EVA ROBILD
Dyrking i drivhus
Oversatt av Tommy Tønsberg
foto GÖRGEN PERSSON
Forord
Forleng sesongen
Planlegging og valg
Oppsetting og dyrkingsplasser
Innred for velvære
Start våren i drivhuset
Planter til drivhuset
Høst og vinter i drivhuset
Stell og problemer
Register
4 8 16 30 38 46 56 70 78 92
Dyrking og drømmer
Drivhus rommer mange drømmer. De kan handle om solmodne tomater, bugnende vindrueklaser, frodige pelargonier eller om å få innvie barna i dyrkingens mysterier. Men de handler også om en lengsel etter å få dyrke sin egen sjel, et sted å koble ut hverdagen og slappe av i rolige, grønne omgivelser.
Et innglasset rom kan være med på å oppfylle ønskene dine. For å lykkes er det viktig å ha en del praktisk kunnskap, både om drivhusets tekniske detaljer og om det å dyrke i drivhusets spesielle miljø. Veien dit trenger ikke å være vanskelig eller komplisert, men kan i stedet være både morsom og inspirerende.
Forhåpentlig finner du svar på det du lurer på i denne boken. Mitt mål er nemlig at du skal få oppfylt dine drømmer.
Det handler også om å velge hvilke planter du vil dyrke, og om du skal dyrke dem i potter eller dyrkingsbed.
I et boligsameie har hver leietager fått sitt eget lille drivhus i form av en søt paviljong.
Før du kjøper drivhus, er det en fordel å tenke igjennom hvordan du vil at det skal se ut, hvor det skal plasseres, og hvordan du vil bruke det. Det handler også om å velge hvilke planter du vil dyrke, og om du skal dyrke dem i potter eller i dyrkingsbed. Spør andre, og lær av deres erfaringer.
Velg modell
Det finnes tre grunnmodeller av drivhus: frittstående drivhus med skråtak, paviljong og veggmontert drivhus. Drivhus med skråtak er det vanligste frittstående drivhuset, men om du først og fremst har tenkt å oppholde deg der, velger du kanskje en rund paviljong i stedet. Et veggmontert drivhus må ikke nødvendigvis settes opp mot boligen; en annen bygning fungerer like bra selv om du kanskje mister nærheten til kjøkkenet, som jo ellers er en stor fordel dersom du dyrker grønnsaker. Det går også an å bygge drivhuset mot en frittstående mur i hagen. Veggen samler varme og beskytter mot innsyn. Hagestuer og vinterhager settes opp mot huset, mens lysthus er frittstående. De kan bygges helt i glass eller ha tretak.
INNRED FOR VELVÆRE
Drivhuset blir dermed et meditativt rom, noe som er mye større og viktigere enn hva de beskjedne glassveggene utgir seg for å være.
En blondegardin gir skygge for de unge plantene om våren når solen er sterkest.
Dyrk deg selv
I drivhuset dyrker jeg meg selv. Jeg dyrker sjelen min. Dette er det mange som sier. Det lyder kanskje pretensiøst, men også mennesker trenger lys for å trives. Likevel er det noe annet vi mener når vi snakker om å dyrke oss selv. Det handler om å bry seg om sitt eget velvære, å ha et sted hvor man roer ned så mye at man kan tenke tankene ferdig. Dersom du kjenner deg igjen i denne måten å oppleve drivhuset på, blir det en selvfølge å innrede drivhuset slik at det forsterker følelsen av ro og velbehag. Drivhuset blir dermed et meditativt rom, noe som er mye større og viktigere enn hva de beskjedne glassveggene utgir seg for å være.
Å hindre innsyn
De gjennomsiktige veggene er en forutsetning for å kunne dyrke, men mindre bra dersom du vil hindre innsyn. Å henge opp gardiner er en enkel måte å verne om privatlivet på. Velger du hvitt stoff, kanskje gamle blondegardiner, slipper du likevel inn mye av det lyset som plantene dine trenger. Du
Innred pent og praktisk. Hyller, armeringsnett og fine klyper er bra å ha.
kan også sette inn en sammenleggbar skillevegg som lett kan flyttes når den er i veien.
Å henge opp litt stoff, strie eller ferdigsydde gardinlengder utenpå drivhuset nå og da er en fleksibel løsning på innsynsproblemet. Det er lett å feste dem i profilene med sterke klyper. Hyggelig stemning krever en koselig sitteplass. En behagelig kurvstol du kan synke ned i med en kopp urtete eller en god bok, er herlig. Er det plass, kan du sette inn en dagseng der du kan strekke på kroppen.
Koselig stemning
Noen deilige puter og et mykt teppe gjør mye for stemningen. Å kunne tenne et lys om kvelden er også hyggelig. Stearinlys smelter fort i varmen, men en lykt med telys pleier å gå bra. Har du tilgang til strøm, er en lysslynge en fin måte å skape
stemning på. Det finnes nå også stadig flere batteri eller solcelledrevne lykter og lamper som passer perfekt i drivhuset.
Å kunne spise måltider i drivhuset er en drøm for mange. Et lite bord med klaffer som kan slås ned eller opp etter behov, er perfekt. Akkurat som sammenleggbare stoler.
Å innrede praktisk
Alt det praktiske hører også til i innredningen. Behovet for et egnet plantebord der du kan jobbe med frøsåing, stiklinger og omplanting, vil dukke opp før eller siden. Det finnes ferdige plantebord å få kjøpt, men et par bukker og en bordplate i et bestandig materiale fungerer like bra. Det viktigste er å tenke på størrelsen, og ikke minst arbeidshøyden, så du ikke får vondt i rygg og nakke. Fordelen med en løsning med bukker og bordplate er at det kan ryddes unna når du vil ommøblere,
PLANTER TIL DRIVHUSET
Aller helst bør vindruen plantes i et dyrkingsbed, gjerne slik at røttene kan finne veien ut.
Etter noen år kan en vinranke gi veldig stor avling. Forsøk å lage saft eller tørke dem til rosiner.
Middelhavsfrukter
Fiken, Ficus carica. I sone H1–2 kan fiken dyrkes i dyrkingsbed i drivhuset, men den vokser kraftig. Det beste er å dyrke fiken i potte. Fiken kan stå ute størstedelen av sommeren og overvintre inne ved 0–15 grader. Sorter: ’Bornholm’og ’King’.
Oliven, Olea europaea. Oliventreet trives aller best ute, og tåler noen få minusgrader. Men våre vintre er likevel for kalde til at de kan overvintre ute. Så snart utetemperaturen synker mot null, må oliventreet flyttes inn på en lys og frostfri plass, i 0–10 grader. Det greier også å overvintre i romtemperatur, men for å blomstre og sette frukt trenger oliventreet en kjøligere vinterhvile.
Vindrue, Vitis vinifera og V. Labruscagruppen. Vindruer krever en lang, varm sesong for å modnes, men de kan overvintre langt inn i innlandet. Aller helst bør vindruen plantes i et dyrkingsbed, gjerne slik at røttene kan finne veien ut. For å dyrke dem i potter må du ha en potte som rommer minst 30–40 liter jord. Sorter: ’Himrod’ er grønn og steinfri, ’Schuyler’ er blå og søt.
Smak av Syden: fiken, vindrue, sitron og fersken.
Kjernefrukter
Aprikos, fersken, mandel og nektarin. Disse er på grensen til å være herdige, og noen av dem vil greie seg på friland i sone H1–2. Siden blomstringen er tidlig og kan skades av frost, er det en fordel å dyrke dem i potter som står ute om sommeren og oppbevares frostfritt om vinteren, i 5–10 grader. Velg gjerne dvergsorter. Så snart blomstene springer ut, må treet stå lyst. Polliner blomstene med en liten pensel for bedre fruktsetting. Aprikos, Prunus armeniaca. Blomstrer allerede i februar–mars. Tynn ut fruktene i mai–juni dersom det er behov. Beskjær treet samtidig med at det flyttes inn i drivhuset i september–oktober. Sorter: ’Nancy’, ’Royal’.
Fersken, Prunus persica. Dyrkes som aprikos, men blomstrer litt senere. Velg gjerne sorter som er resistente mot sykdommen plommepung, som ’Frost’ eller ’Riga’.
Mandel, Prunus dulcis. Blomstrer i januar–februar. For å få frukt må du ha to forskjellige mandeltrær, og du bør pollinere med en liten pensel.
Nektarin, Prunus persica var. nucipersica. Lite tre som kan være en utfordring å dyrke. Sort: ’Nectarine Dwarf’.
Sitrusfrukter
Sitron, appelsin, lime, kalamondin, kumquat med flere. Sitrustrær er vintergrønne og tåler ikke temperaturer under 2 grader. Overvintres lyst, gjerne ved 10 grader. Er det kjøligere, må du passe på at det ikke blir for fuktig. De kan også overvintres i romtemperatur. De bør vannes hele året, men noe mindre om vinteren. Vær oppmerksom på skadedyrangrep, spesielt skjoldlus er vanlig på sitrusplanter.