Skip to main content

Ballfølelse 2: Taklinger og tårer av Mikael Thörnqvist

Page 1


Taklinger og tårer

MikaelThörnqvist

Taklinger og tårer

Ballfølelse2

OversattavCecilieWinger,MNO

MikaelThörnqvist

Originalenstittel: Tacklingarochtårar

OversattavCecilieWinger

©MikaelThörqvist2007

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018

ISBN978-82-02-57758-2

1.utgave,1.opplag2018

DennebokenbleførstutgittpånorskavCappelenDammi2012

Omslagsdesign:Trine+KimDesignstudio Sats:Type-itAS

Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018 Satti13/17pkt.SabonogtryktpåEnsoluxcream1,8.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.

UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Emmalåisengenpårommetsitt.Hunhadde drattnedpersiennene,ogiørenehaddehunøreproppenetilMattias’mp3-spiller.Ellerdenvar egentlighennesnå,Mattiashaddegitthenneden dahanfikkennyibursdagsgave.JamesBlunt sangomulykkeligkjærlighet.

Björne,bamsenhennes,låvedsidenavhenne. Denslittepelsenvarheltvåt,menhanhadde ikkebadet.

HanvarvåtavEmmastårer.

Fornåvaraltheltmeningsløst.HvisSara skulleværesådum,vardetikkevitsinoesom helst.Dahaddehunikkenoenbestevenninne mer.

Emmableheltkaldinnisegnårhuntenktepå det.Ingenbestevenninne.IkkenoemerEmmaog Sara,SaraogEmma.Ikkemerfnisingoghvisking itimene,ikkemersnakkomvenneroglærereog

gutterogfotball.Ikkemernoesomhelst.Bare grå,trist,ensomensomhet.

Etnyttgråteanfallkomoverhenne,oghun måttebiteBjörneibeinetforikkeåskrikehøyt. Sara,komtilbake,tenktehun.Værsåsnill, værsåsnill,komtilbake.

Asyoumoveon,rememberme

Rememberusandallweusedtobe sangJamesBlunt.Detvarsomomhanhadde vissthvasomskulleskjemellomSaraogEmma allerededahanskrevsangen.

DethaddejoalltidværtEmmaogSara.Helt sidendenførstedagen.Denførste,grusomme, skremmendedagenpåskolen,daEmmavarny iklassen.

Detvariførste.Emmahaddehattvondti magenifleredageriforveienogtiggetogbedt morenomathunmåttefåslippeågå,menhun varselvsagtnødt.DadekominniklasserommethaddeEmmagåttcirkatjuecentimeterbak mammaforåsynessålitesommulig.Ann-Sofie, denlærerendehaddepådentiden,måttetahenne ihåndenognestendrahennebortfragjemme-

stedetbakmamma.Emmahaddehørtmassevis avfnisingderhunstoogblepresentertavAnnSofie.

–DetteerEmmaSvensson.Hunerdennye jentasomjegharsnakketom.Nåmåderevære snilleogtagodtimothenne.

Mammagikksinvei.Emmamåttegåogsette segpåenledigplassvedetrundtbordmednoen barnsomsåekleoglivsfarligeut.Destirretnysgjerrigepåhenne.Foråslippeåmøteblikkene deresstirretEmmapåAnn-Sofie.

–Erdusjenert?spurteetavdeeklebarna.

DetvarAnna,selvomEmmajoikkevisstedet da,menhunføltesegikkemindresjenertavå fådetspørsmålet.

Engutt–Erikskulledetviseseg–barestirretogstirretpåEmma.ForåslippeunnablikkethanshaddeEmmavriddsegslikathunikke lengerkunneseAnn-Sofie.Istedensatthunogså utgjennomvinduet,mendetfunketbarenoen minutter.

–Emma,saAnn-Sofieda.–Deterikkefriminuttennå.

Fnisfnisfnisiklassen.Emmavarnødttilåsnu segtilbakemotrommetigjenslikatallekunnese

henne.Ogguttensomstirretverstavallehadde sagthøytogtydelig:

–Hunharenbuseinesa.

Klassefnisingenbletilgapskratt.Emmahadde straksgjemtnesabakhånden.Alledevemmeligeungeneloendamer.

–Emma,deternokbestatdugårpåtoalettet ogsnyterdeg,haddeAnn-Sofiesagtmedsnill stemme.

–Hvorerdetda?haddeEmmahvisket,for hunhaddejoikkepeiling.

–Sara,kandublimedEmmaogvisevei?

EnavjentenevedEmmasbordreisteseg. –Kom.

Emmafulgtemedutavklasserommet.Hun syntesdetvardeiligåfåkommesegunnade andre,omsåbareforågåogsnyteseg.Verken EmmaellerSarahaddesagtnoedadegikkved sidenavhverandreikorridoren.SåvidtEmma husketdethaddeSarabarestansetogpektda dekomframtiltoalettet.

Emmagikkinnogsnøtseg.Etterpåsåhunseg nøyeispeiletforatingentingskullesynesinesa. Speilethangsåhøytathunmåtteståpåtå.

Etterpåhaddehungåttut.Sarastofortsattder.

DetSarasada,husketEmmasomomdetvar igår.Hunkomnokaldritilåglemmedet,ikke engangomhunblehundreår.

–Skalvilekesammenifriminuttet?

Emmakunnenårsomhelsthuskeakkurat hvordandetføltesdaSarasadet,selvomdet varmerennfireårsiden.

–Skalvilekesammenifriminuttet?

Denutroligelettelsen.Hunhaddegruddsegtil detførstefriminuttet.Åståalenemensdeandre lekte.Ellerkanskjenoeendaverre,atdeertet ellerslohenne.

Ogsåsadennefantastiskejenta: –Skalvilekesammenifriminuttet?

EmmahaddeblittmedSaratilenhytteSara haddesammenmednoenandre.Dethaddevært flerejenterderogallevarsnillemotEmma.Hun haddeføltpåsegatdetvarSarasfortjeneste. Dehaddesittetvedsammebordikantinen.

Etterpåfortsattedeålekepåfritids,ogda mammakomforåhenteEmmavillehunikkebli medhjem.DetvarEmmasikkerpå,selvomhun ikkeheltkunnehuskedetselv.Mammapleide nemligalltidåminnehennepådetnårdetvar noehunvarnervøsfor.

–Kanskjedetblirmorsomt.Huskhvordandet vardaduvarnyiklassen.Dugråtheleveien tilskolen,ogsåvilledulikevelikkegåhjemom ettermiddagen.

Mennå.Sara…

Nyttfortviletgråteanfall.

Goodbyemyfriend

Youhavebeentheone

Youhavebeentheoneforme

Emmableliggendelengepåsengenogtenkeat livetvarover.Plutseligstomammaidøra.Emma haddeikkehørthennekommehjem,opptattsom hunhaddeværtavtankenesineogJamesBlunt.

–Menlilleelskling,hvaerdet?Hvahar skjedd?

Mammakombortogsattesegpåsengekanten.

–DeterSara…

–Ja,skulleikkederekikkelittibutikkeridag etterskoletid?

–Jo,men…

Emmakunneikkefortsettefordihunikke haddestemmeigjenåsnakkemed.Hunpresset Björnemotansiktetogkikketpåmammamed

ettøye,menøyetvarfulltavtårersådetvar vanskeligåsenoeidetheletatt.

–Emma,hardetskjeddenulykke?spurte mammaalvorlig.

Emmaristetpåhodet.

–Menhvaerdetda?Nåmådufortellemeg det.Skjønnerduikkeatjegblirengstelig?

TilsluttfortalteEmma.Mellomtåreroghulk ogsnøftoglangepausefikkhuntilsluttutav seghvorforhunvarsåtrist.

Saraoghunhaddejobestemtatdeskullegå ogsepåklæridag,klærsomdeskullehapå skoleavslutningen.Emmavissteinnerstinneat

Saraikkesyntesatdetvardetmorsomsteman kunnefinnepå,men–hunhaddelovet.Hun haddevirkeliglovet.

–Hvorforbledetingentingavda?undret mamma.

–Fordi…fordi…for…

Emmagråt.Hunkjentemorenshåndstryke henneoverhåretogtørketårenesomrantned kinnene,selvomBjörnetokimotmesteparten.

–Ja,lillevenn?samamma.

–Fordi…fordihunskalværesammenmed hunteiteElin!

–Elin?Hvemerdet?

–DeterhunsomernaboentilSara.Den stygge,idiotiskepappskallen!

–MenEmma,sånnkanduvelikkesi.Hvorforerdusåsintpåhenne?Erdethennesfeilat Saraikkevilleblimedogsepåklær?

–Ja,deterdet!HunogSaraskalgåpåeteller annetdustetedansekurs.

–Javel,menkandereikkegåimorgenisteden?

–Hvorfordet,vihaddejobestemtidag!Og såbareombestemmerhunseg!

–Mendu.DukanvelringeSaraikveldog spørreomderekangåimorgen.Deterjoikke noemorsomtåværeuvenner.

Mammasmiltetilhenne.

–Ellerhva,elskling?

–Deterhunsomburderingemeg,sutret Emma.Menhungråtikkelenger.

–Emma,jegsynsfaktiskatduoverdrivernå. Saraharsikkertikkeskjøntatdublesåleideg.

Emmasaingenting.Mammahaddekanskje rett.DaSarahaddebabletiveiomElinogdansen haddeEmmaknaptåpnetmunnen.Sarahadde tilogmedspurtEmmaomhunvilleblimed.Og

detsistehunhaddesagtførhunløpsinveivar akkuratdetmammasanå–atdekunnegåen annendagisteden.

MenEmmavilleikkegåenannendag.Hun villegåidag,nå,slikdehaddebestemt.

–JegsynsihvertfallatduskalringeSara.Så duslipperåliggeherogdeppehelekvelden.Når deterfredagogalt.

MammastrøkEmmaoverkinnetigjenoggikk utavrommet.Emmableliggendeoggruble. SannsynligvisvilleSarablimedimorgenhvis bareEmmaspurte,mentenkomSarasanei? Emmavissteikkeomhunvilleorkedet.Sara komtilåhøreathunbletristogdetvilleikke Emma.Dalothunhellerværeåringe.

OgdetvarjoikkebaredetatSarahadde ombestemtsegidag.Detvarigårogså.Dade gikkhjemfraskolen.Dehaddesammeveihelt framtilfemtimeterfraSarashus.Idetkrysset stodenestenalltidogpratetenlangstundfør detilsluttgikkhversinvei,menikkeigår.Da haddedebarerukketåståderinoensekunder førhunderElinkomutavhusetsittogbegynte åropeogviftesomengærningtilSara.

OgSarahaddeleddogvinkettilbake.

–Hadet,haddehunsagtogløptfraEmma.

FraEmma.TilElin.

DethaddegjortvondtiEmmashjerteallerede da.Ogsådetteidag.Sviket.

Emmastårerbegynteårenneigjen.Hunsatte påJamesBlunt-sangenengangtil.Tiltrossfor athunhaddehørtVanessasitilAnnaatJames Bluntvargammeldrittmusikk.

AndIloveyou,Iswearthat’strue Icannotlivewithoutyou

Utendeg,Sara,tenkteEmma.Jegkanikkeleve utendeg.

Emmableliggendeenstundpåsengenmed knærnedrattoppmothakenogføleseguendeligtrist.Nåogdakomdetennyttlitegråteanfall.

Mensåbestemtehunseg–nåfikkdetvære nok.

–Mamma,roptehunogsprattoppfrasengen.

Ikkenoesvar.

–MAMMA!roptehunigjenogspranguti stuen.

Mammasåoppfrabokaogkaffekoppen.

–Mamma,kanikkeduogjegdraogsepå klæristeden?

MorentilEmmasåslitenut.Åsettesegi bilenogreisenedtilbyenforågåibutikkervar sannsynligvisdetsistehunvilleakkuratnå.Det skjønteEmma,menhunskjønteogsåathunselv ikkevillebliibedrehumøromhunikkegjorde noemedsaken.

–Nå?samamma,–mendeterjosnartkveld. Mattiasogpappakommerhjemnårsomhelst.

–Detspillervelingenrolle.Enlitenstundbare, værsåsnill!

Mammasukketogsloigjenboka. –Ok,menbareentimeda.

Mensdesattibilennedtilbyensamamma fleregangerathunvarslitenogathunbareorket ågåibutikkerenlitenstund,mendahunkom veliganginneibutikkenesynteshunatdetvar minstlikemorsomtsomEmma.Minst.

Emmakjøpteenkjempefingulkjolesomhun troddevillematchedensolbrunefargenhun haddetenktåskaffeseg.Isammeslengenkjøpte hunengrønntoppogengulshortsogså.Mamma haddeimellomtidenkjøptentrøyeogetskjørt.

–Skalvigåhjemnå?saEmma.

–Jegskalbarekikkepåetparskoogså.

Ettertreskobutikkerhaddemammafortsatt ikkefunnetnoensompasset.Idenfjerdeklarte hundettilsist,etteråhaprøvdsekspar.

–Nådrarvivelhjem,mamma?saEmma.

Mammasåbekymretut.

–Menjegkompåatviskalhafestpåjobben inesteukeogatjegikkeharnoeåhapåmeg. Vikanvelkikkeenlitenstundtil?Bareetkvarter?

Detbletideneslengstekvarter.FørtiniminutterpåEmmasklokke.Degikktilbaketilalle butikkenedealleredehaddeværtiognoentil.Til slutthaddeEmmasåvondtibeinaathunbare villeleggesegpånedpågulvet,menhuntrodde nokatverkenmammaellerbutikkdameneville setteprispådet,såhunlotvære.

Mammafantfaktiskenfestkjoletilslutt.I butikknummerni.Somførstikkevilleslippe deminn,sidendeakkuratskulletilåstenge.

–Sådeiligatdetergjort,samammafornøyd dadehaddebetaltoggåttut.

Emmasaingenting,menvarenigavhelesitt hjerte.

–Såslitenduserut,samamma.–Skalviikke setteossogtaenmatbit?

Degikkogsattesegpåenuteservering.Sola holdtpåågånedbakhusene,mendetvarlikevel varmt.Emmafikkenherligsommerfølelseikroppen.OgmammavirketsågladatEmmatorde åbestilledenallerstørsteiskremendehaddepå menyen.Denkommedbådeparaplyogstjerneskudd,akkuratsomiskremenepleideågjøreda devarpåferiepåMallorcaforetparårsiden.

Emmafikkenintenslengselettersommerferien nårhunsåpåkjempeisen.

–Mamma,hvaskalvigjøreisommer?

–Viharikkebestemtnoespesielt.Hvavildu?

–Kanviikkereiseutenlands?

Detvartydeligvisikkenoebraforslag,fornå såmammabekymretutigjen.

–Jegtrorikkeviharråd.

–Ikke?Skalviikkereisenoested?

–Vifårse.Noeskalvisikkertfinnepå. Emmatokenskjeaviskremen.Sitron.Mmm. Nydelig.

Emmatenktepåforrigesommer.Dahaddede leidenhyttepåÖlandienuke.Enannenuke haddedeværthosEmmaskusineriHalmstad.

Dethadderegnetbeggeukene.Virkeligøstned, ogEmmahaddeværthvitsomenparacetover helekroppen.

FortoårsidenvarfamilienpåMallorcai fjortenlange,deilige,varmedager.Emmahadde badetheletidenogblittbrunsomenpepperkakekone.Selvompappagnålteomatsolavar dødsfarlig.

Hunhåpetvirkeligatdekunnereiseutenlands iår.AlthaddeværtsåfintpåMallorca–åbo påhotell,spisepårestaurant,bade,gårundti gatene.

MendetviktigstevaråfåtilbakeSara.Ellers kunnedetværedetsammemedsommerferieog reiseogalt.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Ballfølelse 2: Taklinger og tårer av Mikael Thörnqvist by Cappelen Damm AS - Issuu