30
KAPITTEL 2
INDRE KREFTER OG DE STORE LANDFORMENE PÅ JORDA Skjoldvulkan over hot spot
Midthavsrygg
Figuren gir en oversikt over de viktigste prosessene som skyldes de indre kreftene i jorda. Gule piler viser bevegelser i jordskorpa. Noen steder stiger magma opp fra mantelen. Der magmaen når helt opp til jordoverflata, blir det ulike former for vulkanisme og geologisk uro. Legg merke til at jordskorpa er mye tynnere under havbunnen enn under kontinentene.
synker ned i mantelen, og det oppstår en kraftig sammenfoldning av jordskorpa i kollisjonssonen. Et eksempel på det er det indiske kontinentet, som har kollidert med den eurasiske plata. Himalaya-fjellkjeden er dannet i kollisjonssonen mellom de to kontinentplatene. De enormt høye fjellene i denne kjeden, med toppen av Mount Everest som verdens høyeste punkt (8850 moh.), viser at sammenstøtet og hevingen har skjedd så nylig at de nedbrytende kreftene ikke har fått overtaket på de oppbyggende kreftene. Helt på toppen av Mount Everest består berggrunnen av kalkstein, en bergart som er dannet på bunnen av et varmt og grunt hav. Det forteller oss at gammel havbunn nå utgjør verdens tak. En tilsvarende kollisjon har satt kraftige spor i berggrunnen både her i landet og langt utenfor landets grenser. Det kan du lese mer om på side 49. Plater beveger seg langs hverandre På vestkysten av Nord-Amerika ligger Den nordamerikanske plata og Stillehavsplata inntil hverandre. Stillehavsplata beveger seg nordover, mens den nordamerikanske plata sklir i motsatt retning. Når to plater beveger seg parallelt, kan det oppstå store spenninger i plategrensene. Når spenningene utløses, kan landskapet på den ene siden av sprekken forskyve seg i forhold til den andre siden. Forkastninger er et resultat av at bakken på de to sidene av sprekken beveger seg loddrett eller vannrett i forhold til hverandre. Den forkastningen som kanskje er best kjent, er San Andreas-forkastningen i California. Hvis platene beveger seg langs hverandre med samme gjennomsnittsfart og retning som nå, vil Los Angeles (som ligger på Stillehavsplata) bevege seg nordover forbi San Francisco (som ligger på den nordamerikanske plata) om 20–30 millioner år.