Dyrenesrike
GinPhillips
Dyrenesrike
OversattavMonicaCarlsen
Originalenstittel: FierceKingdom
OversattavMonicaCarlsen
Copyright©byGinPhillips
PublishedbyarrangementwithUlfTöregårdAgencyAB
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo2018
ISBN978-82-02-54889-6
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone Sats:Type-itAS,Trondheim2018
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilEli sombærerheleverdenerinneiseg
Ijustwanttoknowifasoundcancreateaboy.Or,ifa womanbecomesamotherwhenshethinksshehearsa babycryingforher.
–ElizabethHughey «QuestionsforEmily»
MedbøydeknærogskjørtetsubbendeibakkenharJoan engodstundklartåbalanserepådenaknetærne.Mennå svikterlårene,såhunstøttersegpådenenehåndenogsettersegnedisanden.
Noeborerseginnihoftebeinet.Hunstikkerhåndeninnunderlåretogfiskerframetliteplastspyd–ikkelengreenn enfinger–ogdeterikkeoverraskende,hunfinneralltid småvåpenpåuventedesteder.
«Hardumistetetspyd?»spørhun.«Ellererdetetsepter?»
Lincolnsvarerikke,tarbareplastbitenfradenåpne håndflaten.Hanhartydeligvisventetpåatfangethennes skalbliledig–gårbaklengsogsetterseggodttilrettepå lårenehennes.Hanharikkesåmyesometsandkornpåseg. Deternoepertentligvedham;hanharaldriliktfingermaling.
«Vilduhaennese,mamma?»spørhan.
«Jegharennese,»svarerhun.
«Vilduhaenekstra?»
«Hvemvilleikkedet?»
Demørkekrøllenetrengerenklippigjen,oghanstryker dembortfrapannen.Løvetdalernedrundtdem.Tretaket, støttetoppavgrove,rundetømmerstokker,skjermergodt motsolen,menutenfordannervindensomblåseritrærne skiftendemønstreavsologskyggeidengrågrusen.
«Hvorfårdutakidisseekstranesene?»spørhun. «Nesebutikken.»
Hunler,støttersegpåhendeneogsenkersegnedpå bakken,overgirsegtildetklebrigeunderlaget.Hunknip-
serbortnoenfuktigesandkornsomharfestetsegunder fingerneglene.DeteralltidråttogkaldtiDinosaurland,en sandgropditsolenaldrinår,menselvomhunharskjørtet fulltavsandogbladerharsattsegfastigenseren,erdette kanskjedendelenavdyrehagenhunlikerbest–langtfra debredestiene,forbikarusellenoglåvenderpublikumkan klappedyrene,haneburene,videremotbaksidengjennom dettrerike,gjengroddeområdetbaremerketSKOGLANDSKAP.Langsdesmalegrusstieneherinneerdetstortsett trærogsteinersamtetogannetensomtdyr:Engribbsom avenellerannengrunnborieninnhegningmedengjennomrustenpickup.Enuglesomskulerolmtpåenhengende tyggeleke.Villekalkunersomalltidsitter,ubevegelige;hun erusikkerpåomdefaktiskharbein.Hunserforsegen jegersgrusommespøk,kalkunføttertræddpåetsvetteflekkethalskjede.
Hunharsansfordenvilkårligefremmedartetheteni denneskogen,somstadigendrersegiethalvhjertetforsøkpååblienfaktiskattraksjon.Nåerdetspentoppen løpestrengmellomtrærne.Hunhuskeratdetforetpar årsidenvaranimatroniskedinosaurerher,ogførdetet spøkelsestog.Detersporettereldreinkarnasjoner:Store steinblokkerhungårutfraerekte,menkanskjeikkeer det,lektegjerderogennybyggerkoie.Ikkenoeavdethar etåpenbartformål.Tommebetongbassengerkanhavært vannhullforstørrepattedyr.Detergjortsporadiskeforsøk pååanleggeennatursti,mentilfeldigskiltingvirkermotsin hensiktogfårdettilåvirkemindre,ikkemer,betryggende åleggeutpåtur–etttreermerketSASSAFRAS,mensde tjuetrærnerundtdeternavnløse.
«Skaljegsidegnoe?»begynnerLincolnogleggerhånden påkneethennes.«VetduhvaOdinkantrenge?»
Hunharfaktisklærtengoddelomnorrøneguderidet siste.
«Enøyebutikk?»sierhun.
«Jafaktisk.Fordahaddehansluppetågåmedlappfor øyet.»
«Hvishanikkelikerøyelappen,da.»
«Ja,hvisikkedet,»istemmerLincoln.
Rundtdemliggersmåhelterogskurkeravplaststrøddi sandgropen–ThorogLoki;CaptainAmerica,GreenLanternogIronMan.Idetsisteharaltdreidsegomsuperhelter.Isandenunderdemlurerlekeskjeletter,bakdemstikker ryggvirvelenpåetutdødddyroppavsanden,ogdeharen bøttemedgamlemalerpenslertilåbørsteavsandenmed. HunogLincolnvarofteheroggravdeetterdinosaurknoklerihanstidligereliv,dengangenhanvarentreåring.Men nå,tomånederetterfireårsdagen,erhanflereinkarnasjonerforbisittgamlearkeologjeg.
AkkuratnågjørDinosaurlandtjenestesomStillhetens øy,fengseletderLoki,Thorssvikefullefølgesvenn,holdes innesperret,ognårdetikkesnakkesomekstraneser,har luftenrungetavgjenklangenfraetepiskslag,derThorprøveråfåLokitilåtilståathanharskaptenildånd. Lincolnbøyersegfram,ogslagetfortsetter.
«Denondeskurkenhånlo,»fortellerLincoln.«Menså fikkThorenidé!»
Hanomtalerdemsomhistorienesine,ogdekanvarei fleretimerhvishunikkeavbryterham.Hunforetrekkerde derhandikteroppegnefigurer.Hanharfunnetpåenskurk somheterHorseMansomforvandlermenneskertilhester.HansnemesiserHorseVon,somforvandlerhestenetil menneskerigjen.Enondsirkel.
JoanhørermedethalvtøreatLincolnsstemmeendrer tonefallogbetoningmenshanlardeulikefigurenevisehva deergodefor.Menhunslapperavoglartankenevandre. Ommorgenenvillestieneværtfulleavbarnevognerog mødreiyogabukser,mennå,sentpåettermiddagen,erdet ikkemangebesøkendeigjen.HunogLincolnkommerhit avogtilnårhunharhentethamibarnehagen–debytter pååbesøkedendyrehagen,biblioteket,parkeneogteknisk museum–ogdegangenehunklarerdet,loserhunhamtil skogen.Hererdetsirisser,ellernoesomlydersomsirisser, fuglersomkvitrerogløvsomrasler,meningenmenneske-
ligelyderbortsettfraLincolnsomfremsierdialogene.Han harsugdtilsegsjargongentilsuperhelteneogkangulpeden oppoggjøredentilsinegen.
«Hanhaddeethemmeligvåpenibeltet!»
«Denondeplanenhansslofeil!»
Hanersåopprømtathandirrer.Hanskjelveroverhele kroppen,frafotsålenetildelubne,knyttedenevene.Thor farergjennomluften,ogLincolnhopperoppogned,oghun lurerpåomhanelskertankenpåatdetgodebeseirerdet ondeellerrettogslettpåetspennendeslag,oghunlurerpå nårhunbørbegynneågjøredetklartatdetfinnesenmiddelveimellomgodtogondtderdeflestemenneskerbefinnerseg,menhanersåfornøydathunikkevilgjøreting vanskelig.
«Vetduhvasomskjerda,mamma?»spørhan.«Etterat Thorslårtilham?»
«Nei,hvada?»sierhun.
Hunharmestretkunstenålyttemedhalvesegmenshun meddenandrehalvpartenlartankenesurreoggå.
«LokiharfaktiskhjernevasketThor.Ogknyttneveslaget gjørathanmisterkreftenesine!»
«Å,»sierhun.«Ogsåda?»
«Thorerdagenshelt!»
Hanpludrerivei–«Mendeterennyskurkibyen, gutta!»–menshunkrummerogstrekkertærne.Huntenker.
HuntenkerpåathunennåikkeharfunnetenbryllupsgavetilvennenMurray–deterjodenkunstnerenmedhundemaleriene,ettavdemvilleviseathunhaddevalgtgaven medomhu,hunkansendeenbestillingpåe-post,menen kunstnervilkanskjeoppfatteordet«bestilling»somen fornærmelse.Hunkommerpåathunskulleringtgrandtantenidagtidligoglurerpåomhunkanskje–hunløser problemeroverenlavskonå,ietanfallavmentaltiltakslyst,mensLokiblirbegravetisanden–omhunkanskje hellerskalsendegrandtantendenfestligepapirposeapekattenLincolnlagdeibarnehagen.Detmådaværebedremed
etkunstverkennentelefonsamtale,selvomdetliggeren vissegoismeidet,sidenhunikkekanfordraåsnakkeitelefonenog,joda,deterfeigt–hunerklaroverdet–men bestemmerseglikevelforpapirposeapekatten.Huntenkerpåsquashdressingengrandtantenlager.Huntenkerpå bananchipsresteneikjøkkenskapet.HuntenkerpåBruce Boxleitner.Hunvarlittbesattavhami ScarecrowandMrs. King dahungikkpåhighschool,oghunharoppdagetat serienertilgjengeligisinhelhetpånettet,såhunharsett denomigjen,episodeforepisode–denerikkesåverstmed tankepåatdenerfra1980-årene,medkaldkrig-spionerog teitefrisyrer–oghunhuskerikkeomdeterpåsluttenav andreellertredjesesongatLeeogAmandaendeligkysser hverandre,oghunharseksepisoderigjenavtoeren,men hunkanjobarehoppetiltreeren.
Enspettefuglhakkeretstedinærheten,oghunrykkes tilbaketilherognå.HunseratvortenpåLincolnshånder blittstørre.Denlignerenanemone.Hunblirvardetvakre, skiftendeskyggemønstretpågrusen,Lincolnsomlerden ondeskurkelatterensin,ogdetslårhenneatdisseettermiddagenemedsønnenpåfangetogomgittavskog,nærmest ereuforiske.
Thorfallerpåfotenhennes,plasthodetlanderpåtåen. «Mamma?»
«Ja?»
«HvorforharikkeThorpåseghjelmensinifilmen?»
«Jegtrordetervanskeligereåsemedhjelmpå.»
«Menvilhanikkebeskyttehodet?»
«Jeggårutfraathanbrukerdennoengangerogandre gangerikke,altettersomhvilkethumørhaneri.»
«Jegsynshanskalbeskyttehodetheletiden,»sierhan.
«Deterfarligåkjempeutenhjelm.HvorfortrorduCaptainAmericabareharenhette?Denbeskytterikkesåveldiggodt,gjørdenvel?»
Paulblirleidettepratetomsuperhelter–mannenhennes villemyehellersnakkeombasketballogamerikanskfotball–mendetplagerikkeJoan.Hunvartidligerebesattav
WonderWoman.SuperFriends.TheHulk. Hvemvillevunnetenkamp, spurtehunonkelenengang, Supermaneller theHulk? Hansvarte: Tja,hvisSupermantapte,kunne hanalltidsfløyetsinvei, ogdetsynteshunvaretstrålende uklartsvar.
«CaptainAmericaharskjoldetsitt,»sierhuntilLincoln. «Deterdethanbrukerforåbeskytteseg.»
«Hvaomhanikkefårdetoverhodetitide?»
«Hanerveldigrask.»
«Menlikevel,»sierhan,ikkeoverbevist.
«Dethardujammenretti,»sierhun,fordetharhan. «Hanburdevirkeligbrukehjelm.»
Enkunstigsteindannerbakveggenigropen,beigeog bulende,ogpådenandresidenavdensnuseretlitedyr rundt.Hunhåperdetikkeerenrotte.Hunserforseget ekorn,menlarværeåvripåhodet.
Hunåpnerveskenogkasteretblikkpåtelefonen.«Vi måsettekursenmotportenomenfemminutterstid,»sier hun.
Somsåoftenårhunsieratdeterpåtideåavslutteleken, laterLincolnsomingenting.
«BrukerDoctorDoomalltidmaske?»spørhan.
«Hørteduhvajegsa?»spørhun.
«Ja.»
«Hvasajeg,da?»
«Atvimågåsnart.»
«Ok,»sierhun.«Ja,DoctorDoombrukeralltidmaske. Fordiansiktetervansiret.»
«Vansiret?»
«Mm,ansiktetblevansiretilaboratorieeksperimentet.»
«Hvorforgårhanmedmaskefordet?»
«Fordihanvildekkedettil,»sierhun.«Hansynesdeter stygt.»
«Hvorforsyneshandeterstygt?»
Medøynenefølgerhunetrødoransjeløvsomvirvlermot bakken.«Jo,detfikkhamtilåseannerledesut,»sierhun. «Deterikkealltidfolkvilseannerledesut.»
«Jegsynesikkedeterstygt.»
Menshanpraterbærerenhøy,skarplydgjennomskogen.Toskrall,såendaflere.Smell,somballongersom sprekker.Ellerfyrverkeri.Hunprøveråforestilleseghva noenkangjøreiendyrehagesomlydersomsmåeksplosjoner.Noesomharmedhalloweenfeiringågjøre?Dehar hengtopplysoveralt–ikkeheriskoglandskapet,menover demerpopulæregangstiene–såkanskjedetvarentransformatorsomgikk?Kandetværebygningsarbeid,elleret trykkluftbor?
Detlyderendaettbrak.Ogendaettogendaett.Lyden erforhøytilåværeballonger,forujevntilåværeettrykkluftbor.
Fugleneerblittstille,menløvetfortsetteråfalle. Lincolnlarsegikkemerkemednoe.
«KanjegbrukeBatmansomDoctorDoom?»spørhan.
«Hangårmedsvarteklær.Oghvisjegbrukerham,kandu lageenDoctorDoom-maske?»
«Javisst,»sierhun.
«Hvaskaldulagedenav?»
«Aluminiumsfolie,»foreslårhun.
Etekornpilerovertaketisandgropen,oghunhøreret lavtsvisjdadethopperoveriettre.
«Oghvaskalvibrukesomvisir?»
Hunkikkernedpåham.
«Visir?»gjentarhun.
Hannikker.Hunnikkertilbake,tenkersegomoggjennomgårordvekslingenpånytt.Hungirsegtilådechiffrere måtenhjernenhansarbeiderpå:Detteerenavdetingene vedmorsrollensomhargitthenneallerstørstglede,fordi detkomheltoverraskendepåhenne.Hjernenhanserkomplisertogunik,veversineheltegneverdener.Dethender hanroperhelesetningerisøvne–«Ikkenedtrappen!»–og detfinnesvinduertilhansindreurverk,smågløtt,menhun kommeraldrivirkeligtilåforståalt,ogdeterdetsomerså spennende.Haneretheltegetvesen,likevirkeligsomhun er.
Visir.Hunløsergåten.
«Menerduvisiretiansiktethans?»spørhun.
«Ja.Dethansyneserstygt.»
Hunler.«Ah.Jegsa’vansiret’.Avarr–somdetpåarmen tilpappaderhanbrentesegpåvannetdahanvarliten,vet du?Ellerdetpåkneetmittfradengangenjegfalt?»
«Ah,»sierhanfåret.Hanlerogså.Hanersnartilåoppfatteenmorsomhet.«Vansiret,ikkevisiret.Såhansyns ikkevisirererstygge?»
«JegvetvirkeligikkehvaDoctorDoommeneromvisirer,»sierhun.
«Hanhardemikkeiansiktet.»
«Nei.Detervansirendearr.»
Hunlytter,lurerdelspåomhunburdehabehandlet spørsmåletomvansiringmerhensynsfullt,fundererdels overomdetvarskudd.Mendetkanikkehaværtskudd. Oghaddedetværtdetvillehunhørtnoeannetnå.Skrik, sirenerellerenstemmeoverhøyttaleranleggetsomkom medenellerannenkunngjøring.
Deteringenting.
Hunharsettformangeslag.
Hunsjekkertelefonen.Dyrehagenstengerombarenoen minutter,ogdeterfulltmuligatdekanblioversetther iskogenmotbaksiden.Hunharforestiltsegsituasjonen merennéngang;overnatte,kanskjetilogmedgjemmeseg heriskogenmedvilje,gåoghilsepådyreneistummende mørkemidtpånatten–detblirskrevetbarnebøkerom sånt.Deternaturligvislatterlig,fordetmåjofinnessikkerhetsvakter.Ikkeathunharsettensikkerhetsvakthernoen gang.
Demåseåkommesegavgårde.
«Vimågå,skatt,»sierhun,løfterhamnedfrafanget, ventertilhanstårpåbeina,noehangjørhøystmotvillig. Huntenkerathanburdehattpåsegjakke,menhanlovte athanikkevarkald,såhunlothamleggedenigjenibilen.
«Harvilittmertid?»spørhan.
Hunreisersegfrasandenogkipperpåsegsandalene.
Forkjærlighetenforsandalerergrunnentilathunmangler denmoralskeautoritetentilåsiathanskalhajakkepå.
«Nei,»svarerhun.«Denersnarthalvseks.Stengetid. Beklager.Vimåforteossutsådeikkestengerossinne.»
Hunbegynneråengstesegfordenmulighetennå–hun harventetforlenge,ogdeharheleturenutavskogenog sådenlangeveiengjennomsmåbarnsområdetforanseg,og detbegynnervirkeligåbliknaptmedtid.
«Kanvistoppevedlekeplassenoggåoverbroen?»spør Lincoln.
«Ikkeidag.Vikankommetilbakeimorgen.»
Hannikkerogskritterfrasandenoveridetpistretegresset.Hanlikerikkeåbryteregler.Hvisdeansatteidyrehagenmenerdeterpåtideådrahjem,drarhanhjem.
«Kanduhjelpemegmedskoene?»spørhan.«Oglegge figurenemineiveskendin?»
Hunbøyerseg,børstersandenavføttenehans,trekker sokkeneoverdebleketærneogdesmå,butteføttene.Hun løsnerborrelåsenpåjoggeskoene,ogidethunkikkeropp, fårhunøyepåenkardinalsomlanderpåbareenarmlengdesavstandfradem.Fugleneogdyreneherfinnesikke redde.Dethenderhunfårøyepåfem–seksspurver,ekorn ellerjordekornbareenmeterellertounna,derdeiakttar slagetLincolneriferdmedåutkjempe.
Hunstikkerplastfigureneivesken.
«Klar,»sierhun.
JoanlarblikketsveipeoversandenpåutkikkettergjenglemteplastfigurerførhungriperLincolnshånd,ogdetar fattpåstienutavskogen.Hunlurerpånårhanblirsåstor athanikkevilleiehennelenger,menforeløpigvirkerdet somdeerlikefornøydmedordningenbeggeto.Skogen åpnersegførdehargåtttjueskritt–denbortgjemtebeliggenhetenerbareenillusjon–oghunhørerlydenfravannfalletsomplaskermotsteineneutenforoteranlegget.
Otereneretavyndlingsdyrenederes,etavdefåsom fremdeleskanfåLincolntilåglemmehistorienesine.Deto oterneharenstor,grottelignedeplassmedkunstigeklippeoverhengåboltresegpå,ogietbassengmedgrønnligvann bakenstorglassveggsvømmer,dykkeroggjørdeallslags krumspring.Klippenestikkerutovergangstien,ogetvannfallfosseroverhodetpådebesøkendeogrennernedien skilpaddedamfullavliljeblader,sivogenslagsstengelmed mørklillablomster.Hunharalltidsyntesatgangbroenav tresombuersegoverdammenerdetvakresteiheleskoglandskapet–mennåvirkerdenbaretomogtrøstesløs.
Lincolnler.«Sepåoteren.Sesomhansvømmer.»
Hanstreverfremdelesmedordsomslutterpå -r.«Otto», sierhan,istedetfor«oter».Svømmo.LexLuth-o. «Jeglikerpotenehans,»sierhun.
«Harhanpoter?Ikkefinner?Ordentligepotersomen hundellerfingerpotersomenapekatt?»
Hunharlysttilåstanseogpekeutoterensanatomi–det erkanskjehenneshøyesteønskeforhamdette,athanskal oppdageatliveterfulltavmerkverdigheter,viteatdetgjelderåværeoppmerksom.– Se,denerpen, sahanengang
hanstirretnediendammedbensinpådyrehagensparkeringsplass–mendeharikketid.Hundrarlittihånden hans,oghandiltervilligmed,selvomhanbrukerlangtid pååtaøynenefraoterenogretteblikketfremover.Idet degårutpåtrebroenmedliljebladerpåbeggesider,ønskerhunatdefikkøyepånoen,enannenfamiliesomogså gårogpraterogeruteisisteliten.Ikkeatdeteruvanlig atdeharstienforsegselv.Detskjerrettsomdeteratde ikkesernoenpåveientilutgangenomettermiddagen,og deternærmerestengetidennvanlig.Hunsetteroppfarten.
«Lysttilåløpeomkapp?»spørhun.
«Nei.»
«Lysttilåspringe?»
«Niks.»
Hantraskerivei.
Dethenderhunfundererpåomhansbesluttsomhetom ikkeågjøreetelleranneteromvendtproporsjonalmedden entusiasmenhunvierdet.Hanlabbervidereoverbroen, setternedfartenforåvifteunnaenmyggellerkikkenedpå enkarpe.Hanstanserheltforåkløsegpåhaken.Dahun sierathanmåforteseg,rynkerhanbrynene,oghunserav ansiktsuttrykkethvahankommertilåbehenneom.
«Jegvilatduskalbæremeg,»sierhan.
«Jegkanikkebæredegheleveientilbilen,»svarerhun. «Duerblittforstortildet.»
Hunserunderleppenskytefram.
«Vikangjøreenavtale,»sierhunførdetutarterogsinkerdemytterligere.«Jegløfterdegoppnårvikommertil fugleskremsleneogbærerdegderfra.Hvisduklarerågåtil vikommertilfugleskremslene.»
«Ok,»sierhan,menstemmenskjelver,leppenstikker endalengerut,oghansetteriåhylemenshanbevegerføtteneitaktmedhennes.
Detdemrerforhenneathunikkepresiserteathanikke måttegråtemenshangikk.Hanoppfyllerstrengttattbetingelsene.Detkanhendehanhargråttferdigomnoensekun-
derogblirdistrahertavenstrøtankeomThorshjelmeller Odinsøyelapp.Detkanhendehanbegynnerågråtehøyere, ogathungiretterogløfterhamopp,fordihanfaktisk,uten åklage,hargåtttemmeliglangtpådesmåbeinasine.Det kanhendehanfortsetterågråteoghunikkegirseg,men fårhamtilågåheleveientilbilenfordihunikkevilathan skalblientrassigpomp.
Forenvanskeligbalansegangbarneoppdragelseer–mellomplanlegging,gjettingogkostnad-nytte-forhold.
Enøyestikkerhengerurørligiluftenførdensuserav gårde.Enhegretripperivannkanten.Skogstienslyngerseg mellomtrærogvillnis.
Lincolnharsluttetågråte,oghunertemmeligsikkerpå athannynnerkampsangentilGeorgiaBulldogs–«Glory, glorytooldGeorgia!/Glory,glorytooldGeorgia!»,men ikkeførharhuntenkttanken,såslårhanovertilkampsangentilTexasLonghorns.Ingenifamilienfølgernoenavfotballagene,menhansugertilsegkampsangtekstersomhan sugertilsegsuperhelterog-skurker.
Hanerensamler.Hansparerpåting.
Hunkanskimtedenteltlignendetoppenavkarusellenmellomtrærne.Denlyserhvittmothimmelen,som harfargesomoppvaskvann.Deleggerbaksegetområde omgittavhønsenettingmedenenbeinetørnogennesten usynliginnhegningmedetparhegrer.Hererdetmorkne tømmerstokker,prydgressogirrgrønneugressplanter.Hun gårmotenoverhengendegrein,ogetavbladeneløsner,forvandlersegtilengulsommerfugl,ogflyrisikksakkmot himmelen.
Endeligerdetilbakevedbetongfortauene,somerbrede somgater.Pågjerdestolpeneerdetplassertgresskarlykter.
Detarnoenskrittinnisivilisasjonen,oghunkasteret blikkbortpåkarusellen.Denstårstilleogubevegelig;de maltesebraeneogsjiraffeneogbjørneneoggorillaeneog strutseneersomfastfrosset.Lincolnhaddeværtgladiå kjørekarusellen,menvillebareripåensebra.Nåsvever gummiflaggermusogsmåpapirspøkelser,festettiltrekon-
struksjonen,rundtkaruselldyrene.HunogLincolnernære noktilåkunnesedenhvitelerretsdukensomerstrukket overkarusellen,skinnendeogubevegelig.
«Mamma,»sierhan.«Bærmeg.»
«Nårvikommertilfugleskremslene,»svarerhunutenå brysegomathanstrekkerarmenemothenne.«Deterikke langtigjen.»
Dennegangenprotestererhanikke.Deskyndersegrundt karuselleniretningkaféområdetogbadelandetismåbarnsområdet,medfontenerderdetskulderhøyevannet fremdelesfallerikaskaderoverdeblåogbringebærrøde plaskedammene.
«HerharMedusavært,»forkynnerLincoln,oggjennomvannstråleneserhunmotdenskyggefulleflekkenmed steinstatueravenskilpadde,enfroskogenfirfisle.Nåfor tidenerenhversteinfigurdeser,ettegnpåatMedusahar værtder. HerharSpider-Manvært,sierhanomspindelvev.
«Stakkarsdem,»sierhun,fordeterdethunsierhver gangdepassererMedusasofre.
«Deskullelukketøynene,»sierhan,fordeterdethan sierhvergang.
HunsermotdemørkevindusrutenepåKoalaCafé,med sinereolerfulleavplastinnpakkedesandwicherogfruktgeléoghardkokteegg,menhunserikketegntilbevegelse derinne.Plaststoleneerplassertoppnedpådefirkantede bordene.Detoverraskerhenneikke,forpersonaletpleierå lukkeoglåsespisestedeneetkvarterførstengetid.
Deharlekeplassenmedklippeformasjoneneoghengebroentilhøyreforseg.EngangitidenvarLincolninteressertiAntarktis,ogdestoreklippenevarisfjell.Ogifjor vårlektehanriddereogfestningerpåhengebroen,brølte tilusynligekongeratdeskullerulleframkanoneneoglade katapultenemedsteiner.NåerdensammebroenutenunntakThorsregnbuefargedeveitiljorden.OmettårgårLincolniførskolen,dennetidenmedsuperheltervilblekne,bli byttetutmednoehunikkeanerhvaer,ogpåettidspunkt
vildyrehagenogsåbyttesut,livetvilgåvidere,oggutten somleierhennevilværeetheltannetmenneske.
Nåhardefåttoppfartenoghasterforbisuvenirbutikken ogdenutsagedefigurenderungenekanstikkehodetgjennomethulloglatesomdeerengorilla.
Desetternedfartenveddealgetilvoksteakvarienei utkantenavsmåbarnsområdet–Lincolnbare må seetter kjempeskilpadden–ognoenmeterforandemkommeren eldrekvinnetilsyneveddenbuedeveggenpåakvarietog taretparustøskritttilbake.Hunharenskoihånden.
«Jegharfåttutsteinen,Tara,»sierhun,ogdeterenviss munterdesperasjonistemmensomrøperathunerbestemor.«Komnå.»
Tolyshåredejentersommåværesøstredukkeropp,og bestemorenbøyersegogholderframskoenmotdenminste avdem.Jentaharhåretihestehaleogseruttilåværelitt yngreennLincoln.
«Viernødttilågå,»sierbestemorenoglirkergummisandalenpådenlillefoten.Såretterhunsegopp.
Denlilletullamumleretellerannet,forlavttilathun oppfatterdet,selvomdetnåbareeretparmetermellom dem.Flerefluersummermotakvarieglasset.
«Jegskaltademavnårvikommertilbilen,»sierbestemorenandpustent.Hungriperjenteneomhåndleddetog taretvaklendeskritt.JenteneplirermotLincoln,menså driverbestemorendemvidere.
«Deterenbestemor,»sierLincoln,altforhøyt,ogstoppersåbråttathanrykkerJoaniarmen.
«Dettrorjegogså,»hviskerhun.
Joanskotterbortpådeneldrekvinnen–luftenerfyltav enblomsteraktigkjemiskduft,parfymesomminnerhenne omMrs.Manningisjetteklasse,somsisteskoledagga henne,ogbarehenne,eteksemplarav Delfinøya,mennå erkvinnenogbarnebarnahennesalleredeforsvunnetrundt hjørnetpådetsisteakvariet.
«Hvisjeghaddeenbestemor,villehunsettsånnut?»spør Lincoln.
Hanharidetsistehattbesteforeldrepåhjernen.Hun håperdetgåroverlikerasktsomalledeandrefasenehan harværtigjennom.
«Duharenbestemor,»sierJoanogsleperhammedseg. «Farmor.Mammaentilpappa.Hunvarherijulen,hardu glemtdet?Hunborbarelangtunna.Vimåskyndeoss, skatt.»
«Noenharmangebesteforeldre.Jegharbareén.»
«Nei,duhartre,harduglemtdet?Mennåmåviforte oss,ellersliggervityntan.»
Demagiskeordene.Hannikkerogsetteroppfarten, ansiktetsåalvorligogbestemt.
Hunhørerennyskrallendelyd,høyereognærmereenn før,ti–tolvskarpesmell.Huntrordetmåværenoehydraulisk.
Deharkommettilbreddenavettjern,detstørsteihele dyrehagen,nesteneninnsjø–oghunfåretglimtavnoen svanersomglirgjennomvannet.Stiendelerseg:dentil høyrevilleførtdemrundttildenandreendenavtjernetog videregjennomAfrika,mensdevedåfølgedenvenstrevil værevedutgangenombarenoensekunder.Hunkanskimte derødeoggrønnepapegøyenelengerfremme,deerusedvanligstille.Hunlikerdenlilleøyaderesmidtiallbetongen –eninnmurtdammedgresskleddevollerogslanketrær, ogdeneralltidderesførsteogsistestopp,detavsluttende ritualetvedhvertbesøk.
«Påtideåøvepåpapegøyeskrikene,»sierhuntilham. «Jegtrengerikkeåøve,»svarerhan.«Jegvilbaresefugleskremslene.»
«Vimånøyeossmedåsepådemmensvigår.»
Langsgjerdetrundtdammenerdetsattoppenmasse fugleskremslerpårekkeograd.Mangeavdemhargresskarhoder,ogLincolnerfascinertavdem.HanelskerSupermann-fugleskremseletogastronautfugleskremselet–med gresskaretmaltsomenhvitastronauthjelm–ogikkeminst Kattenihatten.
«Ok,skatt,»sierhun.
Hanslipperhåndenhennesogløfterarmene. Hunkasteretblikklangsgjerdetogfårøyepådetrosa gresskarhodettilPeppaGris.Omtrentvedmidtenavgjerdetharflereavfugleskremslenegåttoverende.Hunantar atdeertattavvinden,mennei,detharikkeblåstnoe særlig.Likevel,fugleskremslenehargåttibakken,detliggerfem–seksstykkerstrøddpåveiennedtilogforbipapegøyeneogendalengreborte.
Nei,ikkefugleskremsler.Ikkefugleskremsler.
Hunserenarmsombevegerseg.Hunserenkroppsom eraltforlitentilåværeetfugleskremsel.Etskjørt,heist uanstendighøytoppoverenblekhofte,bøydebein.
Hunheverblikketuendeliglangsomt,ogdahunretterdetfremover,forbiskikkelsenepåbakken,forbipapegøyene,motdenlange,flatebygningenmedoffentlige toaletterogdørermerketKUNFORANSATTE,serhun enmannsomstårhelturørligmedansiktetvendtbortfra henne.Hanbefinnersegvedvannfontenen.Hanerkleddi jeansogenmørkskjorte,ingenjakke.Håreterbrunteller svart,ogdeterdeenesteenkelthetenehunkanskjelne,men hunkanikkeunngååsedetdahanomsiderrørerpåseg. Hansparkertiltoalettdøren,albuenløftersegforåtaden imot,etvåpenihøyrehånden,etgeværavnoeslag,langt ogsvart,densmaleendenstrekkersegsomenantenneforbi detmørkehodetidethanforsvinnerinnmellomdelysegrønneveggenepåkvinnetoalettet.
Hunmeneråskimtebevegelservedpapegøyene,en annensomfortsattståroppreist,mendaerhuniferdmed åsnusegbort.Hunserikkeetterlenger.
HungripertakiLincolnogløfterhamopp,beinahans dinglervoldsomtidethanlanderpåhoftenhennes.Sålenkerhunarmenesammenunderbakenhansvedåleggehøyrehåndenrundtdetvenstrehåndleddet. Ogløper.