Betty Kalikstad
Barnehelse
Praktiske råd ved sykdom og hverdagsplager
Barnehelse_innmat_43897_2opplag.indd 1
30.08.2018 13:55
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2018 ISBN 978-82-02-59922-5 1. utgave, 1. opplag 2018 Denne boken ble først utgitt i 2012. Omslagsdesign: Camilla Iren Nygård, Cappelen Damm AS Omslagsfoto: Vera S. Graasten Holt Forfatterfoto: Nina Ruud Sats: Hanne Kjus Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2018, Latvia Satt i Minion og trykt på 80 g Munken Print Cream 1,5. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffesmedb øter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Barnehelse_innmat_43897_2opplag.indd 2
30.08.2018 13:55
INNHOLD Forord
5
Spørsmål og svar
52
GENERELT OM BARNEHELSEN
9
Nesen Spørsmål og svar
55 57
Spørsmål og svar
13 Halsvondt og hoste Spørsmål og svar
59 61
Utslett og eksem Spørsmål og svar
69 73
Oppkast og løs avføring Spørsmål og svar
75 81
Vondt i magen Spørsmål og svar
85 88
Søvnvansker Spørsmål og svar
90 93 95 98 101 108 109
PRAKTISKE RÅD VED HELSEPLAGER OG SYKDOM
Feber Feber og paracet
17 17
Spørsmål og svar
19 23
Infeksjon og CRP Spørsmål og svar
29 31
Infeksjonssykdommer Spørsmål og svar
33 37
Smerter Spørsmål og svar
39 41
Utilpasshet
43
Luftveiene Hørbar pust Spørsmål og svar
Øynene Spørsmål og svar
45 48
Allergi Spørsmål og svar
Ørene
50
Barnehelse_innmat_43897_2opplag.indd 3
30.08.2018 13:55
SPESIELLE SYKDOMMER OG NOEN VARIGE 115 TILSTANDER
Spørsmål og svar
118
Astma Spørsmål og svar
120 125
Hjertesykdommer Spørsmål og svar
129 131
Leveren og gallen Spørsmål og svar
133 134
EGNE NOTATER
164
Etterord
168
Om forfatteren
169
Nyttige nettsider og håndbøker om barns rettigheter
172
Litteratur
174
Register
178
Hjernen og nervesystemet 136 Spørsmål og svar 138 Kreft
142
MEDISINER TIL BARN
145
Historien bak medisiner til barn
149
Utvikling av nye medisiner 151 Spørsmål og svar
Barnehelse_innmat_43897_2opplag.indd 4
159
30.08.2018 13:55
Forord I årenes løp som barnelege har jeg møtt utallige småbarnsforeldre, og har fått mange spørsmål om barnehelse, sykdommer og medisiner. De vanligste spørsmålene fra foreldre er oppsummert i denne boken. Barnehelse omfatter mange og ulike aspekter. Det kan dreie seg om forskjellige helsetilstander som medfødte tilstander og mindre alvorlige helseplager, eller langvarig sykdom og behandling av disse. Bokens hovedtema er helseplager og sykdommer av kortere varighet hos barn i alderen 0–6 år. Her blir de kalt hverdagsplager. Noen er forårsaket av sykdommer, og kan behandles med medisiner. Et lite utvalg kroniske tilstander, som også ofte behandles medikamentelt, er også omtalt. De vanlige barnesykdommene, som f.eks. vannkopper, er det sjelden behov for å behandle med medisiner, de er derfor ikke omtalt i boken. Bokens fire deler gjør at du raskt kan finne frem og kanskje kan få svar på noe du lurer på:
Om barnehelsen. Om vanlige tilstander: Tips om hva du bør merke deg og følge med på når barnet ditt forandrer seg fra det vanlige, hvordan takle forbigående helseplager hos barn, og hvordan du kan hjelpe barnet ditt når han/hun blir syk og trenger medisiner. Om noen helsetilstander som blir varige. Om medisiner til barn.
5
Barnehelse_innmat_43897_2opplag.indd 5
30.08.2018 13:55
Boken er ment å være et nyttig og praktisk oppslagsverk. Derfor kan de ulike delene leses uavhengig av hverandre. Håndboken kan også brukes aktivt. Det er satt av plass til dine spørsmål og notater bakerst i boken. Kanskje det du har lurt på blir lettere å huske til neste legebesøk når du har skrevet det ned. Håpet er også at bokens tema kan bidra til refleksjon blant foreldre og myndighetspersoner om hvor viktig det er å dokumentere virkninger og effekter av medikamentell behandling hos barn og bidra til å øremerke ressurser til slik forskning. Som småbarnsforelder går du en spennende og travel tid i møte. Noen utfordringer kan det bli, men mest av alt mange store gleder. Jeg ønsker deg lykke til! Oslo, august 2018 Betty Kalikstad
Barnehelse_innmat_43897_2opplag.indd 6
30.08.2018 13:55
GENERELT OM BARNEHELSEN
7
Barnehelse_innmat_43897_2opplag.indd 7
30.08.2018 13:55
8
Barnehelse_innmat_43897_2opplag.indd 8
30.08.2018 13:55
GENERELT OM BARNEHELSEN
Barnets utvikling Barnets første leveår kjennetegnes av rask utvikling og vekst, men den største forandringen skjer helt i starten av livet, ved fødselen. I overgangen fra fosterstadiet til livet utenfor morens kropp skjer det mange viktige forandringer. Barnets organer må tilpasses de nye omgivelsene, og det skjer spesielt frem til og med 28. levedøgn. Denne tiden kalles nyfødtperioden. Utfordringene kan bli store i denne overgangsfasen. Både immunsystemet og organene er umodne, og har fortsatt ikke utviklet sine fulle funksjoner. I tillegg forandres sirkulasjonen, hjertet og lungene. Økt kunnskap om behandling av syke nyfødte har bidratt til at flere barn overlever i både nyfødtperioden og småbarnsalderen. Prematur fødsel: Årsaken til for tidlig fødsel kan skyldes sykdom eller manglende utvikling av barnet, morkaken eller navlesnoren, men det kan også dreie seg om sykdom hos den gravide kvinnen. Premature barn blir født tre uker eller før forventet termin. De siste 10–15 årene har ny kunnskap innen oppfølgingen av gravide, fødende kvinner og syke, eller for tidlig fødte, gitt mange barn en bedre start.
De små og de store Småbarn over 6 måneder kan som regel behandles hjemme når de får helseplager, mens de aller minste mellom 0 og 3 måneder ofte
9
Barnehelse_innmat_43897_2opplag.indd 9
30.08.2018 13:55
blir observert på sykehus og får behandling der. Det kan være nødvendig, fordi de lettere kan bli ustabile uten at det synes så godt som på større barn. Feber er et sjeldent symptom hos de minste, men de kan ha andre tegn på infeksjon som gjør at endringer i helsetilstanden kan skje raskt, som for eksempel langsommere eller raskere pust. Det er viktig å legge vekt på alle forhold som gjør det mulig for barnet ditt å bli friskt. Her må du se hva du kan gjøre for å legge forholdene best mulig til rette. For noen barn kan hvilepauser i hverdagen være nødvendig. Det er uansett du som kjenner barnet ditt best og som vet når det kan være nødvendig for barnet å få litt ekstra tid til å komme seg etter sykdom. Noen kan trenge en forlenget kosestund med en av dere hjemme, som en del av restitusjonen.
Generelt om allmenntilstanden og symptomatisk behandling Allmenntilstanden sier noe om barnets helse, og den kan være god, redusert eller dårlig. Et friskt barn har god allmenntilstand, er i god form og trives. Symptomatisk behandling er lindring av barnets plager. Det kan dreie seg om omsorg, ro og hvile, tid sammen med en av foreldrene, nesedråper eller febernedsettende paracetamol (ParacetTM, PanodilTM, PinexTM, PanolTM; i boken forkortes disse til paracet). Noen ganger kan dette være den beste behandlingen. Lindring av symptomene vil kunne gjøre det lettere for barnet å spise og drikke mens det er sykt. Men da blir ikke selve årsaken til symptomene/plagene behandlet. Når barnet begynner å få symptomer og tegn på ubehag, manglende trivsel og utilpasshet, er det viktig med ro og hvile. Det gjelder generelt for barn i alle aldre. Andre ganger trenger barnet medisiner for plagene eller sykdommen, eller for å unngå at tilstanden blir verre. En god investering i barnets helse og utvikling er tid til søvn, ro og stabilitet.
10
Barnehelse_innmat_43897_2opplag.indd 10
30.08.2018 13:55
Husk at du aldri må være redd for å ta med barnet ditt en ekstra gang til legen dersom du er bekymret eller lurer på om det feiler barnet ditt noe som trenger vurdering av lege. Lege bør kontaktes: Når barnet ditt gir dårligere kontakt enn vanlig, og endringen skjer kort tid etter forrige gang du så til barnet.
Barnets sykehistorie – symptomer og tegn Sykehistorien sier noe om hvordan barnets helsetilstand har forandret seg over tid. Den kan være til stor hjelp for å komme nærmere en avklaring. Det er derfor fint om du forteller legen hvordan du opplever barnet ditt, hva du har sett, hvordan barnet har forandret seg i forhold til hvordan han/hun er til vanlig, hvilke symptomer eller tegn du har lagt merke til og hva du tenker om det som har hendt. Når barn for eksempel får symptomer og tegn på oppkast eller diaré, kan det være til hjelp for helsepersonell og legen at du forteller det du har sett. Ved magevondt og oppkast kan du gjerne legge merke til det som kommer opp:
Hvordan ser det ut – er det fordøyd mat eller matbiter? Hvilken farge er det på oppkastet eller avføringen?
Legen kommer til å stille flere spesifikke spørsmål. Husk likevel at det du forteller, vil være til nytte for vurderingen. Til syvende og sist er det barnets symptomer og plager som avgjør hva barnet trenger av undersøkelser og behandling. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å vente med medisiner. Det kan dreie seg om tilstander som kan gå over
11
Barnehelse_innmat_43897_2opplag.indd 11
30.08.2018 13:55
av seg selv uten medisiner, som for eksempel virusinfeksjoner. Da er behandlingen ofte ro og hvile (dette vurderes ofte av legevaktlegen eller fastlegen). Andre ganger kan legen ønske å se an situasjonen før medisiner gis, fordi det først kan være nødvendig å foreta undersøkelser, ta prøver eller observere tilstanden, enten hjemme eller på sykehus.
Foreldreomsorg I dag vet vi at foreldreomsorg er viktig når barn blir syke. Her i landet har vi heldigvis økonomiske støtteordninger som gjør det mulig å være sammen med barnet til hun/han er frisk igjen. Det er primært barnets behov om å ha omsorgspersonen hos seg i denne perioden som skal dekkes. Det har vist seg at forholdet mellom foreldre naturlig nok kan bli påvirket når hverdagen blir vanskeligere enn forventet, særlig hvis barnets sykdom blir langvarig. Derfor er en slik ordning der en av foreldrene kan være hos barnet også en form for ivaretakelse av forholdet. En god investering er å sette av tid til hverandre med jevne mellomrom og snakke om det dere tenker på og situasjonen dere er i. Det er også viktig å bruke tid på gode opplevelser sammen.
12
Barnehelse_innmat_43897_2opplag.indd 12
30.08.2018 13:55
SPØRSMÅL OG SVAR om barnehelse
Hvor raskt kan barnet mitt gå tilbake i barnehagen etter sykdom? Barnet er i stand til det når du ser at hun/han spiser og drikker, er tilbake i vanlig form og er fornøyd når hun/han er oppe og leker som før. Samtidig er det du som setter grenser for når barnet ditt kan begynne i barnehage eller -park, slik at barnet får den tiden det trenger til å bli friskt før det blir utsatt for ny smitte. Noen trenger å hvile seg litt lenger enn andre barn. Ta hensyn til det, og vurder hele situasjonen før du lar barnet ditt gå tilbake i barnehagen. Hva menes med at «barn sover seg friske»? Når barn blir syke, trenger de mer søvn enn vanlig. La barnet ditt sove, gjerne også på dagtid selv om det ellers har sluttet med det. Følg også med på hvordan barnet ditt har det mens det sover. Hva gjør jeg hvis jeg allerede har vært hos legen med barnet mitt som har feber, men ser at han blir slappere og vanskeligere å vekke? Dersom barnet ditt forandrer seg raskt og du har problemer med å få kontakt med han/hun, er det riktig å få barnet vurdert på nytt. Hva gjør jeg når barnet mitt ofte er sykt, og omveltningene ellers i livet blir store og gjør at tiden med partneren blir knapp? Sett gjerne av tid til felles aktiviteter, og lag klare avtaler som dere fører inn i kalenderen. Våg også å snakke med hverandre om tankene dere gjør dere, enten dere er på sykehuset, hjemme, underveis i behandlingen
13
Barnehelse_innmat_43897_2opplag.indd 13
30.08.2018 13:55
eller ferdig med behandlingen. Flere foreldre har gode erfaringer fra samtaler med en tredje person, som for eksempel en sykepleier eller familieterapeut/sosionom. Det kan være lurt å gi barnehelsepersonellet et hint om at dere trenger å prate litt. I etterkant har foreldre sagt at det var nyttig, fordi det var godt å høre hva den andre tenkte. Dermed kan man lettere forstå hvorfor man reagerer og gjør som man gjør i slike uventede livssituasjoner. Erfaringen kan også brukes i liknende situasjoner senere og danne grunnlag for de gode samtalene hjemme.
Barnehelse_innmat_43897_2opplag.indd 14
30.08.2018 13:55
PRAKTISKE RÅD VED HELSEPLAGER OG SYKDOM
15
Barnehelse_innmat_43897_2opplag.indd 15
30.08.2018 13:55
16
Barnehelse_innmat_43897_2opplag.indd 16
30.08.2018 13:55
PRAKTISKE RÅD VED HELSEPLAGER OG SYKDOM
Symptomer og tegn – forandringer i barnets tilstand I denne delen finner du en oversikt over de vanligste tilstandene barn kan få. Disse helseplagene er forbigående og av kort varighet og kalles hverdagsplager her. Det kan dreie seg om feber og symptomer og tegn fra kroppens ulike deler. Du vil få råd og tips om hva du bør følge med på når barnet endrer seg fra det vanlige, hvordan du kan hjelpe barnet ditt når det blir sykt og hvordan barnet kan behandles. Avhengig av barnets grunntilstand og hvordan barnet har det, vil du kunne oppleve å få andre råd og anbefalinger av legen som vurderer barnet ditt enn det som nevnes her.
FEBER Feber i seg selv er ingen sykdom og skal ikke behandles når barnets allmenntilstand ellers er relativt god. Feber betyr heller ikke at barnet har smerter. Men hvis barnet ikke vil spise eller drikke, kan febernedsettende medisin, som paracetamol, gjøre det lettere å få i barnet væske. Feber er et vanlig symptom i aldersgruppen fra 6 måneder og oppover, og kan føre til utstrakt og unødvendig bruk av paracet. Ikke glem at barnet også kan kvikne til med litt avledning. Ta deg tid til
17
Barnehelse_innmat_43897_2opplag.indd 17
30.08.2018 13:55
å få et inntrykk av situasjonen før du gir barnet paracet. Feberen er forbigående, og barnet kan klare seg uten medisin. Tid til ro og omsorg er ofte beste medisin ved de vanlige «barnesykdommene» der feber er involvert. Feberen frigjør stoffer i kroppen som gjør det mulig å bekjempe plagene. I stedet for febernedsettende medisin bør selve årsaken til feberen behandles, og derfor bør barnet undersøkes av lege når feberen varer i mer enn tre dager. Hvis barnet har fått en diagnose og fortsatt er påvirket av feberen, kan paracet hjelpe barnet med å orke å drikke slik at det gradvis begynner å spise. Husk imidlertid at medisinen ikke er noen garanti for at tilstanden er under kontroll. Det er like viktig å følge med på barnets allmenntilstand som å måle temperaturen. Feber i seg selv er ingen sykdom og skal ikke behandles. Den varsler immunsystemet og kan hjelpe barnet med å bli frisk.
Feber er ikke farlig Det har vist seg at foreldre forbinder feber hos barn med frykt og redsel om at noe farlig kommer til å skje barnet. Mange foreldre blir redde når barn får feber, men feber er altså ikke farlig. Husk at barnet trenger feberen for å bli frisk. Feber, det vil si kroppstemperatur over det normale, kan variere fra barn til barn. Den kan også variere på døgnet, og være for eksempel høyere om kvelden enn om morgenen. Siden feber er en del av kroppens reaksjon på en infeksjon eller en betennelse, vil termostaten i kroppen innstilles på en høyere temperatur enn normalt. Når kroppstemperaturen måles til over 38 ºC i endetarmen (rektalt) eller over 37,5 ºC i armhulen (aksillen) der 0,5 ºC legges til, sier vi at barnet har feber.
18
Barnehelse_innmat_43897_2opplag.indd 18
30.08.2018 13:55
Noen tror at feberen kan forårsake feberkramper, hjerneskade eller død, men det er ikke tilfelle. Markedsføringen av ulike helsetjenester har til tider vært noe villedende, fordi det har gitt inntrykk av at feber er et alarmerende symptom og farlig for barn. Du trenger ikke være redd for at feberen skader barnet ditt. Feberen er barnets venn og hjelper det med å bli frisk. Hvis barnet har feber uten at allmenntilstanden blir påvirket, trenger du ikke å gi barnet paracet. Mer tid til omsorg og ro er ofte beste medisin når barn har de vanlige barnesykdommene der feber er involvert.
Feber og paracet Det er viktig å forholde seg til hvordan barnet faktisk har det og hvordan temperaturen utvikler seg. Noen barn har god effekt av paracetdosen som er angitt på pakken, mens andre trenger en høyere dose. De generelle rådene angitt i pakningsvedlegget på den febernedsettende medisinen bør følges, men vær klar over at legen noen ganger kan forskrive en annen dose. Ved feber styres temperaturreguleringen (termostaten) av en viss selvregulering og stiger ikke over 42 ºC. Paracet kan av og til bidra til at kroppstemperaturen faller, det samme kan det å kle av barnet og andre tiltak for å dempe temperaturen. Det kan være lurt ikke å innføre alle tiltak samtidig, slik at ikke temperaturen faller for raskt. Raske temperatursvingninger bør unngås. Febernedsettende kan gis dersom barnet er påvirket av feberen, uten andre tegn på sykdom. Husk imidlertid å ta en titt inn til barnet med jevne mellomrom for å følge med på utviklingen – også når barnet ligger og sover. Paracet er ingen barnevakt og bruk av febernedsettende medisin er ingen garanti for at tilstanden er under kontroll.
19
Barnehelse_innmat_43897_2opplag.indd 19
30.08.2018 13:55