Jan Six og hans mange liv av Geert Mak

JanSixoghansmangeliv

JanSixoghansmangeliv

Historienomenheltspesiellfamilie

Oversattav

Eve-MarieLundMNO

GeertMak

Originalenstittel: DelevensvanJanSix.Eenfamiliegeschiedenis

OversattavEve-MarieLund

DelevensvanJanSix ©2016byGeertMak

OriginallypublishedbyUitgeverejAtlasContact,Amsterdam Norskutgave:

©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017

ISBN978-82-02-55650-1 1.utgave,1.opplag2017

Illustrasjoner:CollectieSix Omslagsdesign:StianHole Omslagsbilde:EduardAlexanderHilverdink Sats:Type-itAS,Trondheim2017 Trykkoginnbinding:LivoniaPrint, Latvia2017

Satti10,2/13pkt.AdobeGaramondogtryktpå100gAmberGraphic1,25.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Utensærskilt avtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbare tillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Detfinnesintetlivsom, omsåbareforetøyeblikk, aldriharværtudødelig.

WislawaSzymborska

Innhold i Amstel 9

ii Anna 17

iii

«VakreChloris,somjegelsker…» 31

iv

«Skjebnenspinnersomensnurrebass…» 47

v

Janskunstkammer 61

vi

Toansikter 73

vii

Splinteravetvennskap 87

viii

Vårudødeligesjel 101

ix

JunkerJan 123

x

Katastrofeår 131

xi

Blodsbånd 143

xii

«OmniaOrtaOccidunt» 155

xiii

Denfjernefremtiden 167

xiv

Frihet,likhet,brorskap 189

xv

«Streker,styggestreker» 203

xvi

Lucretia 219

xvii

«Elektrisitet,industri,damp» 243

xviii

Revansje 261

xix

Dobbeltliv 285

xx

Epilog 313

Takk 323

Litteratur 339

FamilienSix–stamtre 351

Amstel

Nå,etteratjegsålengeharvandretgjennomdissegangeneogrommeneog kjennerportrettenesomgamlevenner,nådajeglesergjennombrevenederes, kassevisavdem,dagetterdag,begynnerjegåhørestemmer.Jegvissteatdette øyeblikketvillekomme.Jegkanhøredemfraveggeneogfrabiblioteket,ofte hviskende,noengangerogsåskjærende,énavdemlesper,medgullgebissfra syttenhundreogdentid.

Deleserogsersammenmedmeg,jegkanføleblikkene,ogfraarkivetpåloftethørerjegstemmenederes,itusenvisavbrevognotater:

«Foråkokemangoldtarmankjørvel,førsteskjæring.Bete,persille,løk, altstrøesmedhvetemelmensmanhakkerdet.Manhardetsåikokende vann,tilsetterlittsalt,tilsistris,litthvetebrødtil,oglittsmør.»

«Jegforandrerminevaner forDeresskyldalene

Jeghaddesvergetaldrimeratelske, InntiljegsåDem,denene…»

«Stillingensomstatsrådtilfallersannsynligvisminmann,ogGeneralitetenborgermesterSautijn.Witsenharnedlagthalvpartenavpostenesine tilfordelforborgermesterMunter.»

«Vilikerosshittilganskegodther,selvomviikkeharværtmedpå storeselskap,viharværténgangvedhoffet,ogdetselskapetvarmeget flott.»

«EfterdemangeubehageligheterDeigjenforårsaketmegigårogiforgårs[…]vedidetheletagetikkeåvilleretteDemefterDeresplikt somhustru,nemliggjørehusetbehageligforDeresmanndentidhaner der…»

«Kjærebarn,guttebassenemine.Jegharnufemminutterforåpratemed dereogspørrehvorledesdetgårmeddereidetelendigevær.Imorgesregnetdetsåsterktatviikkekunnesegodtnoktilåfågjortvårtarbeideher påkontoret…»

«Nårfårjegsedereher,jeglengtersliketterdet,forjegharikkesettdere påtreukerallerede?Hvormangelerkerharderefanget?DelerkenePappa sendteossvarsværtgode.»

«Gårderesåtilsengsutenåkyssemeg?Ogskaljegkyssedereda?»

Isalen,vedpianoetfraNapoleonstiden,hørerjegenskjærendestemmesynge tilnotenesomstårpådet, RondeaudeGulnare:

«Sexecharmant,j’adoretonEmpire, monbonheurestdetecéder…»

Jegharhattbøkenederesihendene,diktene,lekene,kladdentildeførstebrevenetilenkjærtante,medstore,nølendebokstaver:

«Kjæretante, jegharfåttetvakkertservisefrabestemammaogsmåballerogjegharvært vedsjøenogpåfjelletdapappafylteårtentehanpåfyrverkeriogjeglaget

entegningogpengepungenminerferdig.HadetbrakjæreTantejeger dinnieseAnnavanLennepsomergladideg.

20Juli1814.»

Jegskalaldriglemmedajegstoherforandørenførstegangogkikketopp.Det haddeetfornemtansikt,dettehuset.Medkinnavstein,enhøytrappeavsats medtomunnerogminsttolvøyne.Dethaddenoestrengtoverseg,menrundt inngangsdørenvardetsomomdetalltidvardans.Porten,skjellrelieffetover den,detolanternene,entilhøyre,entilvenstre,altvirvletogbølget.Påtaket varaltplutseligsomdetskulleværeigjen,detopipenetronetfermeogfirkantedeoveraltannet.Langskaienstrømmetelven,dovenogblasert.

Inneluktetdetkaffe,blandetmedenanelsebonevoks.Jeggikknedoginni enbredgang.Påfliseveggenpløydeenbondefredeligvidere,papegøyerskrek ogskrattet,klokkenstopåhalvelleveialluendelighet,svartelampehender holdtlysethøythevet.Påveggenelengerinnhangdetraderingerilengden. DervarelvenIJ,medbyenibakgrunnenidensgylneår,allegavler,tårnog skipsmastervaromhyggeligplassert.Dergalopperteenadelsmannvedsidenav vognentiletfyrsteligpar,stoltpåsinsteilendehest.Etårstall:1660.

Husetsherrevistemegrundt.Ietrotetesideværelsestoarkivskapfulleavpapirerfra1700-tallet:kataster-tegninger,kvitteringer,dokumenterpånabokrangler.DedreidesegometgodsiHillegom,engangomkring1730eller1740, meningenhaddenoengangtattsegbryetmedåsetteseginnialtdette.Det hangportretterder,avstoltemenn,stivnedekvinner,barnsomdraperi,urørlig betrakterdemaleren.Vedsidenavhengerliksomtilfeldigenlitenvinterscene fra1800-tallet.

Enfornemfamilieslepermedsegengoddelgjennomtidene.Dettehuset harhyllerfulleaveggeglassisølv,drikkeglass,antikkepipehoderogelfenbenstannbørster–medtusensmåhull,håreneharforvitret.Detstårvenetianskglass her,ogdeterennåigjennoensmaledrikkeglassfra1600-tallsforfedrene,tynne oghøyeforårekkeoverdeenormeblondekragene.Herhengerenpomander, envakkertbearbeidetlitenkulefyltmedambra,somfornemmedamertidligere hengteienkjedemellomkjolefoldeneforåmotvirkelusogskamlukt.Minnemynterogridderordenerliggerher,løststabletvedsidenavendiamantring fratsarAlexanderI,enlitengavefradahankompåbesøk:«L’empereurAlexandreàM.VanWinter,4Juillet1814.»Ibiblioteketerdettusenvisavtegninger,dagbøker,smålapper,brev,samletgjennomflereårhundrer,ogfremdeles lyslevende.

Vedtrappenkikkerenlitenjenteskyutiverden.Hunerfødtetstedpå midtenav1700-tallet,erstivtinnsnørtogharentykk,vattert«styrthjelm»på hodet.Meddenlærterikebarnågåpådentiden.Ihåndenknugerhunen dukke.Endukkemedendukke.

Ovenpåliggersalen,storstuensomfinnesiallekanalhus.Vindueneerhøye oglyse,ogvenderutmotenhagemedhøyetrær,buksbomhekker,rosebed, hortensia,rododendron.Deterenoaseavstillhet,derengrønnsvermmed hjemløseparakitterfratidtilannenflyrskvatrendeforbi,medeneldgammel lekestuetilbarnaogetsolurimidten.

Herfraserhagenutsomenscenemodell.Tidligerebletrærnesåkunstferdig gruppertattilskuerenkunnetrosegåværepåetlitelandgods,hermidtinne blantgateneiAmsterdam.

Pådeoransjeguleveggenehengerimidlertidetviktigtrykk.«Herharvi NicolaesTulp,»sierhusetsherre.Hansnakkeromenavsineforfedre,den sentraleskikkelseniRembrandtsberømte Tulpsanatomitime,somsenerebleen avbyensmektigstemenn.Pådetførsteportretteterhanung,medetliteskjegg ogtemperamentsfulltoppsyn.Detnesteerfra1658.Nåsitterhanienstorstol, kleddihøytideligsvart.Iøyneneglitrernoesomlignerironi–kanskjefordi hanalleredeiflereårhundrerharsettrettpåsinsønn,somimotsetningtilsin sobrefaralltidgikkkleddifargerikestoffer,medenenormparykksomrekker tilunderbrystet.

DererogsåbestemorTulp,hunharfunnetsegenplasspåensidevegg.Fredeligsitterhununderettreogserpåbarnebarnasomspillergolf,vedsidenav doktorvognentilsinberømtesønn.Noenunderligefamilievåpenersenereblitt maltpåden,sommagneterpåenkjøleskapdør.Såvidtjegharforstått,bledet gjortavenbedrøveligonkelengangpå1800-tallet,enuttørketgrensomaldri giftetseg.Hanhaddepukkel,ogskalifølgehistorienhafaltogfåttensaksi øyet.

Stilleerdetaldriher,allekikkeroverskulderenmin.Bakmeghengeren tidligLordByron,medbrennendeøyne,mørkparykk,skjeggstubbogrikelig hårvekstpåbrystet.«Deterhusetskvinnebedårer,JanvandenBempden,fra sluttenav1600-tallet.»Etlite1500-tallsmaleriavPieterBruegheldeneldre, somforestillerenadvokat.Etforlovelsesportrett,fraomtrentethundreår senere.Huff,såtristhunserut,bundetforevigogalltid,eneogalenepågrunn avpengeneogfamilien.«VarikkedetdenClifford-jenta?»

Husettelleroverførtirom,medomtrenttotusentrykk,tegningerogmalerier, ogiarkivetliggerdetettersigendeminsthundretusendokumenter.Deterskap

fulleavsølvkandelabre,damaskdukerogkompletteserviser–spesielt«Kornblomst»varhøytelsket,«varmanfornem,spistemanikkeavannet».Plussalle tilhørenderariteter,somsølvbegreformetsomvindmøllerogannetutstyrforå fået1600-tallsselskapunderbordetpåetblunk.

Husetsherrelosermegnediunderetasjen,tilkjøkkenet,husetshjerte.Lave bjelker,ildstedeterstortogrommelig,atmosfærenskiftermellom1800-og 2000-tallet.Herdrikkermankaffeogspiserlunsjhverdag–melk,ost,sjokoladestrøssel,syltetøyiallevarianter–ogallesettersegtilbords:Annabelle,husets frue,sønneneJanogBas,desomrestaurererkunstverkene,medarbeiderneved arkivetogsekretariatet,oghvemsomellersmåttebefinnesegihuset.Deter samtalerigangpåallekanter.«DenraderingsplatentilRembrandterkommet innigjen,hardunoengangholdtensånngreieihendene?»«Ja,deteretinteressantobjekt.»«Kjærevene,hartanteTotieogsårabletpåden?»

Deterogbliretfamiliehjem,dettehusettilfamilienSix.Foråværenøyaktig:grenenSixvanHillegom,ogdeeldstesønneneheter–nesten–allesammen Jan.DeterenlangrekkeJan-ersombegyntei1618meddenførsteJanSix –lakenfarger,dikter,kunstelsker,borgermesteravAmsterdam,vennavRembrandtogJoostvandenVondel.HusetsherreavidagerdentiendeJanSix, hanssønn,somerkunsthandler,erdenellevte,ogJandentolvteerogsåheralt, enstrålendeblidlitenguttisportstrille.

Dajegforomtrenttiårsidenblekjentmedhusetogfamilien,varrestaureringenaveiendommenennåikkebegynt.Altvarpregetavårmedslitasjeog bruk,tidensattihvernerveoghverfolditeppene.Detvarethusfulltavkunst oghistorie,ogsamtidigethusderbarnhaddeløptomkring,dermanhadde leddogdødd,dergjestervarblitttattimotogstriderutkjempet.

Detvarethusderdetradisjonellehøytidene–SanktNikolas,jul,nyttårog påske–inntilforkorttidsidenennåvarblittfeiretsomstorefamilieritualer, dermanalltidvarpassendeantrukket–forguttenevardettidligereobligatoriskmedmatrosdress–ogderallekjentesinplass.Menderhusfarenogsåtil tiderhaddemåttetkasteenbøttevannoverjuletreetnårdetbegynteåbrenne forheftig.Ogomenvannskvettskullelandepåenellerannenfornemforfar, fikkdethellervære.

Dettehusetharenmagioverseg.Jegoppdagetetterhvertatfølelsenførst ogfremsthengersammenmeddendypekontinuitetenrundtdennefamilien, generasjonettergenerasjon.Tenkpådette:1600-talletsJanSixlevdevideresom JanSixi1700-talletsAmsterdam,isinsønn,sittbarnebarnogoldebarn.Itakt

medbyensforfallgikkdetogsånedovermedfamilien,menpå1800-talletplukketSixopptrådenigjenognåddenyehøyder:somkunsthistoriker,somuniversitetsrektor,somenavgrunnleggerneavRijksmuseum.På1900-talletblehan forretningsmann,nemligdirektørforetbryggeri,ogreklamemann.Nåerhan igjenikunstverdenen.

Igangenovenpåogisideværelsenehengerdefremdeles,JanSix’mangeskikkelser.DenførsteJan,briljantmaltavhansvennRembrandt,ivendepunktet forhansliv,visogmelankolskpåsammetid.Hanssønn,borgermesterseksten ganger,entypisk1700-tallsregent,dvask,medtungparykk.Etbarneportrettav sønnesønnen,ogsåenJan,utkleddsomenlitenkeiser,omgittavsymboler:en fløyte,småblomster–denlilleguttenlevdebareetparår,stakkar.NoketbarnebarnJan,enarrogantrepresentantfor1700-tallet.Enlitensilhuettavdennes sønnJan,enulykksaligtjeneravNapoleon–datterenrømtemedenrettsbetjent,noesomendablesnakketometårhundresenere.HanssønnHendrik, somhjalpfamilienpåfoteigjenvedågiftesegmeddatterentilensteinriktrelasthandler.1800-talletsJanSix,engrå,littvemodigmann,enberømtmyntsamler.Hanssønn,professor,enflottmannmedSeanConnery-skjegg–men nåervialleredeinnepå1900-tallet.

Ogdererkvinnene:Denrobusteurmoderen,AnnaWijmer,maltavRembrandt,denmilde,gravideMargarethaTulp,somblegiftetborttildenførste Jan,dehardeansiktenetilhennessvigerdøtre,denildfulleLucretiavanWinter somi1822forpengerogstatuslotsegstengeinneietgyllentburavHendrik, denvakreHieronymaBoschReitz,«Grootemoes»,Bestemamma,somregjerte familienifleretiår,heltfremtil1951.

Deterenfamilieavsamlereoglivsnytere,disseSixene.Familieportretterblir uansettaldrisolgt,detvar–oger–ikkevanligidissekretser,deblirfordet mesteværendehoseldstesønn.Derforerdettedenenestefamilieboligiverden derdetennåhengertoaneportretteravRembrandt.ForSixenegjaldtdetogså serviser,sølvtøy,drikkeglassogtusenandrebruksgjenstander,storesomsmå.Et familiemedlemuttryktedetslik:«Deterfascinerendenårdetgåroppfordeg atduidagtørkerdegommunnenmedendamaskserviettsombestemorentil oldefarendinogsåbruktepåsittvennligefjes.»

Alledissegjenstandenefungerersombroer.Sombroeritiden–foreksempelmyntensomblegittborgermesterneiAmsterdam27.juli1655ianledninginnvielsenavrådhuset–senerekaltPaleis–påDam-plassen.Ogbroeri rommet–somdenmørkegrønnejaspisskålensomdenførsteJantokmedseg

tilbakeoverAlpeneettersinreisetilItalia.Sombroer,nestensomrelikvier,mellomjordoghimmel,mellomdødelighetogudødelighet–foreksempelden praktfulltutsmykkedelilleeskensomliggerbortglemtietvitrineskapetsted, medtoskjørehårlokker.Ingenvetlengerhvemdetilhørte.

HverforsegvarSixeneheltklartbarnavsintid.Ialledisseårenevardeendel avbyensmaskineri,sværtoftehaddedetilogmed,sammenmedandre,roreti egnehender.Defulgtemedmoten,demåttetilpassesegpolitiskeomveltninger, tekniskerevolusjonerogenbysomheletidenfornyetseg,noengangerspant derundtsomværhaner.

Likevelbarhvergenerasjondenoppstabledefortidenmedseg.Bokstavelig taltvedåholdesegmedethusfulltavportretter,brev,pipehoder,naknetannbørsteroglommetørklærfra1600-tallet.Figurligtaltvedåholdefastvedog dyrkebestemteegenskaperogtalenter,entendenåvarmedfødtellertradisjonsmessiginnlært.Kunstinteressentil1600-talletsJanSixdukkerstadigoppigjen ideseneregenerasjonene,heltfremtilidag.Forretningstalentenetil1700-talletsJanSixstøtermanogsåstadigpå.

«Jegfølerdetogsåslik,»sierdenellevteJanSix.«Jegharegenskaperframin tippoldefarkunsthistorikeren,deterjegsikkerpå.Ogkanskjeogsåfraden førsteJan.MenjegbærerogsåimegdeleravalledeandreJanene,ogfrade andresidegrenene.Slikleverfamilienvidereien.»

«Men,»leggerhantil,«samtidigerjegmegselv».

Ietavforværelsenestøterjegpåetportrettavenungkvinne.Hunernittenår gammel.Hunserstilleoglittsjenertut.Deteretbrudeportrett:densvartebrudekjolen–hvittkomførstpåmotenpå1800-tallet–eroverdådigbrodert,hun bærergifteringenpåhøyrepekefinger,rundtlivetharhunetstortkjede–den vanligebryllupsgaven–mednøklenetilalleskapidetekteskapeligehuset.Og sanneligharhunikkeogsåenslikpomandersomerbevarther.

Dettevartydeligvisenjenteavgodherkomst:ivenstrehåndholderhunet parvakkertbrodertebrudehansker,funklendeavperleroggulltråd.

«Mindreennetårsenerevarhundød,»sierhusetsherre.Hunoverlevdeikke fødselentilsittførstebarn.Hanåpnerenskuff.«Vidusehanskenefradette portrettet,ogkanskjeholdedemlitt?»

Plutseligharjegdeoriginalebryllupshanskeneihendene,perleneogden hardegulltråden,detlittrustoffet.

Enkortstunderdet1612.

Deterpåsettogvisetmystiskmaleri,detteportrettetavAnnaWijmer,hustrutilJeanSix,mortildenførsteJanSix,somhengerietavrommeneiannen etasje.Determalti1641,avRembrandt.Annaserpåfallendeunguttilåvære enkvinneimidtenavfemtiårene,bareunderdenlillekysenkryperdetfremet pargråhår.

Enformiddagjegstakkinnom,hersketdetenopprømtstemningrundt kjøkkenbordetangåendenettoppdettebildet.Densvenskekunstfotografen MargaretaSvenssonhaddeværtpåbesøkforåfotografereRembrandt-malerienesomhengerher.Detvarhightech-fotografier,størreogskarperefårman demikke.Ogbaksidenmådokumenterespåsammemåte.SlikbleAnnaWijmerfotografertinntilminstefiber,ogderettersnudd.

AnnaWijmererikkemaltpålerret,menpåetblytungttrepanel,sådeter ikkeenkelt.Mendahunhangoppeigjen,gjordeekspertenenoverraskende oppdagelsemedkameraetsitt:nederstsåsnittetettersagenlittannerledesut ennpådetreandresidene.Medandreord:AnnaWijmervarblittsagetover, ogdetavRembrandtselv,sompådennemåtenhaddegjortetståendeportrett

omtiletsittende.Malerietsrestaurerer,LaurentSozanni,haddealleredehatt enanelseomdet–underdetgamlefernisslagetsådetuttilatdetenkeltestedervarblittkorrigertogovermaltistorgrad–mennåhaddemanfåttvisshet.

«Blimed,»sierhusetsherre,«såkanduseselv».Vigårovenpå.VisnurAnna, ogdettykke,tropisketreetersannelignestenikketilårikke.«Serdudefirkantedeutsparingene?Dererresteneetterhengslene.Dettevarantageliglokketpå enkistesomvarbrukttilåfraktealleslagsvarerfraBrasiltilAmsterdam.Og sepåsnittflaten.Heltannerledes,ikkesant?»

Visnurbildetigjen.«Dafernisslagetvarav,såvistraksRembrandtiarbeid. Korreksjonenehaddeværtskjultunderetbrunliglagiflereårhundrer.Nåså manplutseligatdetvarmalttilnoeekstrapåAnnassvarteskjørt.Detsamme gjaldtstolen,denstårsårartbakhenne,hvisdusergodtetter,serduathan harmaltoverdenminsttreganger.Pådenmåtengjordehanetståendeportrettomtiletsittende.Dennesøkingen,dissestadigeendringene,ertypiskfor Rembrandt.»

Hvorfor?«Detvartydeligvisbedreforkomposisjonen,detblelagtmyemer fokuspåansiktethennes.Sittendeblehunenmatrone,enverdigdame,den mektigekjøpmannsfruenhuniårenesløpvarblitt.»

ManvetikkemyeomdenneAnnaWijmer.Hunbleenkeiungalder,mannen, fargerenoglakenhandlerenJeanSix,dødei1617,oghunførtederetterbedriftenvidere.Noenkvinner–ofteenker–utvikletsegi1600-talletsAmsterdam tilfortreffeligeentreprenører,ogAnnahørtetildem.DikterenVondelsåuttil åkjennegodttilfamilieforholdenedahanskrevietbryllupsdikt:

«Hvilkenfornøyelsefordengamleenkefrue åsesegsåbetjentavsittlydigeblod!»

Annamåhaværtensterkoghandlekraftigdame.IfleretiårvarhundendrivendekraftbakfamilienSix.ForeldrenekomopprinneligfraDesørligeNederlandene–navnet«Wijmer»stammerantageligfradetflamskeWimmerewe, dagensWimereuxvedBoulogne-sur-Mer.Hunkomfraenprotestantiskfamilie somflyktetnordoveromkring1585daforfølgelseneav«kjettere»ogannerledestenkendebleuutholdelige.

EnlignendeskjebnehaddeogsårammetSixene.Familienkomopprinnelig fraområdetrundtKamerijk,dagensCambrayiNord-Frankrike.Biblioteket erfulltavstamtrær,fribrevogannetmaterialeomdetidligsteSixene,ogutfra

dennedokumentasjonendannerdetsegetbildeavenfremståendefamiliesom antageligalleredefra1000-tallethørtetillavadelen.

Denvarogsåtidligenformuendefamilie:EnvissAlexandreSixvari1415 medislagetvedAzincourt–dethistoriskesammenstøtetmellomKarlVIav FrankrikeogHenrikVavEngland–bletatttilfangeavbriteneogklarteå kjøpesegfriforenanseligløsesum,noesomvarganskeuvanlig.Forrestenav detfranskearistokratietvarslagetetenestestortslakt.Medtungehjelmerog rustningervaralleridderneoggreveneetlettbyttefordebevegeligebritiske bueskytterne.Hundrevisavadelsfolk,tilogmedhertuger,blenådeløstdrept.

Familienholdtetterhvertikkeutidisseridderligekretserlenger.I1511melderenlokalkrønikeskriveratenJeanSix,«anerkjentadelsmannogæretvåpendrager»,flyttettilFlandern,«sidenadelendagligmistetmangeavsinegamle privilegierogatdetikkelengervarnoenfordelerveddet».Familienflyttettil Saint-OmerviaArmentièresogLille,derJeanssønnCharles,fartilJeanSixog svigerfartilAnnaWijmer,begyntemed«handel».

DeterikkeklartnårSixenegikkovertilåhandlemedlakenogkostbarefarger, mendeteråpenbartatdeganskerasktsøktesegidenretningen.Saint-Omer eridagennoenedslittlitenby.AbbedietSaint-Bertin,somtidligerevarenav demektigstekirkeneiNord-Frankrike,errasthalvveissammenavrenelendighet,menpåveggeneidetlokalemuseeterdenfargerikerikdommentildette gamlehandelssenteretfremdelesoverrumplende.Saint-Omervarendynamisk forgårdtilBruggeogGent,enviktigdelavhandelslinjenfraVeneziatilAntwerpen,byenesomutgjorderyggradenidatidensEuropa.

Fargerhørtetildetrikebylivet.Devardegnistrendeunntakeneienverden somellersfordetmestesyntesgråogslitt.Densomtidligerehaddebehovfor farger–tilmaling,fargingavstoffer,utsmykkingavkirker,forågiglassen nyanse–trengteennaturligbasis,noeannetfantesikke.Fargertilmalerierble noengangerutvunnetkjemiskavfargerikesteinerogmineraler.Disseblemalt oppogtilsattbindemidlersomlinolje,kalkoggummiarabicum.Tyskblått (sompånorskkalleshollandskblått)bleforeksempellagetavdetblåligeirret påkobber,blyhvittavblyogeddik,kobbergrøntavkobberogeddik,grøntav kaprifoliumbær,gullgultavstøvdragernetilsafrankrokusen,rødlakkavsevjen fraeføy,koktiurin.

«Oversjøiskblått»lagetmalere–spørikkehvordan–avintenstblålapiz lazuli,enedelstensombleutvunnetpåetenkeltstediverden,nemligiendal idetnordøstligeAfghanistan.Etgramlapisvardaogsåimangehundreårlike

dyrtsometgramgull.Avoppmaltelusutvantderødfargersom«karmosin» –ellerbrukteentropisktresort,ogsåoppmalt.

Tilfargingavklærbledetogsåbruktiøynefallendegrunnstoffer.Plantesaft varforeksempelfinttilgrønnfarger.Blånyanserbleutvunnetavvaid,somnå erensjeldenplante.Senerekomogsåblåsvartpåmoten,somvarlangtmerfargefast,viaeninnvikletprosedyremedindigo,galleeplerogjernmalm,vakkert svartvarsvinedyrt.Tyriskpurpurkomfrapurpursneglen.Daenforskerflere århundrersenerevillelageektepurpurigjen,oppdagethanhvorvanvittigkostbarprosedyrenmåhavært:til1,4gramfargestoffvistedetsegathantrengte minst12000purpursnegler.

Spesieltpålandetvarklærnesomoftestutenfarge,folkhaddeverkenpenger ellerkunnskapomfarging.Deflesteklærvarbrune,naturfarget,hvitaktige,av ogtilvagtgrønne.Dengråmasse,bruktsombetegnelsepåfattigfolk,varlangt utimiddelalderenenheltkorrektgjenspeilingavvirkeligheten.

Fargedeklesplagghørtetilhandelsbyene.Ditdrohandelsmennsomhadde desjeldnegrunnstoffenemantrengteforålagefarger,somlapislazuliog indigo.Derbodderikekjøpmennogmektigeregenter,detvarderpengene fantes,dersosialeposisjonerbokstaveligtaltvarfargetinnibestemteklesplagg mednyanseravsvart,grønt,rødt,gultogmørkeblått.Detvarikkestoffetog formenpåenjakkeellerenkappesomtalte,menfremforaltfargen–eneog alenefordifargerkunneværesådyre.

Rang,stand,alder,altkunnelesesutfrabestemtefarger.Blåttvarforeksempelhimmelensfarge,svartbetyddenøkternhet,ydmykhetogavstandtildetjordiske,sterkefargerstoforfolkeligmoro.

AdvokatenpådetlilleBrueghel-malerietfra1500-talletihusetvedAmstel, bærerenknallrødkappe:«Densomdetkrummeraktkansette,bærersinrøde skarlagenmedrette.»Fromme,gamleTulperalltidprektigisvart.StamfarJan Sixerisvartpåettportrett,menshanpåtoandrebærerenkostbar,rødkappe. Hanliktedentydeligvissværtgodt,ogslikekapperkunnedessutenvareethelt liv.

Deterkortsagtikketilfeldigatdengule«gildehallen»tillakenmakerlauget fullstendigdominertedenstoremarkedsplasseniSaint-Omer.Spesieltnårdet gjaldtoverflatebehandlingbledettjentstorepengerihandelmedlakenogfarger.

Fargeriethørteogsåtildetrikebylivet.Malereoglakenfargerekjempetinnbyrdesistadigkonkurranse,medtusenvisavfargeoppskrifter,denenemerinnvikletenndenandre.Demåttedessutenhaetufeilbarligøyeforfargerog

blandingsforhold:Fordifargenraskttørketut,måttedehverdagkunnelage nyeporsjoneravnøyaktigsammeblanding.Fargerivirksomhet,ihvertfallsilkeoglakenfarging,vardaogsåensektorfullavoppfinnsomhetoghemmeligheter.Fargerevarenslagsalkymister.

Saint-Omerhaddederforetspesieltry.Byenvarberømtheltfra1200-tallet pågrunnavkvalitetenpåstoffenesomblevevetogfargetder.Lakenindustrien varstrengtorganisert,detfantesflerekvaliteter–«kategorier»–somdetvia inspeksjonerbleholdtstriktoppsynmed.Detsammegjaldtfargene.Overhele Frankrikebarfyrster,hertuger,greveroghoff-folkfargerfraSaint-Omer.

Meddesparsommekildenevihar,erdetvanskeligåfåetinntrykkavdatidens familie,bortsettfraenhåndfullnavnogfødselsdatoer,itilleggtilbetegnelser som«borgeravSint-Omaars»eller«lakenhandler».EtterbestefarCharleserdet hellerikkebevartstort.Hanlevdefra1535til1595,ogbleuunngåeligtrukket medidestoresamfunnsmessigeogreligiøsebevegelsenepådentiden.DefremmedeverdeneneiAmerikaogDetfjerneØstenåpnetseglangsomt,medderes forbløffendekulturer.Takketværeoppfinnelsenavboktrykkerkunstenkunne ogsålekmennsomCharlesplutseligblikjentmedoppfatningersomtidligere varforbeholdtgeistlighetenogenhåndfullvitenskapsmenn.Altgikksværtfort, spesieltiNederlandene:DadenspansketronfølgerenFilipIIreisterundtderi 1549–hanbesøkteblantannetSaint-Omer–blehoffmennenehansforbauset overatnestenalleherkunnelese,selvkvinner,heltinnidenminsteavkrokav landet.

Middelalderensfastlagtesannheterstodermedpåløseskruerfrabegynnelsen av1500-tallet.Enatmosfæreavfrisinnethetvariemning,iopposisjontilden allestedsnærværendeautoritetentilkirkeogstat.Detfyrsterogpaverbelærteen ogdetmanselvtenktevarikkelengerett.Dermedbleveienbanetforetskille mellomverdsligogkirkeligmyndighetogpersonligtro.Individuellfrihetble stadigviktigere,detoppstoetkravomgrunnleggenderettigheter,noesomvar begynnelsenpårettentilindividualitetogsamvittighetsfrihet.

Gjennomdethelesummetdisputteneomreformasjonenoveraltpåkontinentet.IdennedelenavEuropabledeflesteprotestantene,ogsåfamilieneSixog Wijmer,fremforaltinspirertavdenfransk-sveitsiskereformatorenCalvin.Det varikketilåundresegover.Calvinsegenfamiliekomfradissetraktene,hans frommemorkomfraKamerijk(Cambray),akkuratsomSixene.

Etprinsipieltbruddmeddenallmektigekatolskekirkenkunnepådentiden fåenormefølger.Denminstevartvangsflytting,tilenbyelleretområdesom

tilhørtederesegentrosretning.EnvissSalomonSixbleforeksempelbannlyst fraLillefordihanhaddelattetavbarnasinedøpeavenpredikant.Handrotil England,ogvifinnernavnethansigjenblantdeprotestantiskepredikantenei Sandwich.

Konsekvensenekunneimidlertidværeendameralvorlige:fangenskap,lemlestelse,landsforvisningogikkesjeldenbålet.SlikbleforeksempelClaudine leVettre,entroendebaptistkvinne,tattunderenavdemangekjetterjaktenei nabobyenMenen.Hennesmann,sombleadvartavenvenn,klartesåvidtå unnslippemedentreårgammelsønn.Hun,medetannetbarnpåarmen,klarte ikkeåkommesegvekkitide.Hunblearrestertsammenmedbroren.IfengseletholdtClaudinemotetoppehosallemedsangerogsinpraktfullestemme. Barnethunammet,bletattfrahenneogforsvant.Brorenblebrent.Etteren skinnprosessiIeper(Ypres),derhunstandhaftigholdtfastpåsintro,blehun levendebegravet.

ForCharlesSixmåtrosspørsmålethaværtenusedvanligalvorligsak:Han skulleseneregiftesindatterChrétienneinnidenneytterstfrommefamilien, nettopptildenenesønnensomunnslappsammenmedfaren.

DeteréngjenstandihusettilminneomCharlesSix:etrundtstykkebly.Det erganskegrovt,ujevntstansetut,nederststårAmsterdamsbyvåpen,overder igjenteksten:«GheverftAmsterdamdoorCharlesSixvanArmentier»(Fargeti AmsterdamavCharlesSixfraArmentier),ogsåårstallet:1589.Deteretlakenlodd,etmerketegnframesternefraveverlaugetsomholdtoppsynmedkvalitetogfargepålakenetsombletilbudtforsalg.Detbleslåtthundrevisavslike merketegn,menantageligerdetteeksemplaretblittbevartfordidethaddeen bestemtbetydning:DetvarnemligdetførstelakenloddetsombleslåttforSixeneiAmsterdam.DenførsteJanSixnevnerdetalleredeisinenotater,ogårstalletkanstemme.Formotsluttenav1500-talletoperererSixenefaktiskplutselig iAmsterdam.IlikhetmedutalligeandrefamilierhaddedeforlattdetrikeSaintOmer.

Utfartenbegynteomtrenttjueårtidligere.Dakornhøstenslofeili1565og tilførselenavkornfraØstersjø-områdetstagnerte,stegkorn-ogbrødprisene voldsomt.Enkeltestederoppstodethungersnød.Dennyekongen,FilipII, haddeetterfarensdødsattigangenkraftigopptrappingavkjetterjakten.Den alleredeladedestemningeniNederlandeneblerentuttruende.

FrasittstuderkammeriMadridhersketdenneFilipoveretgigantiskverdensrike,fraSpaniaogPortugaltilChileogFilippinene.Hanhaddeoverhodet ingenaffinitettilNederlandene,snakketikkeetordnederlandskogbehersket

ikkeengangadelensspråk,fransk.Hanoverlotstyringentilenkvinnelig«stattholderske»iBrussel,halvsøsterenMargaretaavParma.

I1566stegaltsomvarigjære–protestantisme,humanisme,adelensminkendemakt,ekstremeskatter,trosforfølgelse,sult,ogsamtidigenstadigøkende borgerbevissthet–tileneksplosjon.Rundtfemhundremedlemmeravlavadelenbaiet«bønneskrift»landsfogdinnenomåopptremilderemotprotestantene.Deblehånetogjagetvekkavenkeltemedlemmeravhoffet–«Ilsne sontquedesgueux!»,«Deerbaretiggere!»spottetdenkongetrogrevenCharles deBerlaymont,menibefolkningenbledisseadelsmennenehilstmedjubel: «Levedegeuzen!», «Levetiggerne!»Dermedbleetskjellsordtilenærestittelpå etøyeblikk.Opprørernehaddeetnavn: geuser.

Stattholderskenmåttetabønneskriftetseriøst.Hunstansetkjetterjakten, menvidereforholdsregleruteble.Nåbegynteogsåborgerskapetåutfordre myndighetene:Dekalvinistiskepredikantenebenyttetsegstraksavsinnyefrihetogbegyntesammesommeråholdefriluftsgudstjenesterlikeutenforbyene, såkaltehageprekener.Dissegudstjenestene,derdetordnetmotoverflodenog de«verdsligelystene»tilden«papistiskeavgudsreligionen»,blemassivtbesøkt. Ogimensfortsattepriseneåstige.

DeførstevoldelighetenestartetnettoppiSaint-Omer.EnvissSebastianMatte, enlandsforvistprotestantsomhaddevendttilbakefraEngland,meldteseg 1.august1566foranportenetilnabobyenVeurne.Hanblestanset,men10. augustklartetilhengernehansåstormeetkloster,etterenheftigprekenutenfor murenetilSteenvorde.Altsomvarhelligogavnoenverdibleknustellerstjålet.Derettervardetingentingsomkunneholdedemtilbake:Iløpetavenuke bleoverhundrekirkerplyndretogødelagt.IIeper(Ypres)husertedeprotestantiskeopprørerneitodager,ogingenkirkevaruskadd.IAntwerpendroen digermobbfrakirketilkirkeogrøvetogplyndret.IAmsterdambleenprest overdøvetavropframenighetenundermessen:«Papist!Sluttåmanedjevelen utavbarna!Duharbedrattverdenlengenok!»Guttungerbegynteåkastestein motalteret,ogjomfruMariafikkentøffelihodet.

Saint-Omerunnslappdennebilledstormingen,somenavytterstfåflamske byer.Magistrateneklarteisistelitenåstengeporteneforenrasendefolkemengde.Kirkeneblebevart,mendetprotestantiskemindretalletibyen,hvorav Charlesmedfamilie,fikkdetstadigvanskeligerepågrunnavopptøyene.Flere toktilordeforrettogslettåjageallekalvinistenefrabyen.Detvarpånippet.

AlledissenyhetenenåddeetterhvertogsåfremtilFilipII-sstudérkammer.

Kongenreagertemedraseri.Dethandletførstogfremstomstoreøkonomiske interesser.FørdennetidenhaddeNederlandeneværttettbefolket–detbodde rundt3millionermenneskerderomkring1565,mot7millioneriSpaniaog4 millioneriEngland.Detspanskeimperietkunneumuligtillatesegåhauroi Nederlandene.

Detvarimidlertidikkebareberegning.FilipIIlotsegfremforaltstyreav rentraseri.HansendtehalsoverhodeenspanskogitalienskleiehærtilNederlandene,underledelseavhertugenavAlba.Etskrekkregimepåseksårfulgte –ClaudineleVettresomblelevendebegravetiIeper,varenavdemangetusen ofrene.

Nårdetgjaldtdegamletrosverdienetildenkatolskekirke,varFilipIIlike rettlinjetsomdensteilestekalvinist.Isittraserigahanimidlertidutenåville detetviktigbidragtilbegynnelsenpåoppstanden:Pågrunnavfanatismenhans oppstoenuforutsettnødvendighetskoalisjonmellomadel,protestanterogborgere.Detteforbundetholdtstandåretterår,ifellesseireognederlag.

Detbetegnendefordenneperiodenvarrollentildenandrehovedaktøren, senerelederforoppstanden,nemligWilhelm,prinsavOranien.Hanvaroppdrattidenlutherskelæreogfikkelleveårgammelplutseligenenormarvmellomhendene–blantannetdetfranskefyrstedømmetOrange(Oranien)og storelandområderiBrabant,Holland,Zeeland,LuxemburgogLuik(Liège). Etterdetblehanbetraktetsomensværtlovendeadeligpode.KeiserKarlVtok hamundersinpersonligebeskyttelse,ogvedhoffetiBrusselfikkhanengedigenkatolsketterutdannelse.Hanvarensjarmerendeogintelligentungmann ogenavdengamlefyrstensstørsteyndlinger.OgsåFilipIIhaddestraksøyefor kvalitetenehans:Hanutnevntehamtilmedlemavstatsrådogstattholderfor HollandogZeeland.

DenneWilhelmavOranienvarslettingenstorprotestantisktroshelt.Han forblekatolikklengeogfølteseghjemmeidentolerantetenkningentiltidlige humanistersomDesideriusErasmusogDirckVolkertszoonCoornhert.Noen fødtfrihetskjempervarhaniendamindregrad.Hanvarfremforaltensterk forsvareravadelensinteresserogbeskyttetderestradisjonellerettigheteroverforfyrsten.

DeterogsåetåpentspørsmålomWilhelmavOranienvillehasluttetseg tilopprørernesleirhvisFilipogAlbaikkehaddebegyntmedsinehardhendte hevnekspedisjoner,inkludertenskuravdødsdommermotreelleellerantatte opprørere.Selvadelsfolkblehenrettetutennåde,ogsåmennsomWilhelm. Hanklartemednødogneppeåunnslippedøden.Deretterhaddehanikkenoe valg.WilhelmavOranienbleopprørslederentenhanvilleellerei,ogvokste

førstetterhvertinnirollensomsymboletpåennynasjon,som«fedrelandsfader».

Detvaret«jernhardtårhundre»,et«siècledefer»,skrevdenfordrevnehugenottenJean-NicolasdeParival,etårhundre«hvisbitrefrukteravurettogangst ikkeerannetennubruttestrømmeravblodogenevigstyrtflodavtårer».

IdetteforbannedeEuropa,fulltavomstreifendebanderavleiesoldater,lå Saint-Omerrelativttrygttil.Likeveløkteogsåmotstandenmotspaniernei dissetraktene,spesieltpågrunnavdestadigeplyndretoktenetilomstreifende spanskeleietropper.Nårsoldenderesikkevarblittbetaltpåfleremåneder–og detforekomstadigofterehosFilipII–forgrepdesegpåethvilketsomhelst stedinærheten.IAntwerpengjordespanskeleiesoldatermytterioghuserteså voldsomt–rundtåttetusenbyborgerebleslaktetned–atmansnakketom La FuriaEspanola,Detspanskeraseri.

WilhelmavOranien,denenestesomhaddekarismanoktilåholdedenordligeogsørligebyenesamlet,blemyrdet10.juli1584.Etterhansdødfaltden eneflamskebyenetterdenandreispanskehender:Brusselimars1585,Mechelenijuli,ogiaugustfaltogsåhovedbyttet,nemligAntwerpen.Spaniernevar blittlittklokereoglotborgerneværeifreddennegangen:Detbleikkeplyndret,ogdensomville,kunnepakkesakenesineogdra.

OmtrentpådentidenmådethablittklartforbestefarCharlesathanogfamilienikkehaddenoenfremtidiSaint-Omerlenger.Rundt1580lafamilienut pådenstorereisennordover.FørsttilLeiden–ifolketellingenav1581finner viCharlesiBrestraat,medkone,barnogtjenestepikeJacqueline–derettertil Amsterdam.AvhusarkivetfremgårdetatCharlesSix,flyktningfraSaint-Omer, sammenmedsinhustruAlixdeLattreogderesbarnGuillaume,Chrétienne, CharlesogJeanden15.august1586tokinnpåNieuwezijdsAchterburgwal,i «HetRoodeLiggendeHart»(Denliggenderødehjort)vedSintNicolaassteeg.

IAmsterdamhaddedenpolitiskeomveltningenskjeddåtteårførderes ankomst:26.mai1578varborgermesterneogbystyretblittkastetutavrådhusetavtilhengereav«degeuzen»,pastorenvedNieuweKerkogdemestforhatte geistlige,Småbrødrene,ble«underhånligetilrop»drevetutpågaten,deretter blehelebuntenkastet«hultertilbulter»ienbåt,seiltutavbyenogtilsluttsatt avpådiket,«derallefikkgåsinveitilfots».

DetvardentemmeligabruptesluttenpåmiddelalderensAmsterdamog byens«sakraleenhet».Herettervardetplasstilflerereligionerinnenfordisse murene.Ennygenerasjonhandelsfolkkomnåtilmakten,protestantiskefami-

liersompågrunnavsineprinsipperhaddetattenormrisikoogoftemåttet leveilandflyktighetiårevis,mensomdermedhaddebygdsegnyenettverkog fremforaltlærtåsetingietannetperspektiv.KatolikkeneiAmsterdammåtte oppgisineembeter,kirkerogklostre,menbleikkeforfulgt.Kalvinismenvar blittoffisiellreligion,menhellerikkemer:detstoiprinsippetenhverfrittåtro hvahanville.

MeddennegylneformelenvarAmsterdamnestenetselvsagtreisemålforen mannsomCharlesSix–enkjøpmann,menformodentligogsåenbelestborger.DetmestspesiellemedAmsterdamvarkanskjeatbyenvarrikogfri,mens andrebyerpådentidenkanskjevarrike,menaltannetennfrie,bledetsagt. Iutenforståendesøynevardennekombinasjonenforbausende,fascinerendeog skapteikkesjeldenogsåsjalusi.

PålangtnæralleSixeneflyttettilAmsterdam.DendagidagernavnetSixblant defemtimestbrukteetternavniArtois.AndreflyttettilTysklandellerEngland –debritiskeSixeneharfremdelessammefamilievåpensomdenederlandske. Grunnentilatdeflyttetvardensamme:trosforfølgelseogøkonomisknedgang.

VåreSixerhavnetdermed,etterdetsønderrrevneogetterhvertutdødde Saint-Omer,ienfullstendigannenverden.DatidensAmsterdamvarminstlike travelsomdagens.Byenvarikkestor.Denvarennåfullavmiddelalderhus, halvtavtre,halvtavstein,medfremoverlutende,spissetak.Bebyggelsensluttetalleredeomtrenthalvveistildagenssentrum,vedOudeSchans,deMuntog Haarlemmersluis.ElvenIJvarstorogbred,nestenenlitensjø.Derdagenssentraljernbanestasjonnåligger,begynteetunderligovergangsområdesomgikk langshelebredden,etsaltholdig,skvalpendevannlandskap,enlangstripemed bryggerogråtnendesjøpåler,derdetduppetskipogbåtersålangtøyetkunne se.

Enuantmengdemenneskerpressetsegdagliggjennomdetrangegatene. DenengelskereisendeFynesMorysonså«enengellerenmarkedsplass»ved havnen–hanmentedagensDam-plass–derborgernevinketfarveltil«sine utseilendeslektningerogvenner».«Omsommerenkommerhandelsfolkene sammenistoreantallpåbroenogomvinterenikirkenOudeKerk,derdegår oppogneditostrømmer.Detfinnesingenannenmulighettilåkommesegut ennålasegføremedstrømmentilmankommerforbiendøretsted.»

AltvarheltannerledesennCharlesogfamilienhansvarvanttil.Ogoveraltløddetsanger:pågaten,iherbergene,iskutene,påmarkeder,ikor,men ogsågjernesolo.Alleutenlandskebesøkendelamerketildet,deskrevomde finemelodienedehørte,devarforbausetovermusikalitetentildeellerstem-

meligplumpehollenderne. HetNieuwGeuzenliedboek,enliten,billigbokman kunneputteilommen,barhalvebyenrundtpå.Sangbandtfolksammen,sangenfikkhjertenetilåbanke,sangvaretmektigpropagandainstrumentikrigen somrastevidere.

IsørsloerobringenavAntwerpen,somspaniernehaddefeiretgrundig,totalt feil.GeuseneblokkerteøyeblikkeligSchelde,byenslivsåre.Iløpetavetparår drotituseneravprotestanterogandreemigranternordover,ogmeddemfulgte viten,kunnskapoghandelsnettverk.DettidligeresåblomstrendeAntwerpen skullealdriheltkommeoverslaget:Innbyggertalletibyensanktildethalvei løpetavfåår.Brabantmistetsinmektigeposisjon.

PådenandresidenbledenordligeNederlandeneoverstrømmetavflyktningerogimmigranter.Detdreidesegomminsthundretusenmennesker,kanskje tilogmedhundreogfemtitusen,ogdendaværendenord-nederlandskebefolkningenvarbarepålittoverenmillion.InnbyggertalletiLeidenogHaarlem blefordobletpåfåtiår,Amsterdamtaltei1620tregangersåmangesjelersom i1550.HovedspråketibyenforandretsegfraetslagsbondehollandsktilsyngendeAntwerpen-dialekt.

Ogikkenokmeddet,mentalitetenendretsegogså.MedSixeneogalle deandrehandelsfolkeneflyttetikkebaredensørligehandelenogteknikken nordover,menogsåmalerkunstoglitteratur,enkulturmedeleganse,stilog kosmopolitisme.IbyersomBruggeogGentbledentradisjonellehandelskulturenetterhverterstattetmeddenspanskehoffkulturenfraBrussel.Inord skulledenneimmigrasjonenføretilenspektakulærgullalder.SomimmigrantertrengteSixenekortsagtnestenikkeåtilpasseseg.Amsterdamføydesegetter dem.

Denenormeutfartenfrasørtilnordmåhamedførtscenerviknaptkan forestilleoss,medtusenvisavbåterogkjerrerfulleavhusgeråd,klær,stofferog kostbarheter.Detvarenavdestørstemigrasjonsbevegelseneitidligmoderne tid.Itilleggvardetenusedvanligvellykketimmigrasjon:Iløpetavengenerasjonhaddesør-nederlendernefåttkontrolloverentredjedelavstapelmarkedet iAmsterdam.

Detsammegjaldttekstilarbeidernefrasør,sommedsineletterestofferog oppfinnsommefargeoppskriftervarmerennvelkomne:Avde344mennene somstoregistrertsomsilkeveveremellom1585og1601,kom286opprinnelig fradesørligeNederlandene.

CharlesSixhadderettogslettvindenmedseg.Hanfikkrasktnyadresse. IfølgesønnesønnenJanSixboddeogarbeidethani«DeKluizenaar»(Eremit-

ten)bakdetgamlerådhuset«derminbestefarsolgtelakenmedetstempelfra anno1588,ifølgehansbøkerfradentiden,somjeghariminbesittelse».(Huset DeKluizenaarharikkelattsegfinneigjenibyarkivet.AntageligmenteJan husetDeBlauweKluis(Detblåskapet),derdetfaktisklåetfargeri.)

SixeneboddedengangrettvedsidenavkommunalrådFransReael,ogdet erikkeusannsynligatdeideførsteåreneblehjulpetavdenmektigeReaelog andrefamilier.Somprotestanterhaddedeselvlevdilandflyktighetimangeår, oghaddeennåsinegenfluktoghjemløshetifrisktminne.Dessutenvarenviss solidaritetmedskjebne-ogtrosfelleridisseåreneikkeannetennselvsagt.Jan

Sixviserogsåtildette,tolinjernedenfor:«Demsomerkommethitidetunge tideneforreligionelleravandregrunner,ermandenallerstørstetakkskyldig forallhjelp.»

BestefarCharlesvarettersigendeekspertpåblåfargingogitilleggenutmerket entreprenør.MedlakenhandeleniSaint-Omerhaddehansannsynligvisalleredebygdsegoppenanseligformue,oghaddetydeligvisennåkapitalnoktil etparsolideinvesteringer.UtenforHeligewegspoort–veddagensLeidsestraat –begyntehanenboratmanufaktur,derdetbleproduserttungestofferavull ogsilke.DerettersattehanopplakenfargerietHetSwarteLaeken(Detsvarte laken)ifargerkvarteretvedRaamgracht.

Dahandødei1595ogsønneneGuillaumeogJeanovertokforretningene, varfamilienigjenvelstående,ogantageligmerenndet.Sixenehaddedessuten etutmerketrykteidenhemmelighetsfulleverdenenavfargerogfargervirksomhet.LakenfargerenVanderHeydenfraLeidenskrevsenereathanvillelæreopp sinelærlingerikarmosinfargerkunsten,«altsåirødt,purpur,fiolettellerannet», likegodtogperfekt«somGuillaumeSixogenkenetternevnteGuillaumepleier ågjøredet».

IgjenhaddeSixenemedvind:Amsterdamblomstretsomaldrifør.I1602 ble VereenigdeOostindischeCompagnie(VOC),DetforenedeOstindiskeCompagni,opprettet,denførstemultinasjonalekorporasjoneniverdensombaserte segpåfenomenet«aksjer».Dermedoppstoetheltnyttsystemavinvesteringsogrisikospredning.Idenneatmosfærenåpnetdetførstehandelskammereti Amsterdam–medaltdettehandelskammeretvidereførtemedseg:deførste avisene,denførstevekselbankenmedverdensførstepapirpenger.Entyskbesøkende:«DenerlikestorsomdeniAntwerpen,barevakrere.Iflokkenavhandelsfolkderinneseroghørermandaglignyhetenefraheleverden.Aviseneblir lestoppsammedagsomdeankommermedposten,somomdevarprekener.»

Alledisseinnovasjonenepåhandels-ogkulturfrontengjordeAmsterdamtil

entidligforpostfordenmodernetid.Sixenelotsegføremeddetstigendetidevannet.I1609kjøpteGuillaumeenstoreiendompåTurfmarkt,husetVredenburgh,ogi1615klartehanåarrangereekteskapmellomsindatterAeltgeog ensønnavdenmektigeogrikespekulantenogborgermestereniAmsterdam, Cromhout.SammeårslobrorenJeansegnedihuset«DeDrieCodden»på NieuwezijdsVoorburgwal,likeveddagensPaleisstraat,ogogsåhansbarngiftetseginnibyensbestefamilier.Sixenevarallerededamangemillionærer,etter vårtidsmålestokk:DaJeandødei1617,etterlothansegenformuepå353000 gylden,omtrent25millionereuroanno2016.Familiensattesåvidtmanvet, ikkeallepengeneiVOC-aksjer,menkjøpteland,nærmerebestemtidennylig tørrlagtepolderenBeemster–ogsåetproduktavrisikospredningognyoppfinnsomhet.

Og,somenavderessamtidigeskrev,Sixenebleattpåtilrike«medpenger tjentpåærligvis».

FlyktningenefraSaint-Omerogomegnholdtlengefastpåhverandre.Hovedspråketinnenfamilieneforblestortsettfransk–hosSixenesomhosmange elitefamilier,heltinnidetførstetiåretav1900-tallet.Degikkgjerneikirken WaalseKerk,derdetutelukkendeblesnakketfransk,oghaddeogsåfamiliegravenderenstund.

Ektefellenebleibegynnelsenennåhentetfraegnekretser.DeneldstedatterentilbestefarCharles,Chrétienne,giftetsegsomsagtmedsønnentilden frommeClaudineleVettre,NicolaasMuleriusfraMenen.Muleriushaddestor appetittpåvitenskap:HanvarlegeogsamtidigdenførsteprofessorimatematikkogfysikkiGroningen,samtekspertiøst-asiatiskespråkogastronomi. GuillaumeogJeanfantsinekoneriVlissingen,tosøstre,JohannaogAnnaWijmer.SlikoppstodettogreneravfamilienSix.JeanogAnnaWijmervaropprinnelsentil«Amsterdam-grenen»SixvanHillegom–debleforeldrenetil«vår» førsteJanSix.GuillaumeskulleblistamfartildensåkalteDenHaag-grenenav Sixene,SixvanOterleek.

Disse«Oterleekene»larjegvidereligge,selvomdereshistorieerlikemye verdtåfortelle.Deskullefrembringegenerasjonpågenerasjonavøvrighetspersoner,senereogsåhoffdignitærerogenminister.Ettipptippoldebarnsom varutstasjonertiSanktPetersburg,skulletilogmeddukkeoppiTolstojs Krig ogfred somhollandskambassadørsomgjordefuroreietselskap:«Engammel herremedenoverflodavsølvgrått,krølletehår,omringetavdamersomloav enbemerkninghankommed».

JegavleggerAnnaetbesøkigjen.Frasinforgylterammeskuerhunroliguti rommet,iøyekontaktmedsønnenJan,somhengerrettoverfor.Ettermiddagslysetstrykeroverdetrundeansiktethennes,møllesteinskragen–somallerede davargammeldags–densvarteklesdrakten,fornemogfrom.Hun–ellerretteresagtportrettethennes–haddesinehemmeligheter.Ensynskpersonsomen gangkominnomhevdetbestemt:«Dennekvinnenhaddeetforholdtilmaleren.»Vondelskrev,visstnokomakkuratdettebildet:

SliksåAnnautilivet

HunsomSixharlivetgivet

Håndendekkerbrystetsomgahamdrikke Mankjennermorogsønnpåblikket.

Menpassermaleriogtekstnåegentligsammen?Denhøyrehåndenhennesliggerifanget,medvenstrehånd«dekker»hunslettikke«brystetsomgaham drikke»,denbefinnersegetstedvedmidjen.Ogblikket–tja.

DetvarlengetvilomdetteportrettetvirkeligvarmaltavRembrandt.Men nåereksperteneenige:DenstadigekorrigeringenvarnettopptypiskforRembrandt,somoftearbeidetpåimpuls,gjerneeksperimenterteogikkesasegtilfredssåfort.

Desammespesialisteneharimidlertid,innenforrammeneavTheRembrandtResearchProject,ogsåantydetatvårAnnaWijmerikkeerdenekte AnnaWijmer.Huneraltforung.

Mendetmåmanikkekommetilhusetsherremed.«Hørnåher:Dajegvar tre,sattjegalleredepåarmentilbestefarogsåpådetomaleriene.’Deterdin stamfarJandenførste,»sabestefarda.’Ogdetermorenhans.’Dethaddehan hørtfrasinbestefarigjen,1800-talletsJan,oghanigjenfrasin,somennålevde på1700-tallet,oghanmåjohakjentnoenavdemfra1600-tallet.Dakommer manveldignær!Overleveringenkanstemmelikevel.»

Seetter,segodtetter,deterdetenestesomnytter.AnnaWijmerserriktignokpåfallendeungut,detstårikketilånekte.Mensåvardethendene.Ogden tykkehaken.Ogrynkenepåhalsenogdetgråhårstrået…Menvakkerhud, detharhun…

Annaholderpåhemmelighetenesine.

«VakreChloris,somjegelsker…»

«JegerfødttomånederogéndagetterminfarJeanSix’død,»skulleJanSix senereskriveienavdemangetusennotiserogbemerkningerhanetterlotseg. Hankomtilverden14.januar1618,ogJeandøde13.november1617.Han bleoppkaltettersinfar,somvanligvarisliketilfeller:HanbledøptJehanne iWaalseKerk,hanhetogsåJeanellerJoannus,menfordetmestebledetJan. Detvartobrødre,KarelogPieter,ogantageligogsåtodøtre,MarieogAlix, somviikkevetnoemerom.DaJanvarfjorten,dødeKarel,Pieterbleigjen, ogbrødreneskulleholdesammenhelelivet,selvomdevarheltforskjelligeav karakter.

IfleretiårlevdeJanunderklokkeslagenefrakirkenZuiderkerk.Jegvetikke hvormorAnnaWijmerogsønnenehennesboddelikeetterfarJeansdød,men manvetsikkertatfamilienetterhvertflyttettilstrøketderallebyensfargerier varsamlet,likebakOudeCingel,dagensKloveniersburgwal.

Dettespesiellefargerstrøkethaddeoppståttpågrunnavenavbyensførste

miljøforholdsregler:Fra1593fikkfargerebareutøvesittyrkeiendelavpoldereniutkantenavvollene.Gatenavnenetalerforseg:Raamgracht–etter«rammene»,ellerhyllenesomstoffenehangtiltørkpå,Staalstraat–somikkehar noemedstålågjøre,menharnavnettervevermesterneslaugshusder«destaalmeesters»godkjentekvalitetenpålakenet–ogselvfølgeligVerverstraat,Fargergaten.DerboddeSixeneifølgeskattelistenfra1631på«tohundrepenning»,i VoorsteVerverstraat,vedGroenburgwal.

Kloveniersburgwallåpågrensentildettearbeidsområdet,ogvarbådeenkelt ogchicpåsammetid.I1626kjøpteAnnasbror,PieterWijmer,husetDe BlauweArent(Denblåørn),dagenshusnumreer101og103,rettrundthjørnet.Engangitidenlådetetglassblåserider–ogsåentypebedriftmanpågrunn avbrannfarenhelstikkevillehaibyen–senereetfargeri.Påetoversiktskart ifugleperspektivfra1625erhelekompleksetklartsynlig:Ihagensermandet storetaketpåfabrikken–detjobbetomtrentsyttipersonerderengang–og foranliggerdenindregårdsplassen.Deretter,nestentretrappegavlerbred,den enormeboligen.

I1631sloAnnaWijmersegnedderforgodt,sammenmeddendatrettenårigesønnenJan.Hunvarifølgeskattelistengodforenformuepå100000gylden.Tilsammenligningtjenteenskolertarbeiderpådentidenomtrent300 gyldeniåret.JegantaratenstordelavJeansarvalleredehaddehavnethossønnene.MenogsåAnnaWijmerhørtetiltoppsjiktet,somiskatteregisteretfor Amsterdambestoavenlistepååttifemnavn.

DabrorenPieter,somvarungkar,dødei1637,fikkAnnakontrollover helehuset,plusssenerenoketbakgårdshus,somgikkheltigjennomtilGroenburgwal.IdennelabyrintenavbygningerskulleJantilbringeoverhalve livet.

HvisvivilforstånoeavJansungdomsår,måviførstutpågaten.Detvaren spesielldelavAmsterdamhanvoksteoppi,dissekvartalenemellomJodenbreestraatogKloveniersburgwal,medRaamgrachtogGroenburgwalimellom. Kloveniersburgwalvarbarekorttidiforveientattutavbruksombymur,områdenerettutenforvarnyliganlagt,ogdaJanblefødt,varkirkenZuiderkerkhelt ny.

I Dekluchtvandekoe(Farsenomkua) larfolkedikterenBrederofraAmsterdamtobrødregåtilbyenlangsAmsteltidligommorgenen,ogmanhørerforbauselsenoverdetsplitternyestrøketsomreisersegforøynenepådem:

Såvakkertlandetreisersegmedalledenyehusene, Jeghørerataltblirholdtpåplassavdikene ogslusene

Deteretunder,ikkesant,sliktetvakkertsynerZuyderkerk

Ogtårneneavhvitestein;sehvilketfortreffeligverk!

Sesolenglimterigjenskinnogstrømmer overdeglasertetakeneogaltdetnyetømmer.

Sidendenganghardeflestehuseneistrøketfåttnyefasader,ifølgemotetrendenepå1600-,1700-og1800-tallet,ogtakenebleogsåoftejekketlengeropp foråkunneputteinnbådeénogtoetasjerekstra.Pågrunnavdehøyegavlveggenevirkeralt–hus,gater,kanaler–smalerenåenndengangen.Mønsteretav småplasserogsmugliggerimidlertidfremdelesakkuratsomforfireårhundrer siden,mankanfortsattutenproblemergådesammerutenesomJangikk. Ogdablirdettydelighvasomforegikkheridisseårene.

FireminuttersgangefrahusetSixlådengamleutfartsveienmotøst,Breestraat–endelavdenbleomdøpttilJodenbreestraatpågrunnavalledejødiske kjøpmennenesomsamletsegder,medderesofteenormekunnskapogviten. DetvarogsågatenderdeførstekunstmalernefradesørligeNederlandene slosegned:PhilipVingboons,Torrentius,JanTengnagelogminsttiandre. HendrickvanUylenburghhaddesittlegendariskemaleratelierpåhjørnetavSt. Anthoniussluis–femminutterågåforJan.Rembrandtgikkdeførsteårenei AmsterdamilæreiatelierettilPieterLastman,vis-à-visZuiderkerk–treminutterågå.SenereflyttethaninnhosVanUylenburgh,giftetsegmeddennesniese SaskiaogboddeogsåienleilighetmedtilhørendemalerifabrikkiJodenbreestraat–femminutter.

Påsammetid,rettrundthjørnet,vedHoutgracht,vokstedenstoreeuropeisketenkerenBaruchSpinozaopp–fireminutter.DetOstindiskehus,som detenormeVOCblestyrtfra,lålittlengerbortevedbymuren–fireminutter. BakderigjenlåDam-plassenmedrådhuset,byensforretnings-ogadministrativehjerte–åtteminutter.

OgsåvardetSixenesegethus.AvdetgamleGlashuyserbareeiendommenKloveniersburgwal105tilbake.Restenerforandrettildetugjenkjenneligesiden 1700-tallet.Husetbledeltoppitoeiendommer.PåJanstidvardetendør imidtenogenmidtgang,på1700-talletbledenvenstredelen,nummer103 plussgangen,revetogerstattetavetheltnytthus,bygdettersistemote,barokt fraøversttilnederst,medetvakkerttilhuggetinngangsparti.Janvillehasyntes

altvarheltfantastisk,spesieltdenelegantehoveddørensombuerinnover.Enda senerebleogsådenhøyredelenrevetogbygdopppånytt.Detsammeskjedde medhusenebak.

DensomidaggårinnidagensbygningiKloveniersburgwal103,vilbarei kjellerenfinnenoenfåsporetterdetstorehusetderAnnaWijmerboddemed sinsønnJan:noenbjelker,noenmurer,enstøttebue.Detpåfallendeerden enorme,falskefrontgavlensomerplassertnederstihagen,foråkamuflerebaksidenavpakkhusetpåGroenburgwal.Dettesirlige,lillebyggverket–treetasjer høyt,medenvakker,falskinngangogprektige,falskevinduer–eroverhodet ikketilnoennytte,dettjenerbaretilåforskjønneutsiktenfrahusetpåhagesiden.

IfølgefamilielegendensatteJanSixpersonligoppdettelureriet,dahanikke kunnefordrautsiktenmotdengrovepakkhusgavlen.Nåvarenslikutskeielse faktiskakkuratliktJan,deterbareenlitentingsomikkestemmer:formogstil ertypisk1700-talls,altsåetheltårhundresenere.Ifølgeandrekildervaroppdragsgivereneneksentriskborgermesterfradentiden.Såvifårholdeosstil det.

Sentraltistrøketsto–ogstårfremdeles–kirkenZuiderkerk.KirkebyggetsfundamentervardenenormemengdensteinfradegamlebymureneiAmsterdam, somvarigjenetteratfestningsvolleneframiddelalderenblerevet.Samtidigvar detetultramodernegudshus:DetvardenførstekirkeniAmsterdamsomble bygdspesieltfordenkalvinistiskegudstjenesten.

Datidensbyggmesterehaddeoverhodetingenerfaringmeddette.Utvendig varZuiderkerkdaogsåenmerellermindretradisjonellkirke.Laugenehadde, somieldretider,sørgetforfargerikeblyglassvinduer–somnåerforsvunnet –ogimurenevardetsomalltidnisjertilenhelpelotongavhelgenbilder. Meninteriøretvargrundigfornyende:meddetosøylerekkene,derettvinklede vindueneistedetforgotiskespissbuerogdenrolige,klassiskeutstrålingenble bygningenbetraktetsomrentutrevolusjonæravdatidensbefolkningiAmsterdam.

Detgjaldtiendasterkeregradformenpåtårnet.ArkitektHendrickdeKeyserhaddefåttfriehenderogbenyttetsegtakknemligavdet.Hantrengtebare åforholdesegtiltokrav:detmåtteværeplasstilkirkeklokkerogeturmed urskiveogvisere.Ogsådetvarbetegnende:IdetnyeAmsterdamvartidblittet dyrebartgode.

Etparårsenerebledetbygdflereprotestantiskekirker,overaltidenyestrøkene,ogfra1619varformenstrengtkalvinistisk:enormeprekenhallersomi

NoorderkerkogOosterkerk,bygdrundtenprekestolmeddengjallendeprestenimidten.ZuiderkerkogtårnetZuidertorenhaddederimotenegenskjønnhetsomvarbetegnendeforenbysomennåvarpåletetterformersompasset detnyeårhundret,denungerepublikken.

IdisseomgivelsenetilbrakteJanstørstedelenavsinungdom.HanbletidligsendttillatinskolentildenlærdeMattheusSladus.Denholdttilidegamle kirkehvelvenetildettidligeBethanienklosteretiKoestraat,bareenhalvkanal ogenbrofraJansforeldrehjem.

Sladus,enlandflyktigengelskmann,boddeselvikoretikirken,somvargjort omtiltjenestebolig.Hanskalhaværtenusedvanligdyktigkverulant.Ikirkesamfunnets–desåkaltebrownistenes–historiskeopptegnelserblirhanbeskrevetsomenfanatiskintrigantsomogsåoppførtesegaltannetennbehagelig motsinekollegerpålatinskolen.(SenereskulleendelavbrownistenetilSladus sluttesegtildelegendariskePilgrimFathers,deførsteengelskehvitesomble skyltilandiNord-Amerika.DahaddeSladusalleredeforlattsamfunnetetter enmassebråkogkrangel.)

Latinvarpå1600-talletnøkkelentilallhøyereutdannelse,detvardetfelleshovedspråkettildeneuropeiskeuniversitets-ogkultureliten.Latinskolene –forløpernetildagensgymnasium(videregåendeskole)–vardaogså,med énunntagelse,typiskepuggeskoler:Latinblebanketinnpåallemuligemåter. Elevenemåttesnakkeutelukkendelatinsegimellom,mangeklassisketekster blelærtordrettutenat,skuespillpålatinblespiltforetpublikumbeståendeav vennerogfamilie.Deviktigstefagenevargrammatikk,retorikkogdialektikk, deretterfikkdeungeogsålittgresk,littlogikkogselvfølgeligetpartimermed religion.

SkolentilSladuskanikkehaværtnoendårligutdannelse:Restenavsittliv skrevogsnakketJanflytendefranskoglatinogdetfremgårklartathanhadde grundigkjennskaptilsineklassikere.HangikkiklassemednavnebrorenJan SixvanChandelier–somhanellersikkevarislektmed.FordibeggeundertegnetsinearbeidermedJ.SixblevårJankalt«denstore»ogdenandreSix«den lille».IhusetsarkivliggernoenlinjeravetdiktderSixvanChandeliersenerei livetsertilbakepådisseårene:

Datenktejegpåungdomslivet, Pådavitopåskolenher såmegetlærte,ogisær undervårlatinsammenavnvilleskrive, forossdaåkunneskille

Blejegdermedkaltdenlille, OgDeresedelhetdenstore

Ogdetmedrette,føydedikterensmigrendetil.

DetAmsterdamderJanvoksteopp,varskittent,traveltogdystert.Kanalene fungertesomkloakk,ognårdetvarvarmtomsommeren,vardetnoenganger nestenikketilåholdeutpågrunnavstanken.Omnattenvardetstupmørkti byen,somoveraltpådentiden,bareflammenfraenoljelampeogfakkelentil ennattevaktlysteoppherogder.Nårmørketfaltpå,blehusenelukketsomet fort,deenormeslåeneoglåsenepåenkelteantikkeinngangsdørerfortellermye. Densomlikevelmåtteutlotsegfølgeavenkraftigknektmedlykt.Påtåkete høstkveldergikkvandringsmennsegaltforoftevill.Detåfalleienkanalog druknevaringenuvanligdødsårsakidetgamleAmsterdam–langtsenereskulle detogsåhendeenSix.

Samtidigvarbyenetusedvanligdynamiskfellesskap,sentrumavdethistoriskeeksperimentetrepublikkenvardengangen.Amsterdamgjenlødidisse åreneavbanking,hamring,ropogknirking.Tituseneravarbeidere,særligtyske innvandrere,arbeidetpådetonyekanalenesombleanlagtrundtHerengracht. Degravdevekkjord,murteoppkaier,barsandtilunderlagforhusene,tømret ogmurtemangetitallsbrygger–ogderetterfulgteogsåbyggingavhundrevis avhus.Etvanvittigprosjekt.Detvarpengerioverflod.

DaJanvaråtteårgammel,«kjøpte»hollenderneManhattanavindianerne forenhåndfullgjenstandersomvarverdtrundtsekstigylden.Påsammetid bleNederlandskIndia(Ostindia)«pasifisert»–befolkningenpåBanda-øyene, somvarblittdeviktigsteprodusenteneavmuskatblommeogmuskat,blemyrdetnestenisinhelhet.DaJanvarti,kapretadmiralPietHeindenspanskesølvflåtenpåCuba–verdienavbyttetvarpåover12millioneridatidensgylden. Åretettererobretdennyestattholderen,medtilnavnet«bybetvingeren»med 24000fotsoldaterog4000ryttere–delvisfinansiertavbyttetfrasølvflåten –s’Hertogenboschfraspanierne.«Herer,hererkrigensende,»diktetVondel. «Fredrikharfullbrakthevnensverk.»

Borgerhusenesomblereistveddenyekanalene,gjenspeiletrikdommentil Amsterdam-familiersomhaddedrevettiloverflatenidennesuksesshistorien. Husenederesvarstortsettbygdpåganskesmåtomter,etterdefastereglene ogprinsippeneforentilbakeholden,hollandskklassisisme.Mendamedde dyrestematerialene,ogdenvirkeligerikdommenåpenbartesegførstbakinngangsdørene.Bakdennebegynnelsenpåkanalbeltetreistedetsegsamtidiget

nyttfolkeligstrøk,Jordaan,somogsågroddeoppavjordeniløpetaventiårsperiode.

Deterriktignokblittsagtatheledetteprosjektetbletilpågrunnlagavet enestegenialtkonsept,detførsteeksempletpåmodernebyplanleggingistor skala.Nårdetgjaldtomfang,varanleggelsenavkanalbeltetvirkeligunik:Siden romertidenvardetikkeblittbygdetsåstortstykkebypåéngang.Dethar sannsynligviseksistertenstorplansommåhablittdiskutertoverlengretid, mendenerforsvunnet.Ogkanskjehartidensestetiskenormer–derdenguddommeligeordenmåttegjenspeilesimålenepåbyoghus–spiltenvissrolle her,mendenertydeligvisikkestor.HistorikerenJaapEvertAbrahamsegjennomgikkrundtfiretusendokumentersomhaddemeddenne«redegjørelsen» ågjøre,menfantingensporavden.

Ivirkelighetenvarprosjektetslettikkesåmoderne.Denhalvrundeformen varrettogslettetkravfrafestningsbyggerne.Amsterdamlåtilsyvendeogsist fremdelesikrigmedspanskekongen.TilgatekartetiJordaanbeholdtmanbare mønsteretetterdegamlegrøftekanaleneipolderne.Systemetmedkanalerog bolighusmedloftsomsamtidigfungertesompakkhus,varendirektevidereføringavarbeidsmønsteretigamlebyen.

DaetparprogressiveregenterforesloatmanikkeskullegraveutKeizersgracht,menanleggeenelegantogskyggefullbyallé–noeilikhetmedLange VoorhoutiDenHaag–bleforslagetnedstemt.Detmåtteogskulleværeen vanligkanal.Dethaddeogsåpraktiskeårsaker:Kanalenevarviktigeretrafikkårer,mestepartenavtransporteninnenAmsterdamforegikkpåvannet.Dessutenvarallekanalenestrengtnødvendigeforåfangeoppoverflatevannunder sterkeregnskyll.

AkkuratsomZuiderkerkutgjordekanalbeltetdermedenoverraskendekombinasjonavnyttoggammelt,noesomvartypiskfordetAmsterdamJanvokste oppi.Middelalderbyenhaddefornyetseggrundigiløpetavetpartiår,ognestenaltstoiinntjeningenstegn:pakkhusene,havnene,børsen,denunikevekselbanken,deførsteavisenesomrapporterteomfjernekrigerogfeilslåtteavlinger, byregjeringenderkjøpmannskapogledelsegikkoverihverandre,deneffektive ogpåliteligemåtenalletannhjulenegrepinnihverandrepå.

Idetteklimaetfikkmoderneteknikkerdebestemuligheter.VedsidenavJans latinskole,idetsammetidligereBethanienklosteret,arbeidetseneremaleren JanvanderHeijdenmedsinetekniskeoppfinnelser–blantannetensterktforbedretbrannsprøyte.VedOudeSchans,likeved«pikeurskolen»,laJanSwammerdamgrunnlagetforinsektlæreogbiologi.IDelftutvikletlakenhandleren ogvitenskapsmannenAntonivanLeeuwenhoekforstørrelsesglassenesomble

bruktforåkontrollerestoffer–desåkaltetrådtellerne–tilmikroskoperavhittilukjentstyrke.Medtoppmodellenkunnehanforstørreobjekter270ganger. Hanvardenførsteiverdensomdermedfikketglimtavbakterier,sædceller, blodlegemeroghvordanøyettilenfluevirker.

ZaanstreekutvikletsegimellomtidentilAmsterdamsindustriområde,der altgikkpåvindogved,mednestentohundreindustriellevindmøller.VerfteneiAmsterdamogZaanbygdeskippåløpendebåndetterenfasttegning, hundrevisiåret.Detvarførstogfremstsåkalte fluiten,ingeniøseseilskipsom medmindrebemanningkunnefraktemerlastenndetradisjonelleskipenefra andrehandelsnasjoner.BarepåverfteneiZaanstreekskaldethaværtanslagsvis titusenarbeidere.

IdennebyenboddeAnnaWijmersomenedderkoppinettet.Etterektemannensdødhaddehuntattfastgrepomtømmeneifirmaet,førstikompaniskapmedsinenevøer,seneremedsineegnesønner.Førguttenefikkoverta, måttedeførstfådenkulturelleutdannelsensompassettildatidensidealbilde aven«mercatorsapiens»,denkloke,belestekjøpmannen.Hennesmann,Jean, haddeønsketdetslik.Den26.september1617–Jeanvarantageligallerede syk,forhandødetomånedersenere–haddeekteparetsattoppettestamente derdetogsåblesattavenlitenkapitaltil«kost,klær,skolegangogeksersis»for sønnene.

I1626sendtehunsønnenPietertilonkelogtanteChrétienneogNicolaas MuleriusiGroningen.Hosdemkunnehan,underledelseavhenneslærdesvoger,fåenperfektutdannelse.DaMuleriusdødefireårsenere,sendtehunsønnentiluniversitetetiLeiden.DetfinnesindikasjonerpåatogsåJangikkpå skoleiGroningenenkortstund.DetstårimidlertidfastatenvissJohannesSix Amstelodamensis,20årgammel,bleinnskrevetsomstudentiLeidenden4. mars1634.DetkunneikkeværenoenandreennJan,selvomhanpådentiden ivirkelighetenbarevarseksten.Derstudertehanjusog«artesliberales»,enfri studieretninginnenkunst.

Jansattikkebarepåstudérkammeret,ogihvertfallikkeidenneperioden. Deniøynefallende,rødecapenhanbærerpåminsttoportretter,fortellermye. Alttyderpåathan,ilikhetmedbrorenPieterogvenneneJoanHuydecoper, PieterStoop,ArnoutTholincxogHendrikHooft,varendelavetelegant rytterselskap.Blantderikeogfornemmeungdommenei1600-talletsAmsterdamvardentypenklubbersværtpåmoten.Detrenteheletiden,konkurrerte meddeflottestehesteneogdendyresteutrustningenogpåhøytidsdagerfikk de,kleddipraktfulleklær,eskorterefyrsteligegjesterogandrehøyheter.CaspervanBaerleskrevpådentiden:«Dettevaringenbandesomtjenteforsold,

denbestoavdenbesteogmestvelansetteungdom,somikkepleideåkomme sammenavkrigsnødellerpåordrefraprinsellermagistrat,menfrivillig,forå trenekroppenogfornøyeåndenpåærligvis.»Hanbeskriverklærnederes:«Den enebarfløyel,denandresateng,hverenkeltdetvakresteogmestelegante.Det øversteplaggetvarfordetmesteenkofteavbøffelskinn,likdenkrigsmenn bærer.»

JanhaddeenegenstallpåKloveniersburgwal.Dessutenkunnebådehanog vennenetrenesåmyedevillepådenberømte«pikeurskolen»likeinærheten. Detvarendyrfornøyelse:Enrittmesterkostetdetmangedobbelteavendansemester.Jansbibliotekomfatterfleretitleromridekunst,blantannethåndbokentilitalienerenFedericoGrisone,somutelukkenderettersegtildenvirkelige spesialisten.Hanmåhaværtintenstopptattavdette.

Janvarogsåaktivandresteder.IuniversitetsbiblioteketiAmsterdamstøttejeg påenanonympamflettsomsirkulerteibyeni1640,undertittelen St.Nicolaes mildegavenaand’Amsteleionckheyt.(St.Nicolas’mildegavertilAmsterdamsungdom.) VivetnåatdetteeretproduktaverkeprovokatørenMattheusTengnagel.HanskrevetkomisksmedeversderSinterklaas(SanktNikolas)sitterpåen skorsteinogserutoverbyenmenshanvemodigmimreroveralleintrigeneog skandaleneiåretsomgikk.«Akk,atjegiminhøyealderdomskalmåtteoppleveensåbedrøveligogurettferdigby,»sukkerSinterklaaspåskorsteinensin, forderetterålangeskikkeligut.

Allerikmannssønnenerøyker«stinkendetobakk»,fråtseri«dennyespanske væten»–antageligRomanie,ensøtvinsort–oggårmedklær«somerpåmote vedhoffet».SinterklaasbeskriverderettersaftighvordandeungeherreneflanerergjennomWarmoesstraatpågrunnavde«søteduene»oghvordandemed sinetalemåterlettkanfå«enfrøken»tilå«flammeoppielskov».Enavherrene sammenlignerhanmedetstort,vakkertbyggsomalltiderkaldtogmørkt.En annener«såkåtenhannkatt»athan«mjauerihvertethus».

For hanhopper gjerneovervannet[=Damrak] Nårhanserenvakkerpus.

SmedeskriftetvrimleravdobbeltbetydningersommåhaværtlettgjennomskueligeforAmsterdamsbeboereanno1640,mensdeforosserogblirengåte. Dajeglestesmedeskriftetpånytt,varjegærligtaltpåjaktetterenheltannen skikkelse,mentilminoverraskelsestøttejeghalvveisogsåpånavnetSix,skrevetSicx,ibeskrivelsenavenviss«junker».Hanskalhaværtså«vakkertskapt»

at«hantilstadighetimørketgårpåhorejakt».SixoghansvennerBontemantel,VanCampenogHasselaarerungguttersomeroppdratt«innenhandel»og, somdikterenpåsittsubtilevisfårsagt,nokvet«medhvaslagsdrikkemanmå skyllesittglass».ForfatterenadvarerSix:Passpåså«hanshøyeadelikkedørut pådengalei».

Hvemavdetobrødreneerdissesetningenemyntetpå?Noesiermegardet ikkeerdenskikkelige,hardtarbeidendePieter.

På16-og1700-tallethørteensåkalt grandtour nestenuunngåeligtilenbred kulturelldannelse.Forbarnavvelståendeforeldrebetyddedetenreise–fordet mestetilItalia–foråfullføredenkulturelleutdannelsen,kunnestudereresteneavdenklassiskeverdenoghøydepunktenefrarenessansenmedegneøyne, ogsamtidigopprettholdefamilienshandelskontakter.Denvanskeligeoglange reisen,fordetmestepåhesteryggen,gjaldtsometslagsinnvielsesrituale:den somhaddedrattoverAlpene,trossetrøvere,bedragereogandrefarer,densom haddesettItaliaslys,enslikungmannkomhjemmedenunikporsjonlivserfaring.Deretterkunnehanselvsikkerogverdenskloktahåndomfamiliens forretninger.DetvarantageligogsåAnnaWijmersmening,dahunsendtesin tjuetreårgamlesønnJanavsted.

IpraksisvarItalia-reisenensåaltomfattendeerfaringformangerikeungdommeratdealdribledensammeigjenetterpå.PieterCornelisz.Hooft,for eksempel,kjøpmannssønnfraAmsterdam,somblesendtsøroveravfarenførst ogfremstforåbyggeuthandelsnettverkethans,komtilbakesomenbevinget dikter.Hanhaddelærtsegflytendeitaliensk,haddepådrattsegenegengrandezzaogteftsomvarukjentiHolland,ogvarfastbestemtpååhevedennederlandskediktekunstentilitaliensknivå.

Andreunggutterblehengendefastide«romerske»fristelsene.Janstidligere klassekameratSixvanChandelierskrevpåsammetidetsmedebrevpårim«til enfar»:

D’herrergårtilbordstilnons,tilsangogstrengespill. Imagenblandesspisemedvinsåtungogmild

Omkveldenlardesegavkurtisanerdåre, ellergårpåkroogdrikkerBacchus’tåre.

DenungeadelsmannenMatthijsvanderMerwedeutgaettersinhjemkomsttil ogmedentykkdiktsamlingoversine«Romerskeelskovstriumfer»,endetaljert beskrivelseavhanserotiskeeventyr.Hanutbrersegmedvelbehagomenhelt

uerfaren«tolvårigtøs»somhaddelattsittøyefallepåhans«heldigeseng».Verseneharennåidagskandaløsetrekk.

DeterikkeklarthvordanJanselvutførtesin grandtour,hellerikkenårellermed hvem.IetavforværelseneihusetvedAmstelhengertoovaleminiatyrportretter itungtforgylterammer.Engangutgjordedesammeninnsidenavenflatgullmedaljong,etportrettavenungjenteibunnenogavenmannilokket.Nåer bunnoglokkatskilt,mendensomsergodtetter,kanennåsegulletdeermalt på,langskantenpåportrettene.

PortrettetavmannenerheltklartJanselv.Deterdetførsteportrettetavham vikjennertil.Hanhardenrødecapenpåseg,ogogsåherharhanalleredede tretteøyneneogetlittalderdommeligansikt.Pikeportrettetermyemermystisk.Imotsetningtilalledearrogantedamenesomkikkernedpåossigangen, serviherplutseligenusedvanligsøtpike,medmykt,rundtansiktogåpne, vennligeøyne.Merkelignokvarhuniflerehundreårgjemtunderetlagsvart lakkidengylnemedaljongen.Førstetstedpåmidtenav1800-talletbledet oppdaget–ettersigendedaenavSixenevillerensemedaljongenogbegynteå skrapevekkdenstygge,svartelakkenmedenfjærpenn.

UngpikeportrettetbleetterdetteomtaltsomChloris.I1651utgaJanet kjærlighetsdikttilenukjentelskedemeddettepastoralenavnet,derforblehun hetendeslik:

VakreChlorissomjegelsker

Akk!Ladogminetjenesterbehagedeg…

EtanonymtdiktsomogsåblirtilskrevetJanSix,bærertittelen«BrevtilChloris».Ogsådetknaseravelskovssmerte:

Girdukjærlighetenslikekår

Atforminelskovkunhatjegfår?

HvorforJanikkekunnegiftesegmedpikenpåportrettet,eruklart.Hunvar heltsikkertikke«fragaten»,hunbærerennydeligblondekrageogpåfallende vakresmykker–mennåbevegerjegmegpåtynnis.Kanskjeblehantilsyvende ogsistrettogslettavvist.

InnenfamiliengikkmanlengeutfraatJanbarmedsegdennemedaljongen påsinItalia-reise,sometdyrebartminne,ogathanførstfikkmaltsittegetportrettiRoma,ogdetavGerardTerBorchjr.Påbaksidenstårdetdaogså:«te

Romengeschilderdin1640»(MaltiRomai1640), mendetbleførsttilføydpå 1800-tallet.

NåerminiatyrportrettetavJanlittannerledessattoppenndetavChloris,så detkanaltsåhaværttoforskjelligemalere.OgTerBorchboddeogsåiRomai 1640,deterbaredetatdaJanankom,haddehanalleredeflyttetderfra.Ifølge eksperterkanportrettetavChlorisdessutenikkehablittmaltfør1645.Først dakomdentypenkragehunbærerpåmoten.Deterogblirgåtefullt.

OmselveItalia-reisen,somtrossaltmåhaværtsværtviktigforJan,erdetså godtsomingentingåfinne.Selvdateringenerikkeheltklar.I1640varJani hvertfallfremdelesiAmsterdam,oghankjøptedaenrekkelandeiendommer påvegneavmoren.Imars1643skrevhantilenprofessoriLeuvenathannettoppvarkommettilbakefraenreisetilItalia.EtteraltådømmeharJanaltså værtunderveisfrasommeren1641tiltidligpåvåren1643–noesomogsåstemmermeddetfaktumathanikkenevnesnoestediforbindelsemeddetstorslåtteinntogettilWilhelmII-shustru,denengelskeprinsessenMariaHenriette Stuart,iAmsterdam20.mai1642,menshelevenneklubben,inklusivehans brorPieter,faktiskvarmediryttereskorten.

Somdenfortreffeligerytterenhanvar,reisteJanganskesikkertpåhesteryggen.Ihanssenereopptegnelsererdettemmelignøyaktigénnotisåfinneom reisen:«MonteLatteharmaltmin Psyche,enitalienerbosattiTyskland.»Han menteantageligdenflorentinskemalerenFrancescoMontelatici,somboddei Innsbruckpådentiden.KomJanforbider?

Ietvitrineskapihusetstårenpraktfulljaspisskål,ettilhørendeetuiogved sidenavliggeretparstykkeragat.DeterdeenestehåndgripeligegjenstandenesomerigjenetterJans grandtour.AkkuratsomhosP.C.Hooftdreide detsegomhansåndeligebagasje.IItaliahaddehanmøttenlivsholdninghan fantusedvanligtiltrekkende,densåkalte sprezzatura,denutstudertenonsjalansentildensannearistokrat,denløseligeholdningentilallejordiskeproblemer, skjønnåndensforfinededistanse.Janvartilenvissgradblittetannetmenneske, medenklaridéommannenhanvillevære,omaristokratenhanønsketåbli.

ImellomtidenvarfortsattfargerietoglakenhandelentilfirmaetSixytterst lukrative.PåsluttenavAnnaWijmerslivhaddehunenformuepåmellom 350000og450000gylden.Hunsatteførstogfremstpengeneijord.I1612 haddeSixene,blantandrehennesmannJean,alleredeværtmedpådetstore tørrleggingsprosjektetiBeemster.I1632kjøpteAnnaenstorherregårdved Ouderkerk,deretterkjøptehunengoddellandlangssanddynenevedLisse,og

i1640kjøptehunforrundt20000gyldenetstortstykkelandplussenherregårdhunvillebrukesomsommersted,Sixenburg.AltdettevarmentforPieter.

TilJankjøptehunlittlengersør,iHillegomlandgodsetElsbroeki1642.Det varetkvadratisk,klassisklandstedsomvarbygdavjunkerAlbrechtvanBeieren, herreavSchagen.Detmåhaværtetsværtstorthus;iensenereinventarliste vardetsnakkomsekstenrom,inklusiveetbokværelse,etkjøkken,enspisesal ogenhelrekkesoverom.Ienbeskrivelseblirdetsnakketomet«sværtvakkert sted,somforanharenfinskogsomstrekkerseghelttilsanddynene».

DerkunneJanviesegfulltuttilhobbyensin,ogdetvarplassnoktilhester ogstaller.SomJoostvandenVondelsenereskulleskrive:

Herleverhanisittelement,

Derhanmedstorlystundersøker

Allkunstogytterstlærdebøker.[…]

Fuglersyngerrundtomhansseng,

Ogfordriverhvertenestemorgengry

Allfåfengtognytteløssorgpåny.

Beggesønnene,JanogPieter,deltokfra1643iarbeidetmedfamiliefirmaet.De haddeenkontraktmedsinfetterWilhelmomådrivelakenfargerietsammen, menWilhelmdødealleredeganskeraskt.Deretterbledetproblemerisamarbeidetmellombrødrene.Pieterfortsatteantageligsomkjøpmann–hantjente itilleggstorepengerpåVOC-aksjer–menalttyderpåatJanetteretparår haddefåttnokavenhverformforjordiskstrev.Hanhaddeakkuratfylttretti, oghaddetydeligvisbestemtsegforåvierestenavsittlivtildeskjønnekunster.

«SilkefargermanvakkertrødmedSaFloers[=saflorellerfargetistel],» notertehan.Og:«Lakenenesomerkokti kuffelaars [=etklarrødtfargestoff] ograsktskyltmedspiritusnitri[=salpetersyre]skalværedebeste.»FlereopptegnelsersomdreiersegdirekteomSixeneslevebrødharjegikkestøttpåblant allehansmangetusennotater.Detvarkapitalioverflod:Innkjøpoglivsstiltatt ibetraktning,måJanhahattenormemidlertilrådighet.

Blantde250rikesteidetårhundretsomkallesDennederlandskegullalder, påenlistesomellershovedsakeligerbasertpåskattelister,stårhansomnummer 169.I1647bleformuenhansanslåttåværepå280000gylden,ogbeskatningenskalhaværtrelativtlav.UtfraårsinntektenetilvanligefolkiAmsterdam, erdetetbeløpsomidagtilsvareromtrent18millionereuro.

HvaJankunnegjøremeddissepengene,erenannenhistorie.Matvar foreksempelganskemyedyrereennnå,akkuratsomklærogandremateriellegoder.Elsbroekblekjøptfor36825gylden,omtrent2,5millionereuro. Arbeidskraftvarderimotsværtbillig.Densomhaddeenformueovergjennomsnittet,kunneutenproblemeromgisegmedenhelhærskareavtjenere.«Die mijbenijdtommijnprofijt/Verslijtzijntijdenbarstvannijd,»noterteJan selv(Densommisunnermegminprofitt/kasterbortsintidogsprekkerav nid).

Hansvennogåndsfrende,libertinerenogboknerdenIsaacVossius,skulle senerebeklagesegåpenlystoveratJanfikkprisenetilågåiværetpåbokauksjoner.Selvvisstehanofteogsååfåtakietparvakrehåndskrifter,skrevVossius, men«dekostetmegmye,noejegeneogaleneharSixåtakkefor,somaldrihar tillattatjegfårkjøptnoensomhelstbokbillig.Såufordelaktigharvennskapet medhamalltidværtformindel.Oglikevelervivennerogkommeralltidtilå væredet».

JegharoftelurtpåhvordanSixenekunneoppnåsåstorvelstandpåtogenerasjoner.Detsomerklart,eratdehaddemedsegengoddelkapitaldadeemigrerte.IAmsterdamkunnedestraksforetaetpargodeinvesteringer,ogitillegg haddedenokogsåendelibakhånd.Størstedelenavdenenormeformuenhar deimidlertidsannsynligvisførstbygdoppetterpå.Ensårasksprintoppoverpå samfunnsstigenvarikkesåspesiellsomdenhøresut.Taenavdesenerenaboene tilSixpåKloveniersburgwal,densteinrikeborgermesterenLouisTrip,somvar barnebarnavenjernhandlerfraDordrecht.EllerNicolaesTulp,sombegynte somlegeogendtesomenavbyensmektigstemenn.

GullalderensAmsterdamvar,vednærmereettersyn,enenestestorpengemaskin.Handelsfolkenederutvikletdetenebankproduktetetterdetandre–til ogmed«korte»aksjer,enavårsakenetilbankkriseni2008,haddedeallerede funnetopp.Mendetvareneffektivmaskin,enmaskinsombrøtgjennomall rangogstandogsomogsågabarnebarnettilenskipperfraDordrechtsjansen tilåblisteinrik.

Linjenemellomhandelenogbyregjeringenvaribegynnelsenogsåkorte:I denførstefjerdedelenav1600-talletvarigjennomsnitttreavfirevalgteregenter samtidigvellykkedehandelsfolk.MenslivetirestenavEuropaennåforenstor delblebestemtavadelen,oppstodetdermediNederland,ogspesieltiAmsterdam,etsamfunnderborgeresattetonenogderaristokraterikkespiltenoen tydeligrolle.Denrepublikanskestatsformensomdennenyenasjonenhadde værttvungettilåomfavneunderoppstanden–detbleforgjevessøktetteren

fyrstesomvilletalandetundersinevinger–fikkdermedetterhvertstadigmer formoginnhold.

HvormoderneogdynamiskdatidensAmsterdamennmåttevære,forbleden imidlertidsamtidigenungbyfrasenmiddelalderen.AkkuratsomiZuiderkerk fantesdetennånisjeroveralt,tilmiddelalderskeinstitusjonerogpraksis.Regentenesommodernisertebyenirasendefartvarsamtidigstrengttroendemenn, ogfordemlåhelveteogfordømmelsenestenbokstaveligrettrundthjørnet. Fernissenavmodernitetvaroftesyltynn.

Detradisjonelleskytterlagenevarforeksempelfremdeleskjerneniforsvaretavbyen,selvomdeetterhvertlangsomtfikkenmerrituellfunksjon. Laugenefortsatteigamlespor,selvomdevoksteenormtogkrangletmer innbyrdesennnoengang.Detsammegjaldtfattighuseneogbarnehjemmene somnåmåttefungereienbysomvarmyestørreennmiddelalderensAmsterdam.Settmedutenlandskeøynevaromfangetspektakulært:Aalmoezenierbarnehjemmet(Feltprest-barnehjemmet)husetofteoveråttehundreforeldreløsebarnpåbyensregning.Likevelvarorganisasjonsformenfortsattrentmiddelaldersk.

DettegjaldtogsåpåekstremtvisforDetForenteOstindiskeCompagni (VOC)ogdetVestindiskeKompani.Rentforretningsmessigsettogutenom allemoralskeanfektelser,varbeggekompanieneuvanligeffektiveogfornyende bedrifter.Likevelbledetilsyvendeogsiststyrtsomenmiddelalderskpolderhusholdning.AllmaktlåegentligihendenepårepresentanterforAmsterdam, Zeelandogfleremindrebyer.Dettevarkollektiversomutelukkendekunne fattebeslutningervedhjelpavenmengdekompromisser,bakromspolitikkog «overtalelse».

Republikkenblestyrtpåsammemåte:Viaendeløsepalaveredesjuprovinseneinnbyrdes,mellomprovinseneogstattholderenogmellombyeneogde gamleridderskapene.OgtversigjennomdetheleførteogsåenselvrådendestormaktsomAmsterdamenheltegenpolitikk.Detmangletettydeligstatsoverhode,tilogmedentydeligregjering.Detvarenumuligkonstruksjon,oglikevel vardenlillerepublikkenenøkonomiskstormaktienstordelav1600-tallet, takketværenoenspektakulærepersonligheter,ogendrabeligmilitærmotstandertilsjøs.

Mankankanskjesiatsuksessenikkekompåtrossavdenløseogkaotiske statsstrukturen,mennettopppågrunnavden.Nettoppveddenunikekombinasjonenavmiddelalderogmodernitet,avdetsmåskårneogdetstorslagne, kunneRepublikkenblisåstorogviktigpå1600-tallet.Republikkenvaribunn oggrunnettypisktillitssamfunn.Retteresagt:Denvarsummenavfleretitalls

lokaletillitssamfunn,entillitsomvarenselvsagtdelavsmåskårenhetenialle byene,småbyeneogprovinsene.Dennetillitenvarsåsterkatborgernevåget segpåalleslagsformerforfellesinvesteringer,noesomabsoluttikkevarvanlig irestenavEuropa.Slikklartedenlillerepublikkenmedalletenkeligemidler åopprettholdedetenormehandelsnettverket,samtetfellesforsvarogenfelles utenrikspolitikk.Ietheltårhundre.OgdetvarnettoppJansårhundre.