På tur i Oslo
– byen og fjorden
Erik Unneberg Steinar Kjærnsrød
På tur i Oslo
– byen og fjorden
Turen
Forord
Oslo er full av fantastiske turmuligheter, og du må ikke nødvendigvis inn i de dype skoger for å finne dem. Det kan gjøre godt for kropp og sjel å hilse våren velkommen på Bygdøy, besøke middelalderruiner på Hovedøya eller vandre langs idylliske kyststier med overveldende utsyn over Oslofjorden! Og hva med å besøke et av hovedstadens flotte utsiktspunkter, med byen under dine føtter?
Nede i bykjernen er det mange grønne lunger å oppsøke. Følger du med mens du vandrer gatelangs, vil du oppdage hvor mye historie som sitter i husveggene. Og legger du turen langs et av byens bekke og elvedrag, får du et vell av mektige estetiske inntrykk på kjøpet, i tillegg til mye kultur og industrihistorie.
Med denne boken ønsker vi å ta deg med på dette eventyret. Her finner du 52 forslag til fot og sykkelturer i Oslo og langs byens nærmeste kystlinje. Med enkle, kortfattede tekster, bilder fra turene og informative kart er dette først og fremst en bruksbok, men de supplerende faktaboksene byr på mye interessant tilleggsinformasjon. Turene har god geografisk spredning. Jo flere av dem du legger ut på, desto bedre vil du bli kjent med Norges hovedstad. Lengden på turene varierer, og selv de korteste vil gi deg gode opplevelser. Det går fint an å kombinere flere turer på samme dag, bare husk å ta deg tid til å suge inn inntrykkene underveis!
Vi håper boken vil inspirere deg til å komme deg ut, slik at du får benyttet deg av de varierte turmulighetene Oslo kan tilby.
God lesning, og god tur!
Oslos kyststripe innbyr til flotte turer i strandsonen. De merkede kyststiene gjør det lett å finne frem, og henger også sammen med nabokommunenes kyststier, slik at det er mulig å følge strandlinjen over store avstander. En tur langs kysten byr på mange opplevelser og inntrykk. Her kommer våren tidlig, og floraen er typisk for kystlandskap. Flere av kyststiene går innom fine badeplasser, og nærheten til sjøen gjør utsikten fantastisk. Øyene utenfor Oslo er lett tilgjengelige som turmål. Båten fra fastlandet bruker bare noen minutter ut, men likevel føles det som å være langt vekk fra bykjernen. Hver øy har sitt særpreg, og det finnes mange utsiktspunkter, strender og naturopplevelser, ikke minst et rikt plante og fugleliv. Vi kan kikke på gamle fyr, se rester etter tidligere næringsvirksomhet eller rett og slett nyte en forfriskning fra et av serveringsstedene.
Også øyene som har broforbindelse til fastlandet, er vel verdt et besøk. Det finnes suverene turmuligheter, og nok av steder å ta en pause. Å se mot Nesodden og Bunnefjorden fra Malmøyas sørlige kyst, gjør mektig inntrykk. Den som har med fiskestang, har gode sjanser for fangst.
Både langs kysten og på øyene kan vær og vind noen ganger merkes litt ekstra, men det har sin sjarm å kjenne at en lever. Andre ganger kan en tur forbi strender, svaberg og krokete furutrær i et mykt morgenlys være den perfekte starten på dagen. Har du noen gang opplevd solnedgangen på en tur ved sjøen en lys sommerkveld, angrer du ikke.
Kysten og øyriket er fantastisk – det er bare å pakke sekken!
Kyststier og øyer
Kystlandskap på Rambergøya
Fra øy til øy
Gressholmen er forbundet med Rambergøya og Heggholmen. Vi skal ta båt ut dit, og kommer også til å besøke en annen osloøy. Hver øy har sitt særpreg, så det blir fin variasjon på denne turen.
Vi tar båten fra Rådhusbrygge 4, går i land på Gressholmen og lar stien føre oss opp til kroa. Den har røtter tilbake til 1865, da som
Fra Oslo til øyene
Det er ikke bare Gressholmen og Lindøya som har rutebåtforbindelse fra Rådhusbrygga. Båtene anløper også Hovedøya og to av de øyene der det er mange hytter: Nakholmen og Bleikøya. I tillegg går det båt til den sørligste av øyene, badeparadiset Langøyene i Nesodden kommune. Her er det lov å telte, noe som ikke er tillatt på de andre øyene.
Hvis man vil besøke flere øyer på samme dag, er det fullt mulig. Avstanden mellom dem er kort, båtforbindelsen er god og Ruters 24-timersbillett gjør øyhoppingen til en billig fornøyelse.
klubbhus for Christiania Vaabenøvelsesforening. Turen går videre mot bukten mellom Gressholmen og Rambergøya, en viktig hekke og beiteplass for sjøfugler. I likhet med mesteparten av øysystemet er dette området fredet. Helt sør på Rambergøya kommer vi til et landskap med enger, busker, kratt og svaberg, mens berget stuper ned i fjorden litt lenger øst. Det er fint her, med både utsikt og bademuligheter.
Det blir samme sti tilbake, men vi går til venstre rett etter å ha forlatt Rambergøya. Dermed kommer vi opp på Heggholmen i vest, og ser rester etter et tidligere industrisamfunn underveis. Fra toppen kan vi kikke ned på Heggholmen fyr, det eldste i indre Oslofjord. Bygget er fra 1876, men det var fyrlykt her allerede i 1820årene. Rett nedenfor oss har vi småbåthavnen, der Oslo flyvehavn lå fra
Meridianvarden på Lindøya
TURTYPE
ADKOMST
Båt til Gressholmen
Båt fra Lindøya vest
LENGDE
5 km
Galteskjær
Hyttene på Lindøya
På begynnelsen av 1900-tallet begynte mange av Oslos arbeidere å tilbringe sommeren på Lindøya, hvor de bodde under svært enkle forhold. Etter hvert reagerte kommunen på de sanitære forholdene, og ga derfor i 1922–1923 tillatelse til hyttebygging. Det var strenge regler for hvor store hyttene kunne være, og klare restriksjoner på hvilke farger de kunne ha. I 1954 fikk Lindøya strøm, og først i 1960 ble øya koblet til Oslos vannledningsnett.
1927 til 1952. Den var Oslos hovedflyplass inntil Fornebu overtok i 1939, og hangaren er fortsatt intakt.
Det blir nå retur til fergeleiet på Gressholmen. Hvis vi må vente på båten, kan vi ta en rask tur på stien oppover bakken på nordsiden. Her har vi flott utsikt mot byen.
Etter en kort sjøreise ankommer vi Lindøya, der det er mange, men små hytter. Vi går til venstre og følger stien langs strandkanten, noen ganger tett inntil husveggene. På en liten høyde ved stien sørøst på øya står Meridianstøtten fra 1850, et hjelpemiddel for å beregne Christianias koordinater. Fortsettelsen går dels på turvei, dels på sti, og flere steder egner seg bra til bading. Når vi nærmer oss sørvestenden av øya, går vi til høyre og er snart på kaien på vestsiden. Derfra frakter båten oss tilbake til fastlandet.
RUTE
Aker brygge
Gressholmen
Rambergøya
Heggholmen
Gressholmen
Lindøya
Aker brygge
Industrisamfunnet på Heggholmen
Christiania Dampoliemølle startet i 1894 linoljeproduksjon på Heggholmen. Det vokste raskt frem et lite industrisamfunn på stedet, med både skole og arbeiderboliger. Lilleborg overtok driften i 1909, men den opphørte i 1960. Nå fungerer bygningene som feriehus, og fortsatt finnes det rester etter industriaktiviteten.
Heggholmen fyr
Rambergskårflua
Gressholmen kro
Dagerskjær
Rausekkene
(uoff.)
Nordre brygge
Skytterbrygga
Romerbrygga
Lindøya slipp
Arbeidernes båtfor.
Arbeidernes Roklubb Jernbanens båtfor.
Stangskjærrabben fyr
Galten
Kommandantboligen
Vestre krutthus
Med nærmere 700 000 innbyggere er Oslo en travel storby. Likevel kan vi få fine turopplevelser – både til fots og på sykkel – i noen av byens mest urbane områder. Det er mye å legge merke til underveis. Ved å bevege seg rundt i hovedstaden er det interessant å se hvordan bymiljøet endrer seg. Arkitekturen kan variere sterkt fra strøk til strøk. I Oslos eldste bydel står 1600tallshus og hypermoderne bygg side om side – helt ulikt bebyggelsen i Frognerveien eller i Telthusbakken. Det sitter mye kultur og industrihistorie i byens urbane vegger.
Oslo ble i 2017 valgt til Europas miljøhovedstad for sin satsing på å skape åpne byrom med miljøvennlige og «blågrønne» løsninger for innbyggerne – med nytt, gammelt og nygammelt i skjønn forening. Oslos byråd satser nå hardt på tilrettelegging av byruter for sykkel, på godt merkede traseer og best mulig avskjermet fra biltrafikken. Sykkel kan ofte være raskeste fremkomstmiddel fra ett sted i byen til et annet, raskere enn både bil og offentlig kommunikasjon.
En fin bonus for mange som er på tur i urbane strøk, er alle de hyggelige spisestedene langs veien!
Urbane strøk
Et vakkert eventyr
«Vårens vakreste eventyr» kalles den – Holmenkollstafetten – en begivenhet som setter sitt preg på hovedstaden første eller andre helgen i mai. Noen har bare hørt om stafetten, andre har løpt den eller planlegger å løpe den. Vi får her en mulighet til å teste de fleste etappene – på sykkel!
Vi starter utenfor Bislett stadion, der første og siste etappe går gjennom Bislettporten. Så tråkker vi oss oppover Norabakken, Pilestredet og Ullevålsveien, over Kirkeveien og inn i Blindernveien. Her er vi på fjerde etappe, ofte kalt «berg og dalbane»etappen på grunn av de mange små kneikene i Blindernveien. Turen går så gjennom og rundt universitetsområdet og frem til Vinderen. Derfra sykler vi sjette etappe opp til Slemdal. Her får vi en forsmak på det som venter oss nå, den berømte syvendeetappen opp til Besserud. Her må vi
over på lette gir, og for stafettløperne gjelder det å ikke svi av kruttet for tidlig. På Besserud bærer det bratt utfor ned til Holmendammen, mens tiende etappe går inn i Frognerparken. Dette er stafettens lengste etappe, men så flat at den er lett å løpe, og på sykkel blir den enda enklere. Traseen går videre gjennom parken og inn på Frogners villaveier. På hjørnet av Gyldenløves gate og Nordraaks gate går den korte tolvte etappen frem til Arno Bergs plass, her favoriseres sprinterne.
Etappe fjorten, den nest siste, er «sjarmøretappen» bortover Josefines gate og inn til Bislettporten. Denne strekningen er flat, men nesten 800 meter lang, så for løperne er det viktig at publikums heiarop ikke gjør dem overivrige. Vår egen tohjulsversjon av stafetteventyret tar slutt på utsiden av porten, selv om den egentlige sisteetappen løpes inne på Bislett.
Fra «sjarmøretappen»
Holmenkollstafetten
ULLERN
Holmenkollstafetten ble første gang arrangert i Oslo i 1923 av idrettsklubben Tjalve. I vår tid har stafetten så mange deltakere at den er blant Norges største idrettsarrangementer. Stafetten har 15 etapper av ulik lengde og med ulike utfordringer, og alle som vil, kan stille lag. Men det var først i 1975 at damer fikk lov til å delta. Totalt er stafett-traseen 18,5 kilometer lang, og slik er etappene:
1. Bislett stadion, 1200 meter
2. Bislett stadion – Wolffs gate, 1130 meter
TURTYPE
ADKOMST
Buss eller trikk til Bislett LENGDE 17 km
RUTE
Bislett stadion
Besserud
Gressbanen
Frognerparken
Bislett stadion
3. Wolffs gate – Wilhelm Færdens vei, 600 meter
4. Wilhelm Færdens vei – Forskningsveien, 1910 meter («berg og dal»)
5. Forskningsveien – Holmenveien, 1260 meter
6. Holmenveien – Slemdal skole, 1240 meter
7. Slemdal skole – Besserud, 1790 meter (brattest)
8. Besserud – Gressbanen, 1810 meter
9. Gressbanen – Holmendammen, 630 meter
10.Holmendammen – Frognerparken, 2840 meter (lengst)
11. Frognerparken – Nordraaks gate, 1530 meter
12. Nordraaks gate – Arno Bergs plass, 370 meter (kortest)
13. Arno Bergs plass – Camilla Colletts vei, 1080 meter
14. Camilla Colletts vei – Bislettgata, 720 meter («sjarmøretappen»)
15. Bislettgata – målpassering, 500 meter
Camilla Colletts vei, starten på etappe 14
Etter hvert som byens folketall økte fra slutten av 1800tallet, kjøpte kommunen opp mange eiendommer for å få tomter til nye boliger. Heldigvis skjønte noen fremsynte byplanleggere at innbyggerne også hadde behov for friarealer til rekreasjon. Enkelte områder ble spart til dette formålet, og i tillegg ble hagene til flere av de overtatte eiendommene omgjort til offentlige parker. Derfor er vi i dag så heldige å kunne besøke Frognerparken, Torshovdalen og andre grønne lunger, like ved boligbebyggelse og asfaltjungel.
Byutviklingen førte til at flere storgårder, spesielt i Aker, måtte innstille eller redusere driften, men fortsatt er noen av dem – som nå ligger i dagens Oslo – med på å prege bybildet. Flere bruk har status som besøksgårder der voksne og barn kan komme og hilse på dyrene, delta i aktiviteter og kanskje lære litt om landbruk. Noen gårder fungerer også som levende museer, samtidig som kulturlandskapet rundt egner seg svært godt til turformål. Tenk at det finnes så fine landlige omgivelser i din egen by!
Parker og gårder
Utsikten mot øyene og fjorden
Mildt og høyt
På denne runden skal vi opp i en vestvendt ås som holder godt på varmen. Kikkerten bør være med, for turen går innom et flott utsiktspunkt. Kulturminner fra eldgammel tid venter oss også.
Fra trikkeholdeplassen Ekebergparken begir vi oss oppover gang og sykkelveien parallelt med Kongsveien og trikkeskinnene. Etter 600 meter, ved snuplassen i Jomfrubråtveien, tar vi til høyre, inn på god sti. Her er vi inne i Ekebergskråningen naturreservat, med villaer på venstre side, og litt fjordutsikt mellom glissen skog til høyre. Noen hundre meter senere forlater vi reservatet, etter å ha passert turens høyeste punkt. Vi er ikke mer enn ca. 120 moh., men det føles ganske høyt likevel. På grov grus går vi frem til holdeplassen Sportsplassen. Der tar vi til høyre, går over trikkelinjen og veien, og kommer inn i reservatet igjen ved å gå inn til høyre nede ved barnehagen.
Det er en morsom sti vi tar fatt på, og den er grei å gå, der den fører oss på skrå nedover åssiden den første kilometeren. Det blir noen gløtt ned til fjorden her og der, men løvskog og enkelte furuer begrenser utsikten – inntil vi går opp en liten bakke og får utsikt i fullt monn. Fra en pen plass med benker og bord kan vi skue utover sjøen, øyene og åsene i det fjerne. Vi ser også en god del av bykjernen – et virkelig panorama!
Istedenfor å gå til høyre og opp til Kongsveien, fortsetter vi rett frem, på sti inn i skogen. Om ikke lenge er vi fremme ved den borglignende bygningen Sjømannsskolen. I berget på høyre side er det helleristninger fra eldre steinalder, da havet stod 40 meter høyere enn i dag. De ble funnet i 1915, men vi kan «gjenoppdage» dem like før vi avslutter turen ved å gå de siste 100 meterne opp til Kongsveien og trikkeholdeplassen.
Eikev .
Ekebergrestauranten
Karlsborg
Kvinneskulpturpark
Kongshavn vid. skole
kaiaEkeberg-
Kongshavn
Kongshavn speditørterminal
Veterinærkontrollstasjon
Kongsh avnveien
KongshavnNordre
KongshavnSøndre
NordreSjursøykai
Sjursøya oljehavn
SjursøykaiØstre
Tankskips-utstikker
Søndre Sjursøykai Kneppeskjær-utstikker Ormsundkaia
Sjømannsskolen
BekkelagskaiSøndre Bekkelagskaia
Brannfjellveien Røhrts vei Enoks v .
STAMHUSVEIEN
ADKOMST
Trikk til Ekebergparken
RUTE
Ekebergparken
Sportsplassen
Sjømannsskolen
Ekebergparken
Ekebergsletta
EKEBERGVEIEN
Bekkelagshøgda
Ekebergparken
Frierveien barnehage EKT rideskole
Speiderhytta barnehage Bekkelaget renseanlegg
Østre havn
Bekkelagsbadet
VillaLilleborg
Ormøy bakken
Nedre Bekkel.
Skre n t ne vnveien oK l l ev . Alvheimv.
Bekkelagstunet
Ormsundbakken
Karlsborg-veien Heimlibkn Bekkel a gsterrassen Tors
Nedre Bekkelaget
Simensbråten-Ekeberg
LENGDE 3,5 km
Ekeberg skole
Ekeberghallen Ekeberghuset
Ekebergskråningen naturreservat
Ekeberg idrettsbarnehage
På grunn av sitt biologiske mangfold ble Ekebergskråningen opprettet som naturreservat i 2008. Det er på 385 mål, fordelt på to områder på hver sin side av Kongsveien og trikkelinjen. Skråningens store høydeforskjell, helling og vestvendte beliggenhet gjør at varmen «fanges», slik at temperaturen blir relativt høy. Dette bidrar til at varmekjære planter trives her, og mer enn 400 arter er registrert. Løvtrærne i nedre del av Ekebergskråningen er blant de første i Oslo som blir grønne om våren.
Erlandstuveien Einerve ien Høgdefaret
Bekkelagshuset
Sandstuveien Heiasvingen Bekkelagsvn . Be kkelagsv . Framveien
Kongsstien
Grø n s nu d v eien G rottenveien
Stalheimbakken Solvang- veien Kneppe-bakken
Dalheimveien
Christiania navigasjonsskole ble grunnlagt i 1845. De første tiårene foregikk undervisningen på flere ulike steder i byen, noe som var en dårlig løsning. Etter en arkitektkonkurranse i 1913 ble et nytt, fireetasjes bygg reist for å huse det som nå var Kristiania Sjømandsskole. Både Kongen og ordføreren var til stede under innvielsen 16. oktober 1917. Med sin beliggenhet oppe i Ekebergskråningen er bygningen et landemerke i Oslo, og utenfor inngangen står Gunnar Utsonds dramatiske skulptur «Helhesten». Fra 1941 til krigens slutt disponerte tyskerne skolens lokaler, blant annet til store mengder våpen og ammunisjon. Etter freden i 1945 kom undervisningen i gang igjen, men i 1989 ble Oslo Sjømannsskole nedlagt. Siden 2013 har Kongshavn videregående skole holdt til i bygningen, men fortsatt kalles den Sjømannsskolen av mange.
Reservatet har også stor geologisk variasjon. Bergarter med en aldersforskjell på én milliard år kan være i direkte kontakt med hverandre!
Holtet vid. sk.
Bekkelagshallen
Trikkestien
Bekkelaget
I Oslo har vi fire store vann og ti større og mindre elver og bekker som har sine løp gjennom byen, oftest i nordsørretning, og med fjorden som mål. Mange vassdrag ble dessverre fylt igjen – helt eller delvis – eller lagt i rør, etter hvert som byen ble bygget ut.
Men heldigvis er det nå arbeid på gang med å åpne flere av byens skjulte elve og bekkeløp. Målsetningene er politisk forankret, og med miljøorganisasjoner som Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner som høringsinstanser og pådrivere.
Det er spennende å være på tur langs elvene. Ved stor vannføring kan vi se (og høre!) flotte fosser og stryk på nært hold, eller vi kan følge dem når de dovent flyter gjennom rolige landskap. Andre steder går de gjennom urskogaktig terreng, trange daler og gjel, og variasjonen blir fullkommen når de åpner seg og danner små dammer egnet for bading.
Det er knyttet mye interessant historie til disse elvene. De var viktige for kraftforsyningen til møller, sager og annen industri, noe vi kan se hver gang vi vandrer elvelangs. Også turer til Oslos vann kan skilte med en kombinasjon av natur og kulturopplevelser. Rundt Østensjøvannet kan vi oppleve ornitologisk mangfold på nært hold, mens kulturlandskapet rundt Maridalsvannet har både estetiske og historisk interessante kvaliteter.
Elver,
bekker og vann
