
PROLOG
jegvarhøyreback påFriggssmåguttlag2 (pådentidendaFriggennå befantsegitetenoghentet hjemfleremesterskap måjegraskttilføye) ogengangspiltevimot Lynssmåguttlag2,selveste erkefienden,viljegsi,på Frognerstadionsnådeløse grusbanederNorgealleredei 1918,ietubarmhjertigslag,slo Danmark3–1,noesomfikk danskenetilåskyldepåunderlaget (ogskullejegikkegjerne gjortdetsamme,skyldtpågrusen) jegvarnemligikkehelt pådetrenemedhvaoffside tilsyvendeogsistinnebar ogdaLynssmåguttlag2 komietvoldsomtangrep langsminhøyrekant blejegståendefullstendigstille identroatdestraksskulle
gåiminutspekulerteoffsidefelle slikatdommeren,farentil enklassekameratavmegforøvrig,men hvahjalpdet,kunneblåse isinblankefløyte ogslikgiFriggetvelfortjent ogmegetæreriktfrispark såskjeddeikke Lynskåret ogdettebleogsåkampenseneste ogavgjørendemål jegkomaldripåbanen isisteomgang sidenlajeg fotballstøvlenepåhylla somdetheter jegforlotgrusenog gressmattene jegtrakkmeg jegtrakkmegtilbake tilspråketsbakrom hvorjegmåinnrømmedet hender,pågodedager,at jeger bestmedblyant