Diktator
RobertHarris Diktator
OversattavMonicaCarlsen
RobertHarris Originalenstittel: Dictator
OversattavMonicaCarlsen
Copyright©RobertHarris2015
Norskutgave:©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-26589-2
1.utgave,1.opplag2017
Omslag:MartinKvamme Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
SattiSabon9,5/12ogtryktpå70gEnsoLuxcream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilHolly
forfatterenskommentarer
Diktator fortellerhistorienomdesistefemtenåreneavden romerskestatsmannenCicerosliv,enfiktivselvbiografiførti pennenavhanssekretær,Tiro.
AtdetfantesenmannsomTiroogathanskrevenslikbok, erveldokumentertehistoriskefakta.Tirovarhusslave,født påfamilieeiendommenogtreåryngreennsinherre,menoverlevdehammedmangeår.Hanlevde,ifølgeHieronymus,til hangikkinnisitthundredeår.
«Dinetjenesteroverformegeravuvurderligbetydning,» skrevCicerotilhamiår50f.Kr.,«imitthjemogutenfordet,i Romaogutenlands,iprivateanliggenderogoffentlige,imine studierogmittlitterærearbeid…»Tirovardenførstesom skrevnedenordrettgjengivelseaventaleisenatet,oghans stenografisystem,kjentsom notaeTironianae,varfremdelesi brukikirkenidetsjetteårhundre;ja,enkelteavsymbolene (&-tegnetogforkortelseneetc.ogNB,ogpåengelsk:i.e.(dvs.) oge.g.(f.eks.))haroverlevdtildennedag.Hanskrevdessuten flereavhandlingeromdetlatinskespråketsutvikling.HistorikerenAsconiusPedianusoppgaidetførsteårhundreTiros flerbindsverkomCiceroslivsomkilde;Plutarksitererfraverketvedtoanledninger.MenilikhetmedrestenavTiroslitteræreproduksjongikkverkettaptmedRomerriketsfall.
Hvaslagsverkkandethavært?Ciceroslivvarnoeutenom detvanlige,ogsåetterdatidensspenteforhold.Trassiathan komfraforholdsvisbeskjednekår–imotsetningtilsinerivaler,somvaravadeligbyrd–ogsinmanglendeinteressefor militærespørsmål,oppnåddehanmedsineoratoriskeevnerog sittglitrendeintellektikometfartåstigeigradeneidetpoli-
tiskeliv,tilhanmotalleoddsblevalgttilkonsulienalderav førtitoår,denlovfestedeminimumsalder.
Dernestfulgteetkriserammetembetsår,63f.Kr.,dahan måttehanskesmedetkomplottmotrepublikken,anførtav SergiusCatilina.Foråslånedoppstandenbeordretsenatet, underCiceroslederskap,henrettelsenavfemprominenteborgere–enhendelsesomhjemsøktehanskarriereforallettertid.
DaRomerriketstremektigstemenn–JuliusCaesar,PompeiusdenstoreogMarcusCrassus–deretteralliertesegog dannetetsåkalttriumviratforåtaherredømmeoverstaten,besluttetCicerosegforågidemmotstand.Foråhevne segbrukteCaesarsinmaktsomyppersteprestogslappden ambisiøseadeligedemagogenClodius–engammelfiendeav Cicero–løspåhamforåsettehamutavspill.VedåtillateClodiusågiavkallpåsinpatrisiskerangogbliplebeierberedte
CaesargrunnenforClodiusslikathankunnestilletilvalgsom tribun.Tribunenehaddemakttilåslepeborgerefremforfolket,tilåsjikanereogtrakasseredem.Cicerokomfremtilat hanikkehaddeannetvalgennstraksåflyktefraRoma.Det erpådettetidspunktet,daCicerovardrevettildetytterste,at handlingeni Diktator tartil.
Jegharbestrebetmegpååbeskrivesluttenpådenromerske republikkslikCiceroogTirokanhaopplevdden,sånøyaktigsommuliginnenforderammerskjønnlitteraturengir.Der detharværtmulig,harjeghentetbrev,talerogbeskrivelserav hendelserfraoriginalkildene.
Iogmedat Diktator omhandler–ihvertfallfremtilomveltningenei1933–45–denkanskjemestturbulenteepokeni menneskehetenshistorie,erdetbakibokenenordlisteoget persongallerisomenhjelpforleserentilåtasegfremiCiceros vidstrakte,sammenstyrtendeverden.
RobertHarris
Kintbury,8.juni2015
«Melankolieniantikkenforekommermegåværedypereenn denhosvåredagersmennesker,somallemerellermindreantyderathinsidesdetmørkeintet,finnesudødeligheten.Menfor grekerneogromernevardette’svartehullet’selveevigheten; deresdrømmertennesogsluknermotenbakgrunnavuforanderlig,ibenholtssortmørke.Ingenhøyeskrik,ingenkrampetrekninger–ingentingannetennfasthetenietettertenksomt blikk.NettoppsomgudenehaddeopphørtåeksistereogMessiasennåikkehaddeholdtsittinntog,oppstodetetunikt historiskøyeblikk,mellomCiceroogMarcusAurelius,da mennesketstoalene.Ingenandrestederfinnerjegnettoppen slikstorhet.»
gustaveflaubert, brevtilMme.RogerdeGenettes,1861
«Menshanlevde,gjordeCicerolivetbedre.Detkanogsåhans brevgjøre,omsåbareforenogannenstudentsomtarsegfri frasinprosaiskefortvilelseforåleveblantVergilstogakledde menn,desperateherskereoverenstørreverden.»
d.r.shackletonbailey, Cicero,1971
delén
Landsforvisning
år58–47f.Kr.
Nescireautemquidantequamnatussisacciderit,idest semperessepuerum.Quidenimestaetashominis,nisiea memoriarerumveterumcumsuperiorumaetatecontexitur?
Åværeuvitendeomhvasomskjeddeførdublefødterfor alltidåforblietbarn.Forhvaermenneskelivetverddersomdetikkeervevetinnivåreforfedreslivgjennomhistoriskenedtegnelser?
Cicero, Orator,år46f.Kr.
JegminnesstøteneiCaesarskamphornsomjagetossover Latiumsnattemørkemarker–lengtende,gjennomtrengende ul,somdyribrunst–ogatdadestilnet,vardeenestelydene rutsjingenavskoenevåremotdeniseteveienogdeanstrengte åndedragenevåre.
DeudødeligegudenenøydesegikkemedålaCicerobli hånetogspyttetpåavsinemedborgere;medålahamblidrevetfrahjemmetsalterogarnermidtpånatten;ikkeengang medålahamsnusegogsehusetsittståiflammer,daviflyktetfraRomatilfots.Tilalledissekvaleneansådedetpåkrevd åleggenokensteintilbyrden:Athanskulleblitvungettilå høresinfiendeshærslåleirpåMarsmarken.
Cicerovardeneldsteireisefølget,menhanholdtikke destomindresammerasketemposomossandre.Ikkelenge førhaddehanholdtCaesarslivisinhulehånd.Hankunne letthaknustdetsometegg.Nåledetskjebnendemividt forskjelligeretninger.MensCicerohastetmotsørforåunnslippesinefiender,marsjertearkitektenbakhansundergang motnordforåtakommandoenoverbeggedegalliskeprovinsene.
Hangikkmednakkenbøydutenåytreetord,ogjegforestiltemegatdetskyldtesathanføltesegienaltforelendigforfatningtilåsinoe.FørstdaviankomBovillaeigrålysningen, derhestenevåreventetoghvorfraviskulleleggeutpåandre etappeavflukten,spurtehanuventetidethanvarpåveiinni vognen:«Burdevivendeom?»
Spørsmåletkomoverrumplendepåmeg.«Jegvetikke,» svartejeg.«Jegharikkevurdertdenmuligheten.»
«Såvurderdennå.Simeg:Hvaergrunnentilatviflykter fraRoma?»
«Clodiusogbermenhans.»
«OghvorforerClodiussåmektig?»
«Fordihanertribunogkanfåvedtattlovermotdeg.»
«Oghvemgjordedetmuligforhamåblitribun?»
Jegnølte.«Caesar.»
«Nettopp.Caesar.Trordudetskyldtesenrentilfeldighetat hansattekursmotGallianettopppådettidspunktet?Naturligvisikke!Hanventettilspionenehanshadderapportertat jeghaddeforlattbyenførhangahærensinordreomåsette segibevegelse.Hvorfor?JegharbestandiggåttutfraatCaesar hjalpClodiusfremforåstraffemegfordijegtoktilmotmæle motham.Menhvaomhanheletidentoksiktepåådrivemeg utavRoma?Hvaslagsrenkespillkreverathanmåforvisseseg omatjegerborte,førogsåhankantaavsted?»
Jegburdehaforståttlogikkenidethansa.Jegburdehabedt haminntrengendeomåsnu.Jegvarimidlertidforutmattettil åtenkeklart.Ogforåværeærliglådetmerbakennsomså. JegvaraltforreddforhvabøllenetilClodiuskunnefinnepå ågjøremedosshvisdetokossiåvendetilbaketilbyen.
Jegnøydemegderformedåsi:«Deteretgodtspørsmål,og jegskalikkelatesomjegvetsvaret.Menvilledetikkefremståsomubesluttsomtplutseligådukkeoppigjen,etterførstå hatattfarvelmedalle?DessutenharClodiusbrentnedhuset ditt–hvorskullevigjøreavoss?Hvemvillegiosshusly?Jeg trordugjørklokereiåholdedegtildenopprinneligeplanen ogkommedegsålangtvekkfraRomasområder.»
Hanhviltehodetmotveggenivognenoglukketøynene.Jeg blelamslåttoverhvorforkommenhansåutidetbleke,grå morgenlysetetteråhaværtpåreiseénnatt.Cicerohaddelatt hårogskjegggroiflereuker.Påseghaddehanensvarttoga. Skjønthanbaregikkisittførtiniendeår,fikkdisseoffentlige uttrykkeneforsorghamtilåsemyeeldreut–likengammel ogbetlendehelligmann.Etterenstundunnslappdethamet sukk.«Jegvetikke,Tiro.Determuligduharrett.Deterså lengesidenjegharsovetatjegerfortretttilåsamletankene.»
Ogslik,meravvinglingennavfasthet,haddedetsegatden
fatalefeilenblebegått.Restenavdendagenogdetolvdagene somfulgtehastetvivideremotsør,foråleggedetvimentevar entryggavstandmellomossogfarenesomtruet.
Forikkeåvekkeoppsiktreistevimedetsålitefølgesom mulig–kunkuskenogtrebevæpnedeslavertilhest,énforan ogtobak.Reisekassen,enlitenkistemedsølv-oggullmynter somCiceroseldsteogbestevennAtticushaddeutstyrtossmed, låskjultundersetet.Vioppsøktebarehjemmenetilmennvi stoltepåogblealdrimerennénnatthosnoenavdem.Videre unngikkviegnerderdetkunneformodesatCicerovillestanse –somvillaenhansikystbyenFormiae,detførstestedetmulige forfølgerevilleleteetterham,oglangsNapolibukten,derdet alleredevrimletavromerepågrunnavdenårligefolkevandringenavmenneskerpåjaktettervintersologvarmekilder.IstedetkjørtevidetremmerogtøykunneholdemotItaliastå.
Cicerosplan,unnfangetunderflukten,varåkommesegtil SiciliaogblidertildenpolitiskeagitasjonenmothamiRoma haddestilnet.«Plebeiernevilførellersenerevendesegmot Clodius,»spåddehan,«ettersomdeterplebeiernesiboende natur.Hanvilforalltidværeminsvornefiende,menhanvil ikkealltidværetribun–detmåviikkeglemme.Omnimånedererhansembetstidover,ogdakanvivendetilbake.»
Hanføltesegtryggpåathanvillebligodtmottattavsicilianerne,omikkeannetsåfordihanhaddefåttøyastyranniske stattholder,Verres,straffedømt–selvomdenstorartedeinnsatsen,somhaddeværtstartskuddettilhanspolitiskeløpebane,riktignoklåtolvårtilbakeitid,ogClodiussenerehadde værtmagistratidensammeprovinsen.Jeghaddesendtbud omathanvilletrengeetfristed,ogdaviankomhavneni Regium,leidevienlitenseksåretbåttilåroossoverstredettil Messina.
Viforlothavnenenklarvintermorgenmedgnistrendeblåtoner–sjøoghimmel;denenelys,denandremørk;horisontenskiltedemadliketskarptknivblad;avstandentilMessina varkunsnauefemkilometer.Overfartentokunderentime.
VigikksåtettoppunderlandatvikunneseCicerostilhengere,derdehaddesamletsegoppepåklippeneforåønske hamvelkommen.Mellomossoghavneinnløpetlåimidlertid
etkrigsskipmedderødeoggrønnebannernetilSiciliasstattholder,GaiusVergilius,ogdavinærmetossfyrtårnet,lettet fartøyetankeroggledfremforåavskjæreoss.Vergiliussto vedrelingenomgittavliktorenesine,ogetteratvitydeligså hamryggetilbakevedsynetavCicerosufliddeytre,roptehan enhilsennedtiloss,somCicerobesvarteivennligeordelag. Dehaddesittetsammenisenatetogkjenthverandreimange år.
Vergiliusspurtehamomhanshensikter.
Ciceroroptetilbakeathannaturligvishaddetilhensiktågå iland.
«Detvardetjeghørte,»svarteVergilius.«Dessverrekanjeg ikketillatedet.»
«Hvorforikke?»
«PågrunnavdennyeloventilClodius.»
«Oghvilkennyeloversådet?Detersåmangeatmanrent mistertellingen.»
Vergiliusvinkettilsegetmedlemavstaben.Mannenhadde etdokumenthanbøydesegoverrelingenforåoverleveremeg –avstandenvarstor:Jegmåtteståpåtåogstrekkemeg–som jegisinturgavideretilCicero.Jeghuskertildennedagatdet flagretmellomhendenehans,somvardetlevende,ogblafringenvardenenestelydensombrøtstillheten.Hantoksintid, ogdahanhaddelestdokumentet,raktehanmegdet,utenet ord.
LexClodiainCiceronem
AlldenstundM.T.Ciceroharhenrettetromerskeborgere utenrettergangogdom,ogmeddetformålforøyeutformetsenatetsautoritetogdekret,forordnesdethervedathan skalnektesildogvanninnenforenavstandavsekstifemmil fraRoma,ogatdetvilidømmesdødsstraffforenhverden somvågeråmottahamellergihamhusly;atallehanseiendommerogeiendelerkonfiskeres;athanshusiRomajevnes medjordenogatdetidetsstedreisesenhelligdomtilfrihetsgudinnenLibertas;ogatenhverdensomhandler,snakker, votererellertarskrittforåhjemkallehamvilblibetraktet
somenfiendeavstaten,medmindremenneneCicerouten lovogretthenrettetskulleståoppfradedøde.
Detmåhaværtetfrykteligslag.Menhanbevartefatningen ogslodetvekkmedenhåndbevegelse.«Når,»spurtehan,«ble dettesludderetkunngjort?»
«JegharfåttviteatdetblesendtmedbudfraRomaforåtte dagersiden.Jegfikkdetihendeigår.»
«Isåfallharlovenfremdelesikketrådtikraft,ogvilikke gjøredetførforslageterblittbehandletentredjegang.Detkan minsekretærbekrefte.Tiro,»sahanhenvendttilmeg,«fortell stattholderenhvilkendagloventidligstkanvedtas.»
Jegforsøkteåresonneremegfremtilsvaret.Førdetkunne stemmesoveretlovforslagmåttedetlesesopppåForumtre markedsdagerpårad.Jegvarimidlertidsårystetoverdetjeg nettopphaddelestatjegikkekunnehuskehvilkenukedagdet varnå,langtmindrenårdetvarmarkedsdager.«Tjuedagerfra idag,»dristetjegmegtilåtippe,«muligenstjuefem?»
«Hørerdu?»ropteCicero.«Jeghartreukerpåmeg,selvom lovenskullegåigjennom,noejegersikkerpåatdenikkegjør.»
Hanreistesegibaugenavbåten,stemteføttenemotbunnenpå grunnavdetduvendeskroget,ogslovidtutmedarmenefor åappelleretilstattholderen.«MinkjæreVergilius,nåsomjeg engangharreistsålangt,værsnillogidetminstelamegfågå ilandogtilbringeennattellertoiminetilhengeresselskap!»
«Dessverre.Jegbeklager,jegkansomsagtikketasjansen. Jegharforhørtmegmedekspertenemine.Ifølgedemvilledu befinnedeginnenforenavstandavsekstifemmilfraRomaom dusåreistehelttilLilybaeumpåøyasvestligstespiss.Ogda blirdet meg Clodiuseruteetter.»
UttalelsensatteenstopperforCicerosvennlighet.Forbitret sahan:«Lovengirdegingenretttilåhindreenromerskborgeriåreise.»
«Jegeriminfulleretttilåopprettholderoogordeniprovinsenmin.Ogsomduvet,her er mittordloven…»
Hanvarbeklagende.Jegvågerpåståathanendatilvar brydd.Menhanvarurokkelig,ogetteratdehaddevekslet endanoensinteord,vardetingenannenrådennåsnuogro
tilbaketilRegium.Vendereisenutløsteethøytropavskuffelse fraland,ogjegkunnesepåCiceroathanforførstegangvar alvorligbekymret.Vergiliusvarhansvenn.Dersomenvenn reagertepådenmåten,villesnartheleItaliaværestengtfor ham.ÅvendetilbaketilRomaforåprotesteremotlovenkom ikkepåtale.Detvaraltforfarlig.Hanhaddedrøydforlenge. Bortsettfradefysiskefareneenslikreisekunneinnebære,kom lovforslagethøystsannsynligtilåblivedtatt,ogdavillevi væreoverlatttilossselvsekstifemmilfragrensendenneloven pålaCiceroåholdesegutenfor.Foråværesikkerpååkunne etterkommeforutsetningenforsitteksilmåttehanflykteutenlandsmeddetsamme.Galliakomnaturligvisikkepåtalepå grunnavCaesar.SådetmåttebliiØstenetsted–Grekenland,kanskje,ellerAsia.Mendessverrebefantviosspåfeil sideavhalvøya,ogkunnederforikkeflykteoverhavet,som varforrædersknåvinterstid.VimåtteovertilBrundisium,på adriaterhavskysten,ogderfinneetskipsomvarstortnoktilå kunneforetaenlengresjøreise.Vibefantossienhelthåpløs situasjon–noesomutvilsomthaddeværthensiktentilmannen somstobakClodiusogvarhansivrigstestøttespiller,nemlig Caesar.
Vibruktetolange,strabasiøseukerpåvårferdoverfjellene. Detregnetmyeogofte,ogveienevarfordetmesteidårligstand.Detføltessomomfarenelurtepåhverkilometerav turen,selvomdeprimitivelandsbyenevipassertegjennom, vargjestmildenok.Nettenetilbrakteviirøykfylte,iskaldeherberger,ogmiddagenbestoavtørtbrødogkjøttmedmyefett, somikkeakkuratblemervelsmakendeavdensurevinenvi svelgetdennedmed.Ciceroshumørsvingtemellomraseriog fortvilelse.Detbegynteådemreforhamatdethaddevært engedigenbommertåforlateRoma.Dethaddeværtgalskap åkasteinnhåndkleet,ogoverlatetilClodiusfrittåsprerykteromatCicerohaddehenrettetborgere«utenrettergangog dom»,nårsannhetenvaratdethaddeståttalledefemmedlemmeneiCatilinassammensvergelsefrittåforsvareseg,ogat henrettelsenevarblittgodkjentavetsamletsenat.Menfluktenvarensbetydendemedinnrømmelseavskyld.Hanskulle
halyttettilmagefølelsenoggjortvendereisidetsammehan hørteCaesarstrompeterblåsetilavmarsjogdetbegynteågå oppforhamathanhaddebegåttendumhet.Hangråtover ulykkenhanmedsindårskapogunnvikenhethaddeførtover sinhustruogsinebarn.
Dahanvarferdigmedåbebreidesegselv,lothansinvrede gåutoverHortensiusog«restenavdenadeligegjengen»,som aldrihaddeglemtathanhaddearbeidetsegoppfrabeskjedne kårtilåblikonsulogrepublikkensredningsmann.Dehadde ansporethamtilåflyktenettoppidenhensiktåruinereham. HanskullehafulgteksempelettilSokrates,sommentedetvar bedreådøennåleveilandflyktighet.Ja,hanskullehatatt sittegetliv.Hanrevtilsegenknivframiddagsbordet.Han skulle tasittegetliv!Jegsaingenting.Jegtokikketrusselen alvorlig.Hanorketikkesynetavandresblod,langtmindresitt eget.Hanhaddeihelesittlivforsøktåunngåfelttog,lekene, offentligehenrettelser,begravelser–altsomkunneminneham omdøden.Hanvarreddforsmerte,mendødenskremtevettet avham.Ogdetvardenviktigstegrunnentilathanflyktetfra Romaiførsteomgang,selvomjegaldrivilleværesåfreidigå påpekedet.
DaviomsiderfikkBrundisiumisikte,bestemtehansegfor ikkeåvågeseginnidenbefestedebyen.Havnenvarsåstor ogtravel,såfullavfremmede,ogetsåinnlysendestoppested påveien,athanvaroverbevistomatdetvardetopplagtestedetåsnikmyrdeham.Istedetsøktevitilfluktlittlengeroppe langskysten,ihjemmettilhansgamlevennMarcusLaenius Flaccus.Dennattensovviiordentligesengerforførstegang påtreuker,ognestemorgengikkvinedtilstranden.Sjøenvar myekrappereennpådensicilianskesiden,Adriaterhavetvar grått,bølgenegikkhøye,ogenkraftigvindslyngetubønnhørligskumskavlenemotgrusenogklippene.VardetnoeCicero ikkekunnefordra,såvardetsjøreiser;ogdennekunnevise segåbliekstrafarefull.Detvarimidlertidvårenestesjansetil åunnslippe.Illyricumskystlånestentjuemilbortenforsynsranden.
Flaccus,somlamerketilansiktsuttrykkethans,sa:«Fatt mot,Cicero–kanskjelovforslagetikkeblirvedtatt,elleraten
avdeandretribunenenedleggervetomotdet.Detmådavære noen igjeniRomasomervilligtilåtaledinsak,omikkeandre, såihvertfallPompeius?»
MenCicerosvarteikke,fortsattebareåstirrestivtutover vannet,ogikkemangedagersenerekomnyhetenomatlovforslagetvargåttigjennom,ogatFlaccussåledesgjordeseg skyldigienforbrytelsesomkunnestraffesmeddødenbareved åhuseensomvardømttillandflyktighet.Ikkedestomindre forsøktehanåovertaleosstilåbli.Hanpåstobestemtat han ikkelotsegskremmeavClodius.MenCicerovilleikkehørepå detøret:«Dinlojalitetgjørmegvarmomhjertet,gamlevenn, menværsikkerpåatdetuhyretsendteengjengmeddebøllete leiesvennenesineettermegidetøyeblikkloventrådteikraft. Hereringentidåmiste.»
Jeghaddeklartåoppdriveenskipperipengeknipemedet handelsskipsomlåforankeriBrundisium,ogsomforenklekkeligsumsasegvilligtilåvågeenvinteroverfartoverAdriaterhavet.Vigikkombordigryningennestemorgen,såtidlig atdetikkevaretmenneskeåse.Detvaretsolidfartøymed bredtskrogogmedetmannskappåomtrenttjue,ogtilvanliggikkdetitrafikkpåhandelsrutenmellomItaliaogDyrrachium.Jeghaddeikkegreiepådet,mensyntesskutavirket robustnok.Etterskipperensberegningervilleoverfartenta halvannetdøgn–menvimåtteseåkommeossavsted,sahan, foråutnyttedengunstigevinden.Såmenssjøfolkenegjorde klarskipet,ogFlaccusventetpåbryggekanten,dikterteCicero iallhastensistebeskjedtilhustruenogbarna: Jegharlevd etgodtliv,hattenlysendeløpebane–determinegodesider, ikkeminedårlige,somhargjortatjegharhavnetidennesituasjonen.MinkjæreTerentia,denbesteogmestlojaleblanthustruer,minelskededatterTullia,ogMarcus,vårtsistehåpfor fremtiden–farvel! Jegrenskrevbrevet,straktemegpåtåog raktedettilFlaccus.Hanløftethåndentilavskjed.Seiletble heist,trossenekastet,roerneskjøvframotpiren,ogvitokfatt påsjøreisenidenbleke,grådemringen.
Viholdtgodfarttilåbegynnemed.Cicerostohøytoppepå rorgjengerneshalvdekk,derhanlentesegmotrelingenakter
ogsådetstorefyrtårnetiBrundisiumforsvinneidetfjerne. ForutenoppholdenepåSiciliavardetførsteganghanhadde forlattItaliasidenungdommen,dahanreistetilRhodosforå læretalekunstavMolon.Avdemennjegharkjent,varCicero densomfranaturenssidevardårligstrustetforlandflyktighet. Hanvaravhengigavaltdetetsivilisertsamfunnkunnebypå foråtrives–venner,nyheter,sladder,samtale,politikk,middager,skuespill,bad,bøker,vakrebygninger;detmåhavært smerteligforhamåsealtdetteblekneogforsvinne.
Etterendrøytimevardetimidlertidborte,somsunketidet storeintet.Vindenbarosshastigfrem,ogderviskargjennom skumtoppenegikktankenetilHomers«demørkeblåbølger skvulpet/medbrusendelarmomfartøyetsstavn».Menså,tidligpåformiddagen,vardetsomomskipetsakte,mensikkert mistetfremdrift.Detstore,bruneseiletblehengendeslapt,og detororgjengerneveksletbekymredeblikk,derdestoved styreårenepåhversinsideavoss.Snartsamlettruende,svarte skyersegihorisonten,ogførdetvargåttentimevarhimmelensåmørksomhaddeenfallemsmeltigjenoverhodetpå oss.Lysetsvant;temperaturensank.Sjøengikkmyegrovereda vindentoksegoppigjen,mennåkomvindkasteneforfraogvi fikkdenkaldesjøsprøytenrettiansiktet.Detkrengendedekketblepepretmedhaglkorn.
Cicerogrøsset,bøydesegfremogkastetopp.Ansiktetvar hvittsometlaken.Jeglaarmenomskulderenhansogpekte somtegnpåatviburdekommeossunderdekkogsøkelyi kahytten.Vivarkommethalvveisnedleiderendaetlynglimt flerretgjennomhalvmørket,straksetterfulgtavetøredøvende, forferdeligskrall,likenknokkelsomknekkesellerettresom splintres.Jegvarsikkerpåatdetvarmastensomgikkover ende,formedettvardetsomomvikrengetovermensaltrundt ossbletilruvendeogglinsende,svartefjellavsjøsprøytsom tårnetsegoppogstyrtetsammeniskjæretfralynglimtene.Den ulendevindengjordedetumuligåsiellerhørenoe.Tilslutt bareskjøvjegCiceroinnikahytten,snubletinnetterhamog fikklukketdøren.
Viprøvdeåholdeosspåbena,menskipetvariferdmedå kantre.Vistoivanntilanklene.Føttenegledbortundeross.
Gulvetkrengetførstdeneneveien,sådenandre.Viklamret osstilveggenemensvibleslyngetfremogtilbakeimørket sammenmedløseredskaper,vinkrukkerogsekkermedbygg, likumælendekrøtterietsprinkelburpåveitilslakteren.Til sluttklemteviossinnienkrokogbleliggendeder,skjelvende ogvåtetilskinnet,mensskipetstampetogristet.Jegvarsikker påatvårsistetimevarkommet,lukketøyneneogbatilNeptunogdeandregudeneomatvimåttekommefradetmedlivet ibehold.
Detvarteogdetrakk.Detervanskeligåsioverhvorlang tid,menuværetvarteihvertfallrestenavdendagen,helenatten,ogendelavdenpåfølgendedagen.Cicerolotikketilå værevedbevissthet;jegrørteveddetkaldekinnethansgjentattegangerforåforsikremegomatdetfremdelesvarlivi ham.Hvergangglippethansåvidtmedøynene,førhanlukket demigjen.Seneresahanathanhelthaddeavfunnetsegmed athankomtilådrukne,menathanhaddeværtaltforsjøsyk tilåfølefrykt:Hanhaddesnarereopplevddetsomatnaturen isinbarmhjertighetsparermennesker inextremis fraredselen forglemselenoggjørdødentilenkjærkommenbefrielse.Han haddefåttsegenavsittlivsstoreoverraskelser,sahan,dahan komtilsegselvdenandredagenogforstoatstormenvarover ogatlivetvillegåvidere:«Baresyndatjegbefinnermegien såjammerligsituasjonatjegnestenbeklagerdet.»
Davivarsikrepåatstormenhaddestilnet,vågetvioss opppådekkakkuratidetsjøfolkenelempetliketavenstakkar somhaddefåtthodetknustavensvingendebom,overrelingen.Adriaterhavetlåderblikkstillemedsammegrånyanse somhimmelen,ogliketglednedivannetmedetknapthørbart plask.Detvarenluktidenkaldevindenjegikkedrokjensel på,avnoeråttentellermorkent.Omtrenthalvannenkilometerunnaskimtetjegenstupbrattveggavsvartsteinsomsteg oppoverbølgene.Jeggikkutfraatvindenhaddebraktosstilbake,ogatdetmåtteværekystenavItalia.Menskipperenlo avminuvitenhetogsaatdetvarIllyricum,ogatdetjegsåvar desagnomsusteklippenesomvoktetinnseilingentildengamle byenDyrrachium.
CicerohaddeopprinneligtenktsegtilEpirus,fjellandetisør, derAtticushaddeenanseligeiendomsomblantannetomfattetenbefestetlandsby.Regionenvarsværtavsidesliggende,og haddealdrikommetsegetterdengrusommeskjebnensenatet haddegittdenetårhundretidligere,daalleegnenssyttibyer blerasertsamtidig,oghelebefolkningenpåetthundreogfemti tusenblesolgttilslaverietsomstraffforatdetokpartimot Roma.Ciceromenteimidlertidathanikkevillehattnoeimot ensomhetenpådettehjemsøktestedet.Menlikeførviforlot Italia,haddeAtticus–«medsorg»–advarthamomathan barekunnebliderenmåned,avfryktforatryktetomhans nærværskulleblikjent.Forgjordedetdet,kunneAtticusbli holdtansvarligforåhuseenlandflyktigogselvrisikeredødsstraff,ifølgeClodius’lov,paragrafto.
DavigikkilandiDyrrachium,haddeCicerofremdeles ikkebestemtsegforhvilkenretningviskulleta–sørovermot Epirus,skjøntdetkunvarsnakkometrentmidlertidigtilfluktssted,ellerøstovermotMakedonia,derhansgamlevenn ApuleiusSaturninusvarstattholder,ogfraMakedoniavidere tilGrekenlandogAthen.Tilsyvendeogsistblebeslutningen tattforham.Enbudbringerventetpåbryggekanten–ensvært engsteligungmann.Etteråhasettsegrundtforåværesikker påathanikkebleiakttatt,trakkhanossstraksmedinniet folketomtlagerskurogtokfremetbrev.DetvarfraSaturninus, stattholderen.Jegharikkebrevetiarkivet,forCicerosnappet dettilsegogrevdetismåbitersåsnartjeghaddelestdethøyt forham.Menjegkanfremdeleshuskedetigrovetrekk:At Saturninus,trossderesmangeårigevennskap,«medsorg»(den frasenigjen!)ikkekunnetaimotCiceroisitthjem,ettersomdet villevære«uforenligmedenromerskstattholdersverdighetå kommeenmanndømttillandflyktighet,tilunnsetning».
Etteråhakastetdetistykkerrevnebrevetpågulvet,sank Cicero,våt,sultenogutmattetetteroverfarten,sammenpåen høyballogslohendeneforansiktet.Detvardabudbringeren nervøststotretfrem:«Minherre,deteretbrevtil…»
Detvarfraenavstattholderensunderordnedemagistrater, kvestorenGnaeusPlancius.Familienhansvargamlenaboer avCiceroeneidereshjemtraktervedArpinum.Planciusmed-
delteathanskrevihemmelighetogsendtebrevetmedden sammekureren,somvarpålitelig;athanvaruenigisinoverordnedesavgjørelse;atdetvilleværehamenæreåtalandsfaderenundersinbeskyttelse;athemmeligholdvaravstørste viktighet;athanalleredehaddetattveienfattforåmøteham veddenmakedonskegrensenogsamtidigordnetmedenvogn somskullefrakteCiceroutavDyrrachium«meddetsamme, avhensyntildinpersonligesikkerhet;jegbønnfallerdegom ikkeådrøyesåmyesomentime;jegskalforklarenærmerenår vitreffes».
«Stolerdupåham?»spurtejeg.
Cicerostirretnedigulvetogsvartemedlavstemme:«Har jegnoevalg?»
Medbudbringerenshjelpsørgetjegforåfåfraktetbagasjenfraskipettilkvestorensvogn–endysterinnretning,ikke stortbedreennencellepåhjul,utenfjæringogmedmetallgitternagletfastforanvinduene,slikatdenflyktendepassasjerenkunneseututenatnoenkunneseham.Viskranglet frahavnentilsentrumogvidereutitrafikkenpåViaEgnatia, denbredehovedveiensomstrekkerseghelttilBysants.Det begynteåsludde.Dethaddeværtjordskjelvbarenoendager tidligere,ogbyenvarettragisksynislapseværet.Iveikanten lålikeneavstedegnestammefolksomennåikkevarbegravet, ogherogderhaddesmåflokkeravoverlevendesøkttilflukti provisorisketeltiruinene,derdeklumpetsegsammenrundt rykendebål.Detvardennestankenavfordervelseogfortvilelsejeghaddekjentutepåhavet.
Vireisteoverslettenmotdesnøkleddefjellene,ogtilbrakte nattenienlitenlandsbyvedfotenavderuvendetoppene. Herbergetvartarvelig,medhønsoggeiterirommenenedenunder.Cicerospisteliteogsaingenting.Idettefremmedartede ogskrinnelandskapetmedbarbariskemenneskerhaddehan omsidergittetterfordendypestefortvilelse,ogdetvarbare medetvisstbesværjegklarteåfåhamoppavsengenneste morgenogovertalehamtilåfortsettevårferd.
Itodagerstegveienoppoverifjellene,tilvikomtileninnsjømedislagtebredder.Pådenandresidenlåenby,Lychnidos,sommarkertegrensentilMakedonia,ogdetvarher,på
byensforum,atPlanciusventetpåoss.Hanvarenrøsligkar ibegynnelsenavtrettiåreneogiførtmilitæruniform.Medseg haddehansekslegionærer,ogdaallekomhastendemotoss opplevdejegietørliteøyeblikktilløptilpanikkogfryktetat vihaddegåttienfelle.MenvarmenPlanciusomfavnetCicero med,ogtåreneiøynenehans,overbevistemegumiddelbartom atvikunnestolepåham.
HankunneikkeskjulesjokketoverCicerosutseende.«Du trengertidforåkommetilkrefter,»sahan,«menvimådessverrereiseherframeddetsamme.»Ogsåfortaltehanossdet hanikkehaddevågetåskriveibrevet:Athanhaddemottatt påliteligeopplysningeromattreavforræderneCicerohadde sendtieksilforderesdeltagelseiCatilinassammensvergelse –AutroniusPaetus,CassiusLonginusogMarcusLaeca–alle varpåutkikketterhamoghaddesvergetpåådrepeham.
Cicerosa:«Isåfallerjegikketryggnoested.Hvordanskal viklareoss?»
«Medminbeskyttelse,somsagt.Hvasierdutilåblimed megtilbaketilThessalonike,derjegkanhusedegundermitt egettak?Jegvarmilitærtribuninntilifjor,jegerfremdelesi aktivtjeneste,ogduvilsåledesståunderbeskyttelseavsoldatersålengeduholderdeginnenforMakedoniasgrenser.Mitt hjemerintetpalass,mendetertrygt,ogdeterdittsålengedu måttetrengedet.»
Cicerostirretpåham.ForutenFlaccus’gjestfrihetvardette detførstevirkeligetilbudetomhjelphanhaddefåttpåmange uker–ja,måneder–ogatdetskullekommefraenungmann hanknaptkjente,mensgamleforbundsfellersomPompeius haddevendthamryggen,gjordehamvarmomhjertet.Han forsøkteåsinoe,menordenesattesegfastihalsenoghan måtteslåblikketned.
ViaEgnatiastrekkersegtjuefiremilgjennomfjellstrøkenei Makedonia,førdenskrånernedtilAmphaxis’sletteroghavneniThessalonike.Ogdetvarhervårreisetokslutt,tomånederetteratviforlotRoma,ientilbaketrukketvillaetstykke frahovedfartsårengjennomdennordligedelenavbyen.
FemårtidligerehaddeCiceroværtdenubestridteherskeren
iRoma,barePompeiusdenstorevarmerpopulærifolketenn han.Nåhaddehanmistetalt–omdømme,posisjon,familie, eiendeler,fedreland;tidvisogsåsinsinnslikevekt.Avsikkerhetsgrunnermåttehanholdesegivillaensålengedetvarlyst ute.Hanstilstedeværelsebleholdthemmelig.Detvarpostert envaktvedinngangen.TilstabensinsaPlanciusatdenanonymegjestenvarengammelvennsomsletmedalvorligsorg ogtungsinn.Somallegodeløgnerinneholdtdenenkjerneav sannhet.Cicerospisteknapt,ellersnakket,ellerforlotrommet sitt;dethendteatgråtetoktenehanshørtesfradeneneenden avhusettildenandre.Hanvegretsegforåtaimotbesøkende, selvbroren,Quintus,somhaddesinveiforbietteråhafullførtsinperiodesomstattholderiAsia:«Duvilleikkehasett dinbror,mannendukjente,»påberoptehansegiformildende retning,«intetdragellertrekkavlikhetmedham,kunmed etlevendelik.»Jegforsøkteåtrøstehamsombestjegkunne, menforgjeves,forhvordanskullejeg,enslave,kunneforstå hansfølelseavtap,jegsomaldrihaddeeidnoesomvarverdt åmisteiførsteomgang?Nårjegtenkertilbake,innserjegat mittforsøkpåågihamminstøttemedfilosofientilhjelpmå hagjorthamendameruteavseg.Ja,dajegvedenanledning forsøkteåfremmedetstoiskeargumentatlykkeoppnåsved dyd,atmanikketrengereiendelerograngforåværelykkelig, kastethanenkrakkihodetpåmeg.
ViankomThessaloniketidligomvåren,ogjegsattemeg straksforeåskrivetilCicerosvennerogfamilie,foristørste fortrolighetåmeddeledemhvorhanhaddesøkttilflukt,ogbe demsendesvarposterestantePlancius.PostgangentilRoma toktreuker,ogetterytterligeretreukermottokvideførste svarene.Ogdevaraltannetennoppmuntrende.Terentiaskrev atdeforkullederesteneavfamilienshuspåPalatinhøydenvar blittjevnetmedjorden,slikatClodius’helligdomtilLibertas –hvilkenironi!–kunnereisesidetssted.VillaeniFormiaevar blittplyndret,landeiendommeniTusculumlikeså,ognaboene haddeendatildrattavgårdemednoenavtrærneihagen.Hun varmedandreordhusvilloghaddesøkttilflukthossøstereni vestalinneneshus.
Menstikkistridmedallehelligeloverbrøtdetugudelige kreketClodiusseginnitempeletogsleptemegavstedtil BasilicaPorcia,derhanforøynenepåmobbenhaddeden frekkhetåforhøremegomformuenmin!Jegnektetnaturligvisåsvare.Dernestforlangtehanatjegskullegiframegden lillesønnenvårsomgissel,såjegikkefantpånoetull.Som svarpektejegpåmalerietsomskildrerValerius’seierover karthagerne,ogminnetClodiuspåatmineforfedrekjempet idetslaget,atmineslektningerikkehaddefryktetHannibal, ogatvisåvisstikkelotossskremmeavham.
Detvariførsterekkesønnensvanskjebnesomopprørte Cicero:«Enhvermannsfremsteplikteråbeskyttesinebarn, ogjegeruteavstandtilåoppfylleden.»MarcusogTerentiahaddenåfunnethuslyhosCicerosbror,menshanselskede datter,Tullia,deltetakmedsvigerfamilien.Ilikhetmedmoren forsøkteTulliaåtalettpåproblemene,mendetvarikkevanskeligålesesannhetenmellomlinjene:athunpleietsinsyke ektemann,dengodlynteFrugi,somalltidhaddeværtsvakeligognålottilåhaknektsammenunderpåkjenningen. Åh, minelskede,mitthjerteslengsel! skrevCicerotilhustruen. Det smertermegåtenkepåatdu,kjæresteTerentia,engangalles tilfluktnårdetsåsommørkestut,liderslik!Dueriminetankernattogdag.Farvel,mindyptsavnedehjertenskjær,farvel. Depolitiskeutsiktenevartilsvarendedystre.ClodiusogtilhengernehansforskansetsegfremdelesiCastortempeletidet sørligehjørnetavForum.Vedåbrukedenbefestedebygningen somhovedkvarterkunnedeinngifryktifolkeforsamlingenog skremmedemtilåstemmeforellerimotulikelovforslagsom deville.Enavdenyelovenevifikkkjennskaptil,gikkfor eksempelutpåatKyprosskulleannekteresogskattleggesfor sinerikdommer
«tilbestefordetromerskefolk»–medandreordbetalefor ordningenClodiushaddeiverksattmedutdelingavgratiskorn tilalleborgere–oggjordeMarcusPorciusCatoansvarligfor ågjennomføredenneulovligetilegnelsen.Detsiersegselvat lovenblevedtatt,forhvilkenvelgergruppevilfinnepååsinei tilåpåleggeandreenskatt,isærnårdengagnerdemselv?
FørstnektetCatoåreise.MenClodiustruetmedrettsforfølgelsedersomhanikkeadlødloven.EttersomCatoholdtkonstitusjonenforåværemerhelligennaltannet,føltehanathan ikkehaddeannetvalgennåføyeseg.Hangikkombordiet skipmedkursforKyprosiselskapmedsinungenevø,Marcus JuniusBrutus,ogmedhansavferdmistetCicerosinmesttaleførestøttespilleriRoma.
StiltoverforClodius’truslervarsenatetmaktesløst.Selv Pompeiusdenstore(«faraoen»somCiceroogAtticusseg imellomkalteham)varblittredddenovermektigetribunen hanhaddebiståttCaesarmedåhjelpefrem.Detryktesathan tilbraktedetmesteavsintidisengehalmenmedsinungehustru,Julia,Caesarsdatter,ogathanspopularitetblantfolket vardalende.AtticusskrevbrevfulleavsladdertilCiceroforå muntrehamopp,hvoravettharoverlevd:
DuhuskeratdafaraoengjeninnsattekongenavArmeniapå tronenfornoenårsiden,fikkhanhentetkongenssønntil Romasomgisselforåsørgeforatdengamlemannenoppførtesegpent?Vel,likeetteratdureiste,blehanleiavåha denungefyrenundersitttakoginnlosjertehamhosLucius Flavius,dennyepretoren.Naturligvisfikkdenlilleskjønne frøkenenvår(CicerosøkenavnpåClodius)snartnyssom det,hvorpåhaninvitertesegselvtilmiddaghjemmehosFlavius,baomåfåtreffeprinsenogtokhammedsegdamåltidetvarover,somomhanvarenserviett!Hvorfor?hører jegdegspørre.FordiClodiusharbestemtsegforåsetteprinsenpåArmeniastroneikongenssted,ogtafraPompeius alleinntektenefraArmeniaogbeholdedemselv!Ufattelig –mendetblirbedre:Prinsenblirsomventetsattpåetskipog sendttilbaketilArmenia.Detblirstorm.Skipetgjørvendereis.PompeiusgirFlaviusbeskjedomøyeblikkeligåbegiseg avstedtilAntiumoggjenerobredetverdifullegisselet.Men Clodius’mennliggeribakhold.DetkommertilkamppåVia Appia.Mangeblirdrept–blantdemPompeius’kjærevenn MarcusPapirius.
Sidenhardetgåttfragalttilverreforfaraoen.Herom dagen,dahanvarpåForumforåbivånerettssakentilenav
tilhengernesine(Clodiusstevnerdemforrettenpålykkeog fromme),rasketClodiussammennoenavkjeltringenesine ogstartetethylekor.«Hvaheterdenlastefulleimperatoren? Hvahetermannensomprøveråfinneenmann?Hvemerdet somklørsegihodetmedénfinger?»Etterhvertspørsmålga hantegnvedårykkeifoldenepåtunikaen–slikfaraoenhar forvane–ogfikkbermentilåbrølesvaretimunnenpåhverandre,somomdevarpåsirkus:«Pompeius!»
Ingenisenatetløfterenfingerforåhjelpeham,ettersom alleeravdenmeningathanfortjeneråblihengtutfordihan lotdegistikken…
MenhvisAtticustroddeatCicerovillefinnetrøstidenslags nyheter,tokhanfeil.Detførtetvertimottilathanfølteseg endameraleneogmaktesløs.NåsomCatovarborte,Pompeiustvungetikne,senatetsattutavspill,velgernebestukketogbermentilClodiuskontrollertealtsomhetlovgivning, oppgaCicerosisterestavhåpomnoensinneåkunnevende tilbakefralandflyktighet.Hanrastemotforholdenevivar tvungettilåleveunder.Detkunneværetrivelignokmeden snarturtilThessalonikeomvåren.Menmånedenegikk,ogdet blesommer–ogThessalonikeomsommereneretlummert ogmyggbefengtinferno.Ikkeetvindpustfårdentørrevegetasjonentilåbevegeseg.Luftenerkvelende.Ogsidenbymuren holderpåvarmen,kandetværeendamertrykkendenattestid ennomdagen.JegsovveggiveggmedCicero–ellersnarere forsøkteåsove.Derjeglåidetlillekammerset,føltesdetsom omjegvarengrisoverflammeneienteglsteinsovn,ogatsvettensomrantnedoverryggenminvarsmeltetflesk.EttermidnatthørtejegrettsomdetvaratCicerosnubletrundtimørket, atdørentilrommethansgikkopp,ogatdebareføtteneklasketmotmosaikkflisene.Dasnekjegmegutetterhamogholdt øyemedhampåavstand,foråforsikremegomataltvarsom detskullevære.Jegfanthamalltidpågårdsplassen,påkanten avdettommebassengetmedfontenensomvardekketavstøv, derhansattogstirretoppmotdeblinkendestjernene,somom hanutfraderesstillingpåhimmelenkunnefinneenforklaring påhvorforhanshellpåsådramatiskvishaddesviktetham.
Ommorgenenetterensliknattkaltehanmeggjerneinn pårommetsitt.«Tiro,»kunnehanhviskeoggripemeghardt iarmen.«Jegmåkommemegvekkfradennegudsforlatte avkroken.Jegeriferdmedåmistemegselv.»Menhvorskulle vidra?HandrømteomAthenellerkanskjeRhodos.Men Planciusvilleikkehøresnakkomdet:Farenforsnikmordvar omnoeendastørreenntidligere,hevdethan,iogmedatrykteneomatCicerobefantsegiområdetvarbegyntåspreseg. Etterenstundfikkjegmistankeomathannøtåhaensåansett mannisinmaktognødigvillelaossreise.JegfortalteCicero omminemistanker,oghansa:«Hanerungogærgjerrig.Det ermulighangårutfraatsituasjoneniRomavilendreseg, ogathanmedtidogstunderrentpolitiskviltjenepåathan beskyttermeg.Isåfallførerhansegselvbaklyset.»
Også,sentenettermiddagdadenverstehetenhaddegitt seg,gikkjeginntilbyenmedenpakkemedbrevsomskulle sendesavgårdetilRoma.DetvarvanskeligåovertaleCicero tilengangåbesørgesinkorrespondanse,ognårhangjordedet, bestobrevenestortsettavenlistemedklager. Jegerfortsatt tvungettilåbliher,utennoenåsnakkemedellernoeåbeskjeftigetankenemed.Detkunneikkefunnesetmindreegnetsted åutholdeenslikgrufullsorgsomdenjegbærer.Menskrive gjordehan,ogforutenatvisendtebrevmedenogannenreisendevihaddetillittil,haddejegsørgetforåleiebudbringere stilttilrådighetavenmakedonskkjøpmannvednavnEpifanes,somkjøpteogsolgtevareriRoma.
Ilikhetmeddeflestemenneskeridendelenavverdenvar Epifanesnaturligvisenuforbederligdovenpeis.Jeggikkimidlertidutfraatbestikkelsenejegbetaltehamburdeværenok tilåkjøpehanstaushet.Hanhaddeetlagerskurpåtoppenav skråningenoverforhavnen,påenhøydeikkelangtfraEgnatia-porten,derdethangenevigdisavrødgråttstøvover takenepåhusklyngene,virvletoppavferdselenpåveienmellomRomaogBysants.Foråkommetilkontorethansmåtte mankrysseengårdsplassdervogneneblelassetoglosset.Og der,denettermiddagen–medskjækenehvilendepåblokker mensdefraspentehestenedrakkstøyendefravanningstrauet–stoenstridsvogn.Denvarsåheltannerledesenndevanlige
oksekjerreneatsynetavdenfikkmegtilåbråstoppe.Sågikk jegbortforåtaennærmerekikkpåden.Vognenvaråpenbart blittkjørthardt:denvarsåskittenetterturenatdetvarumuligåsihvilkenfargedenhadde.Mendenvarraskogsolidog byggetforkamp,ogdajegfantEpifanesovenpå,spurtejeg hamhvemdentilhørte.
Hansåpåmegmedetlistigblikk.«Førerenoppgaikkenoe navn.Barebamegomåholdeøyemedden.»
«Enromer?»
«Etteraltådømme.»
«Alene?»
«Nei,hanhaddeenfølgesvenn–engladiator,kanskje; sterke,ungemenn,beggeto.»
«Nårkomde?»
«Forentimesiden.»
«Oghvorerdenå?»
«Sidet?»Hantrakkpåskuldreneogblottetdemisfargede tennene.
Sannhetendemretformegiallsingru.«Harduåpnetbrevenemine?Hardufåttnoentilåfølgeettermeg?»
«Jegersjokkert.Oppriktigtalt…»Hansloutmedhendene forådemonstreresinuskyldogskottetrundtsegsomforstilltiendeåappelleretilenusynligjury.«Hvordanerdetmuligi detheletattåantydenoeslikt?»
Epifanes!Hanvarusedvanligdårligtilålyvetilåværeen mannsomhaddegjortløgnentilsittlevebrød.Jegsnudde, sprangutavrommetognedtrappen,ogjegstansetikkefør jegvarinnenforsynsviddeavvillaenvår,deretparskummelt utseendetyperdrevomkringutenfor.Jegsattenedfartenda detofremmedevendtesegomforåsepåmeg.Jegkjente påmegatdevarsendtforådrepeCicero.Denenehaddeet skjemmendearrnedoverdetenekinnet,fraøyenbrynettilkjeven(Epifaneshaddehattrett:Dettevarenslåsskjemperettfra gladiatorbrakkene).Denandrekunneværtsmed–ja,gittden spradendegangen,kunnehanværtVulcanusselv–medsvulmende,solbruneleggerogunderarmerogetansiktlikesvart somennegers.«VisøkerhusetderCicerobor!»roptehanhenvendttilmeg.Ogdajegprøvdeåspilleuforstående,avbrøt
hanmegogtilføyde:«FortellhamatTitusAnniusMilohar kommetheleveienfraRomaforåvisehamsinrespekt.»
Cicerosromlåimørke,lysethaddeslukketavmangelpåoksygen.Hanlåpåsiden,medansiktetmotveggen.
«Milo?»gjentokhanmedmonotonstemme.«Hvaerdetfor slagsnavn?Erhangresk,ellerhva?»Mensåsnuddehanseg overpåryggenogheistesegopppåalbuene.«Vent–bleikke enkandidatmeddetnavnetnyligvalgttiltribun?»
«Deterham.Hanerher.»
«Menhvagjørhanisåfallher?Hvorforerhanikkei Roma?Hanskaltiltreembetetomtremåneder.»
«Hanuttrykkeretønskeomåfåsnakkemeddeg.»
«Deterlangtåreisebareforenprat.Hvavetviomham?» «Ingenting.»
«Kanhendeerhankommetforådrepemeg?»
«Detkanhende–hanharmedsegengladiator.»
«Detlyderikkesærligtillitvekkende.»Cicerolasegned igjenogtenktesakengjennom.«Nåja,hvilkenrollespiller det?»mumlethan.«Jegkunnesåallikevellikegjernevært død.»
Cicerohaddelukketseginnepårommetsålengeathan bleblendetavdagslysetdajegåpnetdøren,oghanmåtteslå hendeneforansiktetforåbeskytteøynene.Lemsterogvoksblek,halvtutsultet,medufliddgråtthårogskjegg,lignethan etliksomnettopphaddeståttoppavgraven.Detvarikke akkuratoverraskendeatMiloikkegjenkjenteCiceromeddet samme,dahankominnirommetstøttettilarmenmin.Det varførstdahanhørtedenvelkjentestemmenhilsegoddag atgjestenvårgispet,trykkethåndenmothjertet,bøydenakkenoguttalteatdetvardetmestskjellsettendeøyeblikketi hanslivogdenstørsteæresomhaddetilkommetham,athan haddehørtCicerotaleatskilligegangeridomstoleneogfra rostraen,menaldritroddathanskullefåtreffeham,landsfaderen,iegenhøyeperson,oglangtmindrebefinnesegien slikposisjonathan(vågethanåhåpe)kunnetilbyhamenviss hjelp…
Detvarmyemerisammeånd,noesomtilsluttlokketut
avCiceronoejegikkehaddehørtpåfleremåneder:latter.«Ja da,jada,ungemann,detholder.Jegforstår:Duergladforå semeg!Komhit.»Ogdermedtokhanetparskrittfremmed åpnearmer,ogdetomenneneomfavnethverandre.
CiceroskulleblisterktkritisertforsittvennskapmedMilo iårenesomfulgte.Ogdeterriktignokatdenungetiltredendetribunenvaregenrådig,voldeligogdumdristig,menfra tidtilannenbørdissekaraktertrekkeneskatteshøyereenn klokskap,besindighetogaktsomhet–ogdettevarsliketider.
CicerovardessutenrørtoveratMilohaddereistsålangtforå treffeham;detfikkhamtilåføleatikkealtvartapt.Hanba hamomåblitilmiddagogventemeddethanhaddepåhjertettilda.Hansteltesegtilogmedlittforanledningen,gredde håretogskiftettiletantrekksomikkevarfulltsåbegravelsesaktig.
Planciusvarpåreiseidetindreavlandet,tilTauriana, derhanskulledømmeidelokaledomstolene,altsåvardet barevitresomsamletossrundtmåltidet.(Milosgladiator,en myrmillovednavnBirria,spistepåkjøkkenet;selvforenså omgjengeligmannsomCicero,somvedenkelteanledninger haddegodtattåhaenskuespillervedsittbord,gikkgrensen vedengladiator.)Viinntokmåltidetliggendeihagen,under etslagsfinmasketnettsomskulleholdemyggenute,ogiløpet avdenestetimenefortalteMilolittomsegselvoghvorfor hanhaddeforetattdenstrabasiøse,merennhundremillange reisen.Hanforklarteathanvaravedelbyrd,menatfamilien varvanskeligstilt.Hanvaradoptertavsinbestefarpåmorssiden.Pengenestrakklikevelikketil,oghanmåttelivnære segvedådriveengladiatorskoleiCampania,ogvarleverandørtilkamplekervedbegravelseriRoma.(«Ikkerartvialdri harhørtomham,»bemerketCiceroseneretilmeg.)Arbeidet braktehamoftetilRoma.Hanvarrystet,hevdethan,overvoldenogskremsleneClodiusstobak.Hanhaddefelttårerover atCicerobleplagetoggjorttilspottogspeogtilsluttdrevet utavRoma.Hanmenteathaniegenskapavsinstillingvari enunikposisjontilågjenoppretteroogorden,oghanhadde gjennommellommennsattsegiforbindelsemedPompeiusog fremmetetforslag.
«Detfølgendesierjegidypestefortrolighet,»begyntehan ogskottetbortpåmeg.«Ikkeettordtilnoen.»
«Hvemskullejegsidettil?»spurteCicero.«Slavensom tømmernattpotten?Kokkensomtilberedermåltidene?Deer jodeenestejegser.»
«Godt,»utbrøtMilo,ogsåfortaltehanosshvahanhadde tilbudtPompeius:Åstilletilrådighettohundretopptrente, kampdyktigemenn,slikathankunnetatilbakesentrumav RomaogsetteenstopperforClodius’kontrolloverdenlovgivendeforsamlingen.Tilgjengjeldhaddehanbedtomenviss sumtilådekkeutgiftene,samtomPompeius’støtteivalgetpå tribuner.«Ja,forjegkunnejoikkehagjortdetsomprivatperson,davillejegblittstevnetforretten.Såjegmeddeltehamat jegvaravhengigavdenukrenkelighetenembetetgir.»
Cicerogranskethaminngående.Hanhaddeknaptsmaktpå maten.«OghvasvartesåPompeiustildet?»
«Tilåbegynnemedavfeidehanmeg.Hansahanskulle tenkepådet.MensåinntraffepisodenmedprinsenavArmenia,derPapiriusbledreptavClodius’menn.Harnyhetenom detnådddeg?»
«Vihørtenoeomdet.»
«Nåvel,drapetpåvennenfikkåpenbartPompeiustilå tenkesegekstragodtom,fordagenetteratPapiriusblelagt pålikbålet,kaltehanmeghjemtilseg.«Dettemedatduvilbli tribun–deterenavtale.»
«OghvordanharsåClodiusreagertpåatdublevalgt?Han måjovitehvadupønskerpå.»
«Detergrunnentilatjegerher.Ogdennenyhetenkanumulighanådddeg,forjegforlotRomameddetsammehendelsenhaddefunnetsted,ogingenbudbringerkanharukkethit førmeg.»Hanholdtinneograktefrembegeretforåfåmer vin.Hanhaddereistlangtforåberettehistorien;detvaringen tvilomathanlikteåfortelle,oghanaktetåtadentidenhan trengte.«Detskjeddeforomtrenttoukersiden,ikkelenge ettervalgene.PompeiusgjordeforretningerpåForumdahan støttepånoenavkarenetilClodius.Detbleendeldytting ogknuffing,ogenavdemmistetendolkpåbakken.Detvar mangevitnertilopptrinnet,ogluftengjenlødavetbrølomat
deskullemyrdePompeius.Ledsagernehansvarikkeseneom åfåhamvekkderfraogtilbaketilhusethans,somdebarrikaderte–ogsåvidtjegveterhanderfortsatt,medhustruen Juliasomenesteselskap.»
Cicerospurteforbløffet:«Pompeiusdenstoreharbarrikadertsegisittegethus?»
«Jegsierikkenoepåatdufinnerdetkomisk,hvemvilleikke det?Deternoemedatmanhøstersommansår,ogdetvet Pompeius.Hanfortaltemegfaktiskathanslivsstørstefeilgrep varålaClodiusdrivedegutavbyen.»
«SaPompeiusdet?»
«Deterderforjegharfartgjennomtreland,nestenutenå spiseellersove–foråoverbringedegnyhetenomathankommertilågjørealtsomstårihansmaktforåfåomstøttavgjørelsenomdinlandsforvisning,slikatdukanvendehjem.Han harfåttblodpåtann.HanvilhadegtilbaketilRoma,forat du,hanogjegskalkjempesideomsideforåredderepublikkenfraClodiusogbandenhans!Hvasierdutildet?»
Hanminnetomenhundsomhaddelagtetjaktbyttefor sinherresføtter;haddehanhatthale,villedenslåttmotdivantrekket.MenhvisMiloventetsegetuttrykkforgledeeller takknemlighet,blehanskuffet.Cicerovarmismodigiånden ogufliddisinfremferd,menhaddeikkedestomindrestraks trengtrettinnisakenskjerne.Hanvirvletvinenibegeretog rynketbryneneførhansnakket.
«OggårCaesarmedpådette?»
«Vel,»saMiloogvredlittnervøstpåsegderhanlå,«detfår bliensakmellomdegogham.Pompeiusvilgjøresitt,mendu måogsågjøreditt.Detblirvanskeligforhamåagitereforå hentedeghjemdersomCaesarskullehasterkeinnvendinger.»
«Pompeiusvilaltsåatjegskalforsonemegmedham?»
«Hanbrukteordene beroligeham.»
Isamtalensløphaddemørketsenketseg.Husslavenehadde tentlamperiutkantenaveiendommen;iskimmeretfradem surretskyeravmygg.Mendetvarikkelyspåbordet,ogjeg kunnederforikkeseuttrykketiCicerosansikttydelig.Han vartausenlangstund.Detvarsomvanligskrekkeligvarmt, ogjegvarmegbevisstMakedoniasnattligelyder–myggenog
sangsikadene,etogannethundebjeff,folkpågatensomsnakketsitthardeogunderlige,fremmedartedetungemål.Jeglurte påomCicerotenktedetsammesomjeg–atetårtilpåetsted somdettevilletalivetavham.Kanhendegjordehandet,for tilsluttsukkethantungtogresignertogsa:«Oghvaerdet meningenjegskalsiforå’berolige’ham?»
«Deteropptildeg.Hvisdeterénmannsomkanfinnede retteordene,såerdetdu.MenCaesarhargittPompeiusklar beskjedomathantrengernoeskriftligførhanidetheletatt viltenkepååvurderesittsynspunkt.»
«Forventesdetatjeggirdegetdokumentdukantameddeg tilbaketilRoma?»
«Nei,dendelenavavtalenmåduogCaesarblienigeom dereimellom.Pompeiusmenerdetbesteeromdusenderdin egenutsendingtilGallia,endustolerpå,somkanlevereen formforskriftliggarantitilCaesariegenperson.»
Caesar–detlottilataltførellersenereførtetilbaketil ham.Tankenegikkpånytillydenavtrompeteneunderhans avmarsjfraMarsmarken,ogidetlumrehalvmørketmerfølte ennsåjegatdetomennenehaddesnuddsegogstirretpåmeg.