Menneskesyn I likhet med andre kirker framhever den lutherske kirke at mennesket er skapt i Guds bilde. Mennesket er altså godt fra begynnelsen av, og når Gud velsigner mennesker med mat og klær, skjer det gjennom andre menneskers gode gjerninger. Men arvesyndslæren har likevel tradisjonelt stått sterkt. Overfor Gud har mennesket ingenting å stille opp med, men skal innse sin synd og la seg forandre. Dette skjer i gudstjenesten. Samtidig er de kristne som sitter i kirkebenkene, ikke fullkomne – en kristen er samtidig synder og rettferdig, heter det i en kjent luthersk formulering. Lutherske kristne har tradisjonelt vært tilbakeholdne med å snakke om åndelig vekst ut fra en frykt for et religiøst prestasjonsjag. Organisering Ifølge den lutherske læren er kirken det kristne fellesskapet der evangeliet blir forkynt rent og sakramentene forvaltet rett. Prester og biskoper er en del av de troendes fellesskap på lik linje med alle andre. Det er kirken i fellesskap som skal ta vare på arven tilbake til Jesus. Luther framhevet dette kirkesynet ved å bruke formuleringen det allmenne prestedømme. Gjennom dåpen er ethvert menneske blitt sin egen prest som selv kan møte Gud ansikt til ansikt. Men det er likevel en spesiell prest som har døpt den kristne. Den lutherske kirke ser altså behovet for at noen har et særlig ansvar for forkynnelsen og forvaltningen av sakramentene. Prestene blir ordinert av biskoper som har et overordnet tilsynsansvar. Den lutherske kirke er organisert på ulike måter – som en frikirke, en uavhengig folkekirke eller en statlig organisert folkekirke. Martin Luther tok til orde for å skille mellom statens og kirkens oppgave. Myndighetene skulle opprettholde samfunnet og hindre kaos. Kirken skulle forkynne evangeliet. Kristne skulle være aktive samfunnsborgere, men kirken hadde ingen rolle her. I nyere tid har dette synet vært omdiskutert, blant annet på grunn av tyske kristnes manglende kritikk av Hitler-regimet. Kun enkelte gjorde motstand, som Dietrich Bonhoeffer (1906–45). Han ble henrettet før krigen var over. I Norge var kirkeledelsen sentral i kampen mot nazismen. I dag er det ulike syn blant lutherske kristne på hvilken politisk rolle kirken skal spille, men Bonhoeffer er blitt stående som et viktig forbilde. Historisk har den lutherske kirke røtter i reformasjonen i Nord-Europa. Fra Martin Luthers bevegelse i Tyskland spredte reformasjonen seg til Norden og Baltikum. I Danmark-Norge ble luthersk kristendom innført i 1537. Grunnloven i 1814 fastslo at luthersk kristendom var Norges statsreligion, men i 2012 ble båndene mellom stat og kirke løsere (se s. 328). I dag er nesten alle verdens 74 millioner lutherske kristne samlet i Det Lutherske Verdensforbundet. Majoriteten lever i Nord-Europa, på Baltikum og i USA. Men utstrakt misjon gjør at kirken finnes i alle verdensdeler.
arvesynd
prest biskop det allmenne prestedømme
OPPGAVER
1 Hvorfor er spedbarnsdåpen et typisk uttrykk for luthersk kristendom? 2 Gjør rede for kjennetegn ved det lutherske kirkerommet. 3 Hvordan forstås «det muntlige ordet» i luthersk kristendom? 4 Hva kjennetegner det lutherske synet på Bibelen?
89