Her på berget Arbeidsbok 2024 (Utdrag)

Ellingsen Kirsti Mac Donald

Her på berget

ARBEIDSBOK

Elisabeth

© CAPPELEN DAMM AS, 

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Rettigheter/tillatelser

Side : Olav H. Hauge: «Du var vinden». Dropar i austavind. Samlaget, 

Side , : Kari Sortland

Side : Gammelnavs ordliste, . utgave. NAV Agder og Arendal voksenopplæring, 

Side : Atle Hansson

Side : Edvard Munch: Livets dans ©O. Væring Eftf. AS.

Side : Dunce © Jens K Styve, distr. strandcomics.no

iStock/Getty Images Plus

Sofiia Potanina , Anton Aleksenko , adamkaz , CoffeeAndMilk/E+ , LOUISE

BEAUMONT/E+ , kieferpix , Andrew_Howe , Milko/E+ , Edwin Tan/E+ v, imagestock/E+ h, Iuliia Zavalishina , SaevichMikalai , Bogdan Kurylo v, Nungning h, Nattakorn Maneerat , visualspace/E+ , SDI Productions/E+ , PeopleImages øv, øm, Jacob Wackerhausen øh, simonkr/E+ nv, natalie_board nh, RossHelen , Imgorthand/E+ nh, HRAUN/E+ , Kesu , swissmediavision v, miniseries/E+ h, doble-d , Caymia/iStock/Getty Images Plus , illusart , marcoventuriniautieri , Jupiterimages/Stockbyte 

Design: Bøk Oslo AS

Omslagsdesign: Bøk Oslo AS

Omslagsfoto: AdobeStock MUMEMORIES

Forlagsredaktører og bilderedaktører: Liv Veum Seljevold, Kjartan Berntsen Boka er satt med Minion Pro ,/, pt.

Sats og førtrykk: Bøk Oslo AS

Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 

ISBN ---- . utgave . opplag

Informasjon om Cappelen Damms utgivelser: cdu.no utdanning.cappelendamm.no cappelendamm.no

Nettsted: herpaberget.cdu.no

FORORD

Her på berget er et læreverk i norsk og samfunnskunnskap beregnet på voksne innvandrere og studenter som allerede har lært en del norsk, og som har kjennskap til hovedtrekkene i norsk språkstruktur. Læreverket bygger på prinsippene i læreplanen i norsk og læreplanen i samfunnskunnskap for voksne innvandrere og er tilpasset undervisningen fram mot et B2-nivå.

Her på berget passer for kursdeltakere og studenter som skal ta

• norskprøven på nivå B2

• trinn 3 på universiteter og høyskoler

Her på berget har en oversiktlig oppbygning og jevn progresjon, slik at det skal være lett å bruke både for kursdeltakere og lærere. Læreverket består av

• Her på berget Tekstbok

• Her på berget Arbeidsbok

• Her på berget Digital (inkluderer lydfiler)

Her på berget Tekstbok

Tekstboka tar opp aktuelle emner innenfor norsk samfunnsliv. Temaene er i samsvar med læreplanens mål for B2. I begynnelsen av hvert kapittel er det en oversikt over temaer, tekster og grammatikk i kapittelet. Boka har en jevn progresjon. Les mer i forordet i tekstboka.

Her på berget Arbeidsbok

Arbeidsboka følger tekstboka og inneholder varierte oppgaver til alle kapitlene. Mange av oppgavene passer som paroppgaver eller gruppeoppgaver, og det oppfordres til at elevene i stor grad samarbeider om oppgavene. På den måten får de også trening i å fortelle, spørre, forklare og diskutere. Hvert kapittel inneholder disse delene:

A Vokabular og grammatikk

Hvert kapittel inneholder oppgaver som går ut på å øve inn ord og uttrykk fra kapittelet. Oppgavene gir trening i å bruke språket aktivt både muntlig og skriftlig.

Ett eller flere grammatiske emner tas opp i hvert kapittel. Det er lagt vekt på emner som kursdeltakere på dette nivået ofte har problemer med. Emnene innføres trinnvis slik at det skal være mulig for alle å få med seg det grunnleggende systemet.

Både vokabular- og grammatikkoppgavene kan gjerne gjøres i par eller mindre grupper og deretter gjennomgås i klassen slik at lærestoffet får anledning til å feste seg best mulig.

B Uttale

I hvert kapittel trekkes uttalen av sentrale ord i kapittelet fram. Lydfiler ligger på nettstedet, men læreren kan også bruke sin egen stemme som forbilde for uttalen. På den måten kan man velge å ta hensyn til lokal uttale.

C Strukturoppgaver

Også disse oppgavene er spilt inn med lydfiler på nettstedet. Her kan elevene arbeide med å få automatisert språklige strukturer som er behandlet i kapittelet.

D Muntlig

Det er viktig for elevene å trene på god kommunikasjon og samtaleteknikk. De skal bli vant til å utveksle meninger og begrunne dem, og de skal få til et godt samspill mellom samtalepartene. Derfor er det forslag til samtaleoppgaver om flere av temaene som berøres i kapittelet.

E Skriftlig

Arbeidet med tekster står sentralt i arbeidsboka, både når det gjelder å forme ulike typer tekster og å forstå dem. Her finner man også eksempeltekster og gode råd om tekststruktur og språklige kjennetegn, enten det gjelder å bygge opp en argumenterende tekst, lage et referat eller skrive en formell e-post. Mange av de argumenterende oppgavene tar utgangspunkt i debatt-temaer fra kapittelet slik at elevene har et godt grunnlag både når det gjelder vokabular og argumenter.

F Lytteoppgaver

Til hvert kapittel er det også varierte lytteoppgaver. Mange av dem likner på lytteoppgavene som blir gitt til Norskprøven. Lyden til lytteoppgavene ligger på nettstedet, og tekstene finner lærerne i lærerressursen.

Her på berget Digital

Nettstedet inneholder varierte og interaktive øvelser i ordforråd, grammatikk, tekstforståelse, lyttetrening og uttale. Her er det rikelig med oppgaver i alle ferdigheter og gode differensieringsmuligheter. Oppgavene på nettstedet er et supplement til arbeidsboka.

Nettstedet inneholder også alle lydspor til tekstbok og arbeidsbok, slik at elevene kan lytte og øve selv så mye de vil. Nettstedet inneholder også ulike tilleggsaktiviteter som elevene og læreren kan bruke når det passer, blant annet podkaster til lytting og diskusjon.

Lærerressursen på nettstedet inneholder variert tilleggsstoff og veiledninger til hvert kapittel. Det er også ekstraoppgaver og ekstratekster på ulike nivåer og prøver etter hvert tredje kapittel. Her ligger det også tavlebøker til tekstbok og arbeidsbok, ekstra lytteøvelser med lydspor, eksempler på ulike dialekter og bildesamlinger Fasiter og alle tekstenetil lytteøvelsene i arbeidsboka ligger også her. Les mer om Her på berget Digital i forordet i tekstboka.

Denne utgaven er en grundig revisjon i tråd med den siste læreplanen. Ønsker og kommentarer fra lærere over hele landet har bidratt til endringene, og vi takker fagkonsulentene som har bidratt med gode ideer og verdifulle kommentarer underveis.

Elisabeth Ellingsen Kirsti Mac Donald

SPRÅK ÅPNER DØRER

Vokabular og grammatikk ER NORSK I FARESONEN?

1 Synonymer i teksten

forskjelligeDet finnes mange tusen språk i verden. ganske mangeForskerne regner med at av dem snart vil dø ut.

50 % av språkene i verden er i faresonen.

bli borte De kan på mindre enn hundre år. merkeligDette synes jeg er litt

ta plassen Forskerne tror ikke at engelsk vil

2 Fyll ut med ord og uttrykk fra teksten

for norsk i Norge.

Mange språk vil bli borte vårt århundre, men læreren

at norsk vil forsvinne med det første. Språket

seg på 100. plass og er ikke i . På de fleste

i samfunnet bruker vi fremdeles norsk.

GRAMMATIKK: MODALE UTTRYKK

På side 18 i tekstboka finner vi ulike adverb som modifiserer innholdet og forteller hvor sikre eller usikre vi er på det vi sier:

AdverbEksempler

faktisk Norsk er faktisk et ganske stort språk.

Kommentarer

Det er et faktum.

Det er helt sant, men kanskje litt overraskende. egentlig Hvor mange språk er det egentlig i verden?

Egentlig indikerer at det er en motsetning mellom noe som er sagt, ogslik det faktisk er.

Vi kan sette inn men i setningen: «Det står at det er mellom 6000 og 7000 språk i verden, men hvor mange er det egentlig?»

nok Halvparten vil nok forsvinne. Nok signaliserer at vi ikke er helt sikre. Vi tror eller antar noe.

vel Da er vel norsk i faresonen? Vel brukes i spørsmål der vi forventer et bekreftende svar.

jo Norsk er jo ikke akkurat et verdensspråk.

Jo antyder at både jeg og den jeg snakker med, allerede vet dette eller kan akseptere det jeg sier.

3 Modale uttrykk

Hvilke av adverbene i rammen kan vi sette inn i setning b, slik at setning a og b får omtrent samme betydning?

faktisk – egentlig – nok – vel – jo

a) Du kommer i kveld, ikke sant?

b) Du kommer i kveld?

a) Hun smilte og var enig, men i virkeligheten forsto hun ikke hva han sa.

b) Hun smilte og var enig, men forsto hun ikke hva han sa.

a) Som du vet, snakker han ikke alltid sant.

b) Han snakker ikke alltid sant.

a) Jeg tror ikke de drar før i neste uke.

b) De drar ikke før i neste uke.

a) Sant å si har jeg aldri vært der.

b) Jeg har aldri vært der.

4 Vel og nok

a) Lag setninger med vel. Se på eksempelet.

Jeg går ut fra at du kommer i morgen. Du kommer vel i morgen?

Jeg går ut fra at dere har råd til dette. ?

Jeg håper at han har snakket med dem. ?

b) Setninger med vel ikke

Jeg håper at du ikke er sur på meg. Du er vel ikke sur på meg?

Jeg går ut fra at han ikke reiser alene. ?

Jeg håper de ikke stenger før klokka 19. ?

c) Lag setninger med nok. Se på eksempelet.

Jeg tror at mange språk vil forsvinne. Mange språk vil nok forsvinne.

Jeg tror hun må jobbe enda hardere.

Jeg tror det er mange som er skuffet nå.

d) Setninger med nok ikke

Jeg tror ikke de kommer før i morgen. De kommer nok ikke før i morgen.

Jeg tror ikke hun er fornøyd med resultatet. .

Jeg tror ikke hun kommer til å klage.

5 Leseforståelse

Les teksten under og svar på spørsmålene.

HVORFOR DØR SMÅ SPRÅK UT?

Språk dør ut når personer som bruker språket, blir borte. Tidligere var epidemier og naturkatastrofer den vanligste årsaken til at språksamfunn døde. Det kan også skje i dag, men i mye mindre omfang enn før. Nå er de viktigste årsakene til at språk dør, knyttet til økonomisk vekst og økt kulturell kontakt på tvers av språkgrenser, mener forskerne. Mange forlater sine tradisjonelle levemåter og flytter til andre steder for å få arbeid eller utdannelse, og etter hvert begynner de å bruke majoritetsspråket i området de har flyttet til. Dette blir særlig tydelig dersom majoritetsspråket er et prestisjetungt verdensspråk, som engelsk. Endringene skjer som regel gradvis og begynner i det små, og man ser det ekstra tydelig hos den yngre generasjonen. De slutter å bruke sitt eget språk, først i enkelte situasjoner, senere på stadig flere og viktigere felt. I Sør- og Mellom-Amerika er det spansk og portugisisk som har overtatt for mange lokale språk.

a) Hva var grunnen til at små språk ble borte før i tida?

b) Hva er den viktigste årsaken i dag?

c) Hvordan er den yngre generasjonen med på å påvirke språksituasjonen?

6 Vokabular

Finn ord og uttrykk i teksten Hvorfor dør små språk ut? som betyr omtrent det samme som ordene under: bølger av smittespredning: klart:

grunnen: som har høy status: hende: forandringene:

grad: litt etter litt: har sammenheng med: områder:

erstattet:

7 Snakk sammen

Fortell om språksituasjonen i et annet land enn Norge. Hvilke språk blir brukt?

Bruker man ett eller flere standardspråk i administrasjon, media og skole?

Hvilken innflytelse har store språk som engelsk, spansk eller portugisisk fått i dette landet?

Hvilke språk bruker du muntlig og skriftlig?

GRAMMATIKK: SETNINGSLEDD

En setning kan inneholde disse setningsleddene:

Verbal Læreren snakker

Nå går vi.

SubjektLæreren snakker.

Nå går vi

Objekt Vi ser en norsk film.

Jeg liker den.

Indirekte objekt

De lærte meg norsk. Send læreren en melding.

Predikativ De er veldig flinke

Han er student

Adverbial De kom ikke.

Vi drar til byen.

Vi drar nå.

De snakker fort.

8 Hvilket setningsledd?

a) Hvilket setningsledd er markert?

Verbal: det som skjer

Subjekt: den som gjør noe

Objekt: den det skjer noe med

Indirekte objekt: den som får objektet

Predikativet beskriver subjektet. Predikativet står oftest etter verbene være og bli

Adverbial: resten av informasjonen i setningen, for eksempel tid, sted, måte

I dag skal jeg på norskkurs. subjekt

I dag skal jeg på norskkurs.

Jeg har mange venner på norskkurset.

De er veldig hyggelige

Vennene mine treffer jeg hver dag.

Det er alltid hyggelig på kurset.

I går sendte jeg deg en melding.

b) Finn alle setningsleddene i setningene over.

JEG FORSTO IKKE HVA DE SNAKKET OM

9 Parsetninger

Finn uttrykksmåter i teksten som gjør at a- og b-setningene betyr omtrent det samme.

a) Stefan grudde seg før prøven.

b) Stefan grudde seg på forhånd.

a) Han bestemte seg for å lære seg norsk selv.

b) Han satset på å lære seg norsk

a) Han hadde ikke noen grunn til å være stolt av engelsken sin.

b) Engelsken hans var ikke mye .

a) Han ga nesten opp.

b) Han var å gi opp.

a) Han lurer på hva som forlanges av ham på kurset.

b) Han lurer på hva som av ham på kurset.

10 Sett inn riktig uttrykk i riktig form

bli kvitt – (være) redd for – (være) klar over – ta tid – ta del – si fra

Jeg er at det kan å lære seg et nytt språk.

Jeg prøver å de største feilene.

Jeg vil gjerne at andre skal hvis jeg sier noe som er feil.

Men noen er å fortelle meg hva jeg sier feil.

Hvis jeg blir bedre i norsk, blir det lettere å i samtalene på jobben.

11 Fortell om Stefan

Stefan forteller: Fortell om ham:

Jeg kommer fra Bulgaria. Han kommer fra Bulgaria. Jeg grudde meg til prøven. Han grudde

I fjor meldte jeg meg på norskkurs .

Jeg klarte ikke å lære meg norsk på egen hånd. …

På jobben følte jeg meg ofte utenfor.

Jeg kom meg ut av glassbollen.

Folk på jobben hjalp meg.

Nå greier jeg meg ganske bra.

…

…

…

…

12 Preposisjoner

Jeg kom hit to år

Jeg visste ikke mye om landet forhånd. noen uker fikk jeg tilbud om jobb.

Jeg trodde at jeg ville klare å lære norsk egen hånd.

Jeg forsto ikke hva kollegaene mine snakket

Jeg var redd å spørre.

Det førte en del misforståelser.

Hvis jeg skal lære feilene mine, må jeg få vite om dem.

Jeg er klar at jeg må lære mer.

Jeg har også lyst å lære mer.

Jeg drømmer å ta mer utdanning.

Det er viktig meg å ha noen mål.

GRAMMATIKK: SETNINGSSTRUKTUR I HELSETNINGER

Setningsleddene har nokså faste plasser i en helsetning. De fleste helsetninger passer inn i dette skjemaet:

Forfelt Midtfelt Sluttfelt

Viharikkelesttekstenennå.

I dagviljegikkegjørenoen oppgaver. Erdualltidså trøttom kvelden?

Hvaharderelesti dag?

Da hun kom,måttealledrahjem.

Forfeltet

Forfeltet kan inneholde ulike ledd, som subjekt, adverbial, spørreord eller leddsetning. I spørrende setninger står det enten et spørreord i forfeltet, eller forfeltet er tomt.

Midtfeltet

I midtfeltet står det finitte verbalet (verb i presens eller preteritum), subjektet og setningsadverbialet (for eksempel: ikke, alltid, aldri, ofte, kanskje, gjerne).

Det finitte verbalet kommer alltid på plass nummer 2 i skjemaet.

13 Setningsstruktur

Gjenta setningene, men begynn med ordene som er oppgitt.

Jeg var veldig nervøs.

På forhånd .

Jeg sluttet på kurset.

Etter et par måneder .

Vi snakker alltid norsk.

På norskkurset

Jeg kan ikke komme på norskkurset i dag.

Dessverre

Jeg har ikke jobbet.

Her i landet

Mange av verdens språk vil forsvinne.

I løpet av hundre år

Jeg ser ofte på tv.

Om kvelden .

14 Sett inn ordene i riktig rekkefølge

a) hun – har – søkt – jobb

Nå ?

Hvor ?

b) han – har – ikke – søkt – jobb

På grunn av sykdom .

Hvorfor ?

ennå?

c) de – skal – ikke – ta – eksamen ?

Hvorfor ?

På dette kurset

JEG KOM MEG VIDERE

15 Les teksten på side 22–23 i tekstboka og lag spørsmål til Adina

? Fra Etiopia.

? Oromo.

? Ja, en sønn.

? Nei, i barnehagen.

? Fem år.

16 Fyll ut med ord og uttrykk fra teksten

Hun kan spansk og engelsk. kan hun litt norsk.

Hun vil gjerne ha jobb så fort

hvor mye hun pugget, husket hun ikke de nye ordene.

Hun holdt gi opp.

Jeg vil gjerne vinne, og nå tror jeg at seieren er innen

Hun er at sønnen skal bli flink i norsk.

Jeg vil ikke slutte nå. Jeg vil å øve.

17

Sammensatte ord

Jeg gikk på kurs for å lære norsk. Jeg gikk på norskkurs.

Jeg kan flere språk. Jeg er .

De forstår ikke min måte å være på. De forstår ikke min .

Hvilket språk lærte du som barn? Hva er ditt?

18 Adverb i superlativ

Hva heter adverbene i superlativ? Se på eksempelet.

nede Sengetøyet ligger nederst i skapet.

oppe Han sto i trappa.

inne Badet ligger i korridoren.

ute De bodde i hotellet som lå mot sjøen.

framme Det var mange folk der, men jeg sto helt i køen.

bak Broren min kom sent og måtte stille seg .

19 Lag setninger med disse ordene

i tillegg . allerede i begynnelsen . uansett . etter hvert

GRAMMATIKK: KONJUNKSJONER

Konjunksjonene kan knytte sammen helsetninger. De står foran forfeltet:

KonjunksjonerForfeltVerbalSubjekt

men i morgenkommerjeg

Vi setter komma (,) foran konjunksjonen når det kommer en helsetning etter den: og Jeg har jobbet mye, og nå trenger jeg en pause. men Jeg har prøvd, men jeg skjønner ikke oppgaven. for Det går bra, for oppgaven er ikke så vanskelig. så Oppgaven er ikke så vanskelig, så dette går bra. eller Skjønner dere norsk, eller foretrekker dere fransk?

20 Bind sammen setningene med og, men eller eller Hun kan ikke så mye norsk. Hun har fått jobb.

Hun mistet motivasjonen. Hun holdt på å gi opp.

Vi kan treffes hjemme hos deg. Du kan komme hjem til meg.

Skal du gå på norskkurs? Skal du jobbe? ?

Hun ville snakke norsk med sønnen. Det ville ikke mannen hennes. .

21 Bind sammen setningene med for og så

Det var ikke lett å forstå hva de sa. De snakket dialekt.

for så

Han er motivert for å lære mer. Han skal begynne på norskkurs.

for så .

Det er vanskelig å lese norsk om kvelden. Jeg er alltid trøtt etter jobb. for så .

Hun var ikke fornøyd. Hun klarte ikke alle oppgavene. for så .

22 Lag setninger

spørsmålet – Han – forsto – ikke – så – svarte – ikke – han ,

svarte – ikke – Han – for – spørsmålet – han – ikke – forsto

NOEN RÅD OM STUDIETEKNIKK

23 Les teksten på side 24–25 i tekstboka og lag spørsmål

? Fra Japan.

? 29 år.

? Halvannet år siden.

? Går på norskkurs.

? Sosialantropologi.

? Jobbet i et firma.

? De er høflige og vil småprate.

? De gikk «rett på sak».

? Komme opp på C1-nivå.

? Dialektene.

? 22 studenter.

? Ni ulike land.

24 Antonymer

Finn ord i teksten om Mina som betyr det motsatte av ordene under.

stryke (til eksamen): tålmodig:

lite: vanskeligere:

likheter: ulemper:

25 Vokabular

Sett inn riktig uttrykk i riktig form og les dialogen høyt. Samarbeid gjerne med en annen.

lure på – (ha) lyst til – (være) vant til – trekke ut – i tillegg – slappe av (være) interessert i – (være) overrasket over – ved siden av – (ha) sammenheng med

Anders: Nå er det snart eksamen. Jeg er hvor fort tida har gått.

Nora: Jeg også, og det har nok at lærerne var så flinke.

Anders: Enig. Det var et stort pensum, men de greide å det som var viktigst.

Nora: Det var et nyttig kurs, men nå jeg hva jeg skal gjøre til høsten.

Anders: Hva har du å gjøre?

Nora: Jeg er i språk. Kanskje jeg kan lære meg japansk?

Anders: Det høres ikke lett ut, men du er jo å arbeide hardt.

Nora: Ja, men egentlig vil jeg ta det med ro og . Hva med deg?

Anders: Jeg skal fortsette å studere, og må jeg finne meg en jobb.

Nora: Lykke til! Å jobbe studiene høres i alle fall anstrengende ut.

26 Leseforståelse

Hvilket alternativ er riktig?

Er du nysgjerrig på mennesker, kultur og språk? Har du lyst / råd / ønske til å lære om at / hvordan / hvor vi kommuniserer og lever / observerer / har sammen i små og store samfunnene / samfunnet / samfunn over hele verden? Da er sosialantropologi noe til / for / med deg!

Sosialantropologi handler / betyr / lærer om å observere og sammenligne kulturer og samfunn. Du studerer / lærer / handler om hvordan og hvorfor menneskene fungerer sammen, når / hvis / enten det er snakk / snakke / snakket om en gruppe ungdommer i Paris, beboere i en landsby i Peru eller innbyggere / folk / medlemmer av et politisk parti i Storbritannia. Gjennom / Med / Av studiet får du kunnskap som gir / hjelper / får deg til å forstå hvorfor andre mennesker tenker og handler som de gjør / er / fungerer (uio.no)

GRAMMATIKK: MER OM MIDTFELTET

I midtfeltet har vi adverbialer som ikke, alltid, aldri, nok, visst, vel

Forfelt Midtfelt Sluttfelt

Ulike leddVerbal Subjekt (Objekt) Adverbial (Subjekt) Verbal Objekt/ predikativAdverbial

1 Jeghar invitertnaboenpå kaffe flere ganger

2 Likevelkommerhan aldri på besøk.

3 Hvorforvil ikkenaboenkomme på besøk?

4 Jegtreffer ofte naboeni heisen.

5 Jegser hamaldri ute på gata.

Kommentarer til tabellen

1 Den finitte delen av verbet (har) står alltid først i midtfeltet.

2 Når subjektet er et pronomen og står i midtfeltet, står det vanligvis foran adverbialet.

3 Dersom subjektet er et substantiv, står det ofte etter adverbialet i midtfeltet.

4 Objektet står vanligvis i sluttfeltet.

5 Objektet står i midtfeltet foran adverbialet når det er et trykklett pronomen og verbalet bare er ett ord.

27 Sett inn ikke i setningene

Jeg kan konsentrere meg i dag.

Dessverre har jeg fri. .

I neste uke kan jeg hjelpe deg.

Hvorfor drar dere til Hellas i år? ?

Drar dere på ferie i sommer? ?

Hvorfor skal alle familiemedlemmene dra sammen? ?

I år har hele familien ferie samtidig. .

Jeg følger rådene hennes.

Jeg fulgte dem før.

Jeg har fulgt dem nå.

I fjor fulgte jeg dem. .

Hvorfor fulgte du dem i fjor? ?

Jeg er vant til dem.

.

.

GRAMMATIKK: MIDTFELTET KAN INNEHOLDE FLERE ADVERB

De fleste adverbene står foran ikke, men alltid står etter ikke. Noen eksempler:

Adverb

nok Jeg har nok ikke forstått alt.

vel Du kan vel ikke hjelpe meg litt?

heldigvis Det tar heldigvis ikke så lang tid.

alltid Det er ikke alltid så lett å forstå hva folk sier.

28 Ordstilling: flere adverbialer

Sett adverbene på riktig plass i setningene.

ikke – dessverre Hun forsto det han sa. .

ikke – kanskje Rådene hennes passer for alle. .

ikke – nok De er enige. .

ikke – alltid De greier å konsentrere seg. .

ikke – nok – alltid De er til å stole på. .

ikke – helst Jeg vil snakke med deg i dag. .

ikke – absolutt De bør dra hjem nå. .

29 Kommunikasjon

I teksten Noen råd om studieteknikk reflekterer Mina over at det er ulike måter å kommunisere på i forretningslivet. Noen mener at det er effektivt å «gå rett på sak», mens andre synes det er uhøflig. Noen er opptatt av å småprate først for å bli bedre kjent, mens andre føler at det er å «gå rundt grøten» i stedet for å komme til poenget.

Hva mener dere? Er det situasjoner der det lønner seg å «gå rett på sak» eller å gå mer indirekte fram? Hvordan mener Mina at nordmenn kommuniserer? Er dere enig med henne?

BOKMÅL OG NYNORSK

30 Vokabular

Finn ord i teksten som betyr omtrent det samme som ordene til venstre. Sett ordene inn i riktig form.

likeverdige I dag er dette to skriftspråk. grunnen Hva kan til det være?

forskjellige Hun behersker mange dialekter.

ble borte Unionen førte til at det norske skriftspråket

skrev under på De dokumentet 17. mai. engasjert i De var språkdebatten. bytte ut Mange ønsker å ord som «jordmor» med et kjønnsnøytralt ord. endre Han måtte mye før hun ble fornøyd. utkast Han la fram et nytt på møtet.

31 Faste uttrykk

a) Til fots: Han gikk til fots fra den ene bygda til den andre.

Til fots er et gammelt genitivsuttrykk som har overlevd og blitt bevart i moderne norsk. Hva betyr setningen?

b) Andre faste uttrykk

Hvilke faste uttrykk kan dere sette inn i setningene under? Velg uttrykk fra rammen. til bords – til bunns – til dels – til fjells – til hverdags – til kvelds til livs – til salgs – til sengs – til sinns – til sjøs – til værs

1 Å nei, der gikk ballongen hans . Nå begynner han sikkert å gråte.

2 Hun var syk og gikk tidlig .

3 «Velkommen », sa verten til gjestene sine.

4 Båten sank og gikk rett

5 I påsken drar mange for å gå på ski.

6 Jeg kan være enig i det du sier, men ikke i alt.

7 Han fikk jobb på en båt og dro da han var 16 år.

8 spiser vi på kjøkkenet, men i helga dekker vi på i stua.

9 Det er snart Dagsrevyen på tv. Skal jeg lage en omelett ?

10 Han var skrubbsulten og satte tre store koteletter.

11 Se! Denne jakka er . Den vil jeg prøve.

12 Hun var lys og lo ofte.

B32 Sett inn riktig ord

forskjellene – forskjellig – forskjellige – annerledes – til forskjell fra

Skriftspråket var enn talespråket. mellom de to språkene var store. I byene snakket «de dannede» nesten dansk, folk på landsbygda. De bodde i deler av landet. En del av vokabularet i nynorsk er fra det man finner i bokmål.

33 Et lite dikt på nynorsk

DU VAR VINDEN

Eg er ein båt utan vind.

Du var vinden.

Var det den leidi* eg skulde?

Kven spør etter leidi når ein har slik vind!

Olav H. Hauge

(*leidi: retning, vei)

a) Diktet av Olav H. Hauge er skrevet på nynorsk. Finn ord som er annerledes enn på bokmål. Hva betyr de?

b) Snakk sammen om diktet. Hvilke bilder bruker dikteren for å beskrive «eg» og «du»? Hva slags forhold er det mellom de to?

Uttale

Hvor skal trykket ligge?

Lang vokal er markert med understreking: kultur Kort vokal er markert med fet skrift: pugge

34 Vokaler

Lytt og gjenta ordene og setningene.

Lang u-lyd:

kultur – naturlig – bruke I min kultur er det naturlig å bruke dialekt.

Kort u-lyd: pugge – kunne – grudde – muntlig Han pugget alt han kunne, men grudde seg til muntlig.

Lang y-lyd:

synes – skryte – mye

Vi synes du skryter for mye.

35 Vokaler

Lytt og gjenta ordene og setningene.

Lang ø-lyd:

prøve – øvelse

Du bør prøve, for øvelse gjør mester.

Lang å-lyd:

mål – bestå – nivå

Målet er å bestå eksamen på neste nivå.

Strukturoppgaver

36 Svar med nei og ikke

Lytt og gjenta svaret.

Kjenner du Helene?

Kort y-lyd:

lyst – bygge – nytt

De fikk lyst til å bygge noe nytt.

Kort ø-lyd:

skjønne – sønn – støtte

Hun skjønner at sønnen trenger litt støtte.

Kort å-lyd:

måtte – forstått – norsk

De måtte gjøre seg forstått på norsk.

Nei, jeg kjenner henne ikke.

Traff du Per og Kari? Nei, jeg traff dem ikke.

Likte du kakene? Nei, jeg …

Har du sett Per?

Nei, jeg …

Har du smakt på kakene? Nei, jeg …

Har du snakket med Helene? Nei, jeg …

Har du sett Per?

Nei, ham har jeg ikke sett.

Har du smakt på kakene? Nei, dem ...

Har du snakket med Helene? Nei, henne …

37 Setningsadverbialer

Sett inn ordene til venstre og les setningen når du hører tallet.

1 aldri Det har jeg sagt. Det har jeg aldri sagt.

2 ofte Der parkerer jeg. Der parkerer …

3 alltid Jeg gruer meg til eksamen. …

4 nok Det går bra. …

5 aldri Har du gått på norskkurs? …

6 alltid Vi hilste på ham.

7 ikke Jeg har sett henne.

8 ikke Vi liker dem. …

9 nok De finner oss. …

10 ikke Jeg forsto ham. …

D38 Setninger

Les ordene i rammen.

Når du hører tallet, si setningen med ordene i riktig rekkefølge. Hør deretter på setningen og gjenta.

de – vil – ta – ikke – eksamen

1 Dette semesteret …

2 Hva er det du sier? …

3 Hvorfor …?

4 De har lest for lite, så …

Muntlig

I de muntlige oppgavene er kommunikasjon viktig. Dere skal snakke med hverandre, fortelle om erfaringer og utveksle meninger, og dere skal begrunne meningene deres.

På side 7–11 i tekstboka kan dere finne eksempler på ord og uttrykk som kan være gode å ha når man skal få til et godt samspill mellom samtalepartene.

39 På norskkurs

Hvorfor er du motivert for å lære norsk? Hva har vært enkelt for deg?

Hvilke utfordringer har du hatt? Har du noen gode råd til andre som skal lære norsk?

40 Fortell om morsmålet ditt

Morsmål defineres gjerne som det språket man lærer først. Det kalles også førstespråk. Morsmålet kan også være det språket man behersker best eller identifiserer seg mest med.

Snakk sammen i små grupper eller legg fram for klassen:

a) Hva regner du som ditt morsmål?

• Er det språket du lærte deg først?

• Er det språket du behersker best i dag?

• Er det språket du identifiserer deg med?

• Er det en blanding av kategoriene over?

b) Hvor i verden snakker man morsmålet ditt?

c) Hvilken status har dette språket?

• Er språket et hovedspråk og/eller standardspråk som brukes i media og opplæring?

• Eller er det et språk som blir mest brukt sammen med familie og venner?

d) Er det mange eller bare en liten gruppe som behersker morsmålet ditt?

e) Tror du at dette språket står i fare for å bli borte slik læreren på side 18 i tekstboka snakker om?

f) Hvor mange andre språk finnes i landet der du vokste opp? Hvor mange av disse språkene kan du forstå?

g) Skriv ned en setning på morsmålet ditt. Les den høyt. Spør om de andre forstår.

41 Ta stilling til påstanden

a) Påstand: Hvis du kan engelsk, går det fint å bo i Norge uten å beherske norsk. Alle kan jo engelsk

Er du enig eller uenig i påstanden?

b) «Norsk er jo ikke akkurat noe verdensspråk», sier eleven på side 18 i tekstboka, og spørsmålet er om man likevel skal bruke tid og krefter på å lære seg språket i det landet man nå bor i.

Hva mener dere?

Skriftlig

Del 1: Å skrive en argumenterende tekst

I en argumenterende tekst skal du gi uttrykk for din mening og fortelle hvorfor du tenker slik du gjør. Du skal gi en subjektiv vurdering, men samtidig være saklig og gjerne også presentere et motargument mot det du selv mener. Når du vil presentere flere argumenter, kan mange av formuleringene på side 10 i tekstboka brukes.

Det er vanlig å dele teksten inn i tre deler:

Innledning

Innledningen skal være kort og gi en presentasjon av emnet. Den skal fortelle de som leser teksten, hva de kan forvente seg.

Hoveddel

I hoveddelen presenterer du din mening og argumenterer for den. Ikke ta med for mange argumenter, men konsentrer deg om de viktigste. Da får du sagt litt mer om hvert enkelt argument, og hvorfor det er sentralt.

Du kan også ta med argumenter som går mot det du konkluderer med, men da må du skrive hvorfor du velger å legge mindre vekt på disse argumentene.

Avslutning

Helt til slutt kommer en avslutning der du kort oppsummerer det du har sagt. Her samler du de viktigste poengene og trekker konklusjonen din, men uten å bringe inn noen nye momenter.

Eksempeltekst:

Hvis du kan engelsk, går det fint å bo i Norge uten å beherske norsk. Alle kan jo engelsk.

Norge er et lite land med rundt 5 millioner innbyggere, og de fleste kan snakke og forstå engelsk som andrespråk. Derfor mener mange at man fint kan bo her uten å beherske norsk. Det er jeg ikke enig i, og det er flere grunner til det.

For det første føler ikke alle nordmenn at de behersker engelsk godt nok. Selv om de har lært engelsk på skolen, vil de helst kommunisere på det språket de kan best, og det er norsk.

For det andre forteller du mye om deg selv gjennom språket du velger. Ved å bruke engelsk i alle sammenhenger signaliserer du at du ikke er så interessert i å bli en del av samfunnet rundt deg.

For det tredje kan det være vanskelig å finne en relevant jobb hvis du ikke behersker norsk. I mange jobber forventer man at du kan snakke, lese og skrive norsk på et høyt nivå. Det gjelder for eksempel mange jobber innenfor offentlig sektor, helsevesen og utdanning. Her skal du kunne forstå og følge norske lover og regler. I tillegg skal du kunne snakke med kunder, pasienter og elever uten at det oppstår misforståelser.

Selv om mange vil forstå deg når du snakker engelsk, er det bra å lære seg norsk. Det gjør det enklere å få kontakt med andre nordmenn, og dessuten gir det deg bedre muligheter til å finne en jobb du er fornøyd med.

42 Samtale om teksten

a) I tekstboka på side 23 finner du uttrykk som du kan bruke for å binde sammen flere argumenter i en tekst. Kan du finne noen av disse uttrykkene i eksempelteksten over?

b) Hvilke argumenter finner du i teksten? Har du andre argumenter som du mener er viktige?

c) Snakk sammen og lag en tekst der dere argumenterer for det motsatte av det eksempelteksten sier. De ulike forslagene kan gjerne leses opp i plenum.

Del 2: Skriveoppgaver

43 Argumenterende tekst: Språk og statsborgerskap

Bør det være krav til språkferdigheter for å få norsk statsborgerskap?

I dag må du ha B1 i muntlig norsk før du kan bli norsk statsborger. Noen mener at gode språkferdigheter er viktig for en vellykket integrering, mens andre mener at det å oppnå statsborgerskap er en rettighet alle som bor i landet, bør ha. Hva mener du?

44 Min motivasjon for å lære norsk

Fortell litt om hva som har vært din motivasjon for å lære norsk. Hvilke utfordringer har du møtt? Har du noen gode råd til andre i samme situasjon?

F45 Språksituasjonen i …

Fortell litt om språksituasjonen i et annet land enn Norge.

For eksempel: Er det få eller mange språk i landet? Hvilke(t) språk lærer man på skolen?

Lytteoppgaver

46 Hvilket uttrykk passer her?

Hør på dialogene og sett kryss ved det uttrykket som beskriver situasjonen best.

Dialog 1

Han legger kortene på bordet.

Han går over streken.

Han har is i magen.

Han har det på tunga.

Dialog 3

Han har blitt høy på pæra.

Han har kjøpt katta i sekken.

Han har gått over streken.

Han hadde det på tunga.

Dialog 5

Hun har blitt høy på pæra.

Hun har kjøpt katta i sekken.

Hun har gått over streken.

Hun har det på tunga.

Dialog 7

Han har fått valuta for pengene.

Han har kjøpt katta i sekken.

Han har gått over streken.

Han har det på tunga.

Dialog 2

Hun la kortene på bordet.

Hun gikk over streken.

Hun kjøpte katta i sekken.

Hun hadde det på tunga.

Dialog 4

Han legger kortene på bordet.

Han har blitt høy på pæra.

Han har is i magen.

Han har det på tunga.

Dialog 6

Hun legger kortene på bordet.

Hun går over streken.

Hun har det på tunga.

Hun har is i magen.

47 Hva er en nasjon?

Hør på samtalen og skriv et kort svar.

Hvordan definerer han en nasjon?

Hva er problematisk med definisjonen hans?

Hvordan definerer hun en nasjon?

Hva er problematisk med definisjonen hennes?

48

Hvilket land kommer de fra?

Seks personer forteller om landet de kommer fra. Lytt og skriv riktig tall og informasjon om landet i skjemaet.

LandPersonInformasjon om landet

Brasil:

Canada:

Egypt:

Ghana:

Japan:

Nederland:

NATUR OG KLIMA

Vokabular og grammatikk

UTSLIPPENE MÅ NED

1 Synonymer

Finn ord og uttrykk i teksten som betyr omtrent det samme som ordene til venstre. gjøre mindreHvordan kan vi redusere miljøproblemene?

holde seg borte fraMona prøver å miljøskadelige varer. på alle måterHun prøver å leve miljøvennlig.

fiksetHun fikk den gamle mobilen sin. er behov forDet mye arbeid for å løse klimakrisen.

kommerMaten har reist langt før den i butikkhyllene.

sjekkerKona til Sander alltid hva varene inneholder.

2 Parsetninger

Finn uttrykksmåter i teksten som gjør at setningene betyr det samme.

a) Hun prøver å spise mat som er produsert i nærheten.

b) Hun prøver å spise .

a) Man får lyst på en god biff.

b) Det er med en god biff.

a) Jeg føler at jeg gjør noe som er riktig, når jeg resirkulerer avfallet.

b) Jeg når jeg resirkulerer avfallet.

a) Jeg er mest opptatt av prisen.

b) er jeg mest opptatt av prisen.

3 Hvem sier hva?

Les tekstene på side 172 i tekstboka og skriv navnet på den som mest sannsynlig vil si dette:

Vi har redusert energibruken hjemme.

Jeg er skeptisk til klimapessimistene.

Gjenbruk er bra.

Jeg klarer meg bra uten bil.

Jeg foretrekker lokale produkter.

4 Leserinnlegg

Sett ordene inn i teksten under, slik at det blir god sammenheng.

dermed – dersom – dessuten – heller – i stedet for – i tillegg – imidlertid

Temperaturen stiger, og forurensingen øker. Skal vi greie å snu utviklingen, må alle hjelpe til.

å skylde på politikerne må vi selv begynne å leve mer miljøvennlig.

Det er ikke så lett å vite hva hver og en av oss kan gjøre. Her er noen enkle råd:

Råd nummer 1: Ikke la tv-apparater og andre ting stå på standby når du ikke bruker dem. du slår av disse apparatene, vil du spare flere hundre kroner i året. er det miljøvennlig.

Råd nummer 2: La bilen stå og kjøp deg sykkel. sparer du miljøet, og får du mosjon. Du trenger ikke å bli frustrert over mangel på parkeringsplasser. To fluer i én smekk!

Alle bidrag teller! Hilsen en miljøoptimist

UTBYGGING ELLER BEVARING?

5 Vokabular

a) Hva heter tilsvarende verb?

plan Kommunen

å bygge nye boliger. mangelKommunen boliger.

utbyggingDet foreligger planer om å Furutoppen.

utvidelse De vil også hovedveien.

løsning Utbyggingen vil mange problemer.

sløseri Vi må ikke med verdiene våre.

lønnsom Det kan å ta vare på naturen. protest Mange har mot planene.

b) Finn ord i teksten på side 174–175 i tekstboka som har med naturen å gjøre.

Plante:

Insekt:

6 Fyll ut

Ifølge Reidar Berg vil utbygging gi mange fordeler, som en trygg skolevei, , og . Han mener at Furutoppen

Solveig Lien mener derimot at Furutoppen er verdifull både for .

BIOLOGISK MANGFOLD

7 Sett inn adverb og preposisjoner

Mange arter har blitt i historiens løp. Noen arter dør , og nye dukker . Områdene som dyrene lever , er truet av menneskenes aktiviteter. Utbygging av veier og hus er årsaken at mange dyr får problemer. tillegg kommer klimaendringene og forurensingen. Dyr er avhengige å ha trygge leveområder. Forskere regner at mange arter vil forsvinne. Det er viktig at vi reduserer ødeleggelsene leveområdene planter og dyr.

8 Sett inn riktig ord i riktig form

a) å henge sammen – en sammenheng – sammenhengende

Det er mellom utbygging og nedgangen i antall arter.

Dyr og insekter har få områder å leve i.

Livet på jorda .

b) en biolog – biologi – biologisk

Sønnen min skal studere . Han har alltid drømt om å bli .

Det er fascinerende når han forteller om det mangfoldet vi har rundt oss.

c) å forske – en forsker – en forskning

Det må være interessant på hva som skjer i naturen. Mange er bekymret over utviklingen. Det er mye som viser at mange arter er truet.

TRUEDE DYREARTER

9 Leseforståelse

Finn ord i teksten under som betyr omtrent det samme som disse:

vernes – vern – risiko – grenser – håndteres – utnyttelse – rett som det er

Politikerne har vedtatt en egen lov om dyrevelferd. Der heter det blant annet:

§ 3. Generelt om behandling av dyr

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Loven gir også rammer for behandling av husdyr, for bruk av dyr i medisinsk forskning, for jakt og for mange andre forhold. Men mange dyrevernorganisasjoner mener likevel at dyr har for dårlig beskyttelse i Norge. Ofte dukker det opp saker i mediene om dårlig behandling av dyr. Ikke minst er mange engasjert i konflikten mellom sauehold og ulvebestand.

10

Hva mener dere?

Er det riktig at mennesker bruker dyr JaNei for å skaffe seg mat?

i medisinske forsøk?

i kosmetikkindustrien?

til å jakte på som hobby?

som kjæledyr?

i sirkus?

for å skaffe pels?

i zoologiske hager?

Diskuter svarene og begrunn synspunktene deres.

11 Referat

Les teksten og fortell kort hva som skjedde med Freya.

DETTE BURDE IKKE HA SKJEDD!

Vi kan uttrykke at noe burde ha vært annerledes, ved hjelp av modalverb i preteritum + ha + perfektum partisipp:

Jeg burde ha tatt sjansen. (Men jeg gjorde det ikke.) Du skulle ikke ha sagt nei. (Men du gjorde det likevel.)

12 Fyll ut etter mønsteret protestere Du burde ha protestert

skje Dette burde ikke . bli Hvalrossen burde ikke avlivet. få Den skulle sjansen til å leve videre. gjøre Hva kunne ministeren ?

finne Han burde en annen løsning. gå Folk skulle ikke så nærme dyret. bli Da kunne resultatet annerledes.

GRAMMATIKK: PARTISIPPER

Presens partisipp

Presens partisipp slutter på -ende og brukes som adjektiv. Presens partisipp bøyes ikke: å friste → fristende leve → levende kreve → krevende

Betydningen er vanligvis aktiv: en krevende jobb = en jobb som krever mye Presens partisipp er ofte sammensatt: sammenhengende, nåværende

Perfektum partisipp

Også perfektum partisipp kan brukes som adjektiv: Hun kjøpte en brukt bil. Hun har en ødelagt sykkel.

Betydningen er vanligvis passiv: en ødelagt sykkel = en sykkel som har blitt ødelagt

Sammenlikn:

Du kan lese mer om dette på side 252–253 i tekstboka.

Bøyning

Når partisippet står foran et substantiv, får det -e i flertall og i bestemt form: Brukte biler er billigere. Hun kastet den ødelagte sykkelen.

Når partisippet ender på -et, er det spesielle regler: Sterke verb bøyes med -n i flertall og i bestemt form: stjålet → den stjålne sykkelen skrevet → skrevne beskjeder

Perfektum partisipp av svake verb på -et kan ende på -ete eller -ede i flertall og bestemt form: truet → Det finnes mange truede/truete dyrearter forurenset → Det forurensede/forurensete vannet må ikke drikkes.

Når partisippet står etter verb, bøyer vi det vanligvis ikke:

Syklene var stjålet. Mange arter er truet. Elvene er forurenset

13 Partisipper

a) Lag presens partisipp.

som øker De er bekymret for temperaturer.

som henger sammen Mange dyr er avhengige av naturområder. som fungerer vel De trenger en økologisk balanse. som er nå Den situasjonen er dramatisk. som kommer Nå snakket folk om katastrofer. gå for nærme Folk var altfor mot Freya.

true liv Myndighetene mente at situasjonen kunne være .

b) Lag preteritum partisipp.

øke Hun har fått utgifter. redusere De ønsker arbeidstid.

bruke På loppemarkedet fikk vi kjøpt ski. planlegge De måtte droppe det selskapet. begeistre Det var mange tilskuere på kampen.

skrive Vi vil ha instrukser.

omkomme Én mann døde i ulykken, og den er fraktet til sykehus.

14 Sett inn riktig ord i riktig form

a) overrasket – overraskende

Jeg fikk en gave til bursdagen.

Jeg ble veldig .

b) sjokkert – sjokkerende

Han fikk en beskjed.

Den mannen visste ikke hva han skulle gjøre.

c) såret – sårende

Det var flere personer i ulykken.

En av de ble brakt til sykehus.

Noen skrev kommentarer på nettet.

d) forurenset – forurensende

Vi må få slutt på den mest industrien.

Vannet i byen var .

De kunne ikke drikke det vannet.

e) truet – en trussel – truende

Mange av artene på jorda er .

Situasjonen er for mange arter.

Menneskene er den største mot det biologiske mangfoldet.

Utbygging av veier og drenering av myrer er blant .

Mange av de artene kan forsvinne i løpet av kort tid.

ENERGI OG UTSLIPP

15 Synonymer

Finn ord i teksten med omtrent samme betydning.

må ha Oppvarming av boliger mye energi.

forandre Vi bør måten vi vi lever på.

grunn Én til klimaendringer er bruken av kull og olje. stoppe Hvordan skal vi utslippene av klimagasser?

bytte ut Vi kan kull med solenergi. voksende Det foregår nå en utbygging av vindkraft. energi Behovet for ren er stort. skade Men utbyggingen må ikke naturen. har behov for Vi mye politisk vilje i framtida lage hvis vi skal klare å et nullutslippssamfunn.

16 Preposisjoner

Menneskelig aktivitet fører ødeleggelse natur. Én grunnene ødeleggelsene er at vi stadig bygger ut flere veier og hus. Det skaper dårligere levevilkår dyr og planter. Utslippene skadelige gasser er en viktig årsak den globale oppvarmingen. Verden har stort behov energi. Også de fornybare energikildene kan føre seg ulemper. Det er mange som protesterer utbygging vindturbiner i naturen grunn virkningen naturen.

17 Hva skjer?

ekstremvær hetebølger ras oversvømmelse styrtregn storm flom uvær hungersnød skred skogbranner orkan issmelting klimaflyktninger rekordnedbør springflo tropisk syklon stigning av havnivå

Mange steder i verden oppleves disse fenomenene oftere og mer intenst enn tidligere. Forklar ordene for hverandre. Hva skjer? Hva er konsekvensene?

18 Vokabular

a) Fyll ut.

Substantiv Verb Adjektiv

1 interessant

2 produktiv

3 reduksjon

b) Sett inn riktig ord fra oppgave a + riktig preposisjon.

1 Mange er solenergi.

Å satse på solenergi er mange boligeiere.

Mange land har vist stor solenergi.

Mange seg solenergi.

2 De håper at solenergi skal øke.

De vil mer energi sola.

De ansatte er veldig

3 De vil bruken fossile energikilder.

De vil ha en bruk fossil energi.

De ønsker et forbruk fossile energikilder.

GRAMMATIKK: SAMMENBINDING AV SETNINGER

Årsak og følge

Når man skriver argumenterende tekster, trenger man ulike uttrykk for å fortelle hvorfor man mener noe, eller hvorfor noe skjer eller bør skje. Her skal vi se på ulike måter å uttrykke årsak og følge på:

Konjunksjoner: for, så

De ville skaffe mer ren energi, så de installerte solcellepaneler. De installerte solcellepaneler, for de ville skaffe ren energi.

Subjunksjoner: fordi, siden, i og med at, ettersom, slik at Siden / I og med at vi trenger ren energi, må vi bygge solenergi.

Vi må bygge ut solenergi fordi/ettersom vi trenger ren energi.

Det kom rekordmye nedbør slik at elvene flommet over.

Adverb: derfor, nemlig, dermed

Fossile energikilder slipper ut skadelige gasser. Derfor må vi slutte å bruke olje.

De sluttet å bruke olje, og dermed minket utslippene.

Nemlig forklarer årsaken til innholdet i setningen foran:

Folk protesterte mot utbygging. Området var nemlig et populært friluftsområde.

Substantiv: grunn, årsak, følge

Arter dør ut. En av grunnene er klimaendringer.

Vi bruker mye fossilt brensel. Resultatet/Følgen er skadelige utslipp.

Ofte med preposisjon:

Årsaken til / Grunnen til klimaendringene er menneskelig aktivitet.

På grunn av menneskelig aktivitet er klimaet i ferd med å endre seg.

Verden står overfor alvorlige klimaendringer. Det er en følge av menneskelig aktivitet

Vi må redusere utslippene. Av den grunn må vi legge om livsstilen.

Noen uttrykk kan følges av at-setning:

De diskuterte grunnen til at / årsaken til at arter dør ut.

På grunn av at spurvene forsvant, ble det mange gresshopper.

Arter dør ut som en følge av at det blir mindre urørt natur.

Hensikt

Hensiktssetninger forteller hva målet er, hva man vil oppnå.

Subjunksjoner som brukes, er for at, slik at og så:

Hun åpnet et vindu for at / slik at / så hun skulle få frisk luft.

for å

Vi kan bruke uttrykk med for å i stedet for leddsetning når subjektet er det samme:

Hun åpnet vinduet for å få frisk luft. Han begynte på kurs for å lære italiensk.

19 Knytt sammen setningene

Rekkefølgen på setningene og ordstillingen må noen ganger forandres:

a) Jeg har sluttet å ta fly. Jeg tenker på miljøet.

fordi . for . så .

derfor .

b) Vi slipper ut for mye CO₂. Temperaturen øker. derfor .

så . fordi .

c) Vi vil ikke ha flere veier. Vi ønsker å bevare naturen her. for .

så siden

nemlig .

av den grunn

d) Jeg kjøper ikke mange nye klær. Tekstilnæringen har store utslipp. derfor av den grunn . på grunn av at . ettersom .

e) Menneskene tar mye plass. Det blir lite urørt natur igjen. dermed

slik at . på grunn av at . så

20 Knytt setningene sammen

a) Han sluttet å spise kjøtt. Han ville spare miljøet. for å .

b) Vi må slutte å bruke fly. Vi må få utslippene ned. for å .

c) Hun åpnet vinduet. Barna skulle ikke bli for varme. for at

d) Vi får ta taxi. Vi kommer ikke for sent. så

21 Fyll ut

Sett inn:

på grunn av – en følge av – av den grunn – årsaken til

Hva er temperaturøkningen?

Temperaturen øker CO₂-utslipp.

Temperaturen har økt i det siste. Det er CO₂-utslippene.

Vi har sluppet ut mye CO₂, og øker temperaturen.

GRAMMATIKK: MER OM ÅRSAK OG FØLGE

Vi har også verb som uttrykker en årsakssammenheng:

føre med seg: Klimaet har endret seg, og det har ført med seg store problemer i mange land. føre til: Klimaendringene fører til flere skogbranner og mer ekstreme værforhold. skyldes: Klimaendringene skyldes menneskelig aktivitet. gjøre at: Vi slipper ut mye CO2, og det gjør at temperaturen stiger. henge sammen med: Det blir færre insekter i verden. Det henger sammen med at det blir mindre urørt natur.

22 Fyll ut med det og uttrykket i margen

førte til Mesteparten av spurvene ble utryddet. Det førte til at det ble flere insekter. førte til Gresshoppene ødela avlingene, og en sultkatastrofe.

kan skyldes Vi får flere skogbranner. klimaendringene?

kommer av Hva at livet i havet forandrer seg?

skyldes Vi har mindre natur i kommunen nå enn før, og utbyggingen.

skyldes Det er færre humler og bier nå. Hva tror du?

kommer av Temperaturen øker. Hva tror du ?

henger sammen med Temperaturen øker. Jeg tror bruken av fossil energi. gjør at Temperaturen øker, og plante- og dyrelivet forandrer seg.

HVA MED KJERNEKRAFT?

23 Vokabular

Finn ord med omtrent samme betydning i teksten, og sett dem inn i riktig form.

har behov for Vi mer ren energi.

kritiske Mange er til kjernekraft. følgene av ulykker kan være store. uhyggelig, nifs Det var en opplevelse.

gå inn for Vi må å bygge ut mer ren energi. ødelegger Vindturbiner mange fugler.

oppbevare Vi må avfallet trygt.

lager Vår generasjon problemer for den neste.

24 Parsetninger

Finn uttrykksmåter i teksten som gjør at setningene betyr det samme.

a) Mennesker har dødd i ulykken.

b) Ulykken .

a) Hvorfor går vi ikke inn for å bygge kjernekraftverk?

b) Hvorfor på kjernekraftverk?

a) Sammenliknet med vindturbiner krever kjernekraftverk lite plass.

b) vindturbiner krever kjernekraftverk lite plass.

a) De som følger etter oss, har grunn til å klage på vår oppførsel.

b) har grunn til å klage på vår oppførsel.

PROTESTAKSJONER

25 Vokabular

a) Skriv tilsvarende adjektiv.

De er aktivister. De er veldig aktive

Det har en verdi. Det er .

Det lønner seg. Det er Jeg fikk sjokk. Jeg ble

Saken fikk oppmerksomhet. Jeg ble på problemet.

b) Fyll ut med tilsvarende ord. Substantiv Verb en aksjon

å aksjonere en

å true et angrep å en å skade en tvang

en protest

et vern

en sorg

26 Fyll ut

Det er flere muligheter.

Noen klimaaktivister har angrepet kjente kunstverk for å

De har valgt drastiske metoder fordi

27

Leseforståelse

Finn ord i teksten under som betyr omtrent det samme som disse: er redd for – til nå – fører til – klarere – oftere – følgene – deler

Klimaendringene blir stadig tydeligere. Dramatiske meldinger om hetebølger, tørke og oversvømmelser kommer fra mange kanter av verden. Konsekvensene er verst i de fattigste landene, men også rike land merker godt utfordringene som klimaendringene forårsaker. Hvis vi ikke klarer å redusere oljebruken og få ned CO2-utslippene, frykter forskerne at katastrofene vil bli enda større og komme enda hyppigere enn de hittil har gjort.

GRAMMATIKK: SAMMENBINDING AV SETNINGER

Motsetning

Vi kan vise at det er en kontrast mellom innholdet i to setninger, på ulike måter:

Konjunksjon men: Hun har vært syk, men nå er hun bedre.

Subjunksjoner

selv om: Selv om han har feber, er han på jobb. enda: Enda det var sent på kvelden, ble han ønsket velkommen. til tross for at: De tok seg et bad til tross for at det bare var 16 grader i vannet. mens: Kona mi liker sport, mens jeg foretrekker naturprogrammer.

.

.

Adverbialer

likevel: Hun hadde feber, men likevel gikk hun på jobben. til tross for det / Han klarte eksamen, men til tross for det / ikke desto mindre: ikke desto mindre var han misfornøyd. imidlertid/derimot: Fisken var ikke særlig vellykket. Desserten var imidlertid/derimot god. tvert imot: – Var det et kjedelig møte? – Nei, det var tvert imot veldig interessant. ellers: Jeg håper jeg klarer førerprøven. Ellers må jeg finne en annen jobb. i motsetning til: I motsetning til deg liker jeg ikke å trene. på den ene siden: På den ene siden har jeg lyst til å studere. på den andre siden: På den andre siden trives jeg i jobben.

Betingelse

Betingelsessetninger er leddsetninger som forteller om et forhold som må være på plass for at noe annet skal skje. Ulike subjunksjoner kan innlede en betingelsessetning:

hvis: Hvis dere er ferdige, kan vi ta en pause.

dersom: Dersom du ikke kan hente meg, kan jeg ta bussen. i tilfelle: Jeg har tatt med badetøy i tilfelle vannet skulle være varmt. om: Vi kan ta en pause nå om dere vil.

bare: Bare du venter litt, så er alt klart.

på betingelse av at: Jeg får jobben på betingelse av at jeg får førerkort. med mindre: Jeg får ikke jobben med mindre jeg klarer førerprøven

Uten subjunksjon:

Har du lyst, så kan vi gå til byen. Har du ikke tid til å hente meg, kan jeg ta bussen.

Etter komma setter vi ofte inn så uten at ordstillingen blir forandret: Hvis du vil, så kan vi gifte oss. Er dere ferdige, så kan vi ta en pause.

28 Bind sammen setningene

Noen ganger må vi endre på rekkefølgen av setningene og på ordstillingen.

a) Hun er opptatt av miljøvern. Hun vil ikke slutte å fly.

selv om

likevel . men .

b) Kjernekraften gir ikke skadelige utslipp. Den er ikke problemfri.

selv om

likevel . men . imidlertid

c) Nikotin er skadelig. Han vil ikke slutte å røyke. selv om

likevel

men . til tross for det

d) Legen anbefalte vaksinering. Hun ønsket ikke å vaksinere seg.

imidlertid

selv om .

likevel . enda til tross for at .

e) Han vil ha øl til maten. Hun foretrekker vin.

imidlertid .

mens

derimot

29 Fyll ut

De frykter at fugl og fisk tar skade hvis

Flere arter kan dø

ut – havvind – vi – bygger

ikke – stanser – nedbyggingen – vi – dersom – av – natur

reduserer vi – ikke – utslippene – dersom

, vil temperaturen øke enda mer.

å redusere – utslippene – vi – klarer – med mindre

Forholdene vil bli stadig verre .

betingelse – på – at – av – ikke – de – skadet – dyrelivet

De støttet utbygging av vindturbiner .

.

Uttale

Hvor skal trykket ligge?

Lang vokal er markert med understreking: kultur Kort vokal er markert med fet skrift: pugge

30 Gjenta ordene og setningene

verdi Hva er verdien av urørt natur? industri Industrien må slippe ut mindre CO₂. økologi Vi må ta hensyn til økologien. temperatur Temperaturen har økt i det siste. fossil Fossile energikilder må fases ut. global Vi står overfor globale problemer.

31 Gjenta

Sj-lyden:

sjampo sjelden sjenert sjokk sjø skje skjerm ski skyldes skyldig kanskje beskjeden forskjell unnskyld beskytte

Kj-lyden:

Kina kilde kjenne kjernekraft kjæreste forkjølet kylling tjue

Strukturoppgaver

32 Presens partisipp

Sett inn presens partisipp av verbet. Les setningen når du hører tallet. Gjenta.

1 øke Problemet er ...

2 kreve Situasjonen er ...

3 stresse

Jobben kan være ...

4 overraske De fikk en ... opplysning.

5 såre

6 friste

7 inkludere

Han fikk noen ... kommentarer.

Det er ... med litt sjokolade.

Vi har et ... arbeidsmiljø.

8 henge sammen Skriv en ... tekst.

9 bo alene

10 være hjemme

Det er mange ... her.

Hun er ... for tida.

11 fungere godt (vel) De har en ... bedrift.

12 smake godt (vel) Nå trenger jeg en kopp ... kaffe.

Muntlig

33 Klima og miljø

Verden står overfor store kriser med klimaendringer og tap av natur. Likevel ser det ut til å være vanskelig å få gjennomført de nødvendige tiltakene. Hva må til for at det skal skje noe? Hvem har ansvar for at nødvendige tiltak blir satt i gang? Næringslivet? Politikerne? Alle?

Diskuter dagens situasjon og hva som må gjøres.

34 Mennesker og dyr

Diskuter påstandene under. Lytt oppmerksomt til hverandre, vær interessert, og be om presiseringer og nærmere forklaringer. Pass på at alle får lagt fram sine argumenter, og at alle får komme med kommentarer til innleggene.

Påstand 1: Vi bør slutte å spise kjøtt.

Mange liker kjøtt og synes det en naturlig og velsmakende del av kostholdet. Men husdyrhold krever store arealer og ressurser, og dyrene slipper ut skadelige gasser. Hva vil skje hvis vi slutter å spise kjøtt? Diskuter konsekvensene for miljøet, for oss og for dyrene.

Påstand 2: Vi bør ikke ha kjæledyr. Kjæledyr bruker opp mye av verdens matressurser, men for mange betyr det å ha kjæledyr at de har et bedre liv.

Hva mener dere?

Skriftlig

Del 1: Leserinnlegg

Et avisinnlegg eller leserinnlegg handler vanligvis om et dagsaktuelt tema og er som regel ganske kort og poengtert. Målet er å få klart fram hva du mener om en sak. Du vil gjerne overbevise andre om at din måte å se på saken, er riktig.

Oppbygging og stil kan variere, men innlegget vil normalt inneholde

• en kort overskrift som sier noe om hva saken gjelder

• presentasjon av standpunktene dine

• argumenter som støtter synspunktene dine

• en konklusjon der du foreslår hva som kan gjøres

Husk:

• Oppgi kilden(e) dersom du har hentet opplysninger fra andre medier.

• Vær saklig og vis respekt for andre menneskers identitet, privatliv og livssyn. Det er saken som skal stå i sentrum.

Se på leserinnleggene på side 175 og 186 i tekstboka. Synes dere at innsenderne har lykkes med å få fram sin mening? Hvordan forholder de seg til beskrivelsen over?

Del 2: Skriftlige oppgaver

35 Leserinnlegg

Skriv et svar til innlegget på side 175 eller 186.

36 Skriv e-post til kjøpesenteret

I kjøpesenteret like ved der du bor, er det sterk belysning som står på dag og natt, både utendørs og inne i bygningene. Skriv en e-post til administrasjonen ved kjøpesenteret der du gjør oppmerksom på dette. Forklar at det sterke lyset plager deg om natta, og at du synes det er sløseri med strøm.

37 Bør Norge bygge ut kjernekraft?

Kjernekraft er effektivt og slipper ikke ut skadelige stoffer i lufta. Mange er likevel skeptiske fordi de mener det er mye utrygghet forbundet med kjernekraft. Hva mener du? Skriv et leserinnlegg der du argumenterer for ditt synspunkt.

38 Valgfritt tema

Velg et av emnene som er tatt opp i dette kapittelet. Redegjør for din mening og argumenter for den.

Lytteoppgaver

39 Økologisk fotavtrykk

Fem personer forteller hva de gjør for å redusere forbruket sitt. Hvem sier hva?

Lytt og sett kryss.

Jeg vil være mest mulig selvforsynt.

Jeg kjøper sjelden nye klær.

Jeg spiser ikke kjøtt.

Jeg kjøper sjelden nytt elektronisk utstyr.

Jeg kaster aldri mat.

40 Ordtak

Hør på de fire dialogene. Hvilket ordtak passer til dialogene? Sett kryss.

Dialog 1234

Gresset er alltid grønnere på den andre siden. Den vet best hvor skoen trykker, som har den på.

Mange bekker små gjør en stor å.

Som man sår, høster man. / Som man reder, ligger man.

41 Hva gjorde hun i helga?

Hør på dialogen. Hva gjorde hun i helga? Sett kryss for riktig svar. Det kan være mer enn ett riktig svar.

leste til eksamen

besøkte ei venninne i Danmark dro på stranda traff venner

tenkte mye på eksamen

42 Hva gjorde han i helga?

Hør på dialogen. Hva gjorde han i helga? Sett kryss for riktig svar.

Det kan være mer enn ett riktig svar.

jobbet studerte

gjorde rent hjemme

traff venner var i parken

43 Litt historie

Hør på informasjonen og sett kryss.

a) Hvem fikk tillatelse til å bli håndverksmestere fra 1839?

gifte kvinner

ugifte kvinner enker

alle kvinner

b) Hva var begrunnelsene for å tillate kvinnelige håndverksmestere i 1839?