SØLVMASKEN
HollyBlackogCassandraClare
SØLVMASKEN
Oversattav JohnGrande
HollyBlackogCassandraClare Originalenstittel: TheSilverMask OversattavJohnGrande
Tekstcopyright©2017HollyBlackogCassandraClareLLC Illustrasjonercopyright©2017ScottFischer
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo2018
ISBN978-82-02-39566-7
1.utgave,1.opplag2018
Illustrasjoner:Copyright©2017ScottFischer Bokdesign:ChristopherStengel Omslagsdesign:ChristopherStengel Bokstavering:JimTierney©2017ScholasticInc. Omslagsillustrasjon:AlexandreChaudret©2017ScholasticInc. Sats:Type-itAS,Trondheim2017 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018 Satti10/14Sabonogtryktpå80gEnsoluxcream1,6.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TILELIASDELOSCHURCHILL, SOMGODTKANVÆREDENONDETVILLINGEN
FØRSTEKAPITTEL
SITTEIFENGSEL varikkesomCallhaddetrodd.
Hanvaroppvokstmedkrimserierpåtv,såhan hadderegnetmedåfåenråbarketromkameratsomlærteham alleknepeneogvistehamhvordanhanskulleløftevekterfor åblienrealmuskelbunt.Hanhadderegnetmedathankomtil åavskymatenogunngååleggesegutmednoenavfryktfor åblistukketnedmedensinnriktutformettannbørstekniv.
Detvistesegatdenenestelikhetenmellomdetmagiske fengseletogtv-fengslervarathovedpersonensattinneforen forbrytelsehanoverhodetikkehaddebegått.
HvermorgenvåknethannårlyseneoverhelePanoptikon medettgikkfradempettilblendendeskarpt.Menshanblunketoggjespet,betraktethandeandreinnsatte(detvarvisst rundtfemtiavdem)idetdeslapputavcellene.Desubbetav sted,antageligforåspisefrokost,mensCallfikkmatenlevert pådørenavtovakter.Deneneskultealltidpåham,ogden andresåalltidreddut.
Call,somhaddebegyntåkjedesegiløpetavdesisteseks månedene,skarengrimasebareforatvaktensomhaddeså noiaforham,skullefåendamernoia.
Detvaringenavdemsomsåpåhamsomenfemtenåring, somenungdom.AlletenktepåhamsomDødensfiende. Iløpetavheledenlangetidenhanhaddeværther,hadde ikkeetenestemenneskekommetpåbesøk.Ikkefarenhans. Ikkevennene.Callforsøkteåsitilsegselvatdeikkefikklov, menfantingentrøstidetheller;sannsynligvishaddedehavnet iskikkeligbråknå.Deskullenokønskedealdrihaddehørt omCallumHunt.
Hangjordesegferdigmedåspisenoenavskyllenepåmatfatet,ogsåpussethantenneneforåblikvittsmaken.Vaktene komtilbake–detvartidforavhør.
Hverdagblehanførttilrommedhviteveggerutenvinduerdertrerådsmedlemmergrillethamomlivethans.Det vardenenesteavvekslingenhanfikkideensformigedagene.
Hvaerdetførstedukanhuske?
Nårskjønteduatduvarond?
JegvetatdusierduikkehuskeråhaværtKonstantinGalen,menhvaomduanstrengerdeglittmer?
HvormangegangerhardumøttmesterJosef?Hvaharhan sagttildeg?Hvorliggerhovedkvarterethans?Hvapønsker hanpå?
Uansetthvahansvarte,grepdetakihverminstedetaljog pirketidenhelttildetgikkrundtforCall.Deanklagetham forålyveiettsett.
Nårhanbleslitenoglei,hendtedetathanblefristettilå lyve,fordetvarsåopplagthvadeønsketåhøre,ogdetvirketenklerebareåsidet.Menhanløyikke,forond-fyrste-listenhansvaroppeoggikkigjen,oghangasegselvpoengfor 8
altsomkunnevirkeond-fyrste-aktig.Ålyvehavnetheltklart idenkategorien.
Detvarlettåsamleoppond-fyrste-poengnårmansatti fengsel.
Desomavhørteham,snakketmyeomDødensfiendeslammendesjarme,ogatCallikkemåttefåomgåsnoenavdeandre fangenesidenhankunneforlededemtilåblimedpådeonde planenehans.
Callkunnekanskjehatattdetsomenkompliment,hadde detikkeværtsåtydeligatdetroddeatdettevaretpersonlighetstrekkhanmedhensiktskjultefordem.HvisKonstantinGalenhaddeværtibesittelseavenoverveldendekarisma, haddedeinntrykkavatCallvistedetstikkmotsatte.Degledetsegikketilåseham–oghangledetsegikketilåsedem heller.
DennedagenhaddeCallimidlertidenoverraskelseivente. Dahankominntilavhør,vardetikkedevanligeavhørsledernesomsattder.Pådenandresidenavdethvitebordetsatt istedendengamlelærerenhans,mesterRufus,svartkleddunderdetaltforgrellelysetsomfikkdettilåglinseidenbrune, skalledeissen.
DetvarsålengesidenCallhaddesettnoenhankjente.Han følteenumiddelbartrangtilåkastesegfremoverbordetog klemmemesterRufus,tiltrossforathansattogskultepåham ogsånngenereltikkevarsærligstorpåklemming. Callsattesegistolenoverforlærerensin.Hankunneikke engangvinkeellerprøveåtamesterRufusihånden,sidenhendenehansvarbundetforanhammedenglødendekjettingav ufattelighardtmetall.
Hankremtet.«HvordangårdetmedTamara?»sahan. «Gårdetbramedhenne?»
MesterRufussåpåhamenlangstund.«Jegvetikkehelt 9
omjegbørfortelledegdet»,sahantilslutt.«Jegvetikkehelt hvemduer,Call.»
Callkjenteatdetstakkibrystet.«Tamaraerbestevennen min.Jegvilvitehvordandetgårmedhenne.OgValdsverk.Ja, tilogmedJasper.»
DetføltesrartikkeånevneAaronogså.CallvissteatAaronvardød,hanhaddegåttgjennomomstendighetenerundt dødsfallethansgangpågang,menfremdelesføltehanetsavn somgjordeathanvarlangtmertilstedeennfraværende.
MesterRufussattefingertuppenemothverandreienspiss underhaken.«Jegvilgjernetrodeg»,sahan.«Menduhar løyetformegfrykteliglenge.»
«Jeghaddejoikkenoevalg!»protesterteCall. «Jo,dethaddedu.Dukunnenårsomhelsthafortaltmegat KonstantinGalenlevdeinneideg.Nårbleduklaroverdet? Narretdumegtilåvelgedegsomlærling?»
«PåJernprøven?»Callnektetåtrodet.«Jegvisstejoingentingdengangen!Jegprøvdeåstryke–jeghaddeikke lyst tilå gåpåMagisterietengang.»
MesterRufussåfortsattskeptiskut.«Detvardetatdu prøvdeåstryke,somfangetinteressenmin.DetvilleKonstantinhavisst.Hanvillehavissthvordanhanskullemanipulere meg.»
«Jegerikkeham»,saCall.«Determuligatjegharsjelen hans,menjegerikkeham.»
«Vifårhåpedet,fordinskyld»,saRufus. Callkjentesegmedettfullstendigutmattet.«Hvorforkom duhit?»spurtehanlærerensin.«Fordiduhatermeg?»
SpørsmåletvippetvisstmesterRufusavpinnenetøyeblikk. «Jeghaterdegikke»,sahanmervemodigennsint.«Jeglærte megålikeCallumHunt–sværtgodt.Menengangitidenlikte jegKonstantinGalen…oghanvarpånippettilåutsletteoss
allesammen.Kanskjedetvarderforjegkom:foråseomjeg kanstolepåatjegklareråbedømmeetannetmenneske… elleromjegharbegåttdensammefeilentoganger.»
HansålikeutmattetutsomCallfølteseg.
«Deerferdigemedåavhøredeg»,fortsatteRufus.«Nåmå debestemmesegforhvadeskalgjøremeddeg.Jeghadde tenktåtaordetunderhøringenogsidetdunettoppsa–at dukanskjeharKonstantinssjel,menatduikkeerKonstantin.Menjegmåttesedetmedmineegneøyneførjegkunne trodet.»
«Og?»
«Hanvarmyemersjarmerendeenndeg.»
«Deterdetallesier»,mumletCall.
MesterRufusnølte.«Vildugjerneslippeutavfengselet?» spurtehan.
DetvarførstegangnoenhaddestiltCalldetspørsmålet. «Jegvetikke»,sahanetteråhatenktsegomenstund.«Jeg –jeglotAaronblidrept.Kanskjejegfortjeneråværeher.Kanskjejegburdebliher.»
Etterinnrømmelsenkomdetetlangt,langtopphold.MesterRufusreisteseg.«Konstantinvargladibrorensin»,sa han.«Menhanvillealdrihasagtathanfortjenteåblistraffetforbrorensdød.Detvaralltidnoenandresomhaddeskylden.»
Callsaikkenoe.
«Hemmeligheterskaderdensomholderpådem,merenndu tror.Jegharalltidvisstatduharhemmeligheter,Callum,og jeghaddehåpetatduskulleavsløredemformeg.Haddedu gjortdet,villetingkanskjehagåttannerledes.»
Calllukketøynene,reddforatmesterRufushadderett. Hanhaddeholdtpåhemmelighetenesine,ogsåhaddehanfått TamaraogAaronogJaspertilåholdepådemogså.Hadde
hanbaresnakketmedmesterRufus.Haddehanbaresnakket mednoen,villekanskjetinghaværtannerledes.
«Jegvetatdufremdelesharhemmeligheter»,fortsattemesterRufus,ogCallløftetblikketforfjamset.
«Sådutrorjeglyver,duogså,da?»spurteCall. «Nei»,samesterRufus.«Mendetteerkanskjedensisteanledningenduhartilålettesamvittigheten.Ogdeterkanskje densisteanledningenjeghartilåhjelpedeg.»
CalltenktepåAnastasiaTarquiniusoghvordanhunhadde avslørtathunvarKonstantinsmor.Dadetskjedde,haddehan ikkevissthvahanskulletro.Hanvarfortsattuteavsegetter atAarondøde,uteavsegfordihanføltesegforrådtavalle hanhaddestoltpå.
MenhvaskulledettjenetilåfortelledettilmesterRufus? Hanvilleikkehanoeåtjenepådetselv.Detkombaretilå skadeenannen,ensomhaddevistathunstoltepåham.
«Jegvilgjernefortelledegenhistorie»,samesterRufus. «Detvarengangenmagus,enmannsomvarveldiggladi åunderviseogvidereførekjærlighetenhanhaddetilmagien. Hantroddepåelevenesine,oghantroddepåsegselv.Daen stortragediefikktroentilåvakle,gikkdetoppforhamathan varensom–athanhaddeviethelelivettilMagisteriet,ogat detellersvartomt.»
Callblunket.HanføltesegrimeligsikkerpåatdetvarmesterRufusselvdennehistorienhandletom,oghanmåttemedgi athanaldrihaddeforestiltsegatlærerenhanshaddeetliv utenforMagisteriet.HanhaddealdrisettforsegatmesterRufushaddevennerellerfamilieellernoenådrapåbesøktili ferieneelleråringetilmedvirvelvindtelefonen.
«Dukangodtbaresiatdeterdegfortellingenhandlerom», saCalltillæreren.«Denkommertilågifølelsesmessiggjenklangallikevel.» 12
MesterRufussåstygtpåham.«Greit»,sahan.«Detvar ettertredjemaguskrigjegblestiltoverforensomhetenilivet jeghaddevalgt.Ogskjebnenvilledetslikatjegforelsketmeg korttidetter–påetbibliotekderjegforsketigamledokumenter.»Hansmiltelitt.«Menhanvarikkemagus.Hanvisste ingentingommagienshemmeligeverden.Ogjegkunneikkesi noetilham.Jegvillehabruttallereglenehvisjeghaddefortalthamhvordanvårverdenfungerer,oghanvillehatroddat jegvargal.Såjegsaatjegarbeidetiutlandetogkomhjemi feriene.Visnakketsammenofte,menibunnoggrunnløyjeg tilham.Jegønsketdetikke,mendetvardetjeggjorde.»
«Erikkedetteenfortellingomatdeterbeståholdepåhemmeligheter?»spurteCall.
MesterRufusgjordeenavdeusannsynligebevegelsenehan iblantgjordemedøyenbrynene,ogknepdemsammenienvirkeligimponerendeolmmine.«Deterenfortellingsomskal viseatjegforstårhvordandeteråhahemmeligheter.Jegforstårhvordandebeskytteren,oghvorvondtdetkanvære åholdepådem.Hvisduharnoepåhjertet,Call,mådusi dettilmeg,såskaljeggjørealtjegkanforatdethjelper deg.»
«Jegharingenhemmeligheter»,saCall.«Ikkenålenger.»
MesterRufusnikket,ogsåsukkethan.
«DetgårfintmedTamara»,sahan.«DeterensomtåhaundervisningutendegogAaron,menhunklarerseg.Valdsverk savnerdeg,selvfølgelig.Jasperharjegingenanelseom.Han hargjortnoenmerkeligegreiermedhåretsittidetsiste,men dettrengerikkehanoemeddegågjøre.»
«Ok»,saCall,littør.«Takkskalduha.»
«NårdetgjelderAaron»,samesterRufus,«blehanbegravd medalldenpompogpraktsomanstårsegforenmakar.Hele RådetogMagisterietkomibegravelsen.»
Callnikketogsånedigulvet. Aaronsbegravelse.Åhøre mesterRufussideordene–ogåhøresmertenistemmen hans–fikkdettilåfølesmerennvirkeligforCall.Dettekom alltidtilåværeselveomdreiningspunktetilivethans:athadde detikkeværtforham,villebestevennenhansfremdelesha værtilive.
MesterRufusvillegåogsattekursenmotdøren,menhan stansetpåveien,bareetøyeblikk,oglothåndenhvilepåhodet tilCall.Callkjenteatdetstrammetihalsenpåenmåtesom overrumpletham.
DaCallbleeskorterttilbaketilcellen,fikkhandagensandre overraskelse.Farenhans,Alastair,stoutenforogventetpå ham.
Alastairvinketforsiktig,ogCallvrikketlittpåhendene ihåndjernene.HanmåtteblunkemasseforatikkeDødens fiendeslammendekjeltringsjarmeskullegåioppløsningogbli tiltårer.
VakteneførteCallinnpåcellenogtokavhamhåndjernene. Devareldremaguser,iførtmørkebrunePanoptikon-uniformer.Etteratdehaddefrigjorthendenehans,sattedeenfotlenkepåhamisteden,ensomvarfestettilenkrokiveggen. KjettingenvarlangnoktilatCallkunnegåomkringinnepå cellen,menikkesålangathankunnenåfremtilsprinklene ellerdøren.
Vaktenegikkutavcellen,låstedenogtrakksegtilbakei skyggene.MenCallvissteatdevarder.Detvardetsomvar poengetmedPanoptikon:Detvaralltidnoensomholdtøye meden.
«Gårdetbrameddeg?»saAlastairmørktsåsnartvaktene vargått.«Deharikkegjortdegnoe?»
HansåutsomomhanhaddelysttilåtatakiCallogstryke hendeneoverhamforåkjenneetterskader,slikhanhadde 14
pleidågjørenårCallfaltavenhuskeellerkjørteinniettre påskateboardet.
Callristetpåhodet.«Deharikkeprøvdåskademegfysisk idetheletatt»,sahan.
Alastairnikket.Øynenehanssåsmaleogtretteutbakbrillene.«Jegskullehakommetfør»,sahanogsattesegpåen metallstolsomvaktenehaddesattfremtilhampådenandre sidenavgitret,ogsomsåsværtlitebehageligut,«mendeville ikkelanoenbesøkedeg.»
EnusigeliglettelseskylletgjennomCall.Påenellerannen måtehaddehanklartåoverbevisesegselvomatfarenhans vargladtilforatdehaddesatthambaklåsogslå.Ellerkanskjeikke glad –menathanhaddedetbedreutenham.
Detvarsågodtåhøreatdetikkevarsånn. «Jegprøvdealt»,saAlastairtilsønnen.
Callvissteikkehvahanskullesvare.Detvarumuligåsi hvorleiseghanvar.Hanskjøntehellerikkehvorfordeplutseliglothamfåbesøk…omdetdaikkevarfordiRådetikke haddebrukforhamlenger.
Kanskjedettevardesistebesøkenehannoensinnekomtilå få.
«JegharsnakketmedmesterRufusidag»,fortaltehanfaren.«Hansaatdevarferdigemedåavhøremeg.Betyrdetat dekommertilådrepemeg?»
Alastairsåsjokkertut.«Detkandeikkegjøre,Call.Duhar joikkegjortnoegalt.»
«DetrorjegmyrdetAaron!»saCall.«Jegsitterifengsel!De trorjoåpenbartatjeghargjortnoegalt.»
Ogjeg har gjortnoegalt,lahantilinneiseg.Riktignokvar detAlexStrikesomfaktiskhaddedreptAaron,menhanvar dødeneogalenefordihanhaddeholdtpåCallshemmelighet.
AlastairristetpåhodetogvilleikkehørepådetCallsa.«De
erredde–reddeforKonstantin,reddefordeg–sådeprøver åfinneetpåskuddforåholdedegher.Detrorikkeegentligat dueransvarligforAaronsdød.»Alastairsukket.«Oghvisdu ikkesynes det ernoentrøst,kandujotenkeoverdette:Siden deikkeforstårhvordanKonstantingreideåoverføresjelensin tildeg,hardeheltsikkertikkelysttilårisikereatduoverførersjelendintilenannen.»
FarentilCallhatetmagussamfunnetogvariutgangspunktetikkemyetiloptimist,mendennegangensatteAlastairs dystresynpåtingeneCallibedrehumør.Hanhaddedefinitivt etpoeng.DethaddealdrifaltCallinnåtenkeathankunne overføresjelensintilenannen,elleratmagusenekunnevære uroligeforathanskullegjøredet.
«Sådekommerbaretilåholdemeginnelåsther,da»,sa han.«Ogsåkommerdetilåkastenøkkelenogglemmemeg.»
Alastairblesittendetausenlangstundnå,noesomvirket langtmindreoppmuntrende.
«Nårskjøntedudet?»dattdetutavCall,somvarreddtaushetenskulletrekkesutendalenger.
«Skjøntehvada?»spurteAlastair.
«Atjegikkevarsønnendinpåordentlig.»
Alastairsåalvorligpåham.«Du er sønnenmin,Callum.»
«Duvethvajegmener»,saCallogsukket…menhan kunneikkenekteforathanføltesegbedrefordiAlastair hadderettetpåham.«Nårskjønteduatjeghaddesjelen hans?»
«Tidlig»,saAlastair,ogCallblelittoverrasket.«Jeggjettet megtildet.JegvisstehvaKonstantinhaddestudert.Detvirketikkeumuligathankunnehagreidåflyttesjelensininni kroppendin.»
Callumhusketdendødsdommenavenbeskjedmoren hanshaddelagtigjentilAlastair,densommesterJosef,Dø16
densfiendeslæremesterogmesthengivnemedsammensvorne, haddevistham,mensomfarenhanshaddeutelattfrafortellingen:
DREPBARNET
Hanblefortsattiskaldinnvendignårhantenktepåmoren somskrevordenemedsinesistekrefter,påfarensomlestedem medetvrælendespedbarn–hamselv–iarmene.
Alastairkunnebarehagåttrettutavgrottenhvishan skjøntehvadetbetydde.Såvillekuldenhatattsegavresten.
«Hvorforgjordedudet?Hvorforreddetdumeg?»spurte Calluminntrengende.Hangikkikkeinnforåhøressintut, mendetblesånnallikevel.Han var sint,endahanvissteat alternativethaddeværtathandøde.
«Duersønnenmin»,saAlastairigjen,hjelpeløst.«Hvaenn duellersmåttevære,kommerdualltidtilåværebarnetmitt. Sjelenertøyelig,Call.Denerikkehugdistein.Jegregnetmed athvisjeggadegdenretteoppdragelsen…hvisjeggadegden retteveiledningen…hvisjegvargladnokideg,dakomdet tilåordnesegfordeg.»
«Ja,dukanjosehvordandetgikk»,saCall.
Førfarenrakkåsvare,visteenvaktsegutenforcellenog erklærteatbesøkstidenvarover.
Alastairreistesegførhansameddempetstemme:«Jegvet ikkeomjeggjordenoeavdetsomvarriktig,Call.Menjegsynesihvertfallduharklartdegbra.»
Ogmeddetgikkhansinvei,ledsagetavenannenvakt. Callsovbedredennattenennhanhaddegjortsidendenførste natteniPanoptikon.Sengenvarsmalogmadrassentynn,og
detvarkaldtinnepåcellen.Omnatten,nårhanlukketøynene,drømtehanalltiddensammedrømmen:strålenavmagi somtraffAaron.Aaronsomblekastetlivløsgjennomluften førhangikkibakken.Tamarasomsattbøydoverhamoghulket.Ogenstemmesomsa: Deterdinfeil;deterdinfeil. Mendennenattendrømtehanikke,ogdahanvåknet,sto envaktutenforcellenmedetfrokostbretttilhamihendene. «Deterbesøktildegigjen»,savaktenmedetmistenksomt blikk.Callvarrimeligsikkerpåatallevaktenefortsattventet påathanskulleslådemibakkenmedkarismaensin. Hansattesegopp.«Hvemerdet?»
Vaktentrakkpåskuldrene.«Enavelevenefraskolendin.»
HjertetbegynteåhamreibrystetpåCall.DetvarTamara. DetmåtteværeTamara.Hvemskulleellerskommepåbesøk tilham?
Hanensetknaptatvaktenskjøvfrokostbrettetinngjennom densmaleåpningenunderdøren.Hanvaraltforopptattavå rettesegoppiryggenogdrafingrenegjennomdetfloketehåretforåprøveåfådettilåliggepent,ogåfinneuthvahan skullesitilTamaranårhunkominn.
Hei,hvordangårdet,unnskyldatjeglotbestevennenvårbli drept…
Dørengikkopp,ogengjestkominnmellomtovakter.Det varenavelevenefraMagisteriet–detstemte,det. MendetvarikkeTamara.
«Jasper?»saCallvantro.
«Jada,jada.»Jasperløftethendenesomforåsiatdetikke varnoeåtakkefor.«Duerselvfølgeligoverveldetoveratjeg ersågreiogkommerhit.»
«Øh»,saCall.Detvarsant,detmesterRufushaddesagtom Jasper–hårethanssåutsomomdetikkevarblittgreddpå mangeår.Callstirretforbløffetpådet.HaddeJaspervirkelig 18
gåttinnforåfådettilåsesånnut?Pågjørs?«Jegregnermed atdukommerforåsihvormyeallepåskolenhatermeg.»
«Detenkeregentligikkesåmyepådeg»,saJaspermeden åpenbarløgn.«Dugjorderettogslettikkesærliginntrykkpå dem.FordetmesteerallebareleisegfordetmedAaron.De tenkteliksompådegsommedhjelperenhans,ikkesant?Litt sånnibakgrunnen,liksom.»
Detenkerpådegsommorderenhans. DetvardetJasper mente,selvomhanikkesadet.
CallfikksegikketilåspørreomTamaraetterdette.«Fikk deremyebråk?»spurtehanisteden.«Pågrunnavmeg,mener jeg.»
Jaspergnedhendeneoverdesignerjeansene.«Devarmest interessertiåfåviteomduhaddeforheksetossforåbindeoss tildemørkekreftenedine.Jegsaatduikkevarengodnok magustilågjørenoesånt.»
«Takkskalduha,Jasper»,saCall,usikkerpåomhanmente detellerikke.
«Så,åssengårdetherpåPanoptis,da?»spurteJasperogså segomkring.«Detserinnmari,eh,steriltut.Hardumøttnoen ordentligeforbrytere?Fåttdegtatovering?»
«Seriøst?»saCall.«Hardukommethitforåspørreomjeg harfåttmegtatovering?»
«Nei»,saJasperoggaoppåbløffe.«Faktiskkomjegfordi –altså–Celiaharslåttoppmedmeg.»
«Hæ?»Calltroddeknaptsineegneører.«Jegnekteråtro det.»
«Ja,ikkesant!»saJasper.«Jegnekteråtrodetselv!»Han dumpetnedidenubehageligebesøksstolen.«Vivarjosom skaptforhverandre!»
CallskulleønskehankunnekommesegborttilJasperså hankunnekveleham.«Nei,jegmeneratjegnekteråtroatdu
gikkgjennomsekssikkerhetskontrollerogenpotensieltpinlig kroppsvisiteringbareforåkommehitogsutreoverkjærlighetslivetditt!»
«Duerdenenestejegkansnakkemed,Call»,saJasper. «Fordijegerlenketfasttilgulvetogikkekankommemeg vekk,menerdu?»
«Nettopp.»Jaspersåfornøydut.«Alleandrepileravgårde nårdesermeg.Mendeskjønnerikke.JegernødttilåfåtilbakeCelia.»
«Jasper»,saCall.«Dumåsimegnoe,ogværsåsnillåsvare ærlig.»
Jaspernikket.
«ErdetteennystrategiRådetharforåtortureremegtiljeg girdemopplysninger?»
Isammeøyeblikksomhanytretordene,komentynnstrime avrøyksivendeoppfraførsteetasje,fulgtavetblaffavflammer.Idetfjernebegynteenalarmåkime. DetvarbranniPanoptikon.