OPPGAVER
1 Hva er det en funksjonell religionsdefinisjon legger vekt på? 2 Hvilke menneskelige behov er det fenomenet religion kan imøtekomme? 3 Pek på sterke og svake sider ved substansielle og funksjonelle religionsdefinisjoner.
Styrker og svakheter ved definisjonene Styrken til funksjonelle religionsdefinisjoner er at de får fram betydningen religion har for enkeltmennesker, grupper og samfunn. Også fenomener utenfor de etablerte religionene kan her trekkes inn i religionsstudier. Eksempler er nyreligiøsitet, forbrukerkulturen og fotballsupportere. Men definisjonen kan bli for åpen og vid. Hvis alt som gir livsmening, identitet og tilhørighet, er religion, kan aktiviteter som ikke oppfattes som religiøse av dem som utøver dem, falle innenfor, for eksempel sjakkspill. Et annet problem er at religion her reduseres til oppfyllelsen av bestemte behov. Men hva er da det spesielle med fenomenet religion? Dette har funksjonelle definisjoner problemer med å svare godt på. Substansielle religionsdefinisjoner er presise og beskriver det spesifikt religiøse. Men en definisjon som skal gjelde overalt, kan føre til at bestemte religioner overses. Dette så vi skjedde med deler av buddhismen da vi knyttet religion til gudstro. Også definisjoner som legger vekt på erfaring av det hellige, har blitt kritisert. For kan en forsker som studerer fenomenet utenfra, ta utgangspunkt i en innenfraerfaring? Det lengste mange forskere vil gå, er å beskrive at mennesker selv forstår noe som hellig. En annen innvending er at substansielle definisjoner ikke tar religionenes sosiale og politiske betydning på alvor. I dag går mange religionsforskere vekk fra generelle definisjoner av religion. Det har blitt vanligere å kombinere ulike innfallsvinkler avhengig av materialet som skal studeres, og hva forskeren ønsker å undersøke, uten krav om at noen av dem skal gjelde overalt. Det er også en annen måte å studere fenomenet religion på. I stedet for å definere fenomenet er det mulig å beskrive ulike sider ved fenomenet. Det er dette vi skal se nærmere på nå.
Religionens dimensjoner Leo skal beskrive sin gode venn Kai for en som ikke har møtt ham. Han begynner med å si noe om hvordan Kai ser ut. Han har halvlangt, lyst hår, stor nese, er tett i kroppen og ganske lav. Men utseendet er jo ikke alt. Leo fortsetter med å hente fram noen av Kais egenskaper. Dette er en venn man kan stole på. Han er god til å lytte og er ikke brautende. Men, slår det Leo, det er ikke nok, dette heller, for å få fram hvem Kai er. Så kommer han på det. Kai elsker trommer. Han har alltid spilt i korps og er med i flere band. Leo slår fast: For å få et virkelig inntrykk av Kai må du også se gutten spille trommer. Et menneske består av ulike sider. Framheves bare en av sidene, blir beskrivelsen mangelfull. På samme måte er det med religion. Fenomenet er mangesidig. Ninian Smart (1927–2001) har pekt på sju sider – eller dimensjoner, som han kaller dem. Disse dimensjonene kan hjelpe oss til å analysere religiøst liv, for eksempel ofring i hinduismen. Når en hindu ofrer til en av gudene sine, involverer dette religiøse tanker. Ofringen bidrar blant annet til å holde verden på plass. Denne tanken er en del
22
kapittel 1
innledning