med at trenden med stadig høyere globale temperaturer fortsetter, og at de i gjennomsnitt 20 varmeste årene i moderne tid har vært i løpet av de siste 22 årene. Årlig settes det rekorder når det gjelder økende gjennomsnittstemperatur. I havet øker temperaturen, havnivået og graden av forsuring og forurensning. En økende havtemperatur gjør at mindre karbondioksid blir lagret i havet, altså slippes mer ut i luft. Når vann binder seg til karbondioksid, dannes karbonsyre, «kullsyre», og pH-verdien synker. Lav pH løser opp kalkskall. Organismer med et skall av kalk og silisium (tidligere kalt kisel), for eksempel koraller, muslinger, krepsdyr og kalkalger, får et tynnere skall. Det gir dyrene dårligere beskyttelse. Forbrenning av kull, olje og gass har ført til en stor økning i de globale CO2-utslippene og dermed til en økning av CO2 i atmosfæren. Det har igjen ført til at jorda har blitt nesten 1 °C varmere på relativt kort tid. Avskoging gir økt CO2-utslipp. Både sneglen og korallen påvirkes av endring i pH.
Store utslipp av klimagasser gjør at vi får en global oppvarming som går mye raskere enn de klimaendringene som skjer naturlig.
5GNXHQTUVGTMGPFG RTQUGUUGT MGT MNKOCGPFTKPIGPGǭ Klimasystemet er sammensatt. Vi trenger å forstå bedre hvorfor og hvordan selve klimasystemet blir forandret, det er ikke nok at vi kjenner til konsekvensene av forandringene. Forskere lager klimamodeller, og dermed er det også lettere å kartlegge enkeltkonsekvenser av klimaendringer. Fordi det skjer klimaendringer, settes flere forskjellige prosesser i gang. Slike prosesser virker tilbake på klimaet, og vi får det vi kaller selvforsterkende prosesser. Resultatet er enda raskere klimaendringer og negative konsekvenser for naturmiljøet. Her er to eksempler: • Global oppvarming fører til at det blir mer vanndamp i atmosfæren. Vanndamp er den viktigste naturlige klimagassen. Den reflekterer mye av den geotermiske varmestrålingen som går ut fra jorda, og gir økt drivhuseffekt. Varmestråling som naturlig skulle ha gått ut i verdensrommet, blir dermed returnert til jordoverflaten. Da øker oppvarmingen av jorda. • Redusert isdekke i Arktis påvirker havets overflatetemperatur. En overflate av snølagt is tar opp ti–tjue prosent av energien fra solstrålene fordi solstrålene reflekteres av snø og is, mens isfritt vann tar opp mer enn nitti prosent av energien. Mindre is og mer vann fører til oppvarming og økt fordampning. Det varme vannet fører til økt opptak av solenergi, varmere vann og raskere issmelting.
456
