En gang var det en selvfølgelighet, i dag er det blitt en sjeldenhet å se glade barn i mange aldre i aktivitet på egenlagd hopp. Dette bildet er tatt ved Skjennungen, sannsynligvis rundt 1930. FOTO: Ukjent/Oslo Museum.
Om vi, i åra før og etter annen verdenskrig, gikk noen hundre meter nordover langs Gamle Maridalsvei fra Skolebakken, som lå rett på sørsida av Maridalen skole, så ville vi passert Måsabakken, Sagbakken, Turterbakken og den lille og den store Skarsbakken på rekke og rad. Vi kommer tilbake til disse bakkene og mange, mange ere seinere i dette skriftet. I dag er det rundt 0 hoppbakker i Oslo. Halvparten i de to hoppanleggene Linderudkollen og Holmenkollen/Midtstuen. Antall mer eller – helst – mindre aktive hoppklubber er ensifra. Ramberg mener at det har vært over 300 på det meste. – Minst. På hvert gatehjørne var det gutteklubber med hopp på programmet. Noen levde lenge, andre levde kort. Mange slo seg sammen til større og mer slagkraftige enheter, til ordentlige idrettslag med ski på programmet. Det er registrert 130 av dem fra den spede starten på 1870 og -80 tallet og fram til annen verdenskrig. Mange hadde egne bakker, i byen og/eller inne i Marka. Det er lagt ned en ufattelig dugnadsinnsats i bygging av hoppbakker i dette landet. Da Tjernbakken ble ferdigstilt på Sørbråten i 195 , ble det regna ut at det bare i den ene bakken var lagt ned 6000 dugnadstimer i å rydde skog, bære stein og bygge stillas. I dag tilsvarer det nesten re hele arbeidsår. Like stor innsats ble lagt ned i bakker i bygd og by over hele landet. Det var ingen annen måte å få bygd hoppbakker på. Ville man ha hoppbakke, og det ville man, var det ingen vei utenom dugnad.
Kartlagt I 1890 ga ingeniør F. Bjerknes ut verdens første skikart. På «Kart over Nordmarken og Sørkedalen for Skiløbere og Turister» har ingeniøren tegna inn skiløypene i og mellom Maridalen og Sørkedalen. Men ikke bare det, han har også markert de stedene hvor «Mad og Natlogi var at erholde». Blant stedene han har satt strek under, er Kamphaug, Tømte, Liggern, Gåslungen, Lørenseter, Blankvannsbråten, Slagteren og Svartorseter. 1