Detaptebarna
RosannaLey
Detaptebarna
OversattavSolveigMoenRusten
RosannaLey
Originalenstittel: BayofSecrets OversattavSolveigMoenRusten
Copyright©2013RosannaLey
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
UtgittavBazarForlag,etimprintiCappelenDammAS
ISBN978-82-02-54920-6
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:debbieclementdesign.com Omslagsfoto:Alamy/shutterstock
Sats:Type-itAS,Trondheim2018 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
Satti10/14,4pkt.ogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.bazarforlag.no
TilAna,medkjærlighet
Prolog
Detringtepådøren,enhøy,insisterendelyd. Rubysattesegopp,fortsatthalvveisinneiendrøm.Hun varpåennattklubbmeddempetbelysningderhunspilte saksofon. SomeonetoWatchOverMe.Hungnedsegi øynene.
Detringtepåigjen.Endamerinsisterende.
Drømmengledunna,ogRubysukket.«Greit,greit.Jeg kommer.»Hunblunketmotmorgenlyset,kastetetblikk motdelysendetallenepåklokkenpåJames’sideavsengen, ogtoksamtidiginnsynetavham:blond,ubarbert,armene uttilsidensomomhanselvisøvnesa: Hvaihelvetemåjeg gjøreforatduskalblilykkelig?(Jegvetikke,jegvetvirkeligikke. Hunhaddealltidhåpetatdetbareskulleskjeav segselv.)
Igårkveldhaddedekrangletigjen.Hunvarikkeengang sikkerpåhvadekrangletomlenger.Bareatdetvirketsom omhanbevegetsegiénretning,menshunhastetavgårde ienannen.Dehaddeboddsammenitoår.Spørsmåletvar: Nårskulleveienederesegentligmøtes?
Oghvorforringtedetpådørenklokkensekspåmorgenen?Ikkeengangpostmannenkomsåtidlig.
Hunsnubletutavsengen.«James,»sahun.«Dumå våkne.Deternoenutenfor.»
«Hvem?»mumlethanmedsøvndrukkenstemme. Å,flott.Rubygrepmorgenkåpensin,slengtedenhutrendepåsegogtrasketbortovergangenmenshundrofingrenegjennomdetbustetehåret.Hunskullevirkeligikkeha tattdetsistevinglassetigår.HunhaddetruffetJudeforå taetglassvinetterjobb,ogdehaddeendtmedåløseverdensproblemeroverenhelflaske.Ogdahunkomhjem…
Detstotomenneskerutenfordøren.Hunkunnesekontureneavdemgjennomruten:enmaskulin,enlaverefeminin.Etsløretsjakkmønsterognoemørkt.Hvemvardet somkompåbesøksåtidligpåmorgenen?Enillevarslende følelsestrømmetgjennomkroppenhennes.
Hunåpnetdøren.
Kapittel1
Husetsåheltliktut.Rødmurstein,hvitytterdør,medtatte skyvevinduer.RubyveksletetblikkmedMel.«Takkforat dukjørtemeg,»sahun.Kunnehungreiddettealene?Hun tenktepåJameshjemmeiLondon,sombevegetsegienhelt annenretningennhenne.Ja,hunkunnedefinitivtgreiddet alene.Mendetvilleværtutroligmyevanskeligere.
«Jegharikketenktåbaresettedegav,»saMel.«Jegblir medinnoghjelpertil.»
«Hjelpertil?»MenMelvaralleredepåveiutavbilen,så Rubyfulgteetter.«Dutrengerikke…»begyntehun.
«Ikkeværdum.»MelåpnetportenogtokRubyiarmen mensdegikkmothuset.Gressetvarlangt,plantenevokste vilt,oghagenvaralleredenestengjengroddavugress.Det varikkelangeturen.
MenRubykjentelettelsenskylleoverseg.Melvarhenneseldstevenninneognøyaktigdethuntrengtenå.Hunvar trettifemår,menfølteseglikevelsometbarn.Hunklemte Melsarm.Dethaddegåtttomånedernå,sådetvarpåtide. Påtideåtaklefortidenogtadeførsteskrittenepåveien videre.
ForandørenlukketRubyøyneneogtrakkinnduftenav sjasminbuskenesommorenhaddeplantetherformangeår siden.Dentungeluktenavdesmå,hviteblomstenesmøg
segliksomrundthenne,dyttethennefremover. Dettegreier du.
Hunstakknøkkelenilåsenogkunnenestenhøremorens stemme. Dumådradenlittutigjenoglirke.Dørengled opp–motvillig.
Melventet,forstoatRubymåttegåførst.Rubyrettet ryggenogtråkketoverbreveneogreklamensomlåstrandetpådørmatten.Ogtrakkforførstegangsidendethendte innduftenavforeldreoghjem.
RubyhaddeselvsagtværthjemmeiDorsetetterulykken. HunogJameshaddekjørtfraLondonforågåibegravelsen.Hunmintesnåreisenmedetsukk,oguttrykketi James’ansikt–sammenknepetmunnsomikkesmilte,blikketfestetpåveien.Kvinnensomsattvedsidenavham,så hanknaptpå.Milellermilbletilbakelagt,nestenutenat Rubyensetdet,ogmedettkomdevelkjente,grønneDorset-åsenetilsyne.Gledenvedåkommehjemvarforvandlet tilengrusomtomhet.Rubyhaddeikkeorketådratilhuset, ikkeengangmedJamesvedsinside.Hvorlengevardet sidenhunogJamesgikkhåndihåndnedevedelveneller snakketsammen–virkeligsnakket,somomdefaktiskønsketåhørehvadenandrehaddeåsi?Ognådette.Stakkars James.Hanhaddeikkevissthvordanhanskullehåndtere det,hvordanhanskulleforholdesegtilhenne.Hanhadde begyntåsepåhennesomomhanikkelengerkjentehenne. Noehanpåenmåteikkegjordeheller.Dethørteslittsprøtt ut.Menhunvarblittenannenetterathunmistetdem.
EtterbegravelsenhaddedereisttilbaketilLondon,og Rubymåtteforholdesegtilaltdetforferdeligesomkom etterpå.Kortdervennerogbekjenteavforeldreneuttrykte
sindypestemedfølelse,noenavdemkjentehunknapt, andrekjentehun,somFrances,morensgodevenninne,som haddeværtsåsnillibegravelsenoggittRubyenlappmed adressenogtelefonnummeretsittogtilbudtsegåhjelpehvis huntrengtedet.Detvartestamentetogskiftetogdiverse sommåttesiesoppogavvikles.Påetellerannetvishadde hunkommetgjennomdet,greidåforholdesegkaldog objektivmidtoppisorgenogfortvilelsen.
Ogpåetellerannetvishaddehunitillegggreidåbliferdigmedreportasjenhunholdtpååskrive–avsløringenaven visshotellkjedesomgjenbruktehusetsvin–ogsåhaddehun kastetsegutietnyttprosjektogderetterendaet.Vennene sinehaddehunknaptmøtt.Hunhaddeikketrentogheller ikkeværtpåjentekveldsammenmedJude,Annieogresten avvenninnegjengen,selvomdetalltidfikkhennetilåføleseg såbraetterpå.Istedetbarejobbethun.Nårhunskrev,når hunintervjuetfolkogsjekkethistorienederes,slappRubyå tenkepåsittegetlivogpådetsomhaddeskjeddmeddem, medhenne.Hungikkpåautopilot.Ogetellerannetsted midtoppidettestoJamesogdetvaklendeforholdetderes. MenRubyvissteikkeomhunkunnegislipp–ikkeennå. HunvissteathunmåttedratilbaketilhusetiDorset,rydde iforeldrenestingogbestemmehvasomskullegjøresmed eiendommennåsomdevarborte.Menhvordankunnehun gjøredet?Ågjøredetvarjoåinnrømmeatdetvarsant.At devirkeligvarborte.
Igårkveldhaddebegeretrentover.Rubybleferdigmed historienhunjobbetmed.Huntoketlangtbad.Detføltes somomhodethenneskomtilåeksplodere.Etterpåsatte hunsegisofaenmednotatbok,saksofonenoggitarenog ventetpåinspirasjon.Meningentingkom.Hunhaddenes-
tenikkespiltsaksofon,ikkeskrevetensangpåfleremåneder.Dethandletikkebareomforeldrenesdød.Detvarogså noeannetsomvargaltilivethennes.Veldiggalt.
Jameshaddetattnoendrinkeretterjobb,ogkomsent hjem.Hanvartrøttogirritabelogvilleikkeenganghamiddagenhunhaddelagettilham.Handrofingrenegjennom detlysehåretoggafrasegetlangtsukk.«Jegkanvellike gjernegåogleggemeg,»sahan.Hanrørtehenneikke.
Ogdetvardråpen.Hungreideikkeholdetilbake.«Hva eregentligpoengetmedatvifortsetteråværesammen?»sa huntilJames.«Detvirkersomvivilheltforskjelligeting. Vitilbringerjonestenikkenoetidsammenlengerengang.»
Endelavhennevilleathanskullesihenneimot,skyvetvilenhennestilside,trekkehenneinntilseg.Hunhaddeikke lysttilåhadissekranglenemedham.Menslikdetvarnå, levdedetoseparateliv,ogdetkunneikkefortsette.Noe måtteforandreseg.
Menhansaikkeimot.«Jegvetikkehvaduvil,Ruby,» sahanistedet.«Jegvetbareikkelenger.»Hanhaddehendeneilommenenå.Rubylurtepåhvahanprøvdeåhindre demiågjøre.Strekkesegutetterhenne,kanskje?
Hvavillehun?Oghvavillefordensaksskyldhan?James elsketåboiLondon.Hanlikteågåpåfolksommebarerog restauranterogdrapåstorbyferietilPrahaellerAmsterdam –helstmednoenkompiserpåslep.Bortsettfrajentekveldenesomhunnåogdavarpå,haddeRubyfortidenbehov foråværealene,behovforstillhet.Hunvillehellergåentur påklippenevedChesilBeachennåshoppeiOxfordStreet. Hanliktekinesiskmat,hunforetrakkitaliensk.Hanlikte hiphop,hunelsketjazz.Hansåpåtv,hunlestebøker.Han spiltefotball,hunlikteådanse.Listenhunhaddeihodet
barefortsatteogfortsatte.HunhusketikkeenganghvordanellerhvorforhunhaddeforelsketsegiJamesdengangen.Depleideågjøretingsammen.Depleideåhadetgøy. Hvafeiltedethenne?
Hunkjenteattårenekom.
Menhanhadderyggentilhenneogmerketdetikke engang.
OgdetvardaRubyskjøntehvahunmåttegjøre.Hun måttetasegfri–hunhaddejobbetsomfrilansjournalisti overfemår,foreldrenehaddeetterlattsegenlitenarvitilleggtilhuset,såhunhaddeihvertfalllittpusteromder–og hunvarnødttilåreisetilbakehittilDorset.Hunmåttese detiøynene,forholdesegtilsituasjonenslikdenvar.Hun varsterknoktilåklaredet.Detmåttehunvære.
Skjønthusetvarikkelett.
Rubygikkinnistuenførst.Bråstoppetogprøvdeåfået overblikkoverrommet.Detvargrusomt.Detvarsomom debarehaddestukketutentur,entimeellerto.Hungikk borttilbordet.Strøkenfingeroverdetstive,lysegrønne akvarellarket.Morenhaddeværtmidtienakvarell;penslenestofortsattietglassmedmørktvann,tubenemed malingslengtoppidengamleblikkboksen,blandepaletten påbordet,devisneblomsteneienmugge.Rubyrørteved demogdesmuldretoppmellomfingrenehennes.Detsto tokruspåbordet,etbeleggavstørknetteihvertavdem. Ogfarensgrønnegenser,slengtoverryggenpålenestolen. Rubyløftetden,begravdeansiktetiden,trakkinnpappaduftenavetterbarberingsvannmedsitrussomhunhadde gitthamtiljul,blandetmedduftenavpoleringsvoksog furu. Devarsåunge.Detvarsåurettferdig.
Hvahaddehansagttilmorenhennes?«Lystpåenrask turpåsykkelen?Nedtilstranda,kanskje?Komigjen!Hva sierdu?Enlitentur,bare?»
Ogmoren,somvaropptattmedåmale,haddesmilt medetsukk,slikhunpleide,ogskjøvetakvarellenfraseg. «Greit,»haddehunsagt.«Menbareentime.Jegharsikkertgodtavenpause.»
IetglimtsåRubyforsegdetmørke,grånendehåretsom faltovermorensansiktnårhunmalte,måtenhunsmalnet øynenepåforåfangemotivetbedre,sølvøredobbersom fangetlyset.Nei.Detvarikkerettferdig.
Mellaentrøstendearmrundthenne.«Jegharlittmelki bilen,»sahun.«Jeghenterdenoglagerlitttetiloss.Også begynnervi.Erdetgreit?»
Rubysnufsetognikket.Detvarderfordevarkommethit.Mendetvarsåutroligmangeting,ogaltsammen betyddesåmyeforhenne.Etheltlivavminner.
«Detjegsynes,»saMelovertekoppen,«eratduskalrydde unnanoenavdepersonligegjenstandenesånnattingvirker littmerhåndterlig.»
Rubynikket.HunskjøntenøyaktighvaMelmente. «Forduskalselgehuset,ikkesant?»
«Ja,selvfølgelig.»Selvom…Egentlighaddehunverken bestemtsegfordeteneellerdetandre.Menpåtogettil Axminsterhaddehuntenktmye.Hvavardetegentligsom bandthennetilLondon?Hunhaddejobbensin,ja,menå værefrilansbetyddeathunkunnejobbehvorsomhelst, barehunhaddetilgangtillaptopensin.Detvaretheltannet livennåjobbefordenlokaleblekkaiPridehaven,slikhun
haddegjorttidligere,ogderetterfordetglansedemagasinet WomeninHealth iLondon.Ietheltårhaddehunsjonglert jobbenimagasinetmedfrilansartiklenehunegentlighadde lysttilåskrive–artiklersomgahennefrihettilågjøreresearchogvelgesineegnesaker.Ognåjobbethunbarefrilans ogtjentenoktilåklareseg–selvomdetmåttesiesatdet varlitttrangttiltider.
Nærhetentilredaksjonenegjordeatdetvarpraktiskå boibyen,mendetvarikkeavgjørende.Hunmåttealltid væreberedttilåslippedethunhaddeihendeneogdradit dennesteartikkelenellerhistorienbefantseg,mensålenge hunoppholdtseginærhetenavenskikkeligflyplasseller jernbanestasjon,spiltedetvelstrengttattingenrollehvor hunbodde,barehunhaddetilgangtile-post?Hunkomtil åsavnevennenesine,særligJudeogdetåsitteogklage overaltogallemedhenneoverenflaskevin.Ogsåvardet selvfølgeligJames.Huntenktepåhamslikhunsisthadde settham,dataxienkjørtehennetilstasjonen,innrammet avdøråpningen,høyoglys,medforvirringidesøvnige,blå øynene.MenvarJamesfortsattilivethennes?Hunvisste virkeligikke.
«Såvitarettromomgangen.Trehauger,greit?»Mel skjøvenkastanjebrunhårlokkbakdeteneøret.«Enhaug fordetduvilbeholde,enfordetduvilselge,ogenfordet duvilgitilveldedighet.»
Greitnok.
Ogdadetokenpauserundtlunsjtiderforåtaenølog ensandwich,følteRubyvirkeligatdehaddefåttgjortmye. Hunhaddefeltmangetårer,menhungjordedethunhadde brukttomånederpååmannesegopptilågjøre.Detvar tøft,mendethaddeenslagsterapeutiskeffektogså.
Hunkikketrundtseg.Detvarvarmtnoktilåsitteuteved bordetihagenogdeiligåfålittfriskluft.Degammeldagse blomsterertenesommorenhaddeelsket,blomstretviltog utemmetpådetmedtatteespalieretpåveggen,ogduftenav demblespredtmedvinden.Morenhaddepleidåtademinn ihuset.«Slikatalleskjønneratdetersommer,»pleidehun åsi.Rubybestemtesegforågjøredetsammedenneettermiddagen.
«JeggårutifraatduvilkommedegtilbaketilLondonså fortdukan?»Meljafsetisegsandwichen.Hungjordeen tristgrimase.Melhaddegåttglippavsittkall;hunskulle haværtskuespiller.MenhunhaddetruffetStuartdahun varattenogforelsketseghodestupsogugjenkallelig.Stuart varrevisor,ogMelhaddedesistetiårenedrevetforsegselv, enhattebutikkiPridehavenHighStreet,somhaddeblitt enblomstrendeforretning.Nåsolgtehunogsåaccessoirer somslips,silketørklæroghåndlagdeskinnveskerogbelter. Menhennesspesialitetvarfremdeleshatter,dethaddeikke endretseg.Byenhaddetilogmedfåttsinegenhattefestival, haddehunfortalttidligerepådagen. GlemLondon,kjære deg,deterherdetskjer.
Ogkanskjehaddehunrett.«Jegvetikkeomjegskaltilbake.»Rubyløftetansiktetmotsolen.Hunhaddesavnet dennehagen,savnetåhaetuterom.Oghunhaddesavnet åikkebonærhavet.
RubyhaddeforlattDorsetfortiårsiden,dahunvartjuefem.Hunhaddeønsketåbliuavhengig,senyesteder,leve enannentypeliv.Hunvarleiavåfølgeopplokalnyheterfor Gazette,leiavåintervjuelokalekjendiserogleiav sinukentligespaltederfolkskrevinnomhelseproblemene sine.Hunsøktepåjobbeni WomeninHealth fordidenhør-
tesglamorøsogspennendeut,ogfordidetvarenfluktfra detsometterhverthaddebegyntåvirketrangsynt.Dahun traffJames,tenktehunenstundatalthaddefaltpentpå plass.Hanvarkjekk,smartoggodtselskap.Beggehadde jobberdelikteogfølteatdeeidebyen.DetvariLondon detskjedde–teater,musikk,film,gallerier,altmankunne ønskeseg.Men…dethaddevistsegat WomeninHealth haddesinebegrensningerogatRubyegentligikkevaren byjentelikevel.Hunhaddelevddetlivetogliktdet.Men hunhørteegentligikkehjemmeder.Ogselvomforeldrene ikkelengervarher,såvardettehjemmetihenneshjerte,og detvarherhunvillevære,ihvertfallakkuratnå.
Melsperretoppøynene.«MenhvamedJames?»
Rubyfulgteetmønsteribordplatenmedfingertuppen. «Å,»saMel.
«Jepp.»Rubysukket. «Dereharvelikkegjortdetslutt?»
«Nei.»Ihvertfallikkeennå,tenktehun. Jegringerdeg, vardetsistehanhaddesagttilhennedahundrotilstasjonenimorges.Menhvaskullehunsitilhamda?Han haddeikkehattnoeninnsigelsermotathundrohit.Men hanhaddevelgåttutfraatdetdreidesegomenukeeller to–ikkeforalltid.
«Såhvanå?»spurteMel.
Godtspørsmål.«Mankanvelsiatviharenpause.»
Melkjentehennesågodt;huntrengteikkeåsinoemer. Menuansettomdetvarsnakkomenukeellertoellerfor alltid,såkunneikkeRubyboidettehuset.Detvaraltfor stortforhenneoghaddealtformangeminnerknyttettil seg.Gjenferdeneavforeldrenehenneskomtilåhjemsøke hennedagognatt.
EtterlunsjgikkRubyløspåforeldrenessoverom.Hun haddeallerededrattutalleklærneogfordeltdemihaugene.Ogibunnenavklesskapet,gjemtbakdiversevesker, haddehunfunnetenskoeske.Detvarskrevetnoepålokket–muligenspåspansk–ogenstrikkholdtlokketpå plass,menbortsettfradetvardetikkenoeuvanligmed den.
Rubysattpåknepågulvet.HunkunnehøreMelstøvsugenedenunder.Denjentavarenengel.Fordettevarvirkeligutroligvanskelig,tøffereennhunnoenganghadde settforseg.
Nårdetskjermeddeg,nårdetringerpådørentidligpå morgenenogduåpnerogsertopolitibetjenterståder,klare tilåfortelledegatforeldrenedineerdøde,såfølesdet heltannerledesenndukunnehaforestiltdeg.Hunhadde lagtmerketiltåpeligeogubetydeligedetaljer.Somatden kvinneligepolitibetjentenhaddepåsegfôretvestoghadde mørkeringerunderøynene.Ogatdetvar21.mars,den førstevårdagen.
«Detfinnesalltidenblindsone,»haddedenmannlige politibetjentensagttilRuby.«Deterderformotorsykler ersåfarlige.»Hanhaddekastetetunnskyldendeblikkpå henne.«Dethandlerikkeomdårligemotorsykkelsjåfører.
Detersomoftestbilførerensskyld.»
Detfinnesalltidenblindsone… «Deledikke,»sadenkvinneligebetjenten.
Rubyhaddesettpåhenne.Visstehundet?Heltsikkert?
Kvinnensordfikkscenarioettilåvirvlegjennomhodet hennes.Avhvinendedekkogrøykogstankenavsvidd gummi.Hendenehennesrundtlivethans.Sammenstøtet, metallmotmetall.Kropperirundkastgjennomluften.Ikke
barekropper.Kroppenetilforeldrenehennes.Etterfulgtav stillheten.Herregud.Ledikke?
Rubyristetminnetavseg.Allesaattidenlegetsår.Men hvorlangtidtokdet?Gikkdetegentligbedremedhenne? Noendagertviltehunpådet.Hunholdthendeneforanseg. Deskalvihvertfallikkelenger.
Hunløsnetstrikkenrundtboksen.Denvarikketungnok tilåinneholdestøvlerellersko.Hunristetdenforsiktig. Noeraslet.
Omhanbareikkehaddekjøptdenmotorsykkelen.Hvor mangegangerhaddehunikketenktdentankensidendet skjedde?Hunhaddeadvartham,haddehunikke?Hadde hunikkesagtnoeirettesettendeomathanprøvdeåvinne tilbakesintapteungdom?Hannærmetsegpensjonsalder. Hanskullehaspiltbowlsellercribbage,ikkekjørtmotorsykkelpålandeveien.
FørstnåmerketRubyathunhaddeholdtpusten.Hun haddeværtheruteenkjølighelgtidligimars,daJamesvar påenavsinegutteturer.Detvardensistegangenhunhadde settdem.Hunkomsikkertaldritilåglemmedet.
«Dugjetteraldrihvasomharskjedd.»Morenhadde sattetkrusnylagetkaffepåbordetforanRubyogstrøkethåretbortfraansiktethennessomomhunvarenliten jente.
«Hva?»Rubysmiltemotmoren.
«Nei,hanharvelbarekjøptsegensykkel.Kandutenke deg?Ihansalder?»Hunsattehendeneisidenogprøvdeå sesurut.
«Ensykkel?»Rubysåforsegethøytsykkelstyre,smalt sykkelsete.
«Enmotorsykkel.»MorentokRubyihåndenogklemte
den.«Envanligsykkelerikkerasknokforham.Gamle SpeedyGonzales.»
«Dutullernå?»MenRubyskjønteathunikketullet. Hunsnuddesegpåstolen.«Pappa?Hardugåttfravettet? Hvorgammeltrorduatduer?»
«Manbliraldriforgammeltilåhadetlittgøy,jentami,» sahan.Hansattmedneseniavisen,menkikketoppog bevegetøyebrynene,slikhanpleide.«Jeghaddeengammel TriumphBonneville650enstundførdublefødt.Haralltidhattlystpåentil.DufårskyldepåEasyRider,detvar sånndetbegynte.»Hankastetetblikkpåmoren.«Ogjeg hardessutenalltidværtgladilær.»
«Barefortsettåleseavisen,du,»samoren.Menhun hadderødmetvoldsomt,ogRubyhaddetenkt: Devirkerti åryngre.
«Kanskjedeterdenmannligeovergangsalderen,»ertet Ruby.Hunelsketåbesøkedemihelgeneogvissteatdeelsketåhahenneder,mendehaddealdrihattnoeninnsigelsermotathunflyttettilLondon.Oghvorforskulledeha det?Dehaddealltidgjortdetklartatderespektertedethun jobbetmedogatdealdrivilleholdehenneigjen.Dehadde oppdratthennetilåværeuavhengig;dehaddealltidforventetathunskullereisesinvei.
«Kanskjepåtideathanblirvoksen,ellerhva?»Moren rufsetfarenihåretidethunpassertesofaen,oghantoktaki håndleddethennes.Hunprøveåkommeløs,menhannektetåslippetaket,ogtilsluttfnistedesomtobarn.
«Dereto,altså,»saRuby.Hunhaddereistseg,lagt armenerundtdembeggeoglattsegomslutteienavderes spesielleklemmer.Meninnerstinneønskethunsegdetde tohadde.HunogJames,kanskje.Ellernoen…
Hanhaddevisthennesykkelennestedag.Denvarstor, rødogsvart,oghunhaddeståttmedarmeneikorsogsett påmensfarenbrølteoppognedveientilæreforhenne. «Dukanfåsittepå,hvisduvil,»sahan.«Jegtoklappen formangeårsiden.»
Rubyhaddelagthåndenpåarmenhans.«Duloverå væreforsiktig,ikkesant,pappa?»Hunlikteikketankenpå athanrasterundtivestreDorsetpåenmotorsykkel.Likte hellerikketankenpåmorenbakpåden.
«Selvfølgelig.»Hanblunkettilhenne.«Dublirikkekvitt megsålett.» Mendetblehun.Rubyblunketborttårene.Detblehun.
Huntrakkpustetdypt.Ogåpnetskoesken. Noenpapirlommetørklærognoenbilder.Hunbladde gjennomdem.Ingenhunkjente.Såhvemvarde,oghvorfor vardeher?Deså…ja,noksåinteressanteut.Hunløftetet oggransketdet.
EtungtparpåenellerannenstrandvedMiddelhavet lentesegmotdenoransjeveggenpåetstrandhus.Blek,gyllensandibakgrunnen,turkisthav,noensvarteklipperog etrød-oghvitstripetfyrhus.Jentahaddelangt,lysthårog varkleddienfotsid,vidkjolemedaztekermønsterogløse ermer.Hunlo.Guttenhaddeolivenbrunhudogkrøllete, svarthårogskjegg.Hanhaddedenenearmenrundtskuldrenehennes,liksomhenslengt.
Rubytokoppetannetbilde.Detvardensammejenta. Hunsåuttilåværeimidtenavtjueårene,menkunnevære yngreogså.Pådettebildetsatthuniførersetetpåenbobil medpsykedeliskmønster.Rubysmilte.Detvarsometplutseligglimttilbaketilhippietiden,lengeførhunblefødt,
selvfølgelig,menhunkunneforståhvorfordetappellerte. Ogpåetannetbilde:Engruppehippierpåstrandensom sattpådesvarteklippene,noen–kanskjedensammejenta igjen,detvarforlangtunnatilåse–spiltegitar.Ogden sammejentaigjenpåstrandenmedenlitenbabyiarmene. Enbaby.
Noe–kanskjesorg?–sattesegfastihalsenhennes.
Morenkomaldritilåfåsehennemedenbabyiarmene.
Hunkomaldritilåblibestemor,ogfarenkomaldritilåbli bestefar.DekomaldritilåfåseRubygiftesegogfåbarn.
Dekomaldritilåblistolteavhennenårenavartiklene hennesbletrykketietavsøndagsbilagene.Dekomaldritil åkommepåflereavjazzkonsertenehennes,derhunspilte saksofonpålokalepuber,berømtejazzcoverlåtersomforeldreneelsket,ispeddegnelåter.Skjønt,foråsidetsomdet var,såhaddehunikkegjortsåmyeavdetetterathunflyttettilLondon;hunhaddelattmusikkengliunna.Dekom ikketilåfåopplevenoenavdetingene,ingentingavfremtidenhennes.
Rubyblunkettårenebort.Hunlabildenepågulvetved sidenavsegoggikkigjennomrestenavinnholdetiboksen. Nederstidetenehjørnetaveskenlådetnoesomvarpakketinnilyserosapapir.Hunåpnetpakken.Utfaltetkjede avperleriforskjelligefarger.Rubyfingretmeddet.Detvar dentypekjedefolkbruktepå60-og70-tallet.Dentype kjedesom…Hunløftetetavbildeneendaengang.Den typendennejentahaddepåseg.Perlenehunnåholdtihånden,vargamle.Kanskjevardetdesammesompåbildet.
Forsiktigfjernethunmerpapirfrabunnenaveskenog fikkøyepåenliten,hvit,myk,hekletlue,sålitenatden barekunnepassepå…Enbaby.Hunrynketpannenogla
densammenmedperlene.Tilsluttpakkethunoppdensiste lillepakken.Etstykkegråplast.Etplekter.Heltliktdethun
bruktenårhunspiltegitar.Menhvorforlådetetplekteri skoesken?Hunsåpådenlillehaugenavtilsynelatendetilfeldigegjenstander.Hvorforlådissetingeneienskoeskei foreldrenesklesskap?
«Jegharlagtnoenpapirerpåbordetistuen.»Melsnakket menshunkomopptrappen.«Dubørnoktaentittpådem. Duskulleantakeliggjortdetforflereukersiden,foråvære ærlig.»
Rubykikketopppåhenne.Melstoidøren.«Greit,»sa hun.
«Funnetnoeinteressant?»
«Å…Bareenskoeskemednoenting.»
«Tingsomikkeersko?»Melsattesegpåsengen,og Rubyvistehennebildene,perlekjedet,plekteretogden hvite,hekledebabyluen.
«Hvatrorduomaltdette?»spurtehun.
Melplukketoppbildetavjentamedbabyen.«Detvirker somomalledissetingenetilhørtehenne.»
«Ja.»Menhvemvarhun?
«Dukjennerhenneikkeigjen?»
«Jegkjennerikkeigjennoenavdem.Jegkanikkehuske atmammaogpappanevntenoeomnoensomdetteheller.»
Meltrakkpåskuldrene.«Kanskjemorendinhartatt varepådetfornoenandre?»
«Kanskje.»Menhvem?
«Detdereringenting.Duskullesettalletingenejeghar ibunnenavmittklesskap.»Melsåpåklokken.«Jegmå
dessverrestikke.MorentilStuartkommerpåmiddag,og jegharikkeenganghandletennå.»
Rubylo.Detkomtilåblibra,tenktehun,åomgåsMel ogStuartognoenavdeandrevennenehunhaddehattfør hunflyttet.Detvarnøyaktigdethuntrengte.
Kanskjevardetteingenting,menhunlalikevelalletingenetilbakeiskoeskenogplassertedeni«beholde»-haugen.
Bareforsikkerhetsskyld,detkunnejoværenoeviktig.Det kunnejoforeksempelvære–avenellerannengrunn–at foreldrenehenneshaddevilletathunskullefinneden.
DenkveldengikkRubyinnpåsoverommetsomhaddefortsattåværehennesselvetterathunflyttetut.Enavhennesgamlegitarerstofremdeleslentmotkommoden–hun haddelattdenbliigjenher,delsfordihunhaddeennyhun haddetattmedsegtilLondon,ogdelssåhunkunnebruke dennårhunbesøkteforeldrene.Dukunnealdrivitenår ensangkomdalendenedihodetdittogduvarnødttilå klimprenoenakkorder.
Nåløftethungitarenogsattesegpåsengenslikhunså oftehaddegjortsombarn,medhodetlittpåskakkeforå hørebedreførhunheltautomatiskbegynteåstemme.Det varbedre.Hunlagitarenfrasegogløftetsaksofonen.Det haddeværtetprosjektåfådenmedsegpåtoget,menhun kunneikkereisefraden.Saksofonenvardetførstehun villehareddethvisdetbegynteåbrenne,hunhaddealltid settdensomnoehuntrengteforåleve–noehunvarhelt avhengigav.Kunnedetblisånnigjen?Hunhaddeslurvet medøvingenetterathuntraffJames,etterathunflyttet tilLondonogikkelengerhaddeetfastbandåspillemed. Menkanskjekunnehunnågjenopptakontaktenmedde
hunhaddespiltmedheriPridehaven?Spillepåjazzkafeen igjen.Hvorforikke?
Rubyberørtedeblankeklaffene,ogsaksofonenliksom skintemothennetilsvar.Dahunbegynteåspillesombarn, greidehunnestenikkeåholdedenselv.Denenestelyden somkomutdahunblåste,varetslagsfortviletpip.«Erdet musihuset?»spurtefarenoghevetøyebrynene.Mennå… Detvarmagisk.
Entilfeldiglinjedukketoppihodethennes,oghunskribletdennedinotatbokensomlåpånattbordet.Moren haddeværtenlykkeligperson,ikkesant?Menogsåhun haddeelsketbluesogjazz.Hunhaddehørtpådegamle albumeneogcd-enesinemenshunlagetmat,vasket, malte,heletiden.Ogdetristelåtenevaralltiddehun liktebest. TheNearnessofYou …Rubysukket.Hunsavnetmorensin.Hunsavnetdembegge.Lengselenverketi henne.Etterenklem.Etteråhørefarenslatter.Morens stemme.
Forsiktiglahunsaksofonentilbakeikassen.«Skulle ønskedutokpåmegpådenmåten,»haddeJamesengang sagt. Ja,mensaksofonenkrevdealdriformyeavmegtil gjengjeld.Ogdenvarmottakeligogså.Lagetgjenklangav hvertenestepust,hverenestefølelse,hverenestestemning Rubyøsteinniden.Trofast.
«Erdusjalu?»haddehunertet.Detvaridentidligefasen avforholdetderes.Førdesluttetåerteoghunsluttetå spille.
«Selvfølgelig,»haddehanledd.«Denkommersånær deg.Nårduspillerpådengreia,erdetsomomdureiseret stedutenmeg,tiletstedutenfordegselv.»
Detvarsant.Saksofonenhaddeenevnetilåtreffeet
punktdyptinnihenne.Denfikkhennetilåtenkepåmørke nattklubbertidligpåmorgenen.Ønskethunåkommedit igjen?Detvarnoeinnihennesomvilledet,ja.Selvomdet gjordevondt.Åflykteinnienannenverden,tenktehun. Hunlukketøyneneogsåhvordanennylåtstegfreminni hodethennes,merkethvordantonenestegogfalt,hørte takten,følterytmen.Melodienvåknettillivinnihenne.
Tekstenhunhaddeskrevet,fantsinplass.Ja,tenktehun. Åflykteinnienannenverden…Noengangervardetdet enestehunville.
EntimeellersåseneregikkRubynedforålageseglitt kakao.Hunvarikketrøttnoktilåleggeseg,såhunbegynte ågåigjennompapirenesomMelhaddefunnetiforeldrenes skrivebord.Brevfrabankerogstrømleverandører.Brevom låneavdragogrenterogskatt.Devareldgamle;dekunne sikkertbarekastes?Hunåpnetenskrukketepappmappe. Sykemeldinger.Oghennesegetvaksinasjonskort–veldig utdatert.Hunfikkøyepåetbrevfrafamiliensgamlelege ogskummetrasktigjennominnholdet.Detkunneliggenoe viktiggjemtidennehaugenavpapirer.Ingenavforeldrene haddeværtspesieltorganisertavseg.
Menventnålitt…Hunstirretnedpåbrevetigjen.Hva vardette?Hunrettetsegopp,blunketoglestedetigjen. Konsultasjonerogtestergirossgrunnlagtilåbekreftediagnosenuforklartinfertilitet …Infertilitet? Omdereønskerå gjennomføretidligerediskutertfertilitetsbehandling,vennligstringkontoretforåbestilletime. Hvaialledager?Ruby sjekketdatoenpåbrevet.Detvardatertsjumånederfør hennesfødselsdag.
Hunlestebrevetigjenogderetterendaengang.Men
ordeneforandretsegikke.SjumånederførRubyblefødt varforeldrenehennesblittfortaltatenavdemvarinfertil oguteavstandtilåfåbarn. Uforklartinfertilitet.Dethang ikkepågreipuansetthvordanhunprøvdeågripedetan. Forsjumånedersenerehaddejomorenhennesfødthenne.
Rubystirretpåerteblomsteneivasenpåbordet.Forhun haddeveldet?
Kapittel2
20.mars2012
Skullehun–ellerskullehunikke? Vivienhaddedensiste tidenoftereogofterestiltsegselvdettespørsmålet–såofte atdetbegynteåplagehenne.Detforstyrretlikevektenhennes,sinnsroenhennes.Detvarsålengesiden.Så. Skullehun ellerskullehunikkesisannheten?
Foråfåtankeneoverpånoeannetstudertehunblomstenehunhaddeplukketuteihagen.Enbukettmedskarpgul forsythia,noenstilkersalviesomennåikkehaddesprunget ut,ogenenslig,kremfargetrose.Hunarrangertedemslik atdenduftendesalvienhangoverkantenpåterracottavasen.Fragulttilgrønttilkremfarget,tilbaketilgult;farger somfløtsammen,detvarsånnVivienvillehadet.Maldet duser,ikkedetdutrorduser.
Enberømtkunstnerhaddesagtdet–MonetellerkanskjeVanGogh.Detvarveldetimpresjonismenhaddehandletom.Duskullemotståtrangentilåmaleslikhjernen dinbefaltedeg;flatthav,foreksempel,medhvitebølger. Oghellermaleslikduopplevdedetmedsansene–krusende,sildrendestrøk,alltidibevegelse,ispeddglimtavlys ogskyggelagtefelter;allefarger–grått,grønt,hvitt,blått, mørkfiolett–adskiltfrahverandreogsammenflytende,
ibevegelsemedbrisenogstrømmen,bølgersomskyller innoverstrandenogslårmotklippene.Ognårhunmalte blomsterpleideVivienådradetendalenger.Hunlikteå blandefargerslikatmotivetfløtsammen.Våttpåvått.Helt tildetløstesegoppogbleett.
Skullehun–ellerskullehunikke? Denneavgjørelsen –somikkehaddenoemedkunstågjøre–varhellerikke enkel.Altfløtsammenogbleutydelig.Noensannhetervar slik.Oghunmåtteisåfallværeveldigmodig. Vivienbladdegjennomakvarellenesine.Hunforetrakk akvarellfarge,somskaptedetgjennomskinnelige,utflytendeuttrykkethunønsket.Varhunmodig?Egentligikke. Menhunvartakknemlig;herregudsåtakknemlighun var.
Detvarikkeetspørsmålomhvorvidthunskullehagjort detellerikke. Den avgjørelsenhaddeihvertfallværtenkel åta.Hunhaddeføltathunikkehaddenoevalg– de hadde ikkenoevalg.Noenandrevillekanskjehavalgtannerledes.MenikkeVivien.Detvarskjebnen.Hunkunneikke ståimot,hunvarikkelagetsånn.Hunhaddealltidlyttettil hjertetsitthellerennfornuften.Så…
Nei.Spørsmåletvaromhunskulleellerikkeskullefortellehemmelighetensintildenenepersonensomfortjente åfåvite.Detvardetsomvarvanskeligåbestemmeseg for.Omhunskullefortellesannhetenellerikke.Forsannhetenkunneværevanskeligåfortelle,ogendavanskeligere åhøre.
Hunbestemtesegforenblekmintfargetbakgrunn,så svakatdennestenikkevarder;mankunnebarefornemme den,sometflorlettsjaloverskuldrene.Hunbegynteå blandefargermenshunnynnetstillepåenJoniMitchell-
sang.«LittleGreen»,akkuratsomdette.Ogdenminnet henne,komalltidtilåminnehenne,omdendagen.
Detvar,antokhun,etmoralskdilemma.Ogdilemmaet var:Haddealleretttilåfåvitesannheten?
Vivienpleidestortsettåsidetsomdetvar.Hunsåpå segselvsomenærlig,åpen,likefremperson.Oghunhadde aldrihattnoeønskeomåholdedennehemmelighetenfor segselv–ihvertfallikkeibegynnelsen.Menmanvar nødttilåtenkepåkonsekvensene.Detfanteshviteløgner, usannhetersombeskyttetfolksfølelseroghindretfolkiå blisåret.
Beskyttethunnoensfølelser?Hindrethunnoeniåbli såret?Kanskje.Hvavilleskjehvishunfortaltedet?Vivien gispetnestenvedtanken.Detvarslikdetvarmeddetman holdtskjultforandre;hunkunneikkeanehvasomville skjeomhunrøpetdennehemmeligheten.Hunløftetden bredepenselenogstrøkhåndenoverarketforåglattedet utførhunbegynte.Hvavardetverstesomkunneskje?
VivienhørteytterdørenåpnesegogTomsvelkjenteplystring.
«Minkjære,hvorerdu?»roptehan.
Viviensmilte.Ja,hunvarheldig.«Jegjobber,»roptehun tilbake.Hunstoistuen.Denvarstor,denvarrotete,og denvarhjemme.Vivienhaddeåpnetvinduene.Solenfikk deoransjetrådeneiteppetogdenfalmederødfargenpå denstore,gamle,behageligesofaenderestilåflammeopp.
Lysetsynliggjordeogsåstøvetsomhaddelagtsegpåtremøblene–deflestelagetavTom,somdenelegantebokhyllenimahognihanhaddelagetrettetteratdegiftetseg.
Bordetderhunjobbet,varsåfullt–avmalingstuber,blandepalett,glassetmedVivienspenslerivann,arkogvasen
medblomster–atmannestenikkekunnesedenvakre, marmorertevalnøttplaten.MenVivienvissteatdenvarder ogdetføltesbra.HunelsketTomsmøbler;ukenemedhardt arbeid,kjærlighetogomtankehankunneleggeihverenkelt gjenstand.
«Jobber?Påenfindagsomdette?»Tomfyltedøråpningen.Handroavseggenserensomforådemonstrerehvor varmtdetvar,ogslengtedenoverryggenpålenestolen.Og detvarvarmttilmarsåvære,detvarsant,det.
NoengangervirketikkeTomstorteldreennhanvarda demøttesformerenntrettiårsiden.Skjønthårethansvar iferdmedåbligråttoghanvarblittmerlivstrøtt.«Folk vilikkelengerhahåndlagdemøbler,»hendtedetathansa, medvemodistemmen.«Devilhabilligetinglagetpåfabrikk.Oghvemkanklandredem?»OgdalaVivienarmene rundtdentristeryggenhansogbebreidetdissemenneskene voldsomtinniseg.Hunkomaldritilåslutteåelskedethan gjorde,selvomhannåfortidenbruktemertidpååreparerekjøkkenskapoggulvlisterforfolkennpåålagebord ogkommoder.MentiltrossfordettehaddeTomfortsattde brune,glimtendeøyneneogdenhumoristiskesansenhun enganghaddeforelsketsegi.
Vivienhaddealdriønsketåværesammenmednoen annenennTom.
Hunhusketførsteganghunsåham,støyenavtivolimusikkogsusetfrakarusellene,guttersomloogjentersom skrek.Densøte,kvalmendeluktenavsukkerspinnogglaserteeplersomhangtungtiluften.Blendendeneonlysi sommerkvelden.CharmouthFair.
Vivienvarseksten.HunogvenninnenLucycampetpå enåkerbakenpubilandsbyen–påferieiDorsetalenefor
førstegang.Dehaddesagttilforeldreneatdeskullegåfotturerogbopåungdomsherberger,mensdeegentlighaiket ogboddederdeføltefor.
DetvarmagefølelsensomhaddeførtdemtilCharmouth. Dehaddehørtatdetvarkommettivolitilbyen.Desatt påsoveposenemedspeilogmaskaraoggjordesegklaretil kvelden.Forførstegangkunnedeværeutesålengedeville.
Fordidevarheralene.Ogdevarfrie…
AdrenalinetstrømmetgjennomViviendadegikkmot slettenoghørtemusikken.Klokkenvaroveråtte,mendet varfortsattlyst;deflestebarnefamilienehaddedratthjem, ogstemningenvariferdmedåtasegopp.Detvargrupper medjenteroggruppermedgutter,ungeparhåndihånd. Guttenesombetjentekarusellene,prøvdeålokkejentenetil seg.
VivienogLucyvalgtetekoppene.Dehoppetoppisølvkoppen.Karusellenstartet,fortereogfortere,ogdagutten spantvognenderesrundt,holdtdesegfastimetallstangen medhviteknoker,kastethodetbakoveroghylteavlatter ogskrekk.Detvaroveraltforfort,somenvirvelvind.
«Engangtil?»saVivien.
«Utentvil,»saLucy.Delo.
Viviensådetoguttenetaensnarveiforåkommefremtil derdesatt.HundultettilLucy.«Ikkesenå…»Menhun så.
«Plasstiltotil?»sadenhøyesteavdemoghevetøyebrynene.
Vivienføltesegletttilsinns.«Ja,hvorforikke?»Hun flyttetsegforågjøreplass.Hansattesegvedsidenav henne.
«Tomher,»sahan.«TomRae.»Hansmilte.
Vivienrakkakkuratåregistrereatøynenehansvarlysebrunemedethintavrav.Ogsåbegyntevognenåsnurre, jentenehylteogturenbegynte.
«Hvaheterdu?»roptehanoverskrikingenogmusikken –AmenCorner:«IfParadiseisHalfasNice»…
Hunkunneikkeværtmerenig.«Vivien!»roptehuntilbake.
Ettertekoppenedannetdepar.Tomskompis,Brian,hadde alleredearmenrundtLucy.HvaskaljeggjørehvisTomleggerarmenrundtmeg?tenkteVivien.Komhantilåprøveå kyssehenne?
Degikkmotradiobilene.Detoguttenesattbakrattet, ogbilenedunketogkrasjetinnihverandre.Tomsnærhet gjordeVivienvarm.Hunkunnekjennedensvakeduftenav sandeltreogsvettefrahudenhans.Hunlukketøynene.
Etterradiobilenetokdeberg-og-dal-banen,derdehang ubevegeligunderdenstadigmørkerehimmelenidetsom føltessomflereminutter,ogTomsåinniansiktethennessomomhanprøvdeåleggemerketilalletrekkidet. OgViviensåpåham,utenåblunke,oglurtepåhvahan haddesett.Dadekomtilskytebodene,føltehunsegsom itranse.Deandreloogpratet;Tomkonsentrerteseg,siktetogskjøt,ogtreminuttersenereoverraktehanhenne stoltengulteddybjørn.Ogsågomletdeisegglaserte eplersomsattesegfastiVivenstenner,ogdrakkFantapå boks.
DaTomskullefølgeVivientilbaketilteltet(Lucyog Briansomletbakdem),haddehanalleredelagtarmenrundt henne,ogVivienfikkviteatTomboddeiSherborneiDorset–langtfraWestSussex–atdethanlikteallerbest
varåjobbemedtre,ogathanhaddelysttilåblisnekker. Møbelsnekker.Gjernehåndverksmester.Hunliktemåten hansnakketpå–lavtogdempetpåDorset-dialekt.Oghun merketheltfrastartenatTomRaekomtilågjøredethan sahanskullegjøre.Hunfikkviteathanvarenebarn,akkuratsomhenne,athanhaddemistetforeldrenesinedahan varungogboddehosonkelenogtanten,ogathansparte tilåkjøpeenmotorsykkel.
Dadekomfremtilteltet,blehanplutseligstille. Vivienvisstehellerikkehvahunskullesi.Hunhaddehatt kjæresterfør,meningenhunegentligbryddesegom.Var detbarefordihunvarpåferieathunhaddeblittsåbetattav dennemørkhårede,magreguttenmedbruneøyneogvarmt smil?Vardetaksentenogdenfremmede,maskulineduften avhamimørket?Ellervardetdensvimlefølelsenfrakarusellenesomfortsattfikkdettilåkileimagen?
«Jegfårvelsigodnatt,»saTomtilslutt.Hantoketskritt nærmere.
Ogsåvarhuniarmenehans,ogdetføltessometbedre stedåværeennhunnoengangførhaddevært.Hanvargod tilåkysseogsmakteepler.Hunhåpetbareathunikkelengerhaddeseigkaramellitennene.
Daguttenehaddegått,analysertehunogLucykveldeni hjel. «Jeglikerhamvirkeliggodt,»sukketVivien.«Hvasynesdu omatviblirherrestenavferien?»
«Greitformeg.»Lucylåpåryggenmedhendenefoldet underhodet.«Jegkunnetenkemegåblilittbedrekjent medBrianogså.»Defniste.
DadekomtilbaketilWestSussex,saalletilVivienatdet barevarenferieflørt.Hunvarbareseksten,sade.Hun haddehelelivetforanseg.Ogdetvarsant.Forskjellenvar atnåvilleVivienatTomskulleværeendelavdet.
«Viv?Serduikkehvornydeligdeterute?Altforfinttilå sitteherinne,»saTomnå.
Vivienhevetetøyebryntilsvarogførtedenvåtepenselenoverarket.
Tomsatteoppetskuffetansikt.
Hunføltedet.«Arbeidførlek,»sahunogsmilteforå mildneordene.
Hanstudertehenne.«Hvorlangtidharduigjen?»
Viviensukketogsmiltesvakt.Hunhaddeplanenklar. Påførebakgrunnsfarge.Forberedemiddagen.Rammeinn noenbilder.Malelittmer–deførsteordentligefargene,den spennendedelen.Lagemiddag.RingeRuby.HaenavslappendekveldsammenmedTomforantv-en.
Hunløftetdetvåtepapiretogbevegetpenselenoverdet foråoppnåønsketeffekt.Hunstanset,rynketpannenmot arket.«Hvavardetduhaddeitankene?»
«EnturmedsykkelennedtilPrideBay?Jegernødttilå tahennemedutpåenprøvetur.Jegharmekketlitt.»
«Sierdudet?»Hanvisstevirkelighvordanhanskulle fristeenkvinne…
«Ensoftis?»lahantil.«Enspaserturrundthavna.Kanskjeenøl?»
«Idenrekkefølgen?»Vivienristetlittpåarket.
«Vikangjerneværelittgaleoggåturførisenomduvil. Hvasierdu?»
Hunlolitt.«Greit.Jegharsikkertgodtavenpause.Bare
gimegtiminutter.»Vivienendretdetmentalebildethun haddeavdennekvelden.Spontanitetvar,trossalt,noeav dethunelsketmedmannensin.
«Flinkjente.Penfarge.»Hannikketanerkjennende.«Jeg lagerenraskkopptetiloss.»Ogsåvarhanborte.
Vivienlahodetpåskakkeogstuderteakvarellenforan seg.Denvagebakgrunnsfargenvarnestenriktig–bareen litenjusteringtil,så.
Detverstesomkanskje,tenktehunogdyppetpenselen idetrenevannet,varåikkeblitilgitt.Detvarderforhun ikkehaddesagtnoe.Istartenhaddehunhattmangegode grunnertilikkeåsinoe.Ogdethaddehunfortsatt.Men nå…Tankenpåikkeåblitilgittvarikketilåholdeut. Hemmelighetenogdetathunskjulteden,haddedanneten murmellomdem;dentypemurdetvarvanskeligåklatre over.
Ogdetbestesomkunneskje?Vivienvarikkesikkerpå omnoegodtkunnekommeutavdette.Hunvalgtenoen malingstuberfrahaugenforansegogslengterestenav tubenetilbakeidenstorekakeboksendeboddei.Varærlighetenbelønningisegselv?Hunklemteprøvendeutnoen fargeklatterogrotetlittidemmedblandepenselen.Nei. Detbestesomkunneskje–forhennesegendel–varathun slappåbekymresegoverdettelenger.Åværeåpenomalt sammen.Forklarehvorforoghvordandetvarblittsomdet varblitt.
Ah.Hunpustetut.Skruddekorkenepåtubene.Senere. Detvardethunvarnødttilågjøre–forklarehvordan tingvarblittsomdevarblitt.
Kapittel3
Fuerteventura,juni2012
Langsomt,ogmedstoresmerter,komsøsterJuliasegpå beina.Detvariferdmedåmørkne.Hunstrøkdetfinestøvetbortfradenhvitedraktenhunhaddepåseg.Drakten varetsynligtegnpåathunhaddeforlattverdenutenfor, symboletpåathunvarendelavdenåndeligefamiliensom klosterfellesskapetvar.Støvetvarenpåminnelseomalldød hunhaddeværtvitnetil.Enpåminnelseombeslutningen hunmåtteta.Støvtilstøv.Asketilaske…
Hunfingretmedrosenkransen.Herfantesstøvoveralt, ogsåikapellet,somvardekorertmedsteinutsmykninger irosaogblåttogfalmedefreskomalerieroveralteretsom skildretkorsfestingen.Hunhaddebedtitotimer,mennå omdagenlahunknaptmerketiltiden.Denbaregikk.Det varfortsattmyehunmåttebeHamom.Hvaskullehun gjøre?KunneHangihenneetslagstegn?
Menakkuratnåmåttehunsetilåkommesegvidere.De varbareetdusinnonnersomboddeheriNuestraSeñora delCarmen–fiskernesskytshelgen–ogdenneukeninkludertesøsterJuliasplikteråhøstegrønnsakerogurteri hagenutenfor.Desåddemalurt,aloeogpurpursolhattitilleggtilmervanligeurtersommynte,kamilleogrosma-
rin.Alleplanterhaddesinebruksområder. Sí. SlikvarGuds plan.OgHanhaddegjortdemtilmenneskersådekunne dranytteavHansgaver.Menmenneskervarsvake.Hadde hanikkeskjøntdet?Menneskerkunneledesinnifristelse. Menneskerhaddefrivilje,menvalgteoftefeil.Ogdevalgenekunnehauante,ufatteligekonsekvenser.SøsterJulia haddeikkelysttilåvelgefeil–ikkeetteraltsomhadde skjedd.Dethaddeværtsåmyesorg,ensorgsomfortsatt tyngetsjelenhennes.
SøsterJuliagikkgjennomdelyse,forvitredebuegangene ogtokbakdørenutihagen.Dettestedetvarikkesåulikt SantaAna-klosteretiBarcelona,derhunhaddeboddsom ungjente,knaptmerennetbarndendagenhunkomdit. Detvarikkeenlukketorden–søstrenekunnekommeog gåsomdevilleogselgesukkertøyifoajeenakkuratslik søstrenehaddegjortiSantaAna.Juliasmiltenårhunmintesderes suspirosdemonja –nonnesukk–dropsmedkandisertfrukt;gylneogsprøpåutsiden,fyldigeogkremetpå innsiden.Åh.MenpåSantaAnahaddetingforandretseg. Noeannetvarblittkrevetavhenne…SøsterJuliakikket opppåsteinpilarenmeddetlilleklokketårnetsomvaren delavkapellet.Roetseg.
Utenforhaddelysetforandretsegfragyllentilenlyserød glød.Isørlåfjelleneogdøste,meddypearrogfureterynker,liksomsåret.Ogoverdemvarhimmeleniferdmedå mørkne,rødt,oransjeoghvitt.Endaendagforbi.Endaen dagnærmeredøden…
SøsterJuliahaddelevdetlangtliv,etlivfyltavheltandre utfordringerennhunhaddesettforsegsompike;ennhun haddeforutsettdahunbletvungettilåavleggesineførste
løfter.Dethaddeikkeværtenkelt–kanskjeGudsarbeid aldrivarenkelt–ogmangegangerhaddehunstiltspørsmålveddetsomhaddehendt.Detgjordehunfortsatt.Hun haddeopplevdsåmyeturbulensoguro.Mennå.Kjære Gud…Detenestehunønsketnå,varatbyrdenhunbar skullefjernesfraskuldrenehennes.Atfredensmyketeppe skullesenkesegoverhenneslikatsjelenoghjertetendelig fikkhvile.
Hunfantkurvenogenskarpknivogbegynteåsamle salatbladertilkveldensmåltid.Hagenvaromgittavenlav, tørrsteinmur.Dehaddefiken-ogmandeltrær,hønersom laegg,tregeitersomgamelkogost.Despisteenkelt,men godt.SomiSantaAnavardenestenselvforsyntmedfrukt oggrønnsaker,inkludertpoteter,løkogsmåbananer,selv omjordaherpåFuerteventuravarskrinnogtørr.Despiste fortsatt gofio også–mellagetavristetkornsomblespistav arbeidereutepåmarkene,dengangblandetmedvannog sukkertilendeigsomblelagtienposeavgeiteskinn.Nå omdagenspistededensomenslagsfrokostblandingmed melkpåellerbruktedentilåtyknesupperoggryter.Som såmyeannethaddedetlevdvidere,tilpassetsegnyetider. Oglikevelsymbolisertedet,forsøsterJulia,detenkleved livether.
SøsterJuliafryktetikkedøden.Dethaddehunaldri gjort.Iløpetavsittlivhaddehunsettmangedø–søstrei klosteret,folkpåsykehusetderhunjobbetsomungnovise, sinegenfamilieogså.Allevarbortenå.Ogsåkomborgerkrigenitillegg.Ingenkunneoppleveborgerkrigenog detsomkometterpåutenåmøtedøden,ansikttilansikt –rundthvertgatehjørne.Politikk.Krig.SøsterJuliaskalv. Dethaddeværtsåmyeødeleggelse.
Oghunfryktetathellerikkehunvarutenskyld.Detvar vanskeligetider,mangeled.Hvordankunnemanskjønne det–medmindremanhaddeopplevddetselv?Hunhadde prøvdåbeGudomtilgivelsefordethunhaddegjort.Ting intetmenneskeskulleblibedtomågjøre.Tingsomikke kunneværeriktig.SomikkekunneværeGudsvilje.Ikke hvisHanvardensnilleogrettferdigeogkjærligeGudsom hunalltidhaddetroddatHanvar.MenhørteHanhenne?
ForstoHanathunhaddeføltathunikkehaddenoevalg?
Huntokenpauseogsåutoverdebrune,ødemarkene,så behageligeåhvileblikketpå.ForsøsterJuliavardetsom åseutoveretbibelsklandskap,derdukunneforventeåfå øyepåkamelerogesler,trevisemennsomfulgtelysetfra enstjerne…Menhunvargammel,detvarbaretøv.Hun måttetamedsegdissegrønnsakeneinnpåkjøkkenet.De ventetnokderinnenå.Hunløftetkurven.
Detvarveldigstilleher.Nåomdagenvardetbarenoen fåmenneskersomoppsøkteklosteretforåsøkerådeller beikapellet.Veienutenforvarikkestortmerennensandetestisombareførtetilfjelleneoghavet.Ogselvomdette ikkevarentausorden,varstedetpregetavro.Stillhetble settsomdennaturligetilstandentilreligiøsekvinner;unødigpratingvarblittunngåttvedSantaAnaogbleogsåunngåtther.SomoftesthørteikkesøsterJuliaandrelyderenn vindenssvakeulingrundtdehvite,forvitredesteinbygningene,susetavsandsomblåsteavgårde,havetsbølgersom slomotlandidetfjerneognåogdadetskarpeskriketfra enmåke.Ommorgenengolhanen,oghønenepirketiden tørrejorda.DeenklelydeneavNaturen.OgslikønsketsøsterJuliaatdetskullevære.Etteralthunhaddegjennomlevd,trengtesjelenhennesnåroogstillhet.
SøsterJuliabardethunhaddeplukketborttilstedetder detilberedtemat,vasketaltsammennøyeunderkraneni denhvite,emaljertevasken–vannethervarsalt,menrent. Engangfantesdetenbrønn,ogdetstofortsattenkalkovn utenforportendersaltplantervarblittbrenttilsodaforå lageglassogsåpe,menfornoenårsidenhaddefolkilandsbyengåttsammenforågiklosteretinnlagtvannogstrøm, ogdettehaddeforandretlivetderesdrastisk.
Hunlagrønnsakenehunhaddeplukketpåkjøkkenbenkenvedsidenavkomfyren.Detblelagetsuppe– caldocaliente –medpoteterogeggientynnkraftmedrødpaprika. SøsterJosefinastoogrørtemedentresleiv.Hunsmilteog nikkettiltakk.
SøsterJuliatrakksegtilbaketilsittegetromiandreetasje.Hunskullehaenkortstundmedhvileogroligrefleksjonførmiddag.Manvarnødttilåtenke.Hunønsketikke atnoenskullefåproblemerpågrunnavhenne–ikkehvis deoppriktighaddegjortdetdementevarbest.Menhadde dedet?Derdetfantespenger,fantesdetogsåfristelserog korrupsjon.Ogdettehaddefåtthennetilåtvilepåalthun engangtroddepå.Detvarlengesiden.Menhunhadde fortsattbevis,haddehunikke?MinnenefikksøsterJulias øynetilåfyllesavtårer.Ja,detvarlengesiden,menkan hendefantesdetfortsattmangesomdesperathigetetterå fåvitesannheten.Vardetikkederesrett?Oghun–søster Julia,ydmyksomhunvar–kunnehjelpedem.
Rommethennesvarlite,medhvitkalkedevegger.Etskap itretildefåklærnehunhadde,ogensmalseng;hun trengtebareettyntteppe,fordetbleikkekaldtherpåøya. Noespeilfantesikke.Hvorforskullehuntrengespeil?Gud kunneseinnihenne,inntilhennesdypestetanker–det
vardetenestesombetyddenoe.Hunhaddeimidlertidet skrivebord,derBibelenogsalmebokenlå,ogdetbuedevinduetbakdetvendtutmotbakgården.Iskrivebordetvardet enskuff,somhunalltidhaddelåst.Idenneskuffenskjulte Julianoenforhenneverdifullegjenstander,deflestefrahennestidligereliv,førhunhaddeavgittløfte,menogsåfra henneslivherpåøya.Herlåmorensgiftering,noenbilder avfamilienhennes,endukhunhaddebrodertsompikeog noenfåtinghunhaddefåttavfolkhunhaddehjulpetopp igjennomårene.
Her–somiSantaAna–hendtedetatsøstreneveiledetmenneskersomkomtilklosteretforåsøkeråd.SøsterJuliahaddealdrisøktrollensomåndeligveileder;den haddekommettilhenne.Hunlyttetmensfolksnakket,om familiefeider,omtaptkjærlighet,omsønnerogdøtresom varforsvunnet.Detvarmennsomgambletogdrakk(alltid mennsomgambletogdrakk)ogkvinnersomikkegreideå leveærbareliv.Ogandreting.Mørkereting.
Hunfingretmeddentynneblondeduken–florlett,som spindelvev–somblegitttilhenneavenkvinneilandsbyen.SøsterJuliahusketfremdelesuttrykketikvinnens mørkeøynemenshunfortaltehistoriensin,kunnefremdelesfølefortvilelsenhennes.SøsterJuliahaddeoftebedtfor henne.Hunvarnoketmenneskesomvarblittsåret,som ikkevisstehvahunskullegjøre.Skuffelseogtapteillusjoner.MensøsterJuliaanteatdetfantesmer,noekvinnen ikkefortalte.Hunføltedet.Kunnesedetidetristeøynene. OgsøsterJuliaundretseg.Fantesdetenannengrunntilat kvinnensmannhaddeoppførtsegslikhanhadde?Fantes detnoeikvinnenshistorieomhunikkekunnefortelle?
«Ventogse,mindatter,»haddehunsagttilkvinnenog
lagthåndflatenforsiktigpåhodethennes.«StolpåGud. Hanvilvisedegveien.»
Gudhaddehjulpethennetilågirådtilandre.Detgjorde hanfortsatt.SøsterJuliabaogHansendtesvarslikatmunnenhennes–nårfolkkomtilhenneforåsøkeråd–sade retteordene.KroppenhennesvarboligforGudsord,slikat Hankunnesnakkegjennomhenne.Hvamerkunnehunbe om?Skjønt,hunvisstesvaretpådettespørsmålet.Dethun lengtetetter,detsomvilleværtendastørreenndette,varå fåopplevefredisjelen.
Bokenlågjemtinnerstiskuffeniskrivebordethennes.Navneboken.SøsterJuliarørtevedomslaget,somvar enkeltogikkeganoehintomhvabokeninneholdt.Hun sukkettungt,etsukksombarisegallsmerte,allefølelser hunhaddeværtvitnetililivetsitt.Skjønt,dethjalpikke. Hellerikkenårmanlesteibokenfikkmannoehintomdet somhaddevært.Medmindre…Navnogdatoer.Altsto her.SøsterJuliahaddebevis.Hunhaddeskrevetdetned.
HverdagbahunGudomåvisehenneveien.Hverdag lengtethunetteråfortellesinhistorie.Hverdagverkethun ettermulighetentilåsone,etterågjørenoesomkanskje ikkegjordedetgodtigjen–ingentingkunnegjøredetgodt igjen–mensomkanskjekunnehjelpeetavdissemenneskene.Fordetrengtehjelp.Juliavisstedet.Sliketingkunne ikkeholdesskjultforalltid.Enhemmelighetvarsomen betentbyllunderhuden.Førellerseneremåttedenstikkes hullpå,detvarbareslikdetvar.
SøsterJuliaåpnetbokenoglestedeførstenavnene.«Må Gudtilgioss,»mumlethun.Såmangenavn.Såmangetårer. Såmangehemmeligheter.Saktelukkethunbokenigjenog ladentilbakeiskuffen. Endag …
Huntenktetilbakepåsluttenavborgerkrigen–fordet vardadethaddebegynt.Allehaddetroddatdetvarenny start,entidforhåpogsluttenpåvoldogfattigdom.Slikble detikke.ForsøsterJuliavardetbegynnelsen.