Page 1


© CAPPELEN DAMM AS 2015 ISBN 978-82-02-45335-0 1. utgave, 1. opplag 2015

 Omslagsdesign: Ingrid Skjæraasen
 Design, layout og ombrekking: Ingrid Skjæraasen og Ingeborg Ousland Bildekonsulent: Jorunn Solli
 Trykk og innbinding: Livonia Print, Lativa 2015 Satt i 11,4 pkt. Hoefler Text og trykt på 120 g Amber Graphic 1,25 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

4  Skriv dit t liv

Book Skriv ditt liv.indb 4

20.03.15 10:06


Sk r i v d i tt l i v  

Book Skriv ditt liv.indb 5

5

20.03.15 10:06


Innhold FORORD. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 1 SLIK KOMMER DU I GANG. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Flying start. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Fortryllelsesfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Litt om erindring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Ditt første minne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Minnesanking og refleksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Minnetrim. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Kortreiste og langreiste minner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Å bli en del av verdens kulturarv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 2 ET LITE SKRIVEKURS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Skriver og Leser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Å bli en god forteller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Detaljer og presisjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Adjektiv og adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Å bruke sansene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Å unngå oppramsing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Å bruke markører. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Å variere fortellertempo. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Skrivelysten og lærelysten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 3 VALGFASEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Hvem skriver du for? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Å velge en struktur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Kronologisk struktur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Tematisk struktur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Scrapbok-struktur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Å samarbeide med én eller flere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

6  Skriv dit t liv

Book Skriv ditt liv.indb 6

20.03.15 10:06


4 ETISKE OVERVEIELSER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57

Privat eller personlig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Pinlighetsbarometeret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Hvor ærlig skal jeg skrive om andre? . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Sensurert og usensurert utgave. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Fortidens minefelt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Hvor ærlig skal jeg være om meg selv? . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Tvilen som indikator. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Å bruke levende modeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 5 Å SKRIVE OM LIVET SITT – ET MINNEGALLERI . . . 70

Kjerne-episoder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lidenskap og det viktige i livet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vi er alle et uttrykk for vår tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Igangsettere av minner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Minnegalleriet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

71 72 74 75 77

6 Å SKRIVE SLEKTSHISTORIE. . . . . . . . . . . . . . . . . .112

Å bli nysgjerrig på familiebakgrunnen. . . . . . . . . . . . . . . . 113 Å være meddiktende eller ei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Fem tips for nybegynnere i slektsforskning. . . . . . . . . . . . 118 Du sitter selv på mye informasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Å få slektens eldste til å fortelle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Digitalt detektivarbeid og en tidsreise. . . . . . . . . . . . . . . . 122 Å finne de riktige opplysningene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Å skrive seg inn i en av sine forfedre . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Å kombinere fakta og innlevelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 En sydame fra Svolvær og en tannlege fra USA. . . . . . . . . 128 Bønder og fiskere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Å bli inspirert av gjenstander. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Å lage et tidsbilde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 En emigrantfamilie fra Lyngdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Å ta hensyn til kommende generasjoner. . . . . . . . . . . . . . . 137 Hvem jeg egentlig er .... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137

Sk r i v d i tt l i v  

Book Skriv ditt liv.indb 7

7

20.03.15 10:06


7 Å SKRIVE FOR Å FORSTÅ SEG SELV . . . . . . . . . . 140

Fordelen med å kjenne seg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Full frihet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Å reflektere over det du har skrevet. . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Livet sett gjennom valg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Å skifte perspektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Å bruke humor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Indre paradokser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Litteraturen som speilsal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Odyssevs reiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Skrivingen og selvforståelsens gaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 8 Å BRUKE DET SELVBIOGRAFISKE I SKJØNNLITTERÆR SKRIVING . . . . . . . . . . . . . . . . . 154

Skriveoppgaver: Anslag og konflikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Tempo i teksten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Temposkift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Frempek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Å skifte synsvinkel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Person – situasjon – reaksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Forsterkning og overdrivelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Å jobbe med kontraster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Å bruke emosjonelt trykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Show it, don’t tell it. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Innlevelse og karaktertegning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Tidsmarkører. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Å beskrive eller skildre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Å projisere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Dramaturgi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Ulike sjangre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170

8  Skriv dit t liv

Book Skriv ditt liv.indb 8

20.03.15 10:06


9 BEARBEIDELSESFASEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174

Vokseverk, skarpe kniver og darlingdrap. . . . . . . . . . . . . . 175 Tre trinn til en bedre tekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Å skape avstand til teksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Å finne forbedringsmuligheter i teksten . . . . . . . . . . . . . . 178 Testlesere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Sensur og selvsensur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Å sjekke opplysninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 En siste finpuss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 10 DET FERDIGE PRODUKTET. . . . . . . . . . . . . . . . . 182

Å være produktsjef. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Ulike publikasjonsmuligheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Magnhilds beretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Knuts beretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Bokas fysiske utforming. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Om du ønsker å utgi en skjønnlitterær bok. . . . . . . . . . . 188 Å legge egne penger i potten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Å feire seg selv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 ETTERORD. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 APPENDIKS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192

Snarveier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Hundreårsbrevet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Litteratur, webadresser og filmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Takk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210

Sk r i v d i tt l i v  

Book Skriv ditt liv.indb 9

9

20.03.15 10:06


Book Skriv ditt liv.indb 10

20.03.15 10:06


Forord Tenk deg at du befinner deg på fjellet en stjerneklar kveld. Det er ingen andre lyskilder enn lampene inne i hytta, og du har stilt deg ute på trammen. Over deg, på den svarte himmelkuppelen, strekker Melkeveien seg med sitt milliardmylder av stjerner. Du vet at dette er kun en flik av verdensrommet, og at stjernehopene fortsetter og fortsetter, galakse etter galakse. Jeg synes det er overveldende å tenke på at i løpet av et vanlig liv forekommer det like mange koblinger i hjernen som det er stjerner i hele universet. En ubegripelig mengde impulser strømmer gjennom et menneskeliv, og summen av disse utgjør den enkeltes historie. Alle har en historie å fortelle. Velkommen til «Skriv ditt liv».

Book Skriv ditt liv.indb 11

20.03.15 10:06


1

Slik kommer du i gang

12  Skri v dit t liv

Book Skriv ditt liv.indb 12

20.03.15 10:06


J

« a, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det!» sa Peer Gynt, og de fleste av oss gjenkjenner vel vanskeligheten med å få omsatt gode intensjoner i praksis. For mitt eget vedkommende sklir jeg lett over i Jacob Sandes dikt og fortaper meg i «I morgon, i morgon, men ikkje i dag». Begge foreldrene mine er i slutten av 70-årene, og jeg tenker ofte på at jeg skulle få skrevet ned noen av de historiene de forteller. Om faren min som var visergutt for en baker og leverte brød på døra, om moren min som gikk på husmorskole og kunne stive duker med potetmel. Jeg kunne bedt dem fortelle mer inngående om krigsårene og om oppveksten i Nedre Telemark på 50-tallet. Om hvordan de traff hverandre, om liljekonvallene i mors brudebukett og flyttebilen som brøt sammen på vei mot Østfold. Men det blir med småpraten. Vi spiser napoleonskake eller eplekake med krem, og jeg tenker at jeg burde ha notert litt eller tatt opp det de sier på mobilen, men isteden ber jeg dem sende tevannet, og vi snakker videre om en nyhetssak eller en slektning som skranter. «Hvorfor spurte jeg ikke mer?» sier deltakere ofte på kurs. De ergrer seg over at de ikke fikk skrevet ned mer mens foreldrene levde. Mange har nok «våknet opp» mens de satt sammen med presten som pårørende og skulle fortelle om livet til moren eller faren sin. Da oppdager de at småhistoriene og anekdotene de formidler til presten, er kjent stoff som har vært resirkulert innad i familien i årtier. Det er så mye mer, tenker mange, så mange episoder og så mye indre liv jeg aldri har fått vite noe om. Så dumt at jeg ikke fikk dem til å fortelle mer om seg selv. Enten du ønsker å skrive ned historier fra livet til foreldrene dine – eller andre i slekten – eller du ønsker å lage dine egne erindringer, handler det om å komme i gang. Å gjøre det. I dette kapittelet skal vi se på hvordan du får en flying start, og hvordan ulike teknikker kan hjelpe deg til å få frem minner du kan skrive om. Sk r i v d i tt l i v  

Book Skriv ditt liv.indb 13

13

20.03.15 10:06


FLYING START

Bestem deg for at du vil lage en prøvetekst for å se hvordan minnene dukker opp. Du finner frem penn og papir eller rigger deg til rette foran pc-skjermen. Oppgaven du får, lyder som følger: Skriv om din første betalte jobb. Hvor gammel var du? Hvem jobbet du for? Hvilke arbeidsoppgaver hadde du? Hva var lett og hva var vanskelig med å være på denne arbeidsplassen? Hvem var sjefen din? Hvor mye fikk du i timen? Og husker du hva du brukte den første lønnen din til? Du kan gjerne også skrive litt om hva slags lærdom denne jobben ga deg. For mitt vedkommende var min første jobb som jordbærplukker virkelig en øyeåpner når det gjelder forholdet mellom innsats og utbytte. Etter å ha vaset rundt i jordbæråkeren på en gård i Våle i Vestfold og skravlet og spist de mest fristende bærene, mottok jeg 127 kroner etter en ukes innsats. Eller mangel på innsats. Jon Petter i klassen min hadde derimot tjent det tidobbelte ved å komme tidlig om morgenen for å få sikre seg de beste rendene, og i tillegg hadde han utviklet en god plukketeknikk. (Og unnlatt fullstendig å skravle.) Jeg sto der med den slunkne konvolutten min og skjønte at skulle jeg tjene penger på dette, måtte jeg legge en helt annen arbeidsinnsats for dagen. Uansett – når du først har skrevet om det å tre inn i arbeidslivet, kan det hende at minnene begynner å komme om andre jobber også. Fortell litt om ulike arbeidsplasser du har hatt, og om hva en yrkeskarriere har betydd i ditt liv. Har du identifisert deg mye med jobb og tittel, eller har det vært andre sider av tilværelsen du i større grad har vektlagt? Det kan være at du under skrivingen sklir litt bort fra temaet. Kanskje kommer du plutselig til å huske en kollega du ikke har tenkt på i årevis, og plutselig befinner du deg på skogstur med ham eller henne og fortaper deg i hvor mye blåbær dere fant den dagen. Det betyr det ingenting. Minner viderekobler seg og fører oss til nye hendelser og personer – det viktigste er at du skriver.

FORTRYLLELSESFASEN

Hvis vi nå forutsetter at du får ideer til å skrive mer, har du umerkelig glidd inn i fortryllelsesfasen. Det er en slags nyforelskelse der alt virker åpent og forlokkende. I denne perioden kan du være fullstendig impuls-

14  Skri v dit t liv

Book Skriv ditt liv.indb 14

20.03.15 10:06


styrt og trenger ikke å ta stilling til hvordan du skal strukturere materialet ditt. Det er også underordnet om årstall og andre faktaopplysninger stemmer. Du bare skriver i vei og koser deg. Å spare det beste til slutt er ikke en del av fortryllelsesfasen, nei, du kaster deg bare over cocktailbæret i fruktsalaten eller går rett til vaniljekremen i skolebrødet. Det er ingen må eller bør, det eneste du lar deg styre av, er: Hva har jeg lyst til å skrive om i dag? Et konkret tips er å opprette en egen mappe på pc-en, der du legger inn tekstene etter hvert som de kommer hulter til bulter. Om du kaller mappen for Minner eller Historien om mitt liv eller Ting som har blitt fortalt om slekten eller hva det måtte være, er helt uvesentlig. Det som teller er at du skriver og lagrer tekstene. Hvis du skriver for hånd, er det å ha en kladdebok eller en perm til løsark et godt digitalfritt alternativ. Ikke tenk på at noen skal lese det du skriver. Kutt ut tanken på en mottaker, fri deg fra all form for sensur og la det stå til. Du kan alltids slette datafiler eller krølle sammen ark på sikt, for ja, det kommer en fase på sikt. På et eller annet tidspunkt må lettlivetheten ta slutt, og da har du, kanskje uten å merke det, sklidd videre til valgfasen. I valgfasen forsvinner en del av friheten og det som er så herlig uforpliktende. Du må ta noen viktige valg, som å bestemme deg for en struktur og hva du faktisk vil med dette skriveprosjektet. Det skal vi komme tilbake til i kapittel 3. Hvis du ikke skriver kun for din egen del, men også for at andre skal lese teksten, vil du også på et tidspunkt komme til den siste av tre faser, den jeg kaller jeg bearbeidelsesfasen. Da handler det om å slipe til teksten slik at den blir så kommuniserende og tydelig som mulig. Dette skal vi se nærmere på mot slutten av boka. Foreløpig er du i fortryllelsesfasen, og det handler om å få fart på tastaturet og pennen – og ikke minst – om å få tak i minner.

LITT OM ERINDRING

Uansett hvordan du ønsker å skrive om ditt eget liv, er du nødt til å bevege deg tilbake i tid. Denne bevegelsen gjør du via hukommelsen. Se for deg erindringen din som en slags linse – en indre optikk – som gjør det mulig å skrive om hendelser fra lang (eller kortere) tid tilbake. Enten du opplever hukommelsen din som god eller dårlig, vil du aldri Sk r i v d i tt l i v  

Book Skriv ditt liv.indb 15

15

20.03.15 10:06


kunne gjenopprette den virkeligheten som en gang var. Du kan gjenskape store deler av den, men det finnes kun én original – det som skjedde i det øyeblikket det skjedde. Alt annet blir rekonstruksjoner. Jeg nevner dette fordi folk av og til blir usikre på om det de husker, er riktig. De tar seg i å blande hendelser som til forveksling er like, og de kan oppleve at deler av fortiden ligger sammenfiltret som en haug med filmruller. Min anbefaling er at du ikke blir et petimeter på egne minner. Som sagt er det umulig å gjenskape det forgangne hundre prosent, og kanskje er det ikke så viktig å gjenkalle ord for ord hva som ble sagt i en samtale, eller om sofaen du satt i, var rød eller rustbrun. Det essensielle er, slik jeg ser det, at den hendelsen du husker, gir gjenklang i deg og kan produsere nye minnebilder. Tenk deg at du vil skrive om bursdagen din da du ble 27 år. Hvis ingenting usedvanlig skjedde den gangen, er det ikke usannsynlig at du blander sammen med bursdagshendelser fra da du ble 26 eller 28. Da kan du bruke konkret informasjon til å nøste deg bakover: Hvor bodde du på den tiden, hva holdt du på med til daglig, og hvilke mennesker var du omgitt av? Ved å få disse faktaopplysningene på plass kan det være lettere å gå direkte til den skuffen i erindringsskapet som du er på jakt etter – i dette eksempelet arkivskuffen for det året du ble 27. Om du likevel skulle rote sammen flere bursdager, er det ingen krise. Livet vårt rommer mange overlappende situasjoner, og minner er ikke statiske. Hukommelsen vår forandrer seg over tid ved at vi husker dårligere med alderen eller får innsikter som gjør at vi fortolker et minne annerledes. Vi bærer alle våre aldre i oss, og noen ganger dukker det fortidige jeg tydelig opp i form av et minne, eller en stemning, som åpningen i Stein Mehrens dikt «Den jeg engang har vært». Den jeg engang har vært kan plutselig og intenst savne meg som når jeg har vært ute og reist og vender hjem til mitt eget opplyste hus om natten (…)

16  Skri v dit t liv

Book Skriv ditt liv.indb 16

20.03.15 10:06


SKRIVEOPPGAVE S K R I V E O P P GAV E

Skriv om en bursdag du husker særlig godt. Fra når som helst i livet ditt. Hvor gammel ble du? Hvor var du? Hvem feiret du sammen med? Er det en gave du husker spesielt godt? Kan du huske hva dere spiste og hva dere gjorde dersom du hadde selskap? Og hva var det med denne bursdagen som gjør at du gjerne vil fortelle om den?

DITT FØRSTE MINNE

Å trenge ned gjennom lagene av tid og finne de første fragmentene av en personlig opplevelse kan være givende, men det er svært individuelt hvor lett en klarer å fange tidlige inntrykk. Noen sliter med å finne minner fra da de var veldig små, og opplever at de blir sittende og fiske – og fiske – i en dam uten å få napp. Andre kan ha tydelige minner fra den gang de var helt små. En av dem er min gode venninne og kollega Gro Dahle. I en e-postkorrespondanse forteller hun om sitt aller første minne. Jeg har fått tillatelse til å gjengi opplevelsen her:

Det var i 1963. Det er mitt første bevisste minne. Da var jeg ett år, ett og et halvt, kanskje? Vi bodde hos mormoren min i annen etasje. Jeg visste ikke at det var Kennedy som døde, jeg visste ikke at det var noe som ble sagt, husker ikke annet enn stemmen på radio, ikke hva den stemmen sa, men at det var en stemme på radio, en skurrete stemme, og faren min skrudde på radioen høyt, og det var skremmende, at han løp gjennom rommet og skrudde på stemmen høyt, og så begynte han å gråte. Han hulket. Sk r i v d i tt l i v  

Book Skriv ditt liv.indb 17

17

20.03.15 10:06

Skriv ditt liv av Kjersti Wold  

Hvem tror du at du er? I denne boka lærer du hvordan du kan finne det ut. En praktisk og inspirerende håndbok for deg som vil skrive din sle...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you