__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1


SVEIN ARNE STRØMSODD JON ERIK SOLBERG

VEDHOGGEREN Alt om vedhogst og sikker bruk av motorsag

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 1

20/01/16 11:58


INNHOLD 5 Vedhogst – til glede og nytte

56 Saga i bruk – viktige prosedyrer

6 Hva er så spesielt med ved?

58 Sagas skjæreutstyr

8 Vedhogst som rekreasjon

61 Filing av kjedet

66 Andre vedlikeholdstips

og hobby

10 Vedhogst i gamle dager 13 Når bør vedhogsten foregå?

69 Sikker bruk av motorsaga

18 Treslagenes brennverdi

70 På eget ansvar

22 Bli bedre kjent med

vedtrærne våre

72 Skader og årsakene til dem

32 Hvor skal du hogge veden?

77 Førstehjelp ved ytre blødninger

36 Hva sier naboloven om trær?

78 Eksempler på ulykker

39 Norge gror igjen!

80 De ni motorsagvettreglene

41 Ryddesaga i bruk

82 Personlig verneutstyr

43 Viktig å vite om motorsaga

87 Motorsaga i aksjon – sentrale

44 Motorsagas viktigste deler

45 Valg av motorsag

88 Grunnleggende kappeteknikk

50 Elektrisk og batteridrevet

90 Kapping ved hjelp av sagkrakk

92 Kapping av stammer på bakken

motorsag

52 Motorsagas sikkerhetsutstyr

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 2

71 Egenerklæring for vedhogger

arbeidsteknikker

94 Sikker felling av trær

20/01/16 11:58


97 Vurdering av treet

151 Stabling og tørking av veden

99 Hjelpemidler til fellejobben

152 Hvor bør veden tørke?

100 Praktiske forberedelser før felling

156 Tak over veden

102 Det viktige felleskåret

158 Selve stablingen

106 Felleteknikken bestemmes av

161 Tørkehus og vedskjul

163 Kontroller at veden er tørr

stammens diameter

108 Vanskelige trær

165 Veden varmer – for siste gang

110 Fastfelling

168 Zen og kunsten å stable ved

113 Effektiv og trygg kvisting 118 Vedhogst med skogsøks

170 Kilder 172 Stikkordregister

121 Kløyving av veden 122 Kløyving på gamlemåten 124 Øksetypene 125 Kløyveøksa 129 Hoggestabben 133 God kløyveteknikk 136 Vedlikehold av øksa 140 Maskindrevne vedkløyvere 143 Trening med ved

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 3

20/01/16 11:58


4 VEDHOGGEREN

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 4

20/01/16 11:58


Vedhogst – til glede og nytte

Å hogge sin egen ved er en meningsfull og viktig aktivitet for svært mange nordmenn. Det er ikke bare snakk om å spare noen penger. På kjøpet vet vi at vi får mye gratis mosjon og gode naturopplevelser. I tillegg lærer vi stadig mer om hvordan motorsaga og øksa skal håndteres på riktig måte. Vedhoggeren er velsignet med spennende og varierte arbeidsoppgaver. Det er mange operasjoner som må utføres før ferdig tørket ved kan legges i ovn eller peis – trærne må felles, kvistes, kappes opp i kubber, kløyves og stables. Dessuten må veden transporteres fra sted til sted, med eller uten muskelkraft, fra hogstplassen til der veden skal kløyves og tørkes. På de kommende sidene gir vi en rekke råd om planleggingen av vedhogsten. Vi beskriver også de forskjellige treslagene, hvordan de kan gjenkjennes i skogen og hvordan de oppfører seg i ildstedet.

VEDHOGST – TIL GLEDE OG NYTTE 5

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 5

20/01/16 11:58


HVA ER SÅ SPESIELT MED VED? Hvorfor har ved og fyring med ved så sterk tiltrekningskraft? Hvorfor er det så mange hus- og hytteeiere som finner stor glede i å felle, kløyve og stable ved? Selvsagt trenger vi mye ved, vi som bor så langt mot nord. I Norge er det over 2,5 millioner ildsteder, for de fleste av de 75 % av oss som bor i enebolig, tomannsbolig eller rekkehus, har peis eller ovn i boligen. Selv om vedfyring ikke er den sentrale oppvarmingskilden, lar vi flammene knitre og ildstedet gløde når vi vil ha ekstra varme og hygge. På flesteparten av de ca. 420 000 hyttene i landet vårt er peisbålet det naturlige samlingspunktet. Mange kjøper all veden de trenger. Hvis de vil, kan de få den levert på døra av den lokale vedhandleren. Andre hogger en del ved selv – ut fra hvor mange trær de har tilgang til å felle, eller hvor mye de orker og har lyst til å legge ned av innsats – og kjøper resten. De ihuga vedfolkene setter sin ære i selv å produsere alt de trenger av ved. «Vi må jo ha nok ved til vinteren», sier de. Foreningen Norsk Ved anslår at selvhogst av ved utgjør mellom en og to millioner kubikkmeter i året. Det økonomiske argumentet er selvsagt relevant for mange. I tider med høye strømpriser fyrer vi mer med ved, og flere øker innsatsen for å bli mest mulig selvforsynt. De aller fleste av oss har råd til å betale for den veden vi trenger, hjemme eller på hytta. Helt frivillig utsetter vi oss likevel for risikabel omgang med skarp redskap, trær som kan falle feil vei, seig kvae på hud og klær og verkende muskler. Utstyret vi trenger, koster dessuten noen tusenlapper i innkjøp, og det må vedlikeholdes. Salgstallene til importørene av motorsager viser at det i Norge årlig omsettes ca. 40 000 motorsager (bensindrevne og elektriske kjedesager). Det er et høyt tall. Det store flertallet av kundene er fritidsbrukere som benytter motorsaga til vedhogst. Etter

6 VEDHOGGEREN

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 6

20/01/16 11:58


at hogstmaskinene inntok skogene, er det så å si ikke bruk for profesjonelle tømmerhoggere lenger.

En nasjon av vedfolk? Spørsmålet over ble hyppig stilt etter at boka Hel ved av Lars Mytting ble utgitt høsten 2011. En bok om «vedfyringens sjel» – et smalt og litt sært tema. Trodde man. Etter kort tid tok det helt av. «Alle» skulle lese boka eller kjøpe den som gave. Hittil er det solgt over 160 000 bøker i Norge, og den er oversatt til flere språk. I februar 2013 sendte NRK2 sakte-TV med tittelen Nasjonal vedkveld. Det varte i 12 timer. En tredjedel av programmet inneholdt innslag om blant annet kløyving og stabling, mens de resterende åtte timene viste nærbilder av peisbål. Programmet begynte en fredag kveld og resulterte i at Skavlan på NRK1 fikk en merkbar nedgang i seertallene. 20 % av befolkningen, nesten en million seere, så hele eller deler av Nasjonal vedkveld. Programmet vakte også oppsikt utenfor Norges grenser. Hva er det som driver oss, som får oss til å synes at det er så stas å hogge ved? En opplagt årsak er resultatet vi ender opp med – bålet og varmen. Men prosessen og de forskjellige stadiene vi må gjennom for å få veden tørr, er kanskje vel så viktig for mange.

Tidlig vår i vedskogen.

VEDHOGST – TIL GLEDE OG NYTTE 7

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 7

20/01/16 11:58


VEDHOGST SOM REKREASJON OG HOBBY Når hus- og hytteeiere driver med vedhogst, dreier det seg både om nytte og avkobling. Utstyrt med motorsag og øks gjør vi noe som er helt forskjellig fra det vi bruker hode og kropp til i hverdagen. Mange av oss er heller ikke fysisk aktive på jobb. Vi tilbringer dagene på en stol, der vi leser, snakker eller skriver. Siden menneskekroppen er skapt for bevegelse, må mange derfor ut og løpe når de kommer hjem. Noen løfter jern på et treningsstudio. Andre foretrekker å drive med veden sin – iallfall i noen uker av året.

Et skikkelig utført kroppsarbeid

Det gir en spesiell godfølelse å bære inn og legge i peisen kubber som en selv har hogd, kløyvd og stablet. Både hjemme og på hytta er ved en flott dekorasjon, og den lukter godt.

Vi bruker krefter under vedhogsten. Etter få minutters arbeid med motorsaga eller øksa begynner vi å svette. Mot slutten av dagens vedøkt kjenner vi på den godvonde stølheten i ryggen og på ømme muskler i lår og armer. Resultatet av det vi gjør, ser vi umiddelbart. Etter en halvtimes innsats kan vi ta av oss hjelmen, sette oss på en stubbe med kaffekoppen og nyte synet av et par felte trær med avkappede kvister. Senere registrerer vi at haugen med kubber har vokst med en meter den siste timen. Stolt beskuer vi verket. Kanskje går vi til vedsjauen med glede fordi innsatsen er så målbar? Allerede før vi finner fram redskapen, vet vi at vi kommer til å ende opp med et håndfast resultat.

Meningsfull aktivitet Vedhoggeren tar et skritt tilbake, til en annen tid. Det moderne, digitale samfunnet tvinger oss til å føre hektiske liv. I tillegg har vi ofte en klam følelse av å være presset inn i en passiv konsumentrolle. Vi har ikke befatning med og ser ikke sammenhengene mellom råstoff, produksjon og forbruk – enten det gjelder klær, møbler, mat eller ved. I vedskogen er vi vår egen herre. Fra første stund styrer vi det hele, vi tar kommandoen i alle ledd. I god tid vi legger vi en slagplan. Vi velger ut trær eller hogstområde. Vi går over utstyret vi trenger, vi filer eller bytter kjedet på motorsaga, og vi skjerper øksa. Vi følger med på været og rydder plass på kalenderen når tiden er moden. Vi starter saga og legger til rette for at felling, kvisting og kapping skal skje på en effektiv og trygg måte. Kanskje pirker vi borti et eksistensielt behov som ligger i genene våre? Vi oppdager noe viktig under vedhogstens ulike faser: Det er vår innsats, vårt plan-

8 VEDHOGGEREN

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 8

20/01/16 11:58


messige arbeid og vår kunnskap som gjør at vi får ovnen til å brumme på kalde vinterdager. I skogen innvilger vi oss en timeout fra hverdagens rutiner og krav. Vi bruker tid og krefter på noe vi opplever som meningsfullt.

Alle vedhogstens faser krever fysisk innsats – ikke minst når vi skal flytte på veden. I ulendt terreng er det nødvendig å legge ut planker til trillebåra.

VEDHOGST – TIL GLEDE OG NYTTE 9

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 9

20/01/16 11:58


42 VEDHOGGEREN

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 42

20/01/16 12:01


Viktig å vite om motorsaga Motorsaga er et avansert og svært effektivt håndverktøy. Med et nyfilt kjede bruker saga bare noen sekunder på å skjære seg gjennom trestammer og greiner. Når en godt vedlikeholdt motorsag blir betjent på riktig og trygg måte, er den vedhoggerens beste venn og uunnværlige arbeidskamerat i skogen.

Å kjøpe og ta i bruk en motorsag er derfor noe helt annet enn å investere i en batteridrill eller stikksag. Alle glade amatører må begynne med å lese bruksanvisningen nøye (og studere denne boka). Man må bli godt kjent med de ulike delene på saga og vite hvordan de skal betjenes. Et jevnlig vedlikehold gir saga et lengre liv, du unngår driftsstans og saga blir sikrere å bruke. Et uskarpt kjede, eller at det ikke er filt på riktig måte, gjør vedøkta mer utrygg.

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 43

20/01/16 12:01


MOTORSAGAS VIKTIGSTE DELER VERNEBØYLE/ KJEDEBREMS

FREMRE HÅNDTAK STARTHÅNDTAK

SAGKJEDE

START/STOPPKNAPP BARKSTØTTE

SVERD

KJEDEOLJETANK

BENSINTANK

LUFTFILTERDEKSEL BAKRE HÅNDTAK

GASSPERRE LYDPOTTE

GASS KJEDEFANGER HØYREHÅNDSVERN

SVERDDEKSEL

KJEDESTRAMMING

44 VEDHOGGEREN

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 44

20/01/16 12:01


VALG

AV MOTORSAG

Det er mye som taler for at det er fornuftig å velge en motorsag fra de største og anerkjente produsentene. I Norge er det tyske Stihl, svenske Husqvarna og Jonsered og amerikanske McCulloch som dominerer markedet. Stihl er størst, de leverer ca. halvparten av alle motorsager som selges i Norge. Hvilken produsent du velger, er selvsagt en smakssak. Hvert merke har en stor skare av fornøyde brukere, som bastant hevder at deres sag er den uovertrufne. En fritidsbruker vil neppe oppleve store kvalitetsforskjeller mellom dem, eller at noen av produsentene har mer brukervennlige modeller enn andre. En sammenlikning mellom de aller billigste sagene på markedet og de anerkjente merkene vil gi større utslag. Uansett – alle motorsager som selges, må ha CE-merking og være utstyrt med godkjente sikkerhetsanordninger. Å investere i en motorsag er noe ganske annet enn å kjøpe seg en batteridrill. Når du trenger en kjedesag, bør du oppsøke noen du stoler på, som har peiling og gode kunnskaper om produktene de selger, og som både har reservedeler og verksted. Et godt råd er at du oppsøker din lokale faghandler, det vil si et spesialutsalg for motorsager og annet utstyr for skog- og jordbruk. Motorsagene fra Stihl omsettes gjennom Felleskjøpets butikker og diverse andre utvalgte fagforhandlere. Husqvarnas sager får du kjøpt i butikkene til A-K maskiner og hos andre spesialforhandlere. Den største forhandlerkjeden til Jonsered er Eiksenteret, i tillegg til lokale forhandlere. McCullochs sager er tilgjengelig flere steder, blant annet hos flere byggevarekjeder. Sjekk den enkelte produsents nettsted. Med et par tastetrykk får du en god oversikt over lokale forhandlerne.

Bensindrevne motorsager For å gjøre det enklere å orientere seg har de største produsentene plassert de bensindrevne sagene i forskjellige brukergrupper: 1 Motorsager for hjem og fritid 2 Halvproffe allroundsager (jordbruk, skog og mark og avanserte fritidsbrukere) 3 Proffsager for skogbruk Det er motorsager for fritidsbrukere som omtales i denne vedboka. Disse sagene er forholdsvis lette av vekt, de er brukervennlige og enkle å vedlikeholde. Mange er

VIKTIG Å VITE OM MOTORSAGA 45

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 45

20/01/16 12:01


opptatt av vekt, og i dag kan du få bensindrevne sager som veier kun 2,8 kilo (Stihl MS 150 C-E. Effekt: 1 kW). De aller fleste fritidssagene har mer enn nok effekt og styrke til å felle og kappe vedtrær med ikke altfor grove dimensjoner. Det er et stort utvalg modeller å velge blant. Første skritt for den som planlegger å skaffe seg en ny sag, er likevel å ta stilling til om det er en bensindrevet, elektrisk eller batteridrevet motorsag som best fyller behovet.

BENSINDREVNE FRITIDSSAGER Motorstørrelse/sylindervolum (cc)..................... Mellom ca. 24 og 40 cm3 Effekt i kW........................................................... Mellom 1 og 2 kW Effekt i hestekrefter............................................ Mellom 1,3 og 2,5 hk Standard skjærelengde....................................... Mellom 30 og 40 cm Lydnivå (målt ved øret til brukeren).................... Ca. 100 dB (A) Bensintank.......................................................... Mellom 0,2 og 0,4 liter Kjedehastighet ved maks. ytelse........................ Ca. 20–22 meter per sekund Vekt (uten, bensin, kjedeolje og sverd)............... Ca. 3–5 kilo

46 VEDHOGGEREN

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 46

20/01/16 12:01


TESTING AV MOTORSAGER På oppdrag for TV 2 hjelper deg gjennomførte hele Norges «sinnasnekker», Otto Robsahm, den største og mest omfattende motorsagtesten som er gjennomført i Norge. 28 modeller, både elektriske og bensindrevne, ble grundig prøvd ut for å avdekke styrker og svakheter. Det var store forskjeller i styrke, pris og brukervennlighet. Sagene ble delt opp i fire klasser, slik at de kunne bli testet mer eller mindre på lik linje: fritid/proff elektrisk og fritid/proff bensin. Trær ble felt, kvistet og kappet, og sagene ble demontert. De ble grundig vurdert med tanke på brukervennlighet, sikkerhet, vekt, ergonomi, kapasitet og pris. Resultatet viste at det var motorsager fra de anerkjente produsentene som skåret høyest på sikkerhet, brukervennlighet, effekt og ergonomi. Sagene fra billigkjedene hadde stort sett pris som sitt fortrinn. Otta Robsahm oppfordrer alle som skal gå til innkjøp av ny motorsag, om å velge den saga som passer best til det behovet de har. Han nøler samtidig ikke med å be folk styre unna de aller billigste motorsagene. «Med godt verktøy er halve jobben gjort!» sier han.

VIKTIG Å VITE OM MOTORSAGA 47

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 47

20/01/16 12:01


Hva skal du bruke motorsaga til? Ta først stilling til det mest opplagte spørsmålet: Hvilke behov har du – hva skal du bruke motorsaga til? Hvor store trær tror du at du kommer til å felle etter hvert? Er det store mengder ved du skal produsere? Skal saga i første rekke benyttes til kapping? For fritidsbrukere dreier det seg som regel om å bruke saga til egen vedhogst noen dager i året, til felling av ikke altfor store trær, kvisting, kapping og rydding på tomta. Da trenger du selvsagt ikke å anskaffe en tung og robust motorsag beregnet for proffene. En brukervennlig og lett sag er mye enklere å håndtere for den uerfarne, og man blir ikke så lett sliten i rygg og armer under bruk. Det er også et viktig poeng for sikkerheten. Mange av sagene er beregnet for en spesiell bruk. For den som for eksempel skal kappe store mengder ved, kan det være et alternativ å investere i en sag som er spesielt godt egnet for nettopp denne arbeidsoperasjonen. Disse sagene bør ikke være for lette. Det trengs både tyngde og styrke for den jobben som er mest krevende for saga – kapping.

Få råd hos din lokale faghandler Motorsagselgeren vil sikkert gi en enkel brukeropplæring og demonstrere saga (før du går hjem og studerer bruksanvisningen). Du vil også få hjelp til å finne fram til og prøve ut ditt personlige verneutstyr. Bruk god tid i butikken. Kjenn på tyngden til de aktuelle modellene og hold sagene i forskjellige arbeidsstillinger for kapping og felling. Kjenn etter om den balanser godt i hendene dine. Er sverdet for langt, kan saga kjennes fortung ut. Husk at saga skal være en forlengelse av armene dine. Kjøp av saga hos en lokal faghandel er også smart med tanke på garanti, service og vedlikehold. Har motorsaga fått en skade, eller hvis noe på saga ikke fungerer som det skal, kan den være farlig å bruke. Ta den med til butikken for kontroll og reparasjon når du oppdager skader eller at noe ikke fungerer som det skal. La også fagfolkene sjekke verneutstyret ditt. Du må regne med å måtte investere mellom 2500 og 4500 kroner for en motorsag beregnet på fritidsbrukere. Unngå å kjøpe en sag med altfor lav motorkraft. Velg en sag fra de anerkjente og seriøse produsentene. En slik motorsag vil du kunne ha glede av i flere tiår.

48 VEDHOGGEREN

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 48

20/01/16 12:01


Brukervennlighet Noen modeller har større brukervennlighet, for eksempel kan kjedet strammes og skiftes uten universalnøkkel og skrutrekker. Det brukes heller ikke verktøy for å åpne bensin- og kjedeoljetank. I tillegg er mange av sagene utstyrt med en lettstartfunksjon. Systemet forenkler starten betraktelig. Et lett rykk i startsnora er tilstrekkelig. En stor proffsag veier gjerne 5–6 kilo. De letteste modellene – med styrke nok til de fleste vedoppgavene – veier ca. 4 kilo (vekten av drivstoff og olje kommer i tillegg). De største og kraftigste modellene vil selvsagt bruke kortere tid på å sage gjennom grove stokker. Men jo tyngre den er, desto oftere må du regne med å ta pauser. En uerfaren blir raskere sliten og stiv i ryggen av å bruke en tung sag. Stort sett vil et kort sverd være enklere og tryggere å jobbe med, for eksempel når du kvister. Du får mer kontroll og trenger ikke utføre så store bevegelser med saga. Med riktig teknikk vil en sag med et kort sverd være like effektiv som en sag med et langt sverd. Lange sverd øker faren for kast, og gir en dårligere ergonomi. Til tross for det effektive hørselvernet er det også et poeng å velge en sag som ikke støyer for mye. Bor du i et tettbygd strøk, hjemme eller på hytta, vil iallfall naboene dine synes at en stillegående sag er et viktig poeng. Hvis det ikke er altfor mange trær du skal lage ved av, og de ikke er for grove, er det kanskje en mer stillegående elektrisk eller batteridrevet motorsag som er mest aktuell. (Se omtale nedenfor.)

Bruksanvisningen Ta en titt på brukerveiledningen som følger med saga. Den vil bli mye brukt, for her finner du viktig informasjon om bruk og vedlikehold av den modellen du har kjøpt. Virker bruksanvisningen fyldig, oversiktlig, lettlest og pedagogisk? Har den tilstrekkelig med illustrasjoner? Klikk deg også inn på produsentenes nettsider. Her er det mye informasjon om verneutstyr, hvordan sagene skal betjenes, og om sikker arbeidsteknikk. De største produsentene har også lagt ut instruktive videoer.

VIKTIG Å VITE OM MOTORSAGA 49

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 49

20/01/16 12:01


GRUNNLEGGENDE KAPPETEKNIKK Utgangspunktet for sikker arbeidsteknikk er at man står riktig. Sørg for at du alltid har en god og bred beinstilling, og at underlaget er jevnt og trygt å stå på. Du vil da bruke saga mest mulig effektivt, og jobben gjøres på en kontrollert og sikker måte. Begynn med å kappe opp middels store trestammer. Pass på at de er stødig plassert, enten på en sagkrakk eller at de hviler på en stubbe eller en annen forhøyning i terrenget. Første øvelse kan gjerne gå ut på at du kapper tynne skiver av den delen av stammen som stikker utenfor, men du kan like gjerne begynne med å kappe vedkubber.

Finn en stødig og trygg arbeidsstilling. Skulle det inntreffe et kast, kan sverdet treffe brystet eller hodet. Derfor skal du ikke stå rett bak saga, men holde den på høyre side av kroppen.

Nybegynner? 1 Før du starter kjedesaga for første gang, bør du tørrtrene ved å holde den i et godt og korrekt grep. 2 Hold sagkroppen fast og bestemt inntil høyre hofte for å gi saga best mulig støtte. Når du skal sage på bakkenivå, med bøyde knær og rett rygg, støtter du sagkroppen mot låret eller kneet. Saga vil bli mer ustødig – og i lengden blytung å holde – hvis du av frykt for det roterende kjedet skyver den bort fra kroppen og lar den henge fritt i armene dine. 3 Øv deg også på hvordan du forflytter deg med motorsaga, gjerne i ulendt terreng, og hvordan du kontrollert og planmessig beveger sverdet fra den ene sageoperasjonen til den andre. 4 Spesielt viktig å huske på er det at du ikke bør plassere deg på linje rett bak saga når du kapper eller kvister (se bildet).

88 VEDHOGGEREN

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 88

20/01/16 12:05


Hvor lange skal vedkubbene være? 1 Ildstedet ditt avgjør hvor lange kubbene skal være. Til de moderne, rentbrennende ovnene passer det med vedlengder på 30 cm. Tidligere var det mer vanlig med lang ved – de gamle, store vedovnene hadde plass til kubber på 60 cm. Selv om du har en stor og åpen peis, lønner det seg ikke å fyre med for lange kubber. Det blir vanskeligere å få veden til å brenne jevnt, og ved som brenner et stykke unna peisens bakvegg, fører ofte til at det siger røyk ut i rommet. 2 Som nevnt tidligere i boka vil lange vedstykker tørke saktere enn kort ved. Lange kubber er derimot lettere å stable i høyden. 3 Når du skal stable og lagre veden, og spesielt hvis du skal plassere den i småsekker, er det en stor fordel å kappe den i nøyaktig like lengder. Bruk et målebånd som du plasserer ved siden av stammen du skal kappe opp, eller lag en mal av en list som er merket med like lange avstandsmål. Du kan også benytte sagsverdet som mal. Det har som regel en lengde på 30–35 cm fra selve saga og fram til tuppen.

Sage med dragende og skytende kjede Bruk først undersiden av sverdet når du kapper (dragende kjede). Skyv saga inn mot stammen, dette gir deg best kontroll, for da vil barkstøtta under sverdet få et godt grep og anlegg mot stammen. Gi full gass før kjedet berører stokken. Et litt «puslete» gasspådrag fører til at kjedet har for liten hastighet, og saga kan kvele seg inne i stokken. Slipp gassen med det samme kubben er løs, flytt saga kontrollert over stedet der neste kapp skal foretas, og gi full gass. Når du føler du behersker kapping med dragende kjede, kan du prøve deg på å kappe med skytende kjede: Da plasserer du saga under stammen og lar oversiden av sverdet gjøre jobben. Du vil oppleve at saga blir skjøvet vekk fra stammen, og du må bruke litt mer krefter for å holde saga i riktig posisjon. Derfor er det ekstra viktig med en god beinstilling. Kast kan lettere inntreffe ved skytende kjede. Hold derfor øye med sverdspissen mens du sager, unngå at den kommer i en faresone der den kan treffe andre kubber eller stammer. Derfor bør du i størst mulig grad la kjedet arbeide innerst, det vil si nær sagkroppen. Du vil også spare krefter ved å holde saga på denne måten. Under felling og kvisting er det helt vesentlig at du behersker saging med skytende kjede.

1

2

1 Dragende kjede: Saga trekkes mot stammen. 2 Skytende kjede: Saga trekkes bort fra stammen.

MOTORSAGA I AKSJON 89

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 89

20/01/16 12:05


VEDHOGST MED SKOGSØKS Som nevnt (se side 10) har øksa vært tømmer- og vedhoggerens viktigste redskap helt fram til 1950- og 60-årene, da motorsaga tok over. I dag er det først og fremst småskalaprodusenter av ved, som hus- og hytteeiere og turfolk, som fører øksetradisjonen videre. Kløyveøksa er nok oftere i bruk enn skogsøksa.

Dette er gøy! Dessuten tar det ikke så lang tid å felle et slikt tre hvis øksa er skarp.

Skogsøksa har en viktig oppgave når man skal slå inn en kile i hovedskjæret for å få treet til å falle riktig vei. Men nå og da har du kanskje lyst til å bruke den til kvisting eller til felling av mindre trær? Ofte kan det være helt greit å senke tempoet, ta av øreklokkene og erfare at et håndverktøy kan klare brasene. Hvis det bare er et par småtrær du skal felle, er det kanskje ikke noe poeng i å starte motorsaga og forstyrre helgefreden i nabolaget? Skal du kviste en stamme på et underlag av stein, vil du kanskje spare kjedet og i stedet bruke øks? I tillegg kan du kjenne på hvor morsomt der er å drive vedhogst på gamlemåten. Dessuten er det ikke dumt å holde teknikken ved like. Det aller viktigste for trygg og effektiv bruk av øks er at eggen er skarp. Sliping og bryning er omtalt på side137. Bruk støvler, helst vernestøvler, når du svinger øksa. De fleste av oss er ikke så drevne at vi kan utelukke øksehogg mot legg og fot. Hold alltid i skaftet med to hender. Når du løfter øksa, lar du den ene hånden ha grep helt nede ved skaftenden mens den andre er plassert høyere oppe. Under hogget lar du sistnevnte gli ned mot den andre, slik at begge hender griper helt ytterst på skaftet. Da får du maksimal fart og kraft når eggen treffer.

118 VEDHOGGEREN

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 118

20/01/16 13:02


Felling Du går fram på samme måte som med motorsag. Du kvister opp den nederste delen av stammen og fjerner småbusker og greiner fra nabotrær som kan være i veien. En ryddet arbeidsplass gjør at øksa ikke henger seg fast i kvister og forandrer retning. Er det et litt større tre, lager du et felleskår på den siden du vil at treet skal falle mot. Fra den andre siden lar du øksa gradvis hogge seg inn i stammen. Øksa skal skjære seg inn, det skjer når den skarpe eggen kapper trefibrene med skrå vinkel. Treffer øksa rett på stammen, møter du mye motstand.

Kvisting Som med motorsag bruker du stammen som vern når du kvister – du står på motsatt side av kvisten du skal hogge av. Start ved rotenden og arbeid deg oppover. La øksa arbeide helt inntil stammen. Tykke greiner krever ofte at du bruker øksa fra begge sider, med både medhogg og mothogg, og noen ganger også i en spissere vinkel.

Tidlig krøkes … Neste generasjon har ikke vondt av å lære seg å bruke øks tidlig. Barna storkoser seg når de kan være med på hogsten. Siden treet står helt i ro under behandlingen, er det minimal fare for å skade seg.

Kapping av stammen Stå med brede bein og hogg ut en stadig dypere V-form i stammen. Pass på at treet hviler på en stubbe eller en annen stamme. Et fast underlag hindrer at emnet fjærer og gir etter. Løft øksehodet over hodet slik at det treffer med maksimal fart. NB: Bryn eggen jevnlig. Når den ikke biter skikkelig, vil mye av gleden ved å bruke øks bli borte!

VEDHOGST –MOTORSAGA TIL GLEDE OG I AKSJON NYTTE 119

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 119

20/01/16 13:02


120 VEDHOGGEREN

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 120

20/01/16 13:02


Kløyving av veden Skal kubbene få effektiv tørk før fyringssesongen, må de kløyves opp i mindre vedstykker. Etterpå stables veden på et luftig og solrikt sted. Kløyvingen bør skje så raskt som mulig etter at trærne er felt. Utsetter du det til sommeren, kan tørketiden bli for kort. Våt ved har dessuten mindre spenning og er enklere å splitte enn kubber som har tørket en stund.

For de fleste hus- og hytteeiere som ikke har behov for flere favner ved, er det kløyveøksa og hoggestabben vi sverger til. Håndkløyving er en spennende aktivitet – vi lærer stadig noe nytt om samspillet mellom kubben, øksa og vår egen teknikk. I tillegg får vi mye god styrketrening på kjøpet! Bensindrevne og elektriske vedkløyvere finnes i forskjellige utgaver og størrelser. De fleste er utstyrt med stor kraft og styrke, mens de minste må kaste inn håndkleet når store problemkubber skal til pers.

VEDHOGST – TIL GLEDE OG NYTTE 121

102265_vedhoggeren_cc15_.indd 121

20/01/16 13:02

Profile for Cappelen Damm AS

Svein Arne Strømsodd Vedhoggeren  

Vedhogst er en fin fritidsaktivitet. Her er en komplett bok om vedhogst med motorsag, en godt illustrert veiledning om riktig og trygg bruk...

Svein Arne Strømsodd Vedhoggeren  

Vedhogst er en fin fritidsaktivitet. Her er en komplett bok om vedhogst med motorsag, en godt illustrert veiledning om riktig og trygg bruk...

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded