• Finn gjerne et rolig sted. Heng opp en lapp: HYSJ! Jeg leser.
• Les annenhver side med en voksen.
• Gå på biblioteket. De som jobber der, vet masse om bøker!
• Man kan også lese med ørene. Lydbøker er supert! Eller kanskje du kan spørre en voksen om å lese for deg.
• Snakk med en venn om de bøkene du leser. Kanskje vennene dine har tips til andre bøker du kan lese.
Eldrid Johansen
Alle har vel hørt om pyramider og mumier?
Hva med faraoer? Og hieroglyfer?
Det gamle egyptiske riket oppsto for nesten 5000 år siden.
Riket varte lenge. I nesten 3000 år.
Men hvem var de som bodde der?
Hva levde de av? Hvem bestemte, og hva
trodde de på?
Hva gjorde vi i Norge?
Vikingtiden er skikkelig lenge siden.
Det er enda lenger siden Jernalderen.
For ikke å snakke om Bronsealderen.
Det gamle egyptiske riket startet
før alt dette.
I det vi kaller yngre Steinalder.
Da brukte vi i Norge redskaper av stein.
Vi samlet nøtter og bær.
Vi var flinke med spyd, vi jaktet og fisket.
Vi flyttet mye.
Vi bodde der det var best å bo, og lettest å finne mat.
I Egypt hadde de byer og fant opp skrift.
De drev med kunst, arkitektur og teknologi.
De bygde pyramider, og hadde en farao som bestemte.
Det gamle egyptiske riket deles i perioder. Periodene deles i dynastier. Et dynasti er tiden hver faraofamilie styrte.
Et dynasti kunne ha alt fra én til fjorten faraoer.
Det var 30 dynastier.
2900–2653 før vår tid:
Tidlig dynastisk tid (1.–2. dynasti)
• Man begynte å skrive hieroglyfer.
2653–2120 før vår tid: Det gamle riket (3.–8. dynasti)
• Bygging av pyramider, f.eks. Kheops pyramide i Giza.
• Øvre og Nedre Egypt ble slått sammen til ett rike.
• Kalenderen ble oppfunnet.
1550–1069 før vår tid: Det nye riket (18.–20. dynasti)
• Det egyptiske imperiet vokste og ble enormt.
• Faraoene ble begravet i Kongenes dal, ikke i pyramider.
• Dødeboken ble skrevet på papyrus.
715–332 før vår tid: Senperioden (25.–30. dynasti)
• Egypt ble styrt av persiske konger.
1075–715 før vår tid:
Den tredje overgangsperioden (21.–24. dynasti)
• Egypterne brukte soldater fra Libya til å kjempe for seg.
2120–1980 før vår tid:
Den første overgangsperioden (9.–11. dynasti)
• Kaotisk tid. Kriger og sult.
1980–1760 før vår tid:
Det midtre riket (11.–13. dynasti)
• Mange mektige faraoer.
• Mye kunst, håndverk og tekst.
• Svære templer ble bygget.
• Verdens første bakeri ble til.
332–395 før vår tid:
Den gresk-romerske perioden
• Aleksander den store og ptolemeierne styrte Egypt.
1760–1550 før vår tid: Den andre overgangsperioden (14.–17. dynasti)
• Man tok i bruk hest og vogn.
• Instrumentene obo og tamburin ble funnet opp.
• Verdens første godteri ble laget.
30 før vår tid: Egypt ble en del av Romerriket
• Kleopatra døde. Egypt ble en del av Romerriket.
En grønn, frodig stripe deler en tørr
ørken i to.
Midt i det grønne renner en elv.
Elven er Nilen.
Langs Nilen bodde det folk.
Der bygde de byer og templer. Der levde de livene sine.
Det var ikke tilfeldig at folk bosatte seg langs Nilen.
Elven flommet nemlig over. Til faste tider, hvert eneste år.
Med flom kom det slam, en slags våt gjørme.
Slam gjorde jorden fruktbar.
Slik kunne man planlegge når jorden skulle dyrkes.
På Nilen var det dessuten enkelt å reise
og frakte varer med båt.
• 96% av Egypt er ørken
• Nilen flommer ikke over lenger. Det sluttet den med da Aswandammen, to digre demninger, ble bygget i 1971. Dette har faktisk gitt egypterne trøbbel. Uten flom, ingen slam som gjør jorden lett å dyrke.
Hvilken familie man var født i, betydde
alt i Det gamle Egypt.
Noen levde i luksus. Andre var fattige.
Hva slags utdannelse og jobb man fikk, kom an på hva slags familie man var født i.
Samfunnet kan forklares som en pyramide.
Den spisse formen viser at få var øverst.
Jo lenger ned i pyramiden man hadde sin plass, jo flere mennesker var det der: