Issuu

Enspøk

MilanKundera Enspøk

Oversattav ÅdneGoplen

MilanKundera

Originalenstittel: Laplaisanterie OversattavÅdneGoplen

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017

ISBN978-82-02-54225-2

1.utgave,1.opplag2017

Dennebokenbleførstutgitti1981pånorskavDreyersForlag.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatt idenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtale medKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføre erstatningsansvaroginndragning,ogkanstraffesmedbøter ellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Førstedel

Såvarjegaltsåkommethjemetteralledisseårene.Jegfølte megabsoluttikkebevegetellerrørtderjegstopåtorget,som jegutalligegangerhaddegåttfremogtilbakeoversombarn, guttungeogungmann.Tvertimotsyntesjegatdenflateplassenmedrådhustårnetsomragetoppoverhustakenesomen soldatmedgammeldagsrytterhjelm,mestminnetomensvær ogødekasernegård.Dennebyensmilitærefortid–denhadde isintidtjentsometmähriskbolverkmotmadjarenesogtyrkernesfremstormendehorder–haddeugjenkalleligsattsitt hesligepregpåden.

Imangeoglangeårvardetingentingsomhaddekunnet trekkemegtilminfødeby.Jeghaddesagttilmegselvatjeg måttehamistetsansenforden,ogforøvrigsyntesjegigrunnen atdetbarevarnaturlig.Jeghaddejoikkeboddderpånesten femtenår,jeghaddebarenoenfåbekjenteogkameraterigjen der(somjeghelstvilleunngå),minmorlåienukjentgravsom jegaldrihaddestelt.Menjegtokfeil.Detjegtroddevarlikegyldighetvarivirkelighetenhat;årsakenetildettehatethaddejeg ikkeklartformeg,fordethaddehendtmegbådegodeogonde tingiminhjemby,menlikevelsattdetderognaget.Jegvarblitt oppmerksompådetnettoppiforbindelsemeddennereisen: detjeghaddetenktåutrettedervillejegigrunnenlikegodtha kunnetgjøreiPraha,menplutselighaddejegkjentenuimotståeligtrangtilåbenytteanledningentilåutføredet«hjemme» –justfordidetvarenkyniskogjordnæroppgave,somironisk nokbefriddemegforeventuellemistankeromatjeghadde kommethitavsentimentalitetoglengselettertapteår.

Nokengangkastetjegetforakteligblikkoverdetuskjønne torget.Såsnuddejegheltomoggikkvideretilhotellet,der jeghaddebestiltromfornatten.Portierenraktemegnøkkelenmedtilkoplettrepæreogsa:«Annenetasje.»Værelsetvar ikkesærliginnbydende,detmåjegsi:ensengoppmotden eneveggen,midtirommeténenkeltstolvedetlitebord,ved sidenavsengenetprangendetoalettbordimahognimedspeil. Oglikeveddørenenknøttliten,sprukkenogavskalletvaskeservant.Jegladokumentmappenpåbordetoggikkbortog åpnetvinduet.Detvendteutmotengårdsplassogmothus somvistesinenakneogskitneryggertilhotellet.Derforlukketjegstraksvinduetigjen,trakkforgardineneoggikkbort tilvasken.Denhaddetokranersomvarmerkethenholdsvis medrødtogblått;jegprøvdedem,ogvannetkomlikekaldt frabeggeto.Jegtokbordetiøyesyn,ogdetkunnetilnød klareseg:detvarmegetgodplasstilenflaskeogtoglassder. Verrevardetatdetbarekunnesitte en personder,iogmed atdetbarefantesénenkeltstolirommet.Jegskjøvbordet borttilsengenogforsøkteåsettemegpådensompåenstol, mendessverrevardenforlavellerbordetforhøyt.Dessuten gasengensåsterktetterundermegatjegstraksinnsåatden ikkebarevanskeligkunnegjøretjenestesomsitteplass,menat denvillefungeredårligselvsomseng.Jegstøttetmegpåden medhendene;sålajegmegpådenogstraktemegutsamtidig somjegomhyggeligløftetbenaforåunngååskitnetillakenet ogsengeteppetmedskoene.Leietgasegundermegogjeglå dersomienhengekøye:jegkunneikkeforestillemegatnoen skullekunnedele den sengenmedmeg.

Jegsattemegpåstolenogsålittfortaptpågardinene somvaropplystavdagslysetutenfor.Jegtenktemegom. Dahørtejegskrittogstemmerutefrakorridoren:topersoner–enmannogenkvinne–pratetsammenogjegkunne oppfattehvertorddesa:desnakketomenellerannenPetr somhadderømthjemmefra,ogomentanteKlárasomvar ethønsehodeogskjemtebortgutten;såhørtejegnøkkelenilåsen,endørbleåpnetogstemmenefortsatteirommetvedsidenavmitt;jeghørteatkvinnensukket(ja,til ogmedsukkenekunnehøresinntilmeg!)ogatmannen

lovetathanskullesiKláranoensannhetensordvedførste anledning.

Jegreistemegfrasengenoghaddebestemtmeg.Jegvasket nokenganghendeneidensprukneservanten,tørketdempå håndkleetoggikkutfrahotelletutenstraksåviteriktighvor jegskullegåhen.Jegvisstebareathvisjegikkevillesetteover styrhelehensiktenmedreisen(enreisesomhaddeværtganske langoganstrengende)barepågrunnavathotelletikkeegnet seg,måttejeg–selvomjegikkehaddedenminstelysttildet –henvendemegtilenbekjentherpåstedetmedenbønniall fortrolighet.Iåndentokjegrasktformegalleansiktenefra ungdomstiden,menjegforkastetdemiturogorden,omikke annetsåfordidetstrengtkonfidensielleidetjegmåttebedem omgjordeatjegmåttefortelleidetvideogbredeomhvajeg haddeforetattmegsidensist–ogdethaddejegabsoluttikke lysttil.Mensåkomjegplutseligpåatdetsannsynligvisbodde enmannher,eninnflytter,somjegselvhaddeskaffetenstilling ibyen,oghvisjegkjentehamrettvillehanbareværehenrykt overåkunnegjøremegengjentjeneste.Hanvarenunderlig skrue,påsammetidomhyggeligmoralskogmerkeligurolig oglabil:såvidtjegvisstehaddehanskoneettermangeårskilt segfrahamavdenenklegrunnathanboddealleandresteder ennakkuratsammenmedhenneogderessønn.Nåvarjeg barereddforathanskullehagiftetsegigjen,fordavilledet blivanskeligforhamågjørenoeformeg,ogjegskyndetpåi retningsykehuset.

Byenssykehusvarensamlingbygningerogpaviljonger strøddutoveretveldigparkområde;jeggikkinnidenlille vaktstuenvedhovedinngangenogbaportnerenbaksittbord omågimegvirologiskavdeling.Hanskjøvtelefonapparatet overtilminendeavbordetogsa:«Null-to.»Jegsloaltså null-to,ogfikkviteatdr.Kostkanettopphaddegåttogvarpå veimotutgangen.Jegsattemegpåenbenkvedhovedporten foråværesikkerpååfåfattihamogsådistrépåallemennene somvirretrundtisykehusetsblå-og-hvitstripeteslåbroker.Så fikkjegøyepåham:hankomtankefulltgående,høy,mager, sympatiskiallsinalminnelighet–jo,detvarham.Jegreiste megfrabenkenoggikkrettmotham;hansålittmellomfor-

nøydpåmeg,menkjentemegsåstraksigjenogkommot megmedåpnearmer.Jeghaddeinntrykkavathanvarnesten lykkeligisinoverraskelse,ogjegvargladoverdetimpulsive imottagelsen.

Jegforklarteatjegvarkommettilbyenformindreennen timesidenietubetydeligærendsomvilletamegetpardager, oghansastraksathanvargladogforbausetoveratjeghadde kommetsporenstrekstilham.Jegføltemegplutseligilletil motefordijegikkehaddekommetheltutenbaktanker,barefor åhilsepåogslåavenprat,ogatogsådetspørsmåletjegkom med(jegspurtehammuntertomhanhaddegiftetsegigjen) ikkevarvirkelighensynsfulltomtenksomt,menpraktiskog beregnende.Hansvarte(tilmintilfredshet)athanfremdeles varugift.Jegerklærteatvikunnehamegetåsnakkesammen om.Detvarhanenigi,oghanbeklagetbareathanikkehadde merennendrøytimestid,forhanmåttetilbaketilsykehuset igjen,ogikveldskullehantaenbussogreisefrabyen.«Bordu ikkeher?»sajegforferdet.Hanforsikretmegatjo,hanhadde enhybeliennyboligblokk,menat«deterikkesågreitåleve alene».DetvistesegatKostkahaddeenforlovedeienannen bytomilunna.Hunvarlærerinneoghaddeutrolignoken toværelsesleilighet.«Skalduflyttesammenmedhenneetter hvert?»spurtejeg.Hansvarteathanvanskeligvillekunnefået såinteressantarbeidienfremmedbysomdetjeghaddehjulpet hamtilher,ogpådenannensidevillehansforlovedehastore problemermedåskaffesegjobbi«vår»by.Jeggamegtilå forbanne(forøvrigheltoppriktig)dettungroddebyråkratiet, somikkeklarteåleggeforholdenetilretteslikatenmannog kvinnekunnebosammen.«Tadetmedro,Ludvˇık,»sahan mildtoverbærende,«deterjoikke så uutholdelig.Riktignok reiserjegbortlitttidogpenger,menmineneboertilværelseer påsettogvisintaktogjegerfrimann.»–«Hvorforhardu såntbehovforfrihet?»spurtejeg.«Ogduselv?»sparkethan ballenovertilmeg.«Jegerenjentefut,»svartejeg.«Deter ikkepågrunnavjenter,deterformegselvogmegalenejeg trengerminfrihet,»sahanogfortsatte:«Hørher,blimedmeg hjemenstundførjegmådra.»Detkunneikkehapassetmeg bedre.

Vigikkaltsåuthovedportentilsykehusetogkomsnarttil engruppenyeboligblokker.Deragetuharmoniskoppaven støvetmarksomikkevarutplanert(utenplener,utenveier, utenfortauer)ogdannetettristsceneriiutkantenavbyenut motdentommeslettenogmarkeneidetfjerne.Vigikkinn ienoppgangogoppentrangogsmaltrapp(heisenvirket ikke)ogstansetførstifjerdeetasje,derjegsåKostkasnavnpå visittkortetpåendør.Davivarkommetgjennomentreenog innioppholdsrommet,varjeghøyligfornøyd:iethjørnevar detenbredogkomfortabeldivan.Itilleggtildivaneninneholdtværelsetetmindrebord,enlenestol,enstorbokhylle, grammofonogradio.

Jegskrøtavrommetihøyetonerogspurtehvordanbadet hansvar.«Ikkenoeluksuriøst,»sahan,fornøydovermininteresse.Hanvistemegutientreenogåpnetdørentilbadeværelset,somvarlite,menganskebraellers,medbadekar,dusjog vaskeservant.«Denneflottehybelendinhargittmegenidé,» sajeg.«Hvaharduforeimorgenettermiddagogkveld?» –«Dessverre,»unnskyldtehansegnedslått,«imorgenharjeg langvaktpåsykehuset.Duerikkeledigomkvelden?»–«Det erjegsaktens,»svartejeg,«menførdet:dukanvelikketenke degålånemegleilighetendinforettermiddagen?»

Jegsåathanvaroverrasketoverspørsmålet,menpåflekken(somomhanvarreddforatjegskullemistenkehamfor åværeuvillig)svartehan:«Jegskalmerenngjernedeleden meddeg.»Oghanfortsatte,somomhangikkinnforikke åtenkenøyereoverminemotiver:«Hvisduharproblemer medinnkvarteringen,kanduovernatteherfraidag,forjeg kommerikketilbakeførimorgentidlig,ogikkeengangda, forjegdrarretttilsykehuset.»–«Nei,takkskalduha,deter ikkenødvendig.Jeghartattinnpåhotell.Deterbaredetat hotellrommetertemmeligliteinnbydende,ogimorgenettermiddagharjegbrukforhyggeligeomgivelser.Selvsagtikkefor åsitteidemalene.»–«Nei,»saKostkaogsålittned,«jegkan tenkemegdet.»Etterenkortpausesahan:«Jegergladforå kunnetilbydegnoebra.»Såtilføydehan:«Selvsagtbarehvis duvirkeligmeneratdeterbra.»

Såsatteviosstildetlillebordet(Kostkahaddeimellomtiden

koktkaffe)ogpratetsammenenstund.Selvsattjegpådivanenogkonstatertefornøydatdenvarfast;denverkensank sammenellerknirket.SåerklærteKostkaathanmåttetilbake tilsykehuset,ogderformåttehaniallhastinnviemegivisse husholdningshemmeligheter:jegmåtteskrukranentilbadekarethardttil,detvarmevannetkommotallskikkogbrukut avkranenmedKpå,kontaktentilledningenfraplatespilleren vargjemtunderdivanen,ogidetlilleskapetvardetenflaske vodkasombaresåvidtvaråpnet.Derpåoverraktehanmeg ennøkkelpungmedtonøkleriogvistemeghvilkensomvar tilinngangsdørennedeoghvilkentilleiligheten.Iløpetavmitt livhaddejegsovetimangeforskjelligesenger,såjeghadde opparbeidetenslagssæregennøkkelkultus.Følgeligstakkjeg ogsåKostkasknippeilommenmedstumfryd.

Idetvigikkut,saKostkaathanhåpetathanshybelmåtte gimeg«noevirkeliggodtogvakkert».–«Ja,»sajeg,«den vilgimeganledningtilågjennomføreenvirkeligvakker destruksjon.»–«Trorduatdestruksjonkanværevakkert?» saKostka,ogjegsmilteformegselvfordijegpåspørsmålet(sombleuttaltmildtogforsiktig,menvartenktstridbart) haddegjenkjentKostkanøyaktigslikhanvarførstegangjeg traffhamforfemtenårsidenogvelsådet.Jegliktehamgodt ogsyntessamtidigathanvarlittkomisk,ogdetvargrunnen tilatjegrepliserte:«Jegvetatduerenroligogfredsommelig arbeiderpåGudsevigebyggetomtogatduikkelikeråhøre omdestruksjoner,menhvakanjegselvgjøremeddet:jeger ikkenoenGudsmurer.Ogforøvrig:hvisHerrensmurereher nedepåJordbyggetbygningermedvirkeligemurer,villevelvår destruksjonikkekunneskadedem.Mendetforekommermeg atjegoveraltbareserkulisserogingenmurer.Ogdestruksjon ognedrivingavkulisserogdekorernoeheltrettmessig.»

Vivarnåkommettilbaketilnøyaktigdetsammestedhvor vihaddeskiltlagsist(kanskjevardetforenniårstidsiden). Vårkonfliktvarakkuratnåtemmeligabstrakt,forvikjente beggegodtdetkonkretegrunnlagetformeningsforskjellenog følteikkenoebehovforåkommetilbaketilsaken;vihadde barebehovforågjentaforhverandreatviikkehaddeforandretoss,atvifremdelesvarlikeforskjelligefrahverandre(og

damåjegforøvrigsiatjegliktedenneforskjellighetenhos Kostkaogatjegsågjernedebattertemedhamnettoppfordi jegsamtidigkunnebliklaroverhvemjegselvegentligvarog hvajegmente).Foraltsååfratamegenhvermuligtvilihans egettilfelle,svartehan:«Detdudersierhøresjosværtsåbra. Mensimegénting:Nårduerensånnskeptiker,hvordankan dudaværesåsikkerpåatdufaktiskgreieråskillemellom kulisseneogmuren?Hardualdritviltpåatdeillusjonerdu gjørsånarravvirkeligerillusjoner?Hvahvisdutarfeil?Hva hvisdetfinnesverdierogduselverenødeleggeravverdier?»

Såsahan:«Enmiskjentverdiogenavslørtillusjonharnemlig detsammeynkeligeytre.Delignerpåhverandre,ogingenting erlettereennåsammenblandedem.»

MensjegfulgteKostkagjennombyentilbaketilsykehuset, lektejegmednøkleneilommenogføltemegvelilagmeden gammelbekjentsomkunnedrivedetsålangtathanvilleforsøkeåoverbevisemegomsinsannhetnårsomhelstoghvor somhelst,tilogmedakkuratnåpåveioverleirhaugenerundt detnyeboligfeltet.Kostkavisstelikevelatvihaddeheleneste kveldfoross,såderforlothansnartfilosoferingenefareog gikkovertilmerdagligdagseting.Hanforsikretsegnoken gangomatjegkomtilåventepåhamnårhandagenetterkom hjemvedsyvtidenomkvelden(hanhaddeetegetnøkkelknippe selv),ogspurteomdetvirkeligikkevarnoemerjegtrengte. Jegkjenteetterpåhakenogsaatjegnåbaremåttestikkeinnomenbarbersalong,forjegvarubehageligstubbetiansiktet. «Utmerket,»saKostka,«jegskalsørgeforspesialbehandling fordegisåmåte.»

Jegsaikkeneitakktildetvennligetilbudetoglotmegtamed tilenlitenbarbersalong,derdetforantrespeilvarplasserttre storesvingstoler,hvoravtovaropptattavmennmedbøyde hoderogsåpeskumiansiktet.Tokvinnerihvitekitlerstoover dem.Kostkagikkborttildeneneavkvinneneoghvisketnoe tilhenne;huntørketbarberknivenpåethåndkleogropteinn ibakværelset:enungpikeihvitkittelkomutderfraogtokseg avdenherrensomnåsattforlattisinstol,menskvinnensom Kostkahaddesnakketmednikkettilmegoggjordeenhåndbevegelsebortmotdentommestolen.Kostkaogjegtrykket

hverandreihåndentilfarvelogjegtokplassisvingstolen.Jeg lentehodetbakovermothodestøtten,ogettersomjegetterså mangeårherpåklodenikkeerbegeistretforåsemegselvi ansiktet,unngikkjegspeiletforanmegoghevetistedetblikketoglotdetvandrerundtmellomflekkeneidethvitkalkede taket.

Jegfortsatteåholdeblikketfestetmottaketogsådajegfølte barberdamensfingrermothalsen:hunskjøvkantenavethvitt kledenedunderskjortekravenpåmeg.Såtokhunetparskritt bortframegogjeghørtebarebevegelseneavbarberkniven fremogtilbakepålærremmen,ogjeghengamegtilenslags saligubevegelighetfyltavbehageliglikegyldighetmedtilværelsen.Likeetterkjentejegdefuktigeogglattefingrenesom smurtekremeninnikinnenepåmeg,ogdetslomeghvoreiendommeligogfornuftsstridigdetvar:hervarenukjentkvinne, somikkebetyddenoeformegogsomhellerikkejegvarnoe for,ogsåkjærtegnethunmegømt.Ogdermedforestiltejeg meg(forditankeneikkeopphørermedsinlekselviavslappede øyeblikk)atjegvaretforsvarsløstoffer,fullstendigutleverttil dennekvinnensomvariferdmedåkvessesinbarberkniv.Og fordikroppenminoppløstesegirommetogjegbareføltefingrenesomberørteansiktetmitt,kunnejeglettforestillemegat hennesømmehenderholdt(vendtepå,kjærtegnet)hodetsom omdeoverhodetikkesattedetiforbindelsemedkroppen, menbarebehandletdet ansich, slikatdenskarpeknivensom ventetpådetlilletoalettbordetvedsidenavnåbarekunne fullendedenneskjønnehodesuverenitet.

Såopphørtefingerbevegelseneogjeghørteatbarberdamen nåvirkeligtokoppkniven,ogjegsatilmegselv(fortankene fortsattesinlek)atnåfikkjegseetterhvordanhunegentligså ut,denneholdersken(fjernersken)avmitthode–minømme morderske.Jegløsrevblikketfrataketogsåinnispeilet.Jeg bleforferdet:lekenjeghaddemoretmegmedfikkplutselig merkeligkonkretekonturer;detforekommegnemligat jeg kjente dennekvinnensombøydesegovermegispeilbildet.

Meddenenehåndenholdthuniøreflippenminogmedden andreskraptehunomhyggeligsåpeskummetavansiktetmitt; jegstirretpåhenne,ogsåbegyntehennesidentitet–somjeg

etøyeblikkiforveienforskrekkethaddefastslått–langsomtå flyteutogforsvinne.Hunbøydesegovervasken,fjernetmed tofingreendottsåpeskumfrakniven,rettetsegoppigjenog dreidelettpåstolen.Damøttesvåreblikkigjenetøyeblikk, ogattersyntesjegatdetvarhenne!Riktignokvardetteansiktetlittannerledes,somomdetvarhenneseldresøsters,blitt gråere,blasstoglittrynket;mendetvarjofemtenårsidenjeg haddesetthennesist!Iløpetavdisseårenehaddetidenlagt ensvikefullmaskeoverdeautentisketrekkene,menheldigvis haddedennemaskentoåpninger,oggjennomdemkunnehun igjensepåmegmedsinevirkeligeogsanneøyne–hennesøyne slikjeghaddekjentdem.

Mensåblesporetigjenutvisket:ennykundekominnibarbersalongen,parkertesegpåenstolbakmegforåventepå tur;snarthenvendtehansegtil«min»dame;hanlautomdet fabelaktigesommerværetogombadebassengetsomdevari ferdmedåbyggeiutkantenavbyen;barberdamensvarteham (jeglamermerketilstemmenenntilordene,somforøvrigvar heltintetsigende)ogjegfantutatdennestemmenkjentejeg ikke;denlødselvfølgelig,ubekymret,nestenvulgær,detvar enfullstendigfremmedstemme.

Nåvaskethunansiktetmitt,pressethåndflatenemotkinnenemine,ogjegbegynteatter(tiltrossforstemmen)åtro atdetlikevelvarhenne–atjegetterfemtenårigjenkjente hendenehennespåmittansikt,athunkjærtegnetmegpåny, strøkmeglengeogømt(jeghaddeforlengstglemtatdetikke varkjærtegn,menganskeenkeltvask);ogheletidensvarte denfremmedestemmenhennesetellerannettildenstadigmer pratsommefyren,menjegvilleikketropåstemmen,jegville hellertropåhendene,jegvillekjennehenneigjenpåhendene; pågradenavelskverdighetiberøringenanstrengtejegmegfor åfinneutomdetvarhenneogomhunhaddegjenkjentmeg.

Derettertokhunethåndkleogtørretkinnenemine.Pratmakerensloopplatterdørenavenvitshanhaddeservertog jeglamerketilatminbarberdameikkeloavden,ogjegforsto derforathunsannsynligvisikkehørtesågodtetterhvadenne gjøkensatilhenne.Dettegjordemegurolig,forjegtokdet sometbevispåathunhaddegjenkjentmegogskjultesinopp-

hisselse.Jegbestemtemegforåsnakketilhennenårjegreiste megfrastolen.Huntokavmeghåndkleetjeghadderundthalsen.Jegreistemeg.Jegtrakkoppenfemmerfrainnerlommen ijakken.Jegventetpåatviigjenskullesehverandreiøynene såjegkunnesnakketilhennevedfornavn(pratmakerendurte fremdelesiveiometellerannet),menhunhaddehodetuoppmerksomtbortvendt,tokfortogsakligimotpengeseddelen, såjegselvplutseligføltemegsomentosksomsåspøkelser vedhøylysdag.Jeggreideabsoluttikkeåmannemegopptil åsnakketilhenne.

Merkeligutilfredsgikkjegutavsalongen;jegvisstebareat jegikkevisstenoesomhelstogatdetvarenuhørt uforskammethet åværeitvilometansiktsomjegengangitidenhadde elsketsåhøyt.

Jeggikkiallhasttilbaketilhotellet(påveiditoppdaget jegengammelungdomsvennpåfortauetpåmotsattsideav gaten,Jaroslav,primasietCymbalorkester,menjegsåraskti enannenretning–somomjegvilleflyktefragjennomtrengendeogstøyendemusikk)ogderfraringtejegtilKostka.Han varfremdelespåsykehuset.

«Hørher,denbarberdamendubetroddemegtil,heterhun LucieŠebetková?»

«Idagheterhunnoeannet,mendeterhenne.Hvorkjenner duhennefra?»saKostka.

«Detliggerforferdeliglangttilbakeitiden,»svartejegog kommegikkeengangtilåspiseaftenspåhotellet.Jeggikkut (detvaralleredebegyntåblimørkt)foråvandrelittrundt.

Annendel

Ikveldskaljegleggemegtidlig,jegvetjoikkeomjegfår sove,menjegskalleggemegtidlig,Paveldroiettermiddagtil Bratislava,jegflyrtidligimorgentidligtilBrnoogsåvidere medbuss,Zdenablirtodagerheltalenehjemme,mendet kommerikketilågjørehennenoe,hunerikkesærliginteressertivårtselskap,detvilsimitt,forhunforguderPavel, Pavelerhennesførstemannligegud,ogjegmåinnrømmeat hankantahenne,slikhanharkunnetdetmedallekvinner, megselvinnbefattet.Oghankandetfremdelesmedmeg,sist ukedahanigjenbegynteåbehandlemegsomfør,klappetmeg påkinnetogsvergetpåathanskullekommeoghentemeg iSør-MährenpåveitilbakefraBratislava,angiveligmåttevi begynneåsnakkesammenigjen,detharkanskjegåttoppfor hamatdetikkekanfortsettepådennemåten,kanskjehanvil ataltskalblisomførmellomoss,menhvorforharhanfunnetdetutsåsent,nåsomjegerblittkjentmedLudvˇık?Jeg erheltuteavmegavdet,jegmåikkeværetrist,jegmåikke, måttesorgaldriværeknyttettilmittnavn, dettesitatetav Fuˇcˇıkermittmotto,selvdadetorturerteham,selviskyggen avgalgenvarFuˇcˇıkaldritrist,ogjegblåseriomgledenidag ergåttavmote,determuligatjegeretfjols,mendeterde andreogsåmedsinfasjonableskepsis,jegfatterikkehvorfor jegskulleoppgiminegenfjollethetoggåovertilderes,jegvil ikkebrytelivetmittovertvert,jegvilatmittlivskalværeett, ettfrabegynnelsentilslutt,ognettoppderforliktejegLudvˇık sågodt,såforferdeliggodt,sammenmedhambehøverjeg verkenåforandreidealerellersmak,hanerenvanligmann,

enkel,munter,klarogdeterdetjegelskerogergladi,alltid harelsket.

Jegskammermegikkeoveråværesomjeger,jegkanikke væreannerledesennjegalltidharvært,tiljegvarattenvisste jegikkeomnoeannetenndenskikkeligeogordentligeleilighetentilmineskikkeligeogordentligeborgerligeforeldre,og skolegangogskolegang,detvirkeligelivvarbaksyvblåner, ogdajegsåkomtilPrahai49varplutseligmirakeletder,vidunderet,enlykkesåvoldsomatjegaldrivilglemmeden,og derforkanjeghelleraldrinoengangutslettePavelframittsinn, selvomjegikkeelskerhamlenger,selvomhanhargjortmeg vondtkanjegdetikke,Pavelerminungdom,Praha,fakultetet,studenthjemmetogførstogfremstSang-ogdanseensemblet«Fuˇcˇık»,idagerdetingensomvethvaaltdettebetydde foross,detvarderjegblekjentmedPavel,hansangtenorog jegalt,viopptrådtepåhundrevisavkonserterogtilstelninger, sangsovjetiskesanger,sangerombyggingavsosialismenog selvsagtogsåfolkesanger,detvardevivargladestiåsynge, detvardajegblesågladisangenefraMähren,debletil ledetrådenimintilværelse.

OghvordanPavelogjegblekjærester,detviljegidagaldri kunnesitilnoen,detersomenlesebokfortelling,detvarpå frigjøringsdagenogstortfolkemøtepåGamlebyenstorg,vårt ensemblevarderogså,vivarsammenhvorvigikkogsto,en litenhåndfullmenneskerblanttitusener,ogpåtribunenvar vårestatsmennoglederefrautlandetogså,mangetalerog masseapplausogovasjonerogsåkomogsåTogliattitilmikrofonenogholdtenkorttalepåitalienskogplassensvartesom alltidmedropogklappogslagord.TilfeldigvisstoPavelved sidenavmegidetteveldigeoppstyret,ogjeghørteathanropte noeheltaleneistormen,noespesielt,jegsåpåmunnenhans ogforstoathansang,hanbrøltemerennhansang,hanville atviskullehørehamogslutteosstilham,hanistemteenitalienskrevolusjonærsangsomvihaddepårepertoaretogsom varveldigpopulærakkuratda: Avantipopolo,alariscossa, bandierarossa,bandierarossa...

Detvartypiskham,hannøydesegaldrimedåappellere tilfornuften,hanønsketågripefattifølelsenetilfolk,ogjeg

syntesatdetvarvidunderligåhilseenitalienskarbeiderfører påettorgiPrahavedåsyngeenitalienskrevolusjonærsang forham,jeglengtetetteratTogliattiskulleblirørtsliksom jegalleredevardetpåforhånd,såjegsluttetmegderfortil Pavelogsangavfullhalsogdetsammegjordeflereogflere, tilsluttheleensembletvårt,menskråletfratorgetvarforferdeligsterktogvivarikkemerennenhåndfullmennesker,vi varfemtiogdeminstfemtitusen,detvarenveldigovermakt, enhåpløskampgjennomheleførstevers,vitroddeatvimåtte giopp,atingenengangvilleleggemerketilatvisang,menså skjeddemirakelet,littetterlittsluttetstadignyestemmerseg tiloss,folkbegynteåforstå,oglangsomtlettetsangensegopp fradenveldigelarmenpåplassensomensommerfuglfraen gigantisk,buldrendepuppe.Tilsluttfløydennesommerfuglen,dennesangen,elleridetminstedesistetakteneavden, heltborttiltribunenogvisluktebegjærligdengråsprengte italienerensansiktstrekkmedøynene,ogvivarlykkeligedavi syntesathanreagertepåsangenmedenhåndbevegelse,ogjeg vartilogmedsikkerpåatjegsåtåreriøynenepåham,selv omjegumuligkunnesedetpådenavstanden.

Ogmidtoppeialldennebegeistringenogbevegelsenvetjeg ikkehvordandetgikktilatjeggrepPavelihåndenogPavel gjengjeldtehåndtrykket,ogdasåstillhetenigjenhaddelagtseg overtorgetogenellerannennytalerhaddetattmikrofonen, varjegreddforathanskulleslippehåndenmin,menhanholdt denfortsattisin,vifortsatteåholdeossfastihverandretil møtetvarslutt,ogviskilteikkelagselvetteratfolkvargått hvertilsitt,ogifleretimergikkvirundtogspaserteiPrahai blomsterflor.

SyvårsenerevarlilleZdenaalleredefemår,ogdasahan tilmeg–jegglemmerdetaldri–dasahantilmegat viikke haddegiftetossavkjærlighet,menavpartidisiplin, jegvetgodt atvihaddeenkrangelakkuratda,atdetvarløgn,atPavel haddegiftetsegmedmegfordihanelsketmegogatdetførst varetterpåathanforandretseg,menlikevelvardetgrusomt athankunnesinoesånttilmeg,ogsåakkurat han somalltid fremlabeviserogutlegningeromatkjærlighetennåvarblitt noeannet,atdenikkevarenfluktfraomverdenen,menen

støtteikampen,ogsånnopplevdevidendaogså,vedmiddagstidhaddeviikkeengangtidtilåspiselunsj,visvelgeti osstotørrerundstykkerisekretariatetiUngdomsforbundetog derettersåvisomregelikkenoemertilhverandreheledagen, vanligvisventetjegPavelhjemførstvedmidnatt,nårhankom frasineuendelige,evindeligemøtersomvarteisekselleråtte timer,ifritidenskrevjegavogmangfoldiggjordedeforedragenehanholdtpåallverdenskonferanserogopplæringskurser,hanvarsørensåopptattavdem,detervelbarejegsom vethvoropptatthanvaravatdepolitiskeinnleggenehans skulleslåan,hundrevisavgangergjentokhanitalenesineat detnyemenneskevarforskjelligfradetgamlefordidethadde utslettetskilletmellomdetprivateogdetoffentligefrasittliv, ogsåklagethannåetteralledisseåreneoveratkameratenei sintidikkelothamhasittprivatlivifred.

Vivarsammeninestentoårogjegbegynteåblilittutålmodig,ikkenoerartidet,ingenkvinneharlysttilåslåsegtilro medetrentstudentforhold,Pavelvartilfredsmedsituasjonen somdenvar,hanhaddevennetsegtildennebehageligemangelenpåforpliktelser,detstikkerlittavenegoistiallemenn ogkvinnenmåselvforsvaresegogsinmisjonsomkvinne, menPavelforstodessverredettedårligereennkameratenei ensemblet,særlignoenavminevenninnerogdesnakketmed deøvrigeogtilsluttinnkaltedePaveltiletmøtemedkomiteen,jegvetikkehvadesatilham,viharaldrisnakketomdet, mendelanokikkefingreneimellomfordevarveldigstrenge dengang,detvaroverdrevet,deterså,mendetervelbedreå overdrivemoralenennumoralensomnå.Pavelunngikkmeg ganskelenge,jegtroddeatjeghaddeødelagtalt,forspiltalt, jegvarheltuteavmeg,villetalivetavmeg,mensåkomhan påbesøk,jegvarheltmoiknærne,hanbaomforlatelseog gamegenmedaljongmedbildeavKremlpåsomgave,hans dyrebaresteminne,jegvilaldritadenavmeg,denerikkebare etminneomPavel,menomnoemer,omlykke,jegvaroppløst itårerogtoukeretterpågiftetviossogheleensembletvar med,detvartenestenetheltdøgn,visangogvidansetogjeg satilPavelfleregangerathvisvitoskullebedrahverandre villevisviktealledemsomfeiretbryllupetsammenmedoss,

vivillesviktefolkemøtetpåGamlebyenstorgogTogliattii sammeslengen,jegmånestenlenårjegtenkerpåaltdetvi senereegentligharbedraddhverandremed...

Jeggrubletoverhvajegskulletapåmegimorgen,detvarvel bestmeddenrosajumperenogmackintoshen,deterdetjeg tarmegbestuti,jeghørerikkelengertildeslankeste,men hvaså?Selvomjegharminerynker,harjegtilgjengjelden annensjarmsomungpikerikkehar,sjarmentilenkvinnesom haropplevdlivetstilskikkelser,detkanjeggodtseiøynene påJindra,stakkarsgutt,jegserennåformeghvorskuffethan bleoveratjegskulleflyalleredeimorgentidligogathan villemåttereiseheltalene,hanerhenryktnårhankanvære sammenmedmeg,imittnærværelskerhanåvisesegihele sinnittenårigemandighet,sammenmedmegvillehansikkert hakjørti130foratjegskullebeundreham,detstyggelille kreket,menforøvrigerhanjoenhelteksemplarisktekniker ogsjåfør,ogredaktørenetarhamgjernemedpåsmåreportasjeruteifelten,oghvaerdetforøvrigfornoegaltiat jegsynesdeterhyggeligatnoenergladforåsemeg?–Ide sisteåreneharjegikkeværtsåsærligvelsettikringkastingen, angiveligerjeghardsomflint,fanatisk,dogmatisk,Partiets vakthundogaltsomtenkeskan,menjegformindelvilaldri skammemegoveratjegergladiPartietogofrerallminfritidpådet.Forhvaerdetegentligjegharigjenilivet?Pavel harandrekvinner,jeggidderikkelengeråprøveåfinneut hvilke,Zdenaforgudersinfar,mittarbeidharværttilkjedsommelighetdetsammeitiårnå,reportasjer,intervjuer,programmeromoppfylteplaner,ommønsterfjøs,ommelkemaskinerogmønsterbudeier,oghjemmetmitterlikehåpløst,det erbarePartietsomaldrihargjortnoegaltmotmegogjeg haraldrihellerforbruttmegmotPartiet,selvidentidenda nestenallevilleforlatedet,ifemtiseksmeddisseavsløringene avStalinsforbrytelser,folkblefullstendigsprøda,despyttet påalt,depåstoatpressenvårløy,denasjonalisertebutik-

kenefungerteikke,kulturlivetforfalt,landbrukskooperativene skullealdrihasettdagenslys,Sovjetunionenvarufrihetens land,ogverstavaltvardetatsånnsnakketogsåkommunistenepåsineegnepartimøter,ogPavelsnakketogsåslikog alleklappetforhamdasomfør,Pavelharalltidfåttapplaus, heltfrabarndommenavharhanfåttapplaus,enebarn,svigermorgårtilsengsmedbildetavham,vidunderbarnet,men sommanntemmeligmiddelmådig,ikkerøykerogikkedrikkerhan,menhankanikkeleveutenapplaus,deterhans alkoholognikotin,såderforvarhanbaregladtil,hanjublet innvendigoverathannåigjenkunnegripefattihjerterøttene tilfolk,hansnakketiveiomdeforferdeligstejustismordmed ensånninnlevelseatdetvarsåvidtfolkikkefikkkrampegråt,jegfølteathanvarlykkeligisinforargelseogjeg hatet ham.

HeldigvisgaPartiethysterikerneetrappoverfingreneså detidde,ogogsåPavelholdtmunn,dosenturethansimarxismepåuniversitetetvarforfettetbeintilåkunnesettespå spill,menlikevelbledethengendenoeigjeniluften,etsnev avapati,avmistillit,folkskullesåtvilomaltogalle,spirer somvoksteistillhetoghemmelighet,jegvissteikkehvajeg skullegjøremotdetogjegknyttetmegendasterkeretilPartietennfør,somomPartietvaretlevendevesensomjegkan snakkeheltfortroligmed,nåsomjegstortsettikkeharnoe åsnakkemednoenom,ikkebaremedPavel–deandreer velhellerikkesåsærligbegeistretformeg,detkomjoklart fremdavimåtteordneoppidenpinligeaffærenmedenav våreredaktører–engiftmann–somhaddeetforholdtilen avdekvinneligeteknikernehososs,enung,ugiftjente,uansvarligogkynisk,ogisinfortvilelsegikkredaktørenskonetil komiteenvårogbaomhjelp,vistuderteogdebattertesakeni timevis,viinnkalteiturogordenhustruen,teknikerenogvitnerfraavdelingenhennes,viforsøkteåfåklarhetiallesider avsakenogværerettferdige,redaktørenfikkenpartirefselse, teknikerenfikkformaningogdemåttebeggelovekomiteen atdeskullebryteovertvert.Mendessverre,orderbareord, desadetbareforåberoligeossogdefortsattesomfør,men deterlettålyvenårdeterlangthjemogvifikksnartredepå

det,ogdavarjegfordenstrengesteløsningenogjegforeslo atredaktørenskulleekskluderesfraPartietfordihanbevisst haddeløyetogførtdetbaklyset,forhvaslagskommunister dettrossaltsomkanlyveforPartiet,jeghaterløgn,men forslagetmittbleikkegodtatt,redaktørenfikkbarereprimandenokengangogteknikerenmistetjobbenikringkastingen.

Detokgrundighevndengang,defremstiltemegsometudyr, etbeist,detbledenrenestekampanjen,degasegtilåspionere påmittprivatliv,detvarminakilleshæl,enkvinnekanikkeleve utenfølelserfordaerhunikkenoenkvinne,såhvorforskulle jegnekteforatjegletteetterkjærlighetandrestedernårjeg ikkefantdenhjemme,forøvrigtilingennytte,ogenvakker dagangrepdemegfordetpåetoffentligmøte,jegvarenhykler sade,jeghengtefolkutforåoppløsefamilielivet,jegvilleha demekskludert,gidemsparken,ødeleggedem,mensjegselv varutromotminmannsåoftejegbarekunne,detsadepå møtet,menbakminrygguttryktedesegendaverre:utadvar jegennonneogiprivatlivetetludder,somomdeikkeburde kunneforståatjegsetterstorekravtilandrenettoppfordijeg selvvethvaetulykkeligekteskaper,ikkefordijeghatetdem, menavkjærlighet,avkjærlighettilkjærligheten,avkjærlighet tildereshjemogderesbarn,fordijegvilhjelpedem,jeghar joselvetbarnogethjemogerengsteligfordem!

Menhvemvet,kanskjedeharrett,kanskjeerjegvirkeliget hespetreogfolkmåvirkeligfåhasinfrihetogingenharretttil åleggesegoppideresprivatliv,kanskjevifaktiskharlagtdet heleoppfeilogatjegerenmotbydelig,frastøtendekommissær somstikkernesenitingjegikkeharnoemed,menslikerjeg nåengangogannerledeskanjegikkehandle,ikkeannerledes ennjegføler,nåerdetforsentåforandreseg,jegharalltid mentatmenneskettrossalterudelelig,atbarebursjoaenkan hykleogdelesegietoffentligogetprivatvesen,determin trosbekjennelseogdenharjegalltidholdtmegtil,dasomnå.

Ogatjegmuligensvarargkanjegutenvidereinnrømme, jeghaterdeungpikene,desmåtispenesomersågrusomme isinungdom,utendetminstesnevavsolidaritetoverforen eldrekvinne,dekommerjoogsåendagtilåblitredveog

femogtredveogførr,ogkomikkeogfortellmegathunelsket ham,hvavetvelhunomkjærlighet,hunkrypertilkøysmed denførstedenbeste,ingenhemninger,eierikkeskamilivet, jegblirdødeligsåretnårnoensammenlignermegmedslike jenterbarefordijegsomgiftharhattnoenforholdtilandre menn.Selvharjegalltidsøktetterkjærlighet,ognårjeghar tattfeilogikkefunnetdenderhvorjegsøkteden,harjegvendt megbortmedgåsehudoggåttannetstedshen,selvomjeg vethvorenkeltdetvillehaværtåglemmeminungdommelige drømomkjærlighet,glemmeden,gåoverRubiconogendei detmerkeligefrihetensrikehvordetverkenfinnesskameller hemningerellermoral,idetmerkelige,motbydeligefrihetens landhvoraltertillatt,hvordeternokålyttetilhvordan sexus, detdyret,hamrerogpulsererinneien.

Ogjegvetogsåathvisjegskullekryssedennegrensen,ville jegopphøreåværemegselv,jegvilleblitilenannen,jegvet ikkehvem,ogjegerlivreddfordenneforferdeligeforvandlingen,såderforsøkerjegetterkjærligheten,jegsøkerfortviletetterenkjærlighetsomjegkangåoppislikjegennåer, medminegamledrømmerogidealer,forjegvilikkeatmitt livskalgåito,jegvilatdetskalværeheltfrabegynnelse tilslutt,ogderforblejegsåblendetdajegtraffdeg,Ludvˇık, Ludvˇık...

Detvarigrunnenurkomiskførstegangjegkominnpåkontorettilham,jegføltemegikkenoespesielttiltrukketavham, oglaheltusjenertiveiomhvilkeopplysningerjegtrengtefra ham,hvordanjegtenktemegdetradiokåseriet,mendahan sågasegisnakkmedmeg,oppdagetjegplutseligatjegrotet, stammet,sadummeting,ogdahansåatjegvarforlegen, begyntehanstraksåprateomvanligeting,omjegvargift, omjeghaddebarn,hvorjegvanligvisdropåferie,oghansa ogsåatjegsåungutogatjegvarpen,hanvillefåmegutav lampefeberen,detvarsniltavham,jeghartruffetethavav skrytepaversombarekasterblåriøynenepåfolkselvomde

ikkekanentiendedelavdethankan,Pavelforeksempelville barehasnakketomsegselv,mendetvarnettoppdetsomvar såkomisk:jegvarhoshamenheltimeoglikevelvisstejeg likelitesomførominstituttethansdajegkomut,hjemme slikketjegpåblyantenogtokfattpåarbeidet,menjegfikkdet ikketil,menkanskjejegbarevargladtil,forjegfikkihvert falletpåskuddtilåringetilhamogspørreomhankunne leseigjennomdetjeghaddeskrevet.Vitraffhverandrepåen kafé,detulykksaligekåserietmittvarpåfiresider,hanleste det,smiltegalantogsaatdetvarutmerket,heltfrastartenav lothanmegforståatjeginteressertehamsomkvinneogikke somjournalist,jegvissteikkeomjegskulleværegladeller fornærmetoverdet,menhanvarlikevelhyggeligoghøflig,vi forstohverandre,deterikkeenavdissedrivhusintellektuelle, gudhvorjegavskyrdem!Hanharetriktlivbakseg,hanhar tilogmedarbeidetigruvene,jegsaatjegliktenettoppsånne mennesker,menførstogfremstblejegforbløffetdajegfikk høreathanvarfraMährenogtilogmedhaddespilticymbalorkester,jegkunneikketromineegneører,jeghørtemittlivs ledemotiv,jegsåminungdomkommemotmegfradetfjerne ogjegfølteatjegvariferdmedåfalleforLudvˇık.

Hanspurtemeghvajegforetokmegtildaglig,jegfortalte hamdetoghansa,jeghørerennådenhalvtspøkefulleoghalvt medlidendestemmenhans,Deleverikkeriktig,Helena,og såerklærtehanatdetmåttedetgjøresnoemed,atjegmåtte begynneåleveannerledes,atjegmåtteblilittmeropptattav livetsgleder. Jegsvarteatjegikkehaddenoeåinnvendemot det,atjegalltidhaddebekjentmegtilgleden,atdetikkevar noejegavskyddemerennalldennemoteriktigemelankolien, oghansaatdetikkebetyddenoehvajegbekjentemegtil,det varstortsettdesørgeligstefigurersombekjentesegtilgleden. Å,hvorrettDehar!haddejeglysttilårope,ogsåsahan rettutogutenomsvøpathanvillekommenestedagklokken fireoghentemegutenforkringkastingen,såkunnevidraut inaturenetellerannetstediomegnenavPraha.Jegforsøkte åprotestere,hørher,jegerengiftkvinneogkanikkebare drautpåturiskogenmedenfremmed,enannenmann,og Ludvˇıksvartespøkefulltathanikkevarnoenmann,menbare

enforsker,menhansåsåtrist,såtristutdahansadet!Det lajegmerketil,ogjegfølteatdetgikkenvarmilingavglede gjennommegfordihanlengtetettermeg,oglengtetendamer ettermegnårjegminnethamomatjegvargift,fordablejeg merutilgjengeligoguoppnåeligforhamogmennesketønsker segalltidmestavaltdetuoppnåelige.Begjærligsugetjeginn dettetristeuttrykketiansiktethans,ogidetøyeblikkforsto jegathanvarforelsketimeg.

OgnestedagstrømmetVltavaforbipådenenesiden,og pådenandrestoskogenhøyoppoveribakkeskråningen,det varromantisk,jegelskerromantikk,jegoppførtemegvellitt sinnssvakt,determuligatdetikkepassersegforentolvår gammelpikesmor,jeglooghoppetogdansetrundt,jegtok hamihåndenogtvanghamtilåløpeetstykkemedmeg,vi stansetoppoghjertetmittbanket,vistoansikttilansikttett opptilhverandreogLudvˇıkbøydeseglittnedoggameget rasktkyss,jeg,jegrevmegstraksløsigjenoggrephamatteri håndenogsåløpvilitttil,jegharenlitenhjertefeiloghjertet mittbegynneråhamreselvveddenminsteanstrengelse,det ernokåløpeoppentrapp,såjegsakketsnartavpåfarten, langsomtbegyntejegåpusteroligereogplutseligbegyntejeg ganskelavtånynnedetoførstetakteneiminyndlingssang: Hei,lillesolovervårhage...,ogdadetvirketsomomhan forstomeg,begyntejegåsyngehøyt,jegskammetmegikke, jegføltehvordanårene,bekymringer,sorger,tusenvisavgrå skjellfaltavmeg,ogsågikkvitiletlitevertshusogspistepølse medbrødtil,altvarheltvanligogenkelt,kelnerengretten, dukenflekket,menlikevelvardetetvidunderligeventyr,og såsajegtilLudvˇıkatjegomtredagerskulletilMährenforå lageenreportasjeomKongenesritt.Hanspurtemeghvilket stedjegskulletilogdajegsvarte,sahanatnettoppdervar hanfødt,noketsliktsammentreffsomfikkdettilåsvimle formeg,ogLudvˇıksaathanskulletasegfriogreisemed meg.

Jegbleredd,jegkompåPavel,pådenlillegnistenavhåp hanhaddetentimeg,jegharikkenoenkyniskinnstilling tilekteskapetmitt,jegerredetilågjørealtforåreddedet omikkeannetsåforZdenasskyld,menhvorforskullejeg

lyve:førstogfremstavhensyntilmegselv,altsomhadde vært,avhensyntilminnenefraungdommen,menjeghadde ikkekrafttilåsineitilLudvˇık,jeghaddeikkemottildet ognåerterningenkastet,Zdenasover,selverjegreddog LudvˇıkeralleredeiMährenogventerpåmegimorgen,på bussholdeplassen.