaven på side 18. Lag tydelige kriterier for oppgaven, for eksempel: Historien skal ha en start: Hva slags tre er du, og hvor står du? Du skal ha med minst to helt spesielle ting du har opplevd.

Kanskje står du i en skolegård der skolen en gang brant ned og ble bygd opp, eller kanskje har du opplevd en krig eller en katastrofe?

Eller kanskje du rett og slett har hatt et kjærestepar sittende under deg som har rispet hjerter og bokstaver inn i barken din! Alle setninger skal ha hele setninger med stor bokstav først og punktum til slutt. Historien skal ha en tydelig slutt.

18–19b

Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Forslag til lekser Les teksten på side 19 i Grunnboka. Ut fra bildene av trærne på siden skal du kunne gjenfortelle hva som skjer med et tre gjennom året.

Arbeidsboka

Side 14 og 15

Oppgaven her er å observere et tre gjennom et helt år. Det kan være gunstig å starte opp rett etter skolestart i august.

NATURFAG

NATURFAG

Kapittel 1: Myldrende liv

Skriv og tegn

Observer et tre gjennom året

Årstid

Dato

Knopper/blader

Kapittel 1: Myldrende liv

Blomster/rakler/frø

Høst

1. Velg ut et løvtre i nærheten.

Observer treet gjennom hele året.

Skriv ned observasjonene i tabellen til høyre.

2. Lag en beskrivelse av treet. Sett inn et bilde, eller tegn treet ditt.

Vinter

3. Hvilken art er treet?

Vår

Sommer

I hvilken årstid skjedde de fleste og største forandringene? ................................................................................................................................................................................................................................................

14

15

Notater

Henvisninger Reiten, Kristina E.: Mylder Naturkort, boks 2.

Cappelen Damm, 2016

18–19c Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Side 20–21

Frø og frukter Frø og frukter

Elevenes mål for sidene

Planter er festet til bakken, og kan ikke selv flytte seg til nye voksested er.

I stedet er det plantens frø som flytter seg. Visste du at planter bare gror ut blomster for å kunne lage nye frø?

Frukter Et frø blir til Pollenkorn Arr

Frø Et frø er en del av en plante, som gjør at planten kan formere seg. En plante kan lage massevis av frø som kan bli til mange nye planter av samme art.

• Kunne forklare hvordan frø blir til planter

Frøet inneholder oppskriften på den nye planten. I tillegg inneholder frøet litt mat til den første tiden i plantens liv.

Et skall dekker frøet og beskytter det viktige innholdet.

Pollenknapp

Sædcelle

Pollenbærer

Rundt frøene dannes det frukt.

Fruktene har ulik form og farge avhengig av hvilken plante det er. Fruktene beskytter og sprer frøene på forskjellig e måter.

Et eple har et kjernehus med flere frø i midten av frukten.

Griffel Fruktemne

Eggcelle

Her skjer befruktningen Pollen fester seg til arret på blomsten.

Pollenet inneholder sædceller som befrukter eggcellen i bunnen av blomsten.

Et nytt frø blir til.

En bønne inneholder flere frø som faller ut når frukten sprekker.

En kastanje inneholder ett frø som faller ut når frukten sprekker.

Et blåbær inneholder mange frø som ligger inne i det saftige fruktkjøttet.

Oppgave

1. Velg tre planter du kjenner, og finn ut hvordan fruktene og frøene ser ut. Tegn plantene med frukter og frø.

2. Hvorfor tror du frølageret ligger på Svalbard?

Vi tar vare på frøene

På Svalbard ligger verdens største lager for frø.

Der blir frø fra matplanter fra hele verden tatt vare på for framtiden. Det er viktig at alle matvarefrø blir tatt vare på, slik at ikke viktige matplanter blir borte, for eksempe l ved en naturkatastrofe.

Noen frø er så små at vi må bruke mikroskop for å se dem. De minste vi kjenner til, er orkidéfrø. En million frø veier bare ett gram!

Ikke alle frø er små. Frøet fra Coco de merpalmen kan veie opptil 20 kilo.

20

Vaktene som passer på frølageret

på Svalbard må ha våpen for å beskytte seg

mot isbjørn.

21

Bruk av boka Se og les

Elevene kjenner nok begrepene frø og frukt fra før, men det er fint å samtale litt om hva de legger i begrepene. I dagligtale vil begrepet frukt ha en litt annen betydning enn det har innenfor biologi. Mange elever forveksler også frø med andre plantedeler, som rakler og blomster. Derfor er det lurt å ta for seg tegningen av blomsterplanten del for del, og la elevene tegne den selv. For mer detaljert beskrivelse av tegningen, se Et frø blir til s. 20–21c.

Snakk sammen • Hvorfor har blomster ofte så fine farger og dufter godt?

Svar: Mange blomster har farge og duft som tiltrekker seg insekter som kan pollinere blomsten.

• Blåbærfrøene spres ved at bærene blir spist av dyr. Hvorfor er dette en lur strategi?

Svar: Dyr kan frakte med seg frøene over lange avstander og sørge for at nye planter vokser opp på helt nye steder. Dette er lurt, for det er jo bare plass til en viss mengde planter på samme sted. I tillegg kan dyremøkk gi flotte forhold for frøet å spire i, noen frø spirer bare i møkk.

Ord å snakke om

Frø, frukter, kjerne, gro, formere, mikroskop, lager, matvare, naturkatastrofe

20–21a

Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Forslag til lekser • Les tekstene på sidene 20 og 21 i Grunnboka. Let etter et frø hjemme i en frukt, grønnsak eller på en plante.

• Skriv ned hva slags frø det er, beskriv frøet. Ta det gjerne med på skolen.

Arbeidsboka Side 18 og 19 NATURFAG

NATURFAG

Kapittel 1: Myldrende liv

Frø og frukter Les teksten, og studer illustrasjonen på side 20 i Grunnboka.

Løs kryssordet.

Vannrett 1. Dekker og beskytter frøet og innholdet i det.

4. Navnet på cellen som ligger i bunnen av blomsten.

6. Gjør sædcellen med eggcellen.

S K A L L 2 Æ A D R 3 C P R 4 E G G C E L L E L A T 5 L N F 6 B E F R U K T E R R E Ø 1

Loddrett 1.

2.

3.

5.

Kapittel 1: Myldrende liv

Jobb sammen

Skriv

Frø Noen frø er store, og noen er små. Frø kommer i utallige fasonger – men hvordan ser egentlig frøene ut? For å se nærmere på frøene kan det være nødvendig å bruke et forstørrelsesglass eller en stereolupe.

Gå sammen to og to, og velg dere ett frø som dere skal studere nærmere.

Bruk beskrivende ord.

1. Hvor stort er frøet?

2. Hva slags fasong har det?

3. Hvilke farger har frøet?

4. Hvordan er overflaten? Er det for eksempel glatt eller ruglete? ................................................................................................................................................................................................................................................

Hva inneholder pollenet?

Stedet på blomsten der pollenet fester seg.

Et frø kan bli en ...

Del av en plante som gjør at den kan formere seg.

5. Hvordan tror du dette frøet spres? Hvorfor tror du det? ................................................................................................................................................................................................................................................

6. Tegn frøet. Få med så mange detaljer som mulig.

7. Hvordan ser frøet ut inni?

Tegn.

Skriv

Et frø blir til Sett navn på de ulike delene av blomsten.

Du kan finne svarene på side 20 i Grunnboka.

Snakk sammen

8. Studer frø fra flere planter. Hva er likt? Hva er ulikt?

Vannrett: 1. skall, 4. eggcelle, 6. befrukter. Loddrett: 1. sædceller, 2. arret, 3. plante, 5. frø.

18

Flere aktiviteter Ut og samle frø

I perioden august–oktober vil det være lett å finne frø i skolens nærområde i de fleste deler av landet.

Når det gjelder blomsterplanter og gress, bør elevene samle inn hele planten med frø, slik at de også kan artsbestemme den. Så kan elevene foreslå hvilken spredningsmekanisme de ulike frøene har ut fra plantedelenes utseende. I tillegg kan de se på frø i kongler, frukt og bær, korn og nøtter.

19

Henvisninger • Reiten, Kristina E.: Mylder Naturkort, boks 3. Cappelen Damm, 2016 (For å kunne se forskjellige frø foreslår vi for eksempel: bjørk, løvetann, lønn, blåbær, markjordbær, tistel/borre.)

• naturfag.no: Her fins det fine grubletegninger og artikler.

Frø kan være små og vanskelige å observere med det blotte øye, og dersom skolen har et mikroskop, en stereolupe eller et forstørrelsesglass, kan det være nyttig og spennende å bruke det til å studere frøene. Frø som ved første øyekast ser ut som kjedelige grå kuler, kan ved nærmere observasjon vise seg å ha strukturer og mønstre som er svært intrikate og vakre. En fin oppgave kan være å observere frøene og forsøke å tegne dem.

20–21b Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Et frø blir til Tegningen på side 20 er skjematisk og viser hvordan en blomst kan se ut. Blomster varierer imidlertid svært mye i utseende, og de fleste blomster likner ikke på den tegningen viser.

Et frø blir til ved at en sædcelle fra et pollenkorn befrukter en eggcelle i plantens fruktemne.

Pollenkorn er bare noen få mikrometer store (1 mikrometer = 1/100 mm). De sitter på pollenbærerne og kan lett ristes løs og fraktes til arret på blomsten. Dette skjer hovedsakelig på to måter hos norske arter: ved hjelp av et insekt eller ved hjelp av vinden. Cirka 80 % av norske frøplanter pollineres av insekter. Disse plantene har ofte velduftende, store blomster med sterke farger som tiltrekker seg pollinatoren. Andre arter, som for eksempel gress, furu og gran, har vindpollinering.

På arret vil pollenkornet spire og sende en pollenslange med sædceller ned i fruktknuten, den nederste delen av fruktemnet. Befruktningen gir opphav til et nytt frø, og rundt dette vil fruktknuten vokse og danne frukten som beskytter frøet. I denne prosessen vil kronbladene til blomsten falle av.

Pollenkorn Arr

Notater

Sædcelle

Pollen­ knapp Pollenbærer Eggcelle

20–21c

Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Griffel Fruktemne Her skjer befruktningen

Side 22–23

Frøet gjennom året Frøet gjennom året

Elevenes mål for sidene

Ulike planter har ulike måter å spre frøene sine på. Det kaller vi frøspredning. For at det skal vokse opp nye planter, må frøene spres til steder der planten kan trives og vokse.

Om høsten sprer frøene seg Vindspredning Frø som spres med vinden, har ofte fnokk, slik som løvetannfrøet.

Fnokken virker som en paraglider.

• Gjøre observasjoner av ulike frøtyper og fortelle hvordan de sprer seg • Kunne beskrive hva som skjer med et frø gjennom året

Noen frø har vinger, slik som bjørkefrøet.

Frø som spres med vinden kan sveve mange mil.

Dyrespredning Frø fra borre kan sette seg fast i pelsen på dyr eller i fjærene på fugler. Da kan frøene spres over store avstander.

Noen frø ligger inne i en frukt som dyr liker å spise.

Frøene er i magen på dyret, før de kommer ut igjen i bæsjen. Slik spres frøene til både blåbær og epler.

Vannspredning Noen planter slipper frøene sine ned i vann. Frøene flyter av sted til nye steder. Slik er det for eksempel med kokospalmer og vannliljer.

Frø fra kokospalmen Frøene til vannliljen (kokosnøtter) kan flyter av sted med flyte over store vannet. havområder før de blir skylt i land og spirer på nye steder.

22

Frøene hviler om vinteren I Norge er det mørkt og kaldt om vinteren.

Da skjer det ingenting med frøene.

De ligger inne i skallet sitt i en slags dvale.

Om våren og sommeren spirer frøene

Hvis frøet har overlevd vinteren og trives på sin nye plass, vil det begynne å spire.

Frøet må ha vann, lys og varme for å spire. Mangler frøet noe av dette, kan det ta flere år før det spirer.

Når frøet spirer, sprekker frøskallet og en liten spire titter fram. Spiren består av en stengel med ett eller to blader på. Disse bladene kaller vi frøblader.

Vekst, blomstring og nye frø

Spiren vokser videre og danner stengel, blader og blomster. Planter kan ha ulik blomstringstid, fra tidlig på våren til sent på høsten.

I løpet av blomstringstiden blir plantene befruktet og danner frø. Frøene blir spredt, og livssyklusen er ferdig.

En spire med stengel og frøblader.

Oppgave

1. Hvilke ulike måter kan frø bli spredd på?

2. Når på året sprer de fleste plantene frøene sine?

3. Hva er fnokk?

4. Hva må frøene ha for å kunne spire?

23

Ord å snakke om

Frøspredning, fnokk, vinger, borre, spire, stengel, frøskall, blomstringstid

Bruk av boka Les sammen

Les avsnitt for avsnitt nedover, studer bilder, og les bildetekster til de ulike frøspredningene. Bruk gjerne Tavleboka. Fortsett med hvordan frøet opplever de andre årstidene gjennom spiring, blomstring og til nye frø er klare til spredning.

Frøspredning Dyr kan flytte seg til områder med mindre tetthet eller vekk fra konkurranse om ressur­s­ene. Siden planter ikke har bein å gå på, men sitter fast med røtter i bakken, trenger de å ha muligheter til å flytte på seg på andre måter. Det er her frøspredning kommer inn.

Gjennom millioner av år har planter fått tilpasninger som gjør dem i stand til å spre frøene sine og dermed sitt eget arvestoff til andre steder.

22–23a Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Svar på oppgavene på side 23 1. Vindspredning, dyrespredning og vannspredning 2. Høsten 3. En slags «paraglider» av lange hår som henger fast i frøet, slik at det kan spres med vinden.

4. I starten trenger frø varme og vann for å spire.

Frøet inneholder litt mat til den første tiden i spirens liv. Men skal spiren vokse til en stor plante, må den etter hvert få lys til fotosyntese, slik at den kan lage sin egen næring.

Flere aktiviteter Samle frø og gjøre spiringsforsøk

Gå på frøjakt i nærområdet. Studer ulike planter som fins der, og forsøk å finne frøene. Ta med ulike frø tilbake til skolen og så dem i jord der. Hvilke av plantene som dere fant frø av, kan dere få til å spire inne i vinduskarmen?

22-23b

Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Forslag til lekser • Les teksten på sidene 22 og 23 i Grunnboka.

• Finn svar på oppgavene på side 23.

Arbeidsboka Side 20–21 NATURFAG

NATURFAG

Kapittel 1: Myldrende liv

Kapittel 1: Myldrende liv

10

Prøv selv

Hva trenger et frø for å spire?

9

Ved å plante like frø på forskjellige måter kan du finne ut hva de trenger for å spire.

8

Du trenger 4 små melkekartonger

karsefrø 7

blomsterjord 12 karsefrø

5

1. Skriv ned det du tror er viktigst for at et frø skal spire, og hvorfor du tror det.

Dette kalles å lage en hypotese.

Dag

6

Slik gjør du

................................................................................................................................................................................................................................................

4

................................................................................................................................................................................................................................................

3

................................................................................................................................................................................................................................................

2

2. Klipp av toppene på kartongene.

4. Plant tre frø i hver kartong.

1

3. Fyll kartongene med jord.

Plasseres lyst og varmt.

Vannes ikke.

Plasseres lyst og kjølig.

Vannes.

Plasseres mørkt.

Vannes.

2

3

4

8. Sjekk frøene hver dag, og fyll inn skjemaet: Dersom frøene ikke spirer, skriver du 0.

Hvis det har kommet spirer, måler du dem. Noter hver dag hvor høye de er.

Mål i millimeter.

Kartong nr.

7. Sjekk jorda i kartongene hver dag, og hold den fuktig ved å vanne når det er nødvendig. Kartong nummer 2 skal ikke vannes.

Plasseres lyst og varmt.

Vannes.

6. Plasser kartongene slik som det står i tabellen.

1

5. Merk kartongene med tall fra 1 til 4.

20

21

Side 22–23 NATURFAG

NATURFAG

Kapittel 1: Myldrende liv

Skriv

9. Les av tabellen etter 10 dager. Ble svaret slik du trodde da du lagde hypotesen din? Hvorfor / hvorfor ikke?

Dette kalles å finne fram til en konklusjon. ................................................................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................................................................

Kapittel 1: Myldrende liv

Les

Feilkilder Noen ganger skjer det ting underveis i forskningen som vi ikke hadde regnet med. Hvis for eksempel en i klassen ble syk og var borte en uke, fikk hun ikke vannet plantene sine. Det ville ført til at disse plantene ikke vokste like mye som plantene til de andre. Frø fra ulike pakker kan ha blitt behandlet ulikt og dermed gi ulik spiring og vekst. Når sånne ting skjer, får vi feil resultater i forskningen vår. Vi kaller dem feilkilder.

Når vi forsker, er det viktig å prøve å unngå feilkilder.

Hvis vi har mange feilkilder, kan vi ikke stole på resultatene.

Det er fordi vi ikke vet hvorfor resultatene ble slik de ble.

10. Hvilken kartong måtte du vanne oftest? Hvorfor tror du det var slik? ................................................................................................................................................................................................................................................

Snakk sammen

................................................................................................................................................................................................................................................

Hvilke feilkilder kan dere finne i deres forsøk? ................................................................................................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................................................................................................

11. Sammenlikn resultatene deres i klassen. Hva var likt, og hva var ulikt?

Og hvorfor var det slik?

................................................................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................................................................................................

22

23

22-23c Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

Side 24–25

Sammendrag og Kapitteloppgaver

Elevenes mål for sidene

Sammendrag

• Repetisjon av innholdet i kapitlet

Bruk av boka

Kapitteloppgaver 1. Hvor mange av artene på jorda har

oppdaget og fått navn?

2. Hva gjør en biolog?

foreløpig blitt

3. Skriv en forklaring på hva biologisk mangfold er.

4. Hva betyr bærekraftig utvikling ?

5. Velg ett av dyrene fra kapitlet.

Tegn og beskriv livssyklusen til dyret.

6. Hva kan vi gjøre for å hindre at arter skal bli utryddet?

7. Skriv ned tre arter som er utrydnin gstruet i verden.

8. Skriv ned noen grunner til at ulike arter utryddes.

9. Les side 14–17 og finn svarene: a. Hva er amfibier? b. Skriv en forklaring på hvorfor frosker

c. Hva kalles eggene til fisker? d. Hvor gammel er laksen når den

er amfibier.

svømmer fra elva og ut i havet?

e. Hvor gammel er en kattugle når den må klare seg selv? f. Skriv navnet på tre arter som har puppestadium i utviklingen sin.

10. Tegn livssyklusen til sommerf uglen.

11. Hvilke dyr lever lengst?

Inne i et bitte lite bjørkefrø ligger alt som trengs for å starte livet til et svært tre!

Sammendrag

På denne siden får elevene et kort sammendrag av innholdet i kapitlet. Sammendraget kan brukes på flere ulike måter, for eksempel slik:

Kan du svarene?

Det fins millioner av ulike planteog dyrearter på jorda.

Det fins flest arter av insekter.

Vi har gitt navn til cirka to millioner arter.

Biologisk mangfold er alle de ulike plante- og dyreartene på jorda.

Planter og dyr som ikke klarer å formere seg, dør ut.

En som studerer den levende naturen, kalles en biolog.

Bærekraftig utvikling er at vi skal leve slik at vi ikke bruker opp eller ødelegger naturen for dem som kommer etter oss.

En livssyklus er livet til en plante eller et dyr fra begynnelse til slutt. Hvor lenge et liv varer, er ulikt fra art til art.

Trær er de største plantene på jorda og de som lever lengst.

Insekter er viktig for at vi skal få bær, frukt og grønnsaker.

Et frø er en del av en plante som gjør at den kan formere seg.

Frøet inneholder oppskriften på hvordan den nye planten skal bli.

Frø kan spres med vinden, ved hjelp fra dyr og ved vannspredning. Ulike planter har ulike måter å spre frøene sine på.

12. Hvilke planter lever lengst?

13. Skriv en forklaring på hvordan vi kan finne ut hvor gammelt et tre er.

14. Hvorfor gror planter blomster ?

15. Beskriv hva som fins inne i et frø.

16. Hvorfor er det viktig at vi tar vare på ulike typer frø?

17. På hvilke måter kan planter spre frøene sine?

18. Hva skjer i et frø om vinteren?

24

• Det kan leses som en start på arbeidet med kapitlet og på den måten gi elevene en viss forforståelse av innholdet.

• Det kan brukes som utgangspunkt for en kapittelprøve.

• Sammendraget er en fin måte å repetere innholdet i kapitlet på med elevene. De kan arbeide sammen to og to, eller felles i klassen.

• Det kan være en fin lekse å lese sammendraget for en voksen hjemme.

Kapitteloppgaver

Oppgavene kan besvares både skriftlig og muntlig. De kan brukes underveis i kapitlet eller som en prøve når arbeidet med kapitlet er ferdig. Kapitteloppgavene kan gjøres på skolen eller som lekse hjemme.

Kapitteloppgaver – forslag til svar 1. To millioner arter 2. En biolog studerer den levende naturen.

De forsker på dyreliv og planteliv. De jobber både ute i naturen og inne i laboratorier.

3. Alle variasjonene av livsformer på jorda. Det vil si alle planter, dyr, alger, sopp og mikroorgani­smer, deres arvestoff og hvordan artene lever sammen.

4. Å leve slik at vi ikke bruker opp ressursene eller ødelegger naturen for dem som kommer etter oss.

5. Her er det individuelle besvarelser.

24–25a

Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

25

mylder.cdu.no På nettstedet til kapittel 1 fins det flere oppgaver til temaet.

6. Bevare blomsterenger, lage insekthoteller, ha sporløs ferdsel i naturen og leve bærekraftig.

10. Grønlandshvalen (Alternativt svar: Mennesket lever lengst av like store pattedyr.)

7. Her kan det være variasjoner etter hva elevene har undersøkt. Noen svar fra sidene 8 og 9 i Grunnboka kan være: tiger, panda, orangutang, isbjørn, myrflangre, bloddråpesvermer, ulv.

11. Trær

8. Eksempler på svar her er: Naturkatastrofer, andre arter tilpasser seg bedre og tar over, for­ urensing, menneskelig overforbruk av ressur­ser (for eksempel hogging av regnskogen og rov­ fiske) og klimaendringer.

9. a. Dyr som lever delvis på land og delvis i vann, for eksempel frosker og padder. b. F rosken puster med lunger, men også gjennom huden.

12. Ved å telle årringer eller ved å telle kvistkranser 13. For å kunne lage nye frø 14. Oppskriften til en ny plante og litt mat til den første tiden i plantens liv 15. Slik at ikke viktige matplanter blir borte ved for eksempel en naturkatastrofe 16. Vindspredning, dyrespredning, vannspredning 17. Ingenting, det ligger i dvale

c. Rogn d. Cirka ett år e. Omtrent et halvt år f. E ksempler på svar her: sommerfugler, fluer, bier og biller

Jeg har lær t ...

Vurdering Arbeidsboka side 25 NATURFAG

Kapittel 1: Myldrende liv

Skriv

Livssyklus Her ser du tegninger av livssyklusen til en sommerfugl. Tegningene er stokket om.

Hva er den riktige rekkefølgen? Skriv tallene 1–4 under bildene.

Her skal elevene og de foresatte samtale om, vurdere og krysse av for i hvilken grad elevene har nådd målene for kapitlet.

Hva slags sommerfugl ser vi her?

Jeg har lært ...

Snakk om dette hjemme, og sett kryss.

hva en livssyklus er. å sammenlikne livssykluser til ulike dyr og planter. hvordan ulike dyr blir født og utvikler seg. hvordan ulike frø blir spredt. hva vi kan gjøre for å hjelpe til med å bevare arter.

Underskrift: ................................................................................................................................................................................................................................................

25

24–25b Kapittel 1 Myldrende liv side 6–25

SAMFUNNSFAG

Kapittel 8

På nett Samfunnsfag Kapittel 8

På nett hva internett er og hvordan

Her skal : du lære

du kan bruke det noen regler for nettvett hvordan du tar hensyn og viser respekt på nettet

Læreplanmål • Bruke grunnleggjande nettvett i digital samhandling og ha kunnskap om reglar for personvern i digitale medium.

(Utforskaren) • Finne og presentere informasjon om samfunnsfaglege tema frå tilrettelagde kjelder, også digitale, og vurdere om informasjonen er nyttig og påliteleg. (Utforskaren) • Gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd. (Utforskaren) • Undersøkje pengebruken til jenter og gutar og samtale om forhold som påverkar forbruk. (Samfunnskunnskap) • Utforme og praktisere reglar for samspel med andre og delta i demokratiske avgjersler i skolesamfunnet.

(Samfunnskunnskap)

110

Elevenes mål for kapitlet Her skal du lære:

• hva internett er, og hvordan du kan bruke det • noen regler for nettvett • hvordan du tar hensyn og viser respekt på nettet

Å være på nett Det fans en tid da digitale medier var noe for de spesielt interesserte. I dag er det digitale til stede overalt. Det fins knapt en eneste rolle i yrkeslivet som ikke krever et minimum av digital kompe­ tanse. Som privatpersoner bruker vi digitale tjenester og medier, og vi lever mye av våre sosiale liv på digitale arenaer. Det er derfor god grunn til å hevde at digital kompetanse i dag er like viktig som de øvrige grunnleggende ferdighetene.

Samtidig med at digitale tjenester har sneket seg inn på alle arenaer, har det blitt vanskeligere å

110– 127a

Kapittel 8 På nett side 110–127

se hva som er kjernen i digital kompetanse.

På den ene siden har folk i alle aldersgrupper skaffet seg og begynt å bruke de ulike digitale maskinene. Det skulle tyde på at vi har blitt mer digitalt kompetente. På den andre siden har maskinene blitt mer intuitive i sine bruker­ grensesnitt, slik at vi egentlig ikke trenger å lære eller forstå særlig mye for å få dette til.

Dermed får vi gjort mer med data­maskiner samtidig som vi forstår stadig mindre av teknologien og algoritmene som ligger bak.

Det har blitt et demokratisk problem at vi legger våre sosiale liv, våre arbeidsoppgaver og vårt forbruksmønster i hendene på teknologi­ utviklerne, uten å være kompetente til å øve kontroll med hvordan de forvalter det hele.

Dette taler for at også teknologiforståelse hører med i samfunnsfaget.

Facebook er eldre enn dagens fjerdeklassinger.

Elevene har ikke levd i en tid uten smart­tele­

foner og sosiale medier. For dem er økt sam­ handling i sosiale medier ikke forbundet med teknologi, men med det å bli voksen. De trenger veiledning i sin sosiale samhandling her som på andre arenaer. Samtidig stilles de overfor en rekke utfordringer og muligheter som ikke var der før digitaliseringen. Det er dette mangfoldet vi har forsøkt å gripe i kapitlet «På nett».

Litteraturtips FOR LÆREREN • Staksrud, Elisabet: Digital mobbing. Hvem, hvor, hvordan hvorfor – og hva kan voksne gjøre? Kommuneforlaget, 2013 • Bjørkeng, Per Kristian: Nettkidsa. Cappelen Damm, 2011 • Johnsen, Janne Aasebø: Nettvett.

Universitetsforlaget, 2015 FOR ELEVENE • Lian, Torunn: Reserveprinsesse Andersen.

Aschehoug, 2015 • Sunne, Linn: Venner og uvenner. Gyldendal, 2010 • Agdestein, Maren, Markus, Rune, Stenvik, Bår: Dataspill. Cappelen Damm, 2011 • Johnsen, Janne Aasebø: Nettvett.

Universitetsforlaget, 2015 NETTSTEDER • dubestemmer.no: om personvern, nettvett og digital dømmekraft, lagd av Datatilsynet og Senter for IKT i opplæringen • medietilsynet.no

Kapittel 8 På nett side 110–127

110– 127b

Side 110–111

På nett Samfunnsfag Kapittel 8

Elevenes mål for sidene

På nett Her skal du lære:

• Sette ord på en del av sin forkunnskap om emnet

hva internett er og hvordan du kan bruke det noen regler for nettvett hvordan du tar hensyn og viser respekt på nettet

• Få en introduksjon til emnet

Hei, verden!

Visste du at hjemmedatamaskiner var noe ganske nytt da foreldrene dine vokste opp? Det er bare 20 år siden internett ble vanlig å bruke, og omtrent 10 år siden sosiale medier ble populært .

Du tilhører den første generasjo nen som vokser opp med internett overalt.

Dere har muligheter som ingen har hatt før dere, til å leke, lære og være sammen på nett.

Bruk av boka Snakk sammen

Bruk bildene på side 110 til å snakke om ulike ting man kan gjøre på nett.

Hva tror dere barna driver med på de forskjellige bildene? Hvem tror dere driver med skolearbeid, og hvem bare leker?

Hva slags maskiner ser vi?

Svar: Nettbrett, telefon, en bærbar pc / laptop, to spillkontroller, en håndholdt spillkonsoll 110

Les og snakk sammen

Les teksten sammen. Forslag til samtale: • Hva tror dere var annerledes før internett?

• Hvordan kan man leke på nett?

• Hvordan kan man lære på nett?

• Hvordan kan man være sammen på nett?

• Hva menes med at internett ikke alltid er et enkelt sted å være?

• Hva kan være vanskelig når man er sammen på nett?

Mye av det samme vil antakelig bli aktuelt i Snakk sammenoppgavene. Vurder om dere gjør disse etter en løsere samtale om teksten (når elevene har fått mange momenter å ha med seg inn i samtalen), eller om dere nøyer dere med én av de to samtalene.

Flere aktiviteter Utforsk teknologihistorien

Gi elevene i oppgave å intervjue de voksne hjemme. Hvilke digitale «dingser» har de hatt opp gjennom årene? Det kan dreie seg om digitale kjøkkenmaskiner, musikkmaskiner, tur- og tre­nings­ klokker, telefoner etc. Har de voksne noen sterke minner knyttet til noe av dette? Alternativt eller i tillegg kan elevene bruke inter­ nett og bibliotek. Kanskje de kan lage en tidslinje med bilder og forklaringer på hva alt er, og fortellinger om da dette var nytt.

110– 111a

Kapittel 8 På nett side 110–127

Men internett er ikke alltid et enkelt sted å være. Det å være sammen på internett er annerledes enn å være sammen i virkeligheten. Det er ikke alltid så lett for foreldre, lærere og andre voksne å forstå hvordan du har det på nett.

Datamaskinene har forandret seg mye siden foreldrene dine var barn.

Snakk sammen

Hva tenker du er bra med internett?

Hva vet du om som ikke er bra?

Hva er sosiale medier?

111

mylder.cdu.no På nettstedet til kapittel 8 fins det flere oppgaver til temaet.

­

Fakta

Hei, verden!

Overskriften på side 111 refererer til et spesielt fenomen i den digitale kulturen. Når noen skal lære seg å pro­ gram­mere, er ofte den første oppgaven å lage et program som får datamaskinen til å si «Hei, verden». Det kan nesten regnes som et innvielsesrituale. Den ferske pro­ grammereren har kommet inn i en ny verden, og da er det høflig å hilse.

Når ble den første data­ma­ ski­nen funnet opp? Det blir et definisjons­spørsmål hva som er en «datamaskin». Den første mikroprosessoren, som kan sies å være hjernen i moderne datamaskiner, kom i 1971. Men store selskaper og forskningsinstitusjoner hadde da jobbet med datamaskiner basert på transistorteknologi siden krigen, og radiorør før det. Vi kan også gå enda lenger tilbake: Gjennom 1800-tallet ble det funnet opp hullkort­ systemer som kunne pro­ gram­mere automatiske vev­­ maskiner, og Leonardo da Vinci skal ha lagd program­ merbare roboter allerede på 1500-tallet!

Arbeidsboka Side 112–113

SAMFUNNSFAG

Samfunnsfag Kapittel 8

På nett

Kapittel 8: På nett

Skriv

Digitalt og ikke-digitalt Sammenlikn bildet til venstre og bildet til høyre.

Hvordan er aktivitetene forskjellige, og hvordan er de like?

Skriv

1. Hva er forskjellig?

Skriv bildetekster til hvert bilde 2. Hva er likt?

3. Hva er forskjellig?

4. Hva er likt?

5. Hva er forskjellig?

6. Hva er likt?

112

113

Kapittel 8 På nett side 110–127

110– 111b

Side 112–113

Hva er internett?

Hva er internett?

Elevenes mål for sidene

Maskinene snakker samme «språk» over hele verden. Du kan lære deg datamaskinenes språk, og få dem til å gjøre hva du vil. Det kalles å programmere, eller å kode.

• Få en grunnleggende teknisk forståelse av hva internett er • Kunne beskrive hva internett kan bli brukt til • Kunne grunnleggende nettvett og regler for personvern

Nettvett

Internett består av millioner av datamaskiner som er koplet sammen og kan sende data til hverandre. Dataene inneholder alt det du kan se og gjøre på internett: skrift, lyd, bilder, spill og mye mer.

Snakk sammen

På internett kan vi få kontakt med mennesker over hele verden. Vi kan spille med dem, lytte til dem, lyve til dem, betale dem, eller late som vi er dem. Og de kan gjøre det samme med oss.

Internett er som et spindelvev hvor millioner av datamaskiner har kontakt med hverandre.

Hvilke busser går herfra?

Hva bruker du internett til?

Hva er det viktigste med internett for deg?

Hva bruker de voksne internett til?

NETTVETT REGLER

Vent, skal sjekke på mobilen.

Vis respekt for hverandre på nett. Mobbing på nett er minst like alvorlig som annen mobbing.

Folk bruker nettet til mye forskjellig .

Mange bruker det til underholdning og kontakt med venner. Internett brukes også til praktiske oppgaver, som å betale regninger, finne oppskrifte r, lese nyheter og sjekke busstider.

Ta med noen du stoler på hvis du skal møte noen du har blitt kjent med på nettet, og møt dem på et offentlig sted.

Hvordan er været?

Må sjekke YR!

De fleste voksne bruker internett på jobben, og det er vanlig at barn og ungdom bruker internett på skolen.

En forsker intervjuet mange mennesk er om hva de forbinder med internett.

Forskeren fant ut at barna forbinder internett med spill, mens de voksne forbinder det med informasjon.

Når vi tenker over alt det er mulig å gjøre på nett, skjønner vi at det er viktig å være forsiktig. Her er noen gode huskeregler:

Meld fra til politiet om alvorlige saker.

Tenk deg om før du deler personlige bilder og opplysninger om deg selv og andre på åpne nettsteder.

Lag et passord som er vanskelig å gjette.

Passordet ditt er privat.

Husk at det er lett å lyve på nettet, ikke tro på alt som andre skriver.

Avslutt kontakten hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig. Blokker kontakten og meld fra til de som har ansvaret for nettstedet.

POLITI

Fortell det til en voksen eller en annen du stoler på hvis du opplever noe ubehagelig. Det er ikke din skyld om noen andre gjør noe ubehagelig mot deg på nett.

I dag bruker vi internett til å finne ut av ting som vi tidligere fant ut på andre måter.

112 OK

113

Ord å snakke om

Programmering, koding, data, regninger, nettvett

Bruk av boka Snakk sammen

Hva bruker personene på bildene internett til? Hvordan kunne de ha funnet ut av det de lurer på, på andre måter?

Les sammen

La elevene lese første del av teksten i par, og be dem notere seg ting de syns var spennende, og ting de ikke helt forsto. Dette er et vanskelig tema, og det er helt greit at heller ikke læreren forstår alt om hvordan internett virker! Hvis det fins en ressursperson på skolen eller blant foreldrene, er dette et tema hvor det kan være nyttig å få besøk av en «ekspert». Dere kan også fint velge å gå videre med målsetning om å bli en god bruker av internett. Snakk sammen-oppgavene og teksten som følger, handler om den mer samfunnsfaglige siden av temaet: Hvordan bruker vi internett?

Nettvett

På side 113 gjengir vi Redd Barnas regler for nettvett. På nett­ siden deres fins det korte filmer som egner seg for samtale om reglene, og de har også lagd en novellesamling om nett­vett­ reglene. For øvrig kan nettvett forstås ikke bare som et regel­verk å følge, men som en våken og aktiv holdning man bør ha i all nettaktivitet man driver med. I den forstand er nettvett gjennomgående i hele dette kapitlet.

112– 113a

Kapittel 8 På nett side 110–127

Henvisning Bevegelsen Lær Kidsa Koding (LKK) jobber for at barn skal lære programmering i skolen.

Et sentralt mål med kodingen er at barn skal bli mer bevisste borgere i det digitale sam­ funnet.

Nettvett regler Vis respekt for hverandre på nett. Mobbing på nett er minst like alvorlig som annen mobbing.

Tenk deg om før du deler personlige bilder og opplysninger om deg selv og andre på åpne nettsteder.

Lag et passord som er vanskelig å gjette.

Passordet ditt er privat.

Husk at det er lett å lyve på nettet, ikke tro på alt som andre skriver.

Ta med noen du stoler på hvis du skal møte noen du har blitt kjent med på nettet, og møt dem på et offentlig sted.

Meld fra til politiet om alvorlige saker.

POLITI

Avslutt kontakten hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig. Blokker kontakten og meld fra til de som har ansvaret for nettstedet.

Fortell det til en voksen eller en annen du stoler på hvis du opplever noe ubehagelig. Det er ikke din skyld om noen andre gjør noe ubehagelig mot deg på nett.

OK

Flere aktiviteter Programmering

Det fins mange apper for å lære programmering. En av dem er Lightbot, som fins til Android og iPhone. Opplegget «Robot­ eleven» nedenfor er i praksis en forenklet og ikke-digital versjon av Lightbot.

Roboteleven I denne øvelsen skal dere bli enige om et bestemt startsted og et bestemt målområde (for eksempel på tvers av klasserommet eller i skolegården) og late som om en elev er en robot. Hvilke instruk­ ser trenger roboten for komme fra start til mål? (OBS: Pass på at det er noen hindre på veien!) Tilgjengelige instrukser (kommandoer) er:

Henvisninger • Det fins mange apper som gjør programmering til en lek. Søk for eksempel etter Lightbot i Appstore eller Google Play. (Gratis­versjon­ en duger til et skoleopp­legg.)

• En mer avansert versjon av opplegget Roboteleven heter «Mine robotvenner» og fins på Lær Kidsa Koding sine nettsider.

• Ta et skritt fram • Snu til venstre • Snu til høyre Skriv instruksene under hverandre i den rekkefølgen de skal utføres (de utgjør da et program). Deretter skal roboteleven utføre dem. Kommer hun fram til målet? Hvis ikke, hvordan må programmet endres for at det skal virke? Etter å ha gjort dette sammen en gang, kan elevene deles i grupper, utnevne sin robot og skrive programmet. Lager ulike grupper ulike program? Hva består forskjellene i? Virker alle programmene? Hvem lager det korteste (og dermed det beste) programmet?

Forslag til lekser Arbeidsboka side 114 og side 116

Presenter egen nettbruk

Med utgangpunkt i Snakk sammen-oppgavene kan elevene samarbeide om å lage oversikter over svar og føre statistikk. Hva er vanligste bruksområde blant elevene og foreldrene? Hva er det viktigste med internett for elevene? Produktet kan for eksempel være skjemaer i regneark og sirkel-/stolpediagrammer, en spørreundersøkelse eller en film med korte intervjuer.

Notater

Kapittel 8 På nett side 110–127

112– 113b

Side 114–115

Nettprat Nettprat

Elevenes mål for sidene

Har du noen gang brukt internett til å snakke med andre? Mange har familie og gode venner som bor langt borte.

Da er det fint å bruke internett til å holde kontakten med hverandre.

• Kunne reflektere over hvordan teknologi legger grunnlag for kontakt mellom mennesker

Hei!

Hei!

Hei!

Hei!

Hei!

Hei!

Mange måter å nettprate på

Hei!

Hei!

Hei!

Du kan skrive. Hvis de du skal snakke med er på nett samtidig som deg, kan dere «chatte».

Da skriver du korte meldinger, og du får svar med en gang. Hvis du har mye å fortelle, er det kanskje bedre å skrive en e-post.

Det er nesten som et gammeldags brev.

Du kan sende bilder, lyd eller korte filmer.

Du kan ringe. Da kan du ofte velge om dere bare skal høre lyden av hverandr e, eller om dere skal se hverandre også. Det går også an å ringe mange på en gang, og se alle på skjermen.

En familie på nett Mateo og Niklas er to norske gutter. De har en farmor og en farfar i Norge, og en mormor og en morfar i Florida. De ser alle besteforeldrene sine omtrent like ofte. Farmor og farfar kommer på besøk nesten hver uke.

• Kunne beskrive regler som gjelder som bruker av digitale tjenester

Mormor og morfar ser de mest på en dataskjerm. De snakker med dem via internett. Mateo går på skolen, og har blitt flink til å skrive. Nå kan han «chatte» med mormor. Niklas bruker kameraet på datamaskinen eller mammas telefon, til å vise morfar tegningene han har lagd.

En gang i året reiser Mateo og Niklas til Florida. Når de kommer fram, gir de mormor og morfar en god klem. Det kan man ikke gjøre på internett. Ikke ennå, i hvert fall.

Det kan være nyttig og lærerikt å snakke sammen på nett. Og det er mange måter å gjøre det på:

Med noen digitale tjenester kan dere skrive, snakke til hverandre og se hverandr e samtidig.

En klem er kanskje best i virkelighet en?

Snakk sammen

Hvordan kunne man holde kontakten med folk som bodde langt borte, før internett kom?

Oppgave

1. Spør hjemme: Hvilke digitale tjenester bruker dere til å holde kontakten med slekt og venner?

2. Sammenlikn svarene i klassen.

Hvilken tjeneste er det flest som bruker?

Å lage en konto For å kunne prate på nett må du som regel lage en konto. Du må fortelle hvem du er, og du må følge reglene som gjelder for tjenesten du vil bruke. Mange digitale tjenester har en aldersgrense på 13 år.

Snakk sammen

Hvorfor har mange digitale tjenester 13-årsgrense?

Syns du det er riktig at det skal være aldergrenser?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hvorfor skal du ikke dele passordet ditt?

Et brukernavn kan du dele, men passord er privat.

114

Bruk av boka

115

Les og snakk sammen

Les historien om Niklas og Mateo sammen. Bruk gjerne Mylder 4 Tavlebok, og marker nøkkelord i teksten. Deretter kan elevene gjøre Snakk sammen-oppgaven.

Oppgaven om å spørre om hvilke tjenester som er i bruk hjemme, kan danne utgangspunkt for et opplegg hvor dere legger svarene inn i et regneark og lager sirkeldiagram eller stolpediagram over de mest brukte tjenestene.

Side 115

Les og snakk sammen

Les teksten sammen. Spør elevene om de kjenner til noen digitale tjenester som passer til de forskjellige beskrivelsene.

På siden står det om å lage en konto. Tross aldersgrenser er det et faktum at mange barn har brukerkontoer på slike tjenester. Da er det viktig å ta opp betydningen av å forvalte kontoen på en sikker måte, samtidig som det er viktig å ikke gi noen implisitt oppfordring om å bryte aldersgrenser. Etter å ha lest teksten kan elevene gjøre Snakk sammen-oppgavene.

Hei!

Hei!

Hei!

Hei!

Hei!

114– 115a

Hei!

Kapittel 8 På nett side 110–127

Hei!

Hei!

Hei!

Å chatte På denne siden bruker vi ordet «å chatte» for første gang i kapitlet. «Chat» og «å chatte» er vanlige ord i muntlig norsk i dag. Den riktige betegnelsen ifølge ordboka er «nettprat».

Verbet «å nettprate» gir ikke treff i ordboka, men anbefales av språkrådet. Vi finner ordet problema­tisk, da det ikke kommer klart fram at det handler om å skrive. Chat, i hvert fall brukt på norsk, er alminnelig forstått som rask skriftlig kommunikasjon i dialogform. «Nettprat» kan lett bli misforstått som lydeller video­overført samtale.

Derfor har vi valgt å bruke «å chatte» i dette oppslaget, men satt det i anførselstegn.

Flere aktiviteter Lag norske ord

Ta utfordringen med å finne norske avløserord til nye engelske ord om teknologi. Arranger en konkurranse om å finne på det beste norske avløserordet for engelske ord elevene bruker eller har hørt. Det kan være «å chatte» eller andre ord elevene eller deres foreldre bruker.

Telefonen før og nå

Snakk sammen-oppgaven om kommunikasjon før internett kan brukes som en inngangsport til å se på analog hverdagsteknologi i forrige generasjon. Utforsk for eksempel en gammeldags telefon med dreieskive og telefonrør. Vet elevene hvordan den ble brukt?

Har dere mulighet, dra på ekskursjon til en telefonkiosk (det fins 100 fredede telefonkiosker rundt om i landet). Dere kan også bruke materiellet på Telenors minneside om telefonkiosken.

Kan elevene gjette hva en «telefonistinne» gjorde?

­

Aldersgrenser

Arbeidsboka

Hvorfor mange sosiale medier har 13-års­grense, kan besvares med «sunn fornuft» (at barn trenger beskyttelse, osv.). Den formelle grunnen til at tilbyderne velger akkurat denne grensen, er imidlertid at amerikanske lover (The children’s online privacy protection act fra 1998) stiller krav om grundige og kostbare sikkerhetstiltak ved yngre alder for å sikre barnas person­vern. Det tar de fleste tjenestetilbydere seg ikke råd til. Det er imid­ ler­tid enkelt å lyve på alderen ved registrering. Mange mener at nettstedene vet dette, og ønsker seg yngre brukere, men bruker aldersgrensen til å fraskrive seg juridisk ansvar for innholdet.

Side 118

Kapittel 8 På nett side 110–127

114– 115b

Side 116

Sosiale medier Sosiale medier

Elevenes mål for siden

Det er bare noen få år siden folk i Norge begynte å bruke sosiale medier, og nesten alle voksne lagde seg en Facebook-profil. Da de sosiale mediene kom, syntes noen det bare var tull og tøys. I dag bruker de fleste ungdom og voksne sosiale medier hver dag.

• Kunne fortelle om både muligheter og risiko knyttet til sosiale medier

Oppgave

• Kunne fortelle hvordan man kan ta vare på seg selv på sosiale medier

1. Spør de voksne hjemme: a. Hvilke sosiale medier bruker du? b. Hva syns du om sosiale medier? c. Hvor ofte bruker du sosiale medier? d. Hva bruker du sosiale medier til?

2. Hva er aldersgrensen på Facebook , Snapchat og Instagram?

• Kunne fortelle om hvordan man kan vise respekt for andre på sosiale medier

Snakk sammen

Hva kan være fint med sosiale medier?

Hva kan være dumt med sosiale medier?

Hva er et nettroll?

Bruk av boka Avhengig av hvilken linje skolen har valgt når det gjelder sosiale medier, må læreren vurdere om logoene på siden egner seg til samtale om hvilke sosiale medier barna kjenner eller bruker.

Noen av tjenestene er lagd for barn (Habbo, Moviestar planet, Go Supermodel samt spillene Hay Day og The Sims). Resten er myntet på et voksent publikum.

Oppgave

Det fins egne sosiale medier for barn. De er ofte lagd som rollespill. Da trenger du ikke å skrive så mye om deg selv.

Alle leker jo at de er en annen.

116

Ord å snakke om Sosiale medier, profil, rollespill, netttroll

Her kan svarene brukes til ulik aktivitet i klasserommet.

For eksempel kan elevene organisere seg i grupper basert på svarene. Hvilken gjeng blir størst, Facebook-gjengen eller Instagram-gjengen?

Svar: 13-årsgrensen gjelder for de fleste sosiale medier, bl.a.

Snapchat, Instagram og Facebook.

Snakk sammen

La elevene gjøre Snakk sammen-oppgavene to og to før dere hører svarene i felles gruppe. Det er viktig å presisere at ingen svar er mer «riktige» enn andre!

Hva er et nettroll?

Et nettroll er en som er usaklig, plagsom eller direkte slem på internett. Nettrollene skriver ofte i kommentarfeltet i nettaviser og liker best å være anonyme. Det vil ofte være uenighet om et disku­ sjonsinnlegg er saklig og legitimt, eller om det er «nettrolsk». Og trollene selv ser nok ofte på seg selv som seriøse debattanter …

Notater

116a Kapittel 8 På nett side 110–127

Snapchat

Det fins mange ulike sosiale medier.

Kjenner du til noen av disse?

Snapchat

Sosiale medier Begrepet sosiale medier ble alminnelig i bruk i 2008 etter at Facebook hadde slått gjennom med et brak. Det er ingen klar definisjon på akkurat hvilke digitale tjenester begrepet omfatter, da det i stor grad avhenger av hvordan tjenestene blir brukt av den enkelte. For eksempel er YouTube en filmkanal for de aller fleste, men blir brukt som et sosialt medium for de som har en profil der. De laster opp eget innhold, lager og deler spillelister og interagerer med andre i kommentarfeltene. Mange barn og ungdom tilhører denne gruppa.

Et etisk dilemma Læreren som skal snakke med elevene om sosiale medier, står overfor et etisk dilemma.

Fjerdeklassinger er under aldersgrensen for de fleste sosiale medietjenestene. Likevel er det et faktum at mange av dem bruker tjenestene.

Er det uansvarlig å veilede elever i en praksis som er forbudt, eller er det ansvars­fraskrivelse å ikke gjøre det? Dette bør være gjenstand for drøftinger både i kollegiet, skoleledelsen og på foreldremøter. I publika­sjonen «Har du barn på sosiale medier?» gir Medietilsynet følgende råd:

Spør barnet om hvorfor han eller hun ønsker å bruke tjenesten. Sjekk deretter følgende: • Hva er aldersgrensen?

• Hvordan behandles personopplysninger?

• Hva slags språk brukes?

• Har tjenesten informasjon til voksne, og har voksne anledning til å sette begrensninger i barnas profiler?

• Hva må brukeren fortelle om seg selv for å få opprette profil?

• Er det et system for å rapportere upassende innhold/oppførsel?

• Hva slags innhold deler brukerne av tjenesten?

Disse opplysningene er ment å gi de voksne et helhetsbilde av hvor sikker og egnet tjenesten er for barnet. Legg merke til at Medietilsynet ikke gir noen klar anbefaling av hvilke tjenester som er egnet eller uegnet. Det siste ordet har foreldrene selv. Skoler bør hjelpe foreldrene til å samordne seg om hva de tillater for sine barn. I sosiale medier er man alltid sosial «med noen». Derfor angår det barnets omgangskrets hva hvert enkelt barn får lov til.

Illustrasjonen er hentet fra Moviestar Planet.

Dette spill-liknende sosiale nettstedet er populært blant jenter på barneskolen.

116b Kapittel 8 På nett side 110–127

Side 117–118

Å dele seg selv med alle, Å dele andre med alle

Elevenes mål for sidene • Kunne fortelle om både muligheter og risiko knyttet til sosiale medier • Kunne fortelle hvordan man kan ta vare på seg selv på sosiale medier • Kunne fortelle om hvordan man kan vise respekt for andre på sosiale medier

Å dele seg selv med alle

Internett er fint å bruke til å dele hyggelige opplevelser. Derfor er det mange som laster opp bilder og deler dem med venner og familie. Det går også an å dele slik at hvem som helst kan se bildene dine. Det er ikke alltid så lurt. Noen av de som legger ut bilder av seg selv, angrer på det senere.

Snakk sammen

Hvorfor legger noen ut bilder av seg selv, så alle kan se dem?

Hvorfor bør vi tenke oss godt om før vi legger ut bilder på nettet?

Hvem vil du vise deg fram til?

Hvis du legger ut bilder av deg selv som alle kan se, kan du bli sett av folk du ikke egentlig ville vise deg fram til.

Derfor bør du lære deg hvordan du kan bestemme hvem som kan se det du legger ut. Hvis nettjenesten du bruker ikke gir deg den kontrollen, bør du heller ikke legge ut noe der.

Å dele andre Det er mange som legger ut bilder som de vil at andre skal like og kommente Å delre.

med alle

e bilder av seg selv på internett, kan Å dele bild er av andre være veldig uten at de dumt. er både dum har sagt at t og ulovlig det er greit, .

Snakk sammen

Idas klasse tur Ida har

Det er mange som drømmer omvært på tur med kla ssen. Hun tok mange å være pene og populære. Det drømtefine bilder på ture om n. Når hun hjem, legfolk kommer ger hun alle lenge før internett kom. Mange mener bildene ut på nett. en etter for at internett og sosiale Dag medier har økt teller hun om det på så alle kan skolen, presset om å være pen, se på bildene populær og .

De fleste i lykkelig. Hva tror dere?syns det er mo klassen rsomt

å se bildene , men ikke

alle.

Ida tok et bild e av Khalid og Maria som hverandre. leide Det syns de både er litt litt fint. De flaut og tror ikke de vil at bildet på internett. skal ligge Ida tok fler e bilder hvo r nesten hel med. Alexan e klassen er der er med på alle sam vil ikke ha men. Han bilder av seg selv på net ikke noen spe t. Han har siell grunn.

Han bare vil andre syns ikke. De det er fint å ha bildene på nett.

Jonas badet, selv om 117læreren sa lov. Ida tok de ikke fikk et morsomt bild e etterpå, hvo Jonas står r søkkvåt på stranda i bar underbuks e a og viser mu sklene sine syns bildet . Jonas er kult, og sier det er greit det ligger på at nett så alle kan se det.

Ord å snakke om Populær, press, «like»

Snakk sam

118

Bruk av boka Side 117

Snakk sammen

Antakelig legger folk ut bilder av seg selv fordi de vil at andre skal «like» bildene deres. I noen tilfeller kan det være fordi de er usikre på seg selv og er på jakt etter bekreftelse. Andre ganger er det bare fordi de syns det er morsomt.

Det er nyttig å ha en samtale rundt det med å «like» For eksempel er det mobbing om noen «liker» stygge kommentarer? Kan det være mobbing å systematisk la være å «like» meldinger fra en person?

men

Er det riktig av Ida å legg e ut alle bild Hvorfor elle ene? r hvorfor ikke ?

Arbeidsboka Side 119 SAMFUNNSFAG

Kapittel 8: På nett

Skriv

Å vise følelser på nett Når vi sender meldinger i sosiale medier eller på mobil, ser vi ikke hverandres kroppsspråk. Da blir det lett misforståelser! Derfor bruker mange «emojis» for å fortelle om hva de føler. Hva tror du disse betyr?

Skriv og tegn

Skriv en SMS Skriv en SMS med «emojis» til: 1. En som er lei seg.

3. En som har gjort noe veldig bra.

2. En som gruer seg til noe.

4. En du er forelsket i.

Les og snakk sammen

La elevene lese teksten på side 117 individuelt.

La deretter to og to læringspartnere diskutere spørsmålet nederst på siden. Ta en felles oppsummering i klassen – her kan det komme mange ulike synspunkter! Her er det viktig å åpne for elevenes refleksjoner om spørsmålet.

119

117– 118a

Kapittel 8 På nett side 110–127

Side 118

Les og snakk sammen

Les teksten høyt for elevene. La elevene diskutere spørsmålene nederst på siden med en læringspartner.

Da er alle elevene muntlig aktive. Diskuter så i hel gruppe. Her kan elevene ha fine diskusjoner.

Lærer bør konkludere til slutt med at det ikke er riktig å legge ut noen av bildene. Alexander, Khalid og Maria ønsker ikke at de skal legges ut, og da er det faktisk ulovlig å gjøre det (Åndsverksloven § 45c). Det vil kanskje være delte meninger om hvorvidt bildet av Jonas kan legges ut. Her kan læreren spørre klassen hva som skjer dersom Jonas endrer mening? Eller hva om foreldrene hans ser bildet og reagerer? Da kan Maria bli beskyldt for både å oppfordre til regelbrudd og å spre et «lett­ kledd» bilde av en medelev. Om ikke annet bør Maria tenke over om det er lurt av henne å sette seg selv i en slik situasjon.

Flere aktiviteter

Fakta om sosiale medier Facebook er den suverent største sosiale medietjenesten blant nordmenn. I 2016 hadde 3,2 millioner nordmenn en profil der og 68 % av alle voksne brukte Facebook hver dag.

I Barn og medier-undersøkelsen i 2016 oppga 12 % av 9–11-åringer at de brukte sosiale medier daglig, mens 73 % aldri brukte sosiale medier. I 12–13-årsalderen økte bruken kraftig, og blant 15–16-åringer var 86 % aktive i sosiale medier daglig.

38 % i aldersgruppa 13–16 år oppgir at de har lastet opp bilder og videoer av andre uten deres samtykke. Også disse tallene øker kraftig i 12–13-årsalderen, parallelt med at tilstedeværelsen på sosiale medier øker.

87 % av 10–11-åringer har egen smart­ telefon. For gruppa 6–9 år er tallet 40 %.

Høytlesing

Risikoen forbundet med å dele bilder av andre trenger ikke å handle om pedofile eller om juss.

Hva med å bare fokusere på det å være sjenert?

Brageprisvinner i barnelitteratur 2016, Reserve­ prinsesse Andersen av Torun Lian, handler om en jente som er sjenert. Les boka høyt for elevene, og snakk om den. Må man ha en grunn for å ikke ville bli tatt bilde av?

Henvisninger Lian, Torunn: Reserveprinsesse Andersen.

Aschehoug, 2015

Notater

Kapittel 8 På nett side 110–127

117– 118b

Side 119

Mobbing på nett

Elevenes mål for siden • Kunne beskrive hva digital mobbing kan være • Kunne forklare hvorfor det er viktig at vi tar vare på hverandre • Kunne forklare hva en som blir plaget på nett, kan gjøre Mobbing på nett Mobbing på internett og mobil kan være akkurat like vondt som annen mobbing . Likevel er mobbing på nett litt annerledes.

En viktig forskjell er at den som mobber, slipper å se den som blir mobbet i øynene.

Bruk av boka Temaet mobbing behandles kort og konkret her, men i sin natur henger det sammen med de fleste temaer i dette kapitlet.

Nettmobbing skjer, som annen mobbing, på alle samhandlingsarenaer, er mer eller mindre subtil og motarbeides best ved å arbeide med bevisstgjøring og empati i elevgruppa.

Alle nettmobbere legger igjen spor etter seg. Det går an å finne ut hvem som la ut et bilde eller skrev noe ekkelt. Det går også an å finne ut hvem som «likte» det, og hvem som sendte det videre.

For at internett skal være fint for alle, må vi passe på hverandre. Skriv aldri noe på nett, som du ikke kunne sagt til noen ansikt til ansikt.

Hvis noen ikke er snille mot deg eller andre, må du si fra til en voksen.

Visste du at …

Nettmobbing blant barn og unge øker. Eksperter tror at en av grunnene er at barn begynner å bruke sosiale medier når de er veldig unge.

Snakk sammen

Hva er en god venn?

Hvordan kan du være en god venn på nett og mobil?

Hva vil det si å mobbe noen på nettet?

Hva kan du gjøre hvis du opplever at noen plager deg på nettet?

119

Les og snakk sammen

Etter å ha lest teksten bør elevene bli bevisste på at • nettmobbing har visse særtrekk som kan gjøre den lettere å oppdage (særlig at mobbere legger igjen digitale spor) • nettmobbing kan gjøre ekstra vondt fordi mobberne når ofrene sine uansett hvor de er, og sårende kommentarer kan spres til veldig mange veldig raskt • det fins ting hver enkelt kan gjøre for å beskytte seg selv • det ligger mye beskyttelse i å ta vare på hverandre, både på nett og offline

Visste du at ...

Å nå ut til mange på nett er et stort ansvar, og barn på nett trenger veiledning og støtte. Barn har imidlertid ikke godt av å bli helt skjermet for eksponering heller.

En av konklusjonene i det store forskningsprosjektet EU-kids Online var at barn som får utforske nettet, i mindre grad blir ofre for nettmobbing og andre skader. På samme måte som på ikke-digitale arenaer gjør eksponering at de utvikler håndterings­kompetanse.

Se Elisabeth Staksruds bok i litteraturlista for en utdyping.

119a Kapittel 8 På nett side 110–127

Fakta om nettmobbing • «Vanlig» mobbing skjer i skolegården eller på skoleveien. Den som blir mobbet på nett, har ingen fristeder.

• Noen mobbere bruker film, bilder og lyd i mobbingen, enten ekle bilder de har funnet på nett, eller opptak de gjør av den som blir mobbet. Mobbere som poster bilder uten samtykke, bryter straffeloven.

• Mobbing handler ikke alltid om å si ekle ting til noen. Noen ganger kan det være at noen ikke snakker til deg, å stenge noen ute. Nett­ mobbing kan dreie seg om at én ikke får bli venn med de andre på et sosialt medium.

• En del nettmobbing har utgangspunkt i sosial eksperimentering i digitale medier, som leder til misforståelser der begge parter kan føle seg mobbet.

• Det er en utfordring at foreldre, lærere og andre voksne ikke har vært barn i en tid hvor internett var over alt. Derfor forstår de ofte ikke hva nettmobbing er, eller hva de skal gjøre for å stoppe det.

Mer generelt: Barn som generelt bruker inter­ nett lite, er i mindre grad i stand til å håndtere en nettmobbesituasjon enn barn som er mer på nett. Skolen må fortsette å arbeide for å skape et trygt og inkluderende elevmiljø, men bør ikke undervurdere betydningen av at elever selv skaffer seg erfaringer med nettbruk.

Les mer om dette i boka Digital mobbing. (se litteraturlista side 110–127b)

Notater

Arbeidsboka Side 119

mylder.cdu.no På nettstedet til kapittel 8 fins det flere oppgaver til temaet.

119b Kapittel 8 På nett side 110–127

Side 120–121

Dataspill Dataspill

Elevenes mål for sidene

Mange måter å spille på

Det første dataspillet er nesten like gammelt som den første datamas kinen.

Dataspill kan handle om alt mulig.

Noen spill handler om å komme gjennom en slags hinderløype. Andre spill forteller en historie. Noen spill har enkle tegninger, mens andre ser ut som en film.

• Kunne fortelle om hvordan dataspill har utviklet seg

Dataspill kan være veldig forskjellig e, og de spilles på mange ulike måter.

Her ser du et fotballspill som kom for over 40 år siden. Ser du ballen?

Noen spill er lærerike, mens andre er morsomme, skumle eller spennend e.

Noen spill kan du spille alene, mens andre blir best om flere spiller sammen.

• Kunne beskrive ulike spill og måter å spille på

Her ser du et fotballspill som er populært i dag. Tror du det er morsommere å spille dette spillet enn det gamle?

• Kunne fortelle om sitt eget forhold til spill

Hvem spiller?

Dataspill har forandret seg mye siden de første kom. Før var det flest gutter som spilte dataspill. I dag spiller både gutter og jenter, og mange voksne.

Sofia og Georg spiller dansespill. Av og til får de lov til å sette musikken skikkelig høyt, og danse så fort de kan.

De blir veldig slitne og svette, og får mange poeng i spillet.

Mads liker å spille labyrintspill på nettbrett sammen med pappa. De snakker ofte lenge om hva som er lurt å gjøre.

Norah spiller eventyrspill.

Hun liker å spille alene.

Etterpå forteller hun familien sin om alt som har skjedd i spillet.

Bestevennen Edvard spiller det samme spillet, og i friminuttene leker de at de er spillfigurene sine.

Inga spiller byggespill. Hun møter andre spillere på internett. Sammen bygger de fine hus og byer. Noen av dem kan programmere, og forandrer reglene i spillet. Det syns Inga er spennende. Hun vil lære seg å gjøre det samme.

Snakk sammen

Hva slags dataspill liker dere best?

Hvorfor?

120

Bruk av boka Dataspill er en viktig kilde til glede og mestring hos mange barn.

Spill krever ofte avanserte ferdigheter som strategisk tenking, fantasi, evne til samarbeid og problemløsning. Spillenes verden er dessuten et stort kunnskapsdomene og en kultur med egne referanser og koder. Målet med de fire spillsidene i Mylder 4 har vært å behandle dataspill som det komplekse temaet det er. Disse to første sidene presenterer noen typer av dataspill og spille­ praksiser. De to neste sidene tar for seg utfordringer ved dataspill.

Les og diskuter

Be elevene lese teksten i par. Etterpå kan de snakke sammen i par eller i grupper. Kjenner de eksempler på de ulike typene av spill som beskrives i teksten? Kanskje kan de lage en presentasjon hvor de viser eksemplene sine. I så fall kan de også finne ut hvilken aldersgrense spillene har, og hvorfor (se s. 122–123).

Snakk sammen

Spør elevene om hva de liker å spille. Mange er antakelig glad i å spille fotballspill. Se på de to bildene sammen. Det eldste fotball­spillet hører til den første spillkonsollen. Den het Magnavox Odyssey og kom i handel i 1972. Det nye spillet er FIFA 16 fra 2016. Kan det hende at det gamle spillet er morsommere enn det nye? Diskuter hva som gjør et spill bra. Kan elevene forestille seg at det eldste spillet var noe hypermoderne og veldig spennende da det kom?

De som ikke er interessert i fotballspill, vil kanskje like en av de fire spilltypene som beskrives på side 121. Tekstene beskriver også måter å spille på. Hvilke av disse spillpraksisene har elevene vært med på?

Hva syns de er morsomt?

120– 121a

Kapittel 8 På nett side 110–127

121

Flere aktiviteter

Fakta

Lag et spill

Del inn elevene i passende grupper, og gi dem i oppgave å lage et brettspill. Dere trenger brikker og en terning og papir til å tegne brettet på. Avanserte spillutviklere i klassen vil kanskje også lage kort som skal trekkes på bestemte felt på spillebrettet, penger som kan brukes i spillet, etc. Temaet for spillet kan gjerne knyttes til et tema klassen jobber med eller har jobbet med tidligere.

I Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2016 oppgir 96 % av guttene og 76 % av jentene i alderen 9 til 16 år at de spiller dataspill.

Data samlet inn i USA i 2016, viser at gjennomsnittsalderen for folk som spiller dataspill, er 35 år, og at 41 % av spillerne er kvinner.

Jobb med et dataspill

Velg ut et dataspill som alle elever i klassen spiller, og som dere knytter faglig aktivitet til. Det kan for eksempel dreie seg om å bygge en jernaldergård eller en lokal severdighet i Minecraft eller å skrive en fortelling basert på handlingen i Hay Day. Det trenger med andre ord ikke å være et eksplisitt læringsspill, men det er fint om spillhandlingen har en tematisk tilknytning til noe klassen jobber med i samfunnsfag eller et annet fag. Flere ideer til spill og undervisningsopplegg kan hentes på IKTsenterets nettressurs Dataspill i skolen.

Henvisninger Boka Dataspill av Agdestein, Stenvik og Markhus (se litteraturlista) er en levende, rikt illustrert fortelling om data­spillets historie. Den kan leses av både elever og lærere som vil lære mer om emnet.

Forslag til lekser Arbeidsboka side 121-123

SAMFUNNSFAG SAMFUNNSFAG Kapittel 8:Kapittel På nett8: På nett Les

Tegn

SAMFUNNSFAG

Kapittel 8: På nett

Skriv

Tegn en spillfigur

Spørsmål til teksten

Hvem er din favoritt-spillfigur?

Tegn figuren, og skriv litt om hva du liker med henne/ham/den.

Les artikkelen, og sett ring rundt de riktige svarene.

1. Hvorfor blir mange overrasket over å høre at dataspill kan bli stilt ut på museum? a. Fordi dataspill bråker, og museer skal være stille

Dataspill på museum

b. Fordi dataspill er forbudt på museer

c. Fordi de forbinder museer med kunst og historie De fleste forbinder museer med kunst eller gammel d. Fordi de aldri har hørt om det før historie. Derfor blir mange overrasket over å høre at også dataspill blir stilt ut på museum.

2. Hvilke tre land står det om i denne artikkelen?

I 2016 åpnet verdens største dataspill-utstilling på Teknisk museum a. Norge,i Tyskland og Belgia Oslo. På utstillingen kunne man spille på gamle spillmaskiner.

Spillmaskinene pleide å stå i kafeer og spillehaller på b.

Tyskland, USA og England 1970-tallet, og den som ville spille, måtte betale. Ett spill kostet ofte en krone, og når du hadde brukt opp alle livene dine, måtte c. Kina, Frankrike og USA du legge mer penger på maskinen hvis du ville spille videre.

Utstillingen handlet både om dataspillenes historie og om dataspill i dag. Andre museer i verden har også lagd utstillinger om dataspill.

Det amerikanske nasjonalmuseet lagde en utstilling om kunst i spill. De hengte opp bilder fra dataspill, for å vise at de kunne være like spennende som annen bildekunst.

d. USA, Tyskland og Norge

3. Hva forteller artikkelen om spillmaskinene fra 1970-tallet? ................................................................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................................................................

Et annet stort amerikansk ................................................................................................................................................................................................................................................ museum, The Museum of Modern Art, har begynt å kjøpe inn spill til kunstsamlingen sin. Mange syns det er feil av museet å bruke 4. Hvorfor vil de to amerikanske museene vise dataspill? penger på spill, men museet sier at spill er moderne kunst! De har kjøpt Tetris, a. De mener at dataspill er kunst.

Minecraft og flere andre spill til kunstsamlingen sin. b. De mener at dataspill er gøy.

I Tyskland lar de spill være spill. Derc.har De demener at dataspill er bortkastet tid. lagd et helt eget museum bare for spill! På museet, som ligger i Berlin, kan du se hundrevis av spill og prøve noen av dem d. iDe syns gamle malerier er kjedelige. museets egen spillehall.

5. Hva mener du: Er dataspill kunst? a. Ja, fordi b. Nei, fordi

122

121

123

Kapittel 8 På nett side 110–127

120– 121b

Side 122–123

Spill – problemer og løsninger Hva koster et spill som er gratis?

Elevenes mål for sidene

På internett leser vi ofte ordet «gratis».

Det gjelder særlig spill og apper du kan laste ned til mobil og nettbrett. De som sier at noe er gratis, snakker sjelden helt sant. De lar deg spille litt uten å betale, men vil alltid at du kjøper noe senere.

I noen gratisspill må du betale hvis du vil ha en bedre rustning til spillfiguren din, eller finere møbler til huset ditt. I andre spill får du bare spille gratis en liten stund, og så må du betale for å få fortsette. I noen spill får den som betaler, flere poeng og kommer raskere videre i spillet.

• Kunne fortelle om hvordan de som lager gratis spill og apper, tjener penger

Gratis kan bli dyrt!

Nettbrett og mobiltelefoner er ofte koplet til eierens bankkort.

Da kan det være fort gjort å kjøpe noe uten å tenke over at det koster penger. Når du skal spille er det derfor viktig at telefoner og nettbrett er stilt inn riktig. Dette bør du få hjelp til av voksne.

Hvis innstillingene er feil, kan «gratissp illet» bli veldig dyrt!

• Kunne utforme og praktisere regler for spilling i familien

Du kan laste ned spillet hvis det ikke koster noe!

Hvis du er usikker, kan jeg komme og se på det?

Kan jeg få laste ned det spillet?

Spill – problemer og løsninger

Mange barn liker å spille dataspill.

Men noen kan bli sinte og lei seg på grunn av spill. Mange krangler om spill og spilling. Noen barn spiller spill som er lagd for voksne, og får se skumle ting de ikke egentlig vil se.

Du, vet du hva jeg så i et spill?

Det er du som vet best om noe av dette gjelder deg. Gjør det det, bør du snakke med en voksen.

Spilling skal være morsomt og hyggelig, ikke noe som gjør deg sint, redd eller trist.

Aldersgrenser

Tidsgrenser

Det fins spill som er lagd for barn, og spill som er lagd for voksne.

Alle spill har et merke som viser hvilken aldersgruppe spillet passer for.

Mange krangler hjemme om hvor mye det er greit å spille. For å slippe å krangle, er det lurt å bli enige om noen regler. Jo bedre regler dere lager, jo mindre er det å krangle om.

Snakk sammen

Jeg trodde du måtte kjøpe ting i det spillet, jeg?

Hvorfor har spill aldersgrense?

Hva tror du er forskjellen på et spill merket Hva tror du er forskjellen på et spill merket Hva tror du er forskjellen på et spill merket

og et spill merket og et spill merket og et spill merket

? ? ?

Kan vi ha noen spillefrie dager?

Bruk av boka De to foregående sidene presenterte dataspilling som en givende og mangfoldig aktivitet. På disse sidene tar vi opp noen av utfordringene ved dataspill. Vi har lagt vekt på å ikke formane, men presentere gode løsninger på de ulike ut­fordringene spill kan skape for barnet, familien og lommeboka.

Hvor lenge kan vi få spille på hverdagene?

Kan vi få lov til å spare opp spilletid?

122

Side 122

Les og snakk sammen

123

Du, vet du hva jeg så i et spill?

Spørsmål før lesing

• Kjenner elevene til noen spill som er gratis å spille?

• Hvorfor er spillene gratis?

Les teksten. Den kan leses høyt, i par eller individuelt. Bruk litt tid på å snakke om det dere leste. Det er flere ord og begreper i teksten som kan være litt vanskelige å forstå, for eksempel laste ned, koplet til et bankkort og innstillinger. Mange av elevene har nok hørt begrepene, men det er ikke sikkert de skjønner hva de egentlig betyr.

Spørsmål etter lesing • Er det rettferdig at noen kan betale for å komme lenger i et spill?

• Hvordan kan de som lager spill, tjene penger hvis de ikke selger ting i spillene?

Side 123

Les sammen

Noen vil kanskje være usikre på hvilke spill som er «voksenspill».

Et svar på dette er at alle spill med 18-års aldersgrense er voksen­ spill, og alle spill med 16-års grense er for voksne for fjerdeklassinger.

Ellers er det diskutabelt hva man vil kalle voksenspill. De har en historie som er beregnet på voksne, mens barn liker andre typer historier. Noen voksenspill er også veldig voldelige.

122– 123a

Kapittel 8 På nett side 110–127

Snakk sammen

Snakk sammen-oppgaven egner seg til å diskutere hva som passer for ulike aldersgrupper. La elevene snakke sammen i par eller grupper og få mulighet til å komme med sine tanker om hva som ligger bak alders­ grensene. Likevel er dette oppgaver som har en fasit. PEGI har klare kriterier for de ulike aldersmerkene.

Flere aktiviteter

Fakta

Still inn telefonene

Pan-European Games Information (PEGI) er organisasjonen som bestemmer aldersmerkingen på dataspill. PEGI eies av Det europeiske forbundet for interaktiv programvare (ISFE), og samarbeider med myndigheter over hele Europa. Nedenfor står de viktigste momentene, og fullstendige kriterier er tilgjengelige på PEGIs nettsider.

• I et spill merket

kan det være noen

skumle lyder og bilder som ikke er tillatt i et spill merket

• Et spill merket

.

kan ha et litt styggere

språk enn et spill merket

, og det kan

vise noe vold, men ikke mye. Det kan for eksempel ikke vise blod.

• Et spill merket

kan vise grov vold

som aldri ville vært tillatt i et spill merket

. Det kan for eksempel vise

vold mot mennesker eller dyr som ikke

I fjerdeklasse har mange barn en smarttelefon.

Det kan være nyttig å se på telefoninnstillingene sammen og forstå hvordan man legger inn sperrer mot kjøp i app. Det kan være lurt at læreren viser hvordan innstillingene kan endres (informasjon om dette fins bl.a. på Forbrukerrådets nettsider) uten at elevene har egne telefoner framme, og deretter gir individuell hjelp til elever som ønsker det. På den måten unngår man å utøve press om å ha smart­ telefon. Det er dessuten ikke sikkert at alle ønsker å sperre for kjøp i app.

Aldersmerking av spill

På PEGIs nettsider kan man søke på spill for å se aldersmerkingen og en begrunnelse for hvorfor hvert spill har havnet i den kategorien det er i. La elevene jobbe i grupper. Gi dem en oversikt over PEGIs kriterier, og la dem diskutere spill de kjenner: Hvilken aldersgrense burde spillene ha? Be elevene skrive ned sin anbefalte aldersgrense og en kort begrunnelse før de sjekker med PEGI hvilken aldersgrense spillet faktisk fikk.

kan forsvare seg. Det kan også vise bruk av narkotika og kriminell aktivitet.

Henvisninger Medietilsynet står bak nettstedet husfred.no.

Nettstedet gir råd om hvordan barn og voksne i en familie kan lage en avtale om hvilke regler for spill som skal gjelde i hjemmet.

Kan vi ha noen spillefrie dager?

Hvor lenge kan vi få spille på hverdagene?

Kan vi få lov til å spare opp spilletid?

Kapittel 8 På nett side 110–127

122– 123b

Side 124–125

Det lærerike nettet

Elevenes mål for sidene

Vær kritisk Før var det vanlig å slå opp i en bok hvis det var noe vi lurte på. I dag er det vanlig å «google». På internett kan vi finne svar på det aller meste. Internett er som et kjempestort oppslagsverk.

Alle som vil, kan dele informasjon.

Mye av det som står skrevet på internett er sant og riktig, men det er også veldig mye som ikke er sant! Mange ting som ikke er sanne er skrevet på en slik måte at vi skal tro det er sant.

• Kunne fortelle om når det kan være lurt å gjøre lekser «online», og når man bør jobbe «offline» • Kunne grunnleggende kildekritikk på internett

Det lærerike nettet Har du lyst til å lære å spille gitar?

Eller brette en ugle av papir? Hva med å lære å snakke et fremmed språk?

Nesten uansett hva du vil lære, kan du bruke internett til å lære deg det.

Det fins millioner av videoer, apper og nettsider, som kan fortelle deg nesten alt.

Oppgave

1. Hva slags oppgaver liker du best å gjøre digitalt?

2. Hva slags oppgaver liker du best å gjøre uten digitale verktøy?

3. Hva tror dere er grunnen til at det kan være vanskelig å holde konsentrasjonenen når vi er på internett?

Noen ganger bruker du nettet og digitale verktøy for å få ideer. Da kan det være fint å surfe på nettet og se på mange forskjellige ting.

Andre ganger har du fått en helt bestemt oppgave du skal gjøre.

Da er det viktig å prøve å holde konsentrasjonen på oppgaven du skal gjøre.

Det er viktig at vi er kritiske til det vi leser på internett. For eksempel er ikke alle «nettlærere» eksperter på det det de underviser i. Det er ikke så alvorlig om det handler om å spille gitar eller brette en papirugle. Hva kan gå galt da? Det er verre om du skal lære deg førstehjelp eller å klatre i fjellet.

Snakk sammen

Hva betyr det å «google»?

Hvordan kan vi vite om det vi leser på nett er sant eller ikke?

Hvordan kan vi sjekke om informasjon er sann?

Fins det noen nettsider vi kan stole mer på enn andre?

Hvorfor/hvorfor ikke?

Husk at det er lett å lyve på nettet.

Ikke tro på alt som andre skriver.

Visste du at …

Når du henter informasjon fra nettet og bruker den i skoleoppgaver, må du alltid fortelle hvor du fant informasjonen.

Google er ikke en egen kilde, men en søkemotor som henter informasjo n fra andre steder.

124 125

Bruk av boka 11-åringer flest ser ikke på egen nettbruk som forstyrrende for skolearbeidet. Likevel er det lurt å jobbe med gode digitale arbeids­ vaner tidlig, før det blir et problem. Internett er et fantastisk hjelpemiddel til læring. God bruk av nettet er imidlertid ganske utfordrende. Disse sidene handler om hvor lærerikt internett kan være. Samtidig tar vi opp to sider ved det nettbaserte informasjons­ samfunnet som både barn og voksne bør tenke nøye over: • Ikke alt som står på internett, er sant.

• Internett tilbyr millioner av fristende avsporinger.

På sett og vis dreier dette seg om forskerens krav til pålitelighet (reliabilitet) og relevans (validitet). Hvis informasjonen vi har funnet, ikke er pålitelig, har den begrenset verdi. Hvis tiden vi har brukt på nett, har gått til å finne ut helt andre ting enn det vi skulle finne ut av, har vi ikke lært noe som er relevant for oppgaven. Når elevene skal lære gjennom utforskning, trenger de også en slags forskningsmetode. Kildekritikk på nett kan være en fin innfallsport til det.

Side 124

Les og diskuter

Eksemplene i første avsnitt kan gjenfinnes på nett med enkle søk.

La elevene snakke sammen i par eller grupper om noe de kunne tenke seg å lære, og søke sammen. Det fins nettressurser for å lære det meste. Den største hindringen for en fjerdeklassing vil ofte være at instruksjonene er på engelsk. Hva med å gjøre selvinstruert læring til et prosjekt i engelsktimene?

124– 125a

Kapittel 8 På nett side 110–127

Ord å snakke om

Kilder, kildekritikk, «å google»

Digital studieteknikk

De to siste avsnittene på side 124 handler om at det er utfordrende å bruke internett på en god måte.

Elever, og de fleste voksne, har behov for å reflektere over hvordan de skal bruke nettet, og noen metodiske triks for å gjøre det. Etter å ha lest teksten bør elevene gjøre oppgavene til høyre på siden. La elevene jobbe individuelt med dem først, før de deler i par eller grupper, og til slutt i plenum. Lag deretter en liste sammen med triks for å jobbe mer fokusert.

Noen momenter til en sånn liste kan være: • Fjern alt som distraherer, for eksempel lukk døra til rom hvor andre prater, skru av tv som står på.

• Skriv ned målet med arbeidsøkta på en lapp som ligger ved siden av pc-en.

• Lag en enkel målsetting som er lett å overholde, for eksempel å jobbe i 20 minutter uten å tenke på noe annet enn oppgaven.

Diskuter også hva slags oppgaver som egner seg for å «slippe seg løs» på nett. Hvis du for eksempel har en veldig «åpen» lekse som handler om å få ideer, da kan det være inspirerende å surfe seg litt vekk!

Side 125

Les og diskuter

Les teksten. Deretter bør elevene få tenke seg om litt på egen hånd før de settes i par for å diskutere Snakk sammen-oppgavene.

1. Svar: Å google betyr å bruke en søkemotor til å søke på nett etter informasjon. Verbet har blitt vanlig i dagligtale, men forekommer ikke i ordlistene.

2. Svar: Det kan vi sjelden vite helt sikkert. Det vi kan gjøre, er å undersøke hvem som har skrevet det. Så kan vi bestemme oss for om det er noen vi vil stole på.

3. Svar: En vanlig metode for å kvalitetssikre informasjon er å finne to andre kilder som sier det samme. Hvis du finner tre uavhengige kilder som sier det samme, kan du være rimelig sikker på at det er sant. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle, da mye av det som står på nett, allerede bygger på andre nettbaserte kilder.

Derfor blir det viktig å kombinere denne metoden med å sjekke hvem som står bak kildene.

4. Svar: Når vi bruker en nettside til å finne informasjon, er det ofte naturlig å undersøke hvem som eier nettsiden. Tre steder som er naturlig å se, er på selve nettadressen (er det f.eks. stortinget.no, dagsavisen.no eller reddbarna.no?), på infotekst nederst på nettsidene eller om det fins en seksjon av typen «hvem er vi?», «om», «kontakt oss» eller liknende. Er dette noen du stoler på?

Notater

Kapittel 8 På nett side 110–127

124– 125b

Side 126–127

Sammendrag og Kapitteloppgaver

Elevenes mål for sidene

Sammendrag Datamaskiner, mobiltelefoner og internett er ganske nye oppfinnelser.

Internett brukes til både jobb, informas jon, lek og underholdning.

For å ha det bra på nett, er det lurt å følge noen nettvettregler: – Ikke tro på alt du leser eller hører om.

– Passord er privat.

– Tenk deg godt om før du deler bilder og personlig informasjon.

– Spør alltid alle som er med på bilder om lov før du deler bildene.

– Respekter andre.

– Hvis du opplever noe skummel t eller ubehagelig på nett, fortell det til noen voksne du stoler på.

På internett kan du ha kontakt med mennesker over hele verden.

Sosiale medier er fine steder å snakke med andre på, men det er viktig å bruke nettvett.

De fleste sosiale medier har en aldersgrense.

Det er forbudt å legge ut bilder av andre på nett, uten å spørre om lov først.

Nettmobbing kan være like ille som annen mobbing.

Det er viktig å bli enige om noen regler når det gjelder spilling.

Det er viktig å være kritisk til det vi leser på internett, fordi mye som står der ikke er sant.

• Repetisjon av innholdet i kapitlet

Bruk av boka Sidene kan brukes som repetisjon i klassen eller som lekse.

Sammendrag

• som oppstart på kapitlet for å skape førforståelse • som repetisjon og oppsummering av hva vi har lest og lært i kapitlet • som utgangspunkt for en test/prøve • som leselekse

Oppgavene kan gjøres skriftlig eller muntlig som oppsummering eller som lekse. Oppgavene kan også gjøres to og to som kamerat­vurdering (med læringspartner) før eventuell gjennomgang i plenum.

Notater

126– 127a

Kapittel 8 På nett side 110–127

Kapitteloppgaver

1. Hvor lenge er det siden internett ble vanlig å bruke?

2. Hva kan internett brukes til?

3. Hva er det vanlig for barn å bruke

4. Hva vil det si å «programmere»?

5. Skriv fem nettvettregler.

internett til?

6. Hva betyr det å «chatte»?

7. Hva er den vanligste aldersgre nsen for å lage konto på sosiale medier?

8. Hvorfor kan det være veldig dumt å legge ut bilder av seg selv på nett, så alle kan se dem?

9. Hvorfor må du aldri legge ut bilder av andre på nett, uten å spørre de som er med på bildet om lov?

10. Hvordan er nettmobbing forskjellig fra annen mobbing?

11. Hvorfor er ikke «gratisspill» alltid gratis?

12. Lag fire regler for spilling.

13. Hvorfor er kildekritikk viktig når du skal bruke internett til å lære noe?

14. Hva bør du gjøre hvis nettet er så spennende at du ikke får gjort lekser?

126

Sammendraget kan brukes på ulike måter, for eksempel:

Kapitteloppgaver

Kan du svarene?

127

Kapitteloppgaver – forslag til svar 1. Cirka 20 år 2. Finne informasjon, kjøpe og selge, ha kontakt med en eller flere, fortelle ting til «hele verden», samarbeide og mye mer.

3. Leke, lære og være sammen.

4. Skrive et program som kan få en datamaskin til å gjøre som du vil.

5. (Det står åtte stykker på side 113) 6. Å snakke sammen på nett, vanligvis skriftlig i et chatteprogram.

7. Mange tjenester har aldersgrense 13 år.

8. Mange tenker ikke over hvor mange som kan se bildet. Kanskje de angrer på at de la det ut, men da kan det være for seint å fjerne det igjen.

9. Det er både dårlig gjort og direkte ulovlig.

Jeg har lær t ...

10. Mobberen ser ikke den som blir mobbet, og går kanskje lenger enn han/hun ellers ville ha gått.

Kommentarer eller bilder som spres på nett, blir sett av mange flere enn mer «lokal» mobbing.

Nettaktivitet kan spores, så mobberen og folk som «liker» mobbingen, kan bli oppdaget.

11. De fleste gratisspill har andre måter å få deg til å betale på, for eksempel fristende kjøp i appen/ spillet.

12. Individuelle svar.

13. Fordi mye av det som fins på nettet ikke er sant, eller er direkte feil.

14. For eksempel gjøre leksene i et internettfritt rom, du kan lage en regel om at du skal jobbe i f.eks.

20 minutter uavbrutt mellom hver korte pause, eller lage noen andre regler for deg selv.

Vurdering Arbeidsboka side 125 SAMFUNNSFAG

Kapittel 8: På nett

Skriv

Her skal elevene og de foresatte samtale om, vurdere og krysse av for i hvilken grad elevene har nådd målene for kapitlet.

I dette kapitlet har jeg lært Skriv fem setninger om det du har lært i kapitlet. ................................................................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................................................................

Jeg har lært ...

Snakk om dette hjemme, og sett kryss.

hva internett er, og hvordan jeg kan bruke det. noen regler for nettvett. hvordan jeg tar hensyn og viser respekt på nettet.

Underskrift: ................................................................................................................................................................................................................................................

125

Kapittel 8 På nett side 110–127

126– 127b