LizeSpit Smeltet
OversattavHeddaVormeland
LizeSpit
Originalenstittel: Hetsmelt Oversattfranederlandsk(flamsk)avHeddaVormeland ©LizeSpit,2016
OversetterenermedlemavNorskOversetterforening
Norskutgave:©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
InnkjøptavKulturrådet
ThisbookwaspublishedwiththesupportofFlandersLiterature (flandersliterature.be).
ISBN978-82-02-52817-1
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone Foto:Shutterstock Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018 SattiSabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Invitasjonenkomfortreukersidenogvaroverdrevent frankert.Vektaavfrimerkene,somisinturmåhakostet ekstraporto,fyltemegiførsteomgangmedhåp:Detfinnesfremdelestingsomgjørhverandremulig.
Jegfantkonvoluttenoppårestenavposten,ettitalls brevogbrosjyrer,samletitosmåbunkerutenfordørami. Naboenssignatur;enstabelforhvergjenytelsesomgjensto ågi.Underdenoverfrankertekonvoluttenlåettilbudfraen franskspråkligklarsyntogetbladfraenleketøysbutikksom varberegnetpånaboeneopptrappa–dethenderrettsom deteratminpostkasseerforsvinningsgropforpostsomfår ungenetilåmase.Vedsidenavbefantregningeneseg,og firebrosjyrerfraetbilligsupermarked,allemeddensamme stusseligfyltekalkunen,enmokkakubbe,rimeligvin.Jeg haddeganskeriktigingenplanerfornyttårsaftenennå.
Jegplukketoppdenhalvhjertedebarrikaden,gikkinni leilighetenogtokdenvanterutenmedpostenihåndamens jegåpnethverenestedørutenåvitehvasomvarverst:å støtepåeninntrengerellerevigogalltiddetommerommene.
Etteratjeghaddehengtpåplassjakkaogvottene, begyntejegpåmiddagen.Skrelteenpotet,skarbortgevirenesomhaddebegyntåvokseutisollyset.Jeghelte vannkokerenfull,skruddeførstsomsistblussetunderden tommegrytaheltopp,såvannkokerenskulleskjønneat denmåttekjappeseg.
Mensjegventet,bøydejegmegoverbrevet. Navnetmittogadressenvarskrevetmedsvartpennien håndskriftjegdrokjenselpå,menikkeheltkunneplassere. Medspissenavpotetskrellerenrevjegoppkanten.Ethvitt kortkomtilsyne,etfotoavetspedbarn,etnavn.Selvuten åhasettskikkeligpåbildet,navnetellerdatoenvisstejeg atdettevaretbildeavJan,ogatdetikkevarnoenfødselskunngjøring.Iår,den30.desember,villehanhafylt30.
Jegsåpåadressenminigjen,gatenavnet.Kråketærnevar rissetdyptinnipapiret,klørnedansetlikeoverlinjene. SelvfølgeligvardettePimshåndskrift.Årutogårinnsatt jegvedsidenavhamiklasserommet,såhamsvarepåprøvene.Aldrihaddejegforståtthvorforhantrykketpennen såhardtned.Svarenehansvarikkeblittnoeriktigereav det.
Pimhaddealtsålettoppadressenmin.Hanhaddeskrevetdenfeilfrittav,bokstavforbokstav.Selveinvitasjonen varentrykksak.Detstoenlitenspaltemedforklaringpå innsiden.
«Kjære…»pådenstipledelinjavardetplasstildet håndskrevnenavnetmitt.
«Somderesikkertvet:Dennemånedenvilleikkebare Janhafylttretti,mendethelautomatiskefjøsetvårtskal ogsåinnvies.Påtideåsamlesigjenogtaetglassoglittmat sammen.»
Jegtokavmegskoenesåjegkunnekjennedetmykeparkettgulvetunderfotsålene.Jansposthumefestvarblittet markedsføringsstunt,etforsøkpååfåsamletflestmulig folktillanseringenavetnyttforetak.
Jeglesteikkevidere.Slengtekortetisøplasammenmed restenavpostenogpotetskrellet.Jegskruddeoppkrana, holdthåndleddeneunderdenkaldestrålen,østevanni ansiktet.
Dentommestøpejernsgrytaknaket,trygletogsåom vann.Ogselvomvannkokerennettopphaddedetklart, kvaltejeggassflammenigjen.Jegvarikkesultenlenger.
Selvsagtvisstejegalleredeførjegtørketkinnenemed
kjøkkenhåndkleet,atjegikkekomtilåklareåladetbli meddette.
Jegplukketkortetoppfrasøpla.
BildetavJanvarblitttilsmurtmedstivelsenfrapotetskrellet.Framunnenstraktedetsegetsvartstreif,leppene varklintutoverheltoppipanna.MedsnippenavkjøkkenhåndkleetforsøktejegåfåJanssmilpåplassigjen.
«15.00:fjøsdøreneåpnes.15.15:kortdemonstrasjonav melkerobotenetterfulgtavfest.PSHuskvarmeklær.Ingen blomster,mentagjernemedetbildeavelleretgodtminne ombrorenmin.Dissekanmailespåforhåndtilinfo@melkegaarden.beellerleggesutpåJansFacebook-vegg.Veibeskrivelsepåbaksiden.»
Påbaksidenavkortet,underetforenkletveikart,stodet etklissentsitat.Jeglestedethøytetparganger,slikPimmå hamentdet.Detvarogblesetningersomanstrengteseg forhardt.
Nåerklokkalittoverni,jegharnettoppkjørtforbiVilvoorde.Uretibilenblinkermedetparsekundersmellomromoggåretparminutterforandetklokkeslettet mobiltelefonenminviser.Kanskjeskyldesdetkulda.Så lengejegkjørerpåmotorveien,blirJansansiktliggende uttrykksløstpåpassasjersetet.Deterikkeforbildetsskyld jegharmedmegkortet.Hellerikkedenøyaktigeklokkesletteneellerveibeskrivelsentrengerjegåsepåigjen.Bare dettykkelagetmedfrimerkerpåkonvoluttenerdetjeg trenger.DefrimerkenebeviseratPimvilleværeheltsikker påatdenneinvitasjonenskullekommeframtilmeg.Selvsagtvetjegatdenikkeerberegnetpådenjegernå,menpå denjegvardavifortsattsnakketmedhverandre,Evasommeren2002.Derforgjørjegnøyaktigdetjegvillehagjort dengangen:trosseruviljenogkommeruansett.
4.JULI2002
Nyhetsoppleserensstemmekommerfrahagen.Deter torsdag.Deterkøogkorksåmangestederatdetville værtenklereåramseoppdestedenehvorrushtrafikken faktiskglirgreit.Detvarslesomatviharetparvarme dagerivente.Etterværvarseletspillerde«TheKetchup Song».Toneneoverdøvesavflaksingenfrafuglersomletter.
Kanskjeskyldesdetatjegforengangsskyldharsovet godt,ellermusikkensomgjørathverenestebevegelsedunker,menforførstegangsidenivintervirkerdetsomom jegvåknerpåriktigsted.Detliggerenfremdelesurørtsommerforanmeg.Kirkeklokkenekommertilåvokteover varighetenavhvertime,ingenkommertilåforsinkeeller skyndepåviserne,ikkeengangLaurensogPim.Forførste gangsidenJansbegravelsegjørdentankenmegrolig.Jeg trengerbareåfortsetteåfølgedetangittetempoet,såordneraltseg.
Jegsettermegoppisengaoppundertaket.Fårførstnå øyepåTesje,somstårvedsidenavsengasi.Denkorte piggsveisenklistrersegtildetsvettehodet.Hungransker lakenetsitt,sjekkeromstoffetpåhversideavsengavirkeligernøyaktiglikebredt.
«Hardusovetinatt?»spørjeg. Hunnikker.
Deterenperfektdagforforvandlingskuler.
Påveitilsykkelenminstøterjegpåfar.Hanstårogrøyker,samtidigsomhanmedenvissstolthetlyttertilellevenyhetenesomstrømmerklartoghøylyttutfraradioen somhanforlittsidenhengteoppitoppenavkirsebærtreet foråjagebortkråkene.Hanlenersegmotbakbygningen vikaller«verkstedet»,selvomingennoengangjobber der.
Køenmotkystenharfortsattikkeløstsegopppågrunn avtoalvorligeulykkerpåE40,jegharputtetenfemticentihversokk.Forhvertskrittglirmyntenelenger ned.
Fartarsneipen,somdetbareerfilteretigjenav,utav munnen,tråkkerdenutmedtøffelen,plukkerdenopp.
Hanharpåsegsvartedongeribukser.Engangvardette buksenehanbruktepåjobben,mennåsitterdeikkeså godtlenger.Littoverknehøydeerdettobuleristoffet, avtrykketetterdenmåtenhanoftestsitterpåhukpå,ved sidenavølkassa.
«Eva»,sierhan.
Hansnurseg,gjørtegntilatjegskalblimed.Frahans munnlydernavnetmittnoengangersomenordre,andre gangersometspørsmål,sjeldensomnoesomtilhører meg.
Jegfølgeretterfarinniverkstedet.Myntenesklirforbi ankleneognedunderføttenemine.
Morlansertebenevnelsen«verksted»dadekjøptedette husetoghverttommeromtillotdemåblialtmuligdersom debaregjentokdetoftenok.Farskulleutførestorslåtte tingher.Stellehagen,klippehekken,anleggeenkomposthaug,pusseoppbadet.Sistnevnteblebrukttilbarneværelseavdeforrigebeboerneoghaddetapetmedbamser på.Midtirommetharfarmurtoppenhalvhøyskillevegg avhulltegltilåhengeenvaskeservantpå.Veggeneskulle flisleggessåsnartdetblepengertiloverstildet.Jolan oppdagetathulleneiteglsteinenevarutmerkedetannbørsteholdere.
«Veldigpraktisk,imellomtida»,avgjordemamma.
Jolanhadderegnetdetutallerededa:Detfinnesingen tidmellomtid.
Overaltiverkstedetliggerdettommeølbokserogannet skrammel.Veggenederinneerfulleavsopper.Defleste vokserskjevtpåstilkenslikatdekanmyseutunderkantenavhatten,sådemedegneøynekanfølgemedpåhva somegentligforegårheralledetimene.
Farslengerdenflattråkkedesneipenienavboksenesom detfortsatterigjenenslantoppi.
«Ellerskommerhundertilåklage.»Hanpekermot dørasomførerinntilhuset,kjøkkenet.
Farsskuldreharengroppåoversiden,detfårdettilåse utsomomarmhulenehansveierformye.Slikstårvilitt ogserpåhverandre,midtietverkstedsomeroverlesset medalleslagsreklamevarersomøl-ogvinhandlerPeters girmedpåkjøpetnårhanselgerkassermedMaespils–blå skyggeluer,blåoppblåsbareølbrett,blåbadeballer.
Montroomfarserdetjegser:atdetteerblittetlager fulltavpotensielletombolapremier?
Blikketmittfallerpådrillensomikkehengerfrataket sammenmeddetandreverktøyet,menliggerienreolsom noksånyligbleskruddsammenogforankretiveggen.Det vardenenestegangendrillenblebrukt.Detervanskeligå avgjørehvasommuliggjordehva:drillenreolenellerreolendrillen.
Altdetteverktøyetharikkehavnethersånnheltuten videre.ViborikkesålangtfraALDI-butikken–deter akkuratlittforlangtågå,mendetgårheltfintåsykle.
Hvertårliggerdetetellerannetdersomfedreikke harennå.Påbruaovermotorveiensomskillerlandsbyen vårfranabolandsbyen,kanmanstadigsedem:vinglende mødremedløvsager,MEDION-massasjeapparater,hekksakseroggrilltengerpåsykkelstyret.
Dennedrillengavifarigaveforetårsiden.Hanvarspesieltfornøydmeddensålengehelegreiafortsattlåinnpakketpåskjenken.Etteråhapakketdenopplahandenpåen bunkenystrøknekjøkkenhåndklær.Derbledenliggende
helttilforberedelsenetildennestefødselsdagenhansikke kunneutsetteslenger.
«Endrillblirigjennomsnittbruktibareelleveminutter ihelesinlevetid»,sierfar.
«Deterlite»,sierjeg.
Jegseretteromprislappenfortsattsitterpåesken,forå kunneberegnekostprispersekund.Dettekanjegfortelle tilPimogLaurensetterpå.Kanhendevildetinteressere dem.
«Seher,Eefje.Detvardennejegvillevisedeg.»
Farpekerpåenløkke,dendinglerunderdenmidterste bjelkenitakåsen,vedsidenavhekksaksa.
«Dukanikkesepådenhvorvanskeligdeteråfåhengt oppnoesånt,hva?»
Jegsvarermedetskuldertrekk.Bådeforsånnetingsom folkikkebryrsegom,ogforsånnetingsomfolktvertimot bryrsegveldigmyeom,menikkefinnerderiktigeordene for,trekkerdepåskuldrene.Hvergangtenkerjegatdeter påhøytidåvelgeenannenkroppsdel,elleromnødvendig enannenbevegelse.Iskuldrenesanatomierdet,imotsetningtiliøyebrynenesanatomi,akkuratlittsnautmedrom fornyanser.
«Deterikkehvemsomhelstsomkanknyttedenne»,sier han,«denmåhengeinøyaktigriktighøyde.»
«Detkanjegse»,sierjeg.«Oghvaerdennøyaktigehøyden,da?»
Spørsmåletmittfallerfordøveører.
«Medgærenknutemådulide.Duvilvelikkeatjegskal lide?»
Jegseropppåløkkaigjenmensjegristerpåhodet.
«Hvisduikkefallerlangtnok,brekkerikkenakkenpå deg.Datardetlangtid.Ogomdufallerforlangt,ryker halsen,ogdetvilduikkegjøremotdefolkasomkommer tilåfinnedeg.Duviljoikkedet?»
«Nei,detvilduikke»,sierjeg.
Farharenskyggeluepåhodet.Svettenfradesistedagene hartrukketinnidenogtørket.Saltetharetterlattseg
hvite,uregelmessigelinjerpåhøydemedpanna.Jovarmere dageneer,destohøyereopphavnerstripen.
Hansertauspåmeg,taravsegskyggelua,sjekkerom deternoespesieltmedden.Hanserdetikke.Luahavner påhodethansigjen,dennegangenbakfram.
Jegkanikkeannetennåtenke:Dennemannenerfaren min.Hanereldreenngjennomsnittet,ettersomdettoktid førhantraffnoensomvillehabarnmedham.Hanarbeiderienbank,derdriverhanmedtinghanaldrigåridetaljerom,ogsomingennoengangspøretterheller,ettersom folknåengangregnermedatsålengemanikkeselvbegynneråsnakkeomdet,såerdethelleringentingåsi.Forå kommetildennejobbenmåhanhverdag–ogsånårdet regner–sykletilenbussholdeplassforsååsittepåbussenenhalvtime.Pådeukedagenetjenerhanakkuratnok tilåunderholdefamiliensin,somikkestillernoenspørsmål,betalefortaketoverhodetpådem,derhankanhenge gavenedekjøperforpengenehansutenathanharønsket det.
Deterjegsomerdennemannenseldstedatter,sånåkan jegikkebareutenviderenikkeellersvarenoeutenatjeg vetnøyaktighvahanharplanerom.
Jegtvingerframnoeiansiktet.Ikkenoesmil.Ikkenoen medlidenhet.Forståelse,kanskje,selvomjegikkevethvordandetkantasegutoversatttilgrimase.
«Dutrorakkuratsommorendinatdennegamlekødden aldrimenerdethansier.Atdennegamlekøddenikkehar motnoktildette?»
Farsieralltid«morendin»,ogmammagjørdetsamme nårhunsnakkerompappa,dasierhun«farendin».Det erikkeheltrettferdig.Pådenmåtenprøverdeåkomme unnamednoe,vedålatesomomdeterjegsomharvalgt dem.
«Vilduatjegskaldemonstreredetfordeg?»
Hantardenvaklevornegardintrappa,slårdenutrett underløkkaogklyveropptrinnene.Ettertredjetrinn begynnergardintrappaåvaklefaretruende.Jeggårnær-
mere,stillermegvedsidenavforåstøtteden.Mynteneglir ned,havnerunderfotsålenemine.Radionyheteneklokka elleveeroverogblirfulgtavreklame.
«Ikkebetalmerenndumå.Finnerdudetsammeapparatetbilligereienannenbutikk,refunderervimellomlegget.»
Farkommertiltoppenavgardintrappa.Hanbalanserer medbeggeføtterpåøverstetrinn,reisersegoppogstårrett underløkka.Tauetdinglertilside,kommertilbakeoggir hametkortdunkibakhodet.Hanmisternestenbalansen. Jegholdergardintrappagodtfast.Jegkanbaresørgeforat hanikkefaller.Jegkanikkesørgeforathanikkehopper. Sidenjegpresserføttenesåhardtned,svirnedfallsmyntene endamer.ProfilenavAlbertIIkommertilåståpregetinn ifotsåleneminerestenavlivet.
Farrykkerengangiløkka–denhengergodtnokfast. Hanleggerdenomhalsen.Kasteretblikkutoversitteget personligeblåimperium.Hannikker.Detliknerikkeså rentlitepåtilfredshet.
«Folksomhengerseg,klorerofteborthudenpåhalsen. Deterangeren.Angremåduikke»,sierhan.
Jegnikker.
«Hørteduhvajegsa,Eva?» Jegnikkerigjen.
«Hvasajeg,da?»
«Atdualdrimåangre»,sierjeg. «Jeghørerikkehvadusier.»
«Angremådualdrigjøre»,gjentarjeg,høyere.
Førstnåserhaniminretning,fårøyepåmegsomstår ogstøttertrappa.
Etøyeblikkerhantaus.
«Dumåseåfågjortnoemeddethåret,Eva»,sierhan så.«Detserikkeut.»
Håretmitteretterminmeningakkuratpasselangt:kort noktilatjegkangåmeddetutslåttnårdeterkaldt,langt noktilenhestehalepåvarmedager.Farharikkeheltvent segtildetennå.Forenukesidenklippetjegavetparcenti-
meterselvfordituppeneflisetsegopp.Jeggjordedetforan speiletpådetmugnebadet,overdengammeldagsebenkensomstårder,medsaksamammaiblantklippertilstoff med.
«Takkforatduvilleholdegardintrappalitt,Eva»,sier far.Nåharhantattavsegløkkaogståralleredetotrinn lengerned.
«Duerdenenestesomkjennertildette.Ikkeengang morendinvetnoe.Laossholdedetslik.»Hanfamler ibukselomma,tennerennysigarettmenshanstårmed korsryggenlentmotdemidterstetrinnene.«Atjegharvist degdette,ersikkertetgodttegn.»Hansugerinnkinnene. Forsiktiggårfarnedrestenavtrinnene.Nedepågulvet dunkerhanmegsåhardtpåskulderenatjegmisterbalansen,dentypendunksomfedreskalgisønner.
«Røykingerskadelig»,sierjeg.
IvinduetpåNærbutikkenliggerdetetparRaider-sjokoladerutstiltpåetteppeavkunstgress.Egentligfinnesikke dissesjokoladenelenger–deharskiftetnavntilTwix –meningentøråfortelledettilAgnes.Hunhardrevet denneveslebutikkenlengerenndeflestekanhuske.
Idetlange,smalelokaletfinnermanomtrentaltenliten dagligvarebutikkmåha.Likevelkommerdeflestehitbare foråkjøpesliktsomikkekanblidårlig,skrumpeinneller tørkeut.FetterentilLaurensvarengangmodignoktilå gåtilbaketilbutikkenmedenpakkenudlersomvargått utpådato.
«Deterikkeholdbarhetsdatoen,gutt,deterdendatoen daproduktetblelaget»,bjeffetAgnes.Etterenkortdiskusjonblepastaenveksletinnienpakkesprittusjer.Etpar timersenerestodetpåskiltethennesutenfor,vedsiden avALTITØRRVARER:SOMENNÅIKKEERPRODUSERT.Agnesprøvdealdriåvaskedetbort.Tvertimot. Hunspesialisertesegpååmanipulereholdbarhetsdatoer. Medentynnpennforandrerhuntretalltilåtte-ognitall, januartryllerhunomtiljulibarevedhjelpavenliten
vannrettstrek.Hunvetatlandsbyboerneuansettfortsetteråkomme:Densomvilværekresen,måsitteibileni timinuttertilnærmestetettstedforåfåtakienposemel. Detfinnesalltidgrenserforprinsipper.TilogmedfetterentilLaurensskalhakommettilbakeforåkjøpenudler igjen.
Jeggårinn.Dennedagenbegyntesåbra.Jegskylderden fremdelesforvandlingskuler.Mittnærværblirregistrertav enlitenklokke,deterikkedensammesomislakterbutikken,herhøresdennærmestutsomethvin.
Rullesjalusieneutenforbutikkvindueneernestenhelt nede,inneibutikkenerdetdunkelt.Dethvilereninnestengtkjølighetmellomdefullstabledehyllene.Enformiddagsomerblittliggendelittforlenge.Jegventerogholder øyemeddøratilboligeninnenforbutikken.Dergjemmer Agnesseg,fyllerutkopieravkryssord.Sannsynligviser detenlenestologetbordder,ogetkjøkken.Ingenkan bekreftedette.
Jegventer,forAgneslikerikkekundersomihennesfraværbegynneråsnuserundt.Jegløsnerskolissene,fisker mynteneoppavsokken.Jeghaddeikketrengtågjemme pengeneimorges.Mammafikkuansettikkemedsegatjeg dro.
«Morn,Eva»,lyderdet.Jegleggersistehåndpåskolissenogrettermegopp.
Agnesskyndersegborttildisken,hungårlittkrumbøyd. Ryggenhennesharvokstpåskjeve,isammeformsom etsettbord.Laurenssloenspøkengangomhvormange ølglasshunkunnebærepåskulderbladeneutenåsøle. Idagtellerjegåtte.Dettemåjeghuske,dakanjegkanskje fortellehamdetetterpå.
JegfølgeretterAgnes,mellomdegråhyllenemedsvamper,tannstikkere,sanitetsbindogplastblomster.Hunvet hvajegskalha.Godterietståridenmidterstehylleraden.
«Hvorerdeandretomusketerene,slaktersønnenog gårdbrukersønnen?»spørhun.Jegtrekkerpåskuldrene.
EtteratmannentilAgnesstakkavmedenannenmann,
etteratdetnyeslagordetkomopppåskiltetutenforbutikken,tillaterhunikkelengerkundeneåplukkegodteriselv, ikkeengangjeg.
Jegberpentomtjuesureoblater,femsurematterog topakkerforvandlingskuler.Hunslippergodterietnediet kremmerhus.
«SkaldufinnepånoesammenmedbrorentilJanidag? Skaldudeledettemedham?»spørhun.
Jegnikkeroverbevist,selvomjegikkeerheltsikker ennå.
Hungirmeglittekstraavalt.
Medkremmerhusetpåstyretsyklerjeggjennomlandsbyen.Jegskannerdetommegatene,ihåpomatlangvarig kikkingskalfåLaurensogPimtilåreisesegfrakollasjene avgamleminner.Etterentimeeraltgodterietspist.Munnensviretteraltdetsure.Jegharenklumpimagen.Jeg burdeblitthjemme.Detkanhendedeharprøvdåringe meg.
Jegsyklerbortomslakteriet.
SykkelentilLaurensstårikkeinntilveggenpåforsiden. Kanskjehanharfåttnyevennerellerhobbyersomhan ikkeharfortaltmegom,kanskjehaneravgårde.Kanskje stårsykkelenhansbareigarasjenidag,kanskjeforetrekkerhanåsitteinneidetteværetogsepåtvhellerennådra borttilmeg.
Gjennomdetstoreutstillingsvinduetkikkerjeginni butikken.Prestenstårogvelgerkjøttpålegg.Hanpekerpå servelaten.MorentilLaurenssvingerkladdenopppåskjæremaskinen.Gjennomdenåpnebutikkdørahørerjegknivenebevegeseglangsomt.Kjøttskjæringfrembringerikke lydenavnoesombrister,menavnoesomrakner.
Laurenshadderett:«Enkubeståravenmilliontynne tråder»,sahanengangispisefripåskolenmenshantrillet innmatenavbrødetsitttilsmåkuler,trakkenpølsebitfra hverandreislintrerogladempåenogenkule.«Nårdet gåroppfordeg,synesduikkedeterfæltåskjæredetopp
lenger.»Dettehørtesikkeutsomnoehanhaddekommet påselv,menbaredetathanhusketdet,syntesjegvartemmeligdrøyt.
ÅsepåmorentilLaurensgjordemegnestenalltidrolig. Hunsnakkeromværomslagetsomerlikeomhjørnet,det kanjegseavmåtenhunbevegerhendenepå.Såstablerhun deløse,nyeskivenemedsalamipåvekta.Her,mensjeg serprestensomgodkjennerkjøttpåleggetogbetaler,blir jegoverrumpletavendysterhetsomharholdtsegborteen stund,somjeghaddetrodd,håpet,kanskjevarbortefor godt.
Jegharetterhvertskjøntatdetikkeernoesomkan hamleoppmeddennefølelsen,selvomjegsittertidsnok påenstoliriktigklasseromietantrekkalleervanttilå semegi,selvomjegstårogserpåkjøtt,selvomjegikke stårogserpåkjøtt.Damanglerjegnoe,alt,somomjegen gangharværtmerfullstendigognoeimegfortsatthusker hvordandetføltes.
Detoverrumplermegogsåhvergangjegstårderibadekaretmensjegvaskermeg.Daerdetnoesomleggersegpå huden.Detstengermeginne,strammerseg,understreker atjegerpåfeilsted.
Kanskjeoppstodetfordijegblefødtkorttidetterettvillingpar,fraenlivmorsomfortsattvartøydlittut,slodet megforlittsiden.Kanskjemammavarlittromsligrundt megdeførstenimånedene.
InnenmorentilLaurensoppfatteratjegstårogserpå henne,erjegbortefrasynsfeltethennesigjen.
Uværetbryterløsførjegkommerhjem.Deførsteregndråpeneerlunkne.Deteruunngåelig,desistedagenehar dettilogmedkommetvarmtvannutavkaldtvannskrana. Jegleteretterettreåsøkedekningunder,stillermegunder tujaenesomgrensertilhagenvår,serhvordandetherjer rundtmeg.Vindkastbryterregnpiskene.
Viskullealdrihagittfarverktøy,ogihvertfallikkeen hekksaks.Itoåralthardenhengtubevegeligitaket,med beggehåndtakeneufikstnedover.Nårdetblåser,våkner
helegreiatilliv.Sannsynligvisvardetdettesomsatteham påtanken.
Førstslipperikkebladtaketnoefraseg,menganske snartsiverstore,uregelmessigedråperigjennom.Atjegblir våt,gjørikkenoe.
FIRESKYGGER
Vivartre,menkastetfireskygger.Jolan,storebrorenmin, villeværtdenenehalvdelenavetsuntogfriskttvillingpar ombareikkenavlestrengenhanshaddeværtsurretrundt søsterenshals.
Avfødselenderesi85–fireukerfortidlig–bledettatt uendeligmangebilder,sombleklistretinnietalbummed dobbeltsidigteip.Underdatoen,nøyaktigeklokkeslett, navnenepåukjenteonkler,notateromstorslagnedrømmer –oppnåeligefordidetilenvissgradaldrivillekreveoppfyllelse.
JOLANDEWOLFOGTESDEWOLF.Påkortetmed fødselskunngjøringenstodetetlitekorsvedsidenavnavn nummerto,noeegetkortmeddødsbudskapettrengtes ikke.
RundtdentidadaJolanfikkkommeutavkuvøsen–slik overdrevfardet–blejegfødt.
Detskjeddeomtrenthalvveisi88,vedmidnatt.Jegvar jente.NavnetmittvarEva.Ogsåjegkomalene.Farvar akkuratuteogtoksegenrøyk.
Sammenliknetmeddenlille,forsinketutvikledekroppen tilJolanvarjegalleredefrabegynnelsenavmersolid.Av mittførsteårbledettattmaksfemtibilder.Ikkeeteneste avdisseøyeblikksbildenehaddefølgeavnoeklokkeslett, detkomingenukjenteonklerogtanterpåbesøk.
«Elefantbein»,skrevfarunderbildethvorjegsattpå
potteforførstegang.Utfradeandrenotatenementejeg åkunneutledeatdevarblittskrevetnedførstiettertid, ettersomdesatteordpånoemidlertidig,alleredeinneholdt enevalueringavsituasjonen.«Eva,dahunfortsattvarlyslugg.»Eller:«Januar,dakunnehunfremdelessmile.»
Treårsenere,i91,komTesjeetter.Avhennetokfarbare enhåndfullbilder,somikkeenganghavnetinoealbum. Tesjevarheltfrabegynnelsenavskjørereogmindreenn oss.Hunhaddetynnhudgjennombruttavårer,ogtynt blondthår.
«Ja,hvatrordu?Ettertobarnvardetikkenokråstoff igjentilhenne»,spøktefarifølgemorvedbarselsengen. Detsprangsannsynligvisutavstolthet,kanskjevarhan overveldetavfølelser.Likevelmådethahørtesunnskyldendeutoverforsykepleierne,sånnendamepraternåren matrettikkeerblittheltvellykket.
«Sånnhørtesfaenmegfarenminutogså.Ogforrestenså hardufireunger,ikketre»,haddemammasagt.Avmåten huniblanttokoppdetteigjenpå,detathunogsåtokmed «faenmeg»isitatet,forstojegatdetvarherdethadde begynt.Dettevardengrunnleggendeanklagenhennes.
Navnevalgetvarutfalletavenlangdiskusjon:Mamma villeha«Tesje»,farvillehaetannetnavn,helst«Lotte» elleromnødvendig«Lotje».Mentilslutt,sannsynligvisi etforsøkpåågjøreoppfornoe,gikkhanmedpåmammas forslag.Tesjebleenhedersbevisning.
Dahunvartoårgammel,fikkhunøkenavnet«skrapekaka». Skrapekake varetkjælenavnforminstebarnetien familie,etbegrepmorhaddemedsegfradetområdetder hunhaddevokstopp,fraethjemmedentyranniskfar somhunvardeneldstedatterentil.Ordethaddenoetragiskvedseg,fikkdettilåhøresutsomnoeoverflødigog sammenrasket.Vivissteutmerketgodtatdettekallenavnetikkeskyldtesnostalgi,menangerovervalgetavnavn tilTesje,noemorikkevilleinnrømmeoverforfar.Likevel haddeviallebegyntåbrukedet:Språketvardetenestefra morsegenbarndomsomhunreferertetilmedstolthet.
VedatTesjekom,havnetjegpådenmidtersteplasseni familien,blejegdensomkunnehavnepådeneneellerden andresidennårfronterbledannet,avhengigavomjegville væreiposisjonellerhelleriopposisjon.
AlleredeførJolanblefødt,haddemorogfarflyttetfraen størrelandsbyinærhetentilenfireromsboligiBovenmeer.
Bovenmeervaretslikttettstedhvordet,foråopprettholdebalansenmellomtilbudogetterspørsel,barekunne værenullellerénavalt:énnærbutikk,énfrisørsalong,ett bakeri,énslakterbutikk,nullsykkelverksteder,ettbiblioteksommankunneleseutpåetblunk,énbarneskole.
Iårevisskulleviomtalealtsomfantesilandsbyen,i bestemtformentall,somomdetvarvåreegneeiendeler, muligågripemellomtommelogpekefinger.Somomvi etterenlangkrigmotstorebyerogomkringliggendelandsbyerhaddefåttfattpåprototypeneavennærbutikkog enslakterbutikkogderetterhaddeforankretdemsolid,i nærhetenavkirkenogsamfunnshuset,igangavstandtil omtrentalt,innenrekkeviddeforenhver.
Forretningsdrivendebenyttetsegavdet;irenlatskap ellerstorsnutethetgjordedehelleringenforsøkpååklekke utnoemeroriginaltnavnpåbedriftensinennSlakterbutikkenellerNærbutikken,bortsettfraensjeldengangen undertittel:deresegetslektsnavn.
Bovenmeerhaddeetparunntak.Vihaddetokneiper. OftekommannfolkutfraNattenforså,etterenviss nøling,ådrasegoppetterdørkarmenogbegisegtilVelkomsten,hvordealtvarbegyntåservereøligjenidesmå timer.
Noennavnvarinnmarivanlige:Tim,JanogAnn.Både PimogLaurenshaddeenbrorsomhetJan,selvomdet vinteren2001skulleoppståenforskjellimåtenåhapå. Laurenshaddefremdelesenbrorda;Pimhaddebarehatt enbror.
DetvarettomthønsehussomblekaltKosovo.HønsehusetbefantsegnøyaktighalvveismellomVelkomstenog
samfunnshuset.Imånedsvishaddedetboddenalbansk flyktningfamilieder.Etteratdevarblittutvist,oppbevarte diverseforeningerskrammelogskrotidet.
Detvaroverhodetikkeklartformeghvamorogfar varuteetteriBovenmeer.Omdenoenganghaddetrodd atdeskulleklaresegienlandsbyhvordetblearrangert menighetsfesterhvertår,hvoringenfortrakkenminedersomnoenblesendttilKosovoetterenpakkeservietter.
Forseksdagersiden,toukeretteratinvitasjonenkom,tok jegmedmegenplastbakketilnaboenogspurteomjeg kunnefåfrysenedenanseligmengdevann.Dennefyren borikkevedsidenavmeg,menunder,ogderforerhan etteregetsigendestrengttattingennabo,menenunderboer.Hanertolvåreldreennmeg.Tilfeldigviservibegge lærere:Hanunderviserigeografiogbiologipåenfranskspråkligungdomsskole,jegikunstoghåndverkpåen nederlandskspråkligskole.
Vihaddebeggeboddidettebyggetifireårdavisnakket sammenforførstegang.Dendagen,foromtrentetårsiden nå,haddehanmedsegengjennomsiktigposefullavstore stykkerråttkjøtt–ethjerte,enentrecôte,indrefilet,tunge, ribbein,suppekjøtt.Jegkomhjemmednoenetterlatteformingsprosjekteriarmene,ettereleversomjeghaddegitt ioppdragåklippeoppgamleatlasogbrukefragmentene tilåsettesammenenideellverden.Nesteningengaddå brukehobbykniverogpolystyrenskum,dehaddefåttjobbenunnamedpapirklistretpåetA4-ark.Deflestehadde ikkeengangtattsegbryetmedåhenteverketsittvedskoleåretsslutt.
Naboenhaddeirettesattmeg,jegburdehellerlæreeleveneåomgåskjensgjerningermedpresisjon,medrespekt forhistorien.
Jeginnbiltehamatjegikkeskjøntefransk.Dunstensom stegoppfraposenhans,gjordemegkvalm.
Ettersomdetvarkrevendeforhamålekseoppformeg pånederlandsk,varhanbegyntåfortellehvordandestore mengdeneråttkjøtthaddehavnethosham:Morenhans bestiltehvertåretheltstorfeslaktfraenøkobondeogdelte kjøttetmedsinetresønner.Defikkkommeogvelgestykningsdeler.Dettevardetenestetidspunktetiløpetavåret athelefamilienvarsamlet.
Førjeggikkfrahamogopptrappatilminegendør,fortaltehanmegogsåatdehøyehæleneminebråktepåtregulvetileilighetenmin,menathanikkesyntesdetgjorde noesærlig,sidenjeghørtesutsomensomvisstehvahun ville.
Utfradettehaddejegsluttet:Dennefyrenvaribesittelse avensværfryserogskjøntesegikkenoesærligpåfolk,og daisærdeleshetkvinner.
Etterethalvtårvillehanikkebareprate,menogså tilfredsstilles.Jegsyntesikkedetnødvendigvisvarnoen bonus,mendetgjordemegingenting,barehanvasketseg littpåforhåndogjegfikkbeholdeklærnepå.
Detoukeneetteratjegfikkinvitasjonen,haddejeghver kveldtilberedtetstykkeøkologiskstorfefrafryserenhans tilnaboenogmegselv.Såsnartdetvarblittplassnok,tok jegmedmegplastbakken.Denfyltejegmedvannfraspringen.Bakkenfikksåvidtplassifryseren.
Naboentillotdetogstilteingenspørsmål.Etterpåvasket hanpikkhodetunderspringen,medtommelogpekefinger, somomhanskruddeavdetetlokk.Etteratjeghaddesugd ham–hanmedrumpabarpåbadekarkanten,jegpåkne pågulvmatten–drakkviitaushettemedferskmynte.Jeg toksomvanligskikkeligmyesukkeriden.
Forentimesidenhjalphanmegåbæredentungebakkenfrafryserensintilbilenmin.Detvarfremdelesmørkt ute.Likevedbagasjerommetstansethanopplitt,spurte pågebrokkentnederlandskhvorjeghaddetenktmeghen. Blikkethansgledoverbeinamine,somistrømpebuksevar plettfrieogbrunere,overdetoppsattehåret,maskaraenpå
vippene.Jegmerketathansyntesjegvarpenereennvanlig,menanteikkeomdetskyldtesatjeghaddeanstrengt megmer,elleratjegskulletilåkjøreavgårdemedendiger isblokkibagasjenutenåfortellehvor.
«Tilforeldrenemine»,sajeg.
«Foreldrenedine»,gjentokhan;førstnådemretdetfor hamatjegikkehaddevokstienkålåker.
«Hvorlengetrorduensånnisblokkholder?»spurtejeg.
«Kommeranpåhvorvarmdugjørdenbiloghvadu trengerdentil»,sahan.
Jegrettetikkepågrammatikkenhans,dermedslappjeg ogsåågånærmereinnpådet.
«Dukommerikveldigjenforådrikkete?»spurtehan, samtidigsomhanlempetbakkenmedisoppibagasjerommetiénbevegelse.
«Klartdet»,sajeg.
Jegsåpåhvordannaboengikkinntilsegselvigjen,de spinklebeina,ryggenhans.Jegfortsatteåsehelttilhanfor lengstvarborte.
Førjegstartetmotoren,ringtejegTesje,menlapåfør telefonenhennesbegynteåringe,slikathunikkeskulle sedettapteanropet.JegsjekketkjaptFacebook-sidenfor arrangementet.Denvaropprettetetpardageretterat invitasjonenkom,avPim.Dermedhaddejegmedvisshet kunnetfastslåatdetvarhanselvsomstobakheleorganiseringen,ogikkeforeldrene.Informasjonstekstenpåsiden opplystetilforskjellfrakortetatvivarventet fra klokka femten,ikkenøyaktigklokkafemten.Typiskhansordbruk.Hindrefolkiåkommepresis,alleredepåforhåndha ryggdekningfordeennåikkefyltepotetgullskålene.
Forsidebildetvardetsammespedbarnsbildetsompå invitasjonen.Folkmeldtesegpåivoldsomfart.Jegventet. Etteretpardagersattejegmegpå«kanskje».
Enstakketstundblomstretsiden,vennerlautanekdoterogfotografier.Jegfulgtemedpåalleoppdateringer.Jan haddealdrihattnoenprofilnoested–hanvardødalleredeførhanfikksjansentilåfremstillesegsombedreenn
ivirkeligheten.Derforgjordeandredetnåforham.Utelukkendepene,gladebilderavJanpasserterevy,bilderjeg ikkehaddeanteksisterte.
Jegtrorallepåsidenganskekjaptoppgaatdeikkeville haflerevarsler.Etpardageretteratarrangementetvarlansert,dødehelegreiautigjen.Allebrukbarebildervardelt allerede.
«HeimittnavnerKarinPeterser39årgammelogkommerfraBelgia.Grunnentilatjegfortellerdegaltdetteer fordijegharetproduktåtilbydeg.Deterbokstaveligtalti statenatjegbeskrivedettildeg!!!!Likeråbetaleumiddelbart.Sendmegdinedetaljer,ogjegsendebilder!!»varden sisteoppdateringen.Detbleståendeøverstpåsiden.Inatt villejegrapporteredetsomforstyrrende,menjegfullførte ikkeprosedyrenfordijegikkeklarteåvelgeakkurathva veddetsomvarupassende.
Nåharjegkjørthalvpartenavdenavstandenjegskal tilbakelegge.Trafikkeneriferdmedåløsesegopp. Medjevnemellomromserjegisladrespeilet,kontrollerer isblokken.Denkaldemassenfårtemperaturenibilentilå synkebetraktelig.Jegkjørerikkeforfortoglarvarmeapparatetværeavslått,forikkeåfremskyndesmelteprosessen.
PåtelefonskjermenerFacebookfremdelesåpenpåarrangementet.45deltakere.Jolanerogsåinvitert,Tesjeòg,men ingenavdemharbekreftetatdekommer.
Jegerfremdeleseneste«kanskje».
6.JULI2002
Jegløfterpåteppeneforåseomdefremdeleserder.Begge puppeneminekunneinattensløp,mensingensåpå,godt hastukketavfrakroppenminpåletingetterenmerpassende,mertroverdigkropp.Mensjegsov,harsingleten vriddseg.Brystvortenetittersåvidtframiermeåpningene.
DissepuppeneminnermegomonkelRudy,farsbror, somalltidblirståendelittubehjelpelignårhankommer innetellerannetsted,tiltrossforatdetalltidernoen somforeslårathanskalsetteseg.Harhanførstsattseg, synkerhanaldriinnmotrygglenet–pådenmåtenkan han,halvveisutifamilieselskapet,fortsattforsvinneubemerket.
Puppenemineerikkeegentligrundeoghengende,sammenliknetmedandrejenters,deerspisseogstårrettopp. Hvordankanjegfåfortaltdematdegjernekanfåbli værende?
Jegskyversingletenpåplassigjenogblirliggendeisenga tilhalvelleve.Jeghørerpånaboenesomkommerhjemfra handleturen,gressklippere,kirkeklokkene,etfly,enskraphandlersombrølerubegripeligemeldingerienhvinende megafonogdermedikkefårmedsegatrikdommenflyr forbioverhodetpåham.
VedsynetavsengasomTesjeharforlatt,dettynnelakenetsymmetriskbrettetiformavenåpnetkonvolutt,føler jegmeguformeligogplanløs.
Altførjegkommerinnpåkjøkkenet,vetjegatfarerder. Overalthvorhanoppholderseg,drivertobakkslukta.
Forikkesålengesidenlestejegetellerannetstedatbeløpetenrøykerbrukerpåsigaretteriløpetavetår,ernok tilåreisepåferiefor.Ingenundersøkteomdetogsåfinnes folksomrøykernettoppforikkeåtrengeåreisepåferie medhelefamilien.
Detstårfortsattnoengreierpåfrokostbordet.Brød,sjokopålegg,sirup.
«Morendinerpåfelleskjøpetetterhundemat.Jolandro tidligforåtittepåfugler»,sierfarutenåseopp.Hansitter vedbordet,leseravisa.Ihåndaharhanenkulepenn.Idag erdetingentingsomerbryetverdtåunderstreke.
Jegkanvelgeikkeåspisefrokost,selvomdetikkehar noeåsi;farkommeruansettikketilåtaoppigjendetsom skjeddeigår,deternoehanaldrigjør,gisegtilåsnakke omfortidaalleredeommorgenen.Detmåendytttilforat hanskalgjøredet.
Jegsettermeg.Farserfremdelesikkeopp.Vedsidenav hampåbordetliggerdetetutfoldetlommetørkle,vedsiden avenselvlysendegrønnlusekam.Pålommetørkleeterdet noenrødbruneflekker–flatklemtesmåkryp,etparløse pigghårmedfastklistredeluseegg.
«HvorerTesje?»spørjeg.
Farklikkergebissetinniogutavmunnen.Mumler «anerikke»,mendethøresutsom«erikke».
Jegtarenbrødskiveogsmørerettyktlagsiruppå den.Likevelspørikkefarhvadeterjegdrivermed:«En brødskivemedlittsiruppå,ellersirupmedlittbrødskive på?»
Hanslutteråflyttepågebissetogserpåhåretmitt,serpå halsenmin.Jegleggerframegknivenogløfterbrødstykket,krummenersalryggetundervektaavpålegget.Fars blikkglirnedover,stanseroppvedarmenemine.Jolenger hanser,destotyngreblirde.
Selvpådevarmestedageneerjegvanttilågåmedlange ermer.Deenestemenneskenesomaldrisiernoeomdette,
erLaurensogPim.Densistegangenjeggikkrundtmed naknearmer,varfortreårsiden.Detføltesikkelettog fritt,bareforferdelignakent.
Farsblikkglirendalengerned,tilmidjenmin,klatrer oppigjen,tilavisahans.Hantarenslurklunkente.
«Idengenserensynesdetgodtatdusåsmåttbegynner åfåbryster»,sierhan.
Jegbrettersammenbrødskiva.Dennestebitenklistrer segtilganenogsmakerikkepæresirup.Førstdatelefonen ringer,vågerjegåsvelgeden.
DetresekundenetaushetavsløreratdeterPim.Dehar alltidværtder,oghvergangskammerjegmegoveraltdet jegitidasløpharfortalthamommegselv.Påtresekunder kanmanforestillesegaltmanbarevil.Selvomtausheten ogsåganskeenkeltkunneværttidalydentrengerpååforflytteseggjennomdelange,tynnehøyspentledningenesom forbinderhusenevåremedhverandre.
«Hei,Pim»,sierjegførhanrekkeråsinoeselv.
«Laurensogjegskalbortpåbarneskolenidag»,sier han.Stemmenhanserhes.Jegvetikkeomdeterstemmeskiftetellerklumpihalsen.«DetvarLaurenssomfantdet på.Menhvisduvil,kandublimed.»
«Nårda?»spørjeg.
«Nåmedengang»,sierhan.
«Skaljegkommebortomderepåveien?»spørjeg.«Forresten,LaurenssieratdukjørerHonda?Erdetsant?»
Pimertausetøyeblikk.
«Hondaenharfåttmotorstopp.Ogdumåikkekomme innom,menkangodt.»
Jegtarsammeveitilbarneskolensomfortoårsiden,en omvei,innomgården.Pimborikkepåveiendit,menpå denandresidenavlandsbyen,ogsåiutkanten.Omnoen trakkenlinjemellomhusenevåre,villedeseatdenkrysses vinkelrettavenrettlinjemellomslakterbutikkentilLaurensogskolen,likevelerdenneomveienenklereogmer opplagtformegennforPim.
Førhendtedetjegfylteendrikkeflaskemedvannforå
klaredissetokilometerne.Nåsomjegtråkker24kilometerdagligpåsykkelen,tilogfraungdomsskolenjeghar begyntpå,virkerlandsbyenlatterliglitenogveientilbarneskolenlatterligkort.
LikeførjegeruteavBulksteeg,syklerjegforbiskiltetpappaharlaget,FORBUDTÅURINEREOFFENTLIG.
Selvsagtvetdeatdeterfeilsagt,atdetburdeståttFORBUDTÅURINEREPÅOFFENTLIGSTED–deerikke dumme,deterjegfulltklarover,menhvergangjegsyklerforbidet,håperjeginderligatogsånaboenelartvilen kommedemtilgode.
Daforeldreneminekjøptedettehuset,varBulksteegen litengrusveisomtrebakhagervendteutmot,ogsomtilfeldigvisogsåforbandtpåkjøringsrampentilmotorveienmed landsbyen.Veistubbengårakkuratmellomdeninngjerdedehagenvårognaboeneseng.Forikkesålengesiden komnoenveiarbeidereoghelteutoverasfaltensomvar blitttiloversetterutbedringenavhovedveiene.Veistubben blemeterformetergjorthardoguforanderlig,egnetfor snikkjøring.Selvomdetertrehagersomgrensertildenne veien,brukerfolkalltidhekkenvårnårdeskalbryteforbudetmoturineringpåoffentligsted.
DajegkommerutavBulksteeg,måjegbortoveren gjennomfartsåre,landsbyensmesttrafikkerte.Deterlovå kjøreisyttider,mendetblirstortsettikkeoverholdt.Fartenpåbileneharjegetterhvertlærtmegåanslåfrasenga. Iferienkjørerfolksaktere.
Vedsidenavmegpåasfaltenfølgerskyggenminetter meg,etspøkelsesomikkevikerframinside,ogsom ikkeharminekonturerlenger.Igrunnenlajegmerketil detalleredeiløpetavskoleåret.Enkelteplaggstrammet, topperpassetikkelenger,bukseknappervarvanskeligere åkneppe.Brystvorteneminevarførstrødeogvarmeen stund.Detkomnoenhardeknuterunderdem,ogetter hvertslappdesegløsfraribbeinaforågjøreplasstilnoe somkunnevoksemellomder,noesomvarmykere.Fraden
enedagentildennestemerketjegbråttatdetbevegetseg, ogjegvissteikkehvasomstemtebest:atdeplutseligvar der,elleratjegplutseligfikkøyneneoppfordem.
Nå,etterfarskommentar,erdeikkelengerbaremine, markererdeenvarig,viktigendring.
JegnærmermeghusettilPim.Huseneliggeretgodt stykkefraveikanten,innkjørseleneromtrenttjuemeter lang,pekerrettmotdetstørsteuthuset,ermerennbred noktilgrovtartilleri,skurtreskere,hestekjerrer,bølinger medstorfe.
Littbortkommenpådettebredefeltetmedasfaltligger endørmattemedvelkommen.Trykketerslittbort.Sannsynligvisklarerjegålesedetbarefordijegharpleidåvære somhjemmeher.
SidenJansbegravelseharjegknaptnoktruffeteller snakketmedPim.Menighetsfesteneerhanikkekommet til,bursdagsfeiringererdetikkelenger.Etpargangerhar jegstansetoppvedeiendommen,medbikkjaibånd,men jegharaldrivågetåringepå.Hvergangdrojegigjen, bestemtemegforattaushetenikketrengteåbetynoe.Vi kunneikkesnakkeomnoensluttsålengedetikkehadde værtsommerennå.
Jegspeiderbortoverdenlangeinnkjørselen,seretter tegntilliv.
Forførstegangkrysserinnkjørselenikkeenstrekning, menentomhet.Pimstårikkemedsykkelenogventeri hagenforanhusetslikhanpleideågjøreførnårjegskulle kommeoghenteham.Jegtørikkeågåinnpågårdsplassenutenvidereogborttilbakdøra,såjegtardensteinlagte hagegangenborttilhoveddørasomjegframtilsistsommertroddebarevartilpynt,jegtroddedøraaldrivarment åskulleåpnesogatdenderforvarsattinnutenhengsler. Hagenforangårdenerblittovergroddavenlillaoghvit blomstsomstinkerurin.Detvardettejegkjenteluktaav alleredetrehusbortigata.Hellenefraveikantenborttil hoveddøraliggerslurvetepårekke,somenpassasjenaturenselvharsørgetfor.
Akkuratdajegringerpå,kommerPimtilsyneiinnkjørselen.Førstforhjulethans,såhodet.
«Ringeklokkavirkerikke»,roperhan.«Detvisstedu vel.»
Hanstårpåpedalene,syklersaktetilogsåjegharkommetmegpåsykkelenigjen.Førjegrekkeråtahamigjen, trårhantilpåpedaleneogfarerutforanmeg,utiSteegeinde.
Avstandenernøyaktigenkilometer.DetvisteRia,lærerenvårpåbarneskolen,ossigeografitimenengang.Med enkorrektjustertstavpåénmetergikkhunsammenmed ossfraskolegården,ogetteråhasnuddmålestaventusen gangerstovivedgården.Dettegjordedyptinntrykk.Ved hverenestestrekningjegtilbakelaetterdet,teltejeghvor mangemålestaversomfikkplass,ogetterhverkilometer tenktejeg:Nåkunnejeglikegjerneværtpågården.
ÅtilbakeleggedennestrekningensammenmedPimgår raskereennsammenmedhvemsomhelstellers.Hansyklerheletidaetlitestykkeforanmeg,ognårjegprøverå holdetritt,rykkerhanendalittfraigjen.
Deblonde,fastekrølleneduverivinden.Pimharden sveisenalleønskerseg.Deterikkegodtåsiomdetskyldesatfolkalltidvilhaandrefolkshår,elleratdetvirkelig erpent.
Pimhar,ilikhetmedmeg,ingenryggsekkmedseg.Han sørgerforatandretarmedsegdethanharbrukfor.Det gjordehanalleredepåbarneskolen:bruktemineruteark ogLaurens’tusjer.Vedkjedekassahanssnurrerdesenete anklene,gjemtisokker.Førstnåleggerjegmerketilathan gårmeddempåvrangen.Bildet,etvirvaravsammenfiltredetråder,erderforugjenkjennelig.Detkanhendehan hargåttmeddissesokkeneetpardagerallerede.Athan harvrengtdemforåslippeåvaskedem.
RyggentilPimrøperikkehvahantenkerellerføler.Han baretråkkerivei.Kanskjeioverkantbesluttsomttilåvære ensommistetbrorensinforetdrøythalvårsiden.
Etteretparminuttergirjegoppåholdetritt.
Detkommeruansetttilåtalitttidførviervanttil hverandreigjen.Detgjørkanskjeikkesåmye.Viharfortsatthelesommeren,ogidetfjernekommerLaurenstil syne,redningsmannen,festbremsen.Hanstårmedsykkelensinpåparkeringsplassenvedslakterbutikken,vedsiden avskiltet:SOMMERTILBUD!KJØP3,BETALFOR2!
UtseendettilLaurenserspesieltkarakteristiskpåavstand:bredrygg,stornese,høyandelstorfe.Hanbeveger segtregtogsleivete,somenungesomikkeharlysttilå gjøreunnaenoppgaveogslurvermeddenihåpomatmor skalovertaigjenlikevel.
«Yo,karer»,sierhan.Hanharpåsegsokkermedukedagerbrodertlangskanten.Påhøyresidenerdetbaremandag,tilvenstreerdetalleredefredag.Hanvrirpågirene, leteretterdettregeste,tyngstegiret.
Pimbremserikke,såLaurenssetterfart,sluttersegtil ossitopphastighet.JegharogsåfåtttattigjenPimnå,men medLaurensitilleggforandresoppstillingen:Vifårikke lengerplasspådennesmaleveienmedgreinersomhenger ned.Vieretoddetall,noenmåslippesegbak.Pimdriteri hvemhansyklervedsidenav,helstvillehansykletalene, deterlettåse,slikvardetførogså,deterakkuratderfor hanogsådengangenhavnetimidtensålengeplassentillotdet.Igjensetterhanoppfarten,foråsykleforanoss, Laurensfølgeretterham.Jegleggermegpåhjulbakdem.
Pim,tilvenstre,tråkkerilavestegir,Laurens,tilhøyre,i dethøyeste.Derforerdet,selvutenord,akkuratsomom dekommunisererlikevel.
HvergangLaurenssnurhodetforåsepåPim,serjeg skrammeniansiktethans,undernesa,derhvorbagasjeklemmenbakpåsykkelenhanstraffhamforenukesiden, dendagenjegdrofrahampåskolen.Såreteriferdmedå grofint.Pådenenesidenharskorpaløsnet.Denstårnestenvinkelrettpåfjesethans,enfeilplassertlitenvinge.
Pimsikksakkerforanossoverskolegården,løsebelegningssteinerklaprerundersykkeldekkene.Hanforsøkerå unngååtreffestrekenetilparadisene.Jegsvingerunnaris-
tenoverenkumsompleideåfungeresomendimensjonalt fengseligamledager.
UtenåbremsestanserPimopp,medforhjuletinntilden rødeteglsteinsveggenpåskolen,pådendelenavskolegårdensomerundertak.
Utenelevererikkeskolenannetennenbygning.Ienav fløyenebordettononner.Detvardesomisintidopprettetdenneinstitusjonen,ogavdengrunnfårdebliboende påområdet.Bortsettfratilåvannedelillablomsteneikasseneiskolegårdenerdeknaptibruklenger.
Davigikkpåskolenher,levdefortsattentredje,overivrignonne.Hunsmurtebrødskivertildeungenesomhadde glemtsinehjemme.Bareforathunskullehanoenyttig åbeskjeftigesegmed,glemteallematboksenhjemmeiny ogne,tilogmedLaurens,somvarvoldsomtgladiden variertematpakkenmorenhanspleideåkomponere.Hun sendtealltidmedkjekssomgikkoppitre,sannsynligvis forathankunnedelemedPimogmeg,mendetgjordehan aldri.
Laurensogjegutføreromtrentsammemanøversom Pim,blirståendepåhvervårsideavsykkelenhans,utenfordetbredevinduetpåforsidenavbygningen.Detmatte glassetskjulerdettommetrinnarealettilsjetteklasse.
Møblenestårsortert,pultertilvenstre,stoleristablertil høyre.Jegkjennerigjenpultensomengangvarmin,den meddenmedtattebordplaten,littlysereenndeandre,trygt flankertavfrøkenEmmasmørke,tungeskrivebord,tett inntil.
Klasserommetliggerderakkuratsompådensisteskoledagenvår,enellerannenharanstrengtsegforåfået dansegulvutavdet.Jegkjenneretstikk,forjegkommer påhvordanEmmapresenterteavskjedsfestenfoross–«et engangsprivilegiumfordetremusketerenesomhunville kommetilåsavne»–oghvordanjegderetterklarteåødeleggelivethennes.
Pimfinnerkjaptutatdøratilgymsalenikkeerlåst.Iog forsegikkesåspesielt–iBovenmeerskremmermanfordet
mesteskurkenevekkmedgjestfrihet.Viruslerinniskolebygningen,utenåsnikeoss,utenåklatre,utenåvitehva viegentligeruteetterher.
Laurensjumpertversovergulvet,trekkeroppknærne etterturmedstakkatobevegelser,sliksomigymtimene medlærerJoris:engammel,kravstorgubbeitreningsdrakt,ikkeenenesteelevtroddehanfortsattvaristandtil åutføresineegneøvelser,ogdermedvardethelleringen somholdtdetgåendemeddenforventedeperfeksjon.
Pimtarkjapttilløp,hoppermottjukkasenesomstårpå høykantinntilveggen.Dedeiserigulvetmedetdumpt smell.Førsterdetdenmykemidtdelensomlander,ytterkantenefølgeretparsekundersenere,sommunnvikene vedetfalsktsmil.
Visetteroppenbanemeddefarligsteinnretningenevi klareråfinne,utstyrgymlærerenaldrilotossfålovtilå bruke.Hopperfraspringbrettetoverdenskinntruknebukken,tiltrampolinen,tilnestetrampoline,landermeden saltopåtjukkasen.
«Gøy,jordarundt»,sierjeg.
«Nei,detteergøyereennjordarundt»,sierPim.
Plutseligkimerskoleklokka.Skingrendeoglengehenger denossut.Iskoletidaerdettebegynnelsenpåetkvarters friminutt.Idagkunneviholdtpåidetuendelige,ingen, ikkeengangnoennonne,villetattosspåfersken.
Pimblirliggendepåtjukkasen.Jeggjøretmislykketforsøkpååslåhjuloglandervedsidenavham.Hanløfterpå densvetteT-skjortasimedtommelogpekefinger,slipper den,luftapressesbortidetbomullsstoffetklaskernedpå brystkassaigjen.Jeglikerdensyrligeluktaavsvettenhans. DettemåhaværtluktaavJansanstrengelserogså.
Jegliggerpåryggen.OgsåminT-skjorteklistrersegtil magen.JegserPimkikkepåhvelvingeneunderden,noe jegigrunnenikkemisliker,menlittlikevelvedtankenpå hvordanfaromtaltedetidagmorges:«såsmåttbegynneråfå»,ogiPimsblikkserjegplutselighvahanmente: Igrunnenharjegfremdelesikkeskikkeligepupper.Disse
erbareenbegynnelse,noehalvveismellomåhaogikke ha.
«Hvaskalvifinnepå?»spørjeg.JegserpåLaurens,men håperikkepåsvarfraham.
«Jegmåhjem»,sierPim.«JegskaltilLier.»
«HvaskaldugjøreiLier?»spørLaurens. «Besøkemammahostante.»
«Hvordangårdetmedmorendin?»sierjeg. «Dårlig.»
DetvågerikkeengangLaurensåsvarenoepå.
Pimreiserseg,ogutenåsinoegårhanut,borttilsykkelen.Hanråsyklerbort,tversoverskolegården.Laurens ogjegseretterhamtilryggenhansblirenprikkogslukner borteveddetlilleklosteret.
«Duserdetikkepåham»,sierLaurens.
«Nei»,sierjeg.«Menhvahaddedutroddduskullese?»
«Baresånn,duskjønnerhvajegmener.»
Banenigymsalensomforenhalvtimesidenfortsattvirketlivsfarlig,erbarenoeskrotnå.Etliteøyeblikk,akkuratsåvidtlengenok,kanjegkikkeinnisårettilLaurens fraenbestemtvinkel,innunderskorpa.Jegkikkerkjaptog forsiktig,akkuratsompåstederjegegentligikkeharlovå værepå.
Hudenergrodd,rosaogblank.
Viskyverbukkeninnmotveggentilaltstårpåplass igjen.
«Jegfårkommemeghjem,jegogså»,sierLaurens.
Jegserpåhvordanhansubberoverskolegården,slenger beinetoversetet,sykleravgårde,mensjegblirsittendepå densvenskebenkensomforlittsiden,hektetoppiribbeveggen,fungertesomsklie.JegfortsetteråobserverehvordanogsåLaurensblirenprikk,barefordijegsynesdet villeværtleitforhamomhansenerepåenellerannen måteskullefinneutatjegfulgtemedpåPim,menikkepå ham.
DaLaurensomsidererskikkeligborte,ruslerjegrundt isalen,somersatttilbakeiopprinneligstand.Dissemid-
dagstimenekunnelikegjernealdrihafunnetsted.Himmelenoverskolegårdendriverhissigforbi,uretigymsalen tikkerutrettelig.Skoleklokkakimerigjen.Jegvetikkeom deterbegynnelsenellersluttenavnoedenkunngjør.