E R N J H E-
STNEIRRK
JU HOANSEN
Smartere ANDERS Gladere D A L B N A W S MAT Sterk ere Oversatt av INGRID GREAKER MYHREN
Hjernesterk junior_3.indd 1
20.08.2021 08:14
I NNHOL D
K A PITTEL 1
Sånn blir du gladere 11
K APITTEL 2
Sånn blir du mindre stressa 23
K A PITTEL 3
Savannehjernen 39 K APITTEL 4
K A PITTEL 5
ADHD 63
Sånn blir du mer fokusert 51 K APITTEL 6
Sånn blir du mer kreativ 71 Hjernesterk junior_3.indd 2
20.08.2021 08:14
I NNHOL D
K A PITTEL 7
Hjernen i nærbilde 83
K APITTEL 8
Sånn blir du en bedre gamer 89
K A PITTEL 9
Skjermtanker 99
K APITTEL 10
Sånn får du bedre hukommelse 109 K A PITTEL 1 1
Mer om å røre på seg 125 Nå er du litt bedre 132 Hjernesterk junior_3.indd 3
20.08.2021 08:14
Bli bedre! Har du lyst til å bli litt bedre? Til hva? tenker du. Til alt, svarer vi. Som å spille dataspill eller konsentrere deg. Og ikke nok med det. Du kan bli gladere, roligere, smartere og mer kreativ. På kjøpet får du bedre hukommelse og større selvtillit. Takk nei til det, du – hvis du kan! Men … ingenting kommer gratis, som det heter. Det kommer til å kreve ganske mye av deg. Du må nemlig gjøre noe så sinnssykt vanskelig og komplisert som å (trommevirvel!) røre på deg! Vent, stopp, ikke legg fra deg boka! Vi prøver virkelig ikke å lure deg, selv om det høres for bra ut til å være sant. Spesielt hvis vi legger til at du blir penere og sterkere også, og at du antakelig kommer til å sove bedre og spise sunnere. Men det der er bare en bonus. Det viktige er det som skjer inne i hodet ditt. For når du beveger kroppen, skjer det mange forandringer i hjernen din. Noe skjer med en gang, andre ting tar lenger tid. Men alt er bra. Høres det rart ut? Den som vil bli sterkere i armene, trener jo armene, ikke beina. Det samme burde gjelde for hjernen. Men sånn er det ikke. 4
Hjernesterk junior_3.indd 4
20.08.2021 08:14
Forskning viser at hjernen påvirkes mye mer (på en bra måte) av bevegelse og mosjon enn hukommelsestrening, sudoku eller kryssord. Merkelig nok kan det virke som om hjernen er den delen av kroppen som styrkes aller mest av at vi rører på oss. Knytt begge hendene dine og hold dem mot hverandre. Større enn det er ikke hjernen din. Likevel rommer den alt det du noen gang har følt og opplevd. Alle personlighetstrekkene dine. Alt du noen gang har lært deg. Og det er bare begynnelsen. Hjernen din tenker og kjenner og styrer bevegelsene dine og passer på at alt fungerer som det skal. Hele tiden. Det skjer flere milliarder ting i hjernen din hvert eneste sekund. Sånne ting som ikke synes selv om man borrer et hull i skallen og ser inn i den med et mikroskop. 5
Hjernesterk junior_3.indd 5
20.08.2021 08:14
Det er først de siste 30-40 årene at vi har begynt å skjønne hvilke deler av hjernen som gjør hva og hvordan det foregår. Noe av det viktigste vi har lært oss, er at hjernen er plastisk, det vil si at den forandres hele tiden. Og det er blant annet her det med å røre på seg kommer inn i bildet. Hjernen din er bygget opp av hjerneceller som har mange ulike oppgaver. I én del av hjernen er cellene spesialister på å tyde det øynene dine ser, i en annen del jobber de med å fantasere om for eksempel roboter og iskrem. Når du tenker og føler ting, må hjernecellene i mange forskjellige deler av hjernen samarbeide. For å kunne gjøre det, sender de signaler til hverandre ved hjelp av kjemiske stoffer. Når du rører på deg, hjelper du hjernen med alt dette. Du sørger for at flere signaler kan sendes, og at de kommer fram til riktig sted med riktig beskjed. Blant annet. Ja, når du rører på deg, fungerer faktisk hele hjernen bedre og kan jobbe mer effektivt. Det er som om du blir en litt bedre versjon av deg selv. Hvordan alt dette går til, skal vi se nærmere på i denne boka. Akkurat nå er det viktig at du skjønner at hjernen din faktisk kan forandres til det bedre – og at den beste måten å oppnå det på er at du rører på deg.
6
Hjernesterk junior_3.indd 6
20.08.2021 08:14
Neste stasjon: Hjernebarken Forestill deg at hjernen er som et stort T-banesystem. Tog sendes hit og dit, og folk går på og av på forskjellige stasjoner. De skal kanskje på jobb, på skolen eller treffe venner. Stasjonen er altså hjerneceller, togene er signaler, og menneskene er beskjeder som skal fram. Å trene, mosjonere og røre på seg er som å ansette mange tusen T-banearbeidere som ikke bare reparerer og fikser det som er gått i stykker, men også legger nye spor, finner opp bedre tog og bygger nye stasjoner der det trengs – for en by forandrer seg jo hele tiden. Alt fungerer bedre, og innbyggerne kan jobbe, lære seg ting og ha det gøy.
Hjernesterk junior_3.indd 7
20.08.2021 08:14
Hva heter det egentlig? Noe av det vanskeligste med å skrive denne boka var å bestemme hva vi skulle kalle det. Altså, det der med å røre på seg. Det finnes så mange ord å velge mellom: trening, bevegelse, mosjon, fysisk aktivitet … Men ingen av dem dekker liksom alt. Trening og mosjon høres ikke bare slitsomt og anstrengende ut. Det høres også ut som om man må skaffe seg spesielle klær og ha et spesielt sted å trene. Fysisk aktivitet høres bare teknisk og kjedelig ut, selv om det egentlig er akkurat det alt handler om. Bevegelse føltes heller ikke helt riktig. Så da vi hadde veid ordene fram og tilbake en stund, måtte det bli «å røre på seg». For vi ville virkelig at det skulle dekke alt. Fra dans og sykkel-har’n til armhevinger og kanonball. Og stavhopp, selvfølgelig, selv om vi skriver veldig lite om det i boka. Ingenting, for å si det sånn. Det viktigste er at man rører på seg, ikke hvordan man gjør det.
8
Hjernesterk junior_3.indd 8
20.08.2021 08:14
Trening? Mosjo
n?
Bevegelse?
tet? i v i t k a Fysisk
9
Hjernesterk junior_3.indd 9
20.08.2021 08:14
Hjernesterk junior_3.indd 10
20.08.2021 08:14
K A PITT EL 1
Sånn blir du gladere M ÅL
Å være glad oftere og i lengre tid av gangen. Å glede seg til ting man tidligere har grudd seg til. Å klare motgang bedre og ikke deppe hver gang noe føles tungt eller vanskelig.
Hjernesterk junior_3.indd 11
20.08.2021 08:15
Lystig og Sinnataggen Noen mennesker ser ut som om de er glade bestandig, som Lystig i filmen om Snøhvit. Han smiler og ler og ser alltid ut til å være fornøyd med livet. Andre mennesker likner mer på Sinnataggen. De har blytunge uværsskyer hengende over seg fra de med et dypt sukk løfter hodet fra puten om morgenen til de legger seg om kvelden. Hvis Lystig mister en brødskive på gulvet, blåser han bare på den og spiser plystrende videre (hvis man da kan plystre og spise samtidig). Hvis Sinnataggen mister en brødskive, er hele dagen ødelagt. Så har vi jo også Brille og Søvnig og Prosit og Blygen og Minsten og … ja, du skjønner. Navnene står for ulike personlighetstrekk. Disse forteller oss om hvordan en person er når det ikke skjer noe spesielt, men også om hvordan han eller hun reagerer på det som skjer. Men ingen er Lystig hele tiden, like lite som at noen er Sinnataggen fra morgen til kveld. Vi har faktisk alle disse egenskapene (og mange andre) i oss, men i forskjellige grader og i forskjellige kombinasjoner. Selvfølgelig reagerer vi på viktige ting vi opplever. Vi blir lei oss når et kjæledyr dør, og glade når vi møter farfar eller en annen vi bryr oss om. Men da snakker vi om følelser og ikke personlighetstrekk. Sinnataggen er glad noen ganger, og Lystig kan også gråte.
12
Hjernesterk junior_3.indd 12
20.08.2021 08:15
Belønninger Hva er det som skjer i hjernen når man blir lei seg? Eller glad, for den saks skyld. Hvis vi finner ut av det, så kan vi kanskje gjøre oss selv litt gladere? Hjernen har et eget belønningssystem, og i det inngår flere av de stoffene som brukes for å sende signaler mellom cellene. Dopamin er et sånt stoff. Flere andre stoffer er også innblandet, som serotonin, nor-adrenalin og endorfiner, men vi nøyer oss med dopamin her for ikke å rote det til. En av jobbene til dopaminet er å fortelle oss hva vi skal fokusere på og rette oppmerksomheten vår mot. Når vi gjør noe vi liker, som å spise god mat eller treffe venner, øker mengden dopamin, og vi kjenner oss glade og fornøyde. Hjernen belønner oss for at vi gjør noe som er bra for oss, kan man si. Det er livsviktig å spise, og derfor får vi en belønning når vi gjør det, det vil si et dopaminkick. Og det å ha gode relasjoner med andre mennesker har gjennom historien ofte vært forskjellen på liv og død. Mer dopamin, altså. Vi liker dopamin og vil ha det kicket vi får av det. Derfor gjør vi ting som er bra for oss.
Dopamin
Hjernesterk junior_3.indd 13
20.08.2021 08:15