Æresrelatert kriminalitet av Terje Bjøranger og Gunnar Valentin Svensson (utdrag) by Cappelen Damm

Terje Bjøranger og Gunnar Valentin Svensson

Æresrelatert kriminalitet En casebasert håndbok

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2024 ISBN 978-82-02-82387-0 1. utgave, 1. opplag 2024 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Omslagsfoto: Shutterstock Sats: Bok Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Innhold Prolog................................................................................................................... 15 Innledning......................................................................................................... Forord.................................................................................................................... Om denne boka................................................................................................... Hvem er boka ment for?..................................................................................... Avgrensning......................................................................................................... Kapittel I Ære og vanære................................................................................................... Æresbegrepet....................................................................................................... Vanære............................................................................................................ Ære og seksualitet.......................................................................................... Storfamilie på tvers av landegrenser.......................................................... Å gjenopprette æren er en plikt................................................................... Hva skal folk si?............................................................................................. Hvorfor lever æreskulturen videre i Norge?.............................................. Storfamilie/klan vs kjernefamilie.............................................................. Sønner vs døtre – to oppdragelsesløp........................................................ Æreskultur og religion.................................................................................. Mann fra en æreskultur – fra konge til feiekost........................................ Oppsummering............................................................................................. Kapittel II Æreskriminalitet............................................................................................. Voldspotensialet i æreskulturen................................................................. Det kollektive presset................................................................................... Medvirkning ved straffbare handlinger.................................................... Et straffeskjerpende moment...................................................................... Menn som ofre for æresrelatert kriminalitet............................................ Æresrelatert kriminalitet og botid..............................................................

21 21 24 28 29

31 32 33 34 38 38 40 41 43 45 49 51 53

55 56 57 57 58 59 60

innhold

De enkelte straffbare handlingene.............................................................. 61 Ingen saker er like......................................................................................... 63 Skandinavia................................................................................................... 64 Oppsummering............................................................................................. 65 Negativ sosial kontroll – hvordan beskytte æren?.......................................... 66 Kontroll av omgangskretsen....................................................................... 71 Kontrollen er seksuelt begrunnet............................................................... 72 Kontroll i ekteskapet..................................................................................... 74 Skyld som kontroll........................................................................................ 76 Tidlig ekteskap – den mest effektive kontrollen....................................... 77 Oppsummering............................................................................................. 77 Tvangsekteskap – arrangerte ekteskap............................................................ 78 Arrangerte ekteskap...................................................................................... 79 Hvor frivillig er de «arrangerte» ekteskapene?......................................... 83 Norsk livsstil – farlig for æren..................................................................... 87 Ekteskapspress: botid ikke avgjørende...................................................... 89 Tvangsekteskap er forbudt i Norge............................................................. 90 Tvangsekteskap eller «bare» arrangert?..................................................... 91 Og hvis han eller hun nekter å gifte seg?................................................... 93 En plikt – ikke et tilbud................................................................................. 94 Også gutter og menn blir tvangsgiftet....................................................... 95 Ekteskap som «kur» mot uønsket seksuell legning.................................. 97 Slaveri?............................................................................................................ 99 Andre former for utnyttelse......................................................................... 101 Tvangsekteskap og utlendingsloven.......................................................... 102 Tvangsekteskap og seksuelle overgrep....................................................... 107 Mye å hente på å avdekke og å avverge tvangsekteskap.......................... 109 Søskenbarn – eller ikke?............................................................................... 110 Oppsummering............................................................................................. 113 Ufrivillige utenlandsreiser – eksil.................................................................... 114 Kulturreiser?.................................................................................................. 116 Store konsekvenser....................................................................................... 118 Begrenset mulighet for bistand................................................................... 119 Unngå utenlandsreise!................................................................................. 122 Oppsummering............................................................................................. 126 Fysisk og psykisk vold........................................................................................ 126 Fysisk vold...................................................................................................... 126 Psykisk vold.................................................................................................... 128

innhold

Oppdragervold............................................................................................... 132 Oppsummering............................................................................................. 134 Seksualisert vold................................................................................................. 134 Oppsummering............................................................................................. 138 Trusler................................................................................................................... 138 Oppsummering............................................................................................. 141 Drap....................................................................................................................... 142 Æresdrap eller ikke........................................................................................ 142 Tidlig intervensjon........................................................................................ 142 Drap er ikke førstevalget.............................................................................. 142 Drap vasker æren ren................................................................................... 144 Når hun vil skilles – en gjenganger............................................................ 144 Alle kvinner i Vesten er utro?...................................................................... 146 Ensom ulv?..................................................................................................... 147 Anooshe Ghulam Sediq – æresdrap?.......................................................... 147 Kristiansand 2022........................................................................................ 150 Forholdet mellom empati og æresrelatert kriminalitet........................... 152 Oslo, 2022....................................................................................................... 153 Bergen 2003................................................................................................... 155 Kalbakken, Oslo, 2006.................................................................................. 155 Nord-Troms og Senja tingrett, 2022........................................................... 158 Menn som drepes.......................................................................................... 159 Sør-Rogaland tingrett, 2021........................................................................ 159 Asker og Bærum tingrett, 2020................................................................... 161 Trippeldrap, Pakistan, 2013......................................................................... 162 Oppsummering............................................................................................. 164 Æreskriminalitet og kriminelle nettverk......................................................... 165 Familien/klanen spiller hovedrollen......................................................... 168 Økonomi......................................................................................................... 170 Ta det på alvor................................................................................................ 171

Kapittel III Å arbeide mot æreskriminalitet................................................................. 173 Jo da, det er alltid mulig å gjøre noe........................................................... 175 Berøringsangsten.......................................................................................... 175 Oppsummering............................................................................................. 176 Mental opprydding............................................................................................. 176 Ikke rasisme................................................................................................... 176

innhold

Lojalitet........................................................................................................... 177 Kriminalitet – ikke et integreringsproblem.............................................. 177 Oppsummering............................................................................................. 179 Hvordan identifisere en æresrelatert konflikt?............................................... 179 Hva handler konflikten om?........................................................................ 179 Landbakgrunn............................................................................................... 181 Lojalitet til æreskulturen på individnivå................................................... 182 Forholdet til opprinnelseslandet – kulturelt påfyll.................................. 183 Engasjement fra storfamilien...................................................................... 184 Religion........................................................................................................... 185 Oppsummering............................................................................................. 187 Hva frembringer vanligvis en æresrelatert konflikt?.................................... 188 Kjærester........................................................................................................ 188 For «norsk» påkledning og livsstil.............................................................. 190 Homofili, mistanke om homofili................................................................ 193 Å si nei til et arrangert ekteskap................................................................. 194 Utroskap, skilsmisse..................................................................................... 195 Oppsummering............................................................................................. 197 Det første møtet................................................................................................... 198 Tenk sikkerhet............................................................................................... 199 Grav og spør................................................................................................... 199 Fremdriftsplan............................................................................................... 199 En akuttsak?................................................................................................... 200 Ingen quick-fix.............................................................................................. 200 Troverdighet................................................................................................... 200 Ambivalens – en hovedregel........................................................................ 201 Den utsatte som kilde................................................................................... 202 Lag nettverkskart!......................................................................................... 202 Hva er den egentlige konflikten.................................................................. 202 Momentliste – den første samtalen............................................................ 203 Oppsummering............................................................................................. 207 Kartleggingen – maktstrukturen i familien.................................................... 208 Far – ikke nødvendigvis sjef ….................................................................... 208 Mor.................................................................................................................. 209 Slektninger..................................................................................................... 210 Kjærester til fornærmede............................................................................. 211 Personer utenfor familien............................................................................ 211 Brødre.............................................................................................................. 212

innhold

Søstre.............................................................................................................. 213 Oppsummering............................................................................................. 214 Presset fra opprinnelseslandet.......................................................................... 215 Oppsummering............................................................................................. 216 Avvergingsplikten............................................................................................... 216 Oppsummering............................................................................................. 217 Tiltak uten relokalisering................................................................................... 217 Politiets tilstedeværelse kan dempe konflikten........................................ 218 Å inngå avtaler som bryter med æreskulturen – sjelden en farbar vei. 219 Om regisserte møter med familien............................................................ 219 Langsiktighet................................................................................................. 221 Oppsummering............................................................................................. 222 Relokalisering...................................................................................................... 222 En psykisk utfordring................................................................................... 222 Tre typiske faser ved relokalisering............................................................ 224 Like barn leker ikke alltid best.................................................................... 225 Oppsummering............................................................................................. 225 Langsiktige konsekvenser for fornærmede..................................................... 226 Traumer.......................................................................................................... 226 Utstøtt............................................................................................................. 228 Barn som resultat av tvangsekteskap......................................................... 231 Økonomi, bolig, utdannelse, arbeid........................................................... 232 Oppsummering............................................................................................. 233

Eksempelsamling............................................................................................ 235 Noen blir bare borte...................................................................................... 236 Angst for barnebortføring............................................................................ 237 Digital kjæreste I........................................................................................... 237 En ganske vanlig sak – Somalia................................................................... 238 Opphold i utlandet........................................................................................ 238 Norge/Etiopia/Somalia................................................................................ 239 Patriarkalsk motivasjon............................................................................... 240 Kjæresteproblemer....................................................................................... 240 Menneskesmugling...................................................................................... 241 Vold er vold..................................................................................................... 241 Stefar i fengsel................................................................................................ 242 Tvangsgiftet og gjemt................................................................................... 242 Indisk onkel.................................................................................................... 243

innhold

Pakistanske kjærester................................................................................... 243 Nært slektskap............................................................................................... 243 Følgeskade...................................................................................................... 244 Familien gjør deg syk.................................................................................... 244 Kona har flyttet.............................................................................................. 245 Voldtatt i Afghanistan................................................................................... 245 Frihetsberøvelse............................................................................................ 246 Vanlig pakke................................................................................................... 246 Bekymring for kjønnslemlestelse............................................................... 247 Kald te............................................................................................................. 247 Sikh Romeo.................................................................................................... 247 Sånn går nå dagan......................................................................................... 248 Gutt på rømmen............................................................................................ 250 Få tilbake kona mi......................................................................................... 250 På med hijaben.............................................................................................. 251 Frykt for tvangsekteskap/oppholdstillatelse............................................. 251 Digital kjæreste II.......................................................................................... 252 Sak fra advokat.............................................................................................. 252 Barnevernet er bekymret............................................................................. 253 Forbannelse.................................................................................................... 254 Tilbakeføring fra barnevernet..................................................................... 254 Mor som voldsutøver/fettere som overvåkere.......................................... 255 Kan du stole på offentlige tjenestemenn?.................................................. 256 Offentlig ansatte 2 (tvunget til å bli i ekteskapet).................................... 257 Somalisk kontroll.......................................................................................... 258 Noen momenter fra en søknad om fritak fra å dokumentere skifte...... 259 Muslimsk far – norsk mor........................................................................... 260 From Tsjetsjenia with love........................................................................... 261 Nå haster det – eller ære går ikke ut på dato.............................................. 262 Frykt for tvangsekteskap (trusler/kontroll).............................................. 262 Godt integrert................................................................................................ 263 Frivillig?.......................................................................................................... 263 Fare for seksuelle overgrep........................................................................... 264 Feil familiestatus........................................................................................... 264 Meldt savnet.................................................................................................. 265 Hengt av de beste.......................................................................................... 265 Trusler og samvær......................................................................................... 266 Banket av bror etter ordre fra far................................................................. 266

innhold

Testing............................................................................................................. 266 Ikke si hva det gjelder................................................................................... 267 Noen bare drar............................................................................................... 267 Ektemann i Iran............................................................................................. 267 Det er viktig å kjenne noen.......................................................................... 267 En fetter også................................................................................................. 268 Drapstrusler................................................................................................... 268 Vil – vil ikke.................................................................................................... 268 Ikke besøk bestefar....................................................................................... 269 Alle vil noe...................................................................................................... 269 Meldt savnet av truende familie................................................................. 269 Slem stemor – truende far........................................................................... 270 Felles økonomi............................................................................................... 270 Tålmodige familier........................................................................................ 270 Delegert trussel og kontroll......................................................................... 271 Husslave i Somalia........................................................................................ 271 Voldelig bror og far........................................................................................ 272 Dobbelt trusselbilde...................................................................................... 272 Rømling fra Tsjetsjenia................................................................................. 272 Gift deg med fetteren din............................................................................. 273 Knivangrep på kjæreste................................................................................ 273 Noen ganger er mor verst............................................................................ 273 Vil ikke til Irak................................................................................................ 274 Grenseoverskridende intriger Palestina, Syria, Irak................................ 274 Far slår, mor slår............................................................................................ 274 Tyrkia – alle momenter................................................................................ 274 Utradisjonell sjekkemetode/pakistanske menneskesmuglere.............. 275 Vold for utdannelse – Libanon..................................................................... 276 Problemer med å bryte med trusselutøvere.............................................. 276 Far må gjøre noe – Irak................................................................................. 276 Far, bror og svoger fra Irak........................................................................... 277 Gaza................................................................................................................. 277 Afghansk jente på flukt................................................................................. 278 Hvem skal man tro på?................................................................................. 278 Ta meg bort..................................................................................................... 278 Noen ganger rømmer gutter........................................................................ 279 En ganske vanlig sak..................................................................................... 279 Kjæresters ære............................................................................................... 279

innhold

Skilsmisse...................................................................................................... 280 Problemet med å velge kjæreste selv.......................................................... 280 Ting er annerledes i Iran.............................................................................. 281 Lurt igjen........................................................................................................ 281 Brødre fra Syria.............................................................................................. 282 Redd tsjetsjensk jente................................................................................... 282 Tsjetsjensk «terrorist»................................................................................... 282 Noen ganger er bestemor skurken............................................................. 283

Referanser og ressurser................................................................................ 285 Referanser............................................................................................................ 286 Rettsavgjørelser omtalt i boka........................................................................... 289 Litteraturforslag.................................................................................................. 290 Andre ressurser................................................................................................... 290 Om forfatterne................................................................................................. 292 Terje Bjøranger..................................................................................................... 292 Gunnar Valentin Svensson................................................................................ 293

Innledning Forord Hvorfor velger noen foreldre å tvinge en datter til å gifte seg med en person, slik som i prologen til boka, til å ha sex med vedkommende og til å få barn med «tvangsektefellen»? Hvordan kan en storfamilie bli enige om at en jente må drepes, eller utøves fysisk og psykisk vold mot, fordi hun kan ha hatt en kjæreste, eller nekter å gifte seg arrangert? Eller – hva er tankegangen bak å tvangsgifte en sønn, fordi de mistenker ham for å være homofil? I denne boka skal vi forsøke å se nærmere på hva æreskultur er, hvem som rammes, hvordan æreskulturen rammer den enkelte, og hvordan vi bedre kan hjelpe de hundrevis som hvert år utsettes for æreskriminalitet fra egen familie i Norge. Vi vil bruke erfaringer fra eget arbeid, og vil omtale over 200 av de flere tusen sakene vi har arbeidet med. Disse sakene utgjør kun et lite utvalg, men det er saker som er betegnende for den parallelle virkeligheten som har vokst frem i Norge, som i andre land i Europa. Siden hensikten er å overføre vår erfaringskompetanse, har vi valgt å være åpne og direkte. Både i beskrivelser av enkeltsaker, og i våre vurderinger av tradisjonelle regler, kultur og religion. Vi vet at dette kan virke utfordrende for noen, men dette har vi vurdert å ikke kunne ta hensyn til. Det er nødvendig å utfordre tradisjonsbaserte holdninger. Lojaliteten i denne boka går utelukkende til de som er utsatt for de overgrepene vi beskriver – ikke til de som ønsker å bevare skadelige tradisjoner. Temaet æreskriminalitet og æresrelatert vold har blitt assosiert med migrasjons- og integreringsproblematikk. Temaet har derfor blitt et politisert og polarisert spørsmål som mange synes det er problematisk å forholde seg til. Denne berøringsangsten har gjort at problemet aldri har blitt tatt tak i med de ressursene og den prioriteringen den fortjener. Også mange innenfor hjelpeapparatet synes dette er et ulendt terreng å bevege seg i. Det har dessuten dannet seg to «grøfter» i dette landskapet. Den ene heter fremmedfrykt og den andre berøringsangst og kulturrelativisme. Vårt mål

KAPITTEL

med denne boka er at de som jobber innenfor hjelpeapparatet, eller som på andre måter møter æreskriminalitet, ikke skal bevege seg i noen av disse grøftene. Nøkkelen til det er etter vår vurdering faktakunnskap. Vi har begge arbeidet med dette temaet i over 25 år, og har bakgrunn fra politiet, Utlendingsdirektoratet og barneverntjenesten. Sammen med Eva Khan, som da jobbet i Oslo Røde Kors, startet vi i 2004 det som nå heter Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Dette er et nasjonalt, tverretatlig team som bistår de ulike delene av hjelpeapparatet i konkrete saker. Siden 1990-tallet har det blitt avdekket pluss/minus 10 000 enkeltsaker. Eksakte tall er det vanskelig å finne. Siden det skal mye til for å be om hjelp mot egen familie, finnes det store mørketall. Utbredelsen i Norge kommer i tillegg til alle sakene i våre naboland og resten av Europa. Problemet er med andre ord enormt. En rekke publikasjoner fra Skandinavia de senere årene underbygger påstanden. I denne boka fokuserer vi på norske saker, men disse er langt på vei identiske med hendelser ellers i Skandinavia, Frankrike, Tyskland og resten av Europa. Æreskriminalitet knytter seg til innvandring fra land hvor en såkalt æreskultur er utbredt, og hvor diasporaene derfra fortsetter å praktisere æreskulturen de en gang valgte å flytte fra. Land som Pakistan, Irak, Syria og Afghanistan og et tyvetalls andre land er særlig aktuelle for hjelpe apparatet i Norge. De mest kjente formene for æreskriminalitet i Norge er såkalt negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresdrap. Men æreskultur er årsak til flere former for overgrep og konsekvensene av disse. Det kommer vi nærmere inn på. En allmenn oppfatning av æresrelatert problematikk har vært at «det vil gå over av seg selv», når de enkelte etniske gruppene får bodd seg til i Norge. Fenomenet har blitt sett på som et integreringsproblem som vil forsvinne i takt med at minoritetene får utdanning, økonomisk støtte og arbeid. Så feil kan man ta. Problemet lever i beste velgående etter femti år med migrasjon og integreringstiltak, og fremstår for oss i fagfeltet som økende. Så hvordan står det til med innsatsen mot æreskultur i Norge i dag, etter 40–50 år med innvandring fra land med æreskultur? Det er dessverre et lite løfterikt bilde. Det finnes mange enkeltpersoner rundt i politidistriktene, skolene, barneverntjenestene og frivillige organisasjoner som gjør en fantastisk jobb så langt det er mulig innenfor de rammene de er gitt. Dette er personer som selv har valgt å skaffe seg nødvendig kompetanse, kanskje ut fra interesse for temaet. Men det offentlige Norge, de ulike etatene og de

innledning

politiske nivåene, har dessverre på ingen måte satt temaet høyt på prioriteringslisten. Å gripe inn mot skadelige virkninger av andre etnisiteters kulturelle og religiøse praksis virker fortsatt å utløse mye usikkerhet, eller en frykt for å bli assosiert med feil partipolitisk retning, skumle holdninger eller forakt for andre kulturer og tradisjoner. Dette står i veien for å kunne gi hjelp. Ingen andre voldsutsatte må slite med dette som et tilleggsproblem. Vårt håp er at denne boka kan bidra til å «tøffe opp» de som kommer i nærkontakt med ofrene. Glem hudfarge, religion og etnisitet. Vold skal behandles som vold, uansett hvem voldsutøveren er. Personers kultur og tradisjoner skal ikke ha betydning for om vi skal bry oss, bare for hvordan. Det har verken manglet ambisiøse handlingsplaner eller politiske festtaler gjennom årene. Men festtaler hjelper lite når de ansatte i instansene som utgjør hjelpeapparatet, ikke får bli med på festen. Ressurser og prioritet mangles fortsatt, og lærebøker om æreskriminalitet har i lang tid vært etterspurt. Samtidig savnes kompetanseheving i relevante utdanninger, og temaet er som nevnt ikke prioritert hos de etatene som gjerne sitter på tiltakene. Vi håper denne boka kan bidra til å endre dette. Begge vi som har skrevet denne boka, har hatt våre «terapisamtaler» med ansatte i hjelpeapparatet når akuttsakene dukker opp en fredag ettermiddag. Hvordan kan de lære seg irakisk familiekultur på en halv time, og hvem kan de ringe til for å få hjelp? Hvordan kan de, om det i det hele tatt er mulig, hjelpe den norskfødte jenta som er innesperret i familiens hus i Pakistan, og som ringer hvert femte minutt? Hva er troverdig av det voldshelvetet ungdommen sier han eller hun lever i – familien virker jo så godt integrert? Eller: hvor skal de plassere jenta som kontaktet helsesøsteren, og som ikke vil hjem? Er det trygt å sende henne hjem, og bør familien varsles? Vi vil beskrive en rekke reelle saker fra eget arbeid i denne boka. Tidspunkt for hendelsen, alder og detaljer ved hendelsen vil selvfølgelig være endret, og også andre detaljer som kan bidra til identifisering, vil være utelatt. Men vi har valgt å beholde landbakgrunn, da historiene ellers, i et læringsøyemed, ville bli meningsløse. Hendelsene som beskrives, er reelle. De mange eksemplene, sammen med resten av boka, vil kunne gi leseren kunnskap om fenomenet, beskrive utfordringer og muligheter for å gi bistand, og tilby en oppvåkning om hva som faktisk skjer rundt oss. Med denne boka ønsker vi å ta leseren med inn i denne bakgården i samfunnet vårt, og forhåpentligvis styrke kunnskapen om de som holder til der. Og ikke minst – tilby en støtte til de som har som oppgave å hjelpe dem ut.

Kapittel I

Ære og vanære

KAPITTEL i

Æresbegrepet Å forklare ordet ære, slik det skal brukes i denne boka, er en krevende øvelse. Ikke fordi det er plent umulig å forstå, men fordi vi mangler et relevant norsk ord for den. I sin bok Om ære, refererer sosialantropolog Unni Wikan til de to arabiske begrepene namus og sharaf.11 Det siste begrepet er kanskje det som best kan sammenlignes med det norske begrepet ære, og som har sammenheng med anseelse og prestisje. Noe man, slik Wikan forklarer det, kan ha mer eller mindre av, og som kan bygges opp og reduseres. Andre kan ha en annen oppfatning av begrepet. I et temanotat fra 2022 om ære og æresrelatert vold i Irak fra Landinfo. no omtales også begrepet ære.12 Her knyttes sharaf også til personers atferd og egenskaper, og dette er dermed et æresbegrep som kan opparbeides. En motsats til dette er begrepet ird, også referert til som namus. Ird er knyttet til kollektivet, enten dette er en familie, klan eller stamme. Men, og dette er viktig: denne er også knyttet til enkeltpersoners atferd, nemlig kvinners seksuelle atferd. Om hun bryter med aksepterte normer for seksuell atferd, rammer eller vanærer dette alle mannlige medlemmer av æresgruppen. Mennene er ansvarlige for kvinnenes atferd. Det er begrepet namus, eller ird, som er interessant for oss.13 Det viktige er at det er den kollektive æreskapitalen vi snakker om. Denne kan ikke bygges opp eller reduseres: Enten har man den, eller så har man den ikke. Og den er altså kollektiv. Det er ikke slik at noen i slekten eller storfamilien har den, mens andre ikke. Wikan viser til den danske forfatteren og politikeren Naser Khader som kaller den for sex-æren. Dette er ganske presist. Som det vil fremgå i denne boka, knyttes denne æren til seksuell kontroll av kvinnene i slekten: En slekt som viser utad at de har kontroll på kvinnene/jentene, har namus i behold. Og omvendt: En kvinne/jente som bryter med plikten til ærbar oppførsel, kanskje fordi mennene i familien ikke har oppfylt sin plikt til kontroll av henne, eller hun har unndratt seg familiens kontroll, kan vanære hele slekten. Ikke bare kjernefamilien, men altså hele slekten. Det er altså dette æresbegrepet, som Wikan henviser til som namus, denne boka handler om, og som vi tenker på når vi heretter bruker begrepet

11 12 13

Unni Wikan, Om ære, Pax forlag, 2008 https://landinfo.no/wp-content/uploads/2022/03/Temanotat-Irak-AEre-og-aeresrelatertvold-10032022-1.pdf . Landinfo er utlendingsmyndighetenes fagenhet for landinformasjon. Begrepet izzat på urdu tilsvarer kanskje det arabiske namus-begrepet.

ære og vanære

ære. Hvordan holdes æreskontoen intakt, og hvor lett kan den tømmes? Og ikke minst: Hva skjer når æresgruppen skal gjenvinne den? Vi kan se på æren som en felles kapitalkonto, en konto av ære, med kun ett alternativ for uttak og innskudd: alt eller ingenting. Kontoen kan bare være full eller tom. Hvis et familiemedlem med tilgang på kontoen tar ut alt, er den tom. For alle. Denne kapitalkontoen tilhører hele æresgruppen, som kan omfatte storfamilien, slekten eller klanen, landsbyen, diasporaen eller et avgrenset etnisk miljø. Kapitalen på kontoen består av den frykten eller respekten som omverdenen skal ha for kontoinnehaverne, basert på kvinnenes ærbarhet og mennenes evne til å (aggressivt) beskytte ærbarheten deres. For det handler om liv eller død. Når kontoen er intakt, vil gruppen stå sterkt i konflikter, ingen vil angripe dem, kvinnene er attraktive for ekteskap, mennene blir ansett som sterke og nyter stor respekt. Tømmes kontoen, risikerer familien å bli nullet ut sosialt; ingen vil inngå allianser med dem, mennene blir sett på som svake, mens kvinnene blir sett på som skitne eller horer. Individene i et samfunn hvor æreskulturen er rådende, er hverandres publikum og dommere. Det er hva andre mener, som er det viktige. Her er det fristende å sammenligne med kriminelle MC-gjenger. Hvis en i gjengen viser seg å ha kontakt med en politimann, ødelegges hele renomméet til klubben hvis vedkommende ikke fjernes raskt og resolutt. Helst før ryktene begynner å gå. Hvis klubben velger å ikke gjøre noe med overløperen, blir de ekskludert fra moderklubben (storfamilien/klanen), de mister sin opparbeidede «fryktkapital», og andre klubber vil snart ta over forretningene deres, og territoriene hvor de har dominert. Ingen vil hjelpe dem, ingen vil inngå allianser av frykt for å bli dratt med i dragsuget. De har kun en mulighet for å overleve: ta overløperen, og helst så hardt at de viser utad at de mener alvor. At de er lojale overfor den felles æreskodeksen. Og det er viktig å vise frem det de har gjort, ellers er det bortkastet. Selvfølgelig ikke til politi og presse, men til moderklubben og andre som deler den samme æreskodeksen. De andre er dem de er avhengige av anerkjennelse fra, men som de også kjemper om plassen med. Miljøet.

Vanære Etter dette er det lett å være enig med professor Tor Halfdan Aase som mener at en måte å forstå namus-begrepet på, er å se det som slektens

KAPITTEL i

forsvarsevne i en konflikt.14 Motsatsen til ære er vanære, og en vanæret storfamilie står på bar bakke. Hvorfor? Fordi det er klanen, slekten, som er individets politi, NAV og sikkerhetstjeneste i et samfunn hvor rettssikkerheten er svak, og et offentlig sikkerhetsnett er fraværende. Det er familien en går til. Det er familien som eier konfliktene, håndterer truslene, beslutter og gjennomfører løsningene. Ingen trenger å forholde seg til en vanæret familie. De har tapt ansikt. De blir i stedet gjenstand for hån, spott, baksnakking og sladder. De risikerer materiell, økonomisk og sosial undergang – intet mindre. En familie uten ære kan falle dypt. Det er denne vanæren som blant annet kan avstedkomme æresdrap, tvangsekteskap og ufrivillig eksil. Det er viktig å huske på at vanære ikke kjenner noen landegrenser, slik at handlingene i Norge også vil vanære familie i familiens opprinnelsesland, eller hvor i verden de måtte befinne seg. Når vi skal forstå eller arbeide med dette emnet, må vi derfor se utover kjernefamilien. Det er storfamilien, klanen eller æresgruppen individet tilhører, som må undersøkes. Begrepet æresrelatert vold har vokst frem i løpet av de siste tiårene. Dette er vold som på ulik måte har som formål å verne om eller å gjenoppbygge æreskapitalen. Det spesielle med æresrelatert vold er at den utføres på vegne av, eller av hensyn til, familiekollektivet. Ikke sjelden ligger det et familieråd bak handlingene, slik at de kan sees som kollektive beslutninger i slekten. Volden kan også utføres individuelt, men fortsatt på vegne av, eller av hensyn til, familien: Tar ikke individet grep om at han er vanæret, tømmer han kontoen også for de andre. Er en mann svak, ansees alle som svake. Blir en datter sett på som hore, rammer det de andre kvinnene også. Ingen vil ha dem, eller ha noe med familien deres å gjøre. Vi mener at et begrep som æresrelatert kriminalitet er bedre enn æresrelatert vold. For det første favner det utover rene voldssaker, og det poengterer at det er snakk om kriminelle handlinger. Derfor tittelen på boka.

Ære og seksualitet Familiens ære er altså nært knyttet til jomfruelighet og ærbar atferd hos familiens kvinner. Eller helt konkret: Hvis det ikke kan reises tvil, ikke finnes grobunn for rykter om hvorvidt en kvinne er uberørt ved ekteskaps-

Tor Halfdan Aase, «Ærens gramatikk», i Øyvind Fuglerud og Thomas Hylland Eriksen /red.), Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning, 2007

ære og vanære

inngåelsen, viser det at kvinnen er ærbar, og at familien dermed har æren i behold. Kontrollen av henne har vært vellykket. Og for å ta det med en gang: Det er ryktene og folkesnakket som avgjør, ikke nødvendigvis faktum. Har hun hatt sex? Ikke nødvendigvis noe problem, så lenge ingen vet. Så lenge ingen sladrer, kan æren reddes, kanskje med kontroll av henne, eller et kjapt arrangert ekteskap. For æreskulturen lever av sladder, det sladres i vilden sky, og det er en nesten umulig oppgave å holde sladderen unna om en trår feil, og noen mener de har hørt, sett eller forstått noe. Så resultatet er uansett: Har hun pådratt seg rykter om sex utenfor et ekteskap, skal det tas grep mot henne.

Case: Skilsmisse og nakenbilder En pakistansk kvinne hadde kontaktet en advokat fordi hun ønsket hjelp med skilsmisse i Norge og Pakistan. Hun hadde fortalt om et voldelig og kontrollerende ekteskap. Hun fikk ingen støtte når hun beklaget seg til svigerfamilien. Hun fikk heller ikke noe støtte fra sin egen familie etter at ektefellen hadde sendt dem nakenbilder av henne. Han truet også med å offentligjøre bildene på nettet. Hun var redd for sin egen sikkerhet da hun hadde fått trusler om at ektefellen var på vei til Norge. Kommentar: Det er et generelt problem at mange unge får spredd upassende bilder av seg selv på nett. Denne saken viser at når dette skjer i kontekst av en æreskultur, øker risikoen for fornærmede betydelig. Seksualiteten hennes er til de grader på avveie. Her er det ikke bare personvernet som er kompromittert, men bildene utgjør en direkte trussel mot liv og helse.

Ekteskapet er den eneste lovlige rammen for all seksualitet. Og seksualitet regnes i denne konteksten som alt fra litt for lange blikk til samleie. I praksis er det kun jenter som er underlagt denne restriksjonen. All atferd hos ugifte jenter som på en eller annen måte kan tolkes som seksuell, er dermed forbudt. Det er her, i møtet mellom dette absolutte dydighetskravet og norsk «kjærestepraksis», kontakten mellom kjønn og fritt ekteskapsvalg (eller retten til å la være å gifte seg) at de fleste problemene oppstår.