Speilenesbok
E.O.Chirovici
Speilenesbok
OversattavJohnErikBøeLindgren
E.O.Chirovici
Originalenstittel: Thebookofmirrors OversattavJohnErikBøeLindgrenMNO
Copyright©RightsFactorySRL2017
E.O.Chirovicihasassertedhisrighttobeidentifiedastheauthorofthiswork inaccordancewiththeCopyright,DesignsandPatentsAct1988
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,2017
Denneutgaven:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo2018
ISBN978-82-02-56414-8
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:Shutterstock.com
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilminkoneMihaela,somaldriharglemt hvemviegentligeroghvorvikommerfra.
OscarWilde
Minnerersompistolskudd. Enkeltesuserforbiogskremmerbare. Andreflerrerdegoppogriverdegfrahverandre.
RichardKadrey, KilltheDead
Jegmottokforsendelsenijanuar,mensalleibyråetfremdelesprøvdeåkommesegutavjulefeiringensbakrus.
Meldingenhaddepåhendigvisunngåttspamfilteretog funnetveieninniinnboksen,derdenlasegikøsammenmed noentitallsandre.Jegkastetetblikkpåforespørselenog blenysgjerrig,såjegskrevdenutsammenmeddevedlagte sidenefraetmanusoglaaltsammeniskrivebordsskuffen. Sidenjegvartraveltopptattmedåsluttføreenavtale,glemte jegdetheleframtilsluttenavmåneden.Detvarhelgensom erutvidetmedMartinLutherKing-dagenatjeggjenoppdagetpapirene,somlåienhaugmedforsendelserjeghadde planlagtåleseiløpetavfridagene.
Meldingenvarsignert«RichardFlynn»:
KjærePeter
JegheterRichardFlynn,ogfortjuesjuårsidentokjegen masteriengelskvedPrinceton.Jegdrømteomåbliforfatter,fikkutgittnoennovellerimagasinerogskrevtil ogmedenromanpå300sidersomjeggaoppetteråha blittrefusertavflereforlag(ogsomjegidagsyneserhelt middelmådigogkjedelig).Etterdettefikkjegjobbietlite reklamebyråiNewJersey,ogdennebransjenharjegholdt megtilframtilidag.Ibegynnelsennarretjegmegselvtil åtroatreklamekunnesammenliknesmedlitteratur,ogat jegendagskullegåtilbaketilåbliforfatter.Detskjedde
åpenbartikke.Fordeflestetrorjegatdetåvokseoppdessverreinnebæreråutvikleevnentilålåsealledrømmerned ienkisteogkastedeniEastRiver.Detsåikkeuttilatjeg skulleblinoeunntakfradenneregelen.
Menfornoenmånedersidenoppdagetjegnoeviktig, sompåminnetmegomenrekketragiskehendelsersomfant stedhøstenogvinteren1987,mittsisteårvedPrinceton. Duvetsikkerthvordandeter:Dutrorduharglemtnoe –noesomharskjedd,enperson,ensituasjon–sågårdet plutseligoppfordegaterindringenharliggetiethemmelig romihjernenogatdenalltidharliggetder,somomdetvar igårdetskjedde.Detersomååpneetgammeltskapfullt avskrot,ogdetenestedutrengerågjøre,eråflyttepåen eskeellerengjenstandforataltskalvelteoverdeg.
Dettevarsomenkatalysator.Enukeetteratjegoppdagetnyheten,tenktejegfremdelespåbetydningen.Jegsatte megvedskrivebordetogskrev,overveldetavminner.Da jegavsluttet,vardetblittlangtovermidnatt,ogjeghadde skrevetoverfemtusenord.Detvarsomomjegplutselighaddegjenoppdagethvemjegvar,etterfullstendigåha glemtmegselv.Dajeggikkpåbadetforåpussetennene, vardetsomomdetvarenannenpersonsomsåpåmegi speilet.
Forførstegangpåmangeårsovnetjegutenåtaenpille først,ognestedag–etteratjeghaddefortaltfolkenei byråetatjegkomtilåværesykitouker–fortsattejegå skrive.
Detaljeneframånedenei87komtilbaketilmegmed enslikstyrkeogklarhetatderasktblemerfargerikeog kraftigeennnoeannetilivetjeglevdenå.Detvarsomom jeghaddevåknetetterendypsøvn,derhjerneniallstillhet haddeforberedtsegpåtidspunktetdajegbegynteåskrive omhendelsenehvishovedpersonvarLauraBaines,professorJosephWiederogmegselv.
Pågrunnavdettragiskeutfallethavnethistorienselvfølgeligiavisenedengangen,iallefalldelvis.Jegbleselvtrakassertavetterforskereogjournalisterenperiode.Detvar
noeavårsakentilatjegforlotPrincetonoggjordeferdig masterstudietvedCornellogtilbraktetolangeogstøvete åriIthaca.Meningenfantsannhetenbakheledenhistoriensomendretlivetmittforalltid.
Somsagtkomjegtilfeldigvisoversannhetenfortre månedersiden,ogjegskjønteatjegmåttedeledenmed andre,tiltrossforatraserietogfrustrasjonenjegselvfølte –ogfremdelesføler–varoverveldende.Menenkeltegangerkansmerteoghatværeenlikesterkdrivkraftsom kjærlighet.Resultatetavdennedrivkraftenermanusetjeg nettoppharferdigstilt,etterenanstrengelsesomhargjort megfysiskogpsykiskutslitt.Jegleggervedetutdrag,i overensstemmelsemedinstruksenejegfantpånettsiden deres.Manuseterferdigogklartforinnsendelse.Hvisdu erinteressertiålesehele,kanjegsendedettildegmeddet samme.Arbeidstittelener Speilenesbok.
Jegavslutternå,fordatamaskinenfortellermegatjeg alleredehargåttover500-ordsgrensenforhenvendelser. Deteruansettikkesåmyemeråsiommeg.Jegerfødt ogoppvokstiBrooklyn,jegharaldriværtgiftellerhatt barn,delsfordijegaldriharglemtLaura.Jegharenbror, Eddie,somboriPhiladelphiaogsomjegsjeldentreffer. Minkarriereinnenmarkedsføringharværtlitebemerkelsesverdig,utenstorehøyderellerubehageligehendelser –enblendendegråtilværelse,skjultiBabelsskygge.Idag, mensjeggradvisnærmermegsluttenavarbeidslivet,erjeg seniortekstforfatterietpasseligstortbyråpåManhattan, likevedChelsea,derjegharboddiovertjueår.Jegkjører ikkePorsche,ogjegborikkepåfemstjernershotell,men jegtrengerhellerikkeåbekymremegforhvanestedagvil bringe,iallefallikkenårdetgjelderinntekt.
Takkforatdutokdegtid,ogmeldfrahvisduvillese helemanuset.Adresseogtelefonnummerstårnederst.
Medvennlighilsen
RichardFlynn
DeretterfulgteenadresseinærhetenavPennStation.Jeg kjenteområdetgodt,forjegharboddderselvienperiode.
Detvarennoksåuvanlighenvendelse.
Jeghaddelesthundrevis,omikketusenvisavhenvendelseriløpetavminefemårsomagentforBronson&Matters. Byrået,derjeghaddebegyntsomjuniorassistent,haddealltidværtåpentforslikehenvendelser.Deflesteforespørslene varklønete,livløse,utendetlilleekstrasomsignalisererat forfatterensnakkertildegpersonlig,ogikketilhvemsom helstavhundreagentermanfinnernavnogadressetilpå denlitteræremarkedsplassen.Mangeavdemvarforlange ogfulleavmeningsløsedetaljer.MenbrevetfraRichard Flynnhavnetikkeinoenavdissekategoriene.Detvar kortfattet,velskrevet,ogframforalthaddedetmenneskelig varme.Hansaikkeatdetbarevarmeghanhaddekontaktet,menjegvarnestensikker,utenatjegvisstehvorfor,påat såvartilfellet.Avenellerannengrunnhanikkehaddefunnetdetforgodtåoppgiifølgebrevet,haddehanvalgtmeg.
Jeghåpetatjegvillelikemanusetlikegodtsomforespørselen,ogatjegvillekunnegietpositivtsvartilmannensom haddesendtdet,enmannjegalleredekjenteenuforklarlig, uuttaltvelviljefor.
Jeglabortdeandremanusenejeghaddeplanlagtåkikke på,lagdemeglittkaffe,sattemeggodttilretteisofaenistua ogbegynteåleseutdraget.
Foramerikanereflestvar1987åretdaaksjemarkedetgikk tilhimmels,bareforårasenedigjen,daIran-Contras-saken fortsatteåristeiRonaldReagansstoliDethvitehusogda Glamour begynteåinvaderestuenevåre.Formegvardet åretdajegforelsketmegogoppdagetatdjeveleneksisterer.
JeghaddestudertvedPrincetonilittovertreårogboddei etstygt,gammelthusiBayardStreet,mellommuseetogteologiskfakultet.Iførsteetasjevardetstueogetåpentkjøkken,ogiandrevardettodoblesoverommedhvertsittbad. DetlåbaretjueminuttersgangefraMcCoshHall,derde flesteengelskkursenebleholdt.
Enettermiddagioktober,dajegkomhjemoggikkinnpå kjøkkenet,blejegoverrasketavenhøy,slankungkvinne medlangtlysthårogmidtskill.Hunsendtemegetvennlig blikkbakbrillermedkraftiginnfatning,noesomgahenne etbådestrengtogsensueltuttrykk.Hunprøvdeåklemme senneputaventube,utenåskjønneatmanførstmårive avfolieforseglingen.Jegskruddeavkorken,fjernetfolienog gatubentilbaketilhenne.Huntakketogklemtedentjukke, gulemassenutoverdenstorepølsahunnettopphaddekokt.
«Hey,takk,»sahunmedenaksenthunhaddetattmed segfraMidtvestenogsomhunvirketmotvilligtilåleggeav segbareforåholdetrittmedtrendene.«Vilduha?»
«Neitakk.JegerforrestenRichardFlynn.Erdudennye leieboeren?»
Hunnikket.Hunhaddetattengrådigbitavpølsa,ognå forsøktehunåsvelgerasktførhunsvarte.
«LauraBaines.Hyggeligåhilsepådeg.Haddedensom boddeherførmegetkjælestinkdyrellernoe?Stankender oppeernoktilåmistenesehåreneav.Jegmåuansettmale veggene.Ogerdetnoegaltmedvarmtvannstanken?Jeg måtteventeenhalvtimepåatvannetskulleblivarmt.»
«Storrøyker,»forklartejeg.«Fyren,altså,ikkevarmtvannstanken,ogikkebaresigaretter,hvisduskjønner.Bortsettfradetvarhanenhyggeligfyr.Hanbestemteseg plutseligforåtaetsabbatsår,såhandrohjem.Detvarflaks forhamathuseierenikkekrevdeleieutåret.Nårdetgjeldervarmtvannstanken,hardetværttrerørleggereherforå fikseden.Utenhell,menjegleverihåpet.»
«Bonvoyage,»saLauramellommunnfuller,henvendttil denforrigeleietakeren.Såpektehunpåmikrobølgeovnen påkjøkkenbenken.«Jeglagermeglittpopkorn,ogsåskal jegsepåTV–desenderJessicalivepåCNN.»
«HvemerJessica?»spurtejeg.
DetplingetimikrobølgeovnenforåfortelleossatpopkornetvarklarttilåbliheltoveriglassbollenLaurahadde gravdframfradeindredybderavskapetovervasken.
«JessicaMcClureereilitajentesomramletnedien brønniTexas,»forklartehun.«CNNsenderredningsaksjonendirekte.Hvordankanduhaunngåttåhøreomdet?Alle snakkeromdet.»
Hunheltepopkornetibollenogsignaliserteatjegskulle blimedhenneinnihula.
Visatteossisofaen,oghunslopåTV-en.Enstundsa ingenavossnoe,mensvisåforskjelligehendelserutspilleseg påskjermen.Detvarenmildogvarmoktobermånedsom nestenfullstendigmangletdetvanligeregnværet,ogenrolig skumringkrøpoverrommetsglassvegg.Bakenforlåparken somomgaTrinityChurch,mørkogmystisk.
Lauraspisteopppølsa,førhunforsyntesegmedenhåndfullpopkornfrabollen.Hunsåuttilfullstendigåhaglemt atjegvarder.PåTV-skjermenfortalteeningeniørenjour-
nalistomhvordanarbeidetmedenparallellsjaktforegikk, somskullegiredningsarbeidernetilgangtilbarnetsomvar innestengtdernede.Laurasparketavsegtøfleneogtrakk benaoppundersegisofaen.Jeglamerketilattåneglenevar lakkertmørkerøde.
«Hvastudererdu?»spurtejegtilslutt.
«Jegtarenmasteripsykologi,»sahun,utenåflytteblikketfraskjermen.«Determinandre.Jegharalleredeeni matematikkfraUniversitetetiChicago.Fødtogoppvoksti Evanston,Illinois.Værtdernoengang?Derfolktyggerskrå ogsetterfyrpåkors?»
Jegskjønteathunmåtteværeto–treåreldreennjeg,og dettokmotetlittframeg.Idenalderenvirkertreårsaldersforskjellsomveldigmye.
«JegtroddedetvariMississippi,»sajeg.«Nei,jeghar aldriværtiIllinois.JegerfødtogoppvokstiBrooklyn.Jeg harbareværtiMidtvestenéngang,ensommer,dajegvar femten,trorjeg,dafarenminogjegdropåfisketuriOzarkfjelleneiMissouri.VivarinnomSt.Louisogså,hvisjeghuskerriktig.Førstmatematikk,ogsåpsykologi?»
«Tja,jegblesettpåsometslagsskolegeni,»sahun.«På videregåendevantjegalleslagsinternasjonalemattekonkurranser,ogdajegvartjueenhaddejegalleredetattenmaster ogvarpåveimotdoktorgrad.Mensåtakketjegneitilalle stipenderogdrohitforåtapsykologi.Masterenminskaffetmeginnpassietforskningsprosjekt.»
«Jaha,menduharfremdelesikkesvartpåspørsmålet mitt.»
«Værtålmodig.»
HunbørstetpopkornresterfraT-skjorta.
Jeghuskerdetgodt.Hunhaddepåsegsteinvaskedejeans, avtypenmedflereglidelåser,somvariferdmedåkomme påmotendengang,oghvitT-skjorte.
HungikktilkjøleskapetforåhentesegenColaogspurte omjegvilleha.Hunåpnetboksene,stakketsugerørihver, komtilbaketilsofaenograktemegdenene.
«Sommerenetteratjegtokeksamen,blejegforelsketien
guttfraEvanston.Hanvarhjemmeiferien.Hanholdtpå medenmasterielektronikkpåMIT,noemeddatamaskiner. EnkjekkogtilsynelatendesmartfyrsomhetJohnR.Findley.Hanvartoåreldreennmeg,ogvikjentehverandreså vidtfravideregående.Menenmånedsenereblehanstjålet framegavJuliaCraig,enavdedummesteskapningenejeg noensinneharmøtt,enslagshominidsomhaddelærtsegå uttaleettitallsord,vokseleggeneogbrukeknivoggaffel. Detgikkoppformegatjegvargodpåligningerogintegraler,menatjegikkehaddedenfjernesteanelseomhvordan folktenkerisinalminnelighet,ogmennisærdeleshet.Jeg skjønteathvisjegikkevarforsiktig,villejegendeoppmedå tilbringelivetomgittavkatter,marsvinogpapegøyer.Derfor drojeghitdahøstenkom.Mammablebekymretogprøvde åfåmegtilåombestemmemeg,menhunkjentemeggodt noktilåviteatdetvilleværelettereålæremegåflypået kosteskaft.Nåerjegpåsisteåret,ogjegharaldriangret.»
«Jeggårogsåsisteåret.Hardulærtdetduville?»spurte jeg.«Jegmener,omhvordanmenntenker?»
Hunsåmegrettinniøyneneforførstegang.
«Jegvetikkehelt,menjegtrorjegerkommetnærmere. JohnslooppmedGodzillaetternoenuker.Jegsvarteikkepå telefonenetterdet,selvomhanharprøvdåkommeikontaktmedmegifleremåneder.Kanskjejegbareerkresen.»
HundrakkoppColaenogsattedentommeboksenpå bordet.
VifortsatteåsepåredningenavjentafraTexaspåTV ogpratetnestentilmidnatt,drakkkaffeoggikkutihagen fratidtilannenforårøykeMarlboro-sigarettenehunhadde hentetpårommet.Påettidspunkthjalpjeghennemedå bæreinnrestenavsakenefrabagasjerommetihennesgamle Hyundaisomstoparkertigarasjenogsettesammendelene avetgarderobeskap.
Lauravarhyggelig,hunhaddesansforhumor,ogjeg skjønteathunvarsværtbelest.Ilikhetmedallenyevoksne varjegensydendemasseavhormoner.Jeghaddeingenkjærestepådentidenogvardesperatettersex,menjeghusker
atjegtilåbegynnemedaldritenktepåmulighetenforågåtil sengsmedhenne.Jegvarsikkerpåathunhaddeenkjæreste, selvomviikkesnakketomdet.Menjegvarsattut,påen behageligmåte,avtankenpåådelehusmedenkvinne,noe jegaldrihaddegjortfør.Detvarsomomjegplutseligvillefå tilgangtilmysteriersomhittilhaddeværtforbudtområde.
Sannhetenvaratjegikkeliktemegpåuniversitetetogatjeg knaptkunneventemedåfullføresisteåretogkommemeg bortderfra.
JegvarfødtogoppvokstiBrooklyn,iWilliamsburg,ved GrandStreet,derhusværevarlangtbilligereenndeernå fortiden.Mammaundervisteihistoriepåvideregåendefor gutterogjenteriBed-Stuy,ogpappavarassistentpåKings CountyHospital.Jegvarmedandreordikkearbeiderklasse,mendetføltessånnpågrunnavblåsnippnabolaget jegboddei.
Jegvoksteopputennevneverdigemateriellevanskeligheter,mensamtidighaddeikkeforeldreneminerådtilmyevi gjerneskullehatt.Jeginteressertemegforbrooklynittene,og jegføltemegsomenfiskpålandidetbabelskemangfoldet avraserogkulturer.SyttitalletvarhardetiderforbyenNew York,ogjegkanhuskeatmangevarlutfattigeogatvolden bredteomseg.
DajegkomtilPrincetonblejegmedinoenakademiske foreninger,meldtemeginnienavdeberømtespiseklubbene iTheStreet-områdetogvarsammenmedamatørskuespillernefraTriangleClub.
Ienlitteraturklubbmedeteksotisknavnlestejeghøyt etknippenovellerjeghaddeskrevetmotsluttenavvideregående.Gruppableledetavennoenlundekjentforfatter, ogmedlemmenekonkurrertemedhverandreiåmishandle detengelskespråkogskapemeningsløsedikt.Dadetgikk oppfordematfortellingeneminevari«klassisk»stilogat jeghentetinspirasjonfraromanenetilHemingwayogSteinbeck,begyntedeåsepåmegsomenraring.Etårseneretilbraktejegallfritidpåbiblioteketellerhjemme.
Deflestestudentenekomframiddelklassenlangsøstkysten.Derhaddedefåttsegenvirkeligstøkkpåsekstitallet dadetsåuttilathelederesverdenskullefalleigrus.Derforhaddedeutdannetsinehåpefullepåenmåtesomskulle forhindreatdensammegalskapennoensinnevillegjenta seg.Sekstitallethaddeværtfulltavmusikk,demonstrasjonstog,kjærlighetenssommer,eksperimenteringmednarkotika,Woodstockogprevensjon.Syttitalletkommedslutten påmarerittetiVietnam,disko,slengograsefrigjøring.Såjeg haddefølelsenavatdetikkevarnoestorslåttvedåttitallet ogatvårgenerasjonhaddegåttifeiltog.HerrRonaldReaganhaddesomenslugammelsjamanpåkaltåndenfrafemtitalletforåforvirrelandetshjerner.Pengerbrøtnedaltrene tilannenhvergudénetterén,gjordesegklartilådanse seiersdansen,menslubneenglermedStetson-hattpåblonde krøllersangdetfriemarkedetspris. Go,Ronnie,go!
Jegsyntesdeandrestudentenevarsnobbeteogkonforme, påtrossavdenrebelskeposeringensomutentvilskyldtesen oppfatningomatdettevarnoesomvarpålagtIvyLeaguestudentersometslagsfjerntminnefratidligeretiår.TradisjonervarviktigepåPrinceton,menformegvardebarespill –tidenhaddetømtdemforaltinnhold.
Jegsåpådeflesteprofessorenesommiddelmådigheter somklamretsegtilenstiligjobb.Studentenesomlekte marxisterogrevolusjonærefinansiertavrikeforeldre,ble aldrileiavålesemursteinersom DasKapital,mensdesom såpåsegselvsomkonservative,oppførtesegsomomde vardirekteetterkommereavpilegrimenfra Mayflower som sattitoppenavmastaogskyggetmedhåndenforsolaog ropte: Landisikte! Fordeførstnevntevarjegensmåborger fraensamfunnsklassemanskulleforakte,medverdierman skulletråkkepå;fordesistnevntevarjegbareenfattiggutt fraBrooklynsompåenellerannenmåtehaddeklartåinfiltreredetvidunderligeuniversitetetderesmedtvilsommeog utvilsomtskadeligehensikter.Formegvirketdetsomom PrincetonvarfullavblæreterobotermedBoston-aksent.
Mendetermuligaltdettebareforgikkimittegethode.
Etteratjegbestemtemegforåbliforfattermotsluttenav videregående,haddejeggradvisskaptmegmittegetdystre ogskeptiskesynpåverden,meduvurderlighjelpfraherreneCormacMcCarthy,PhilipRothogDonDeLillo.Jeg varoverbevistomatenordentligforfattermåtteværetrist ogensom,samtidigsomhanmottokklekkeligeroyaltiesog feriertepådyreferiestederiEuropa.Jegsatilmegselvat dersomdjevelenikkehaddeetterlatthamnedbruttogutslitt pådynga,villeJobaldriskaptsegetnavnogmenneskehetenvilleværtfrarøvetetlitterærtmesterverk.Jegprøvde åunngååtilbringemertidpåuniversitetetennnødvendig,såihelgenedrojegsomregelhjemtilNewYork.Jeg drevomkringibruktbokhandlenepåUpperEastSide,gikk påforestillingerpåobskureteatreiChelseaogpåkonserter medBillFrisell,CecilTaylorogSonicYouthpåTheKnittingFactory,somnettopphaddeåpnetiHoustonStreet.Jeg pleideågåpåkafeeneiMyrtleAvenue,ellerkryssetbrua tilLowerEastSideogspistemiddagmedforeldenemineog lillebrorEddie,somfremdelesgikkpåvideregående,påen avdissefamiliedrevnerestaurantenederallekjenneralleved navn.
Jegbestoalleeksamenerutenåanstrengemeg,surfetpå enbehageligbølgeavB-karaktererslikatdetikkeskullebli stressogjegskullefåtidtilåskrive.Jegskrevdusinvisav novellerogbegyntepåenroman,somaldriblemerennnoen fåkapitler.JegbrukteengammelRemington-skrivemaskin sompappafantpåloftetiethus,satteistandoggamegsom gavedajegbegynteåstudere.Etteråhalestgjennomteksteneminepånyogrettetpådemgangpågang,endtedesom regelisøppelkurven.Hvergangjegoppdagetennyforfatter, etterliknetjeghamubevisst,slikensjimpanseblirfrasegav beundringvedsynetavendameirødt.
Avenellerannengrunnliktejegikkeårusemeg.Jeg røyktemarihuanaførstegangsomfjortenåring,underen utflukttilbotaniskhage.EnguttsomhetMartinhaddetatt medtorullingsersomfemellerseksavosssendterundtpå etskjultsted,mensvifølteatkriminalitetensdunklefar-
vanntrakkossnedidypetengangforalle.Påvideregående røyktejegigjennoenganger,ogbleitilleggfullpåbilligølpå etparfesterimørkeleiligheterlangsDriggsAvenue.Menjeg fantingengledeiåblirusaellerfull,tilstorlettelseforforeldrenemine.Hvismanpådentidenvekbortfradensmale sti,vardetmersannsynligatduendteoppknivstukketeller dreptavenoverdoseennatdufikkdegenanstendigjobb. Jegjobbahardtpåskolen,fikktoppkaraktererogtilbudfra bådeCornellogPrinceton.Jegsvartejatilsistnevnte,forde blesettpåsommerprogressivepådentiden.
Fjernsynethaddeennåikkeblittenendeløsserieavshow deralskenstapereblirtvungettilåsynge,tilåblitrakassert avvulgæreprogramverterellermåtteklatreoppibassenger fulleavslanger.AmerikanskeTV-showvarikkeforvandlet tilenhistoriefortaltavenidiot,fullavlydoglatter,uten mening.Menjeghaddehelleringeninteressefordehyklerskepolitiskedebattenepådentiden,ellerfordedårligevitseneogB-filmenemedtenåringersomsåutsomplastikk. DefåanstendigeprodusenteneogjournalistenefrasekstiogsyttitalletsomfremdeleshaddeledendestillingeriTVselskapene,virketlikemalplasserteogutilpasssomdinosaurenedadefikkøyepåmeteorittensombraktederesepoke tilende.
Men,somjegskulleoppdage,Lauralikteåfåenkveldsdosemedsøppel-TV.Hunhevdetatdetvardenenestemåten hjernenhenneskunneoppnåenformforropå,somlotden klassifisere,systematisereoglagrealtdenhaddeakkumulert iløpetavdagen.Derforsåjeghøstendetherrensår1987 merTVennnoengangførogkjenteenslagsmasokistisk gledeoveråsittesammensunketisofaenvedsidenavhenne mensvikommentertealletalk-show,nyhetsreportasjerog såpeoperaersomdetokaklendegamlekarapåbalkongeni MuppetShow.
HunfortalteikkeomprofessorJosephWiedermeddet samme.Detvarikkeførhalloweenathunfortalteathun kjenteham.Hanvarenavdeviktigstepersonlighetenesom undervistevedPrincetonpådentiden,oghanblesettpå
somenslagsPrometevssomhaddestegetnedblantdedødeligeforådeleildenshemmelighetmeddem.VisåpåLarry KingLive,ditWiedervarblittinvitertforåsnakkeomnarkotikaavhengighet–treungemennhaddedøddavoverdose dagenfør,ienhytteinærhetenavEugeneiOregon.Laura ogprofessorenvarvisst«godevenner»,fortaltehun.Jegmå haværtforelsketihenneallerededa,selvomjegikkeskjønte det.