Bak gardinen i stua er det en bryter høyt oppe på veggen som ikke er til lyset.
«Hva er den til?» spør jeg bestemor.
«Den må du ikke røre», sier hun bare.
Utgangsdøren står på vidt gap. Det er varmt, men himmelen begynner å bli mørk.
«Det blir tordenvær i dag», sier bestemor.
Bestemor sier mye rart.
«Kan du ikke se om det er vokst opp noen ispinner», sier hun for eksempel.
Hun sier at det vokser ispinner ved kjellertrappen bak huset.
Det har jeg aldri sett. Ikke Tone heller. Og vi har gått dit for å se mange ganger.
«De kommer sikkert en av dagene», sa hun sist.
Jeg tror det er en luregreie for å få oss til å gjøre noe annet.
Høyt oppe på veggen mot havet er det skrudd fast en tåkelur.
«Den skal varsle båter så de ikke kjører på land når det er dårlig sikt», sier bestefar.
«Den tuter bare når man står på disse to hellene og tar på den.»
Tone og jeg har prøvd, men ingen av oss klarer å rekke så høyt. Tone prøvde til og med å nå tåkeluren med en pinne. Men ingenting skjedde.
