

AUGUSTUS
JohnWilliams
AUGUSTUS
OversattavJohnErikBøeLindgren
JohnWilliams
Originalenstittel: Augustus
OversattavJohnErikBøeLindgren
JohnErikBøeLindgrenermedlemavNorskOversetterforening
Copyright©1971byJohnWilliams
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-47967-1
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsfoto:Lanmas/AlamyStockPhoto Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016
SattiSabon10,5/13,5pkt.ogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilNancy
FORFATTERENSMERKNAD
Ifølgeenskriftligkildehevdetenkjent,romerskhistorikerengangathanvillelattPompeiusvinneslagetved Farsalosdersomsnerteniensetningkrevdedet.Selvom jegikkehartillattmegnoelignende,finnesdetfaktafeil idennebokensomertilsiktet.Jegharendretpårekkefølgenavflerehendelser,jegharbruktfantasiender dehistoriskekildeneermangelfulleellerusikre,ogjeg hargittegenidentitettilenkeltepersonerhistorienhar glemtånevne.Noengangerharjegmodernisertstedsnavnogromerskterminologi,menjegharikkegjortdet konsekvent,idetjegharforetrukketvisseklangerover mekaniskkonsistens.Mednoenfåunntakharjegselv diktetoppdokumentenesomutgjørromanen–jeghar omskrevetfleresetningerfraCicerosbrev,jegharstjålet kortepassasjerfra ResGestaeDiviAugusti,ogjeghar tattmedetfragmentfraentaptbokavLivius’ Historie, bevartavSenecadeneldre.1
1 KeiserAugustushetGaiusOctaviusføradopsjonenogCæsarsdød.Etter adopsjonenfikkhannavnetGaiusJuliusCæsarOctavianus,menkalteseg
Hvisdetfinnessannhetidetteverket,erdetdiktningenssannhetsnarereennhistoriens.Jegertakknemlig overforleseresomleserdetslikdeterment–sometoppdiktetverk.
JegvilgjernetakkeTheRockefellerFoundationforet stipendsomgamegmulighetentilåreiseogpåbegynne denneromanen,SmithCollegeiNorthamptoniMassachusettsforåhagittmegfriienperiodetilåfortsettepå denogUniversitetetiDenverforentidvisuforstående, menlikefulltvennligforståelsesomtillotmegåfullføre den.
gjernebareCæsarframtilhanfikkhedersnavnetAugustusavSenatetiår27 f.Kr.OversettelsenfølgerWilliams’navnebruk,mendetfinnesogsåandretradisjoner.Nårdetgjeldernavnebrukellersiteksten,følgeroversettelsenWilliams’ inkonsekvens.O.a.
PROLOG
Brev:JuliusCæsartilAtia(45f.Kr.)
SendguttentilApollonia.
Jegbegynnerbrått,minkjæreniese,slikatdublir avvæpnetmeddetsamme,ogmotforestillingenedu måtteha,blirforhastedeogsvakeimøtemedminsterke overtalelsesevne.
DinsønnforlotleirenminiKartagovedgodhelse;du trefferhamiRomainnenenuke.Jegharbedtmennene minegihamenrolig,avslappendereise,slikatdukan mottadettebrevetførhanankommer.
Duharnokalleredekommetpåinnvendingersomdu vilmeneharenvisstyngde–duerbådeenmorogen julier,ogdermeddobbeltsta.Jegmeneråvitehvainnvendingenevilbeståi,viharsnakketomdissetingene før.Duvilletattopphansdårligehelse–selvomdusnart kommertilåfåviteatGaiusOctaviuskommertilbake frafelttogetiSpaniasammenmedmegibedrehelseenn dahandro.Duvillesattspørsmålstegnvedomsorgen hanmåttefåutenlands–selvomduvilleinnsettatlegene iApolloniaerbedreistandtilåpleiehamforsykdom enndeparfymertekvakksalverneiRoma.Jegharseks
legionermedsoldateriogomkringMakedonia,ogsoldatermåværeigodforfatning,menssenatorerkandø utenatverdenharliddstoretap.OgkystklimaetiMakedoniaerminstlikemildtsomdetromerske.
Duerengodmor,Atia,menduerpregetavdenharde moralenogstrenghetensomtidvisharforstyrretfamilien.Dumåslakketøylenelittoglasønnendinipraksis blidenmannenhanjuridisksettalleredeer.Hanernestenattenår,ogduhuskertegneneunderfødselenhans –tegnduvetjeghargjortmyeforåstyrke.
Dumåforståviktighetenavordrenjeginnledetdette brevetmed.Greskenhansergrusom,ogretorikkenhans ersvak;ifilosofierhangreinok,menlitteraturkunnskapenersær,foråsidetmildt.ErlærerneiRomalike sløvesomborgerne?IApolloniavilhanlesefilosofiog forbedregreskensinmedAthenodorus;hanvilutvide kjennskapentillitteraturogperfeksjonereretorikkensin medApollodorus.Jegharalleredegjortdenødvendige forberedelser.
Ihansaldertrengerhandessutenåværebortefra Roma.Hanerenvelståendeungmannavhøybyrdog storskjønnhet.Hvisikkeandrejentersogguttersbeundringødeleggerham,vildeambisiøsesmigrernegjøredet. (Leggmerketilhvorkyndigjegappellerertildittsunne bondevett.)Hankommertilåbrukeformiddagenetilå perfeksjoneretankenskunstienspartanskogdisiplinert atmosfæresammenmedvårtidsmestlærde.Ettermiddagenevilhantilbringesammenmedoffisereneilegionenemine,foråperfeksjoneredenandrekunstenhan ikkevilblienhelstøptmannuten.
Duvetlittomminefølelserforguttenogommineplanerforham.Hanvilleværtminsønnijuridiskforstand, slikhanerdetimitthjerte,haddeikkeadopsjonenblitt
hindretavdenneMarcusAntonius,somdrømmeromå bliminetterfølger,ogsomomgåsminefienderlikelistigsomenelefantvilletrampetgjennomVestatempelet. DinGaiusstårvedminhøyrehånd.Menhvishanskal bliståendetrygt,ogovertaminmakt,måhanfåmulighetentilålæresegminesterkesider.Detharhanikkei Roma,forjegharsattigjendeviktigstestyrkeneiMakedonia–legionenemine,somGaiusogjegskalføremot parterneellergermanernenestesommer,ogsomviogså kankommetilåtrengemotsvikenefraRoma…HvordanstårdetforrestenegentligtilmedMarciusPhilippus,somduhargledenavåkalledinmann?Haneren såstortåpeatjegnestenverdsetterham.Jegerhamså visststortakkskyldig,forvarhanikkesåtraveltopptatt medålekespradebasseiRomaogpåsåamatøraktigvis sammensvergesegmotmegmedsinvennCicero,kunne hanfunnetpåålekestefarfordinsønn.Dinavdøde mann,uansetthvoralminnelighanvaravherkomst,var kloknoktilåfåensønnogtilåsefordeleneveddet juliskenavnet.Nåkonspirererdinnåværendemannmot megogvilødeleggenavnetsomerdenenestefordelen hanbesitteridenneverden.Menjegskulleønskealle fiendeneminevarlikeudugelige.Jegvillenæretmindre beundringfordem,menværttryggere.
JegharbedtGaiusomåtamedsegtilApolloniato vennersomkjempetmedossiSpania,ogsomnåblir medhamtilbaketilRoma–MarcusVipsaniusAgrippa ogQuintusSalvidienusRufus,somdukjenner–samten annensomduikkekjenner,enGaiusCilniusMaecenas. Mannendinvilumiddelbartskjønneatsistnevntetilhørerengammeletruskiskfamiliemedenanelsekongelig blod.Detburdegledeham,omsåikkenoeannetved detteskullegjøredet.
Duharnoklagtmerketil,minkjæreAtia,atdinonkel ibegynnelsenavdettebrevetgainntrykkavatduhar etvalgvedrørendedinsønnsframtid.Nåmåimidlertid Cæsarslåfastatdetharduikke.Jegvendertilbaketil Romailøpetavmåneden,ogsomdukanskjeharhørt rykterom,kommerjegtilbakesomdiktatorpålivstid, etterenavgjørelseSenatetennåikkehartruffet.Derfor harjegmakttilåutnevneenkommandantforkavaleriet, somkunvilhamegoverseg.Detteharjeggjort;ogdu harkanskjeskjøntatdeterdinsønnjegharutnevnt.Det eretfaktumogkanikkegjøresom.Såhvisduellerdin mannskullefinnepååstritteimot,vilensåtungoffentligvredefallepådereshusatmineprivateskandalervil hasammevektsomenmusisammenligning.
JeghåpersommereniPuteolivarbehagelig,ogatdu erveltilbakeibyenigjen.JeglengternåtilItalia,rastløssomjeger.Nårjegertilbake,ogetteratjeghargjort detjegskaliRoma,kanvikanskjetilbringenoenrolige dagersammeniTivoli.Dukunnetilogmedtameddeg mannendin,ogCicero,hvishanvilblimed.Tiltrossfor detjegsier,erjegvirkeliggladidembegge.Slikjegogså erideg,naturligvis.
FØRSTEBOK
I.MarcusAgrippasmemoarer:Fragmenter (13f.Kr.)
…jegvarmedhamvedActiumdasverdetslognister motmetall,ogsoldatenesblodfløtpådekkogfargetdet blåjoniskehav,ogspydenehvintegjennomluften,ogde brennendeskrogenefrestemotvannet,ogdagenvarfull avskrikframennhvishudblesviddinneirustningene deikkekunnekasteavseg.Ogførdettevarjegmedham iMutina,derdensammeMarcusAntoniusoverfaltleirenvår,ogsverdetblestukketidentommesengender CæsarAugustushaddeligget,oghvorviholdtstandog skaffetossdenførstemaktensomskullegiossverden. OgiFilippi,derhanblesåsykunderreisenathanikke kunneståpåbena,oglikevelvilleblifraktetmedtroppenesineienbærestol,ogkomnærdødenigjenvedsin farsmorder,oghvorhankjempettilmorderneavden dødeligeJulius,hansombleengud,varknustvedsine egnehender.
JegerMarcusAgrippa,avogtilkaltVipsanius,folketribunogkonsuliSenatet,soldatoggeneralforRomerriketogvennavGaiusOctaviusCæsar,nåAugustus.Jeg
skriverdissememoareneimittlivsfemtiendeårslikat ettertidenskalvitepåhvilkettidspunktOctaviusoppdagetatRomabløddeisplittelsenskjever,OctaviusCæsar sloihjeldetopprørskeudyretogfjernetdennestenlivløsekroppen,ogAugustuslegetRomassåroggjorde byenheligjen,sådenigjenkunnetrampelivskraftigmot verdensgrenser.Dennetriumfenharjeg,etteregenevne, værtendelav,ogdissememoarenevilgjøreredefor dennedelen,slikatkommendehistorikerekanforståsin undringoverAugustusogRoma.
UnderCæsarAugustus’kommandofyltejegmange funksjonerknyttettilgjenoppbyggingenavRoma,noe Romarundhåndetbelønnetmegfor.Jegbletreganger konsul,éngangedilogtribun,ogtogangerguvernør iSyria.TogangermottokjegSfinksensseglavAugustusselvunderhansalvorligesykeleier.JegførtelegionenetilseieroverLuciusAntoniusiPerusia,ogover aquitanierneiGalliaogoverdegermanskestammene vedRhinen,derjegavsloettriumftogiRomaforinnsatsen.OgsåiSpaniaogPannoniableopprørskestammer uskadeliggjort.Augustusgamegtittelenøverstkommanderendeforflåten,ogvireddetskipenevårefrapiraten SextusPompeiusvedåanleggeenhavnvestforNapolibukten,hvisskipsenereovervantogødelaPompeiusved MylaeogNaulochuspåkystenavSicilia.FordenneinnsatsenforærteSenatetmegmarinekronen.VedActium sloviforræderenMarcusAntoniusoggadermednyttliv tilRomasdødelegeme.
SomenfeiringavRomasbefrielsefraegyptiskforræderihaddejegfåttreisttempeletsomnåkallesPantheon, itilleggtilandreoffentligebygninger.SomsjefsadministratorforbyenunderAugustusogSenatethaddejeg reparertbyensgamleakvedukterogsattoppnye,slikat
borgerneogbefolkningeniRomaskullefåvannogvære frifrasykdom.OgdafredenkomtilRoma,bidrojeg iarbeidetmedåoppmåleogkartleggeverden,noesom blepåbegyntunderJuliusCæsarsdiktaturogtilslutt muliggjortavhansadoptivsønn.
Jegskalskrivemeromfattendeomdissetingeneetter hvertsommemoareneskriderfram.Mennåmåjegfortelleomtidendaalledissehendelseneblesattibevegelse, åretetterJuliusCæsarstriumferendetilbakekomstfra Spania,felttogetGaiusOctaviusogSalvidienusRufusog jegdeltoki.
ForjegvarsammenmedhamiApolloniadanyheten komomCæsarsdød…
II:Brev:GaiusCilniusMaecenastilTitusLivius (13f.Kr.)
Dumåtilgimeg,minkjæreLivius,foråhaventetså lengemedåsvare.Devanligeplagene:Pensjonisttilværelsenseroverhodetikkeuttilåhabedrethelsetilstanden.Legeneristerpåsineklokehoder,mumlermystisk ogkreversinbetaling.Ingentinglatertilåhjelpe–ikke degrusommemedisinenejegfår,eihelleravholdenhet fradegledenejeg(somduvet)engangunnetmeg.De sistedagenehargiktengjortdetumuligformegåholde pennen,selvomjegvethvorflittigdueridittarbeidog atdutrengerminhjelpisakenduskrevomtilmeg.Itilleggtilmineandreskrøpeligheterharjegdesisteukene værtplagetavsøvnløshet,slikatdageneblirutmattende ogsløve.Menvennenemineforlatermegikke,oglivet fortsetter;dissetotingenemåjegværetakknemligfor.
Duspørmegomdenførstetidenminsammenmed vårkeiser.Dubørviteathanforbaretredagersidenvar
godnoktilåbesøkemegforåspørreomhelsetilstanden min,ogjegføltedetriktigåfortellehamomdinforespørsel.Hansmilteogspurteomjegfølteatdetvarpassendeåhjelpeensåforherdetrepublikanersomdeg,og såbegynteviåsnakkeomgamledager,slikmennsom kjenneralderentynge,gjernegjør.Hanhuskerting–de minsteting–selvmernøyaktigennjeg,somharhatttil yrkeikkeåikkeglemmenoe.Tilsluttspurtejeghamom hanønsketatdufikktilsendthansegenredegjørelsefor dennetiden.Hanblefraværendeiblikketetøyeblikk, førhansmiltepånyogsa:«Nei–keiserekanfåminnene tilålyve,velsågjernesomdiktereoghistorikere.»Han bamegsendedegsinevarmestehilseneroggamegtillatelsetilåskrivetildegsåfrittjegvåger.
Menhvorfrittkanjegegentligsnakkemeddegom dentiden?Vivarunge;ogselvomGaiusOctavius,som handenganghet,vissteathanvarutpektavskjebnenog atJuliusCæsarhaddetenktåadoptereham,kunnehverkenhanellerjegellerMarcusAgrippaellerSalvidienus Rufus,somvarhansvenner,virkeligforestilleosshvor veienvilleføreoss.Jegharikkehistorikerensfrihet,min venn.Dukangjøreredeformennsoghærersbevegelser, beskrivestatligeintrigersintrikateforløp,veieseireog nederlagmothverandre,settefødslerogdødsfallisammenheng–oglikevelværefri,gjennomselveoppgavens viseliginnrettedeenkelhet,fradengrusommevektenav enslagskunnskapjegikkekansetteordpå,mensomjeg medårenesløpfornemmeristadigøkendegrad.Jegvet hvaduvil.Ogduerutentvilutålmodigmedmegfordi jegikkekommerigangoggirdegdefaktadutrenger. Mendumåhuskeatjeg,tiltrossforminstatligetjeneste, erpoetoguteavstandtilåtilnærmemegnoesomhelst påensærligdirektemåte.
Detvilkanskjeoverraskedegåhøreatjegikkekjente OctaviusførjegtraffhamiBrindisi,ditjegvarblittsendt foråslåmegsammenmedhamogvennenehanspåvei tilApollonia.Grunnentilatjegvarder,erfremdeles uklarformeg.JuliusCæsarhaddeheltsikkertenfinger medispillet.Minfar,Lucius,haddeengangståtttiltjenesteforJulius,ognoenårtidligerehaddehanbesøkt ossivillaenvåriArezzo.Jegkrangletmedhamomnoe (jegtrorjeghardnakkethevdetatKallimakhos’poesivar Catullus’overlegen),ogjegblearrogant,høyrøstetog (iegneøyne)slagferdig.Jegvarsværtung.Uansettvirketdetsomomhanmoretsegovermeg,ogvisnakket sammenenstund.Toårsenerebeordrethanminfartil åsendemegtilApolloniaforåholdenevøenhansmed selskap.
Minvenn,jegmåtilstå(selvomduikkekanbruke det)atjegpåingenmåtevarimponertoverOctaviusved vårtførstemøte.JegvarnettoppkommettilBrindisifra Arezzo,ogettermerenntidagersreisevarjegfullstendigutslitt,skittenavveistøvogirritabel.Jegtraffdem påpirenviskulleleggeutfra.AgrippaogSalvidienus snakketsammen,ogOctaviusstolittforsegselvogstirretpåetliteskipsomlåankretopplikeved.Degjorde ikketegntilatdehaddelagtmerketilmeg.Jegsa,litt velhøyt,trorjeg:«JegerdenMaecenassomskullemøte dereher.Hvemavdereerhvem?»
AgrippaogSalvidienussåmuntertpåmegoggameg navnenesine;Octaviussnuddesegikke.Identroatryggenhansvaruttrykkforarroganseogforakt,sajeg:«Og dumåværehanandre,hamdekallerOctavius.»
Dasnuddehanseg,ogjegskjønteatjeghaddeopptrådttåpelig,fordetvarennestenfortviltsjenansei ansiktethans.Hansa:«Ja,jegerGaiusOctavius.Min
onkelharsnakketomdeg.»Såsmiltehanogbødmeg håndenogløftetblikketogsåpåmegforførstegang.
Somduvet,harmyeværtsagtomdeøynene,som oftestpådårligerimogendaverrerytme;jegtrorhanmå hablittleiavåhøredembeskrevetmedendeløsemetaforeroggudvethva,selvomdetkanskjesmigrethamen gang.Menselvdavardepåfallendeklareoggjennomtrengendeogskarpe–merblåenngrå,kanskje,selvom mantenktemerpålysetennfargen…Derserdu,nåhar jegbegyntselv;jegharlestformangeavminevenners dikt.
Jegryggetkanskjenoenskritt,jegvetikke.Jegblei allefalloverrasket,såjegkikketenannenvei,ogblikket mittfaltpåskipetOctaviushaddestirretmot.
«Erdetprammensomskalfrakteossover?»spurte jeg.Jegføltemeglittmuntrere.Detvaretlitehandelsskip,ikkemerennfemtifotlangt,medråtnebordibaugenoglappeteseil.Båtenstinket.
Agrippasnakkettilmeg.«Vierblittfortaltatdette erdenenestesomfinnestilgjengelig.»Hansmiltelitttil meg.Jegtrorhanmistenktemegforåværelittfinpådet, forjeggikkitogaoghaddeflereringerpåmeg,mensde baregikkitunikautennoenformforpynt.
«Stankenkommertilåbliuutholdelig,»sajeg.
Octaviussaalvorlig:«JegtrordenskaltilApollonia medrakfisk.»
Jegbletausetøyeblikk;såbegyntejegåle,såloalle, ogsåvarvivenner.
Kanskjeerviklokerenårvierunge,selvomfilosofen vilbestridedet.Menjegsverger,fradetøyeblikketvarvi venner;ogdetøyeblikketmedtåpeliglatterbleetsterkerebåndennnoesomhendtemellomosssenere–seire ognederlag,lojalitetogsvik,sorgeroggleder.Menung-
domstidenforsvinner,ogdeleravossforsvinnermed den,foraldriåvendetilbake.
SlikfaltdetsegatviseilteovertilApolloniaienstinkendefiskebåtsomknaketavdenminstekrusning,som krengetsåfaretruendeatvimåtteholdeossfastforikke åfalleoverbord,ogsomførteossmotenskjebneviikke kunneforestiltoss…
Jeggjenopptarskrivingenavdettebrevetetteretoppholdpåtodager.Jegskalikkebrydegmeddetaljene omkringsykdommensomforårsaketavbruddet,deter altfordeprimerende.
Uansettharjeginnsettatjegikkegirdegdenslags duvilhasærlignytteav,såjegharfåttsekretærenmin tilågågjennomnoenavpapirenemineforåfinnenoe somkanværedegtilstørrehjelpiarbeidet.Duhusker kanskjeatjegforomkringtiårsidentaltevedinnvielsenavvårvennMarcusAgrippas«Alleguderstempel», nåbedrekjentsomPantheon.Tilåbegynnemedhadde jegenidé,noejegsenereforkastet,omåframføreen ganskefantasifullorasjon,nærmestetdiktomjegsåskal si,mednoenuventedesammenligningermellomRomas tilstandslikviopplevdedensomungemenn,ogRomas tilstandslikdennåframstårveddettetempelet.Nokom det.Somenhjelptilåløseproblemetmedåfinneen passendeformtildenplanlagteorasjonen,skrevjegned noennotateromdenførstetidensomjegnåbenytter megavforåhjelpedegmedåfullførearbeidetdittmed vårverdenshistorie.
Sefordeg,omdukan,fireungdommer(deerfremmedeformegnå),uvitendeomframtidenogsegselv, uvitendeselvomdenverdendebegynnersittlivi.Én(det erMarcusAgrippa)erhøyogmuskuløs,medansiktnestensomenbonde–kraftignese,grovbenbygningoghud
somnyttlær;tørt,brunlighåroggrove,rødeskjeggstubber;hanernitten.Hangårtungt,somenungokse,men dethvilerenegenyndeoverham.Hansnakkerenkelt, langsomtogrolig,ogviserikkefølelser.Såmanbortfra skjegget,villemanikkeskjøntathanvarsåung.
Enannen(deterSalvidienusRufus)erliketynnog lettbentsomAgrippaertungogkraftig,likeraskoglivligsomAgrippaerlangsomogreservert.Hanermageri ansiktet,lysihuden,mørkiøynene.Hanharlettforåle ogletteralvoretviandresmykkerossmed.Hanereldre ennossalle,menvielskerhamsomenlillebror.
Ogentredje(erdetmegselv?)somjegsermeruklart enndeandre.Ingenmannkjennersegselvellerhvordan hanframståroverforvennenesine,menjeginnbillermeg atdemåhasettpåmegsomlittaventåpedennedagen, ogtilogmedentidetterpå.Jeg var ensmuleblomstrende pådentidenogmenteatendiktermåspillerollen.Jeg kleddemegoverdådig,opptrådtetilgjort,ogjeghadde tattmedmegentjenerfraArezzohvisenesteoppgave varåstellehåretmitt–helttilvenneneminelatterliggjordemegsånådeløstatjegfikkhamsendttilbaketil Italia.
OgsåtilsisthansomdavarGaiusOctavius.Hvordan skaljegfåfortaltdegomham?Jegkjennerikkesannheten;jegharbareminnene.Jegkangjentaathanvirketsomenguttunge,selvomjegbarevarknapttoår eldre.Dukjennerhansframtoningidag.Denharikke forandretsegsåmye.Mennåerhanverdenskeiser,og detmåjegseforbiforåkunnesehamslikhanvarda. Ogjegsvergerpåatjeg,hvistjenesteforhamharvært minkunnskapombådevennersogfiendershjerter,ikke kunneforutsetthvadetskullebliavham.Jegbetraktet hamikkesomnoemerennenhyggeligjypling,medet
ansiktsomvarforfinttilåtaimotskjebnensslag,med enfremferdsomvarfornølendetilåoppnånoe,ogmed enstemmesomvarforforsiktigtilåutsidehensynsløseordeneenføreravmennmåutsi.Jegtenkteathan kunneblienhobbyfilosofellerenlærd;jegtroddeikke hanhaddeenergientilengangåblisenator,noenavnet ogrikdommengahamretttil.
Ogdissevardetsomkomiland,dentidligehøstdageniJuliusCæsarsfemteårsomkonsul,iApollonia påMakedoniasadriaterhavskyst.Fiskebåterduvetihavnen,folkvinket,garnblelagtutoversteinenetiltørk,og trehytterlålangsveienoppmotbyen,derdenlåhøyt oppepåenslettesomstraktesegslaktførdenbråttsteg oppmotfjellene.
Morgenenegikkmedtilstudier.Vistooppførdaggry ogfikkførsteforelesningtillampelys.Vispisteenkelfrokostmenssolenskinteoverfjelleneiøst.Vidiskuterte altpågresk(enpraksisjegerredderiferdmedådø ut)oglestehøytpassasjenefraHomervihaddelærtoss kveldenfør,gjorderedefordemførvideklamertekorti trådmedApollodorus’henvisninger(somallerededavar urgammel,menstødigogklok).
Omettermiddageneblevifraktetlittutenforbyen,til leirenderJuliusCæsarslegionerbletrent.Derdeltokvi iøvelsenederesbrorpartenavdetsomgjenstoavdagen.
JegmåsiatdetvarpådennetidenjegbegynteåmistenkeatjegkunnehatattfeilavOctavius’egenskaper. Somduvet,harhelsenhansalltidværtdårlig,menhans skjørhetharværtmersynligennmin,hvisskjebnedet er,minkjæreLivius,åfremståsomselvesinnbildetpå kjernesunnhet,selvpåmittsykeste.Pådentidendeltok jegselvilitengradidrillenogmanøvrene,menOctavius gjordedetalltid.Hanforetrakk,ilikhetmedonkelensin,
åtilbringetidmedcenturionenehellerennmedlegionensmindrebetydningsfulleoffiserer.Jegkanhuskeen gang,underkamptrening,athestenhanssnublet,oghan blekastethardtibakken.AgrippaogSalvidienusstolike ved,ogSalvidienusskulletilåløpebortforåhjelpeham, menAgrippaholdthamfastiarmenogvilleikkeslippe ham.LittetterreisteOctaviusseg,stoderlittstivtog roptepåennyhest.Hanfikken,stegopppådenogred restenavettermiddagen,fullførtetreningen.Iteltetden kveldenhørteviathanpustettungt,såvitilkaltelegionenslege.Hanhaddetobrukneribben.Hanfikklegen tilåleggeenstrambandasjerundtbrystet,ogdagenetter deltokhaniundervisningensammenmedossandreog varlikeaktivunderenspringmarsjsammeettermiddag.
Detvaraltsåiløpetavdisseførstedageneogukeneat jegblekjentmeddenAugustussomnåherskeroverden romerskeverden.Kanskjeduvilformedettetilnoensetningeridenfantastiskehistoriebokenjegharfåttgleden avåbeundre.Mendetermyesomikkekanrommesi bøker,ogdeterettapsomiøkendegradbekymrermeg.
III:Brev:JuliusCæsartilGaiusOctaviusi
Apollonia,fraRoma(44f.Kr.)
Imorgeskomjegtilåtenkepådendagensistvinter iSpaniadadu,kjæreOctavius,komtilmegiMunda midtunderbeleiringenavfestningenditGnaeusPompeiushaddeflyktetmedlegionenesine.Vivarmotløseog utslitteavkampene,vihaddeikkemermat,ogvibeleiret enfiendesomkunnehvileogspisemensvilotsomomvi sultetdemut.Imittsinneoverdetsomfortontesegsom etuunngåelignederlag,beordretjegdegtilåvendetilbaketilRoma,somdutilsynelatendehaddereistsålett-
vintogbehageligfra.Jegsaatjegikkekunneværebrydd medenguttungesomvillelekekrigogdød.Detvarbare megselvjegvarsintpå,noedusikkertskjønteallerede da,fordusaikkenoe,baresåpåmegmeddenstørste ro.Såroetjegmeglittogsnakkettildegfrahjertet(som jeghargjortsiden)ogfortaltedegatdetspanskefelttogetmotPompeiuséngangforalleskullegjøresluttpåde indreuroligheterogfraksjonsdannelsersomheltsiden ungdomstidenminhaddeherjetrepublikkenvårpåden eneellerdenandremåten–ogatdetjeghaddetrodd skullebliseier,nånestensikkertvilleblinederlag.
«Isåfall,»sadu,«kjemperviikkeforseier,vikjemperforlivet.»
Ogdetvarsomomenstorbyrdebleløftetfraskuldrenemine,ogjegføltemegnestenungigjen,forjeghusketatjeghaddesagtdetsammetilmegselvformerenn trettiårsiden,daseksavSullassoldateroverrasketmeg aleneifjellene,ogjegkjempetmegframtilhærføreren deres,somjegbetalteforåføremegtilbaketilRomai live.Detvardajegskjønteatjegkunneblidetjegnåhar blitt.
Dajegtenktetilbakepådennetidenogsådegformeg, såjegmegselvsomung.Jegtoklittavdinungdominn imegselvoggadeglittavminalder,ogsammenkjente vidensjeldnefrydenoveråkunneovervinnealt,ogvila vårefalnekameraterihaugerogrykketframbakdem slikatskjoldenevåreikkeskulletyngesavfiendensslyngedespyd,ogvinåddeframtilmureneogbeseiretfestningeniCordova,derpåsletteniMunda.
JegtenkteogsåimorgespåvårforfølgelseavGnaeus PompeiusgjennomSpania,medstinnemagerogslitne muskler,medleirbåleneomkveldeneogpratenmellom soldatenenårseierenergarantert.Hvordanallsmerte
ogangstoggledesmeltersammen,ogselvdengrimme dødvirkervakker,ogselvfryktenfordødognederlag ersomfaseneienlek!HeriRomalengterjegettersommeren,daviskalmarsjeremotparterneoggermanerne foråsikredesisteviktigegrensenevåre…Duvillettere forståminnostalgiovertidligerefelttogogmineforventningertilkommendefelttoghvisjegfortellerdeglittom morgenensomframkaltedisseminnene.
KlokkensyvdennemorgenenstoNarren(detvilsi MarcusAemiliusLepidus–somdetvilmoredegåhøre atjegharmåttetgjøretildinoffisiellelikemannunder minkommando)utenfordørenminmedenklagerettet motMarcusAntonius.DetlatertilatenavAntonius’ skatteoppkreverekrevdeinnskattfrademsomifølgeen urgammellov,siterttildetkjedsommeligeavLepidus, skullebetaltskatttilLepidus’ egen skatteoppkrever.Ogi nokentime,tilsynelatendeidentroathentydendesnakkesaligheterdetsammesomdiskresjon,antydethanat Antoniusvarærgjerrig–enobservasjonsomoverrasket meglikemyesomomnoenhaddefortaltmegatvestalinnenevarkyske.Jegtakketham,viutveksletnoenfraseromlojalitet,oghanforlotmegforå(deterjegsikker på)rapporteretilAntoniusathanimegmenteåseen overdrevenmistankerettetmotselvminenærmestevenner.Klokkenåttekomtresenatorerinn,deneneetter denandre,somallebeskyldtehverandreforåhatatt imotenlikelydendebestikkelse.Jegskjønterasktatalle varskyldige,atdeikkehaddeklartåutføretjenestende varbestukkettilåutføre,ogatdensombestakkdem, haddetilhensiktåoffentliggjøredethele,noesomville føretilenrettssakforåpenscene–enrettssakdeønsket åunngå,ettersomdenkunneføretillandsforvisningdersomdeikkeklarteåbestikkeettilstrekkeligantalljury-
medlemmertilåsikreseg.Jegvurdertedetdithenatde villeklareåkjøpesegfrifrarettferdighet,såjegtredobletdetoppgittebestikkelsesbeløpet,bøtelahveravdem dettebeløpetogbestemtemegforåbehandlebestikkerenpåsammemåte.Devargodtfornøyd,ogjegfrykter demikke;jegvetatdeerkorrupte,ogdetroratjeger det…Ogslikforløpaltsåformiddagen.
Hvorlengeharvilevddenromerskeløgnen?Sålenge jegkanhuske,deteriallefallsikkert;kanskjeimange årfør.Oghvilkenkildehenterdenneløgnensinkraft fra,somlardenvoksesegsterkereennsannheten?Vihar settmord,tyveriogplyndringiRepublikkensnavn–og kallerdetprisenvimåbetaleforfrihet.Cicerofordømmerdenfordervederomerskemoralensomtilberrikdom –hansomselvermangemillionærogreisermedhundre slaverfradenenevillaensintildenandre.Enkonsul snakkeromfredogstabilitet–ogbyggersamtidigopp enhærtilåryddeavveienlikemennmedmakttilåtrue hansinteresser.Senatetsnakkeromfrihet–ogpåtvinger megenmaktjegikkeønsker,mensomjegmågodtaog benyttemegavhvisRomaskalbestå.Finnesdetikkenoe svarpåløgnen?
Jegharerobretverden,mendenerikketrygg;jeghar vistfolketfrihet,mendeflykterfradensomvardenen sykdom;jegforakterdemjegkanstolepå,ogermest gladidemsomvilleværedeførstetilåforrådemeg.Og jegvetikkehvorviskal,selvomjegførerennasjonmot sinskjebne.
Dette,minkjærenevø,somjegvilkalleminsønn,er tvilensomherjermannendevillegjøretilkonge.JegmisunnerdegvintereniApollonia;jeggledermegovermeldingenejegfåromstudienedine,ogjegergladforat dukommersågodtoverensmedoffisereneilegionene
mineder.Menjegsavnerkveldssamtalenevåre.Jegtrøstermegvedtankenpåatviskalgjenopptademtilsommerenunderfelttogetmotøst.Viskalmarsjeregjennom landet,leveavjordenogdrepedemvimådrepe.Deter detenestelivetforenmann.Ogtingskalfåblisomde blir.
IV:QuintusSalvidienusRufus:Notatertilen rapport,iApollonia(mars,44f.Kr.)
Ettermiddag.Solenersterk,varm.Tiellertolvoffiserer ogosspåenhøyde,somfølgermedpåbevegelsenetil kavalerietnedepåsletten.Støvskyenestigeroppmens hestenegaloppererogsvinger;rop,latterogbanningnår osslangtbortefra,gjennomdundringenavhestehover. Alle,medunntakavMaecenas,erkommettilbakefra slettenoghviler.Jeghartattavmegrustningenogligger meddenunderhodet.Maecenassittermedryggenmot enlitentrestamme,utensåmyesomenflekkpåtunikaenellerethårstråpåavveie;Agrippastårvedsidenav meg,dyvåtavsvette,medbensomsteinsøyler;Octavius vedsidenavham,skjelvendeidenslankekroppenetter allaktiviteten–mantenkeraldripåhvorspedhaner førhanstårsammenmednoensomAgrippa–detbleke ansiktet,håretstrittogmørktavsvette,klistrettilpannen.Octaviussmiler,pekerpånoenedenfoross,Agrippa nikker.Vikjenneralleenformforvelvære.Detharikke regnetpåenuke,detervarmereiværet,vierfornøyd medvåreegneogsoldatenesferdigheter.
Jegskriverdetteiallhast,utenåvitehvajegvilfåbruk forvedensenereanledning.Jegmåfåmedalt.
Rytternenedenforosshviler.Hestenekretseromkring. Octaviussettersegvedsidenavmeg,dytterhodetmitt
lekentavrustningen;vileravaltmuligiøyeblikkets stemning.Agrippasmilertilossogstrekkerdesvære armenesine.Læretibrynjenhansknakeristillheten.
BakosslyderMaecenas’stemme–høy,tynn,litttilgjort,nestenfeminin.«Guttungersomlekersoldater,» sierhan.«Såusigeligkjedelig.»
Agrippa–meddypstemme,langsom,tydelig,meddet alvoretsomskjulersåmye:«Hvisdetstoidinmaktå løftedetoverdådigeendepartietdittfradethvilestedet detmåttefinnedetforgodtålandepå,villeduoppdage atdetfinnesglederutenforluksusenduomgirdegmed.»
Octavius:«Kanskjevikunneovertaleparternetilå godtahamsomsingeneral.Detvillegjøreoppdraget vårtisommerenklere.»
Maecenassukkertungt,reisersegoggårborttilstedet derviligger.Hanersværtlettpåfotentilåværesåtung.
Hansier:«Mensdereharhengittderetilvulgærescener, harjegskrevetetutkasttiletdiktsomtarforsegdet aktivelivversusdetkontemplative.Jegkjennerklokskapenidetene;jegharobservertdårskapenidetandre.»
Octavius,alvorlig:«Onkelenminsaengangatjeg burdelesedikterne,elskedemogbrukedem–menaldri stolepådem.»
«Onkelendin,»sierMaecenas,«erenklokmann.»
Mererting.Viblirtause.Slettennedenforossernestentømt.Hesteneerblittførtborttilstalleneiutkantenavsletten.Nedenforsletten,iretningbyen,enrytter ifullgalopp.Vifølgerhamdoventmedblikket.Hannår sletten,stanserikke,menkrysserdenivillfart,slingrer isalen.Jegskaltilåsinoe,menOctaviusersomfjetret. Deternoeiansiktethans.Vikanseskummetsomspruterfrahestensmunn.Octaviussier:«Jegkjennerigjen denmannen.Hankommerframorshus.»
Hanernestenframmevedoss,hestensaktnerfarten. Hansklirnedavsalen,snubler,sjanglermotossmednoe ihånden.Noenavsoldatenerundtossharoppdagetdet. Deløpermotossmedsverdenehalvveistrukket,men seratmannenerfullstendigutslittogbevegersegkun vedviljensmakt.HanrekkernoetilOctaviusogstønner:«Dette…dette…»Deteretbrev.Octaviustardet ogholderdet,utenårøreseg.Budbringerenfallersammen,settersegmedhodetmellomknærne.Detenestevi hører,erdenraspendepustenhans.Jegserpåhestenog tenkeratdenersåutkjørtatdenkommertilåværedød førmorgenenkommer.Octaviusharikkerørtseg.Ingen rørerseg.Sårullerhanlangsomtutbrevet.Hanleser. Ansiktetrøperingenting.Hansierfremdelesikkenoe. Etterenlangstundløfterhanhodetogsnursegmotoss. Ansiktetersomhvitmarmor.Hanstikkerbrevetinni håndenmin.Jegserikkepådet.Hansiermedlav,tonløs stemme:«Onkelenminerdød.»
Viklarerikkeåoppfattedethansier;vistirrerdumt påham.Ansiktsuttrykkethansendrersegikke,menhan snakkerigjen,ogstemmensomkommerutavhamer ruoghøyogfyltmeduforståendesmerte,somulingen fraenoksekalvsomharfåttstrupenskåretoverveden ofring:«JuliusCæsarerdød.»
«Nei,»sierAgrippa.«Nei.»
Maecenaserblittstramiansiktet,hanserpåOctavius medfalkeblikk.
Håndenminskjelversåmyeatjegikkekanlesedet somstår.Jegsamlermeg.Stemmenminlyderfremmed. Jegleserhøyt:«Denfemtendemars– IdusMartiae –ble JuliusCæsarmyrdetavsinefienderiSenatet.Vikjenner ingendetaljer.Folkløpersomforryktegjennomgatene. Ingenkanvitehvasomnåvilskje.Dukanværeistor
fare.Jegfårikkeskrevetnoemer.Dinmortryglerdeg omåpassepådegselv.»Breveterskrevetiallhast.Det erfulltavblekkflekker,ogskrifteneruformelig.
Jegsermegomkring,vetikkehvajegføler.Tomhet? Offisereneståriringrundtoss.Jegserenavdeminni øynene.Ansiktetvrengerseg,jeghørerethulk.DakommerjegpåatdetteerenavCæsarsførstelegioner,ogat veteraneneserpåhamsomenfar.
EtterenlangstundrørerOctaviuspåseg.Hangår borttilbudbringerensomfremdelessitterpåbakken, slappiansiktetavutmattelse.Octaviussettersegpåkne vedsidenavham.Stemmenerforsiktig.«Vetdunoesom ikkeståridettebrevet?»
Budbringerensier:«Nei,sir»,ogskaltilåreiseseg, menOctaviusleggerenhåndpåskulderenhansogsier: «Hvil.»Såreiserhansegogsnakkertilenavoffiserene. «Sørgforatdennemannenblirtatthåndomogfårgodt losji.»Såsnurhansegmotoss,somharstiltosstettere sammen.«Visnakkersammensenere.Nåmåjegtenke gjennomhvadetteinnebærer.»Hanrekkerhåndenmot meg,ogjegforstårathanvilhabrevet.Jegrekkerham det,oghangårnedoverbakken.Vifølgerhamlengemed blikket,enlitengutteaktigskikkelsesomgårpåenøde slette,langsomt,framogtilbake,somomhanforsøker åfinneveien.
Senere.StoroppstandelseileirenetterhvertsommeldingenomCæsarsdødsprerseg.Ryktersåvilleatman ikkekantropånoenavdem.Meningerbryteshøylytt,forderetteråstilne.Etparslagsmålblirrasktroet ned.Noenavdegamleyrkessoldatene,somhelelivet harkjempetfordenenelegionenetterdenandre,avog tilmotmennsomnåervåpenbrødrenederes,sermed
foraktpåoppstyretogfortsettermedsitt.Octaviushar ennåikkevendttilbakefrasinensommevaktpåsletten. Dagenmørkner.
Natt.Legionføreren,Lugdunius,harpersonligsørgetfor åplassereenvaktutenforteltenevåre.Foringenvet hvilkefienderviharellerhvasomkanutspilleseg.Vi fireiOctavius’telt.Visitterellerlenerosspåmadrasseromkringlanternenesomblafrermidtpågulvet.Noen gangerreiserOctaviussegogsettersegpåensammenleggbarstolutenforlyset,slikatansiktethanshavneri skyggen.MangeerkommetfraApolloniaogharspurt etternytt,gittråd,tilbudthjelp;Lugduniusharstilt legionentilvårdisposisjon,dersomviskulleønskedet. NåharOctaviusbedtomatviikkemåforstyrresog snakkeromdemsomerkommettilham.
«Devetendamindreennvi,ogdesnakkerbareom sineegnemuligheter.Igår…»hanblirstilleogserpå noeimørket–«igårvirketdetsomomdevarvennene mine.Nåkanjegikkestolepådem.»Hanblirstilleigjen, kommerborttilossogleggerhåndenpåskulderenmin. «Dissetingeneviljegbaresnakkemedderetreom,som erminesannevenner.»
Maecenassnakker.Stemmenerblittmørkere,skingrer ikkelengeravpåtattkvinnelighet:«Stolikkeengangpå oss,somergladideg.Franåavskalduikkebetrooss merennstrengtnødvendig.»
Octaviusvendersegbråttfraoss,stårmedryggenmot lysetogsiermedkvaltstemme:«Jegvetdet.Selvdetvet jeg.»
Ogsåsnakkerviomdetsommågjøres.
Agrippasieratviikkemåforetaossnoesomhelst, ettersomviikkevettilstrekkeligtilåhandlefornuftig.
Idetflakkendelysetfralanternenekunnehanlikegjerne værtengammelmann,medenslikstemmeogetslikt alvor.«Herervitrygge,iallefallenstund.Legionener lojalmotoss–detharLugduniusgittsittordpå.Foralt vivet,kandetteværeetallmentopprør,hærstyrkerer kanskjealleredesendtutforåtaosstilfange,slikSulla sendtesoldateretterMarius’etterkommere–blantdem JuliusCæsarselv.Deterikkegittatvierlikeheldige nåsomhanvarda.BakossharvifjelleneiMakedonia, deringenvilfølgeetterdennelegionen.Uansettharvi tidnoktilåventepåflerenyheter,såvibørikkegjøre noenutfallsomkansettestillingenvårifare,pådenene ellerdenandremåten.Vimåventeiøyeblikketstrygghet.»
Octavius,lavt:«Onkelenminsaengangatforstor forsiktighetkanføretilenlikesikkerdødsomforstor ubetenksomhet.»
Plutseligharjegreistmeg.Enkrafthargrepettaki meg.Jegsnakkermedenstemmesomikkehøresutsom min:«JegkallerdegCæsar,forjegvetathanvillesett degsomsinsønn.»
Octaviusserpåmeg.Tankenhaddeikkestreifetham, trorjeg.«Deterfortidlig,»sierhanlangsomt,«menjeg skalhuskeatSalvidienusvardenførstesomtiltaltemeg veddetnavnet.»
Jegsier:«Oghvishanvillesettdegsomsinsønn,ville hansettatduhandletsomhanvillegjort.Agrippahar sagtatdennelegionenerlojalmotoss;deandrefemi MakedoniavilgjøresomLugdunius,hvisviikkeventer forlengemedåbeomderestroskap.Foromikkevivet noeomhvasomkommertilåutspilleseg,vetdeenda mindre.JegsynesviskalmarsjeremotRomamedde legionenevihar,oggripedenmaktensomfinnesder.»
Octavius:«Ogderetter?Vivetikkehvaslagsmaktdet er.Vivetikkehvemsomvilkjempemotoss.Vivetikke enganghvemsommyrdetham.»
Megselv:«Maktenblirdetvigjørdentil.Nårdet gjeldermotstandere,kanviikkevitenoe.Mendersom Antonius’legionerslårsegsammenmedvåre,så…»
Octavius,langsomt:«Vivetikkeenganghvemsom myrdetham.Vikjennerikkefiendenehans,dermed kjennervihellerikkevåreegne.»
Maecenassukker,reisersegogristerpåhodet.«Vihar snakketomhandling,omhvavibørforetaoss;menvi harikkesnakketomhvasomskalværemåletforhandlingen.»HanretterblikketmotOctavius.«Minvenn, hvaerdetduønskeråoppnåmedhandlingenvibestemmerossfor?»
Octaviussvarerikkemeddetsamme.Hanserpåhver avoss,grundig.«Jegsvergerfordereallenå,ogfor gudene,atdersomdeterminskjebneåleve,skaljeg hevnemegpåonkelsmordere,hvemdeenner.»
Maecenas,nikker:«Daervårtførstemålåtrygge denneskjebnen,slikatdufårholdtløftetditt.Vimå holdeossilive.Foråoppnådettemåvihandlemedforsiktighet–menvimåhandle.»Hanvandreromkringi rommet,henvendersegtilosssomomvivarskolebarn. «VårvennAgrippaanbefalerossåbliværendeherisikkerhettilvivethvilkenveiviskalta.Menåbliherer åforbliiuvitenhet.DetvilkommenyheterfraRoma –mendetvilværerykterblandetmedfakta,faktablandetmedegeninteresser,helttilegeninteresserogfraksjonsdannelserervårenestekildetilinformasjon.»Han snursegmotmeg.«VårimpulsivevennSalvidienus anbefaleråslåtilmeddetsamme,drafordelavforvirringenverdennåkanskjebefinnersegi.Åkastesegmoten
fryktsommotstanderimørketkangiseier,menfarener storforåraseutforetstupduikkekanse,ellerbliført etstedduikkeønskeråvære.Nei…HeleRomavilforståatOctaviusharfåttbeskjedomsinonkelsdød.Han børvendestillferdigtilbake,medvennenesineogsorgen–menutensoldatenesomkanskjebådevennerog fiendervillehilstvelkommen.Ingenhærvilangripefire gutterognoentjenere,somvendertilbakeforåsørge overenslektning;ingenmaktvilflokkesegomdemog slikadvareellerskjerpefiendensvilje.Oghvisdetviste segatdetvaretmord,flykterfiremennraskereennen legion.»
Viharsagtvårt.Octaviusertaus,ogdetslårmeghvor pussigdeteratvisåbråttvilunderkasteosshansavgjørelse,påenmåteviikkehargjortfør.Finnesdetenkraft ihamvianer,somviikkeharmerketfør?Erdetstunden?Erdetenmangeliossselv?Detteviljegtenkeover senere.
TilsluttsnakkerOctavius:«VigjørsomMaecenas sier.Vietterlaterdeflesteaveiendelenevåreher,somom vihartilhensiktåkommetilbake.Imorgengjørvioss klaretilåkrysseovertilItaliasårasktsommulig.Men ikketilBrindisi–dererdetenlegion,ogvikanikkevite hvordandenstillerseg.»
«Otranto,»sierAgrippa.«Deteruansettnærmere.»
Octaviusnikker.«Ognåmåderevelge.Densomvendertilbakemedmeg,slårsinskjebnesammenmedmin. Detfinnesingenannenmåte,ogdetbliringenveitilbake.Ogjegkanikkelovederenoesomhelst,foruten minegenskjebne.»
Maecenasgjesper;hanersittgamlejegigjen.«Vikom hitsammenmeddegidenstinkendefiskebåten.Holdtvi utdet,holderviuthvasomhelst.»
Octaviussmiler,littsørgmodig.«Deterlengesiden,» sierhan,«dendagen.»
Visierikkenoemer,baregodnatt.
Jegeraleneiteltetmitt.Lampensprakerpåbordetder jegskriverneddisseordene,oggjennomteltåpningen kanjegsemorgengryetsførsteblekelysoverfjellenei øst.Jegharikkeklartåsove.
Identidligemorgenstillhetenvirkerdagenshendelser fjerneoguvirkelige.Jegvetatmittlivsløp–alleslivsløp –harendretseg.Hvafølerdeandre?Vetdedet?
Vetdeatdetstrekkersegenveiutforanoss,somender ientendødellerstorhet?Detoordenesurrerrundti hodetmitt,rundtogrundt,helttildetvirkersomomde erettogsammeord.