© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2017 ISBN 978-82-02-53814-9 1. utgave, 1. opplag 2017
design og layout: Björk Bjarkadóttir l Blæst Design foto av Barcode s. 12, 13, 170 og 171: Istock foto s. 9, 10, 12, 13, 24, 27, 28, 32, 35, 39, 40, 42, 44, 48, 53, 54, 56, 58, 63, 66, 71, 72, 73, 74, 76, 77, 78, 81, 86, 87, 88, 90, 92, 94, 95, 96, 97, 100, 104, 106, 107, 110, 111, 112, 113, 114, 120, 126, 128, 132, 134, 139, 140, 144, 146, 151, 152, 158, 159, 161, 162, 170, 171 og omslaget: Kristoffer Myhre steg for steg-bilder ved forfatterne. øvrige foto ved Siri Berrefjord.
styling s. 12, 13, 24, 27, 28, 35, 39, 40, 44, 49, 54, 56, 63, 66, 71, 72, 73, 87, 88, 90, 100, 104, 106, 107, 111, 112, 113, 114, 126, 128, 132, 134, 140, 144, 146, 152, 161, 170, 171 og forsiden: Karen Rogge Elieson øvrig styling er ved forfatterne mønstergradering: Unn Stæhr Irgens
trykk og innbinding: Livonia 2017, Latvia satt i 9-10 pkt. Adelle og trykt på Amber graphic 120 g.
materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
REDESIGN
Connie Riiser Berge
Siri Berrefjord
Marianne Hildeng Vigneau
Innhold
Før du går i gang
Kle deg i minner
Mønster eller modellering?
Tekstiler
Utstyr
Lag din egen byste
Ull er gull
Lappeteppekåpe
Ullgenser blir skjørt og topp
Pleddgenser med asymmetrisk skjørt
Bestemorsrutepledd kan bli til mangt
Jakke til hverdag og fest
Pappas yndlingsjakke fra 70-tallet
Jakke av rutete pledd
Jeans og dongeri
Olakjole
Jeans blir bolerojakke
Tre korte skjørt
Rist støvet av tradisjonelt håndverk
Bragd blir bomberjakke
To skjørt av en duk
Fra åkle til blyantskjørt
Kvadratisk jugendduk blir cape
20-tallskjole av 20-tallsduk
Hekling, high fashion
Ultra chic blondekjole
Ikke naken og ikke kledt
Mormors heklede duk blir sirkelskjørt
Blondetopper med personlighet
Kimonoinspirert jakke av firkantet duk
Gardiner, duker og sengetøy
Hans og Grete veggteppeskjørt
Kåpe med fuglemotiv
Kimono av 50-talls gardin
Blondeskjørt av duk
Dynetrekkjole –
én grunnoppskrift, tre modeller
Herreinspirert frakk av sengeteppe
Glorete souvenir blir glamtopp
Brokadeduk blir partyskjørt
Kimonojakke av duk og servietter
Silke – tekstilenes dronning
Silkeskjerfkjole
Silkeskjerftopp med båthals
Spenstig skjørt i skinn og silke
Drapert silkeskjerftopp
Silkeskjerftopp med bar rygg
Fra kjoler og skjerf til skjørt
Herreskjorten
Tre skjortekjoler
Rynkete skjortetopp
Paisley-skjorte i ny drakt
Skinn –alltid moderne
Harry 80-talls frakk blir haute couture
Jakke av semsket skjørt
Fra tvangstrøye i skinn til ledig mote Klassisk frakk blir classy skjørt
Pels til besvær
Fra pelskåpe til lang vest Kåpefôr blir klokkeskjørt
Fra bortgjemt kaninfôr til vinterkåpe
Tryll
med alginat
Blondekrage
Fra kukåpe til kuuult skjørt
Lekker blondetopp av gammelt laken
Denimtopp i flettemønster
Sømteknikker
Ordforklaringer
Hvor finner du hva?
Takk
Forord
målet vårt med denne boken har vært å lage den ultimate redesignboken og vise hvordan du kan lage kule, moteriktige klær av materialer det er mulig å få tak i. Vi bestemte oss for at klærne ikke skulle være retro, for outrert, eller hobbypreget, men klær man kan tenke seg å bruke, både til hverdag og fest, og til forskjellige årstider.
Vi har valgt å legge mest vekt på enkle modeller og håper vi har fått til en god blanding av klassiske, trendy og mer spesielle plagg. Vi har fokusert på dameklær og håper boken kan være til hjelp og inspirasjon for alle som synes klær, mote og kreativitet er spennende, uavhengig av alder og personlig stil. Materialene vi har brukt er tekstiler og klær kjøpt brukt, arvet eller funnet i egne skuffer og skap.
Noe nytt har vi også supplert med, og du kan se hvor vi har handlet hva bak i boken.
Der finner du i tillegg en ordliste, samt en del sømteknikker beskrevet med ord og tegninger.
Vi har delt ideer, tanker og eventuelle oppdagelser og feil vi har gjort underveis. Det er ikke så farlig å gjøre feil, de kan som oftest rettes opp på enkle måter. Målet vårt er at du skal sitte igjen med et ønske om å lage noe selv, og troen på at du kan få det til!
Vi som har laget boken jobber alle med søm, design og redesign, men med forskjellig bakgrunn, stil og smak. Dette er et samarbeidsprosjekt hvor alle har kommet med ideer og materialer, og vi har i fellesskap videreforedlet ideene og dermed de ferdige designene. Prosessen har vært spennende og lærerik, og det håper vi også kommer frem i boken.
Hent frem fra skuffer og skap, loft og boder alle de klærne og tekstilene du ikke har klart å kaste eller engang har tenkt kunne bli til noe! Nå kan du få litt drahjelp av oss til å få deg din unike personlige garderobe!
Jakke s. 37 Kjole s. 46
Skjørt s. 110 Topp s. 162
Vest s. 147
Topp s. 160
Forfatterne
connie riiser berge er utdannet designer fra moteskolen Esmod. Hun har en cand.mag. med kunsthistorie, etnologi og offentlig administrasjon.
Connie har vært levende opptatt av tekstiler og gamle håndverksteknikker fra barnsben av. Allerede på barneskolen sydde hun sine egne klær. De første slengbuksene ble sydd av en gammel dressbukse.
Connie var en av ti designere som ble plukket ut til å lage en kolleksjon til grunnlovsjubileet. Siden 2014 har hun deltatt i VikingGull-prosjektet, som har som formål å fremme bruken av norsk ull i produksjon av klær.
Hun har vunnet Moteukas designkonkurranse to år på rad og vært med på internasjonale visninger.
marianne hildeng vigneau er utdannet innen kommunikasjon og markedsføring og har en MBA fra HEC i Paris. Hun har tilleggsutdanning fra Paris innen mote, produksjon og mønsterkonstruksjon.
Marianne er lidenskapelig opptatt av søm, tekstiler og gjenbruk, og har vært en flittig bruker av symaskin, saks, nål og tråd siden førskolealder.
Hun har bodd mange år i Paris og er forfatter av en bok om redesign, Tout se transforme, samt en av gründerne bak merket MA GardeRobe. Hun har også utviklet og holdt flere kurs om redesign. Til daglig jobber Marianne på Fretex som arbeidsleder på redesignavdelingen i Oslo.
siri berrefjord har grunnkurs i søm, men er selvlært utover det. Hun har jobbet som fotograf innen kunst og design i 20 år, laget omslag og grafisk design på flere bøker og publikasjoner og holder kurs i redesign gjennom DKS. Siri er også bunadsplastens mor, og holder foredrag både om dette, og om livet som livredder av gammelt kvinnehåndverk.
Siri har alltid vært glad i å lage ting, og da helst ikke etter andres oppskrift. Hun er ikke særlig flink til å brodere, hekle og strikke, men er veldig glad i å bruke andres håndarbeid i egne prosjekter. Dette er også fordi hun liker å se resultater av ideene sine raskt!
Jakke s. 37
Kjole vist som topp s. 136
Skjørt s. 64
Kjole s. 100
Jakke s. 58
Skjørt s. 31
Kåpe s. 42
Kimonojakke s. 85
Kjole s. 76
Blondetopp s. 83
Skjørt s. 80
Ermeløs topp s. 160
Genser s. 30
Skjørt , se kjole s. 136
Kåpe s. 34
Jakke s. 42
Skjørt s. 120
Topp, se kjole s. 116
Kåpe s. 150
Skjørt s. 91
Topp s. 119
Skjørt s. 148
Topp s. 108, vist bak frem
bestemorsrutepledd kan bli til mangt Bestemorsruter vekker ofte gode minner og assosiasjoner til opplevelser, interiør og lukter. Mange har et slikt pledd hjemme eller på hytta, over sofaen eller lagt bort i et skap. Bestemorsrutene har de siste årene fått en velfortjent renessanse i moteverden. Et halvt pledd har her gitt opphav til en minikolleksjon på tre forskjellige plagg.
bestemorsruteskjørt
Jeg har brukt:
Q En del av et bestemorsrutepledd, 95x60 cm
Q Ripsbånd, 1,5 cm bredt
Q Ripsbånd, 3 cm bredt
Q 1 delbar glidelås med toveis åpning, 60 cm
1. Del av et stykke fra pleddet tilsvarende hoftebredden din og lengden du ønsker skjørtet skal ha. Stykket mitt var 95x60 cm. Ull er elastisk, så lag heller skjørtet litt for trangt enn litt for vidt. Fest løse ender og tråder (A).
2. Mål omkretsen rundt livet der du vil skjørtet skal sitte, legg til 2 cm og klipp et bredt ripsbånd i denne lengden. Brett inn 1 cm i hver ende av båndet og fest
RUTER
det med knappenåler på vrangen i livet. Begynn i endene og fordel pleddet jevnt på båndet.
3. Tråkle båndet fast og sjekk at det ser pent ut før du syr det fast med maskin med lange stikk. Maskinsøm kan være vansklig å ta opp og du risikerer å kutte tråder i heklingen. Sy noen sømmer på tvers av båndet for å gi større stabilitet.
4. Del glidelåsen og legg hver del 1 cm under kantene midt foran på skjørtet. Fest med knappenåler. Sjekk at rutene stemmer når du lukker glidelåsen, før du tråkler glidelåsen fast (B og C).
5. Bytt til glidelåsfot og sy så nær glidelåsen som mulig. Sy en stikning i ytterkanten av glidelåsen.
Bruk skjørtet med glidelåsen foran, i siden eller bak, med høy eller lav splitt og med forskjellige underskjørt.
Når pleddet brukes som skjørt, blir det utsatt for mye mer påkjenning enn da det var pledd. Sjekk skjørtet jevnlig etter bruk og reparer der det trengs.
Bestemorsruter, oldemorsruter eller «Old America» ble opprinnelig laget av nybyggerkvinner i Nord-Amerika. De hadde liten tilgang på ressurser og benyttet alle garnrester til å hekle små lapper som de satte sammen til større tepper. Teppene varmet godt og hadde stor nytteverdi. Kvinnene la etter hvert mye arbeid i mønster og fargekombinasjoner, noe som resulterte i mange vakre eksemplarer.
A
B
C
jakke av rutete pledd
Når man sitter ute og det er litt hustrig, er det deilig med et pledd. Så hva med å kle det på seg? Dette er en enkel jakke som består av bare tre deler og seks sømmer. Jeg laget min i løpet av en sen kveld, så var jeg klar for uteliv dagen etter.
Jeg har brukt:
Q Et pledd med frynser.
Q Burda mønster «Parka with Lambskin Cuffs and Collar»
Jeg har kun brukt mønsterdelene til forstykket, bakstykket og ermene. Delene er klippet slik at kåpen ikke har sidesømmer. Kragen er en forlengelse av halsutringningen. Studer bildene og bruk god tid når du legger på mønsterdelene, så går monteringen som en lek.
1. Brett pleddet dobbelt med frynsene og jarekantene mot hverandre. Sjekk at rutene matcher.
2. Legg mønsterdelen til ryggstykket på pleddet. MB skal ligge langs bretten på pleddet og frynsene skal være nederst på kåpen. Du bestemmer selv hvor lang kåpen skal være, den skal ikke legges opp.
3. Legg mønsterdelen til forstykket på pleddet slik at ermeutringningene på for- og bakstykket ligger mot hverandre. MF skal vende mot jarekanten (A). Fest mønsteret på pleddet med knappenåler.
Avstanden fra MF og til jarekanten avhenger av størrelsen på pleddet ditt. Jo større avstanden er, jo mere vil forstykkene overlappe hverandre. Synes du avstanden blir for stor, kan du brette inn kantene foran og sy dem fast. Jakken får da mer hold midt foran.
4. Forstykket og bakstykket møtes ikke under ermet, det er en glipe på ca. 6 cm. For at ermeutringningen ikke skal bli for stor må du klippe ca. 2–3 cm utenfor mønsteret (B). Tegn med skredderkritt og ta et kontrollmål av åpningen i forhold til lengden på ermetoppen før du klipper.
5. Den doble kragen er klippet som en del av for- og bakstykket. Du bestemmer selv hvor høy krage du vil ha. Gang høyden med to. Bruk dette målet og tegn en
Kjole s. 46
strek rett opp fra skuldersømmen, øverst tegner du en ny strek vinkelrett ut mot jarekanten. Jeg valgte en ganske smal krage, men du kan lage den så vid du vil ved å la den begynne lenger ut på skuldersømmen.
6. Legg på mønsteret til ermene og fest det til pleddet med knappenåler. Legg til på lengden hvis du ønsker ermer som kan brettes opp. Jeg har gjort det og sydd dem fast slik at de alltid skal være brettet opp. Klipp ut alle mønsterdelene og kast over råkantene om nødvendig.
7. Sy skuldersømmene sammen rette mot rette frem til 1 cm inn på kragen. Press ut sømrommet. Klipp et hakk på skrå inn til sømmen fra der kragen begynner. Kast over sårkantene (C).
8. Sy delene til kragen sammen vrange mot vrange slik at rutene stemmer overens. Press sømrommet åpent. Brett kragen dobbelt mot retten. Jeg ønsket en litt sti-
vere krage og har derfor sydd kanten fast nederst på kragen. Du kan også la kragen være løs med en fald eller skråbånd langs kanten.
9. Sy sømmen under ermet frem til 2 cm før bretten på ermet. Lag hakk på samme måte som ved kragen og sy resten av sømmen så sømmonnet blir liggende på utsiden. Press og brett opp ermet.
10. Fest hvert erme med knappenåler i ermeåpningen rette mot rette. Pass på at merker og sømmer møtes. Sy fast med maskin.
Sett ditt personlige preg på jakken med hekter, store trykknapper, lommer, belte eller frynser på kragen, eller bruk den som den er. En flott og anvendelig jakke!
ultrachic blondekjole
Inspirert av kjente motehus og blondekjolene deres til mange tusen kroner, har jeg sydd min egen, helt unike versjon av et nydelig håndheklet sengeteppe. Perfekt over bikinien til sommeren eller til fest med en lekker underkjole under.
Jeg har brukt:
Q 1 håndheklet sengeteppe
Q Vintage blondebånd til halsutringningen
Q Vlieselin til erme- og halsutringning
Q Burda-mønster «Long Sleeve Maxi Dress»
Sengeteppet mitt var mykt og lett. Jeg trodde likevel det ville dra seg noe i bruk og klippet derfor forstykket og bakstykket kortere enn mønsteret.
Jeg har gjort følgende endringer: klippet forstykket i ett, klippet kjolen ca. 20 cm kortere og kuttet ut mansjetter og belegg. Mønsteret er enkelt å bruke og et godt utgangspunkt for tilpasninger du måtte ønske å gjøre (smalere ermer, korte ermer, kort kjole, Vhals osv.)
1. Brett sengeteppet dobbelt. Pass på at mønsteret (sirklene i dette teppet) ligger over hverandre før du legger på mønsterdelene. Klipp og merk alle delene.
Kjolen har splitt i siden. Legg mønsterdelen til forstykket slik at den buede kanten på teppet kommer inn mot splitten. Bruk kanten på sengeteppet som avslutning nederst på kjolen og på ermene. Disse grepene gir på en enkel måte kjolen et mer eksklusivt uttrykk (A).
2. Sy innsnittene på forstykket og stryk dem ned (se tegning). For å hindre at materialet strekker seg, har jeg strøket på vlieselin langs ermeutringningen, i sidene og ved skuldrene, 0,5 cm fra kanten. Du kan også sy på et tynt bomullsbånd samtidig som du syr side, erme og skuldersømmer (B).
3. Sy skuldersømmene og sidesømmene rette mot rette. Sy der du har strøket på vlieselin. Stopp ved merket til splitten i siden. Press sømmene åpne. Sy med en litt bred sikksakksøm på retten over sømmene. Det forsterker sømmen noe, og holder den nede.
4. Sy sammen hvert erme rette mot rette. Press sømmene åpne og sy med sikksakksøm over sømmen fra retten. Sy ermet i ermeåpningen. Du skal sy gjennom vlieselinen.
5. Jeg var litt i tvil om hva som var best å gjøre for å gi halsutringningen godt nok hold. Jeg endte med å sy en støttesøm og deretter stryke en remse vlieselin på vrangen 0,5 cm innenfor kanten. Som avslutning sydde jeg på et vintage blondebånd brettet dobbelt (C) med en litt bred sikksakksøm. Du kan også bruke skråbånd eller et smalt bomullsbånd.
HEKLING
Hekling er en teknikk der man bruker heklenål til å lage stoff av garn. Man begynner med en enkelt maske og ved hjelp av heklenålen og ulike typer masker bygger man opp stoffet. De vanligste maskene er luftmasker, fastmasker, kjedemasker og staver. Ved å kombinere disse på ulike måter får man forskjellige mønster og forskjellig tetthet.
Topp s. 79
Kåpe s. 42
Kjole brukt som topp, se s. 116
Skjørt s. 120
Kåpe se s. 150 Topp s. 119
hans og grete veggteppeskjørt
Med barndomsminner fra eventyret om Hans og Grete, falt jeg for dette veggteppet hos Fretex. Det var relativt mykt, og jeg tenkte derfor at det ville egne seg godt som klesplagg. Jeg tok frem teppet mange ganger, og vurderte å gi det nytt liv som både genser og jakke, før jeg endte på et asymmetrisk omslagsskjørt.
Jeg har brukt:
Q 1 veggteppe, ca. 65x145 cm
Q Ca. 3,3 m ripsbånd
Q 1 delbar glidelås, 25 cm
Q Burda-mønster « Asymmetrical Zipper Skirt »
Hvis materialet du skal bruke har et motiv, bør du tenke igjennom hvordan du vil at det ferdige plagget skal se ut og prøve deg litt frem med plasseringen av mønsterdelene. Klipp først når du har sjekket at du får plass til alt. Overfør alle passmerker før du fjerner mønsterdelene.
1. Jeg ville at Hans og Gretemotivet skulle være foran på skjørtet og plasserte derfor mønsterdelen til høyre forstykke først slik at de og huset kom godt frem (A). Deretter plasserte jeg de andre mønsterdelene. Jeg måtte justere litt for å få plass til alle delene og samtidig ha med Hans og Grete foran. Mønsterdelen til høyre forstykke var litt lengre enn teppet. Jeg klippet ut delen som vist på bildet og justerte lengden på skjørtet slik at jeg fikk den asymmetriske effekten foran. Skjørtet ble ca. 6 cm kortere enn mønsteret, og for øvrig mye tøffere uten borden på teppet.
2. Kast over sidekantene hvis du bruker et stoff som frynser seg.
3. Sy innsnittene og press dem mot sidene. Hvis stoffet du bruker er veldig tykt, kan du klippe innsnittene opp og presse dem åpne.
4. Sy venstre og høyre forstykke på hver side av bakstykket rette mot rette. Press sømmene åpne.
TIPS
Dette er et enkelt skjørt å sy, så hvis du liker å jobbe uten mønster og modellere rett på byste, gjør gjerne det. Se fremgangsmåte s. 167. Pass på at delene går godt over hverandre foran før du eventuelt klipper av på bredden. La skjørtet ditt ha råkant eller legg det opp, alt ettersom.
D5. Brett inn belegget 4 cm foran på hvert forstykke. Press lett, fest med knappenåler og sy fast for hånd.
6. Skjørtet skal ha dobbelt ripsbånd i livet. Det ene sys på vrangen og det andre på retten. Klipp to ganger lengden ut ifra størrelsen du har valgt. Brett inn sømrom i hver ende, fest båndet med knappenåler på vrangen av øvre kant på skjørtet og sy fast (B). Deretter gjør du det samme fra retten. Båndene skal ligge helt kant i kant før du syr dem sammen øverst.
7. Nå skal du sy på den delbare glidelåsen. Sy en rynketråd på høyre forstykke og tilpass lengden til merket på venstre forstykke (C). Dette gjøres for at magepartiet ikke skal bli helt flatt, for det er det jo faktisk ikke i virkeligheten. Fest rynketråden godt i hver ende. Fest glidelåsen med knappenåler og sy den på. Jeg har brukt sikksakksøm. Prøv skjørtet på deg selv og merk av hvor den andre glidelåsdelen skal sys på for at skjørtet skal sitte godt i livet, og sy den på (C). Du kan godt stramme litt til.
8. Fest venstre del av båndet i livet til innsiden med en hempe eller trykknapp. Legg opp skjørtet eller la det ha råkant, og du er ferdig. Jeg har sydd et ripsbånd på vrangen, slik at stoffet ikke frynser seg nederst.
MALINGEN
Malingen kan begynne å krakelere etter mye bruk. Det gir et røft og kult uttrykk.
fra tvangstrøye i skinn til ledig mote
Formen på denne type skinnjakker fra 80-tallet ga lite rom for bevegelse. Var folk virkelig så smalskuldra og tynne før? Både bolen og ermene var svært smale, noe som gjorde plagget veldig trangt (A).
Jeg har brukt:
Q 1 saueskinnsjakke
Q Skinnrester, du kan også bruke stoffrester
Q Stoffrest til å lage mønsterdeler
Q 2 bokser Neo opaque maling fra Jacquard
1. Første skritt for å få en mer brukervennlig jakke er å sprette den opp i sidene og under ermene for å gi mulighet til mer volum, her skal du sette inn kiler. I sidene sprettet jeg opp helt ned til falden. Jeg ønsket å beholde den opprinnelige vidden nederst på jakken og få et mer posete volum på resten av bolen. Vidden på nederste del av ermene var passe, så jeg lot være å sprette opp de nederste ca. 17 cm.
2. Ta mål av deg selv og finn ut ønsket vidde på både bol og ermer. Mål så bol og ermer på selve jakken, regn ut differansen og del på to, dette blir bredden på hver kile. Mål også lengden på både bole og ermer fra under ermet, dette blir lengden på kilene. Ta et lyst stoff og merk av målene du fikk da du regnet ut differansen på både bredde og lengde. Du skal ha fire stoffstykker, ett til hver side og ett til hvert erme.
3. Fest stoffstykkene med knappenåler i de oppsprettede sidene og under ermene. Prøv deg frem og gjør justeringer til du finner ønsket form og volum på jakken (B). Prøv jakken underveis. Sett nye merker på stoffet for å markere hvor du vil ha sømmene på kilene. Dette blir mønsterdelene til kilene for utvidelsen av jakken.
4. Finn et passende stoff eller skinn du ønsker å benytte i jakken. Jeg valgte noen saueskinnsrester som jeg hadde liggende. Bruk stoffet med markeringer som mønster og klipp to kiler til sidene på bolen og to kiler til under ermene (B). Sy kilene på jakken for hånd med en sterk tråd. Siden jeg brukte saueskinn som kiler og sydde for hånd, trengte jeg ikke sømrom på kilene. Skinnet sys sammen kant i kant med kastesting. Hvis du foretrekker å bruke stoff, må du legge til sømrom da det ellers vil rakne.
5. Hvis du liker den naturlige fargen på skinnet, er jakken nå ferdig. Jeg ønsket å forandre mer ved å male jakken. Det finnes en del spesialprodukter for farging og maling av skinn og jeg benyttet Neo opaque fra Jacquard. Den egner seg godt til å male på skinn og er drøy i bruk, to glass burde holde.
La jakken tørke godt, så er du klar for turer i vintermørket. Husk refleks!
lekker blondetopp av gammelt laken
Hva bruker man en bunke gamle, tynnslitte lakener til?
Vanligvis filler, men jeg hadde lyst til å prøve ut om jeg kunne bruke det til noe annet spennende. Lakenet jeg valgte var gulnet og hadde hull – jeg plukket meg ut dette fordi det var veldig mykt etter mange års bruk.
Jeg har brukt:
Q 1 gammelt laken
Q 1 meter alginat
Q Mønster til topp fra mønsterarket
1. Klipp bort falden på lakenet og riv det i ca. 1 cm brede remser i lengderetningen.
2. Klipp ut mønsteret i alginat, et forstykke og et bakstykke, og legg til 0,5 cm sømrom på skuldrene og i sidene. La stoffdelene overlappe hverandre ca. 1 cm ved den ene skuldersømmen og sy sammen med to parallelle rettsømmer (C).
3. Legg alginattoppen flatt på bordet og legg stoffremser i ditt eget blondemønster fra den ene sammensydde skulderen og et stykke nedover på for og bakstykket. Legg remsene i løkker mot hals og erme og la det gå litt utenfor mønsteret for å få en fin avslutning (A). Fest med knappenåler for å holde remsene på plass. Sy litt på kryss og tvers over det du har lagt ut og fortsett på samme måte til du har dekket hele stykket. La det være igjen litt åpen plass på hver side av den siste skuldersømmen og sidesømmene – her skal du sy på stoffremser over sømmene etter at toppen er sydd sammen (B).
4. Sy sammen den andre skuldersømmen ved å la stoffet (alginatet) overlappe ca. 1 cm og sy to parallelle rettsømmer (C). Bruk stoffremser og lag blondemønster over skulderen. La remsene gå ned over det du allerede har sydd for å binde det sammen med resten.
5. Fortsett på samme måte med en og en sidesøm. Sy til slutt på en stoffremse som forsterkning rundt hals, ermehull og den nedre kanten. Om du syr den på retten eller vrangen, kommer an på om du vil at den skal synes.
NB! Det er viktig at du syr mange ganger på kryss og tvers over hele toppen. Det er disse sømmene som holder plagget sammen
6. Vask til slutt plagget i lunket vann, da forsvinner alginatstoffet. Det blir først litt geléaktig, så vær nøye med å få vasket bort alt. Hvis noe av geléen blir værende igjen, blir stoffet stivt når det tørker.
Du har nå laget en unik blondetopp.
Topp s. 83
Skjørt s. 80
Kimono s. 85
Kjole s. 76
