Lucy Christopher Fanget by Cappelen Damm AS

LucyChristopher Fanget

Oversatt av Heidi Sævareid

Lucy Christopher Originalens tittel: Stolen

Oversatt av Heidi Sævareid

Original English lanuguage edition first published in 2009 under the title Stolenby The Chicken House, 2 Palmer Street, Frome, Somerset BA11 1 DS, United Kingdom. All character and place names used in this book are © Lucy Christopher and cannot be used without permission. The author has asserted her rights under the Copyright, Designs and Patents Act, 1988, to be indentified as the author of this work. All rights reserved.

Norsk utgave:

ISBN 978-82-02-54299-3

1. utgave, 1. opplag 2017

Utgitt første gang i innbundet utgave i 2012 med tittelen Stjålet.

Omslag: Lilo Design, Liselotte Dick Sats: Type-it AS

Trykk og innbinding: ScandBook UAB, Litauen 2017

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Dusåmegførjegsådeg.Påflyplassendendageniaugust haddeduetuttrykkiøynenesomomdetvarnoehosmeg duvilleha.Somomduhaddeønsketdegdetlenge.Ingen haddenoengangsettpåmegpådenmåtenfør–meden slikintensitet.Jegbleurolig–ogoverrasket,antarjeg.De blå,blå,isblåøynenestirretpåmegsomomjegkunne varmedem.Detertemmeligkraftfulleøyneduhar–og temmeligvakreogså.

Dublunketrasktidetjegsåpådeg,ogvendtedegbort somomduvarnervøs…somomduføltedegskyldig fordiduakkurathaddesjekketutentilfeldigjentepåen flyplass.Menjegvarikketilfeldig,varjegvel?Ogdu spiltegodt.Jeglotmeglure.Deterrart,menjegharalltidtroddatjegkunnestolepåblåøyne.Påenellerannen måteharjegtrodddevartrygge.Allesnillegutterhar uskyldsblåøyne.Deterskurkenesomharmørkeøyne… mannenmedljåen,Jokeren,zombier.Mørkeøynealle sammen.

Jeghaddekrangletmedforeldrenemine.Mammahadde ikkeliktdenutringedetoppenmin,ogpappavarrettog slettgrettenfordihanikkehaddesovetnok.Sådajegså deg…Detvarvelenkjærkommenavledning.Vardetdét duhaddeplanlagt–åventetilforeldrenemineskjentepå

megførdunærmetdeg?Selvdavisstejegatduhaddebetraktetmeg.Detvarnoemerkeligkjentveddeg,jeghadde settdegtidligere…etellerannetsted…menhvem var du?Øyneneminebleheletidentrukkettilbaketilansiktet ditt.

DuhaddeværtmedmegsidenLondon.Jeghaddesett degiinnsjekkingskøenmeddenlillereisebagendin.Jeg haddesettdegpåflyet.Ognåvarduher,påflyplasseni Bangkok–hersattduidenlillekaffebarenhvorjegskulle tilåbestillekaffe.

Jegbestiltekaffenminogventetpåatdenskullebliferdig.Jegfomletmedpengene.Jegsåmegikkeoverskulderen,menjegvissteatdufulgtemed.Dethøressikkert rartut,menjegføltedetbare.Desmåhåreneinakken reisteseghvergangdublunket.

Fyrenbakdiskenholdtkaffebegeretmitthelttiljeg haddepengeneklare.Kenny,stodetpånavneskiltethans –underligatjeghuskerakkuratdet.

«Vitarikkeimotbritiskemynter,»saKennyetterat hanhaddesettmegtelledemopp.«Harduikkeenseddel?»

«JegbruktedenoppiLondon.»

Kennyristetpåhodetogtrakkkaffentilsegigjen.«Det erenminibankrettvedsidenavDutyFree.»

Jegfølteatdetkomnoenbakmeg.Jegsnuddemeg.

«Lamegbetaleforden,»sadu.Stemmendinvarlav ogmyk,somomdenvarrettetkuntilmeg,ogduhadde enfremmedaksent.Denkortermedeskjortendinluktet eukalyptus,ogdetvaretørlitearrytterstpåkinnetditt. Øynenedinevaraltforintensetilatjegkunneseinnidem lengeavgangen.

Duhaddeenseddelklar.Utenlandskepenger.Du smiltetilmeg.Jegtrorikkejegsatakk.Beklagerdet.Du

tokbegeretfraKenny.Pappbegeretgalittetteridetdu grepomdet.

«Énsukkerbit?»

Jegnikket,jegkunneikkegjørenoeannet,såforfjamsetvarjegoveratduvarderogsnakkettilmeg.

«Bareslappav,jeggjørdet.Settdeg,du.»Duvinket motplassenhvorduhaddesittet,etbordmellomfalske palmetrær,bortevedvinduet.

Jegnølte.Mendethaddeduregnetmed.Durørtelett vedskulderenmin,håndenvarmetgjennomtoppenmin.

«Tadetmedro,jegbiterikke,»sadulavt.«Deterdessuteningenandreledigestoler,medmindreduvilsitte sammenmedfamilienAddamsderborte.»

Jegfulgteblikketdittmotdetommestolenevedsiden avenstorfamilie.Toavdeminstebarnakravletpåbordetmensforeldrenekrangletoverhodetpådem.Nålurer jegpåhvasomhaddeskjeddhvisjeghaddesattmegved sidenavdem.Kanskjevihaddesnakketombarnogferier ogjordbærmilkshake.Såhaddejeggåtttilbaketilforeldrenemine.Jegsåopppåansiktetditt,detvarsmilerynker rundtmunnendin.Dedypeblåøynenerommethemmeligheter.Somjegønsketmeg.

«Jegharakkuratkommetmegunnafamilienmin,»sa jeg.«Jegerikkeuteetterennyenforeløpig.»

«Godtgjort.»Dublunket.«Énsukkerbit,altså.»

Duførtemegborttilplassenduhaddesittetpå.Det sattandrekunderinærhetenavdetlillebordetditt,og detgjordeatjegføltemegtryggpåågåbort.Jegbrukte tiskrittpååkommemegdit.Jeggikkienslagsdøs,og sattemegpåstolensomvendtemotvinduet.Jegsådegta kaffenborttilsidenavdiskenogtalokketav.Jegsådeg helleoppisukker,håretdittfaltforanøynenedinedadu bøydehodet.Dusmiltesomomdulamerketilatjegså

pådeg,jeglurerpåomdetvardadetskjedde.Smiltedu dadugjordedet?

Jegtrorjegmåhasettbortetøyeblikk,foråsepåflyenesomtokavpådenandresidenavruten.Detvaren jumbojetsomkunberørtebakkenmedbakhjulene,svart eksoshangiluftenetterden.Enannenventetpåturfor åtaav.Hendenedinemåhaværtkjappemedåhelledet oppi.Brukteduenellerannenslagsdistraksjonsteknikk, montro,ellervardetingensomsåpådeguansett?Det måhaværtenformforpulver,gårjegutfra,menikkeså mye.Kanskjedetlignetpåsukker.Detsmakteikkenoe annerledes.

Jegsnuddemegogsådegkommetilbake.Smidiggikk duutenomalledekaffebærendepassasjerenesomstadig gikkiveienfordeg.Dusåikkepånoenavdem.Barepå meg.Kanskjedetvarderforingenandresåuttilåmerke noe.Dubevegetdegaltforliktenjeger,gikkstillebortoverradenavplastpotteplanterogkomrettmotmeg.

Dusattetokaffebegrepåbordet,dyttetdeteneimin retningoglotdetandreståurørt.Dutokoppenteskje ogtvinnetdendoventrundtfingrene,snurretdenrundt tommelenogfangetdenigjen.Jegsåpåansiktetditt.Du varvakkerpåenlittrøffmåte,menduvareldreennjeg førsthaddetrodd.Altforgammeltilatjegburdesitteder sammenmeddeg,egentlig.Tidligityveåreneellermidti, kanskjemer.Dajeghaddesettdegpåavstandiinnsjekkingskøen,haddekroppendinsetttynnoglitenut,som hosattenåringenejeggikkpåskolemed,menpånært hold,nårjegvirkeligsåetter,kunnejegseatarmenedine varhardeogsolbrune,oghudeniansiktetdittvarværbitt.Duvarbrunsomenhardtrampetjordvei.

«JegheterTy,»sadu.

Øynenedinefórunnaforsååvendetilbakeigjen,før

duraktehåndenmotmeg.Fingrenedinekjentesvarmeog grovemothåndenmindadutokdenogholdtfast,uten virkeligåristeden.Duhevetetøyebryn,ogjegskjønte hvaduvaruteetter.

«Gemma,»sajeg,førjegfikktenktmegom.

Dunikketsomomdualleredevisstedet.Mendet gjordeduvelogså,regnerjegmed.

«Hvorerforeldrenedine?»

«Deharalleredegåtttilgaten,deventerpåmegder.» Jegkjentemegnervøs,såjeglatil:«Jegsaatjegikke skulleværelengeborte–skullebarekjøpekaffe.»

Denenemunnvikendintrakksegopp,ogdulolitt. «Nårgårflyetditt?»

«Omcirkaentime.»

«Oghvorgårdet?»

«Vietnam.»Dusåimponertut.Jegsmiltetildeg,for førstegang,trorjeg.«Morenmindrarditheletiden,»la jegtil.«Hunerkurator–enslagskunstnersomsamleri stedetforåmale.»

Jegvetikkehvorforjegfølteatjegmåtteforklare.Det varvelenvanesak,trorjeg,etteralledepåskolensom stadigspurte,menikkevisstenoesomhelst.

«Farendin,da?»

«Hanjobberifinansmarkedet–haneraksjemegler.»

«Dressogstresskoffert,altså.»

«Noesånt.Ganskekjedelig,baredriveogpassepåandrespenger…ikkeathansynesdet,da.»

Jegmerketatjegbegynteåbable,såjegtokenslurk kaffeforåfåmegselvtilåtiestille.Mensjegdrakk, såjegenørlitensvettedråperennenedlangshårfestet ditt.Dukanikkehaværtvarm,forklimaanleggetsendte luftstrømmenrettmotoss.Øynenedineflakketnervøst rundtirommet,ogduvarikkealltidistandtilåmøte

blikketmitt.Uroenfikkdegtilåvirkesjenert–ogdet gjordeatjegliktedegendabedre.Menfortsattvardetet ellerannetveddeg,etellerannetsomlåpålurihukommelsenmin.

«Vel,»mumletdu.«Hvahardulysttilåbli,da?Fådeg enjobbsomdenfarendinhar?Reisesomdinmor?»

Jegtrakkpåskuldrene.«Deterdet de vil.Jegvetikke. Ingentingvirkerheltriktig.»

«Ikke…meningsfulltnok?»

«Kanskje,jegvetikke.Jegmener,debaresamlerpå ting.Pappasamlerpåpengenetilfolk,ogmammasamler påtegningenetilfolk.Hvaerdetdeegentliggjørsomer dereseget?»

Jegsåbort.Jegkunneikkefordraåsnakkeomjobben tilforeldrenemine.Vihaddesnakketomdetpåflyetfra London–mammagnålteiveiommalerienehunønsketå kjøpeiVietnam.Akkuratdavardetdetsistejeghaddelyst tilådiskutere.Dulolittavmegengangtil,medhesogluftigstemme.Teskjeenlåifullkommenbalansepåtommelendin,hviltederpåmagiskvis.Fortsattlurtejegpåom jegegentligburdeværeder,omjegburdesittedersammenmeddeg.Mendetvarsårart,detkjentessomomjeg kunnesihvasomhelsttildeg.Antagelighaddejeggjort detogså,hvisjegikkehaddeværtsåforknyttistrupen. Ofteskullejegønskeatalthaddesluttetderogda,med smiletdittsånnsomdetvar,ognervenemineihøyspenn. Jeggløttetomkringmegforåsjekkeomforeldrene minehaddekommetforåseettermeg,selvomjegvisste atdeikkevillegjørede.Devarnokvelfornøydemed åventevedgatenogleseibunkenmedtidsskriftersom dehaddekjøpt,ogprøveåsesmarteut.Dessutenville mammaaldrihainnrømmetnederlagetikleskrangelen vårvedåkommeogseettermeg.Menjegkikketmeg

omkringlikevel.Detvarenmengdenavnløseansikter somsaktebletrukketmotdisken.Mennesker,mennesker,overalt.Kverningogduringfrakaffemaskinen.Hviningenfrasmåungene.Luktenaveukalyptussomkom fradenruteteskjortendin.Jegtokenslurkkaffe.

«Hvaerdetmorendinsamlerpå?»spurtedumedlav stemme,grepfattioppmerksomhetenminigjen.

«Farger,fordetmeste.Malerieravbygninger.Former ogfigurer.KjennerdutilRothko?MarkRothko?» Durynketpannen.

«Uansett–sånneting.Jegsynesdeterganskepretensiøst.Alledeevinneligefirkantene.»Nåbabletjegigjen. Jegtokenpauseforåsepåhåndendin.Denlåfortsattoppåmin.Burdedenliggeder?Prøvdeduåsjekke megopp?Ingenpåskolenhaddegjortdetpåakkuratden måten.Idetjegsåpåden,løftetduhåndenraskt,somom duogsåakkurathaddemerketatdenlåder.

«Beklager.»Dutrakkpåskuldrene,menduhaddeet glimtiøynenesomfikkmegtilåsmiletilbake.«Jeger visst…littanspent.»

Dulahåndennedigjen,vedsidenavmindennegangen,noencentimeterunna.Jegkunnestrekkelillefingerenminbortforårørevedden.Duhaddeingengiftering. Ingensmykkeridetheletatt.

«Hvadriverdumed,da?»spurtedu?«Dugårvelikke fortsattpåskole?»

Jegkrympetmegdajegsadet.Beggemerkethvordumt dethørtesut.

Duvarheltklarteldreennnoenannenguttjeghadde snakketmedpådennemåten.Duhaddeørsmåsolrynker rundtøyneneogmunnen,ogduvarpåenmåtehjemmei denvoksnekroppendin.Duvarmyemerselvsikkerenn dekeiteteguttenepåskolen.

Dusukketoglentedegtilbake.«Jegdrivervelpåen måtemedkunst,jegogså,»sadu.«Menjegmalerikke firkanter.Jegreiserendel,jobbermedhageroglandscaping.Sånneting.»

Jegnikketsomomjegforsto.Jeghaddelysttilåspørre deghvadugjordeher…sammenmedmeg…omjeg haddesettdegfør.Jegvillevitehvorforduvarinteressert. Jegvaringenidiot,detvarlettåsehvormyeyngreenn degjegvar.Menjegspurteikke.Jegvarvelnervøs,og ønsketikkeatduskulleværetvilsompånoenmåte.Og detfikkmegliksomtilåfølemeglittvoksen–åsitteder sammenmeddenkjekkestemannenpåkafeenogdrikke kaffesomhanhaddekjøpttilmeg.Kanskjejegegentlig ikkesåsåungutheller,tenktejeg,selvomdeneneste sminkenjeghadde,varlipgloss.Kanskjedubaresågammelutforalderen.Idetdukastetetblikkutavvinduet, løsnetjeghårlokkenjeghaddestrøketbakøretoglotden falleforanansiktetmitt.Jegbetmegileppeneforåfå demtilåblirødere.

«JegharaldriværtiVietnam,»sadutilslutt.

«Ikkejegheller.JegvillemyehellerdratttilAmerika.»

«Menerdudet?Alledebyene,alledefolkene…?»

Detrykkettilifingrenedinedadusåpåmeg,blikketdittfórmothårlokkenjegnettopphaddesluppetløs. Kortetterlentedudegoverbordetforåleggedenbak øretmittigjen.Dunølte.

«Beklager,jeg…»mumletdu,uteavstandtilåfullføresetningen,svaktrødikinnene.Fingrenedinehvilte fortsattmottinningenmin.Jegkjenteatdevarrupåtuppen.Øretmittblevarmtdadustrøkbortidet.Såbeveget fingerensegnedovermothakenmin.Duskjøvdenopp medtommelenforåsepåmeg,nestensomomdustudertemegidetkunstigelysetoverhodetmitt.Ogduså

påmeg–jegmener,virkelig så påmeg…medtostjerner tiløyne.Pådenmåtenfangetdumeg,nagletmegfastakkuratderpåBangkokflyplass,somomjegvarnoeliteog småttsombledrattmotlyset.Dufangetmeglett,trakk megmotdegsomomjegalleredesattigarnet.

«VilduikkehellerdratilAustralia?»spurtedu. Jeglolitt,måtendusadetpå,hørtessåalvorligut.Du trakkfingrenetildegmeddetsamme.

«Joda.»Jegtrakkpåskuldreneogholdtpustenlitt. «Alleviljodit.»

Dublestilleda,ogsåned.Jegristetpåhodet,jegkjente fortsattberøringendin.Jegvilleatduskullefortsetteå snakke.

«Erduaustralsk?»

Jegkunneikkefinneutavaksentendin.Duhørtesikke utsomskuespillernei«Naboer».Noengangerhørtesdu britiskut.Andregangerløddetsomomduikkekomfra noested.Jegventet,mendusvarteikke.Jeglentemeg fremogdyttetbortiunderarmendin.

«Ty?»sajeg,ogtestetutnavnetditt.Jegliktelydenav det.«Hvordanerdetder,da?IAustralia?»

Dasmiltedu,ogheleansiktetdittendretseg.Detliksomlysteopp,somomsolenstrålteutavdeg.

«Detfinnerduut,»sadu.

Tingbegynteåbliannerledesda.Jegbletregere,mensalt rundtmeggikkfortere.Deterigrunnenganskeutrolig hvabittelitegrannpulverkangjøre.

«Hvordanfølerdudeg?»spurtedu.

Dubetraktetmegmedvidåpneøyne.Jegåpnetmunnenforåsiatdetgikkbra,menjegskjønteikkehvasom

komut.Detvarbareengrøtavlyder,tungenminvar fortykkogtungtilåformeord.Jeghuskeratlyseneble forvandlettiltåketeildblaff.Jeghuskeratklimaanlegget blåstekaldtmotarmenemine.Luktenavkaffegledover ieukalyptus.Håndendinholdthardtrundtminidetdu grepmegogtokmegogstjalmeg.

Jegmåhaveltetkaffekoppendindajegsnubletmegpå bena.Senerefantjegetbrannsårpåbenet,enrosaflekk rettoverdetvenstrekneet.Jeghardenfortsatt.Denhar blittlittrynkete,somelefanthud.

Dufikkmegtilågåraskt.Jegtroddedutokmegmedtil flyetmitt,atduførtemegmotgatenhvorforeldrenemine haddeventet.Detvarlangtdit,myelengerennjeghadde husket.Dadutrakkmeglangsrullefortauene,kjentesdet somomvifløy.Dusnakketmedfolkiuniformer,ogtrakk meginntildegsomomjegvarkjærestendin.Jegnikkettil dem,jegsmilte.Duførtemegoppnoentrapper.Knærne minevilleførstikkebøyeseg,ogdetfikkmegtilåfnise. Såblekneskåleneforvandlettilmarshmallows.Friskluft slomotmegogluktetblomster,sigaretterogøl.Detvar andremenneskerder,etellerannetsted,desnakketdempetogskreksomapekatternårdelo.Dutrakkmeggjennomnoenbusker,deretterrundthjørnetpåenbygning. Jegfikkenkvistihåret.Vivarinærhetenavsøppeldunkene.Jegkunnekjenneluktenavråttenfrukt.

Dutrakkmegmotdegigjen,løftetansiktetmittogsa noe.Altveddegvartåketeogloddent,detfløtavstedpå dunststrømmenefradunkene.Denvakremunnendinbevegetsegsomenlarve.Jegstraktefremhåndenogprøvde årørevedden.Dutokfingrenemineidine.Varmendin skjøtoppfrafingertuppenemineogopplangsarmen.Du sanoeannet.Jegnikket.Endelavmegforsto.Jeghadde begyntåkleavmeg.Jegstøttetmegtildegmensjegtok

avmegjeansene.Duraktemegnyeklær.Etlangtskjørt. Høyhæltesko.Såsnuddedudeg.

Jegmåhatattdempå.Jegforstårikkehvordan.Såtok duavdegpåoverkroppen.Førdutokpådegnyskjorte, stakkjeghåndenfremogkjentepåryggendin.Varmog fast,brunsombark.Jegvetikkehvajegtenktepå,eller omjegtenktenoeidetheletatt,menjeghuskeratjeg haddebehovforåtapådeg.Jeghuskerdenfølelsenav hud.Deterrartåhuskeenberøringbedreenntankene. Mendetkilerfortsattifingertuppene.

Dugjordeandretingogså,sattenoepåhodetmittsom skrapte,ognoemørktoverøynene.Jegbevegetmeglangsomt.Hjernenminklarteikkeåfølgemed.Detkomen dumplydavnoesomlandetiensøppeldunk.Detvarnoe slimetepåleppenemine.Leppestift.Dugamegsjokolade. Mektig.Mørk.Myk.Flytendeimidten.

Tingbleendamerforvirrendeetterdet.Nårjegsåned, kunnejegikkeseføttenemine.Davibegynteågå,kjentesdetsomomjegbaregikkpåstumperavbena.Jeg begynteåfåpanikk,mendulaarmenrundtmeg.Varm ogstødig…trygg.Jeglukketøyneneogprøvdeåtenke. Jegkunneikkehuskehvorjeghaddelagtveskenmin.Jeg kunneikkehuskenoesomhelst.

Folkomgaosspåallekanter.Duskjøvmeginnien flokkmedutflytendeansikterogfarger.Dumåhatenkt påalt–billett,nyttpass,rutenviskullefølge,hvordan viskullekommeossgjennomsikkerhetskontrollen.Var detteverdensmestgjennomtenktebortføringsplan,eller barerenflaks?DetkanikkehaværtenkeltåfåmeggjennomflyplasseniBangkokogoverpåetannetflyutenat noenmerketdet–ikkeengangjeg.

Stadigmatetdumegmedsjokolade.Denmektige, mørkesmaken…denforlotaldrimunnenmin,denklist-

retsegtiltennene.Førdegelsketjegsjokolade.Nåblirjeg kvalmbareavlukten.Jegfikkblackoutetterdentredje.

Jegsattetellerannetsted,støttetoppmotdeg.Jegvar kald,ogtrengtekroppsvarmendin.Dumumletnoeom megtilnoenandre.

«Formyeådrikke,»sadu.«Vifeirer.»

Sidenstoviklemtsammenientoalettbås.Jeghørteden kjappe,hardelydenavluftidetinnholdetidoenblesugd vekkundermeg.

Ogsågikkvibortoverigjen.Endaenflyplass,kanskje. Merfolk…luktenavblomster,søt,tropiskogfrisk,som omdetakkurathadderegnet.Ogdetvarmørkt.Natt. Menikkekaldt.Mensdutrakkmegoverenparkeringsplass,begyntejegåvåkne.Jegbegynteåslåssmotdeg. Jegprøvdeåskrike,mendutokmegmedbakenlastebil ogpressetenklutovermunnenmin.Verdenbletåkete igjen.Jegsanksammenmotdegigjen.Altjeghuskeretter det,erennummenfølelseavhumpingogskumpingien bil.Motorendurteogdurte,utenstans.

Mendetjegvirkelighusker,eroppvåkningen.Ogvarmen.Denklemteomstrupenpåmegogprøvdeåhindre megiåpuste.Denfikkmegtilåvillemistebevisstheten igjen.Ogsåkomsmerten…kvalmen.

Idetminstehaddeduikkebundetmegtilsengen.Detvar jegtakknemligfor.Ofreifilmerbliralltidbundettilsengen.Likevelkunnejegikkebevegemegordentlig.Hver gangjegflyttetlittpåkroppen,omsåbarenoenmillimeter,stegkvalmenihalsen,oghodetsnurret.Detvaret tyntlakenovermeg.Detkjentessomomjeglåietbål. Jegåpnetøynene.Altspantogsnurret,altvarbeigeogtå-

kete.Jegvarietværelse.Veggenevaravtre–langeplankermedspikreihjørnene.Lysetgjordevondtiøynene. Jegkunneikkesedeg.Vaktsomtsnuddejeghodetforå seetter.Jegkjentesmakenavoppkastimunnen.Jegsvelget.Strupenvartykk.Hes.Ubrukelig.

Jeglukketøyneneigjen.Prøvdeåpustedypt.Jeg tokenmentalsjekknedoverkroppenmin.Armenevar der,bena,føttene.Jegsprelletmedfingrene.Altfungerte.Jegkjentenedovermagenmin.Jeghaddepåmeg enT-skjorte,bh-enskarinnibrystetpåmeg.Benavar nakne,jeansenvarborte.Jegkjentepålakenetvedsiden avmeg,sålotjeghåndenhvilemotøverstedelavlåret. Hudenblevarmogklamnestenmeddetsamme.Klokken minvarikkepåhåndleddet.

Jeglothåndenglinedoverunderbukseneogkjenteetter gjennomdem.Jegvetikkehvajeghadderegnetmedå finne,ellerhvajegegentligventetmeg.Kanskjeblod. Opprevethud.Smerte.Mendetvarikkenoeslikt.Hadde dutattavmegunderbuksene?Haddedupressetdeginn? Ogisåfall,hvorforhaddedugiddetåtadempåigjen?

«Jegharikkevoldtattdeg.»

Jeggrepfattilakenet.Dreidehodetrundt.Prøvdeå finnedeg.Fortsattkunneikkeøynenemineseskikkelig.Duvarbakmeg,detkunnejeghøre.Jegprøvdeå akemegbortmotkantenavsengen,bortfradeg,men armeneminevarikkesterkenok.Deskalv,ogsviktet. Jegdattsammenpåmadrassen.Blodetpumpetgjennom meg.Jegkunnenestenhøreatkroppenbegynteålivne tilogvåkne.Jegtestetstemmenmin,fikkfremetklynk. Munnenlåpressetmotputevaret.Jeghørtedegetsted, hørtedegtaetskritt.

«Klærnedineliggervedsidenavsengen.»

Jegkrympetmegvedlydenavstemmendin.Hvorvar

du?Hvornær?Jegåpnetøynenesåvidt.Detgjordeikke altforvondt.Vedsidenavsengenlåetnyttparjeanspent brettetsammenpåentrestol.Jakkenminvarikkeder. Ikkeskoenemineheller.Understolenstodetistedetet parbruneskinnstøvler.Fornuftigeskomedsnøring.Ikke mine.

Jegkunnehøreskrittenedine,dukommotmeg.Jeg krøketmegsammenogprøvdeåkommeunna.Altvar tungt.Tregt.Menhjernenminfungerte,oghjertetsloi rasendefart.Jegvarpåetfarligsted.Såpassskjøntejeg. Jegvissteikkehvordanjeghaddekommetdit.Jegvisste ikkehvaduhaddegjortmotmeg.

Jeghørtegulvplankeneknirkeetpargangertil,og kjentefryktenskytefrabrystetogoppistrupen.Etpar lysebrunearmybukserstansetforanmeg.Øynenemine varisammehøydesomstoffetmellomknærneogskrittet ditt,isammehøydesomderødligejordflekkeneder.Du saingenting.Jeghørteatpustenminbleraskere.Jegknugetmegfastimadrassen.Jegtvangøyneneminetilåse opp.Jegstansetikkeførjegnåddeansiktetditt.Dastansetpustenminetkortøyeblikk.Jegvetikkehvorfor,men jeghadderegnetmedatduskulleværeenannen.Jegville ikkeatmennesketsomstoder,vedsidenavsengen,skulle hadetsammeansiktetsomjegsyntesvartiltrekkendepå flyplassen.Mendegvardet–medblåøyne,blondthår ogdetørlillearret.Bareatdennegangensåduikkevakkerut.Bareond.

Ansiktetdittvaruttrykksløst.Deblåøynenevirket kalde.Leppenetynne.Jegtrakklakenetsålangtoppjeg kunne,slikatbareøynenevarsynlige.Defulgtemedpå deg.Restenavmegvarstivogurørlig.Dustoderogventetpåatjegskullesnakke,ventetpåspørsmålene.Dade ikkekom,svartedulikevel.

«Jeghartattdegmedhit,»sadu.«Dukommertilåføle degkvalmpågrunnavdopet.Dukommertilåføledeg rarenstund…kortpustethet,svimmelhet,kvalme,hallusinasjoner…»

Ansiktetdittsnurretrundtogrundtmensdusnakket. Jeglukketøynene.Detvarsmåstjernerunderøyelokkene mine–enhelgalakseavørsmå,snurrendestjerner.Jeg hørteatduflyttetdegmotmeg.Nærmetdeg.Jegtestet stemmenmin.

«Hvorfor?»hvisketjeg.

«Jegmåtte.»

Sengenknirket,ogkroppenminhevetseglittdadu sattedegnedpåmadrassen.Jegtrakkmegunna.Det varsomomheleverdenspantrundtmeg.Jegkomtilå skliav.Jegsnuddehodetvekkogventetåkasteoppnår somhelst.Detskjeddeikke.Jegklyngetarmeneombena. Brystetvarfortrangttilatjegkunnegråte.

«Hvorerjeg?»

Duventetlittførdusvarte.Jeghørtedegtrekkepusten,ogsidensukke.Detgnissetiklærnedinedaduskiftet stilling.Detvardajeginnsåatjegikkekunnehørenoen andrelydernoested,bortsettfradine.

«Duerher,»sadu.«Duertrygg.»

Jegvetikkehvormyelengerjeglåogsov.Denneperiodenerveldigtåkete,sometslagsskruddmareritt.Jegtror dugamegmatenellerannengang,fikkmegtilådrikke noe.Menduvasketmegikke.Detvetjeg,fordajegvåknetigjen,stinketjeg.Jegvarsvettogfuktig,ogT-skjorten klistretsegtilmeg.Jegmåttetisseogså. Jeglåderoglyttet.Øreneanstrengtesegforåhøre

noe.Mendetvarstille.Underligstille.Detfantesikke engangskrittellerknirkingfradeg.Ingenmenneskelige lyderidetheletatt.Ingentrafikklyder.Ingenfjerndurfra enmotorvei.Ingenskramlingfratog.Ingenting.Detvar baredeteneværelset.Heten.

Jegprøvdeutkroppenmin,løftetforsiktigførstdetene benet,sådetandre.Sprelletmedtærne.Lemmeneføltes ikkesåtungedennegangen,jegvarmervåken.Såstille jegbarekunnehaltejegmegoppisittendestillingogså megordentligrundtirommet.Duvarikkederinne.Det varbaremeg.Meg,plussdobbeltsengenjeglåi,etlite nattbord,enkommodeogstolenhvorjeansenlå.Altvar lagetavtre,ogveldigenkelt.Detvaringenbilderpåveggene.Tilvenstreformegvardetetvindusomvardekket aventynngardin.Utevardetlyst.Dag.Varmt.Detvar enlukketdørforanmeg.

Jegventetenstundtil.Lyttetvaktsomtforåhøredeg Såstrevdejegmegmotkantenavsengen.Altseiltefor øynenepåmeg,ogdetkjentessomomkroppenskulle raseutfor,menjegkommegdit.Jegtviholdtikantenpå madrassenogmantemegselvtilåpuste.Jeghaddeholdt pusten.Varsomtsattejegdenenefotenpågulvet.Såden andre.Jegtvangdemtilåbærevektenmin,ogstøttetmeg vedåholdemegtilnattbordet.Detsvartnetforøynene mineenlitenstund,menjegblestående,medlukkede øyneoglyttendeører.Detvarfortsattingentingåhøre.

Jegstraktemegetterjeansenogsattemegnedpåsengenigjenforåtadenpå.Denkjentesstramogtung,og klebetsegtilbenamina.Knappengravdeseginniblærenminogfikkmegtilåmåtteendamerpådo.Jeggadd ikketapåmegstøvlene,barbentvilleblistillere.Jegtoket skrittmotdøren.Gulvetvaravtre,somaltannet,ogkjøligmotføttene.Detvarglipermellomplankeneogmørke

under.Benaminevarlikestivesomtreverket.Menjeg kommegtildøren–omsider.Jegtrykkethåndtaketned.

Detvarmørkerepådenandresiden.Daøynenemine haddeventsegtillyset,såjegatdetvarenlanggang –ogsådennemedtrepanel–medfemdører,totilvenstre, totilhøyreogeniendenavgangen.Allevarlukket.Gulvetknirketdajegtokdetførsteskrittet.Lydenfikkmeg tilåstivne.Mendetvaringenandrelyderbakomdørene, ingentingsomkunnetilsiatnoenhaddehørtmeg,såjeg toketnyttskritt.Hvilkendørvarminutvei?

Jegstansetveddørentilvenstreoggrepdetkaldemetallhåndtaket.Jegskjøvdetned,holdtpustenetøyeblikk førjegtrakkdettilmeg.Stanset.Duvarikkederinne. Detvarethalvmørktgråttrommedvaskogdusj.Etbadeværelse.Innerstvardetenannendør.Kanskjeettoalett.Enkortstundvarjegfristet,oglurtepåomjegskulle tasjansenpåenraskturpådo.Herregud,jegmåttevirkeligtisse.Mennårvillejegfåensliksjanseigjen?Kanskjedetbarevardenneenegangen.Jegryggetutigangen igjen.Jegkunnetissenedlangsbenet.Ellerute.Jegmåtte bareut.Hvisjegklartedet,davillealtannetordneseg. Jegvillefinnenoensomkunnehjelpemeg.Jegvillefinne etstedådra.

Fortsattkunnejegikkehøredegnoested.Jegpressethendenemotveggeneforåstøttemeg,ogsattekursenmotdørenienden.Ettskritt,toskritt.Småknirk hvergang.Hendeneminegledovertreveggene,jegfikk fliserifingrene.Jegpustetfortoghøyt,somenpesende hund,øyneneminesaumfóraltforåprøveåkomme fremtilhvorjegvar.Svettenrantfrahodetognedlangs halsen,ryggenognedijeansen.Detsistejegkunne husketydelig,varflyplasseniBangkok.Menjeghadde værtietfly,haddejegikke?Ogenbil?Ellerkanskje

detbarevarendelavendrøm.Oghvorvarforeldrene mine?

Jegkonsentrertemegomåtasmå,varsommeskritt.Jeg villeallerhelstbryteutipanikkogskrike.Menjegmåtte kontrolleremeg,såpassskjøntejeg.Hvisjegbegynteå tenkepåhvorjegvaroghvasomhaddehendt,villejeg bliforreddtilårøremeg.

Densistedørenåpnetseglett.Detvaretstort,dunkeltbelystværelsepådenandresiden.Jegkrøketmegut igangenigjen,klartilåløpe.Detveltetsegimagen,trykketiblærenvaruutholdelig.Mendetvaringenbevegelse irommet.Ingenlyder.Duvarikkeder,ograsktsaumfór jegrommet.Jegkunneseensofaogtretrestoler,groveog enkle,akkuratsomdenpåsoveværelset.Detvarenåpningiveggensomsåutsomenpeis.Veggenevaravtre. Ogsåhervardettrukketgardinerforanvinduene,detga altetmørkt,brunliglysskjær.Detvaringendekorasjoner.Ingenbilder.Rommetvarlikespartansksomresten avbygningen.Ogluftenvarliketykkogtung,tettsomet teppe.

Tilvenstreformegvardetetkjøkkenmedbordi midtenogskapheleveienrundt.Nokengangvargardinenetrukketfor,mendetvarendøriendenhvorlyset skinteinngjennometvindumedfrostetglass.Ute.Friheten.Jegtokmegfremlangsveggenmotden.Smerten iblærenbleverre,jeansenvarfortrang.Menjegnådde døren.Jegtokhåndtaket.Jegskjøvdetlangsomtnedog ventetatdetskulleværelåst.Mendetvardetikke.Jeg gaframegetoverraskethikst.Såvåknetjegogbegynte åtrekkedørenmotmeg.Jegåpnetdenakkuratsåmyeat kroppenminkunnesmetteigjennom.Jeggikkrettut. Solenslomidtimotmeg.Altvarlyst,smertefulltlyst. Ogvarmt.Tilogmedvarmereenninne.Jegbletørri

munnenumiddelbart.Jeghevetterpustenoglentemeg innavdørenigjen.Jegløftethåndenforåskjermeøynene ogprøvdeåslutteåmyse.Jegvarblendetavallhvitheten.Detvarsomomjeghaddeskrittetrettutilivetetter døden.Bareatdetikkevarnoenenglerder.

Jegtvangoppøyneneogpressetmegselvtilåse.Det varingenbevegelsernoensteder,ingentegntildegidet heletatt.Itilleggtilhusetvardettoandrebygningertil høyre.Desåganskeprovisoriskeut,holdtsammenav tynnemetallbåndogtre.Vedsidenavdem,underetmetalltak,vardetenslittfirehjulstrekkermedlastevogn.Og så–såvardetaltdetsomstraktesegutbak.

Jeglagetenhalvkvaltlyd.Såvidtjegkunnese,vardet ingenting.Bareetflatt,bruntlandskapsomfortsattehele veienutihorisonten.Sandogmersand,medenkeltetusteravsmåraggetebuskasogetogannetlivløsttre.Landetvardødtogtørst.Jegvariingenmannsland.

Jegsnuddemeg.Detvaringenandrebygninger.Ingen veier.Ingenfolk.Ingentelefonledningerellerfortau.Ingentingidetheletatt.Baretomhet.Bareheteoghorisont.Jeg pressetfingernegleneinnihåndflatenogventetpåsmerten somfortaltemegatjegikkevarietmareritt.

Meddetsammejegsatteavsted,visstejegatdetvar håpløst.Hvorskullejegløpe?Altsåliktut.Jegforsto hvorforduikkehaddelåstdørene,hvorforduikkehadde bundetmegtilsengen.Detvaringenogingentingherute. Bareoss.

Benaminevarstiveogtregeåfåigang,oglårmusklene begynteåverkemeddetsamme.Denakneføttenesved. Denrødligejordensåtemmeligbarut,mendetvarpiggerogsteineriden,tornerogsmårøtter.Jegbettennene sammen,senkethodetogstolpretmegfremoversanden. Mendenvarsåvarmatdetgjordevondtlikevel.

Naturligvissådumeg.Jeghørtebilenstartedajegvar omtrenthundremeterfrahuset.Jegfortsattevidere.Blærenverketforhvertskritt.Jegsattetilogmedoppfarten. Jegfestetblikketpåetpunktlangtderfremmeihorisontenogløp.Benavartungeogpustenraspende.Jeghørte dekkenespinneoppjordogkommemotmeg.

Jegprøvdeåløpeisikksakkogtenkteatdetkanskjevillesinkedeg.Jegvarhalvtavsindig,jeghikstetoghulketoghevetterpusten.Menfortsattnærmet dudegbakmeg,raskt,medskrensendedekkogbrølendemotor.Jegkunnesedegdreiepårattet,snubilen rundt.

Jegstansetogskiftetretning,menduvarsomencowboymedlassoen,dusirkletmeginnogstansetmegoveralthvorjegvarpåvei.Duhaltemeginn,sletmegut.Du vissteatdetbarevaretspørsmålomtidførjegikkekunne løpelenger.Somenpaniskkuholdtjegdetgåendelikevel,løpbortfradegistadigmindresirkler.Jegmåttejo falletilslutt.

Dustansetbilenogskruddeavmotoren.

«Deteringenvits,»roptedu.«Dukommerikketilå finnenoenting.Dukommerikketilåfinnenoen.»

Dabegyntejegågråte.Storehulkpressetsegutavmeg somomdealdrivilleopphøre.Duåpnetdørenogtokfatt iT-skjortenminbakinakken.Dutrakkmegmotdeg, armenemineskraptelangsbakken.Jegsnuddehodetog betdegihånden.Dubannet.Jegbetdegtilblods,detvet jeg.Jegsmaktedet.

Jegreistemegogløp.Menduvarovermegigjen,utroligraskt.Dennegangenbrukteduhelekroppentilådytte megned.Sandenprikketmotleppenemine.Dulåoppå megmedbrystkassenmotryggenmin,benadinemot øverstedelavlårenemine.

«Giopp,Gemma.Kanduikkeseatdetikkeernoested ådra?»knurretduinniøretmitt.

Jegstrittetimotpånytt,mendutrykkethardere,holdt armeneminetettinntilkroppenmin,skvistemeg.Jeg smaktejord.Kroppendinlåtungtovermeg.

Detvardajeglotblærengislipppåurinen.

Jegskrekogstrittetimotheleveientilbake.Jegbetdeg igjen.Flereganger.Jegspyttetogså.Mendunektetå slippe.«Dukommertilådøderute,»snerretdu.«Skjønnerduikkedet?»

Jegsparketdeghardt,iskinnleggenogiballeneog overalthvorjegkunnekommetil.Detløsnetikkegrepet dittlikevel.Detfikkdegbaretilåslepemegraskere.Du varsterk.Tilåsesåtynnutvardujævlasterk.Duslepte megoverbakkenogtilbaketilhuset.Jegpressethelevektenminmotdeg,sparketogskreksomengal.Duhalte meginngjennomkjøkkenetogslengtemeginnpådet halvmørkebadet.Jeghamretoghylteogprøvdeåsparke neddøren.Mendetnyttetikke.Dulåstedørenfrautsiden.

Detvaringenvindueråknuse.Såjegåpnetdøreninnerstiværelset.Akkuratsomjegtenkte,vardetettoalett der.Jeggikkneddetotrappetrinnenemotdoen.Detvar ingengulvplankerrundtden,barenakenjordsomstakk iføttenepånytt.Detvaringenvinduerheller,veggene bestoavtykke,fliseteplankermedørsmåsprekkerinnimellom.Jegskjøvimotdem,mendevarsolide.Jegløftetlokketpådoen.Oppivardetetlangtmørkthullsom stinketdritt.

Jeggikktilbaketilbadetogkikketigjennomskapet

overvasken.Jegkyltealtjegfantderinnemotdøren,så hardtjegbarekunne.Enflaskemedsårvaskbleknust utoverhelebadet,densterkeluktenfylteluften.Påden andresidenavdørengikkdufremogtilbake.

«Ikkegjørdet,Gemma,»saduadvarende.«Dubruker oppaltsammen.»

Jegskrekpåhjelptildetverketistrupen.Ikkeatdet varnoenvits.Etterenstundbleordeneminebaretillyder somforsøkteåstengedegute.Jegdundretarmenemot dørenhelttildehaddesårheleveiennedtilalbueneog hudflakbegynteåløsnefrahåndleddenemine.Jegvardesperat.Nårsomhelstkunnedukommeinnirommetmed enkniv,etgeværellernoeendaverre.Jegsåmegometter noeåbeskyttemegmed.Jegplukketoppetglasskårfra denknusteflasken.

Dørenristetidetdupressetkroppendinmotden. «Barerodegned,»saduskjelvende.«Deteringenvits.»

Dusattigangentversoverforbadet.Detvisstejeg,for jegkunneseskoenedinegjennomsprekkenunderdøren.

Jegsattenedoglentemeginntilveggen,kjenteluktenav Pyriseptogsurttissfrajeansenmin.Etterenstundhørte jegetlavtklirrdadutoknøkkelenutavnøkkelhullet.

«Lamegværeifred!»skrekjeg. «Detkanjegikke.»

«Værsåsnill.»

«Nei.»

«Hvaerdetduvil?»Nålåjegifosterstillingoghulket. Jegtokpåblodetpåføttenemine,skrammeneogsårene jeghaddefåttfraløpingen.

Jeghørtedegslåhånden,ellerhodet,motbadedøren. Jeghørtedenhesestemmendin.

«Jegskalikkedrepedeg,»sadu.«Jegskalikkedet, greit?»