Denrødeadresseboken
SofiaLundberg
Denrøde adresseboken
OversattavKariEngen
SofiaLundberg
Originalenstittel: Denrödaadressboken OversattavKariEngen
Copyright©SofiaLundberg2017
PublishedbyagreementwithSalomonssonAgency
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-57322-5
1.utgave,1.opplag2018
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
SattiStempelGaramondogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilDoris,himmelensvakresteengel. Dugameglufttilåpusteogvingertilåflymed.
OgtilOskar,minallerfinesteskatt.
saltkaret.doseringseskenmed medisiner.Skålen medhalspastiller.Blodtrykksmålerenidenovaleplastboksen.Forstørrelsesglassetmeddetrødekniplingsbåndetfraenjulegardinsomerknyttetfastmedtretykke knuter.Telefonenmedekstrastoretaster.Denrødeadressebokenislittskinn,medbøydehjørnersomavslørerdet gulepapiretinnenfor.Hunplasserertingenenøye,midt påkjøkkenbordet.Altskalliggerettogordentlig,utenå lageskrukkeridenlyseblå,pressedelinduken.
Såblirhunsittendestilleenstundogseutpågatenog detregnvåtegrå.Folksomhasterforbi,medelleruten paraply.Denaknetrærne.Denskitnegrusenpåasfalten, ogvannetsomletersegfremgjennomden.
Etekornløperutpåengrein,ogøynenehennesfår enantydningtilglede.Hunbøyersegfremogfølger denutydelige,lilleskapningenmedblikket.Denbuskete halensvingerfrasidetilsideidetdyrettarsegsmidigmellomgreinene.Såhopperdetnedpåveienogforsvinner videremotnyeeventyr.
Detburdesnartværetidformat,tenkerhunogstryker segovermagen.Medenskjelvendehåndløfterhunforstørrelsesglassetogholderdetmotarmbåndsuretigull. Talleneerlikevelforsmå,oghunmågiopp.Hunfolder
hendenestilleifangetoglukkerøynenemenshunventer pådenvelkjentelydenfraytterdøren.
«Doris,sitterduherogsover?»
Enoverdreventhøystemmerykkerhenneutavsøvnen.Hunkjennerenhåndpåskulderenogforsøkersøvndrukkenåsmileognikketildenungehjemmehjelpen sombøyersegoverhenne.
«Jegmåhaslumretlitt.»Ordenestokkersegihalsen, oghunkremter.
«Her,drikklittvann.»Hjemmehjelpenerrasktborte medetglass,ogDorisdrikkeretparslurker.
«Takk…Beklager,menjegharvisstglemthvadu heter.»Deternyjenteigjen.Dengamlesluttet.Hun skullebegynneåstudereigjen.
«Mendeterjomeg,Doris,Ulrika.Hvordanhardu detidag?»spørhun,menstopperikkeforåhøresvaret.
Detkommerhelleraldri.
TausbetrakterDorisderaskebevegelsenehennespå kjøkkenet.Serathunfinnerfrempepper,ogathuntar saltkaretogsetterdetispiskammeret.Hunetterlaterseg endukfullavskrukker.
«Ikkenoeekstrasalt,harjegjosagt,»sierUlrikamed matbrettetihåndenogserstrengtpåhenne.DorisnikkerogsukkermensUlrikariveravplasten.Saus,poteter, fiskogerterblandessammenienenestesmørjeogblir heltutpåenbrunkeramikktallerken.Ulrikasettermiddagenimikrobølgeovnenogstillerbryterenpåtominutter.Ovnenstartermedenlav,durendelyd,ogfiskelukten sprerseglangsomtileiligheten.Mensdeventerpåmaten, begynnerUlrikaåryddeisakenehennes.Hunleggeraviserogpostienslurvetehaugogsetteretparkopperi oppvaskmaskinen.
«Erdetkaldtidag?»Dorisvenderblikketmotdet tungeogvåteutenfor.Hunkanikkehuskesisthunvar uteavdøren.Davardetsommer.Ellerkanskjevår. «Ja,huttetu,nåkommervinterensnart.Idagføltes regndråpenenestensomsmåisbiter.Jegergladjeghar bilenogslipperågå.Jegfikkparkertigaten,rettutenfordøren.Nårdetgjelderparkering,erdetbedreiforstedene,derjegbor.Herinneibyenerdethåpløst,men innimellomharmanflaks.»OrdenerennerutavUlrika oggårderetteroverilavnynning.EnpoplåtsomDoris kjennerigjenfraradioen.Ulrikafarervidere.Tørkerstøv innepåsoverommet.Dorishørerhvordanhunslamrerog håperhunikkeveltervasen,denhåndmaltehunersåredd for.
DaUlrikakommertilbake,harhunenkjoleover armen.Deterdenvinrødeiull,denmednupperpå ermeneogenløstrådifalden.Dorisprøvdeårivedenav sisthunhaddedenpåseg,mendenvonderyggengjorde detumuligånåoverknærne.Hunstrekkerfremhåndenietforsøkpååfangetråden,menfamleriluftenda Ulrikarasktsnurryggentilogslengerkjolenoverenstol. Såkommerhunbortogbegynnerååpnemorgenkåpen hennes.Hundrarforsiktigavermene,ogDorisklynker littdasmertenfraryggenstrålerutiskuldrene.Dener deralltid,dagsomnatt.Enpåminnelseomdenaldrende kroppenhennes.
«Nåmåduoppogstå.Jegløfterpåtre,ok?»Ulrika leggerdenenearmenrundthenne,hjelperhenneoppog draravmorgenkåpen.Derblirhunstående,midtidet kaldedagslysetpåkjøkkenet,nakenbortsettfraundertøyet.Detskalogsåskiftes.Dorisdekkersegtilmedden enearmendabehåenslippertaket.Brystenefallerslapt nedmotmagen.
«Å,menstakkarsdeg,somdufryser!Kom,sågårvi innpåbadet.»
Ulrikatarhåndenhennes,ogDorisfølgerettermed forsiktige,nølendeskritt.Hunkjennerbrystenedingle ogklemmerhåndenmotdem.Påbadeterdetvarmere; underfliseneskjulerdetsegvarmekabler.Hunsparkerav segbeggetøfleneognyteråkjennevarmenmotfotsålene.
«Sånn,nåskaldufåpådegkjolen.Oppmedarmene.»
Hunlystrer,menarmeneløftersegikkelengerenntil brysthøyde.Ulrikastrevermedstoffetogtrekkerkjolen overhodethennes.DaDoriskikkerfrem,smilerhun.
«Titt-tei.Såfinfarge.Denklerdeg.Vilduhalittleppestift?Ogkanskjelittrougeikinnene?»
Sminkesakeneståroppstiltpåetlitebordvedsidenav vasken.Ulrikaholderoppleppestiften,menDorisrister påhodetogsnursegbort.
«Hvordangårdetmedmaten?»spørhunpåveitilbake tilkjøkkenet.
«Maten?Oi!Sådumjeger,denharjegheltglemt.Jeg fårvarmedenoppigjen.»
Ulrikaskyndersegborttilovnen,åpnerdørenogsmellerdenigjen.Hunstillerbryterenpåettminuttogfår denigang.Såskjenkerhuntyttebærsaftietglassogsettertallerkenenpåbordet.Dorisrynkerpånesendahun sersmørjen,mensultenfårhennetilåløftegaffelenmot munnen.
Ulrikasettersegtversoverforhennemedenkoppi hånden.Denhåndmaltemedroser.DensomDorisaldri brukerselv,avfryktforatdenskalknuses.
«Kaffe–deterhverdagensgull,det,»smilerUlrika.«Er duikkeenig?»
Dorisnikkerogholderblikketfestetpåkoppen. Ikkemistden.
«Erdumett?»spørUlrikadadeharsittettauseen stund.Dorisnikker,ogUlrikareisersegogtarborttallerkenen.Hunkommertilbakemedendaenkoppmed rykendevarmkaffe.EtmørkeblåttkrusfraHöganäs.
«Værsågod.Nåslapperviavlitt,hva?»
Ulrikasmilerogsettersegigjen.
«Foretværdeter.Regn,regnogatterregn.Dettarliksomaldrislutt.»
Dorisskalakkurattilåkommenteredet,menUlrika fortsetterubekymret:«Jeglurerpåomjeghusketåsende medekstrastrømpebukseibarnehagen.Deersikkert gjennomvåteidag,alledesmå.Jaja,detervelnoeder mankanlåne.Ellersfårjegtamedmegensur,barbent ungehjem.Alltiddissebekymringeneforbarna.Duvet sikkerthvordandeter.Hvormangebarnhardu?»
Dorisristerpåhodet.
«Oi.Ingenbarn?Stakkarsdeg,dafårduvelaldribesøk heller?Hardualdriværtgift?»
Hunbliroverrasketoverhvorpågåendehjemmehjelpener.Depleierikkeåspørreomsånt,ihvertfallikkeså direkte.
«Menvennerharduvel?Somstikkerinnomavogtil? Denserihvertfalltykkut.»Hunpekerpåadresseboken påbordet.
Dorissvarerikke.Kikkerbarestjålentpåbildetav Jenny,detsomstårigangen,mensomhjemmehjelpen aldriharlagtmerketil.Jenny,somersålangtborte,men somlikevelalltiderhoshenneitankene.
«Nei,»fortsetterUlrika.«Nåmåjegvelkommemeg videre.Vifårsnakkemernestegang.»
Hunsetterkaffekoppeneioppvaskmaskinen,ogsåden håndmalte.Etterdetgårhunoverbenkenetpargangermedkluten,setterigangmaskinen,ogførDorisvet
ordetavdet,erhunuteavdøren.Gjennomvinduetser DorishvordanUlrikadrarpåsegjakkenifartenogsetter seginnienliten,rødbilmedkommunelogoenpådøren. MedsmåskrittbevegerDorissegborttiloppvaskmaskinenogavbrytervaskeprogrammet.Huntarutdenhåndmaltekoppen,skyllerdenforsiktigoggjemmerdenhelt innerstiskapet,bakdedypedessertskålene.Hunseretter fraallevinkler.Densynesikke.Fornøydsetterhunseg vedkjøkkenbordetigjenogglatterutdukenmedhånden. Plasserertingenenøye.Dosett,halspastiller,plastboks, forstørrelsesglassogtelefonhavnerpåriktigsted.Dahun kommertiladresseboken,stopperhunhåndenoglarden hvileder.Deterlengesidenhunharåpnetden.Nåblar hunopppåførstesideogblirmøttavnavnenepåarket. Alleerstrøketover.Imargenharhunskrevetdetsamme ordetflereganger. DØD.
Denrødeadresseboken
a.alm,eric
deterså mangenavnsompasserergjennometlivsløp. Hardutenktpådet,Jenny?Allenavnenesomkommer oggår.Somriveropphjertetogfremkallertårer.Somblir elskereellerfiender.Jegblaravogtiliadressebokenmin. Denharblittsometkartoverlivetmitt.Jegskalskrivelitt omdentildeg.Slikatdu,somblirdenenestesomhusker meg,ogsåhuskerlivetmitt.Etslagstestament.Jeggirdeg minnenemine.Deerdetfinestejeghar.
Detvar1928.Detvarfødselsdagenmin,ogjegfyltetiår. Allerededajegfikkgavenmin,visstejegatdeninneholdt noeviktig.Detsåjegavglimtetipappasblikk.Demørke øynene,somsomoftestvaropptattmedandreting,ventetspentpåreaksjonenmin.Denvarpakketinnifint, tyntsilkepapir.Jegfulgtestrukturenmedfingertuppene. Denskjøreoverflatenmedfibrenesomtegnetetvirvarav mønstre.Ogsåbåndet,somvartyktogirødsilke.Jeg haddealdrisettensåvakkerpresangnoengang.
«Åpne,åpne!»Lillesøsterenmin,Agnes,lentesegivrig fremovermiddagsbordet.Hunstøttetbeggealbuenemot dukenogfikkenformaningavmamma.
«Ja,pakkoppnå!»Selvpappavirketutålmodig. Jeglottommelenstrykeoverbåndetførjegtoktaki
endeneogløsnetsløyfen.Ipakkenlådetenadressebok innbundetiblankt,rødtskinnsomluktetavinnfargingsmiddel.
«Idenskaldusamleallevennenedine,»smiltepappa. «Alledumøterilivet.Påallespennendestederdubesøker.Såduikkeglemmer.»
Hantokbokenutavhåndenminogåpnetden.Under Ahaddehanalleredeskrevetsittegetnavn.EricAlm.
Sammenmedadressenogtelefonnummerettilverkstedet.Nummeretsomnyligvarkoblettil,detsomhanvar såstoltav.Hjemmehaddeviikketelefonennå.
Hanvarenstormann,farenmin.Ikkefysisk.Langt ifra.Mentankenehanslotaldritilåfåplasshjemme,det varsomomhanstadigsvevdeutiverdentilukjentesteder.Jegfikkofteenfølelseavathanegentligikkeville værehososs.Hantrivdesikkemeddetsmålåtne,trivdes ikkemedhverdagen.Hantørstetetterkunnskapogfylte hjemmetvårtmedbøker.Jeghuskerikkeathansnakketsåmye.Ikkeengangmedmamma.Hanbaresattder medbøkenesine.Avogtilkrøpjegopppåfangethansi lenestolen.Hanprotestertealdri,skjøvmegbaretilside såjegikkeskulleskyggeforbokstaveneogbildenesom haddefangetinteressenhans.Hanluktetsøttavtreverk, oghårethansvaralltiddekketavetlagslipestøvsomfikk dettilåsegråttut.Hendenehansvargroveogfulleav sprekker.Hverkveldsmurtehandeminnmedvaselin,og hanhaddepåsegtynnebomullsvanternårhansov.
Hendenemine.Demholdtjegrundthalsenhansien forsiktigomfavnelse.Dersattviivåregenverden.Jeg fulgtemedpåtankereisenehansitaktmedathanbladde omboksidene.Hanlesteomlandogkulturerogfestet knappenåleridetstoreverdenskartethanhaddespikret fastpåveggen.Somomdetvarstederhanbesøkte.En
dag,sahan,endagskullehanreiseutiverden.Vedknappenåleneskrevhantall.Ettall,totallogtretall.Iden rekkefølgenhanprioritertestedene.Kanskjehanhadde passetbedresomoppdagelsesreisende?
Haddedetikkeværtforfarfarsverksted.Detvaren arvsomskulleforvaltes.Enpliktsomskulleutføres. Ogsåetteratfarfardøde,gikkhanhvermorgentrofast tilverkstedet,oghanstodersideomsidemedlæregutten sinidetmørkelokaletmedplankehaugerlangsveggene, omgittavenskarpluktavterpentinogwhitespirit.Vi barnfikksomregelbareståidøråpningenogse.Utenfor klatrethvitebuskroserpådenmørkebrunebordkledningen.Nårbladenefaltav,samletvidemoglademiskålermedvann:Detvarvårhjemmelagdeparfyme,somvi sprutetpåhalsen.
Jeghuskerstablede,halvferdigestolerogbord;slipestøvogsagspon,verktøypåkrokenesinepåveggen: stemjern,stikksager,snekkerkniver,hammere.Althadde sinfasteplass.Fraderhanstobaksnekkerbenken,hadde pappaoverblikkoveralt.Medpennenbakdeteneøretog ettyktforkleibrunt,sprukkentlær.Hanjobbetalltidtil mørketfaltpå,heleåretrundt.Sågikkhanhjem.Hjemtil lenestolen.
Pappa.Sjelenhanserherhosmegfremdeles.Under bunkenmedaviserpåstolenhanlaget,medsetetsom mammavevde.Althanville,varåreiseutiverden.Ogdet enestehangjorde,varåsetteigjenavtrykkinnenforhjemmetsfirevegger.Håndverketsstatuetter:gyngestolenhan snekrettilmammameddesirlige,forseggjortedetaljene. Tredekorasjonenesomhannennsomtskarutforhånd. Bokhyllendernoenavbøkenehansfremdelesstår.Pappaenmin.
hverminstebevegelse kreverlikemyetankekraftsom fysiskanstrengelse.Hunflytterbenanoenmillimeter fremoverogtarenpause.Leggerhendenepåarmlenene. Enomgangen.Pause.Hunskyverframedføttene.Gripertakiarmlenetmeddenenehåndenogstøtterden andremotspisebordet.Pendlerfremogtilbakemedoverkroppenforåfåfart.Stolensomhunsitteri,harhøy, mykrygg,ogstolbenaståriklosseravplastsomhever denmednoencentimeter.Likeveltardetlangtidførhun klareråreiseseg.Påtredjeforsøkgårdet.Såmåhunstå stilleenstund,medbøydhodeogbeggehendeneibordet,menshunventerpåatsvimmelhetenskalgiseg.
Dendagligemosjonen.Vandringenrundtileiligheten. Frakjøkkenetoggjennomgangentilsoverommet,deretterrundesofaenistuenogstoppeforåplukkevisne bladeravdenrødebegoniaenivinduskarmen.Videre borttilskrivehjørnetogpc-en,somharblittsåviktig. Hunsettersegforsiktigistolen,ogsådeniforhøyningsklosser.Denharblittsåhøyathunnestenikkefårplass tillåreneunderbordet.Hunvipperopplokketpåmaskinen.Harddiskendurerlavtogvelkjentidetdenvekkes tillive.HunklikkerpåExplorer-ikonetpåskrivebordet ogblirmøttav DagensNyheter påstartsiden.Hverdag
forundrerhunsegoveratheleverdenfinnesinneiden lillepc-en.Athun,enensomkvinneiStockholm,kanfå kontaktmedmenneskeroverheleklodenomhunskulle ønskedet.Teknologienfyllerdagenehennes.Dengjør ventingenpådødenlittmerutholdelig.Hverettermiddag sitterhunder,avogtilogsåtidligommorgenenellersent påkvelden,hvissøvnennekteråinnfinneseg.Detvarden forrigehjemmehjelpenhennes,Maria,somlærtehenne hvordanaltfungerte.Skype,Facebook,e-post.Mariasa atingenvarforgammeltilålæresegnoenytt.Doris varenigogsaatingenvarforgammeltilåvirkeliggjøre drømmenesine.IkkelengeettersaMariaoppjobbenog begynteåstudere.
Ulrikavirkerikkelikeinteressert.Hunharaldrikommentertpc-enellerspurthvaDorisholderpåmed.Hun tørkerbarestøvavdeniforbifartennårhunfarergjennomrommetmedarbeidslistensinkvernendeihodet. MenpåFacebookerhunkanskje?Deflesteerjodet. DorisharenkontosomMariaordnetmed.Ogtrevenner. Mariaerenavdem.SåerdetgrandniesenhennesJenny iSanFrancisco,ogJennyseldstesønnJack.Innimellom tarhunentittinnilivetderes,følgerhendelserogbilder fraenannenverden.Avogtilogsåideresvennersliv.De somharåpneprofiler.
Fingrenefungererfremdeles.Deerlittlangsommere ennfør,ogavogtilfårhunvondtogmåhvile.Hunskriverforåsamleminnenesine.Foråfågrepomdetlivet somharvært.HunønskeratdeterJennysomfinneralt sammennårDorisselverdød.Atdetblirhunsomleser ogsmileravfotografier.Atdetblirhunsomarverdepene tingene:møblene,maleriene,denhåndmaltekoppen.De kandaikkebarekastesrettienkonteiner?Hungrøsser vedtanken,leggerfingrenepåtastaturetogbegynnerå
skriveforåblikvittden.Utenforklatrethvitebuskroser pådenmørkebrunebordkledningen,skriverhunidag. Énsetning.Såfølgerstillhetognavigeringgjennomethav avminner.
Denrødeadresseboken
a.alm,ericdød
hardunoen ganghørteturskrik,Jenny?Etskriksom bærerbudomfortviletsmerte?Etskriksomkommerfra dypetavhjertet,somgraverseginnihvertminstelille atom,ogsomikkelarnoenværeuberørt?Jegharhørt flere,menalleminnetmegomdetførste,detfrykteligste. Detkomfragårdsrommet.Derstohan.Pappa.Skriketgjalletmellommurveggene,ogfrahåndenhanspumpetdetutblodsomfargetdetrimhvitegressetrødt.Et borsattkiltfastihåndleddet.Skriketforstummet,og hansanksammenpåbakken.Vivarmangesomløpned trappeneogutpågårdsplassentilham.Mammaknyttet forkleetsittrundthåndleddetogholdtarmenhansløftet.Skrikethennesvarlikehøytsomhansdahunropte påhjelp.Pappasansiktvarskremmendehvitt,ogleppene blålilla.Altsomskjeddeetterpå,ertåke.Mennenesom barhamutpågaten.Bilensomhentethamogkjørtesin vei.Denenetørre,hviterosenpåbuskenmothusveggen, ogfrostensomomfavnetden.Daallehaddeforsvunnet, sattjegigjenpåbakkenogstirretpåden.Denrosenvar enoverlevende.JegbatilGudomatfarenminskulleha sammestyrke.
Ukermeduroligventingfulgte.Hverdagsåvimamma pakkenedresteneetterfrokosten,grøten,brødetogmel-
ken,ogbegisegtilsykehuset.Oftevarmatpakkenurørt nårhunkomtilbake.
Endagkomhunhjemmedklærnehanshengendeover kurven,somfremdelesvarfullavmat.Øynenehennes varhovneogrødeavgråt.Rødesompappasforgiftede blod.
Altstoppet.Livettokslutt.Ikkebareforpappa,men forossalle.Urskriketdenfrostkaldenovembermorgenen bleenbrutalavslutningpåbarndommenmin.
Denrødeadresseboken
s.serafin,dominique
tåreneomnatten varikkemine,mendevarenså stordelavbevissthetenminatdethendtejegvåknetog troddedet.Mammasattigyngestolenpåkjøkkenetmens vilåisengenevåre.Jegblevanttilåsovetilsorgenhennes.Hunsyddeoggråt;lydenavhulkenekomibølger ogforflyttetseglangstaketoginnpårommetvårt.Hun troddevisov.Detgjordeviikke.Jegkunnehøreslimet klebemotnesevingenehennesidethunsugdedetoppi nesenogsvelget.Jegkjentepåfortvilelsenhennesoverå hablittalene,overikkelengeråkunneståtrygtiskyggen tilpappa.
Ogsåjegsavnetham.Hanskullealdrimersitteistolen sinoppsluktavenbok.Jegskullealdrimerfåkrabbeopp ifangethansogblimedhamutiverden.Deklemmene jeghuskerfrabarndommenmin,fikkjegavpappa.
Detvartungemåneder.Grøtenvispistetilfrokostog middag,blestadigmerutvannet.Bærene,somvihadde plukketiskogenogtørket,begynteåtaslutt.Endagskjøt mammaenduemedpappasgevær.Denholdttilengryte, ogdetvarførstegangsidenpappadøde,atviblemette, allesammen,førstegangmatenfikkkinnenevåretilå blusse,førstegangvilosammen.Mendenlatterenskulle snartforstumme.
«Duereldst,ognåerdunødttilåklaredegselv,»sa mammaogtrykketenlappihåndenmin.Jegsåtårene pressepåidegrønneøyneneførhunsnuddesegbort ogbegynteågniløsmedenvåtfillepåtallerkenenevi nettopphaddespistav.Kjøkkenetvistoidengangen, forsålengesiden,eretmuseumoverminnenefrabarndommenmin.Jeghuskeraltidetalj.Kjolenhunholdt pååsy,denblåsomhangoverkrakken.Potetkjelenmed skummetsomhadderentoverkantenunderkokingen, ogsomnåhaddetørket.Detenestearinlysetsomkastet etdunkeltskjærirommet.Mammasbevegelsermellom oppvaskkummenogkjøkkenbordet.Kjolensomflagret rundtbenanårhunrørtepåseg.
«Hvamenerdu?»fikkjegfrem.
Hunavbrøtdethunholdtpåmed,menhunsåikkepå meg.
«Kasterdumegut?»fortsattejeg. Ikkenoesvar.
«Mensinoe,da!Kasterdumegut?»
Hunstirretnedivasken.
«Duerstornå,Doris,dumåforstå.Deterengod stillingjegharskaffetdeg.Ogsomduserpålappen, erikkeadressensålangtunna.Vikommertilåkunne møtes.»
«Menskolen,da?»
Mammahevetblikketogstirretrettutiluften.
«Pappavillealdritillattatdutokmegutavskolen.Ikke nå!Jegerikkeferdig!»roptejegtilhenne.Agnesvredseg uroligistolen.
Jegsanknedvedbordetogbrastigråt.Mammasatte segvedsidenavmegoglahåndenpåpannenmin.Den varfremdeleskaldogfuktigavoppvaskvannet.
«Ikkegråt,jentami,»hviskethunoglahodetmotmitt.
Detvarsåstilleatjegnestenkunnehøredetungetårene somrantnedoverkinnenehennesogblandetsegmed mine.
«Dukanfåkommehjemhversøndag,deterfridagen din.»
Dentrøstendehviskingenbletillavmumlingiørene mine.Tilsluttsovnetjegifangethennes.
Nestemorgenvåknetjegtildenbrutaleogubestrideligesannhetenomatjegvarnødttilåforlatehjemmetmittogtrygghetenderforenukjentadresse.Utenå protesteretokjegimotveskenmedklærsommammaga meg,menjegorketikkeåsehenneinniøynenedavitok farvel.Jegklemtelillesøsterenmin,ogsågikkjeg,utenet ord.Idenenehåndenholdtjegvesken,idenandretreav pappasbøkermedenkraftigtaustumprundt.Pålappen ijakkelommenminstodetetnavnskrevetmedmammas snirkleteskrift, DominiqueSerafin, ogetparstrenge instrukser: Neiordentlig.Snakkpent.Jeggikklangsomt gjennomSödersgatertiladressensomvaroppførtunder navnet: Bastugatan5.Detvarderjegskullehamittnye hjem.
Dajegkomfrem,blejegståendeenlangstundforan detmodernehusetmedrødevinduskarmerrundtstore, vakrevinduer.Fasadenvaravmur,ogjevnbrolegning førteinntilgårdsplassen.Detvarveldigforskjelligfra detslittetrehusetsomhittilhaddeværthjemmetmitt. Enkvinnekomutgjennomporten.Hunhaddepåseg enhvit,ensfargetkjoleutenmarkertmidjeogblanke skinnsko.Påhodethaddehunenbeigeklokkehattsom vartrukketgodtnedoverørene,ogpåarmendinglet enlitenskinnveskeisammefargesomhatten.Skamfullglattetjegpådetslitte,knelangeullskjørtetmittog lurtepåhvemsomkomtilååpnedørennårjegringte
på.OmDominiquevarenmannellerenkvinne.Det kunnejegikkevite,foretsåntnavnhaddejegaldrihørt før.
Jegsomletidenblankemarmortrappenoglotbegge føttenehvilepåhverttrappetrinn.Toetasjeropp.Dobbeltdørenimørkeikvarhøyereennnoendørjeghadde settfør.Jegtoketskrittfremogbanketmedhammeren, somvaretløvehode.Lydenblekastettilbakemensjeg stirretinniløvensøyne.Ensvartkleddtjenestepikeihvitt forkleåpnetogneide.Jegtokutlappenforåviseden frem,menrakkikkeåbrettedenutførendamekomtil syne.Densvartkleddegikktilsidenogstiltesegmedrak ryggmotveggen.
Damenforanmeghadderødbrunthårsomvarflettet itolangefletterogsnoddtilenknuteinakken.Rundt halsenhaddehunflereradermedhviteperleriforskjellig fasong.Kjolenvariblank,smaragdgrønnsilke,trekvart langogmedetplissertskjørtsomrasletnårhunrørteseg. Jegsåmeddetsammeathunvarrik.Hunmønstretmeg ovenfraogned,toketdragavsigarettensomvarfesteti etlangt,svartmunnstykke,ogblåsterøykenskjevtopp mottaket.
«Seherja.»Denfranskeaksentenhennesvarsterk,og stemmenvarhesavrøyk.«Ensåvakkerjentunge.Dukan fåbli.Kominnmeddeg.»
Hunsnuddesegogforsvantinnoverileiligheten.Jeg bleståenderettinnenfordørenmedveskenforanmeg. Densvartkleddepikennikketatjegskulleblimed.Hun tokmegmedgjennomkjøkkenettilpikerommet,derden smalesengensomskulleblimin,stosammenmedto andre.Jeglaveskenpåsengen.Uoppfordrettokjegkjolensomlåder,ogtrakkdenoverhodet.Selvomjegikke visstedetda,varjegdenyngsteavtretjenestepikerog
skullederforblidensommåttegjørealledejobbenesom ingenavdeandrevilleutføre.
Jegsattemegpåsengenogventet–medføttenesamlet oghendenehardtfoldetifanget.Jeghuskerennåhvordanensomhetsfølelsengreptakimegidetlillerommet,dajegikkevisstehvorjegvaroghvasomventet. Veggenevarnakneogtapetetgulnet.Vedsidenavhver sengstodetetlitenattbordmedetstearinlysienholder.Tovarbrenthalvveisned,ettvarnyttmedvokset veke.
Dettokikkelangtidførjegigjenhørtehardeskritt overgulvetograslingenfraskjørtethennes.Hjertetmitt slohardt.Hunstoppetidøråpningen,ogjegtordeikkeå møteblikkethennes.
«Reisdegnårjegkommer.Sånnja.Rettiryggen.»
Jegreistemeg,oghunstrakteumiddelbarthendene mothåretmitt.Dekalde,tynnefingreneletteseginn overalt,skjøvnakkenfremogkomnærmereforågranske hvermillimeteravhuden.
«Renogfin.Deterbra.Duharvelikkelus?»
Jegristetpåhodet.Hunfortsatteåundersøkemegog løftetpåhårlokketterhårlokk.Såstakkhunfingerenbak øretmitt,ogjegkjentedenlangeneglenskrapehardtmot huden.
«Deterherdepleieråholdetil,herbakøret.Jegavskyr småkryp,»mumlethun.Detgikkengysninggjennom henne.Enstrimesollyssomfaltinngjennomvinduet, avslørtedesmå,lysefjoneneiansiktethennessomreiste segfralagetmedlystpudder.
Leilighetenvarstorogfyltmedmalerier,skulpturerog vakremøblerimørkttreverk.Detluktetrøykognoe annet,noejegikkeheltklarteåplassere.Pådagtidvardet
alltidstilleogfredelig.Hunvarenavdeprivilegertesom aldritrengteåjobbe,ogsomsattgodtidetuansett.Jeg vetikkehvorhunhaddefåttpengenesinefra.Avogtil fantasertejegommannenhennes.Omathunholdtham innelåstpåloftetetsted.
Omkveldenkomdetsomregelgjester.Kvinnerivakre kjolerogdiamanter.Mennidressoghatt.Degikkinn medskoenepå,ogslentretrundtisalongensomomdet varenrestaurant.Luftenfyltesegmedsigarettrøykog samtalerpåengelsk,franskogsvensk.
Netteneileilighetengjordemegkjentmedtankerjeg aldrihaddeværtbortifør.Liklønnforkvinner,retten tilutdanning.Filosofi,kunstoglitteratur.Ogmednye væremåter.Høylyttlatter,hissigekrangler,ogparsom kyssethverandreåpenlystivinduskarnappetelleriet hjørne.Detvarstoreforandringer.
Jeggjordemeglitennårjeggikkrundtforåhenteglass ellertørkeoppvinsøl.Benbevegetsegustøttmellom rommenepåhøyehæler;paljetterogpåfuglfjærdrysset motgulvetogkiltesegfastisprekkenemellomdebrede plankeneihallen.Dermåttejegliggetillangtutimorgentimeneogpirkeløshvertsporavfestlighetermedenliten kjøkkenkniv.Nårmadamevåknet,måttealtværeuklanderligigjen.Vijobbethardt.Detskulleværenystrøkne dukerhvermorgen.Bordeneskulleskinne,ogglassene væreplettfrie.Madamesovalltidtillangtutpåformiddagen.Nårhunomsiderforlotsoverommet,gikkhunrundt oginspiserteettromomgangen.Fanthunnoeåanmerke, vardetalltidjegsomfikkskylden.Alltiddenyngste.Jeg lærtemegsnarthvahunhaddeblikkfor,ogommorgenentokjegenekstrarundeførhunvåknet,forårettepå feildeandrehaddegjort.
Defåtimenemedsøvnpådenhardehestetaglmadras-
senvaraldritilstrekkelige.Kroppenvaralltidslitenavde langedageneidensvarteuniformenmedhardesømmer somskraptemothuden.Ogavhierarkietogørefikene. Ogmennenesomlahendenepåkroppenmin.