Hvordan gjennomføre undersøkelser, 4. utgave, av Dag Ingvar Jacobsen: Utdrag

Dag Ingvar Jacobsen

Hvordan gjennomføre undersøkelser?

Innføring i samfunnsvitenskapelig metode 4. utgave

© CAPPELEN DAMM AS 2022 ISBN 978-82-02-72730-7 4. utgave, 1. opplag 2022 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2022 www.cda.no

Forord Hele syv år er gått siden forrige utgave av denne boken, og det er med stor glede jeg ser at boken har etablert seg som en av de mest benyttede innføringsbøker i metode. Det er jo et tegn på at jeg har gjort noe riktig. Det er også en udelt glede å merke seg at debatten om metodebruk har tatt en ytterligere dreining i pragmatisk retning. I dag er det helt klart blitt en dominerende oppfatning i de aller fleste akademiske miljøer som driver med empirisk forskning, at valg av metode er et praktisk valg, ikke et prinsipielt. Hos de aller fleste står kombinasjon av ulike metoder som et ideal – «mixed methods» som det så fint heter på ny norsk – selv om de aller fleste må velge en kvalitativ eller en kvantitativ tilnærming i sine enkeltstudier.

Denne boken er betydelig oppdatert fra forrige utgave. Ikke minst er det gjort betydelige endringer på området forskningsetikk og personvern. Innføringen av EUs forordning for personvern (GDPR) som gjeldende norm for norsk forskning fra bacheloroppgaver til doktorgradsavhandlinger har ført til en økt bevissthet om hva som kreves når mennesker er forskningsobjekter. Og – det må også være lov å si – det har gjort forskningsprosessen enda mer omstendelig og tidkrevende.

Også på andre områder er det foretatt større og mindre justeringer for å tilpasse seg de endringer som har skjedd på feltet. Kanskje den mest betydningsfulle endringen er at datainnsamling via digitale plattformer har blitt den dominerende formen for datainnsamling. Dette har endret måten vi forskere samler inn data på, og også hva slags data vi benytter oss av. Tilgangen på data i sosiale medier, på nettsider og i digitale medier er enorm, og dataene er også så lett tilgjengelige. Dette gjør det enda viktigere å være kritisk til hva slags data man samler inn, og hva de kan brukes til. Det er et håp om at denne boken setter studenter bedre i stand til å vurdere kvaliteten på de dataene som både er tilgjengelige og som faktisk blir samlet inn og analysert.

5

forord

Denne utgaven har – som tidligere utgaver – blitt til i en kontinuerlig diskusjon med fagfolk og studenter. Det å bli tvunget til å gjennomføre metodekurs med utstrakt bruk av digitale plattformer, noe vi alle måtte gjøre i perioden 2020 til 2022, ga helt klart et nytt perspektiv på både metode og metodeformidling.

Når det gjelder denne utgaven, går en spesiell takk til Turid Aaarseth og kollegiet ved Høgskolen i Molde, for særdeles grundige og konstruktive kommentarer.

Takk også til Hanne C. Gabrielsen og gjengen rundt etter- og videreutdanning ved Universitetet i Tromsø og til Wenche Solvin i Norsk Kommunerevisor­ forbund (NKRF).

Boken inneholder enkelte avsnitt som er identiske med en annen metodebok av samme forfatter; Forståelse, beskrivelse og forklaring (Oslo, Cappelen Damm Akademisk 2021). I tillegg vil leseren finne en del oversettelser fra engelskspråklig litteratur. Oversettelsene er foretatt av forfatteren. Alle feil og mangler er selvfølgelig mitt ansvar alene.

Kristiansand, april 2022 Dag Ingvar Jacobsen

6

Innhold Forord................................................................................................................................

5

Kapittel 1 Teori og empiri – spørsmål og fakta...........................................................................

1.1 Beskrivelse, forklaring og prediksjon ...............................................................

1.2 Hvorfor metode? .................................................................................................

1.3 Gyldighet og pålitelighet ....................................................................................

1.4 Bokens oppbygging .............................................................................................

13 14 15 17 18

Kapittel 2 Metode – en pragmatisk tilnærming..........................................................................

2.1 Ontologi, epistemologi og metode ...................................................................

2.2 Positivistisk tilnærming ......................................................................................

2.3 Fortolkningsbasert tilnærming ..........................................................................

2.4 Finnes en tredje vei? ...........................................................................................

2.5 Metode – en pragmatisk tilnærming ...............................................................

2.6 Oppsummering og konklusjon ..........................................................................

23 24 26 29 33 37 44

Kapittel 3 Forskningsetiske retningslinjer..................................................................................

3.1 Generelle etiske retningslinjer ..........................................................................

3.2 Personvern og EUs personvernforordning ......................................................

3.3 Frivillig, informert og utvetydig samtykke .......................................................

3.4 En note om internettforskning ..........................................................................

3.5 Er disse etiske kravene absolutte? ...................................................................

3.6 Å studere egen organisasjon .............................................................................

3.7 Noen praktiske vurderinger ...............................................................................

47 48 49 54 57 58 59 61

7

innhold

DEL 1 DE INNLEDENDE FASER I EN EMPIRISK UNDERSØKELSE ................................

63

Kapittel 4 Gangen i en undersøkelsesprosess............................................................................

4.1 De felles fasene.....................................................................................................

4.2 Den kvalitative tilnærmingen.............................................................................

4.3 Den kvantitative tilnærmingen..........................................................................

4.4 Tolkningsfasen – felles for begge tilnærminger..............................................

4.5 En grafisk oversikt over fasene i undersøkelsesprosessen...........................

65 65 67 68 69 69

Kapittel 5 Undersøkelsens første fase: utvikling av problemstilling....................................

5.1 Hva skjer når vi velger problemstilling?...........................................................

5.2 Innholdet i en problemstilling............................................................................

5.3 Krav til problemstillingen....................................................................................

5.4 Utvikling av problemstilling – litteraturstudier...............................................

5.5 Praktisk arbeid med problemstillingen.............................................................

5.6 Typer av problemstillinger..................................................................................

5.7 Kausalitet...............................................................................................................

5.8 Statistisk eller analytisk generalisering............................................................

73 74 74 76 79 84 87 89 95

Kapittel 6 Undersøkelsens andre fase: valg av undersøkelsesdesign..................................

6.1 Intensive eller ekstensive design.......................................................................

6.2 Kausale eller beskrivende design......................................................................

6.3 Casestudier............................................................................................................

6.4 Utvalgsundersøkelser..........................................................................................

6.5 Det eksperimentelle designet............................................................................

6.6 Kombinasjon av ulike design..............................................................................

6.7 Sammenheng mellom type problemstilling og valg av undersøkelsesdesign............................................................................................

134

Kapittel 7 Undersøkelsens tredje fase: Hva slags data skal vi samle inn?..........................

7.1 Pre-strukturering..................................................................................................

7.2 Kvalitative data.....................................................................................................

7.3 Kvantitative data...................................................................................................

7.4 En skjematisk oppsummering............................................................................

137 139 141 145 149

8

99 99 101 104 115 123 132

innhold

7.5 7.6 7.7

Metodetriangulering (mixed methods)........................................................... 150 «Ikke-inngripende» data..................................................................................... 151 Kvantitative og kvalitative undersøkelsesdesign............................................ 153

DEL 2 DET KVALITATIVE UNDERSØKELSESOPPLEGGET ............................................. 155 Kapittel 8 Undersøkelsens fjerde fase: innsamling av kvalitative data................................

8.1 Eksisterende kvalitative kilder (sekundærdata).............................................

8.2 Innsamling av kvalitative primærdata – oppstart...........................................

8.3 Det åpne individuelle intervjuet.........................................................................

8.4 Fokusgruppeintervjuet.........................................................................................

8.5 Observasjon..........................................................................................................

8.6 Kvalitative datainnsamlingsmetoder – en oppsummering............................

157 157 160 162 176 183 188

Kapittel 9 Undersøkelsens femte fase: Hvordan skal vi velge ut enheter?.........................

9.1 Utvalgsmetodikk...................................................................................................

9.2 Utvalgskriterier.....................................................................................................

9.3 Fokusgrupper – sammensetning av grupper...................................................

9.4 Teoretisk utvalg – komparasjon og kausalitet.................................................

9.5 Hvor mange skal undersøkes?...........................................................................

9.6 Utvalg til kvalitative undersøkelser – en oppsummering..............................

191 192 195 198 201 202 204

Kapittel 10 Undersøkelsens sjette fase: Hvordan skal vi analysere datamaterialet?.........

10.1 Dokumentasjon....................................................................................................

10.2 Innholdsanalyse....................................................................................................

10.3 Kvalitativ komparativ metode (QCA)...............................................................

10.4 Prosessanalyse......................................................................................................

10.5 Fra det spesielle til det generelle (og tilbake igjen)........................................

207 209 215 228 231 236

Kapittel 11 Undersøkelsens syvende fase: Hvor gode er de konklusjonene vi har trukket?.

11.1 Intern gyldighet.....................................................................................................

11.2 Pålitelighet (reliabilitet)......................................................................................

11.3 Overførbarhet (ekstern gyldighet)....................................................................

11.4 Forskningens kvalitet...........................................................................................

239 240 250 255 259

9

innhold

DEL 3 DET KVANTITATIVE UNDERSØKELSESOPPLEGGET ......................................... 261 Kapittel 12 Undersøkelsens fjerde fase: Hvordan skal vi samle inn kvantitativ informasjon?....................................................................................................................

12.1 Operasjonalisering...............................................................................................

12.2 Hvordan skal vi utforme spørsmål og svar?....................................................

12.3 Hvordan skal vi samle inn informasjonen?......................................................

263 264 268 288

Kapittel 13 Undersøkelsens femte fase: Hvordan skal vi foreta utvalg av enheter?...........

13.1 Frafall......................................................................................................................

13.2 Fra teoretisk til faktisk populasjon: avgrensing av enhetene........................

13.3 Fra teoretisk til faktisk populasjon: ufullstendige populasjonslister – frafall 1..................................................................................................................

13.4 Fra faktisk populasjon til teoretisk utvalg – frafall 2........................................

13.5 Problemet med ikke-svar – frafall 3 og 4...........................................................

301 302 314

Kapittel 14 Undersøkelsens sjette fase: Hvordan skal vi analysere den informasjonen vi får inn?..........................................................................................................................

14.1 Koding av spørreskjemaer..................................................................................

14.2 Inspeksjon og klargjøring av datafilen..............................................................

14.3 Univariat analyse – svarfordelingen på ett spørsmål.....................................

14.4 Bivariat analyse – samvariasjon mellom to variabler.....................................

14.5 Hvordan skal vi analysere åpne spørsmål?.....................................................

319 319 322 323 338 355

Kapittel 15 Undersøkelsens syvende fase: Hvor gode er de konklusjonene vi har trukket?.............................................................................................................................

15.1 Intern gyldighet.....................................................................................................

15.2 Validering av sammenhenger.............................................................................

15.3 Ekstern gyldighet..................................................................................................

15.4 Er resultatene pålitelige (reliabilitet)?..............................................................

15.5 Nivåfeilslutninger.................................................................................................

15.6 Avslutning..............................................................................................................

359 359 366 371 384 390 391

10

297 298 299

innhold

DEL 4 DRØFTING OG PRESENTASJON AV FUNN ............................................................ 393 Kapittel 16 Undersøkelsens åttende fase: Drøfting og presentasjon av funn......................

16.1 Metodologisk drøfting.........................................................................................

16.2 Den substansielle drøftingen.............................................................................

16.3 Presentasjon av funn............................................................................................

16.4 Avslutning..............................................................................................................

395 396 398 402 409

Litteratur ......................................................................................................................... 411 Noter ................................................................................................................................. 433 Figurer .............................................................................................................................. 435 Tabeller ............................................................................................................................ 439 Stikkord ............................................................................................................................ 443

11

Læringsmål kapittel 1 Etter å ha lest kapitlet forventes studenten å: • Kunne redegjøre for hva som menes med empiri • Forstå de tre hovedhensiktene med empiriske undersøkelser • Kunne redegjøre for begrepene gyldighet (validitet) og pålitelighet (reliabilitet) • Kunne drøfte metodens betydning i forskningen

12

Kapittel 1

Teori og empiri – spørsmål og fakta Vi lever i en tid der det er blitt stadig vanskeligere å skille mellom hva som er sant og hva som er usant, hva som er fakta og hva som er løgn. Det er ikke sjelden vi står overfor svært ulike påstander om hvordan virkeligheten ser ut.

Noen hevder det er livsfarlig å bli vaksinert, andre hevder det stikk motsatte.

Det fremmes påstander om at folkevalgte politikere er korrupte, men også om at norske politikere er blant de minst korrupte i hele verden. Og noen hevder at studentene i dag er mye latere enn det de var «før i tiden».

Alle påstandene over er beskrivelser av noe enkelte mener er virkeligheten.

Påstander er i utgangspunktet antagelser eller det vi ofte litt upresist kaller for «teori». En teori er i utgangspunktet et sett med spekulasjoner om hvordan virkeligheten ser ut, og hvordan den henger sammen. Men hvordan kan vi avgjøre om disse teoriene eller spekulasjonene er sanne eller ikke? Helt enkelt kan vi si at den som fremmer en teori om hvordan virkeligheten er, også må kunne begrunne hvordan han eller hun har kommet fram til denne konklusjonen.

Forskning handler kort sagt om å følge en metodikk som har som mål å produsere sanne beskrivelser av virkeligheten basert på – i prinsippet – etterprøvbare begrunnelser. Forskningsbasert kunnskap er basert på at påstander om hvordan virkeligheten ser ut, er formulert slik at de blir «forskbare». Det vil si at det er mulig å hente inn informasjon (data) fra virkeligheten som kan begrunne om påstanden er sann eller ikke. Påstander og spekulasjoner skal konfronteres med virkeligheten.

Det er bare slik vi kan bestemme om noe er riktig eller feil, sant eller usant.

Informasjon om virkeligheten kaller vi i vitenskapen for empiri. I dagens nettbaserte virkelighet, der ubegrenset informasjon er tilgjengelig ved noen få tastetrykk, er det stadig viktigere å være kritisk til hvordan vi samler inn informasjon for å besvare spørsmål. Grunnlaget for forskning er at informasjon 13

kapittel 1

samles inn på en måte som gjør at vi kan stole på den. Dette krever igjen at informasjonsinnsamlingen følger et sett kriterier, slik at pålitelighet kan diskuteres og aller helst etterprøves.

Vitenskapelig metode – som denne boken omhandler – er dermed retningslinjer for hvordan påstander om virkeligheten bør formuleres, og hvordan man skal gå fram for å samle inn, analysere og framstille data for å begrunne disse påstandene. Dette kan illustreres i følgende figur: Påstander, spekulasjoner og teorier om virkeligheten

Empiri, data og informasjon om virkeligheten

Virkeligheten

Figur 1.1 Sammenhengene mellom virkelighet, empiri og teori.

Figur 1.1 viser at det er en direkte sammenheng mellom virkeligheten og våre spørsmål og spekulasjoner. Det betyr ikke noe annet enn at mange av de spørsmålene som dukker opp, er knyttet til det vi kan kalle hverdagslige observasjoner og opplevelser. Dette kaller vi for «hverdagslivets forskning», den kontinuerlige prosessen der vi opplever noe, funderer på det og forsøker å finne svar.

Forskjellen mellom «hverdagslivets forskning» og vitenskapelig forskning er at sistnevnte setter krav til hvordan vi samler inn empiri. Det er disse kravene denne boken omhandler.

1.1

Beskrivelse, forklaring og prediksjon

Selv om undersøkelser har et felles mål om å utvikle kunnskap om virkeligheten, vil de også ha ulike hensikter med tanke på hva slags type kunnskap de sikter mot. For å gjøre det enkelt kan vi skille mellom tre hovedtyper hensikter: •

14

Beskrivelse: Dette innebærer at noen ønsker å få mer innsikt i hvordan et fenomen ser ut, gjennom å gjennomføre en undersøkelse. Det kan være et ønske om å beskrive hvordan arbeidsmiljøet er i en organisasjon, hvordan kunder oppfatter en reklamefilm, hvordan beslutninger om kjøp tas i et hjem, eller hvordan en husstand anvender sin fritid.

teori og empiri – spørsmål og fakta

•

•

Forklaring: Her er målet å forklare hvorfor et fenomen oppsto, hvorfor noe spesielt skjedde. Det kan f.eks. være å forklare hvorfor så mange mennesker slutter i en organisasjon, hvorfor en reklamekampanje ikke hadde de forventede effekter, eller hva som var årsakene til en nedgang i produktiviteten i en bedrift. Slike undersøkelser har til hensikt å si noe om årsak og virkning.

Prediksjon: Dette er den mest ambisiøse hensikten, rettet mot å forutsi hva som kommer til å hende en gang i framtiden. I de fleste naturvitenskaper er «prediktiv evne» – hvor godt en teori kan forutsi hva som kommer til å skje, under spesielle forutsetninger – selve målet på en god teori.

I samfunns- og atferdsvitenskapene er man betydelig mer forsiktig med å komme med prediktive utsagn, og slike utsagn antar derfor ofte en form av typen «under slike forhold er det en viss sannsynlighet for at noe kommer til å skje».

Det å skille disse hensiktene er i mange tilfeller kunstig. I så godt som alle undersøkelser vil vi finne elementer av alle tre. Når noen f.eks. kartlegger hvordan ledelse utøves i en organisasjon, vil det ligge snublende nær også å uttale seg om hva slags effekter ulike former for ledelse har på f.eks. ansattes motivasjon.

Og har man først kartlagt motivasjonseffekter av ulike former for ledelse, vil det også være mulig å predikere hvordan endringer i utøvelse av ledelse vil føre til endringer i ansattes motivasjon.

Helt generelt kan vi også si at de tre formene for kunnskap bygger på hverandre. For å kunne forklare er det nødvendig å ha en beskrivelse, og å predikere forutsetter at vi vet noe om årsak og effekt, altså at vi kan forklare.

1.2

Hvorfor metode?

Hensikten med forskning er å frambringe gyldig og troverdig kunnskap om virkeligheten. For å klare dette må forskeren ha en strategi for hvordan han eller hun skal gå fram. Denne strategien er metoden. Figur 1.2 er en gjentakelse av figur 1.1, men der vi også har antydet hva metoden konsentrerer seg om.

15

kapittel 1

Påstander, spekulasjoner og teorier om virkeligheten

Empiri, data og informasjon om virkeligheten

Virkeligheten

Figur 1.2 Metodens domene (angitt med ring).

Metode dreier seg altså om hvordan man tilnærmer seg og forsøker å «avdekke» virkeligheten. Det vil si hvordan vi bør gå fram for å samle inn empiri om virkeligheten på best mulig måte, slik at empirien er troverdig (reliabel) og svarer på spørsmål (gyldig eller valid). Helt konkret vil følgende stå sentralt: • •

• • •

Hvordan kan vi gjøre ofte abstrakte spørsmål og spekulasjoner om til noe som kan undersøkes empirisk (utvikling av problemstilling)?

Hvordan velger vi en undersøkelsesmetode som er egnet til å belyse de spørsmål og spekulasjoner vi har (valg av undersøkelsesopplegg og metodevalg)?

Hvordan kan vi samle inn empiriske data slik at vi kan få sikrest mulige svar på spørsmål og spekulasjoner (måter å samle inn data på)?

Hvordan skal vi behandle og tolke empiriske data slik at vi får så sikre svar som mulig (analyse og tolkning av data)?

Hvordan skal vi framstille data slik at de kan diskuteres og etterprøves (publisering av funn)?

Nøkkelordet som sammenfatter, er systematikk. Forskning – og dermed også undersøkelser som skal være troverdige – skal være forskjellig fra den dagligdagse innsamlingen av informasjon. Forskning kjennetegnes nettopp ved at innsamlingen, behandlingen og presentasjonen av data er systematisk. Dette betyr selvsagt ikke at dagligdags informasjon er irrelevant i forskning. Men vi må stille krav om at også denne typen data samles inn, behandles og presenteres systematisk.

16

teori og empiri – spørsmål og fakta

1.3

Gyldighet og pålitelighet

En undersøkelse dreier seg om å samle inn data (empiri) for å si noe om virkeligheten. Uansett hva slags empiri det dreier seg om, bør den tilfredsstille to krav: 1 2

Empirien må være gyldig og relevant (valid).

Empirien må være pålitelig og troverdig (reliabel).

Med gyldighet og relevans mener vi at den empirien vi samler inn, faktisk gir svar på det eller de spørsmålene vi har stilt. I vitenskapelig metode opererer vi med to ulike typer gyldighet og relevans. Den første kalles for intern gyldighet og den andre for ekstern gyldighet.

Intern gyldighet går på hvorvidt vi har dekning i våre data (empiri) for de konklusjoner vi trekker. Det kan være mange forskjellige typer trusler mot den interne gyldigheten, noe vi skal drøfte i detalj senere. Men la oss ta et tenkt eksempel. Du har gjennomført en undersøkelse av samarbeid innad i prosjektgrupper. En av dine konklusjoner er at i grupper med høy grad av tillit fungerer samarbeidet mye bedre enn i grupper der tilliten er lavere. Og så konkluderer du med at tillit er en årsak til godt samarbeid. Men hvordan kan du vite det hvis du bare har opplysninger fra ett tidspunkt? Kan det ikke tenkes at det er godt samarbeid som skaper tillit, ikke omvendt?

Ekstern gyldighet og relevans går på om resultater fra et avgrenset område – f.eks. en organisasjon på et gitt tidspunkt – er gyldige også i andre sammenhenger (f.eks. i andre organisasjoner). Den eksterne gyldigheten sier noe om i hvilken grad et funn kan generaliseres til å gjelde også i andre sammenhenger. Enkelte kaller denne delkomponenten for overførbarhet. Kan vi overføre funn fra én sammenheng til en annen? For at dette skal være mulig, må det vi har studert, være representativt for den sammenhengen vi ønsker å overføre det til.

Med pålitelighet mener vi at undersøkelsen må være til å stole på. Noen sier at den må være gjennomført på en troverdig måte, en måte som vekker tillit.

Den må ikke være beheftet med åpenbare målefeil som gjør at resultatene blir feil. Et tankeeksperiment kan være nyttig: Ville vi fått tilnærmet samme resultat hvis vi hadde gjennomført akkurat den samme undersøkelsen to ganger?

Kort sagt: Det vi ønsker, er resultater som er relevante og riktige, og som vi kan stole på. For å oppnå dette må vi gjennomføre en undersøkelse på en riktig måte. Metoden tvinger oss til å gå gjennom spesielle faser når vi gjennomfører en undersøkelse. I hver av disse fasene skal metoden hjelpe oss til på en systematisk 17

kapittel 1

måte å stille kritiske spørsmål til valg som gjøres, og hvilke konsekvenser disse valgene kan ha for de resultater vi ender opp med.

La det være sagt med en gang: Det finnes ingen perfekt forskningsprosess.

Alle slike prosesser vil være beheftet med feil, svakheter og manglende presisjon. Poenget med å kunne forskningsmetode er ikke å unngå slike feil – det er ikke mulig – men å kunne gjøre rede for og drøfte svakheter som er knyttet til en konkret undersøkelse.

1.4

Bokens oppbygging

Kapittel 2 omhandler sentrale begreper i den vitenskapsteoretiske debatten omkring ulike tilnærminger til å kartlegge virkeligheten. Bokens grunnleggende utgangspunkt er at det finnes mange ulike måter å samle inn empiri på, og at ingen av disse metodene er absolutt bedre enn andre. Det dreier seg heller om at ulike metoder egner seg til å belyse ulike typer fenomener og problemstillinger.

I kapittel 3 ser vi nærmere på praktiske og etiske forhold knyttet til empiriske undersøkelser. Det praktiske går i hovedsak på organisering og ressursbruk.

Delen om forskningsetikk tar opp de viktigste etiske avveininger som må gjøres i en empirisk undersøkelse. Det legges særlig vekt på drøfting av personvern.

Kapittel 4 viser en stilisert oversikt over gangen i en undersøkelse. Her deles undersøkelser opp i ulike faser som undersøkeren må gå gjennom. Hovedpoenget er: Uansett om vi velger en kvalitativ eller en kvantitativ metode for å samle inn empiri, må vi avklare noen forhold som er felles for begge metodene. Først når vi har utviklet en problemstilling og valgt et undersøkelsesdesign, kan vi velge om en kvantitativ eller en kvalitativ tilnærming er best egnet.

Kapittel 5 omhandler utviklingen av en problemstilling. Kapittelet viser at det er mange ulike typer problemstillinger, og det skilles mellom klare og uklare, forklarende og beskrivende problemstillinger og mellom problemstillinger som inneholder et ønske om å generalisere, og problemstillinger som ikke har et slikt ønske. Kapittelet inneholder også en drøfting av hvordan man gjennomfører litteraturgjennomganger.

Kapittel 6 viser ulike måter undersøkelser kan designes på, og skiller mellom intensive og ekstensive undersøkelser, eller enklere sagt: om vi vil studere få eller 18

teori og empiri – spørsmål og fakta

mange enheter (f.eks. én skoleklasse eller skoleklasser i hele Norge). Et annet viktig skille er om vi ønsker å forklare, eller om ambisjonen bare er å beskrive.

Kapittelet beskriver og drøfter de vanligste undersøkelsesdesign. Det legges vekt på at hvert enkelt design har sine sterke og svake sider.

I kapittel 7 drøftes ulike typer data med hovedvekt på valget mellom en kvalitativ (ord) og en kvantitativ (tall) tilnærming. Det understrekes at valg av data bør være en konsekvens av hva slags problemstilling vi har, og hva slags undersøkelsesdesign vi benytter. I tillegg gjennomgås skillet mellom primærog sekundærdata. En hovedkonklusjon i kapittelet er at idealet er å kombinere ulike typer data.

Kapittel 8–11 handler om det som vanligvis kalles kvalitativ metode.

I kapittel 8 går vi gjennom de vanligste kvalitative datainnsamlingsmetodene: intervju, observasjon og dokumentstudier. Kapittelet inneholder flere praktiske tips om hvordan en datainnsamling kan gjennomføres ved hjelp av disse metodene.

I kapittel 9 går vi nærmere inn på hvordan vi skal velge ut dem eller det vi skal studere. Ulike utvalgsstrategier og hvordan de passer til ulike problemstillinger, drøftes. Kapittelet tar også opp utvalg av kilder for undersøkelser som baserer seg på sekundærdata.

Kapittel 10 omhandler hvordan ord og tekster kan analyseres. Her skisseres to tilnærminger – en induktiv og en deduktiv – til hvordan man kan gå fram for å forenkle, systematisere og ordne tekster som ofte er omfattende og uoversiktlige.

I kapittel 11 gjennomgås de sentrale begrepene gyldighet og pålitelighet samlet.

Det legges stor vekt på at også kvalitative metoder må underkastes krav om gyldighet og pålitelighet, og for å kontrollere dette drøftes ulike tilnærminger.

Kapittel 12–15 tar opp det som vanligvis kalles kvantitativ metode.

I kapittel 12 beskrives først de vanligste måtene å samle inn kvantitative data på.

Det sentrale er spørreskjemaundersøkelser, men bruk av sekundærdata (registerdata) trekkes også inn. Her legges det stor vekt på utformingen av spørre­ skjemaer og valget mellom ulike måter å distribuere spørreundersøkelser på.

I kapittel 13 tar vi opp hvordan vi skal velge ut dem vi vil undersøke. Siden kvantitative metoder ofte har som mål å generalisere fra et mindre utvalg til en 19

kapittel 1

større populasjon, står beskrivelsen av hvordan vi kan gå fram for å få et utvalg som er representativt for flere, sentralt. Ulike utvalgsmetoder beskrives.

I kapittel 14 tar vi nærmere for oss analyse av kvantitative data. Her blir det vist hvordan vi kan beskrive og analysere fordelinger (f.eks. svar på et enkelt spørsmål), og også hvordan vi skal vurdere samvariasjon mellom ulike spørsmål (f.eks. hvordan vi skal måle om det er samvariasjon mellom hvor lang utdanning mennesker har, og hva slags lønn de får).

I Kapittel 15 drøftes, akkurat som for kvalitative metoder, gyldighet og pålitelighet. Ulike måter å sjekke gyldighet og pålitelighet på diskuteres også.

Kapittel 16 inneholder en drøfting av problemer som er felles for kvalitative og kvantitative tilnærminger. Utgangspunktet er at vi aldri vil få helt klare og entydige svar ut fra en undersøkelse. Det vil alltid være behov for å tolke funnene. I kapittelet drøftes det derfor hvordan vi kan tilnærme oss tolkning av empiriske funn, og også hvilke feiltolkninger som ofte kan oppstå.

20

Læringsmål kapittel 2 Etter å ha lest kapitlet forventes studenten å: • Kunne drøfte hvordan metode og virkelighet henger sammen • Kunne redegjøre for begrepene ontologi og epistemologi • Vite forskjellen mellom en induktiv og en deduktiv tilnærming • Vite forskjellen mellom en individualistisk og en holistisk tilnærming • Kunne redegjøre for den vitenskapsteoretiske retningen positivisme • Kunne redegjøre for den fortolkningsbaserte vitenskapsteoretiske retningen • Kunne redegjøre for begrepet intersubjektivitet • Kunne redegjøre for begrepet abduksjon og hva som skiller dette fra induksjon og deduksjon • Ha innsikt i hva det innebærer å bruke en pragmatisk tilnærming til metode sammenlignet med en positivistisk og/eller en fortolkningsbasert tilnærming • Vite hva refleksivitet innebærer

22

Kapittel 2

Metode – en pragmatisk tilnærming En metode er som sagt en måte å gå fram på for å samle inn empiri, eller det vi kalte data om virkeligheten. Metoden er da et hjelpemiddel til å gi en beskrivelse av virkeligheten. Dermed kan vi ofte forledes til å tro at en metode kun er et teknisk hjelpemiddel, en slags kokebok i hvordan undersøkelser gjennomføres.

Så enkelt er det ikke. Problemet er at det finnes en betydelig uenighet om hva virkelighet, eller sannhet, egentlig er.

I forrige kapittel viste vi at metoden henger tett sammen med virkeligheten.

Denne sammenhengen kan vise seg på to ulike måter: a) Forskerens oppfatninger av hvordan virkeligheten faktisk er, vil ha betydning for hva slags forskningsspørsmål som stilles, og dermed hva slags metode som vurderes som best.

Dette kan illustreres i følgende figur: Oppfatning av virkelighet

Bestemmer

Formulering av forskningsspørsmål

Bestemmer

Valg av metode

Figur 2.1 Hvordan oppfatning av virkelighet bestemmer metode.

Denne sammenhengen kan illustreres med følgende eksempel: En forsker som antar at mennesker opptrer rasjonelt (handler ut fra vurderinger knyttet til framtidig nytte og/eller kostnad), vil formulere forskningsspørsmål som fokuserer på rasjonalitet (f.eks. hvor mye en er villig til å betale for å ta buss i stedet for å kjøre bil), og vil så velge en metode som egner seg for å belyse dette spørsmålet (f.eks. et eksperiment).

23

kapittel 2

b) Forskerens formulering av forskningsspørsmål og valg av metode vil forme hva slags informasjon som samles inn, noe som igjen vil bestemme hvordan virkeligheten framstår, og dermed hvordan forskeren oppfatter den.

Dette resonnementet kan illustreres i følgende figur: Formulering av forskningsspørsmål

Bestemmer

Valg av metode

Bestemmer

Oppfatning av virkelighet

Figur 2.2 Hvordan valg av metode bestemmer oppfatning av virkelighet.

Denne sammenhengen kan illustreres med følgende eksempel: Et forskningsspørsmål kan være «Hvor viktig er arbeidsmiljøet på jobben for å forklare sykefravær?», og metoden kan være intervjuer med ansatte i en videregående skole.

Når det fokuseres på noe (arbeidsmiljø, sykefravær, skole), vil forskeren også – bevisst eller ubevisst – bare se en del av virkeligheten.

Den tette sammenhengen mellom oppfatning av virkeligheten og metode gjør det nødvendig med en grundigere gjennomgang av begrepene virkelighet og kunnskap. For å gjøre dette skal vi klarlegge to sentrale begreper som omhandler disse forholdene: ontologi og epistemologi.

2.1

Ontologi, epistemologi og metode

Begrepet ontologi kommer fra gresk og betyr noe slikt som «slik ting faktisk er».

Ontologien er dermed læren om hvordan virkeligheten faktisk ser ut. Som vi skal se, er det vanskelig, for ikke å si umulig, å komme fram til en omforent forståelse av hvordan verden faktisk ser ut. Filosofer har diskutert dette i flere hundre år. Problemet er at det antakelig er umulig å komme fram til et svar på om det ene eller det andre synet er det riktige. Eksempler på viktige ontologiske spørsmål kan være: •

•

•

24

Er det handlende og kreative individer som driver økonomisk utvikling (Schumpeter), eller er den økonomiske utviklingen en prosess som i svært liten grad kan påvirkes (Marx)?

Er mennesket rasjonelt, dvs. at det velger sine handlinger ut fra en vurdering av nytte og kostnader, eller er handlinger mer styrt av normer, følelser eller omgivelser?

Er det mulig å tenke seg lovmessigheter i samfunnsvitenskapene (B oppstår alltid når A finner sted), eller er lovmessighet utenkelig i studiet av mennesker?

metode – en pragmatisk tilnærming

Disse debattene finner vi igjen i svært mange samfunnsvitenskaper den dag i dag, og det er lite som tyder på at vi nærmer oss en endelig konklusjon.

Epistemologi, som betyr noe slikt som «læren om kunnskap», omhandler i hvilken grad det er mulig å få sann kunnskap om denne verden. Utgangspunktet er en erkjennelse av at det er et skille mellom virkeligheten slik den faktisk er (et objekt eller en tilstand som faktisk finnes), og virkeligheten slik den framstår for og oppfattes av forskeren (et subjekt som tilegner seg kunnskap). Når et slikt skille finnes, hvor mulig er det å få fram en sann kunnskap (subjektiv) om virkeligheten (objektiv)? Eksempler på epistemologiske debatter kan være: •

• •

I hvor stor grad styrer våre «før-dommer» vår oppfatning av virkeligheten, f.eks. hvordan er vår oppvekst eller utdanning med på å forme hvordan vi ser virkeligheten?

Er det enkelte sider ved virkeligheten som vi systematisk overser, rett og slett fordi vi ikke er klar over disse sidene?

I hvor stor grad former språket vårt vår forståelse av virkeligheten, f.eks. hvor bevisst var vi om diskriminering før ordet «diskriminering» ble allment etablert i språket vårt?

Slike debatter står sentralt også i dagens samfunnsvitenskap. Daniel Kahneman, vinneren av Nobels minnepris i økonomi i 2002, har f.eks. vært sentral i å avdekke hvordan vår atferd er bestemt av hvordan problemer formuleres (Kahneman, 2011), mens Herbert Simon, en tidligere vinner av samme pris, har vist hvordan mennesker søker etter og eksponeres for spesielle sider av virkeligheten (Simon, 1976).

Metode er de teknikker som anvendes for å tilegne seg kunnskap om virkeligheten. Også når det gjelder disse teknikkene, har det vært – og er – en debatt mellom ulike tilnærminger. Sentrale spørsmål her er: •

•

Induktivt eller deduktivt? En induktiv tilnærming innebærer at man forsøker å gå fra empiri (virkelighet) til teori, det vil si at all teori bør være fundert i virkeligheten. Dette krever at forskeren samler inn data med så åpent sinn som overhodet mulig. En deduktiv tilnærming betyr at man går fra teori til empiri, det vil si at søking etter empiri skal være styrt av teoretiske antakelser. Dette krever at forskeren har en klar teori før han eller hun starter datainnsamlingen.

Individualisme eller «holisme»? En individualistisk tilnærming innebærer at det er enkeltmennesket som er den viktigste datakilden, enten gjennom det 25

kapittel 2

•

•

det sier, eller gjennom det det gjør. Mer komplekse fenomener, som en organisasjon, et marked eller en revolusjon, kan bare forstås som et aggregat – en summering – av ulike enkeltindividers meninger og handlinger. Meninger og atferd gjøres i stor grad uavhengig av den sosiale sammenhengen menneskene inngår i. En mer holistisk tilnærming understreker at fenomener må forstås som et komplekst samspill mellom enkeltindivider og den spesielle sammenhengen de inngår i. Ett og samme menneske kan opptre svært forskjellig i en organisasjon, i familien og på sydenferie. Bare tenk på utsagnet om at «nordmenn forvandles helt med en gang de setter seg på flyet til Mallorca».

Avstand eller nærhet? Idealet om avstand understreker at det bør være et skille mellom forskeren og det fenomenet som undersøkes. Det perfekte metodiske opplegget blir ansett å være et opplegg der forskeren ikke på noen måte lar selve forskningsopplegget påvirke det han eller hun studerer.

Idealet om nærhet vektlegger behovet for å forstå det andre mener og tror, noe som krever at forskeren kan sette seg inn i den andres situasjon. Nærhet åpner for empati og forståelse.

Kvantitative eller kvalitative data? En kvantitativ tilnærming har som et grunnleggende utgangspunkt at den sosiale virkeligheten kan måles ved hjelp av metoder og instrumenter som kan gi oss informasjon i form av tall.

Opplysninger om sosial virkelighet kan så behandles ved hjelp av statistiske teknikker. En kvalitativ tilnærming har som utgangspunkt at virkeligheten er for kompleks til å reduseres til tall, og at man derfor må samle inn informasjon i form av ord som åpner for mer nyanserikdom.

Det har i lang tid vært, og er fremdeles, ulike oppfatninger om hva som er den riktige forståelsen av virkeligheten (ontologi), den beste måten å forstå hvordan kunnskap tilegnes på (epistemologi), og den korrekte måten å samle inn empiri på (metode). Denne debatten kan oppsummeres i skillet mellom en positivistisk og en fortolkningsbasert (sosialkonstruktivistisk) tilnærming.

2.2

Positivistisk tilnærming

Positivismen har sitt utgangspunkt i naturvitenskapene. Forskningsobjektene var fysiske ting og fenomener, altså «ikke-levende objekter». Det betyr at de ikke eller i svært liten grad reagerte på å bli forsket på. Jorden endret ikke sin gang rundt solen fordi den ble studert, og atomene i en stein endret seg heller ikke i et laboratorium. Idealet fra studiet av de fysiske tingene ble overført til sam26

metode – en pragmatisk tilnærming

funnsvitenskapene. Begrepet positivisme henviser til «det som faktisk finnes» (er positivt til stede), og som dermed kan sanses og erfares direkte.

Ontologisk og epistemologisk står tre teser sentralt i denne tilnærmingen: Det finnes en objektiv verden regulert av lovmessighet utenfor oss selv.

I dette ligger det en antakelse om at forskeren kan studere samfunnet på en nøytral måte. Forskeren og samfunnet er to separate elementer, og samfunnet kan dermed kartlegges på en objektiv måte. En annen viktig antakelse er at det finnes noen generelle lover i sosiale systemer, slik det er i f.eks. fysikken. Med et slikt ontologisk utgangspunkt er det naturlig at positivister har forsøkt å avdekke disse lovmessighetene.

Den objektive virkeligheten kan studeres på en objektiv måte.

Utgangspunktet for positivistene var at alt, også sosiale systemer og mennesker, kunne studeres empirisk ved hjelp av sansedata (det vi kan se, høre og føle). Alle påstander og spekulasjoner skulle betraktes som hypoteser som skulle kunne testes gjennom sansedata. De mest hardnakkede positivistene benektet at det hadde noen hensikt å spørre mennesker om hva de mente, hvordan de oppfattet forhold, o.l. Det som skulle måles, var objektive forhold. Et eksempel kan være tidlige tilnærminger til studier av stress i organisasjoner (Cooper, 1983).

I stedet for å spørre ansatte om deres opplevelse av stress, gikk flere forskere i gang med å se på sammenhenger mellom ansattes arbeidssituasjon (arbeidstid, kontorutforming, belysning o.l.) og fysiske indikasjoner på stress (blodtrykk).

Personlige opplevelser, følelse av stress o.l. ble avvist som upålitelige data.

Vi kan opparbeide en kumulativ kunnskap om den objektive verdenen.

Gjennom stadig forskning kan vi kartlegge en objektiv virkelighet ved bruk av objektive teknikker. Resultater fra ulike undersøkelser kan så kobles, og vi kan få en stadig bedre oversikt over de lovmessigheter som samfunnet styres av.

Metodisk forbindes ofte en positivistisk tilnærming med følgende trekk: Deduktiv Den beste framgangsmåten er først å skape seg noen forventninger om hvordan virkeligheten ser ut, og dernest gå ut og samle inn empiri for å se om forventningene stemmer overens med virkeligheten. Forventningene dannes her på bakgrunn av tidligere empiriske funn og tidligere teorier. En slik tilnærming kunne vi f.eks. tenke oss i forskning om organisasjonsendring der vi – ut fra tidligere erfaring og teori – kunne ha følgende forventning: «Ansatte som deltar 27