Til de utrolige kvinnene som har vært mine største støttespillere. Og til alle de kvinnene der ute som bygger opp andre kvinner heller enn å rive dem ned. Vi er bedre sammen.
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 5
18.11.2025 13:23
«Sometimes good things fall apart so better things can fall together.» marilyn monroe
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 7
18.11.2025 13:23
1 Cade
L
ucy Reids blikk flakker i min retning. Og det blikket er litt for søtt for min smak. «Altså, jeg elsker å holde på med kunstneriske ting. På fritida driver jeg masse med scrapbooking. Og så strikker jeg. Jeg tipper Luke har lyst til å prøve seg på litt strikking. Tror ikke du også det, Cade?» Jeg må nesten le av hvordan hun kurrer navnet mitt. Dessuten skulle jeg likt å se en gutt som Luke sitte stille lenge nok til få styr på to pinner og et nøste. Nå smiler hun bort mot Summer, forloveden til lillebroren min. Så legger hun til: «Dere vet jo hvordan det er. Vi trenger alle en eller annen litt mer feminin hobby, ikke sant?» Jeg hører faren min, Harvey, humre litt borte fra hjørnet der han sitter. Å få ansatt en barnevakt har blitt et altomfattende familieprosjekt. Et altomfattende mareritt. Summer klemmer leppene sammen og setter opp et ørlite, falskt smil. «Ja, det er jammen sant.» Det er bare så vidt jeg ikke snøfter. Summers forestilling om feminine aktiviteter er å løfte blytunge vekter på treningssenteret og å torturere voksne menn med det hun kaller «personlig trening». Hun juger så det renner av henne, men Lucy 9
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 9
18.11.2025 13:23
skjønner det kanskje ikke, siden Summer er såpass ny i byen. Eller så er det Lucy som er frekk mot min kommende svigerinne. «Ok.» Jeg reiser meg. «Vel, takk skal du ha. Vi kommer tilbake til deg.» Lucy virker litt satt ut av hvor brått jeg avsluttet samtalen, men jeg har hørt og sett det jeg trenger. Og inkluderende kommunikasjon er ikke min sterke side. Jeg er mer riv-av-plasteret-typen. Jeg snur på hælen, bøyer nakken og går før det blir for opplagt at jeg faktisk fikk med meg at hun strakte ut en arm for å ta meg i hånda. Jeg nærmest tramper ut på kjøkkenet, der jeg støtter hendene mot kjøkkenbenken og ser ut vinduet, lar blikket gli over det åpne landskapet. Og videre mot toppene i Rocky Mountains der de rager opp mot himmelen. Den ville, forrevne naturen der ute er fargesprakende nå på forsommeren – gresset er litt for grønt, himmelen er litt for blå, og sola skinner så sterkt at alt glir litt utover, så du må myse. Jeg heller en porsjon kaffebønner i kverna for å lage en ny kanne, trykker på toppen for å la huset fylles av lyden, og prøver å la være å tenke på hva jeg skal gjøre med guttungen de neste par månedene. Hvis jeg tenker for mye, begynner jeg bare å piske meg selv. Føle at jeg burde gjøre mer for ham. Være mer til stede for ham. Og det er ikke særlig produktivt. Lyden har dessuten den positive bivirkningen at den overdøver høflighetsfrasene som faren min og Summer utveksler med Lucy ute ved inngangsdøra. Det er ikke mitt hus, så det er ikke mitt ansvar. Vi har barnevaktintervjuene i hovedhuset på ranchen, der faren min bor, for jeg liker ikke å få fremmede mennesker inn i 10
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 10
18.11.2025 13:23
mitt eget hus. Særlig ikke de som ser på meg som en billett til å få virkeliggjort en forskrudd fantasi om fiks ferdig familielykke. Harvey, derimot, kunne sikkert drevet en bed-and-breakfast i dette huset og kost seg som bare det med å ta vare på folk. Helt siden han ble skadet og overlot ranchen til meg, har det vært som om han bare rusler rundt hele dagen og småprater med folk. Jeg ser på at pulveret renner ned i det hvite papirfilteret, før jeg snur meg for å fylle kolben med vann fra springen. «Synes du ikke det er litt seint på dagen for en ny kanne med kaffe?» Harvey skritter inn på kjøkkenet, tett fulgt av Summer. De skjønner ingenting. Jeg har fått i meg mer enn nok kaffe i dag. Det er nesten så jeg dirrer. «Bare lager så dere har til i morra tidlig.» Summer kommer med en vantro lyd, og faren min himler med øynene. De vet begge at jeg prater en masse dritt. «Du var ikke særlig hyggelig med henne, Cade,» er den neste kommentaren hans. Og nå er det min tur til å himle med øynene. «Faktisk har du vært en utfordring gjennom hele denne prosessen.» Jeg legger armene i kors og lener meg mot kjøkkenbenken. «Jeg er ikke spesielt hyggelig. Og jeg er gladelig en utfordring når det er snakk om å ta vare på gutten min.» Jeg er ganske sikker på at det rykker litt i leppene til faren min idet han setter seg ved bordet og legger den ene støvelen over kneet. Summer blir bare stående i døra, hun støtter hofta mot karmen og setter blikket i meg. Det er noe hun gjør noen ganger, og det er skummelt. Hun er smart. Hun får med seg alt. Jeg synes jeg kan høre tannhjulene surre der inne i hodet hennes, men hun er ikke stor i kjeften, så det er ikke godt å si hva hun egentlig tenker. 11
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 11
18.11.2025 13:23
Jeg liker henne, og jeg er glad lillebroren min var smart nok til å hanke henne inn. «Du er hyggelig,» sier hun ettertenksomt. «På din egen måte.» Jeg trykker tennene mot leppa, for jeg vil ikke gi dem tilfredsstillelsen av å se at jeg blir smigret. Hun sukker. «Men nå har vi vært gjennom hele lista, det er ikke flere å intervjue. Jeg gjorde mitt aller beste for å få luket ut de som virket lite interessert i å være med Luke og mer interessert i å være med … deg.» «Og dæven …» – faren min klasker en hånd i bordet – «… dem var det ikke få av. Hvem skulle trodd at damene frivillig ville påta seg å holde ut med det gretne oppsynet og det dårlige humøret ditt. Det er ikke så bra betalt.» Jeg setter opp et grettent uttrykk og snur meg mot Summer igjen. «Du luket ikke grundig nok. Jeg vil ha en som er null interessert i meg. Ikke noe kompliserte greier. Kanskje de kan være lykkelig gift?» «Lykkelig gifte damer har ikke lyst til å tilbringe sommeren i huset ditt.» Jeg grynter. «Hva med noen fra et annet sted? Noen som ikke kjenner familien vår? Og alt som er med meg. Noen som ikke har ligget med en av brødrene mine.» Jeg rynker på nesa. «Eller med faren min.» Harvey harker, det høres nesten ut som en liten latter. «Jeg har vært singel i mange tiår, gutt. Pass dine egne saker.» Kinnene til Summer får en lett rødfarge, og jeg får med meg at hun har et lite smil på leppene der hun snur seg for å se ut vinduet. «Du vet, jeg kan jo gjøre det jeg,» legger Harvey til. Og det er ikke første gang han sier akkurat det. «Nei.» «Hvorfor ikke? Han er jo barnebarnet mitt.» 12
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 12
18.11.2025 13:23
«Nettopp. Det er det forholdet dere skal fortsette å ha. Du har hjulpet ham nok for hele livet hans. Tenk på ryggen din, pappa, knærne dine – du trenger å ta det litt med ro. Du kan fremdeles ta deg en morodag med ham, når du vil. Men du skal ikke slite deg ut med lange dager og grytidlige morgener, og kanskje seine kvelder også. Det er ikke riktig, og jeg vil ikke utnytte deg på den måten. Nå vil jeg ikke høre mer om dette.» Så snur jeg meg mot min kommende svigerinne. «Summer, kan ikke du bare gjøre det? Du ville vært helt perfekt. Luke elsker deg. Du liker ikke meg. Og du bor allerede på ranchen.» Det rykker litt i kjeven hennes. Jeg vet at hun begynner å bli lei av at jeg maser, men jeg kan ikke bare overlate gutten min til hvem som helst. Han er en håndfull. Mer enn en håndfull, faktisk. Og jeg har ingen mulighet til å rekke over alt som må gjøres her på ranchen hvis jeg ikke har noen som kan ta vare på ham. Noen jeg kan stole på. «Jeg driver et nystartet firma, Cade, og sommermånedene er de travleste. Jeg har ikke mulighet til det. Ikke spør mer. Jeg får bare dårlig samvittighet. For jeg er glad i både Luke og deg. Men nå begynner vi å gå lei av å gå i spagat for å få intervjuet folk når du bare setter deg på bakbeina hele tida.» «Ok, greit,» knurrer jeg. «Da får jeg nøye meg med en som er akkurat som deg.» Hun skakker litt på hodet, så blir hun stående helt stille. «Det kan hende jeg har en idé.» Hun løfter en hånd og trommer lett på leppene med en finger. Harvey snur seg mot henne med øynene fulle av spørsmål. Han ser så fordømt forhåpningsfull ut. Jeg er sliten nok selv av denne endeløse letingen etter barnevakt, så da tipper jeg Harvey må være totalt utmattet. Jeg rynker brynene. «Hvem da?» 13
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 13
18.11.2025 13:23
«Du kjenner henne ikke.» «Har hun erfaring?» Summer setter blikket i meg, men de store mørke øynene avslører ingenting. «Hun har erfaring med å håndtere bråkete gutter, ja.» «Blir hun forelska i meg?» Summer snøfter på en veldig ukvinnelig måte. «Nei.» Denne skråsikkerheten hennes burde kanskje føles fornærmende, men jeg bryr meg ikke. Jeg skyver meg ut fra kjøkkenbenken og snurrer en finger i lufta. «Perfekt. La oss få det i boks.» Jeg marsjerer ut bakdøra og legger i vei mot mitt eget hus, vekk fra dette vanvittige kaoset med å finne en kompetent barnepasser til min fem år gamle sønn. Jeg trenger bare en som kan møte opp og dra igjen. En som er profesjonell og ikke lager noen problemer. Det er bare for to måneder. Det burde ikke være så vanskelig.
j Jeg regner ut hvor lenge det er siden sist jeg hadde sex. Jeg prøver i hvert fall. Er det to år siden? Tre? Var det den gangen det var januar og jeg overnattet inne i byen? Hvor lenge er egentlig det siden? Hva var det hun het igjen? Kvinnen foran meg i køen skifter stilling, skyter den ene hofta ut til siden, og den runde rumpa fyller den trange jeansen på en måte som burde vært ulovlig. Den buede linjen under rumpa er nesten like forførende som bevegelsene i det kobberrøde håret over den smale ryggen når hun snur på hodet. Hun er distraherende. Trang topp som forsvinner ned i trange jeans. Hver eneste jævla kurve i kroppen på utstilling. 14
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 14
18.11.2025 13:23
Jeg kommer ut av tellingen. Det var da også synet av henne foran meg i kafékøen som fikk meg til å begynne med den tellingen. Uansett har jeg fått slått fast at det er så lenge siden jeg hadde sex at jeg ikke husker det engang. Men det er ingen fare for at jeg glemmer hva som er grunnen til at jeg har holdt meg unna det motsatte kjønn. Det er barnet jeg oppdrar alene. Ranchen jeg driver alene. En million forpliktelser. For lite tid. Ikke nok søvn. Tid til meg selv har ikke vært et tema på veldig lenge. Jeg vet ikke hvor lenge. «Hva skal det være, ma’am?» Kvinnen foran meg ler, og lyden minner meg om vindharpa på terrassen hjemme når vinden tar tak i den – melodisk og luftig. For en latter. Det er en latter jeg ville kjent igjen hvor som helst. Jeg har helt klart aldri møtt henne før. Jeg ville ha husket den hvis hun var herfra, for jeg kjenner alle som bor i Chestnut Springs. «Ma’am? Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det,» sier hun, og jeg kan høre smilet i stemmen hennes. Jeg lurer på om leppene hennes matcher resten av henne. Ellen, som driver Le Pamplemousse, den lille gourmetkaféen i byen, smiler mot henne. «Så hva synes du at jeg burde kalle deg? Jeg kjenner som regel igjen alle ansikter som kommer inn døra her, men deg har jeg ikke sett før.» Ah, så det er ikke bare meg. Jeg lener meg litt forover i håp om å få med meg navnet hennes. Men en av de ansatte velger seg ut akkurat dette øyeblikket til å sette på den infernalske kaffekverna. Jeg vet ikke hvorfor jeg vil vite hva denne kvinnen heter. Jeg bare vil det. Jeg er fra en småby, jeg har lov til å være nysgjerrig. Det er bare det det handler om. 15
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 15
18.11.2025 13:23
Da kverna slutter å bråke, lyser Ellens rynkete fjes opp. «For et vakkert navn.» «Takk,» svarer kvinnen foran meg. Så legger hun til: «Hvorfor heter det egentlig Grapefrukten, dette stedet?» Ellens ansikt sprekker opp i et smil der bak disken. «Jeg sa til mannen min den gangen at stedet måtte hete noe som låt fancy. Noe fransk. Han sa at det eneste han kunne uttale på fransk var le pamplemousse. Det hørtes bra nok ut for meg, og nå har det blitt en liten intern vits mellom oss.» Øynene hennes mykner idet hun nevner ektemannen, og jeg føler et lite stikk av misunnelse i brystet. Etterfulgt av et stikk av irritasjon. Den eneste grunnen til at jeg ikke har begynt å klage på all denne jævla bablingen er at jeg har min fulle hyre med å holde i sjakk ståpikken jeg får av latteren til denne jenta. Vanligvis ville jeg blitt dritsur av at det tar så helvetes lang tid å få seg en kaffe. Jeg sa til faren min at jeg skulle være tilbake for å hente Luke – jeg sjekker klokka – omtrent akkurat nå. Jeg må komme meg tilbake så jeg kan treffe Summer og den personen som forhåpentligvis skal bli Lukes nye barnevakt. Men tankene mine vandrer til steder jeg ikke har latt dem vandre på årevis. Så kanskje jeg bare skulle nyte turen. Kanskje det er ok å tillate meg å føle noe. «Jeg tar en medium, ekstra varm, uten skum, halvsøt …» Øynene mine ruller litt bakover, og jeg trekker bremmen på hatten ned. Selvfølgelig må denne fremmede med den duvende kroppen bestille noe irriterende langt og komplisert. «Det blir tre dollar og syttifem cent,» sier Ellen med blikket festet på touchskjermen i kassa. Kvinnen foran henne graver seg nedover i den altfor store veska, hun leter åpenbart etter lommeboka. «Å faen,» mumler hun, og i øyekroken kan jeg se at et 16
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 16
18.11.2025 13:23
eller annet detter ut av veska og lander på det polerte betonggulvet ved siden av de sandalkledde føttene hennes. Uten å tenke meg om slipper jeg meg ned i knestående og fisker det svarte tøystykket opp fra gulvet. Jeg ser at bena hennes snur på seg, og reiser meg igjen. «Vær så god,» sier jeg med rusten stemme, og plutselig blir jeg overfalt av nerver. Å småprate med fremmede kvinner er ikke noe jeg er spesielt god på. Derimot er jeg en mester på gretne blikk. «Å herregud,» sier hun. Jeg har kommet meg opp i stående, nå får jeg sett ordentlig på ansiktet hennes. Føttene mine limer seg til gulvet, lungene slutter å virke. Latteren hennes er ingenting mot ansiktet. Katteaktige øyne, buede bryn og kremhvit hud. Hun er vanvittig vakker. Og kinnene hennes er knallrøde. «Unnskyld, unnskyld,» gisper hun og legger hånda over de rosenrøde leppene. «Ingen årsak, alt i orden,» sier jeg, men føler likevel at alt skjer i sakte film. Jeg strever med å henge med, blikket mitt klarer ikke å rive seg løs fra ansiktet hennes. Og faen. Puppene hennes. Jeg er nå offisielt en gammel gris. Blikket mitt synker ned til hånda mi, til det myke stoffet som stikker ut mellom fingrene mine. Hun stønner så vidt idet neven min åpner seg. Og sakte men sikkert går det opp for meg hvorfor hun virker så forferdet over at jeg er en gentleman og plukker opp … Trusene hennes. Jeg stirrer på stoffbiten jeg har i hånda, og så er det som om alt blir tåkete. Øynene mine farer over til hennes, de er store og grønne. I all slags avskygninger. En mosaikk. Jeg er ikke akkurat kjent for å smile, men nå drar munn17
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 17
18.11.2025 13:23
vikene seg en tanke oppover. «Du mistet visst … eh, trusene dine, ma’am.» Det kommer et halvkvalt fnis fra henne, og blikket hennes hopper mellom hånda mi og ansiktet mitt. «Wow. Dette er pinlig. Jeg mente ikke å –» «Da var kaffen din er klar,» sier Ellen fra disken. Rødtoppen snur brått på hodet, lettet over avbrytelsen. «Takk skal du ha!» svarer hun, litt for muntert, så plasserer hun en femdollarseddel på disken og griper pappkruset. Uten å møte blikket mitt snur hun seg for å gå. Som om hun ikke kan komme seg fort nok ut herfra. «Behold vekslepengene! Vi ses!» Jeg er ganske sikker på at det er et fnis jeg hører idet hun stryker forbi meg, ser ned og mumler noe for seg selv om at dette blir en morsom historie å fortelle barna en dag. Et øyeblikk lurer jeg åndsfraværende på hva slags historier denne jenta har tenkt å fortelle sine fremtidige barn, men så våkner jeg og roper etter henne: «Du glemte …» Jeg blir stille, for jeg nekter å fullføre den setningen foran hele denne kaféen med folk som jeg må fortsette å forholde meg til, dag ut og dag inn. Hun snur seg og legger ryggen mot døra på vei ut, hun møter blikket mitt et sekund, med tilbakeholdt latter i hele ansiktet. «Finner’n er vinner’n,» sier hun og trekker på skuldrene. Så slipper hun latteren løs, den er levende og varm og så fordømt glad. Og snart er hun ute på den solfylte gata, håret skinner som flammer og hoftene svinger som om hun eier hele byen. Jeg blir stående himmelfallen igjen. Og da jeg ser ned på den åpne hånda mi igjen, går det opp for meg at hun er forsvunnet for alltid. Jeg har ingen anelse om hva hun heter, og jeg står fremdeles her … Med trusene hennes.
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 18
18.11.2025 13:23
2 Willa
H
«
vem var han?» Summer får så vidt fram ordene. «Ingen anelse». Jeg tenker tilbake på den svarte trusa mi som dalte ned på gulvet, og på hvordan skrekken sakte gled over i hysteri. Bare meg. Sånne ting som det skjer bare med meg. Bestevenninna mi gisper, svinger seg forover på hammocken på terrassen. «Og du tok dem ikke tilbake?» Jeg smiler skjevt og tar en slurk øl. «Nei. Han så ut som … Jeg vet ikke. Han så bare så lamslått ut. Men han virket ikke fordømmende på noen måte, og han ble ikke slibrig om det heller. Det var egentlig litt søtt. Det føles som jeg satte fri en husnisse eller noe.» «Lignet han på Noldus?» «Hah.» Jeg hever brynene ertende et par ganger. «Hvis Noldus hadde vært heit.» «Slutt. Du lager ekle bilder i hodet mitt.» Hun hiver etter pusten. «Ikke si at de var brukte.» «Selvfølgelig ikke. Det var ekstratrusene mine. Du vet jo at jeg helst går uten. Men av og til oppstår det jo behov, ikke sant?» Summer smalner øynene. «Jeg har det behovet hver dag.» 19
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 19
18.11.2025 13:23
«Behov for ubehag? Nei takk. Liver er for kort. Bh-er og truser er overvurdert. Dessuten, nå kan jeg ligge våken om natta og lure på hva en eller annen fyr gjør med dem.» Summer ler igjen. «Sannsynligvis har han kastet dem. Som ethvert tilregnelig menneske ville gjort.» Summer er så lykkelig nå. Etter at hun kom seg bort fra den slitsomme familien og prestasjonspresset med bylivet. Hun møtte en okserytter og rømte inn i solnedgangen, og nå er hun her. Min beste venninne. Full av smil og fregner der hun sitter sammenkrøllet i hammocken på terrassen foran det vakre, egendesignede ranchhuset med utsikt mot Rocky Mountains. Hun passer perfekt her. Jeg liker å mobbe henne med at hun har flyttet langt ut i gokk, men sannheten er at landskapet rundt Chestnut Springs er til å miste pusten av. Mørke, takkete fjell som tårner seg opp som en tidevannsbølge, på vei rett mot deg. Vi kan se fjellene fra inne i byen også, men ikke sånn som dette. Ikke som om du kunne strekke ut en arm og ta på dem. «Så hva har du tenkt å gjøre de nærmeste månedene?» Jeg sukker. Jeg har faktisk ingen anelse. Men jeg vil ikke at Summer skal begynne å bekymre seg for meg heller. Det er sånt hun gjør. Hun girer seg opp og skal fikse ting for meg, når jeg helst bare vil ta det som det kommer. «Kanskje jeg bare skal komme og bo hos deg og Rhett en stund?» sier jeg uskyldig og ser meg rundt. «Dette huset er virkelig blitt flott, nå som det er ferdig. Dere har ikke noe imot det, vel?» Hun biter seg litt i leppa, som om hun virkelig vurderer det. Herregud, denne jenta har et hjerte av gull. «Jeg tuller, Sum. Jeg ville aldri utsatt dere for noe sånt.» Jeg sukker, ser ut over landskapet. «Men jeg vet ikke helt. 20
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 20
18.11.2025 13:23
Da Ford sa at han skulle stenge baren mens han pusset opp, så ble jeg faktisk full av forventning. Jeg så for meg at jeg skulle reise hele sommeren, fra hesteshow til hesteshow, og ta knekken på alle sparepengene mine. At jeg ikke skulle ha noen planer for livet mitt og bare være en tjuefemåring uten noe annet å flyte på enn familiens penger.» Hun prøver å avbryte meg. Hun liker det ikke når jeg disser meg selv med at jeg ikke gjør noe annet enn å styre med baren til den supervellykka broren min. Eller bare henger med på ferien til de supervellykka foreldrene våre. Eller bare snubler meg gjennom livet fullstendig uten mål og mening i en familie med overambisiøse mennesker. Jeg ignorerer protestene hennes og fortsetter. «Men selvfølgelig måtte hesten min sabotere planene mine, han ble skadet rett før showsesongen. Tux trengte en operasjon, og nå har jeg brukt sommeren så langt på å fôre ham med gulrøtter og børste ham manisk.» Bestevenninna mi bare stirrer på meg. Jeg får lyst til å ta meg inn i hjernen hennes og røske ut noen av de tankene, for jeg vet hun er stappfull av dem. «Jeg klarer meg. Det er et luksusproblem. Jeg skal besøke deg masse. Du kan plage meg på treningssenteret, og så kan jeg plukke opp noen hockeyspillere eller okseryttere. Vinn-vinn-vinn.» «Ok …» Hun trommer pekefingeren lett mot overleppa. «Hva om –» «Å nei. Ikke begynn med det der med at du skal fikse livet mitt. Du hjelper folk for mye, vet du det?» «Willa, hold kjeft nå og hør litt på meg.» Jeg støtter rumpa mot terrassegjerdet og tar opp ølflaska ved siden av meg. Det renner kondens ned langs sidene av den, enda væsken på innsiden ikke er særlig kald lenger. Det er bare juni, men det er urimelig varmt for årstiden. Jeansene var en tabbe. 21
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 21
18.11.2025 13:23
Jeg tar en stor slurk og lener meg bakover. Gjør meg klar for å bli satt på plass. «Hva om jeg vet om en mulighet som gjør at du kan bo her ute i sommer? Men ikke med Rhett og meg?» Det var ikke det jeg trodde hun skulle si. «Jeg har ikke lyst til å campe i hagen deres. Jeg er bare ikke lagd for å sove utendørs. Det er sant at jeg ikke har funnet ut av hva som er min vei i livet, men jeg er helt sikker på at den ikke har noe med luftmadrasser og soveposer å gjøre.» Hun himler med øynene og kjører på. «Nei. Storebroren til Rhett trenger hjelp med sønnen sin fram til skolen begynner. Hun som tok vare på ham da han var liten, holder ikke tritt lenger. Han er fem.» Jeg glor på venninna mi mens jeg svinger ølflaska fram og tilbake mellom fingrene. «Du vil at jeg skal ta vare på en unge?» «Ja. Du er morsom. Og du har masse energi. Og hvis du takler en bar full av dritings mannfolk, kan det vel ikke være noen sak å underholde en liten gutt? Du sier jo alltid at du liker barn.» Jeg grubler litt. Først har jeg lyst til å si nei, men for å være ærlig gruer jeg meg til disse månedene uten jobb og uten bestevenninne. Jeg har alltid likt barn, kanskje fordi jeg fremdeles føler meg som et barn noen ganger. «Hvor skulle jeg i så fall bo?» Hun svelger, og øynene hennes blir ørlite større. «Hos broren til Rhett, Cade. Det er han som driver ranchen. Han jobber fra tidlig om morgenen og noen ganger til seint på kveld, hvis det er noe som har gått galt. Men han har hyret en bra gjeng som hjelper ham å holde hodet over vann. Faren til Cade hjelper også gjerne til med gutten, men han er ikke akkurat i form til tolvtimersdager han heller. Men han kommer helt sikkert til kunne steppe inn ganske ofte.» 22
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 22
18.11.2025 13:23
«Nå synes jeg du så litt bekymret ut? Er det sånn at dette er den gretne broren, eller er det den sexy superheltbroren?» Jeg kvier meg for å spørre, for jeg har ikke vært så veldig god til å komme meg ut hit for å besøke Summer. Ofte har vi bare møttes inne i Chestnut Springs, heller enn å kjøre de ekstra tjue minuttene ut til Wishing Well Ranch. Jeg burde vel egentlig ha hilst på alle medlemmene i hennes kommende familie, men det har jeg ikke. «Den gretne.» «Selvfølgelig.» Jeg tar en ny slurk. Hun er rask med å parere: «Men du kommer sikkert ikke til å se noe særlig til ham! Det han aller helst vil ha, er en som … ikke er i veien. Dessuten kommer Rhett og jeg til være her. Det kan bli gøy.» Når hun sier det på den måten, høres det faktisk ut som det kunne bli gøy. Mer gøy enn å bruke de beste månedene av året inne i byen. «Vi kunne kanskje ta oss noen brisne brunsjer?» Vi pleide å ta brisne brunsjer da vi begge bodde i Calgary, og nå vil jeg ha dem tilbake. Det rykker litt i leppene hennes. «Ja.» Jeg hiver innpå resten av ølen og vet allerede hva jeg skal svare. Jeg har tatt ting som de kommer mesteparten av livet. Muligheter dukker opp, og jeg griper sjansen og snubler inn i dem. Dette føles som en sånn mulighet. Så hvorfor skulle jeg si nei? «Ok da. Jeg er med, for faen.»
j Vi kjører over til en annen del av eiendommen og stanser foran et utrolig pittoresk rødt hus med hvite karmer. Rundt hagen er det en lav hekk, og bak den hvite porten er det en gangsti gjennom gresset bort til inngangspartiet. 23
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 23
18.11.2025 13:23
Jeg faller for stedet med en gang. «Skal jeg bo her?» spør jeg idet jeg hopper ut av SUVen hennes. Jeg klarer ikke å ta blikket fra det nydelige, velstelte huset. «Jepp.» Summer åpner porten, hun får ikke med seg hvor betatt jeg er av hele stemningen her ute. «Han jobber til så forskjellige tider, så det blir nok best. Før prøvde vi å få det til å gå opp med at faren hans og Mrs. Hill delte opp tiden seg imellom. Men å stå opp og komme seg bort hit til klokka halv fem om morgenen, det ble bare for mye for dem. Og Cade kvier seg for å spørre dem. Hvis du bor her, kan du jo bare sove videre, og så er ikke Luke alene i huset.» Summer rusler bekymringsløst bort mot inngangsdøra, og jeg følger etter mens jeg begynner å lure på hva i all verden det er jeg har sagt ja til nå. Jeg vet ikke en dritt om å ta vare på barn. Eller å være forelder. Eller å drive ranch. Jeg snubler litt og blir hengende etter, men Summer får det ikke med seg. Hun jumper opp de to trinnene til terrassen i flippfloppene og de avklipte jeansene sine, løfter på dørhammeren og banker høyt og tydelig et par ganger. «Hei, Sum –» begynner jeg og strekker ut hånda, som om jeg kunne stoppe henne nå som hun allerede har banket. Jeg har begynt å lure på om vi kanskje burde tenke gjennom dette her litt grundigere. Få på plass noen detaljer. Det er mulig impulsiviteten min har fått meg ut på dypt vann her. Og det føles nærmest som hun rusher ting. Som om hun ikke kan få dette i boks fort nok. Dessuten har jeg noen spørsmål. En haug med spørsmål. Men de fordamper alle sammen så fort døra åpner seg, og jeg blir stående midt på gangstien og glane som en 24
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 24
18.11.2025 13:23
annen idiot. Det er mannen fra kaféen som står der i døråpningen. Mannen som fikk trusene mine. Han er fremdeles hundre prosent mann, fra topp til tå. Mørkt hår, enda mørkere øyne under den furede pannen, brede skuldre, sexy stubb rundt en litt buet munn … og et grettent oppsyn. Han stirrer på meg, og jeg kan se at knokene hans hvitner der de holder rundt døra. «Cade!» Summer bryter inn, tydeligvis får hun ikke med seg dødsblikket han spidder meg med. «Dette er min beste venninne, Willa. Den nye barnevakten din.» «Nei,» er det eneste han sier. «Hva mener du med nei ?» «Jeg mener over mitt lik.» Ordene drypper av nedlatenhet. Summer rykker til, og jeg tar de få skrittene bort til dem. Hvis han tror han kan snakke til min beste venn på denne måten, skal han få tenke om igjen. Jeg har stått ved hennes side siden vi var tenåringer. Summer har vært utsatt for nok håpløse menn i livet, så denne her kan dra til helvete. «Cade, ikke vær latterlig. Vi har prøvd å finne noen i –» Han avbryter henne. «Det er du som er latter…» Jeg ser rødt og går opp på terrassen. Det er ingen andre i familien som har rødt hår, og jeg vet ikke akkurat om det er det som er grunnen til at jeg er så ildfull, men jeg har altså et rykte på meg for å kunne gå av skaftet, og for å være langsint. Jeg er kjent for å ha fått slutt på barslagsmål med et balltre. Og kanskje kommer jeg nå til å bli kjent for å sparke en råkjekk rancher i ballene. Jeg vifter med en hånd for å få ham til å holde kjeft. «Nå skal du tenke nøye over det neste du sier. Jeg gir blaffen i 25
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 25
18.11.2025 13:23
om hun snart skal bli svigerinna di. Ingen snakker til henne på den måten.» Han vender det mørke blikket mot meg, først mot ansiktet mitt, så vandrer det nedover kroppen min på den mest kritiske og forstyrrende måten du kan tenke deg. Da blikket hans endelig vandrer opp til ansiktet mitt igjen, er øynene fullstendig uttrykksløse. Som om han har målt meg opp og ned, og vraket varene. «Jeg gir blaffen i om hun er bestevenninna di. Du lukter øl, og trusene dine er fremdeles i baklomma mi. Du skal ikke ha noe med sønnen min å gjøre.» Jeg smalner øynene, og forsnakkelsen hans får det til å rykke i munnvikene. «Sparer du dem til senere?» Jeg blunker til ham, og ser at det dukker opp noen små røde flekker i kinnene hans, de sprer seg ut over huden over den perfekt formede beinstrukturen som skjuler seg der under skjegget og det gretne uttrykket. Summer snur seg brått mot meg, sjokoladeøynene er store som tallerkener. Hun ser ut som en sånn hund med sammentrykt ansikt og uimotståelig oppsperrede øyne. «Er det Cade som er trusefyren?» «Jeg er ikke trusefyren,» skyter han inn, men Summer og jeg ignorerer ham. «Ja. Og du sa at ethvert tilregnelig menneske ville ha kastet dem. Så du vet hva det betyr.» Nå gliser vi mot hverandre som om vi var smågale. Så må Summer gi etter, hun begynner å fnise, og det varer ikke lenge før hun står tvekroket og slår seg på knærne og hiver etter pusten. «Men for helvete.» Grinebiteren drar en bred hånd gjennom håret i frustrasjon. «Jeg er ikke trusefyren.» Skuldrene mine rister av latter, og øynene mine renner. «Hva er sannsynligheten for noe sånt?» får jeg fram. «Dette er en småby. Sannsynligheten er ganske høy,» 26
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 26
18.11.2025 13:23
sier Cade mellom sammenbitte tenner. Han morer seg ikke på langt nær så mye som oss. Summer nærmest hyler, så retter hun seg opp og tørker øynene. «Ta det med ro, Cade, de er rene.» Neseborene hans spiler seg ut, han lukker øynene og puster dypt inn. Som om han prøver å få litt ro i sjelen. «Trusefyren.» Jeg rister på hodet og smiler mot ham. Enten jeg blir barnevakt eller ikke, kommer jeg til å ha denne mannen rundt meg resten av livet. Summer skal gifte seg med broren hans, så jeg kan like gjerne prøve å glatte over ting med en gang. «Han er ikke en trusefyr! Han går med boksere!» Den lille stemmen kommer inne fra gangen, og snart kommer en mørkhåret og blåøyd liten gutt fykende ut på terrassen. «Men det er alltid sånne trange,» sier han, og det gjør ikke akkurat saken bedre. «Klart det,» sier jeg uten å fortrekke en mine. Gutten trykker seg inn under armen til faren og ser på meg med nysgjerrige øyne. «Vi kan jo ikke ha noe gnissing.» «Hva er gnissing?» spør han interessert idet faren løfter en bred, solbrun hånd opp til ansiktet og gnir seg i pannen. «Luke.» «Det er når sakene dine gnir seg mot hverandre,» forklarer jeg. Du blir ikke blyg om sånt når du vokser opp med foreldre som mine. Ingenting er for drøyt i vår familie. «Å ja,» nikker han, og ser klokere ut enn alderen skulle tilsi. «Det er kjempeekkelt når det skjer.» «Luke, opp på rommet.» Cades brede skikkelse har vendt seg mot sønnen, og jeg må bare beundre ham. Styrken han utstråler. Årene i underarmene. Måten adamseplet beveger seg på. Hvordan øynene hans mykner når han ser ned på sønnen sin. 27
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 27
18.11.2025 13:23
Det er det siste som virkelig treffer meg. «Hvorfor det?» Småen har helt klart sine metoder. De safirblå øynene vider seg nesten dramatisk ut, og han skyver underleppa litt fram. «Jeg vil leke med Summer og hun andre.» Han er ubetalelig. «Nei,» sier faren hans, akkurat idet jeg sier: «Så gøy!» Cade snur brått på hodet, brynene skrår seg nesten ned i øynene, som om jeg hadde kommet med en dødelig fornærmelse. «Cade.» Summer setter hendene i hoften. «Bare la ham være med oss litt. Kanskje det går helt fint. Kanskje du blir positivt overrasket.» Blikket mitt vandrer fram og tilbake mellom dem. Lille, søte Summer og digre, knurrende Cade. «Vær så snill, pappa?» Lukes sukkersøte stemme får faren til å se en tanke mindre knurrende ut. Han virker mer … oppgitt. Sliten kanskje? Cade snur seg mot meg. «Hvor gammel er du?» Jeg retter meg opp. Jeg skal ikke la meg kue av dette borende blikket. «Tjuefem.» Han kremter og ser granskende på meg igjen. «Har du rent rulleblad?» «Så godt som,» svarer jeg ærlig. De tok meg med hasj en gang før det ble lovlig. Saksøk meg for å ha vært en kul tenåring. «Herrejesus.» Han drar en svær hånd gjennom det kortklipte håret. Så rister han på hodet. «Har du rent rulleblad?» Jeg legger armene i kors og løfter et øyenbryn. Hvis dette er den broren Summer har fortalt meg om, så er jeg ganske sikker på at han ikke er noen helgen. Og det blir meg som blir nødt til å bo her med ham. Han stirrer på meg. Hardt. Det føles som det varer en evighet. Summer ser på oss begge, og i sideblikket kan jeg 28
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 28
18.11.2025 13:23
se at Luke kikker opp på faren og drar i kanten av Tskjorta hans. «Kan jeg gå og leke nå?» «Ok.» Cade glor på meg mens han sier det. «Men da er det Summer som er sjefen.» Den lille gutten setter i et gledeshyl og hopper ned fra terrassen. Og jeg holder blikket til faren hans.
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 29
18.11.2025 13:23
3 Cade
N
å som Luke er ute av huset, har jeg offisielt litt fritid. Litt tid til meg selv. Litt tid til å slappe av. Jeg sier stadig at det er det jeg trenger, men nå som jeg har det, er jeg ikke så sikker på om jeg liker det. Jeg har tatt vare på folk hele livet, og kanskje er det derfor jeg er så dårlig til å slappe av. Jeg slår på tv-en og prøver å finne noe å se på, men ingenting appellerer til meg. Jeg går bort til bokhylla i stua, der det står en del klassikere etter foreldrene mine og noen bøker jeg har kjøpt selv opp gjennom årene. Bøker jeg syntes så interessante ut, men som jeg aldri tok meg tid til å lese. Jeg trekker ut en av dem og slenger meg ned på sofaen med den. Men i det samme kjenner jeg en klump i baklomma. Og det gjør meg øyeblikkelig nervøs. Willa. Jeg vet ikke engang hva hun heter til etternavn. I det hele tatt vet jeg ikke noe særlig om henne. Det eneste jeg vet, er at hun ikke er bra nok til å kunne passe på Luke. Hun ligner overhodet ikke på den personen jeg hadde sett for meg til jobben – en uinteressant, ansvarlig, aseksuell nonne som også har lyst til å gjøre gøye ting sammen med en aktiv liten gutt. 30
67735 Chestnut Springs 2 - Hjerteløs – s. 30
18.11.2025 13:23