1EHW &VIGOER 'PEYHMŴ`Ŵ)PMWEFIXL 7SPFIVK ,SPQ )RHVI &VYRWXEHŴ`Ŵ%KRIXI %RHIVWIR &YIMI )PMR %ERIWWŴ`Ŵ7MKVYR &SRIW
ǞǝǚǙǡ ǖǥǐ 7XYHMIJSVFIVIHIRHI YXHERRMRKWTVSKVEQ
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Grip teksten
Grip teksten 1 er en del av læreverket Grip teksten som følger læreplanen i norsk for Vg1–Vg3 på studieforberedende utdanningsprogram (LK20).
ar
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020
pl
1. utgave / 1. opplag 2020
se k
se m
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsog straffansvar.
Vu
rd er
in g
Redaktører: Irene Brinch Sand og Elisabeth Nordli Grafisk formgiving: Bøk Oslo AS Omslag: Bøk Oslo AS Omslagbilde: Kira Wager, Oslo 3.6 (2016), olje på PVC, 64 x 85 cm. Bilderedaktør: Johnny Amundsrud Tekniske tegninger: Irene Løhre Språkkonsulent og nynorskoversetter: Eirik Ulltang Birkeland Grunnskrift: Whitman 10,9/13,7 Papir: 100 g G-print 1,0 Trykk: Merkur Grafisk AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien ISBN 978-82-03-40594-5 Aunivers.no
N VA
E MER K
E T
S
Forfatter Mads Claudi har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Grip teksten og det nye norskfaget
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Grip teksten er tilpasset fagfornyelsen og det nye norskfaget. Læreverket legger til rette for at elevene skal oppleve faget som relevant og viktig. I læreboka forsøker vi å bygge bro mellom elevens virkelighet og norskfaget. Slik håper vi at fagstoffet stimulerer til nysgjerrighet og gir rom for egen refleksjon og utvikling av kritisk tenkning. Aktiv bruk av fagbegreper underveis i kapitlene utvikler elevens ordforråd og legger grunnlaget for dybdelæring. Grip teksten består av fem deler. Læreboka åpner med et kapittel der vi utforsker hvordan tekster framstiller kulturmøter. Teksteksemplene er basert på et videre kulturbegrep enn det som ofte har preget lærebøkene. Her tematiserer vi ikke bare møter mellom ulike etniske og nasjonale grupper, men også møter mellom ulike sosioøkonomiske klasser, mellom by og land og mellom ulike generasjoner. Målet vårt har vært å balansere framstillingen på en slik måte at temaer som konflikt, diskriminering og utenforskap får en motvekt i tekster med oppdrift og fortellinger der kulturmøtet løftes fram som en berikelse. I litteraturdelen har vi lagt vekt på å presentere sentrale litteraturfaglige begreper og demonstrere hvordan de kan brukes for å utdype forståelsen av språk og tekst. Slik håper vi både å ufarliggjøre den litterære analysen for elevene og å synliggjøre hvordan mer erfarne lesere går fram i møte med en tekst. Det overordnede målet har vært å skape nysgjerrighet og interesse for litteraturen. I kapitlet om sakprosa viser vi hva som kjennetegner disse teksttypene. Vi spør hvilket virkelighetsbilde de skaper, hvordan de påvirker oss, og hvorfor det er viktig å være kritisk i møte med dem.
Lyst til å delta! I ferdighetsdelen knytter vi de grunnleggende ferdighetene sammen med de tverrfaglige temaene bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring, og demokrati og medborgerskap. Ferdighetsdelen inneholder praktiske kapitler der elevene skal få øve selv: I kapitlet om kildebruk øves elevene i kildesøk og referanseteknikk, og de lærer å tilnærme seg tekster med et kritisk blikk. Kapitlet om å skrive fagartikkel løfter fram tekstrevisjon og bearbeiding av egen tekst som en sentral del av skriveprosessen. Elevene vil også få lære hvordan de kan bruke kunnskap om retorikk og argumentasjon både i egen tekstproduksjon og i møte med andres tekster. Språkdelen viser at språk og språkutvikling hele tiden er et resultat av møter mellom mennesker og ulike kulturer. I denne delen får elevene også kunnskap om typiske trekk ved det norske språket, og vi sammenlikner med andre språk. Her kan
elevene legge et grunnlag for å arbeide utforskende med ulike problemstillinger knyttet til språk og språkutvikling. Kapitlene legger opp til at elevene skal tilegne seg et metaspråk de kan bruke i arbeidet med norskfaget.
En tekstsamling som engasjerer, stimulerer, utfordrer og provoserer
pl
Utforskning, tverrfaglighet og dybdelæring
ar
Vi ønsker å vekke leselyst og engasjement hos elevene ved å introdusere dem for tekster som oppleves som aktuelle og relevante. Her er det tekster som engasjerer, stimulerer, utfordrer og provoserer. Det gjør forhåpentlig at elevene kan bli bedre kjent med seg selv og den verdenen de lever i. Tekstene tar blant annet opp de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring, og bærekraftig utvikling. Gjennom arbeidsstoffet får elevene arbeide med alle kjerneelementene på varierte måter.
rd er
in g
se k
se m
Læreboka er preget av at vi ser fagets kjerneelementer og de tverrfaglige temaene som innganger til eller perspektiver på faginnholdet, ikke som tillegg til et allerede eksisterende fagstoff. Norskfaget skal ikke bli mer omfattende med fagfornyelsen. Derfor er disse momentene heller ikke skilt ut i egne kapitler. Både kjerneelementene og de tverrfaglige temaene inviterer til å se faget fra nye og interessante vinkler. Dette har vi forsøkt å legge til rette for der vi har ment det var naturlig, uten å ville signalisere at arbeidet med disse elementene og temaene bør begrenses til å gjelde våre eksempler. Tvert imot ønsker vi å synliggjøre noen perspektiver som lærere og elevere kan ta med seg i arbeidet med andre tekster eller felter i og utenfor faget. Vi håper dette kan være med på å danne et grunnlag for utforskning, tverrfaglighet og dybdelæring.
Vu
Digitale elev- og lærerressurser
De digitale elev- og lærerressursene til Grip teksten finner du på Aunivers.no. Her finner du blant annet undervisningsfilmer, animasjoner, eksempeltekster, flere litterære tekster og forslag til hvordan du kan jobbe med kjerneelementene og de tverrfaglige temaene. Her vil både lærere og elever finne alt de trenger for å arbeide utforskende med norskfaget. Tusen takk til alle konsulenter som har bidratt til å løfte denne læreboka. Vi vil særlig trekke fram Eirik Vatnøy, som har bidratt til kapitlet om sakprosa og kapitlene i ferdighetsdelen, og Eli Anne Eiesland, som har vært hovedkonsulent på språkdelen. En spesielt stor takk går til Rolf Theil som har skrevet kapitlet om samisk. Hilsen forfatterne februar 2020
Innhold
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ǐ /YPXYVQ XIV M XIOWXIV ....................
17 19 20 22 24 24
se k
25 27 29 29 32 34 34
Vu
rd er
in g
Kultur – hva er det?................... Majoritets- og minoritetskultur Subkultur og motkultur.......... Stereotypier og fordommer ..... Tekster om eksil og utenforskap .... Fortellinger om mennesker på flukt ............... Utenfor eller innenfor? .......... Identitet – vi og de andre ........ Å møte det andre ................. Karpe: Heisann Montebello....... Dragningen mot det fremmede ..... Ut, vil jeg! Ut! ..................... Etnosentrisme og kulturrelativisme ................. Holdninger til vårt eget urfolk – samene før og nå ....... Å vokse opp med flere kulturer ..... Alt er LOVE ............................ Arbeidsstoff ............................
36
36 42 44 46
0-88)6%896 7ON RRPMXXIVEXYV SK WEOTVSWE ............
Tekst i kontekst ................... Sakprosa ........................... Skjønnlitteratur ................... ǡȳǜǣǘǘȨǠ Ǐ 0]VMWO HMOXRMRK ...........................
Dikt er form ........................... Dikt er rytme .......................... Verselinjer og strofer .............
ar
11
pl
Teksten og verden ................
Enderim, allitterasjon og assonans ........................ Dikt er konsentrert betydning....... Denotasjoner og konnotasjoner Språklige bilder........................ Symboler........................... Metaforer .......................... Personifikasjon og besjeling ..... Sammenligninger................. Lyrikk er språklig utforskning ....... Solaris korrigert – en framtidsvisjon ..................... Diktet ber om et svar, ikke om en løsning .................................. Arbeidsstoff ............................
se m
:)0/311)2 8-0 2367/*%+)8
49 49 50 50
53 54 56 57
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ǎ )TMWO HMOXMRK .............................
Dei episke sjangrane .................. Komposisjon ........................... Rekkjefølgja på hendingane ..... Konflikt ............................ Innleiing, hovuddel og avslutning.......................... Ulike komposisjonsmønster i ulike sjangrar ...................... Forteljinga og forteljaren............. Personal forteljar ................. Døme på personal forteljar ...... Autoral forteljar................... Synsvinkel ......................... Ulike blikk, ulike perspektiv .... Oppsummering: forteljar og synsvinkel .............................. Personskildringar ..................... Miljøskildring ......................... Litteraturen som laboratorium ...... Intervju med romanforfattar Helga Flatland .. Arbeidsstoff ............................
59 61 61 63 63 65 66 67 68 69 70 72
75 76 77 77 79 80
82 82 83 84 85 85 87 88 91 93 95 97 98
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǣǞǞǤǝǠȰ
106 107 107 108 108 109
Hva er sakprosa? ...................... Funksjonelle og litterære sakprosatekster ........ Leserkontrakt ..................... Virkelighetslitteratur ............. Sakprosatekster og skjønnlitteratur låner trekk fra hverandre ............... Ulike typer sakprosatekster .......... Informative tekster ............... Ulike artikler med informativt formål ................ Meningstekster ................... Debattinnlegg .....................
126 126 126 128 128 128 129 131 131
131 132 133 135
*)6(-+,)8)6
109
ǡȳǜǣǘǘȨǠ Nj 6IXSVMOO..................................
se k
rd er
ǡȳǜǣǘǘȨǠ nj 7EOTVSWE.................................
ar
104 104 105
Artikler............................. Blogginnlegg ...................... Kommersielle tekster ............ Språket i kommersielle tekster . Tekst, lyd og bilde ................ Subjektiv og objektiv framstilling ... Eksempel på objektiv og subjektiv framstilling ......... Hva er kritisk tilnærming til tekst? . Virkelighetsbildet i sakprosatekster ................... Hvorfor er det viktig å ha en kritisk tilnærming til sakprosatekster?. Påvirkningskraft i saktekster .... Arbeidsstoff ............................ Språklige og litterære virkemidler ..
pl
103
110 110
in g
Drama på teater – drama på film ... Scene og skjerm – skilnader og likskapar.......... Tragedie, komedie og ulike filmsjangrar ................. Arven frå Aristoteles .................. Mimesis og katarsis .............. Protagonist, antagonist og konflikt ......................... Dei tre einskapane – tid, stad og handling ........... Fabel og dramaturgi – oppbygginga av dramaet....... Anslag, eksposisjon, presentasjon ....................... Komplikasjon ..................... Vendepunkt ....................... Peripeti og klimaks, katastrofe og løysing ............. Intertekstualitet – parallellane mellom Romeo + Juliet og SKAM ......... Episodisk dramaturgi i tv-seriar Tradisjon og tradisjonsbrot i historia til dramatikken ........................ Teateret i vår tid .................. Jon Fosse – poesi og minimalisme ...................... Arbeidsstoff ............................
101 102
se m
ǡȳǜǣǘǘȨǠ Ǎ (VEQEXMWO HMOXMRK ........................
Vu
6
110 111
112 116
119 119 120 121 121
122 122 123 123 124 124
Hva er retorikk? ....................... Greta Thunberg som retoriker ...... De retoriske appellformene.......... Etos ................................. Innledende, avledet og endelig etos ........................ Greta Thunbergs etos ............ Kritikken mot Thunberg ......... Logos ............................... Logos i Greta Thunbergs tale ... Patos ................................ Å appellere til ulike følelser ..... Historier fra virkeligheten....... Patos i Greta Thunbergs tale .... Å reflektere over appellformer i saktekster .............................. Den dominerende appellformen Appellformen avhenger av mottakeren ..................... Bildets retorikk ........................ Eksempel på bildebruk i Vegvesenets kampanje.......... Bildets påvirkningskraft ......... Bildet gir mye informasjon ...... Arbeidsstoff ............................
139 140 141 144 144 145 146 147 147 148 148 148 149 150 151 151 152 152 153 154 155 156
7
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǣǞǞǤǝǠȰ
se k
164 164 165 165 165 166 166 167 168 168 169
rd er
ǡȳǜǣǘǘȨǠ lj ʄ WOVMZI JEKEVXMOOIP......................
Vu
Å skrive fagartikkel ................... Skrivestrategier........................ Skrivestrategier i forberedelsesfasen ................ Skrivestrategier i skrivefasen ... Skrivestrategier for å ferdigstille teksten ................ Slik skriver du en fagartikkel ........ Les og tolk oppgaven ............. Lag en problemstilling ........... Drøft temaet....................... Les deg opp på emnet ............ Bruk fagbegreper ................. Å strukturere en fagartikkel ......... Organisering av innholdsmomentene ............. Temasetninger gir god sammenheng ...................... Skriveramme ...................... De ulike delene av fagartikkelen ....
ar
162 163
Å skrive en innledning ........... Definisjonsinnledning ........... Innledning med historisk bakgrunn ............... Innlede med et eksempel ........ Hoveddelen: Slik bygger du opp et avsnitt ......... Å skape sammenheng i tekst .... Setningsstartere .................. Tekstbindere ...................... Å skrive en avslutning ........... Svare på problemstillingen ...... Lag en sirkelkomposisjon ........ Spørsmål til ettertanke........... Å bearbeide egen tekst ............... Å bearbeide ut fra respons underveis ................ Revisjonsstrategier ............... Å lese korrektur og ferdigstille teksten ................ Å skrive kreativt – også i fagartikler? ....................... Arbeidsstoff ............................
pl
160 160 161
171 173 174
in g
Kvifor treng vi kunnskap om kjeldebruk? ............................ Tre viktige ferdigheiter .......... Å søkje etter kjelder .................. Å gjere gode kjeldesøk på internett ........................ Å vurdere kjelder ...................... TONE – eit verktøy når du skal vurdere kjelder ........... Kor truverdig er kjelda? .......... Kor objektiv er kjelda? ........... Kor nøyaktig er kjelda? .......... Kor eigna er kjelda? .............. Kjeldebruk i praksis ................... Å sitere ei kjelde .................. Å parafrasere ei kjelde ........... Plagiat .............................. Å vise til kjelder................... Å lage kjeldeliste .................. Døme på kjeldebruk i ein fagartikkel om kulturmøte ........................ Tre smarte grep ................... Arbeidsstoff ............................
159
se m
ǡȳǜǣǘǘȨǠ NJ /NIPHIFVYO SK ONIPHIOVMXMOO ..............
177 177 177
178 178 179 179 180 181 181 182 182 184 184 184 186 186
ǡȳǜǣǘǘȨǠ Lj ʄ ]XVI WIK SK FPM L ]VH ..................
Ytringsfridom .......................... Ytringskultur........................... Ytringsansvar ...................... Å ta ordet ............................... Å lytte................................... Diskusjon og debatt ................... Å argumentere......................... Dei retoriske appellformene og argumentasjon .................... Å vinne fram med argument .... Resonnement ..................... Argument: påstand – belegg – heimel ................................ Påstanden .......................... Belegget ............................ Heimelen .......................... Argumenta for ferie i Lofoten ... Eksplisitte og implisitte delar av eit argument............. Å vurdere argument .................. Er argumentet haldbart?.........
186 187 187 187 188 189 189 190 190 191 191 191 192 192 194 195 195 196
199 200 201 201 202 202 203 204
204 205 206 206 207 207 207 208 208 210 211
8
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǣǞǞǤǝǠȰ
220 222
746ʄ/
225 226 227 227 228 229 229 229 230 230 230 230 232 233 233 234 235 237 238 239 239 240 241 242 244
Vu
rd er
in g
Normativ og deskriptiv grammatikk Lydar og uttalemåtar i norsk ......... Vokalar i norsk .................... Lange og korte vokalar ........... Ganske like vokalar ............... Diftongar .......................... Konsonantar i norsk .............. Konsonantgrupper ............... Trykk i norsk ...................... Ord og bøyingslære ................... Ordklassar ......................... Bøying i norsk ..................... Bøyingstypar i norsk ............. Bestemt og ubestemt form ...... Kjønn ............................... Tid .................................. Ordlaging .............................. Samansette ord ................... Importord.......................... Pronomenet hen .................. Valfridom i rettskrivinga ............. Ortografien i norsk ................... Er norsk vanskeleg? ................... Arbeidsstoff ............................ ǡȳǜǣǘǘȨǠ ǐǐ 7IXRMRKWP VI ............................
Norsk syntaks .......................... Setningsledd ........................... SVO-språk .............................. Norsk som V2-språk ..................
Kva er språkkontakt? ................. Meir språkkontakt ................ Fleirspråklege samfunn som utgangspunkt for språkkontakt...... Å vere tospråkleg ................. Kven kan flest språk? ............. Dialektane – ein del av det språklege mangfaldet ........ Språkkontakt og språkendring ...... Blandingsspråk.................... Kodeveksling ...................... Språkskifte – frå nynorsk til bokmål ............... Engelsk som ei særleg utfordring .......................... Er engelsk ein fare for norsk? ... Innvandring og nye språk ............ Aksentprega uttale................ Medvitne brot på V2-regelen ... Gruppemarkør .................... Taco – typisk norsk? .................. Frå kj-lyd til sj-lyd ..................... Språkkontakt .......................... Arbeidsstoff ............................
se k
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ǐǑ 7 VXVIOO ZIH RSVWO ......................
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ǐǏ 7TVʟOQ XI SK WTVʟOIRHVMRK .............
ar
211 214 214 216 217 218
Leddsetningar ......................... Nytta av setningslære ................. Arbeidsstoff ............................
pl
211
se m
Er argumentet relevant? ......... SKAM – døme på argumentasjon .................... Argumentet til Noora ............ Argumentet til Vilde ............. Hersketeknikkar ...................... Hugs å lytte ............................ Arbeidsstoff ............................ Slik lager du en muntlig presentasjon ........................... Å førebu seg til ein fagsamtale ......
247 247 248 251 252
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ǐǎ 7EQMWO ...................................
Dei samiske språka.................... Sørsamisk .......................... Lulesamisk......................... Nordsamisk........................ Det nordsamiske alfabetet ....... Litt om nordsamisk grammatikk Mange samiske språk er truga ....... Revitalisering...................... Kven er same? ......................... Retten til å bruke samisk språk . Fleirspråklege og fleirkulturelle nordmenn .............................. Arbeidsstoff ............................
254 255 256
259 259 261 262 263 263 264 265 266 266 267 268 268 270 271 272 272 273 274 275 276
279 280 280 280 281 282 282 283 285 286 286 287 290
9
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǣǞǞǤǝǠȰ
+6-4 8)/78)2)
7EOTVSWE.................................
303 307 308 310 313 315 318 318 325 329
339 342 343 352
Vu
rd er
in g
Marie Aubert Du skulle skamme deg Sunniva Lye Axelsen Kyllingene ..... Jan Kristoffer Dale I ei grøft .......... Maria Kjos Fonn Utdrag fra Kinderwhore ............................ Frode Grytten Twitternoveller ........ Levi Henriksen Plutselig i desember . Nora Lindblad Kjøttbollene ........... Édouard Louis Utdrag fra Farvel til Eddy Bellegueule ....................... Lars Mæhle Änglarna pratar om dig . Marry Ailonieida Somby Lesetime i Dárogiella ............................... Gaute M. Sortland Førebuing til døden .................................... Mikkel Vika Jeg glemte nesten hva du heter .....................................
se k
)TMWOI XIOWXIV ...........................
(VEQEXMWOI XIOWXIV ......................
Dag Johan Haugerud Barn ........... Fredrik Høyer En monolog av Fredrik Høyer ....................................
ar
299
pl
292 292 294 296 298
Sumaya Jirde Ali (uten tittel) ......... Hanne Bramnes Gjennom mørket ... Lars Bremnes Elias’ sang ............. Nils-Øivind Haagensen Sånn ........ Nils-Øivind Haagensen I DAG KAN JEG SKRIVE SLIKE MENNESKESKAPTE LINJER ......... Kristina Leganger Iversen Søstersongar ............................ Casper André Lugg (uten tittel) ...... Siw-Anita Kirketeig Fargeriket ....... Wisława Szymborska Til overmål .... Wisława Szymborska Bidrag til statistikken ............................. Frida Ånnevik Søtten år...............
se m
0]VMWOI XIOWXIV ...........................
Leo Ajkic Nyttårstale fra en som lytter Ahmet Altan Meryem ................. Runar Sammol Myrnes Balto Utdrag fra Sommer i P2 ........................ Runar Døving En håndfull på norsk . Thomas Hylland Eriksen Kloden har feber fordi så mange av oss er drevet av grådighet ................................ Pål Kristian Eriksen Lånord fra arabisk .................................. Nancy Herz Hijab ..................... Juni Hoem Vi trenger en ungdomsrevolusjon på sosiale medier . Sophie Elise Isachsen Trodde du virkelig det? ............................. Camara Lundestad Joof Ei mindre hending ................................. Jonis Josef Verdens verste beste land ... Agnes Nordvik Sjære gamliser, denne er til dere ................................ Åsne Seierstad Utdrag fra To søstre .. Katrine Sele Hotellet som ikkje finst .. Marius Sjølyst Jeg har skammet meg over de mørke tankene mine. Jeg er jo gutt i verdens rikeste land ............. (Jente 18) Du nevnte aldri at jeg kom til å sitte fast i tunnelen, mamma .....
358 362
7XMOOSVH.................................. *SVJEXXIV SK TIVWSRVIKMWXIV ............ 0MXXIVEXYVPMWXI ...........................
369
/MPHIV .................................... -PPYWXVEWNSRWPMWXI ........................
376 378 384 384 392
396 396 399 408 411
414 419 422 424 426 430 432 438 440 445
449 452 455 457 458 460 463
ar
pl
se m
se k
in g
rd er
Vu
Velkommen til norskfaget!
pl
ar
Du har allerede hatt norsk på skolen i ti år. På videregående skal du ha norsk alle tre årene. Hvorfor er norskfaget et så viktig fag med så mange timer, tror du?
se m
Jeg var femten år. Jeg lå naken i min mors hage da jeg innså at skyene på himmelen
se k
MOOI PIRKIV PMKRIX HIPƼRIV SK IPIJERXIV Jeg tror det var sånn det starta.
Vu
rd er
in g
Slik lyder et dikt i samlingen Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt (2016) av Ingvild Lothe. Det lille diktet tegner et bilde av en av livets viktigste overgangsfaser, overgangen fra barndom eller tidlig ungdom til livet som ung voksen. Å ligge på ryggen og kikke på skyene er noe som gjerne forbindes med å være bekymringsløs. I diktet skildres øyeblikket der skyene slutter å være noe man kan drømme seg bort i, og i stedet begynner å være bare skyer. «Jeg tror det var sånn det starta», skriver Lothe. Samtidig er det også noe som slutter. I løpet av noen få linjer får diktet dermed sagt noe viktig om alle overganger i livet: For at noe nytt skal kunne begynne, må noe annet slutte. Å begynne noe nytt innebærer å gi slipp på noe gammelt. Det er en opplevelse mange kan kjenne seg igjen i. Gjør du? Hva er det som begynner i diktet? Er det noe positivt eller negativt?
Teksten og verden Allerede i første linje i diktet ovenfor finner vi en referanse til en av verdenshistoriens viktigste bøker, der to svært kjente mennesker
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǖȨǠǡǝǟǟȨǞ ǘǣǠ ǞǝǚǙǡǦȳǥȨǘ
se k
se m
pl
ar
lever nakne i en annen hage, som er skapt av en som ofte omtales som Far. Når slangen i Bibelen frister Eva til å spise av kunnskapens tre, forviser Gud henne og Adam fra Edens hage. Dette er syndefallet. Det er da Adam og Eva forstår at de er nakne, og at de må dekke seg til. Slik blir nakenhet knyttet til synd. Er det dette jeg-personen oppdager i diktet? Med overgangen fra barndom til ungdom endres ikke bare selve kroppen, men også hva den betyr: Mens en naken barnekropp gjerne representerer renhet og uskyldighet, er den voksne kroppen ofte knyttet til seksualitet. Skildrer diktet øyeblikket der jeg-personen oppdager seg selv som seksuelt individ? En annen figur som kanskje lurer mellom linjene i Lothes dikt, er Henrik Ibsens Peer Gynt. Dagdrømmeren Peer ligger også i gresset og ser opp i skyene, mens han dikter opp en historie om seg selv som rik keiser som rir over havet og blir hilst velkommen av Englands prins og av «alle Engellands Jenter». Peer drømmer og dikter seg bort når livet går ham imot. Kanskje handler diktet vårt også om å oppdage at man ikke lenger kan flykte fra problemene sine, men må ta ansvar når man møter vanskeligheter og utfordringer? Det hører også med til det å bli voksen.
Litteraturen og språket
rd er
in g
Denne lille diktlesningen viser hvordan litteraturen ofte kan si mye om store spørsmål på liten plass. Den setter ord på noe vi ikke helt visste, noe vi ikke hadde tenkt på, noe vi ikke visste at vi kunne tenke. Men diktlesningen viser også hvordan temaer og motiver brukes og fornyes i språket og kulturen vi er en del av. Tanken om barndommen som et uskyldig og harmonisk sted som vi tvinges ut av når vi blir voksne, oppsto for eksempel i den historiske perioden vi kaller romantikken. Koplingen mellom seksualitet og synd er selvfølgelig heller ikke «naturlig», men er et produkt av en kultur. Slike forestillinger er «mønstre» som vi bruker for å gjøre verden forståelig, oversiktlig og håndterbar, og som formidler noe om hva vi forstår som rett og galt, ondt og godt, vanlig og uvanlig, og så videre. Også selve språket er fylt av mening som vi ikke bestemmer over selv. Hele tiden er vi omgitt av tekster og språk med betydninger andre har bidratt til å utforme. For å kunne forholde oss kritisk til de tekstene som omgir oss, og for å kunne være selvstendige og kreative lesere og språkbrukere, må vi kjenne til en stor verden av tekst og språk. Norskfaget viser vei i denne verdenen. I dikteksemplet i begynnelsen av dette kapitlet gikk det spor av mening fra diktet og langt tilbake i historien. Men fra tekstene vi
Vu
12
13
ŵǖȨǠǡǝǟǟȨǞ ǘǣǠ ǞǝǚǙǡǦȳǥȨǘ
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
omgir oss med, går det også tråder til samfunnet vi lever i i dag. 9. mars 2018 la daværende justisminister Sylvi Listhaug ut innlegget nedenfor på Facebook. Bakgrunnen var uenighet om hvem som skal kunne inndra statsborgerskapet til personer som er mistenkt for å drive terrorvirksomhet. Innlegget vakte voldsomme reaksjoner og førte etter hvert til at Listhaug måtte trekke seg som justisminister. I innlegget nevnes verken Utøya eller terrorangrepet 22. juli 2011, men likevel var det mange som mente at Listhaug nørte opp under g g p Hva tror du er grunnen g holdningene som motiverte angrepet. til det?
«Så rart!» Å være en kompetent leser handler om å kunne lese med blikk for det tekster sier uten å si det rett ut. Men det handler også om å kunne lese med nysgjerrighet og åpenhet. Mange mener at den gode litteraturen er kjennetegnet ved at den inviterer leseren til å se verden på nye måter. Gjennom overraskende bruk av bilder, tankevekkende formuleringer eller uventede motiver viser den oss verden fra en annen vinkel enn vi er vant med. Den oppfordrer oss til å være nysgjerrige. Nettopp dette står i sentrum i Inger Hagerups dikt «Så rart!». Det ble utgitt i diktsamlingen Så rart i 1950, og siden da har veldig mange barn møtt dette diktet i opplesning eller i sang. Hva er det diktet gjør? Det viser oss noe som er rart ved noe som er kjent. Det stiller spørsmål ved ting vi vanligvis ikke tenker over. Kanskje er det derfor diktet har fått klassikerstatus. Det oppfordrer oss til å se på verden – og på
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǖȨǠǡǝǟǟȨǞ ǘǣǠ ǞǝǚǙǡǦȳǥȨǘ
oss selv – med nye øyne, slik god litteratur gjerne gjør: Hva er rart i mitt liv? Norskfaget lærer oss å stille spørsmål ved vårt eget liv, ved vårt eget samfunn, ved vår egen kultur og vårt eget språk.
Så rart! Så rart å være edderkopp
SK ƽEOWI VYRHX JVE LYW XMP LYW
med nøste i sin egen kropp
og gå til sengs i trærne.
og spinne alle dage.
Men er det noen som forstår
Men hvordan kan den gjemme på
hvordan den kan få sove når
så mange kilometer tråd
den henger etter tærne?
i slik en liten mage?
ar
7ʟ VEVX ʟ Z VI ƽEKKIVQYW
se m
pl
Språket og vi
rd er
in g
se k
Men hvorfor spinner Hagerups edderkopp «alle dage» og ikke alle dager? Svaret finner vi i språkhistorien: Bokmål har blitt til gjennom en gradvis fornorsking av dansk skriftspråk. Dager på dansk heter «dage». Hva norsk språk er og bør være, har vært diskutert siden midten av 1800-tallet, ofte med stor intensitet. Lenge handlet uenigheten først og fremst om forholdet til det danske språket. Skal det hete «dage», «dager» eller «dagar»? Den første varianten forsvant ut av offisiell norsk rettskrivning i 1907, men det var altså ikke til hinder for at den kunne brukes 43 år senere. Fortsatt blir det debatt når man diskuterer hvordan ord kan og bør skrives: Skal det hete «sørvis» eller «service», «sjampanje» eller «champagne»?
Vu
14
Betyr det noe om man sier «kino», «kjærlighet» og «kjole» eller «sjino», «sjærlighet» og «sjole»?
I dag er det kanskje forholdet mellom norsk og engelsk som skaper de heftigste språkdebattene. Mens mange tror at bruken av enkeltord fra engelsk eller fra de store innvandrerspråkene utgjør en trussel mot norsk språk, er språkforskere mer bekymret for konsekvensene av at for eksempel universiteter og store bedrifter oftere og oftere bruker engelsk som hovedspråk. Men til tross for stor engelsk innflytelse er
15
ŵǖȨǠǡǝǟǟȨǞ ǘǣǠ ǞǝǚǙǡǦȳǥȨǘ
norsk blant verdens minst truede språk. I internasjonal målestokk har norsk riktignok ikke så mange brukere, men det har en selvfølgelig plass ikke bare i de fleste nordmenns privatliv, men også i skolen, i mediene, i offentlig forvaltning og i kulturen og litteraturen. Det er ikke tilfellet for flertallet av verdens over 6000 språk, og det gjelder bare delvis for de samiske språkene, som er Norges offisielle språk ved siden av norsk. Det samme kan sies om kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk, som har status som nasjonale minoritetsspråk i Norge.
ar
Hva vil det si at et språk lever? Hva vil det si at det dør? Gjør det noe at språk dør?
se k
se m
pl
Språk er hele tiden i forandring. At det norske språket endres gjennom kontakt med andre språk, er slett ikke nytt. At så mange engasjerer seg i spørsmål om hvordan språket brukes, skrives og uttales, signaliserer kanskje også at mange har et sterkt forhold til språket som identitetsmarkør.
in g
Hva sier språket ditt om hvem du er?
Vu
rd er
I bunn og grunn er det dette norskfaget handler om: Hvem er du? Hvem er vi? Hva er det som gjør at vi er vi? Hva er det som knytter oss sammen? Hva er det som skiller oss fra hverandre? Hvordan snakker og skriver vi om disse spørsmålene? Gjennom at vi diskuterer disse spørsmålene i norskfaget, hjelper faget oss til å forstå oss selv som individ og som fellesskap, og det ruster oss til å bli kritiske, kreative og konstruktive deltakere i det samfunnet som vi alle er en del av, og som vi alle utformer sammen. - P VITPERIR ƼRRIW HIX XVI XZIVVJEKPMKI XIQEIV JSPOILIPWI SK livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Hvordan mener du norskfaget kan bidra til i arbeidet med disse temaene? Hvilket tema synes du er viktigst i norskfaget?
Velkommen til norskfaget!
ar
pl
se m
se k
in g
rd er
Vu
KAPITTEL 1
Kulturmøter i tekster
ar
Har du lest en tekst i det siste hvor HY ƼOO MRRFPMOO M IR ERRIR OYPXYV#
in g
se k
se m
pl
Tenk deg at du skal få besøk. Gjestene har ikke vært hos deg før, og du vil gjerne at de skal få en hyggelig opplevelse. Du har også lyst til at de skal få et godt inntrykk av deg. Hva gjør du i forkant? Er du en som ikke tenker så mye over hvordan hjemmet ditt ser ut, eller betrakter du det plutselig med nye, kritiske øyne? I romanen Tante Ulrikkes vei (2017) møter vi Mo, som har blitt kjæreste med Maria. Når foreldrene hans skal reise bort for natten, benytter han anledningen til å invitere henne hjem til leiligheten på Stovner i Oslo. Her forteller Mo: Jeg rydda bort lekene til Asma og Ayan. De tomme tekoppene
rd er
moren min ikke hadde rukket å sette tilbake på kjøkkenet. Bretta sammen noen klær som hang på tørkestativet inne på badet, og X VOE EPPI SZIVƽEXIRI JSV WX Z WIPZ SQ HIX ORETX ZEV RSI Tʟ HIQ
Vu
Hun vinka ivrig til meg gjennom vinduet da T-banen rulla inn på
7XSZRIV ,YR ZEV ZIPHMK ƼR ,YR LEHHI L ]I L PIV NIK LEHHI MOOI sett henne med det siden vi møttes første gang, og håret hang løst, som jeg liker det. På leppene hadde hun skinnende lipgloss som jeg visste hvordan smakte. Det var rushtid. Og de gjorde akkurat det jeg ville. De så etter henne. Fjortisjentene som var ferdig på skolen og drepte tid fram til middag inne på stasjonen. Taxisjåførene på rekke og rad i nedoverbakken utafor, som lente seg inntil bilene sine og røyka på røyk som aldri tok slutt. De tre røslige damene med hijaber og handleposer som skravla med hverandre. Maria sa ikke mye. Blikket LIRRIW ƽEOOE *VE JNSVXMWIRI WSQ WOYPXI XMP XE\MWNʟJ VIRI (E HI XVI damene kom rett mot oss på brua fra senteret, gikk hun så langt til siden at hun nesten snubla i meg.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ
m)V HIX MOOI ƼRX LIV#| WT OXI NIK VIXX IXXIV ZM LEHHI TEWWIVX HIQ SK var nede ved blokkene i Tante Ulrikkes vei. «Ja ...», sa hun og bøyde nakken og så helt opp til toppen av blokka mi, alle ti etasjene. m.E HIX IV ƼRX | ,YR WQMPXI VEWOX .IK ERKVE EPPIVIHI PMXX Tʟ EX NIK ikke hadde kommet opp med en unnskyldning for å holde henne borte, og enda mer da vi låste oss inn hjemme. Leiligheten hadde blitt styggere mens jeg var ute og henta henne. Jeg kunne sverga på det. Grell grønn tapet hoppa av veggen. Laminatet i gangen bølga ujevnt opp og ned. «Hjemmekoselig», sa Maria da hun hadde tatt av seg skoene. Hun stansa ved inngangen til stua, under en innramma arabisk tekst.
ar
«Hva betyr det?» spurte hun.
pl
Jeg hadde glemt at det hang der. De aller første ordene jeg hørte,
se m
hviska inn i øret mitt på Aker sykehus. «Trosbekjennelsen», sa jeg. «Klarer du å lese det som står der?» «Ja.» «Er det sant, kan du?»
se k
Jeg hadde ikke sagt de ordene høyt på mange år. De føltes klebrige, som de slet med å løsne fra munnen. «La ilaha illa Allah,
rd er
in g
Mohammad rasoul Allah.» Hun så undrende på meg. Lenge. Zeshan Shakar, Tante Ulrikkes vei, 2017
Mo og Maria er født og oppvokst i samme land, i samme by. De har mange like interesser, og de studerer det samme faget på det samme universitetet. Og ikke minst: De er forelsket i hverandre. Likevel blir det at familiene deres har ulik bakgrunn, en utfordring i forholdet deres. Utdraget ovenfor viser hvordan møtet med nye mennesker kan få oss til å se oss selv med helt nye øyne. Det som er kjent og trygt, det vi er så vant til at vi knapt tenker over, framstår plutselig i et nytt lys. Noe lignende kan vi oppleve når vi reiser til nye land. Nesten automatisk begynner vi å registrere hva som er likt og hva som er forskjellig fra det vi kjenner hjemmefra. Men ofte behøver vi ikke bevege oss lenger enn til et annet hjem eller en annen bydel for å merke at folk både snakker og oppfører seg litt annerledes. Disse forskjellene har med begrepet kultur å gjøre. Før gjestene dine skal spise hos deg, dekker du sannsynligvis bordet med kniv og gaffel. For du tenker kanskje at folk som bor i Norge, ikke spiser med hendene? Les artikkelen til Runar Døving på side 411. Han minner oss om at virkeligheten ser litt annerledes ut
Vu
18
19
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞŵ ŵǡǗǠǘǗǚǟɵǘȨǚ ǣ ǘȨǡǙǘȨǚ
enn vi ofte tror. Og nettopp det er noe av poenget med tekstene i dette kapitlet. De handler alle om situasjoner der mennesker blir stilt overfor en annen kultur enn den de selv tilhører. Ved å lese om disse møtene kan vi få innblikk i andres levemåter, men også bli utfordret og bevisstgjort på hvordan vi selv tenker og lever. Du møter en person som aldri har vært i Norge, og som spør deg hva som kjennetegner norsk kultur. Hva svarer du?
Kultur – hva er det?
se k
Vu
natur
in g
verbalt
rd er
kultur
se m
pl
ar
Mennesker er flokkdyr. Gjennom hele livet søker vi fellesskap med andre. Vi kan være mer eller mindre sosiale, mer eller mindre utadvendte, men vi har alle det til felles at vi trenger tilhørighet. Når vi danner fellesskap med andre, utvikler det seg også en kultur innenfor dette fellesskapet. Kultur er måtene vi tenker, oppfører oss og kommuniserer på. Kultur er verdier og ideer, levemåter, vaner og tradisjoner, kroppsspråk og verbalt språk, altså det som uttrykkes gjennom ord. Begrepet kultur brukes gjerne som en motsetning til begrepet natur. Generelt kan vi si at alt som er menneskeskapt og lært, har med kultur å gjøre, mens alt som er medfødt, har med natur å gjøre. De tenkemåtene, væremåtene og kommunikasjonsformene som oppstår innenfor en kultur, læres videre til neste generasjon. I Shakars roman Tante Ulrikkes vei er det ikke bare Maria som registrerer at ting er annerledes hjemme hos Mo. Når Mo er på besøk hos Maria, merker han at de to har forskjellige vaner og tradisjoner når det gjelder for eksempel mat: Maria ville ha meg med til kjøkkenet for å lage noen sandwicher. Hun hadde funnet frem brød, grovbrød, hun spiser alltid grovbrød, når jeg tenker meg om, agurk, tomat og to forskjellige oster. Jeg smurte den mykeste av dem på bunnen av brødskiva og la den harde oppå, sammen med to skiver tomat og tre med agurk. Jeg hadde akkurat XEXX IR FMX HE LYR VSTXI YX «Du kan ikke spise camembert med edamer!» Hun lo så mye at smulene fra brødskiva hennes spruta utover kjøkkenbenken. «Hvorfor ikke?» spurte jeg fårete. «Det bare ... Det bare er ikke sånn det er», hiksta hun.
20
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ
Jeg spiste hele skiva, selv om jeg egentlig ikke liker grovbrød og de to ostene smakte ganske vondt. Bit for bit tvang jeg den ned. Så tok jeg hånda hennes og leide henne med meg tilbake til rommet. Zeshan Shakar, Tante Ulrikkes vei, 2017
rd er
Vu
kultursjokk
in g
se k
se m
pl
ar
Begrepet kultur brukes i mange ulike sammenhenger, og det kan ha flere forskjellige betydninger. Ofte knyttes det til et bestemt land eller folk. Vi snakker for eksempel om amerikansk kultur, norsk kultur og samisk kultur. Men straks vi forsøker å utdype hva som kjennetegner et lands eller folks kultur, ser vi hvor vanskelig det er å definere den presist. Når vi nevner fenomener vi forbinder med norsk kultur – som brunost, bunad, langrennsski og dugnad – vil det sannsynligvis være noen som ikke er enige i at dette er typisk norske fenomener. For det er svært mange nordmenn som ikke er brunostspisende, bunadskledde langrennsløpere som gladelig stiller opp på hver eneste dugnad i nabolaget. Og det finnes andre land som også har sine typer geitost, folkedrakter, langrennstradisjoner og dugnader. Begrepet kultur skaper et inntrykk av at de som tilhører denne kulturen, er like, og at de skiller seg fra mennesker i andre kulturer. Det er bare delvis sant. Særtrekkene i et lands kultur blir spesielt tydelige når de beskrives av folk som kommer utenfra. Da den kanadiske rakettforskeren Julien S. Bourrelle (født 1982) kom til Trondheim for å jobbe ved NTNU, var han ikke forberedt på hvor stort kultursjokket kom til å bli. Et kultursjokk er den forvirringen man kan oppleve når man ikke er forberedt på hvor sterkt møtet med en fremmed kultur kan virke på en. Bourrelle hadde sett for seg at kanadiere og nordmenn var relativt like folkeslag. Begge er jo vant med kalde vintre og barsk natur. Da han skjønte at han ikke var den eneste utlendingen som slet med å forstå nordmenns uskrevne regler, begynte han å holde foredrag og skrive bøker om temaet. Han la for eksempel merke til at mange nordmenn unngår blikket til fremmede på bussholdeplassen, mens de smiler og hilser blidt på ukjente i fjellet. Hvorfor er det slik?
Majoritets- og minoritetskultur
majoritetskultur minoritetskultur
For å forstå situasjoner der ulike kulturer møtes, er det viktig å kjenne til begrepene majoritets- og minoritetskultur. Majoritet betyr flertall, og majoritetskulturen er den kulturen de fleste i samfunnet tilhører. Minoritet betyr mindretall, og en minoritetskultur er den som kjennetegner en mindre gruppe som på en eller annen måte skiller seg fra flertallet. Begrepene minoritet og majoritet brukes blant annet
21
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞŵ ŵǡǗǠǘǗǚǟɵǘȨǚ ǣ ǘȨǡǙǘȨǚ
Å si hei I Spania, som i mange andre steder i verden, sier du hei til folk, når du går inn på butikken. I Norge er det litt annerledes.
↥
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
-PPYWXVEWNSRIRI IV LIRXIX JVE FSOIR The Social Guidebook to Norway [[[ XLIWSGMEPKYMHIFSSO RS ↦
Vu
,ZE W]RIW HY SQ .YPMIR 7 &SYVVIPPIW JVEQWXMPPMRK EZ WTERNSPIVW SK RSVHQIRRW LMPWI ZERIV#
↥ /NIRRIV HY HIK MKNIR IPPIV W]RIW HY JVEQWXMPPMRKIR IV JSV WXIVISX]TMWO#
22
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ
pl
ar
når det er snakk om nasjonalitet, etnisitet, språk, religion, funksjonshemming eller seksuell orientering. Eksempler på etniske minoriteter i Norge er ulike innvandrergrupper, flyktninger og urbefolkningen vår – samene. Vi har også fem grupper som har status som nasjonale minoriteter: jøder, romanifolket (tatere), rom (sigøynere), kvener og skogfinner. Skillet mellom majoritets- og minoritetskultur er spesielt relevant når det er snakk om politiske spørsmål, men det spiller også ofte en viktig rolle i sosiale sammenhenger. Som mange av tekstene i dette kapitlet viser, kan forholdet mellom mennesker bli påvirket av hvem som tilhører en minoritet, og hvem som er en del av majoritetskulturen. Ofte er begrepene majoritet og minoritet forbundet med spørsmål om makt – det skal mer til å få innflytelse og makt når man tilhører et mindretall.
se m
Subkultur og motkultur
Vu
subkultur
rd er
in g
se k
Kultur handler ikke bare om nasjonalitet eller folkeslag. Faktorer som språk, religion, alder, kjønn, utdanning, yrke, økonomisk bakgrunn, bosted, interesser og musikksmak er også forbundet med kulturbegrepet. Ofte utvikler det seg bestemte måter å tenke, kommunisere og oppføre seg på også innenfor mindre grupper i et samfunn. Tenåringer har som regel en annen væremåte enn eldre mennesker. En børsmegler har gjerne en annen framtoning enn en yogainstruktør. Og en rapper er ikke vanskelig å skille fra en som spiller svartmetall. Det er fordi de tilhører ulike subkulturer. Sub betyr «under», og subkulturer er grupper som befinner seg under, det vil si innenfor, hovedkulturen i samfunnet. Mennesker som tilhører samme subkultur, har gjerne lignende stil, smak og meninger. Ofte er subkulturer knyttet til definerte miljøer og
23
se m
pl
ar
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞŵ ŵǡǗǠǘǗǚǟɵǘȨǚ ǣ ǘȨǡǙǘȨǚ
↥
se k
interesser. Speiderbevegelsen er et eksempel på en subkultur. Medlemmene viser sin tilhørighet gjennom en bestemt kleskode og bestemte friluftsaktiviteter. Speiderne har tydelige idealer og et eget speiderløfte der de lover å være lojale mot speiderloven. Norsk russ kan også sees på som en egen subkultur som markerer sin identitet gjennom en tydelig kleskode, en bestemt måte å feste på og egne kjøretøy som ofte spiller en egen type russemusikk med et mye høyere volum enn andre kjøretøy. Selv om russetiden har relativt kort varighet, er det ikke vanskelig å gjenkjenne denne subkulturen som dukker opp hvert år i begynnelsen av mai. En subkultur skiller seg i større eller mindre grad fra hovedkulturen, men den trenger ikke være i konflikt med den. Man kan tilhøre en ungdomskultur eller en idrettskultur uten at det innebærer at man er i opposisjon til hovedkulturen. Når en subkultur er i tydelig opposisjon til hovedkulturen, kalles den en motkultur. Veganere som verken spiser eller bruker produkter som kommer fra dyr, utgjør en motkultur som utfordrer mange av vanene i hovedkulturen. Veganere skiller seg fra vegetarianere ved at de ikke bare avstår fra produkter som har krevd dyrenes liv, men også fra varer som inneholder for eksempel egg, melk og honning, og produkter laget av ull, skinn, pels, silke og dun.
Vu
rd er
in g
9RKHSQ YRHIV WOSPIWXVIMO JSV OPMQEIX JSVER 7XSVXMRKIX
motkultur
Hvilke subkulturer er du en del av? Tilhører du også en motkultur eller en minoritetskultur? Lag en liste.
24
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ
Stereotypier og fordommer
JSVHSQQIV
Vu
rd er
in g
se k
se m
HMWOVMQMRIVMRK
ar
karikatur
pl
WXIVISX]TMIV
En av de største utfordringene når vi skal snakke om kultur og subkulturer, er at det er lett å ty til stereotypier. En stereotypi er en forenklet forestilling om hvordan en gruppe mennesker er. Se for deg en sykepleier og en forretningsadvokat. Hvis du forestiller deg sykepleieren som kvinne og forretningsadvokaten som mann, er det sannsynligvis fordi det stereotype bildet av disse yrkene har blitt en automatisk del av din tenkemåte. Stereotypier er en form for karikatur, altså en overdreven og forvrengt framstilling av virkeligheten. De kan ha en kjerne av sannhet i seg, men de er samtidig fordreide og unyanserte. Og de er tett forbundet med fordommer. Fordommer er holdninger som baserer seg på manglende kunnskap, og som vanligvis innebærer negative oppfatninger på bakgrunn av et menneskes gruppetilhørighet. Når fordommer uttrykkes gjennom handling, kalles det diskriminering. Det at vi ordner verden i kategorier og båser, er noe vi ikke kan unngå. Det er slik menneskehjernen fungerer. Men det vi selv må ta ansvar for, er hvilke merkelapper vi setter på de ulike kategoriene, hvor trange båser vi lager, og hvilke mennesker vi plasserer i dem. Dersom vi ikke stopper opp og tenker over dette, er det lett å overta de stereotypiene og fordommene vi har arvet fra andre. Gode bøker, aviser, filmer og sangtekster kan være med på å utfordre fordommene og oppfatningene våre. Gjennom disse tekstene kan vi leve oss inn i andre menneskers liv, bli kjent med andre måter å se ting på og kanskje få en utvidet forståelse av hvordan verden er skrudd sammen. Har du opplevd noen kulturmøter som har ført til at fordommene dine ble endret?
Tekster om eksil og utenforskap
eksil
Gjennom historien, og ikke minst i vår egen tid, har store menneskemengder måttet flykte fra hjemmet sitt i håp om å finne et tryggere sted å bo. Det å leve i et annet land fordi man er forfulgt i hjemlandet sitt, kalles å leve i eksil. Tekstene nedenfor viser at utenforskap finnes i mange ulike former. De handler om mennesker som står på utsiden av et fellesskap og reflekterer over en kultur eller et miljø de har kontakt med, men ikke nødvendigvis føler seg som en del av.
25
pl
*SVXIPPMRKIV SQ QIRRIWOIV Tʟ ƽYOX
ar
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞŵ ŵǡǗǠǘǗǚǟɵǘȨǚ ǣ ǘȨǡǙǘȨǚ
in g
se k
se m
Da Lars Bremnes (født 1964) la ut en innspilling av sangen «Elias’ sang» (2016) på nettet, ble den spredt på rekordtid. Sangen handler om en flyktning som får livet sitt snudd på hodet når han må forsøke å skape seg et nytt liv i et nytt land. Mange mennesker uttrykte at de kjente seg igjen i Elias’ opplevelse av å falle utenfor, og sangen ble oversatt til flere språk. Her er et utdrag fra den norske versjonen:
rd er
Vu
apokalypsen ZIVHIRW YRHIVKERK
I PIM EZ ʟ Z VI ƽ]OXRMRK Æ e lei av å være tel bry Æ e lei av å leit etter smuttholl Æ e lei av å leit etter ly Æ e lei av å være problemet det e’kje æ som har bomba mitt land I PIM EZ ʟ Z VI IR ƽ]OXRMRK æ e bære en vanlig mann
Nån ser bære fargen på huden nån ser bære religion Nån ser mæ som apokalypsen æ savna å vær en person Æ e lei av å representere Gud eller folk eller land Egentlig e æ en snekker En snekker og arbeidsmann Lars Bremnes
,IPI m)PMEWƅ WERK| WXʟV Tʟ WMHI M XIOWXWEQPMRKIR
Elias går fra å være et helt vanlig menneske med en helt vanlig jobb til å bli en representant for noe annet enn seg selv – en internasjonal flyktningkrise som skaper store politiske debatter. Han går fra å ha en hverdag med ansvar for familie og daglige arbeidsoppgaver til å bli sett på som en byrde som ikke gir samfunnet annet enn hodebry. Kanskje kan sangens popularitet forklares ved at den rører ved noe allmennmenneskelig, og at den minner oss på hvor fort livet kan snu. Selv om nordmenn i Norge ikke har måttet flykte ut av landet siden andre verdenskrig, er det mange som har kommet til Norge som flyktninger fra andre land, og som har kjent på den frykten og nøden det innebærer.
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ
Vu
26
27
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞŵ ŵǡǗǠǘǗǚǟɵǘȨǚ ǣ ǘȨǡǙǘȨǚ
Utenfor eller innenfor? En annen som har erfart hvordan det er å begynne på nytt i en ny kultur, er Mona Ibrahim Ahmed (født 1992). Familien hennes er fra Somalia, men måtte flykte på grunn av borgerkrigen i landet. Da hun kom til Bergen som 16-åring, var det mye som var annerledes. Det var ubegrenset med vann i springen, strømmen ble aldri slått av, og hun hadde en seng å sove i. Samtidig begynte arbeidet med å finne ut hvem hun skulle være i det nye landet. Skulle hun følge forventningene fra det somaliske miljøet, eller skulle hun begynne å kle seg og oppføre seg som norske ungdommer? I utdraget nedenfor forteller hun om hvordan det gikk da hun bestemte seg for å ta av seg hijaben.
pl
vårt og kasta den i bossdunken. Eg gjekk nedover gata, men tverrsnudde, plukka den ut att og tok den på.
se m
bossdunken W TTIPOEWWE
ar
På veg til skolen ein dag reiv eg av meg hijaben like utanfor huset
Kvar månad fekk eg barnebidraget som var berekna på meg. Dei pengane skulle rekke til alt; busskort og ting eg trong. Eg sparte TIRKERI XMP FYWWOSVXIX SK F]VNE M WXEHIR ʟ W]OPI XMP F]IR )K ZMPPI ON TI
se k
mine eigne klede. Ein dag gjekk eg inn på Cubus, tok med meg skinny jeans, T-skjorte og genser inn i prøverommet. Då eg gjekk derfrå, låg
in g
hijaben att. Eg var livredd då eg gjekk heim. Sidan den dagen var aldri forholdet til familien min det same. Eg blei aldri meir som dei.
rd er
Gradvis var det byrja å gå opp for meg at Noreg er eit land der eg kan klare meg sjølv, utan familien. Men har ein vakse opp med eit sterkt vi, veit ein at ein aldri kan ta eit oppgjer. Med det same ein er utafor vi-
Vu
kjensla, er ein heilt åleine. Ein er ingen. For ein blir kutta ut or liva til dei andre, ikkje berre frå familien, men frå heile samfunnet ein er ein del av. At eg hadde tatt av meg hijaben, var ikkje noko som berre vedgjekk familien min, det var ei sak for heile det somaliske miljøet. Mor mi var VEWERHI m/SVPIMW OER HY XE EZ HIK LMNEFIR HY IV IM QYWPMQWO NIRXI Kva skal dei andre tenkje? Dei norske kan ikkje vere familien din, dei kan ikkje vere venene dine. Alle kjem til å hate deg. Du vil bli isolert og
↦ 'LEVPSXXI 8LMMW
)ZIRWIR Uten tittel 7XMPPFMPHI JVE ZIVO FIWXʟIRHI EZ XVI ZMHISƼPQIV WSQ ZMWIV XZMPIR XVI WSQEPMWOI NIRXIV STTPIZIV SQOVMRK ZEPKIX SQ LZSVZMHX HI WOEP FVYOI LMNEF IPPIV MOOI
IMRWEQ (Y ONIQ EPHVM XMP ʟ ƼRRI HIK IMR QERR LIV M HIXXI PERHIX | Eg tenkte at ho berre var opptatt av dei andre og ville rope til LIRRI m/ZMJSV XIRONIV HY MOONI Tʟ QIK#| 7SQ ZEOWIR WON RIV IK OZE LS WE JSV HIX ZEV WERX EX IK FPIM IMRWEQ ʟPIMRI SK MWSPIVX ,S WE «Somaliarar kjem aldri til å ha tillit til deg.» Ti år seinare merkar eg HIX JVEQPIMW (IM LEV MOONI LIMPX XMPPMX XMP QIK (IM WPYXXE ʟ WREOOI QIH meg, slutta å helse på meg den dagen eg tok av hijaben for godt.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ
Det siste året har eg undervist vaksne somaliarar i eit introduksjonskurs i vinter- og sommarferien. Dei viser det ikkje med andletet, men kroppsspråket deira fortel meg at dei ikkje bryr seg med meg. Eg sit rett ved sida av dei, dei ser på andletet mitt at eg er somalisk, men dei snakkar ikkje til meg. Når eg snakkar med dei, måler dei meg med auga. Straks vi kjem inn på eit tema til debatt, WT V HIM m1IR OZE XIRONIV HY Hʟ# 8IRONIV HY WSQ SWW IPPIV XIRONIV HY WSQ HIM ERHVI#| (ʟ WT V IK m/ZE IV HIX ʟ XIRONI WSQ HIM ERHVI#| (IM WZEVIV m(Y IV Wʟ RSVWO HY WIV Wʟ RSVWO YX HY IV MOONI LIMPX somaliar, du føler ikkje som vi føler.» Dei tar meg ut av vi-et og plasserer meg på utsida.
pl
ar
Mona Ibrahim Ahmed og Hilde Sandvik, Brev til Noreg, 2018
rd er
in g
se k
se m
«When in Rome, do as the Romans do» er et engelsk ordtak. I det ligger det en oppfordring om at den som kommer til et fremmed sted, bør tilpasse levemåten sin til det nye stedets skikker. Mona Ibrahim Ahmed viser oss at det er lettere sagt enn gjort, og at tilpasningen kan ha sin pris. Da hun tok av seg hijaben, ble det
Vu
28
↦ *PIVI SVKERMWEWNSRIV
KNSVHI IR WXSV MRRWEXW JSV ʟ LNIPTI HI RSVWOI ƽ]OXRMRKIRI YRHIV ERHVI ZIVHIRWOVMK
29
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞŵ ŵǡǗǠǘǗǚǟɵǘȨǚ ǣ ǘȨǡǙǘȨǚ
MHIRXMXIXWQEVO V
oppfattet som en utmeldelse fra det somaliske miljøet, selv om det ikke var ment slik fra hennes side. Hijaben er et symbolsk plagg, en identitetsmarkør som viste hvilket fellesskap hun tilhørte. Identitetsmarkører er trekk, tegn eller handlinger som knytter en person til en bestemt kultur eller subkultur. Det kan være alt fra klær og symboler til standpunkter og måten man snakker på. Utdanning, religion, musikksmak, hårfrisyre og bilmerke – dette er bare noen få av mange eksempler på identitetsmarkører som sier noe om hvem en person er.
Tekster som handler om kulturmøter, handler gjerne også om identitet. Begrepet identitet betegner hvem man er, hva som er typisk for et menneskes personlighet. Og nettopp dette spørsmålet – hvem er jeg? – blir ekstra relevant i møte med det som er annerledes og fremmed. Utdraget fra Mona Ibrahim Ahmeds bok på side 27 og 28 viser at hun hadde tilhørt sterke fellesskap som var forbundet med hverandre – familien og det somaliske miljøet i Bergen. Da hun tok av seg hijaben for å bli mer norsk, fikk denne symbolske handlingen en psykologisk konsekvens: ensomhet og isolasjon. Det er lett å kritisere det somaliske miljøet og familien til Mona Ibrahim Ahmed. Hvorfor kunne de ikke akseptere at hun ville være både somalisk og norsk? Svaret gir hun selv: «har ein vakse opp med eit sterkt vi, veit ein at ein aldri kan ta eit oppgjer. Med det same ein er utanfor vi-kjensla, er ein heilt åleine.»
Vu
rd er
in g
se k
MHIRXMXIX
se m
Identitet – vi og de andre
pl
ar
Hvilke identitetsmarkører bruker du for å signalisere at du er en del av et kulturelt fellesskap?
&SOE Skamløs LERHPIV SQ RSI PMKRIRHI (Y OER PIWI IX YXHVEK Tʟ WMHI
Kjenner du til andre eksempler der noen har blitt utestengt av et fellesskap fordi de oppførte seg litt annerledes? Hvorfor tror du dette skjer?
Å møte det andre Det er ikke bare nykommere til landet som opplever å stå mellom to ulike kulturer. Også innenfor et land er det ofte store kulturelle forskjeller, for eksempel mellom by og land og mellom ulike regioner.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ
Å komme utenfra til et nytt sted gjør det mulig å betrakte både seg selv og omverdenen fra en ny vinkel, som i dette diktet: .IK ƽ]XXIV Tʟ L]FIP jeg er seksten år spiser bare nudler en større by litt annerledes mennesker nye hobbyer ny musikk søker ikke mot et større sted har hjemlengsel
ar
savner å krangle
pl
brøle og bælje hva er det lov å si reiser hjem på julebesøk
se k
i dåp og begravelser
se m
kjenne reglene
på et veldig trangt utested
in g
en gammel klassekamerat
som virkelig hater denne byen
rd er
dyttes rundt i barkøen
forakten lyser i øynene kunne aldri sett for seg et verre sted ƽ]XXE Wʟ VEWOX LYR OYRRI
Vu
30
og tror jeg er en alliert jeg ser kjæresten min ta bilder av fabrikkene lurer på hva hun egentlig tenker om de tomme vinduene de senka understella kebabsjappene pizza på vei hun som er fra den nye rikdommens by med bilheis ned i garasjer med kastanjealleer og handelshøyskoler rike onkler og tanter hun kan jeg krangle med Amalie Kasin Lerstang, Vårs, 2018
31
se k
se m
pl
ar
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞŵ ŵǡǗǠǘǗǚǟɵǘȨǚ ǣ ǘȨǡǙǘȨǚ
↥
in g
Vi får mye informasjon om jeg-et i dette diktet. Hun har nylig flyttet hjemmefra til en hybel i en større by. Hun reiser hjem iblant og har da med seg kjæresten, som kommer fra et velstående bymiljø. Og hun lurer på hva kjæresten tenker om hjemstedet, der fabrikkene er forlatt og rånerne har biler med senket understell. Diktet til Amalie Kasin Lerstang (født 1988) er hentet fra samlingen Vårs, der hun skildrer hjembyen Notodden. Diktene knytter an til en litterær tradisjon som kalles heimstaddikting, der forfatteren beskriver livet og menneskene på hjemstedet. Samtidig betrakter hun det hele på avstand, fra utflytterens posisjon. I diktet står jeg-et med en fot i det hjemlige og en fot i det nye, og det virker som om møtet med en ny storbykultur tvinger fram en refleksjon over hvilket forhold hun har til stedet hun kommer fra.
Vu
rd er
%QEPMI /EWMR 0IVWXERK PIWIV JVE FSOE Vårs
LIMQWXEHHMOXMRK
- HMOXIX XMP %QEPMI /EWMR 0IVWXERK RIZRIW ƽIVI MHIRXMXIXWQEVO VIV Hvilke markører knytter hun til bykulturen, og hvilke knytter hun til stedet hun kommer fra?
32
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ
Karpe: Heisann Montebello
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Likhet er et ideal som står høyt i Norge. Skal vi tro hiphopduoen Karpe, er det langt igjen til målet om at alle skal ha like muligheter. I deres univers skildres Norge som et land med store forskjeller, både økonomisk og sosialt. Chirag Patel og Magdi Ytreeide Abdelmaguid (begge født 1984) regnes blant landets mest anerkjente musikere, og tekstene deres beskriver en virkelighet mange kjenner seg igjen i. Karpes album Heisann Montebello (2016) skiller seg ut som en spesielt interessant beskrivelse av møtet mellom ulike kulturer. Sangene og videoene er lagt til Montebello, et velstående villastrøk på Oslos vestkant. De viser fram en rekke identitetsmarkører som skal illustrere Montebello-beboernes livsstil: herskapshus og sommersteder, svømmebasseng og perlekjeder, nye biler, nye båter, aksjer, shipping og champagne. Bak de elegante fasadene bor det mennesker som velter seg i penger, men som ikke virker spesielt glade. Karpe smører tjukt på med klisjeer om vestkantens ekstreme forbruk. Dette gjør at uttrykket ikke bare blir komisk, men også grotesk. Dermed presser de kritiske spørsmålene seg fram: Hva er dette for en livsstil? Hvor kommer den endeløse rikdommen fra? Og hvem er det egentlig som betaler prisen for all luksusen? Karpe gir ikke direkte svar, men viser tydelig at rikdommen har en bakside. Blant de mest velstående lever det også mennesker som befinner seg nederst på den sosiale og økonomiske rangstigen: Så lenge solen skinner inn i tomme slott i mitt lille land
Vu
Midt iblant Canada Goose og au pairer
Blåkläder OPIWQIVOI WSQ TVSHYWIVIV WPMXIWXIVOI EVFIMHWOP V
Går pappa på jobb i vernesko og Blåkläder Det er her gåselever’n bare vokser på trærne Og vi payer toppskatt til vi dæver Heisann Montebello, «Hus/hotell/slott brenner», 2016
Som en kontrast til overklassen blir au pairene og arbeiderpappaen i kjeledress (Blåkläder) en påminnelse om at ikke alle har råd til dyre Canada Goose-jakker og luksusmat. Hva sier så Karpes tekster om møtet mellom ulike kulturer? Først og fremst er det forskjellene i samfunnet de viser fram: mellom overklasse og arbeiderklasse, mellom øst og vest, mellom de «hvite» og de som har utenlandskfødte foreldre. Bildet de tegner, viser at spørsmål om klasse, økonomi, etnisitet og religion er tett forbundet med hverandre, og at disse faktorene påvirker alle sider av et menneskeliv – de
33
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞŵ ŵǡǗǠǘǗǚǟɵǘȨǚ ǣ ǘȨǡǙǘȨǚ
'LMVEK SK 1EKHM M ZMHISIR XMP m,ZMXI QIRR WSQ TYWLIV | ↦
se m
pl
ar
preger hvordan vi tenker, hvordan vi snakker, hvem vi omgås med, hvilke jobber vi får, og hvilke drømmer vi våger å ha om framtiden. Tekstene viser også hvor avgjørende språkbruken er i møtet mellom ulike samfunnsgrupper. Sangene er fulle av uttrykk som «vestkantsvarting», «neger», «muslimjævel» og «innvandrerdritt», men dette er ikke Karpes egne ord. I stedet henter de utsagn direkte fra kommentarfeltene på nettet. På denne måten dokumenterer de at språklig vold, fordommer og fremmedfiendtlige holdninger er utbredt i sosiale medier:
se k
Plukker frukt i våre haver
(Du blir aldri skandinaver)
in g
NAVer, NAVer, NAVer, NAVer, NAVer Heisann Montebello, «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din», 2016
Vu
rd er
Karpes univers gir ikke mye håp om lykkelige kulturmøter. Selv om sangene er fulle av humoristiske ordspill og komiske innslag, er virkeligheten de beskriver, såpass mørk at latteren fort setter seg fast som en klump i halsen. Perspektivet de inntar, tilhører de som befinner seg utenfor det gode selskap. Samtidig kan man si at Karpe i seg selv er et eksempel på et vellykket kulturmøte. «Med norsk, indisk, egyptisk, hindu og muslimsk bakgrunn er vi nok verdens mest usannsynlige norske band», har Chirag uttalt. I kjølvannet av terrorangrepet 22. juli 2011 trykte også det offisielle Norge dem til sitt bryst. I og med at angrepet var rettet mot det flerkulturelle samfunnet, var det både symboltungt og samlende at Karpe sto på scenen under flere av minnekonsertene. Blant annet framførte de «Tusen tegninger», en sang om fellesskap på tvers av religioner og kulturer. Har du opplevd situasjoner der du merker at de menneskene du møter, tilhører en annen kultur enn deg? Hvordan merker du det?
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ
in g
se k
se m
pl
ar
34
&N VRWXNIVRI &N VRWSR RIHIVWX XMP ZIRWXVI Tʟ WXYHMIXYV M 6SQE M
↧
Dragningen mot det fremmede Forrige del av kapitlet dreide seg om tekster som framstiller de utfordringene kulturforskjeller kan bringe med seg, spesielt opplevelsen av utenforskap og av ikke å passe inn. Men mange tekster viser også fram positive kulturmøter. De er ofte mer optimistiske i tonen og framhever det ukjente som noe tiltrekkende og berikende.
Vu
4EYP +EYKYMR 7EGVIH 7TVMRK 7[IIX (VIEQW 2EZI REZI QSI
rd er
↥
Ut, vil jeg! Ut! At mennesket søker til fremmede land, er noe vi finner mange tegn på gjennom historien. Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910), dikteren bak teksten til «Ja, vi elsker», skrev en fortelling om en ung mann som lengter etter å reise vekk fra den lille bygda der han har levd hele sitt liv. Fortellingens hovedperson, Arne, drømmer om Amerika, dit mange nordmenn reiste på 1800-tallet for å starte et nytt liv. Arne uttrykker sine reisedrømmer gjennom dikt. I strofene nedenfor spør han seg om han noen gang kommer til å få oppleve et annet sted enn gården og hjembygda:
35
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞŵ ŵǡǗǠǘǗǚǟɵǘȨǚ ǣ ǘȨǡǙǘȨǚ
knugende XV]OOIRHI Ɓ IR WXIVO TVIWWIRHI J PIPWI SJXI JSVFYRHIX QIH ERKWX
Undrer meg på hva jeg får å se Øyet møter nok bare sne.
Skal denne mur mine tanker slå,
tærende WSQ WPMXIV Tʟ
Rundt omkring står det grønne tre,
sådan med sne-is og redsel stå,
friste TV ZI JSVW OI vove ZʟKI blive FPM
Skal jeg da aldri, aldri nå over de høye fjelle?
ville så gjerne over; –
stengende der til det siste, –
tro når det reisen vover?
blive min dødningekiste?
Ørnen løfter med sterke slag over de høye fjelle, –
Ut, vil jeg! Ut – å, så langt, langt, langt over de høye fjelle!
ror i den unge, kraftfulle dag,
Her er så knugende, tærende trangt,
metter sitt mot i det ville jag,
og mitt mot er så ungt og rankt, –
senker seg hvor den lyster, –
la det få stigningen friste,
ser mot fremmede kyster!
ikke mot murkanten briste!
ar
rankt WXSPX SK VEOV]KKIX
over de høye fjelle?
[...]
se m
pl
Bjørnstjerne Bjørnson, (språklig modernisert) fra Arne, Bondefortellinger, 1872
rd er
Vu
eksotisme
in g
se k
Arne opplever at tankene hans er fanget innenfor en høy fjellmur. Det er først hvis han klarer å komme seg ut og forbi dette uoverstigelige hinderet, at også tankene hans kan slippe fri fra den trykkende, innestengte stemningen han opplever i bygda. Det er verdt å merke seg at han knytter det å reise til det å tenke. En lignende idé finner vi hos en rekke kunstnere og diktere som reiser ut for å få nye impulser. Drømmen om fremmede land står også sentralt i en retning innen kunst og litteratur som kalles eksotismen. Eksotisme betyr en fascinasjon for fjerntliggende, eksotiske land og kulturer. Bildekunst fra denne stilretningen har gjerne sterke farger og viser ofte fram vakre landskaper fra sydhavsøyer og lokalbefolkning med karakteristiske klesdrakter. Eksotismen var spesielt viktig på 1800-tallet, i en tid da Europa hadde mye kontakt med resten av verden. Mange europeiske land hadde da skaffet seg kolonier i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Koloniene var landområder på andre kontinenter som de største europeiske statene tok kontroll over. Kolonienes naturressurser og lokalbefolkningens arbeidskraft ble utnyttet for å styrke de europeiske stormaktenes økonomi. Selv om eksotismen er en stilretning som var tydeligst på 1800-tallet, er det også i dag mange som blir tiltrukket av eksotiske og fremmede kulturer. Når nordmenn hvert år bruker store summer på å reise utenlands, er det kanskje drømmen om et paradis som driver dem? Hvor kunne du tenke deg å reise hvis du kunne velge fritt? Hvilke forestillinger har du om kulturen og menneskene der?
36
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ
Etnosentrisme og kulturrelativisme
ar
rd er
in g
se k
kulturrelativisme
pl
TVMQMXMZ
Etnosentrisme er det å bruke sin egen kultur som målestokk i møte med andre samfunn. Ofte fører et slikt perspektiv til at man vurderer sin egen kultur som «riktigere» og mer verdt, mens andre kulturer framstår som mindre utviklet. Kolonitiden på 1700- og 1800-tallet inneholder tydelige eksempler på en slik etnosentrisk holdning. Hvordan kunne så mange vestlige stater mene at de hadde rett til å ta kontroll over land på andre kontinenter? Og hvordan kunne disse stormaktene – som Storbritannia, Frankrike, Spania og Portugal – forsvare at de ofte behandlet befolkningen i koloniene brutalt og undertrykkende? For å svare på disse spørsmålene må vi se på de etnosentriske holdningene mange europeere hadde til mennesker i Afrika, Asia og Sør-Amerika under kolonitiden. Det var en utbredt tanke at lokalbefolkningens kultur var primitiv, det vil si enkel og mindre sivilisert. Mange europeere så det som «den hvite manns» moralske plikt å oppdra de innfødte og redde dem fra uvitenhet og overtro. Det motsatte av etnosentrisme kalles kulturrelativisme. Kulturrelativismen innebærer at man ikke rangerer kulturer i forhold til hverandre, men anser dem som likeverdige. Kulturrelativismen er basert på en tanke om at hver kultur har sin egen logikk, og at den må forstås på sine egne premisser.
se m
etnosentrisme
Vu
Hvilke holdninger mener du har preget nordmenns forhold til vårt eget urfolk, samene? Har den norske staten vist en etnosentrisk eller en kulturrelativistisk holdning?
Holdninger til vårt eget urfolk – samene før og nå Norge deler ut fredsprisen, og Norge blir også omtalt som en fredsnasjon. Er det da slik at nordmenn er spesielt fredelig innstilt, og at vi har vært bevisst på å behandle minoriteter i vårt eget land på en særlig respektfull måte? Ser vi på historien til minoriteter som samer, kvener, skogfinner, romanifolk (tatere), rom (sigøynere) og jøder, er det vanskelig å snakke om Norge som fredsnasjon. Disse gruppene har alle blitt utsatt for diskriminering og forfølgelse i Norge. Historiske kilder tyder på at samene kan ha bodd i Nord-Skandinavia i flere tusen år. Landområdet deres, Sápmi, eksisterte altså lenge før Norge ble en selvstendig nasjon. Likevel er det først i nyere
37
↥
in g
se k
se m
pl
ar
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞŵ ŵǡǗǠǘǗǚǟɵǘȨǚ ǣ ǘȨǡǙǘȨǚ
rd er
(IX ZEV MOOI YZERPMK J V ʟ QʟPI WEQIRIW WOEPPIV SK RIWIV ,IV JVE ƼPQIR Sameblod
Vu
tid, så sent som i 1980, at samene ble anerkjent som Norges urbefolkning. Fram til da hadde den norske staten gjennom mer enn hundre år drevet en undertrykkende politikk overfor samene. Fra 1850-årene og framover ble det ført en fornorskingspolitikk som innebar at samene skulle legge sin egen kultur til side. Målet var å assimilere dem, det vil si å forsøke å gjøre dem til nordmenn ved å viske ut deres samiske språk og identitet. Skolen ble en av de viktigste arenaene for denne politikken. For at samiske barn ikke skulle bli påvirket av foreldrenes språk og kultur, ble mange skilt fra familiene sine og plassert på internatskoler der alt skulle foregå på norsk. Fornorskingspolitikken innebar også tiltak for å hindre samer i å skaffe seg eiendom og gjøre det vanskelig for dem å jobbe med reindrift. Samiske identitetsmarkører som kofte (samisk klesdrakt) og kommager (fottøy) ble ofte byttet ut med norske klær og sko, og opprinnelige samiske stedsnavn ble erstattet med norske.
JSVRSVWOMRKWTSPMXMOO assimilere
38
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ
0IW QIV SQ JSVRSVWOMRKIR EZ WEQIRI Tʟ WMHI
Fornorskingspolitikken var knyttet til etnosentriske holdninger om den norske rasens overlegenhet. I dag er «rase» et problematisk begrep som forbindes med rasisme. I første halvdel av 1900-tallet, var det en utbredt oppfatning at mennesker kunne deles inn i ulike raser, og at noen raser var mer verdifulle enn andre. Det var ikke uvanlig å måle samenes skaller for å vurdere deres intelligens og utvikling. Synet på samene som primitive og underlegne ble også åpent uttrykt av representanter for norske myndigheter. En skoledirektør i Finnmark skrev følgende om samene i 1920-årene: Det [samiske folk] hadde ingen evne til på egen hånd å heve sig op til et høiere kulturtrinn uten veien gjennom norsk språk og kultur [...]
ar
Det har altid vært skjæbnens tilmålte del for et lite, veikt naturfolk, at det aldrig har kunnet stå sig mot det sterkere kulturfolk som det
pl
lever iblandt. Det har gått på samme måte med lapperne [...] De få individer som er igjen av den oprinnelige lappiske folkestamme er
se m
lapp IPHVI FIXIKRIPWI JSV WEQI - HEK STTJEXXIW SVHIX WSQ RIHWIXXIRHI
nu så degenereret at det er lite håp om nogen forandring til det bedre for dem. De er håpløs og hører til Finnmarkens mest tilbakesatte og
se k
usleste befolkning og skaffer den største kontigent herfra til vore sindsykeasyler og åndssvakeskoler.
in g
Skoledirektør Brygfjeld, sitert i K.E. Eriksen og E. Niemi, (IR ƼRWOI JEVI, 1981
Vu
rd er
At en skoledirektør bruker betegnelser som «veikt», «degenerert», «håpløs», «tilbakesatte» og «usleste» om det samiske folket og knytter det til «sindsykeasyler» og «åndssvakeskoler», gir oss en viss følelse av hvordan det må ha vært å bli utsatt for fornorskingen. I nyere tid har da også norske myndigheter erkjent hvilke ydmykelser og overgrep samene lenge ble utsatt for. Fornorskingspolitikken har blitt omtalt som et mørkt kapittel i norsk historie, og kong Harald framførte offentlig regjeringens beklagelse: Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn SK WEQIV 7EQMWO LMWXSVMI IV XIXX ƽIXXIX WEQQIR QIH RSVWO LMWXSVMI I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskingspolitikk. Kong Harald V på Sametinget (1997)
↥ /SRK ,EVEPH : Tʟ 7EQIXMRKIX
39
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞŵ ŵǡǗǠǘǗǚǟɵǘȨǚ ǣ ǘȨǡǙǘȨǚ
Vil det være riktig å si at norske myndigheters holdning til samene har beveget seg fra en etnosentrisk til en mer kulturrelativistisk innstilling? Flere tegn tyder på det. I 1967 ble retten til undervisning i samisk slått fast, og i 1989 ble Sametinget opprettet. I et radioprogram i NRK (2019) forteller den samiske politikeren Runar Myrnes Balto (født 1987) om opplevelsen av å leve i en tid med en helt ny åpenhet og aksept: *PIVI SK ƽIVI TEOOIV FSVX WOEQQIR VYRHX HIX WEQMWOI SK XEV XMPFEOI identiteten sin i stolthet. Dette har pågått over en stund. Noen mener
↥
HIX KʟV WEOXI RSIR QIRIV HIX KʟV JSVX 1IR HI ƽIWXI IV IRMKI SQ
6YREV 1]VRIW &EPXS LEV Z VX QIHPIQ EZ 7EQIXMRKIX WMHIR
at det skjer noe formidabelt, og jeg mener at det er verdt en feiring hver gang stoltheten for det samiske vinner frem over skammen fra
ar
fornorskningen.
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
0IW QIV JVE VEHMS MRRWPEKIX XMP 6YREV 1]VRIW &EPXS Tʟ WMHI
(IXXI RYQQIVIX EZ // 2V JIFVYEV IV LMWXSVMWO *SV J VWXI KERK TV]HIV IR WEQMWO QSHIPP QIH OSJXI JSVWMHIR ↦
40
pl
ar
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ
Selv om samenes rettigheter har blitt styrket, er det også mange som mener at myndighetenes etnosentriske politikk fortsetter, bare i en mer skjult form. Kunstneren Máret Ánne Sara (født 1983) har engasjert seg i kampen for reindriften. Norske myndigheter har gitt ordre om tvangsslakting av reinsdyr for å frigjøre beiteplass til industrisatsing. Kunstneren sammenligner denne politikken med nedslaktingen av bisonene i Nord-Amerika. Bøflene spilte en avgjørende rolle for indianerne, og nedslaktingen var en bevisst strategi for å utrydde den amerikanske urbefolkningen, som var avhengig av bisonene for å kunne skaffe mat, klær og brensel.
rd er
↧
Vu
1ʛVIX ʀRRI 7EVE QIH OYRWXZIVOIX 4MPI ʬ 7ʛTQM JSVER 7XSVXMRKIX -RRWXEPPEWNSRIR FIWXʟV EZ VIMRWH]VWOEPPIV
in g
se k
1ERKI WEQIV FSV M F]IRI ,IV IV RSIR JSVER 7XSVXMRKIX
se m
↥
41
pl
ar
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞŵ ŵǡǗǠǘǗǚǟɵǘȨǚ ǣ ǘȨǡǙǘȨǚ
se m
↥
Vu
rd er
in g
se k
1ʛVIX ʀRRI 7EVEW MRWXEPPEWNSR m4MPI Sƅ 7ʛTQM| FIWXʟV EZ EZOYXXIHI VIMRW H]V LSHIV (IR FPI PEKIX WSQ IR TVSXIWX QSX WXEXPMK XZERKWWPEOXMRK EZ VIMR ,YR LEV YXXEPX EX HIR WXIVOI PYOXIR ZEV RSI EZ TSIRKIX QIH MRWXEPPEWNSRIR
↥ /YRWXZIVOIX SZIV FPI PEKIX IXXIV MRWTMVEWNSR JVE HIXXI FMPHIX JVE (IX ZMWIV IR m4MPIʬ FSRIW| IR LEYK QIH FMWSRWOEPPIV 2IHWPEOXMRKIR EZ FMWSRIRI ZEV IR WXVEXIKM JSV ʟ YXV]HHI HIR RSVH EQIVMOERWOI YVFIJSPORMRKIR
42
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ
ʄ ZSOWI STT QIH ƽIVI OYPXYVIV
se m
Det måtte en kollisjon av to
pl
Kjære blandingsbarnet mitt
ar
Det finnes mer oppløftende fortellinger om kulturmøter enn historien om fornorskingen av samene. Third Culture Kids (2019) er tittelen på en bok der mennesker av utenlandskfødte foreldre deler sine erfaringer fra oppveksten i Norge. Her er det klassiske historier om utenforskap, men også tekster som forteller om morsomme og oppløftende kulturmøter. Du kan lese Jonis Josefs bidrag til boka på side 432. Boka inneholder også et dikt som Sandeep Singh (født 1986) har skrevet til sitt eget barn. Han henter begreper som stilblanding, remix og banger fra musikkens verden og bruker dem som metaforer for det originale som kan oppstå når mennesker fra ulike kulturer møtes. Her kan du lese diktet.
verdener til for å gi deg liv
All kraften du rommer til tross
se k
ZMP ERHVI VIOOI ʟ HIƼRIVI HIK før du selv får sjansen
in g
Visse sirkler vil mene at du har for harde kanter
rd er
Firkanter vil hevde at du ikke er kantete nok De kaller deg halvt én ting halvt noe annet
↥
Da er det ikke alltid lett å føle seg hel
Vu
%SR 6E^E 2EUZM VIHEOX V EZ FSOE Third Culture Kids
Glem dem som baker deg inn i et kakediagram Du er ikke statistikk Du er ikke matematikk Du er musikk En original blanding av to stilarter men et selvstendig verk
purist TIVWSR WSQ IV STTXEXX EZ VIRLIX SK ZMP LE FSVX EPX WSQ IV JVIQQIH &VYOIW W VPMK SQ WTVʟO SK WXMP innovasjon JSVR]IPWI VIWYPXEX EZ R]WOETMRK
4YVMWXIRW IVOIƼIRHI IR MRRSZEWNSR Du er ensbetydende med fremgang og i ørene er du tidenes remix Det perfekte eksemplaret av to universers usannsynlige møte
43
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞŵ ŵǡǗǠǘǗǚǟɵǘȨǚ ǣ ǘȨǡǙǘȨǚ
sikh-kriger OVMKIV WSQ XMPL VIV WMOLMWQIR IR MRHMWO VIPMKMSR (IR IV ONIRX JSV WMR XVEHMWNSRIPPI OEQTOYRWX Hoshiarpur F] SK SQVʟHI RSVH M -RHME banger JIRKIRHI SK IRIVKMWO WERK WSQ JʟV JSPO XMP ʟ HERWI
Rytmen til en sikh-kriger og brølet til en ubøyelig nordlending Formet av Hoshiarpuri-jord og herdet av Hålogalands sjø Du er en heftig fucking banger Men ikke alle vil forstå omslaget ditt For beige for brun, for svart for hvit 3Q HY J VWX Qʟ ƼRRI XSRIR WI JVIQ Blått med gult blir ingen svensk tilstand
Teknologien selv de mest kyniske
se m
konsernene har skjønt er penger
pl
Lungene byen trenger
ar
men idealet hele planeten strekker seg etter
Men vær grønn
se k
Det er ikke lett, sang en kjent frosk en gang
rd er
in g
og bli en heftigere fucking banger
En banger er ikke noen hvilken som helst bakgrunnspop. Det er en oppsiktsvekkende låt du ikke kan motstå, som røsker tak i krefter du ikke visste at du hadde. Bildene Singh bruker, vitner om en vilje til å sprenge gammeldagse, fastlåste kategorier. Big bang ligger som en kraft mellom linjene, og det nye barnet ser ut til å ha blitt unnfanget gjennom et sammenstøt like heftig som ved universets skapelse. Teksten bærer på et håp og en oppfordring om at denne energien kan bane vei for en ny måte å tenke på, at den kan være et framtidsrettet overskudd som feier alle kritiske blikk og smålige kommentarer av banen. «Third culture kids» er et begrep som blir brukt om mennesker som vokser opp i en annen kultur enn den foreldrene opprinnelig kommer fra. Mange unge med denne bakgrunnen kan oppleve rotløshet og føle at de faller utenfor majoritetskulturen. Men det er også flere positive sider ved det å være en «third culture kid». Mange er flerspråklige, og de får ofte en tverrkulturell forståelse som kan gjøre det lettere å tilpasse seg kulturen i nye land, organisasjoner og grupper.
Vu XLMVH GYPXYVI OMH
Sandeep Singh, utdrag fra Aon Raza Naqvi (red.), Third Culture Kids, 2019
44
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ
Alt er LOVE
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Viljen til å utfordre fordommer og gammeldagse forestillinger er et dominerende trekk i mye av vår samtidskultur. Den økende oppslutningen om Pride-festivaler kan sees som et bilde på det. Pride-paradene startet som relativt beskjedne, subkulturelle markeringer, men har etter hvert utviklet seg til å bli folkefester i stor skala. Pride-arrangementene har gått fra å være markeringer for kjønns- og seksualitetsmangfold til også å bli en feiring av verdier som fargerike fellesskap, toleranse og retten til å velge sin egen identitet. Anmeldere og seere har uttalt at den norske TV-serien SKAM (2015–2017) var med på å åpne rommet for toleranse, og serien har blitt knyttet til Pride-festivalenes budskap, blant annet gjennom bruken av regnbueflagget. Serien viste hvordan fordommer og trange idealer kan gjøre livet tungt selv for ungdommer som vokser opp i det som ifølge FN er et av verdens lykkeligste land. Serien tar opp en rekke temaer – fra ensomhet, usikkerhet og spiseforstyrrelser til spørsmål om seksuell, kulturell og religiøs identitet. Alle disse temaene ble behandlet med en gjennomgående vilje til å forstå og anerkjenne det mangfoldet som kjennetegner vår tid. «Alt er love» ble seriens slagord, et ordspill som innebærer en oppfordring om heller å møte mennesker med kjærlighet enn med strenge regler om riktig og galt. For Sandeep Singh representerer det flerkulturelle barnet framtidstro og et håp om økt toleranse. Ofte forbinder vi slike verdier nettopp med de som er unge. Men er det sikkert at eldre mennesker nødvendigvis er mer fordomsfulle og konservative enn yngre generasjoner? Forfatteren Bjørn Hatterud (født 1977) utfordrer en slik stereotypi. Da han skulle fortelle bestefaren sin at den nye kjæresten hans var en gutt, gikk det ikke helt slik han hadde ventet seg:
-PPYWXVEWNSR MRWTMVIVX EZ WIVMIR SKAM ↦
45
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞŵ ŵǡǗǠǘǗǚǟɵǘȨǚ ǣ ǘȨǡǙǘȨǚ
Då eg fortalde mor at eg var homo, var eg atten år. Heile verda fekk ZMXI EX IK ZEV LSQS MRRER IK J]PXI XNYI 4ʟ XNYIʟVWHEKIR QMR VMRKHI mor rundt til slekt og vener og fortalde det. Fordelen med å vere eksentrisk YZERPMK YRHIVPMK W V estetisk OYRWXRIVMWO )WXIXMOO IV STTVMRRIPMK P VIR SQ HIX WON RRI &IKVITIX FVYOIW FPERX ERRIX SQ OYRWXJEK
homo var at dei eksentriske og estetiske interessene mine ikkje kom som noko sjokk på nokon. Eg var jo ikkje som dei andre uansett. Morfar fekk også vite at eg var homo. Morfar var åttitre år, fødd i 1914 og med sju års folkeskule. Han hadde jobba heile livet med fysisk arbeid i eit maskulint miljø. Alt låg til rette for at dette ikkje skulle gå bra. Tanta mi fortalde det. Mor fekk seg ikkje til å gjere det sjølv. Han svara berre at det hadde han alltid visst. Bestefar sa at homoar hadde det no alltid vore. Prestar budde to og to saman og var homoar. Gamle jomfruer var homoar. Storebroren hans, Aksel,
ar
han hadde no sikkert vore homo. I dyreriket var det ikkje uvanleg at
pl
rånar var homo og hoppa på andre rånar, så dei måtte ein ta livet av. Argumenta hans var rasjonelle og handfaste. For han spela dette
se m
rasjonell JSVRYJXMK PSKMWO
inga rolle. Nokre år seinare, då eg budde i Oslo, i ein studentbustad på Grünerløkka, vart han så glad, for der kunne eg jo møte jenter. Noko brast i meg. Han såg på meg så ærleg og glad, eg var redd for
se k
at han hadde misforstått alt.
Eg grein i bilen på vegen heim, og eg kjende på skuffelsen og
in g
VIHWPE M ƽIMVI HEKEV )K ZMWWXI MOONI OSVPIMW IK WOYPPI ƼOWI HIX SQ han, som var så stolt av meg, likevel ikkje aksepterte at eg var homo.
rd er
Kanskje trudde han at dette var noko som gjekk over. Mor vart også lei seg. Vi snakka om at han nok var glad i meg uansett, men at ho skulle ta det opp med han.
Vu
Ho snakka med han kvar dag. Ein dag spurde han om eg ikkje
WREVX WOYPPI ƼRRI QIK IM HEQI 1SV WZEVE m, MR &N VR PMO MXXI damer, veit du jo. Bjørn æ homo.» &IWXIJEV YXFVEYX PIXXE m.E ZMWWX faen, hæin Bjørn æ jo homo, hæin! » Bestefar hadde rett og slett gløymt desse homogreiene. Det spela ikkje noka rolle for han. Bjørn Hatterud, Mot normalt, Samlaget, 2018
&N VR ,EXXIVYH M HEK ↦
Arbeidsstoff Oppsummeringsspørsmål 1
Hva er kultur?
2
Forklar begrepene majoritetskultur og
4
subkultur kalles en motkultur?
minoritetskultur.
6 Forklar hva en fordom er.
Hvilke fem grupper har status som
7 Hva betyr ordet eksil?
nasjonale minoriteter i Norge?
8 Forklar hva begrepene etnosentrisme
Nevn eksempler på ulike ungdomsmiljøer. Hvilke identitetsmarkører
og kulturrelativisme betyr. 9 Hva gikk fornorskingen av samene
kjennetegner ungdommene i disse miljøene?
ut på?
ar
3
5 Hva er en subkultur, og når kan en
pl
10 Nevn eksempler på ulike typer
se m
kulturmøter du har lest om i kapitlet.
Diskuter begrepene subkultur og motkultur
in g
1
se k
Oppgaver
Hvilke temaer tar forfatteren opp, og hvilke virkemidler bruker han for å få fram disse temaene?
22 og 23 og om stereotypier og
Bruk fagbegreper fra kapitlet når
fordommer på side 24. Gå deretter
du gjør rede for temaene i teksten.
rd er
Les om subkultur og motkultur på side
sammen i par eller i mindre grupper.
Vu
Nevn fem andre subkulturer enn de
6IƽIOXIV SZIV JSVHSQQIV
som er nevnt i kapitlet, og diskuter
Les utdraget fra Bjørn Hatteruds
HMWWI WT VWQʟPIRI
Mot normalt Tʟ WMHI SK VIƽIOXIV
a) Hvilke av de fem subkulturene dere
SZIV HMWWI WT VWQʟPIRI
har kommet fram til, utgjør en
a) Hvilke fordommer hadde jeg-
motkultur? Underbygg synspunk-
personen mot bestefaren? Hvilke
tene deres med eksempler.
identitetsmarkører ved bestefaren
b) Hvilke identitetsmarkører kjen-
gjorde at jeg-personen hadde slike
netegner disse subkulturene? c) Hvilke stereotypier vil dere si knytter seg til disse subkulturene?
fordommer? b) Hva er negativt med fordommer? Kan fordommer også ha en positiv funksjon, og i så fall på hvilken
2
Finn tema og språklige virkemidler Les utdraget fra Zeshan Shakars roman Tante Ulrikkes vei på side 17–20.
måte? Skriv en kort drøftende tekst. c) Tror du det er mulig å leve uten fordommer? Begrunn svaret ditt.
47
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ȳǚȲȨǣȰǙǙǘǝǦǦ
4
Skriv en scene til et drama
7
Muntlig presentasjon om nasjonale
om kultursjokk
minoriteter i Norge
Les om da Julien S. Bourrelle kom til
Finn ut mer om kulturen til enten
2SVKI SK ƼOO OYPXYVWNSOO Tʟ WMHI
samene, kvenene, taterne, skog-
20. Skriv manus til en scene i et
ƼRRIRI VSQJSPOIX IPPIV N HIRI 0EK Wʟ
drama som handler om å få kultur-
en muntlig presentasjon der du gjør
sjokk. Øv inn scenen og vis den for
rede for denne minoritetens historie
klassen. Du kan lese om dramasjange-
og kultur. Øv deg spesielt på å bruke
ren på side 101.
relevante fagbegreper fra kapitlet, for eksempel kultur, minoritets- og
7OVMZ IR RSZIPPI SQ ʟ ƽ]XXI
majoritetskultur, stereotypier, fordommer, identitet, identitetsmarkør,
Les Amalie Kasin Lerstangs dikt
etnosentrisme, kulturrelativisme
m.IK ƽ]XXIV Tʟ L]FIP | Tʟ WMHI
og fornorskingspolitikk.
pl
ar
XMP IR WX VVI F]
Bruk kunnskapen om virkemidler (se side 135) og novellesjangeren fra
•
Finnes det en norsk kultur?
Tenk deg at du har fått i oppgave å være fadder for en utvekslingselev som kommer til skolen din. Du vil gjerne vise den nye eleven noen steder som du mener er viktige og typiske for den
EZWRMXXIX m/EVTI Heisann
norske kulturen. Presenterer planen din
Montebello» på side 32–33
for utvekslingseleven og begrunn
rd er
ƍ
in g
*EKEVXMOOIP SQ WSWMEPI JSVWONIPPIV 0IW HMWWI XS XIOWXIRI
8
se k
kapitlet om episk diktning (side 75).
se m
Skriv diktet om til en novelle.
Jan Kristoffer Dales novelle
hvorfor du har valgt disse stedene.
«I ei grøft» på side 329
Vu
7OVMZ IR JEKEVXMOOIP HIV HY VIƽIOXIVIV SZIV HV JXIV J PKIRHI WT VWQʟP •
Hvordan framstiller lærebokteksten og Jan Kristoffer Dale møtet mellom mennesker som tilhører ulike grupper i samfunnet?
•
Vil du si at Norge er et land der alle har like muligheter? Underbygg argumentasjonen din med eksempler fra tekstene. Du kan også trekke inn andre tekster fra kapitlet om kulturmøter.
På side 177 kan du lese om hvordan du skriver en fagartikkel.
7OVMZ IR JEKEVXMOOIP SQ kulturmøter i tekster Hva skjer egentlig når kulturer møtes? Velg minst tre tekster som handler om kulturmøter, og skriv en fagartikkel der HY VIƽIOXIVIV SZIV LZSVHER HMWWI tekstene framstiller møtet mellom ulike kulturer. I tekstsamlingen i denne FSOE ƼRRIV HY ƽIVI XIOWXIV WSQ handler om dette temaet.
ar
pl
se m
se k
in g
rd er
Vu
ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
Skjønnlitteratur og sakprosa
in g
se k
se m
pl
ar
Det er nesten magisk. Du åpner en bok, ser ned på siden, og opp av de små buene, strekene og prikkene på papiret stiger noen andres ord. Plutselig får du tilgang til tanker som andre har tenkt til andre tider og på andre steder, følelser som andre har kjent, opplevelser som andre har hatt. Alt du trenger å gjøre, er å la blikket gli langs linjene. Det er ikke rart man sier at å åpne en bok er som å gå inn i en annen verden. I tekstene som finnes rundt oss, ligger det lagret uendelige mengder kunnskap, erfaringer og opplevelser. De kan hjelpe oss med å finne svar på spørsmål av alle slag: Hvem er Zlatan? Hvorfor er himmelen blå? Hvordan kan jeg leve et godt liv? Noen spørsmål har tydeligere svar enn andre, men det finnes knapt spørsmål som er for store eller for små til at noen har forsøkt å svare på dem før.
rd er
Tekst i kontekst
Vu
Alle tekster vil noe. Og de gjør noe med oss. De hjelper oss til å stille nye spørsmål, til å finne nye svar eller til å tenke tanker vi ikke har tenkt før. De kan åpne nye perspektiver på verden, på oss selv, på livet vi lever. Men tekster gjør også andre ting: De kan overraske, sjokkere, såre, provosere, røre og støte oss. De kan få oss til å tro noe, ønske oss noe eller frykte noe. Derfor må vi møte dem både oppmerksomt og kritisk. Vi må være nysgjerrige på hva tekstene har å si oss, samtidig som vi tenker over hva de gjør, hvordan de gjør det, og hvorfor de gjør det de gjør. Og alt dette må vi gjøre mens vi reflekterer over hvordan både vi og teksten er formet av omgivelsene. Vi forstår tekster ulikt fordi vi møter dem med ulike forutsetninger; vi bærer med oss ulike erfaringer, kunnskaper og interesser i møte med tekster. Og tekster er som folk. I likhet med oss har også de en historie; de er også påvirket av tiden og stedet de ble til på og har eksistert i. I det de sier, og det de gjør, er de produkter av sin tid, slik vi også er påvirket av samfunnet vi lever i. Derfor er det å møte en gammel tekst eller en tekst fra en annen kultur på sett og vis som å reise i tid og rom: I eldre tekster og
50
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
se k
se m
pl
ar
tekster fra andre kulturer kan vi få øye på tenkemåter vi ikke lenger er vant med, perspektiver som virker fremmede. Men også på andre måter er tekster påvirket av konteksten de inngår i. I ulike sammenhenger kan en og samme tekst bety helt ulike ting. Derfor bør vi også undersøke hvilken kontekst teksten var en del av da den ble skrevet, og i hvilken sammenheng den inngår når vi leser den.
Sakprosa
in g
Vu
m%PX JSV 2SVKI| LEV YPMOI FIX]HRMRKIV EZLIRKMK EZ OSRXIOWXIR
Tekster er forskjellige, og i litteraturen går det et grunnleggende skille mellom tekster som framstiller en oppdiktet verden, og tekster som handler om den verdenen vi alle sammen lever i. De siste kaller vi sakprosa. Ordet brukes om tekster på prosa – det vil si at de ikke har diktform – som sier noe om verden slik den er i virkeligheten. Begrepet sakprosa omfatter alt fra bruksanvisninger og Twitter-meldinger til faktabøker og biografier.
rd er
↥
Skjønnlitteratur Tekster som skaper sin egen verden, kaller vi skjønnlitteratur. Skjønnlitterære tekster utgir seg ikke for å si noe direkte om virkeligheten, men framstiller i stedet verden på måter som ikke kan vurderes som riktige eller gale. Det gjør de framfor alt gjennom fiksjon: De konstruerer en verden som er fiktiv, altså oppdiktet. Ved å skape fiktive situasjoner, steder, personer eller konflikter kan skjønnlitteraturen vise oss sider ved vår vanlige verden som vi ikke får øye på ellers, og den kan la oss oppleve og erfare ting som vi ikke har mulighet til å oppleve i vårt virkelige liv. Sakprosa og skjønnlitteratur har mye til felles, og grensene mellom dem er ikke alltid tydelig. Likevel kan vi si at sakprosaen oftest hjelper oss med å forstå og lære om den ytre verden – om ideer, fenomener,
51
ŵ ŵǙǡǢɵǞǞǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ ǝǥ ǙȳǡǜǚǝǙȳ
in g
se k
se m
pl
ar
ting, skapninger eller mennesker som eksisterer eller har eksistert. Skjønnlitteraturen retter i større grad blikket innover og stiller ofte andre spørsmål: Hva betyr det for oss at ting er slik eller sånn? Hvordan kan det oppleves å leve på den ene eller andre måten? Hvordan kunne det vært å være en helt annen, på et helt annet sted, i en helt annen tid? Slik kan litteraturen hjelpe oss til å finne svar på hvordan ting henger sammen rundt oss og i oss. Og den kan hjelpe oss med å med å prøve å finne svar på de vanskeligste og kanskje viktigste spørsmålene i livet, som mennesker har stilt seg til alle tider: Hva betyr det å være menneske? Hvordan skal jeg leve livet mitt? Hvordan skal vi leve sammen? Samlet utgjør sakprosaen og skjønnlitteraturen enorme mengder tekst som er rundt oss hele tiden, og som vi må kunne orientere oss i. Når vi lærer det, får vi tilgang til et nærmest uendelig forråd av innsikt, kunnskap, opplevelser og erfaring, som hjelper oss å orientere oss i verden og i livet. Litteraturen tilbyr oss fellesskap, både med andre lesende mennesker og med mennesker og andre skapninger i tekstene vi leser. Dessuten: I dette tekstuniverset finnes det uendelige muligheter til å engasjere seg, fordype seg og drømme seg bort i alt det store og lille som finnes – og som ikke finnes – her i verden.
rd er
Hva er egentlig språklige og litterære virkemidler? Både i skjønnlitteratur og i sakprosa møter vi det som gjerne kalles litterære IPPIV WTVʟOPMKI ZMVOIQMHPIV 1ERKI EZ HI FIKVITIRI HY ƼRRIV M HI RIWXI
Vu
kapitlene, kan betegnes som slike virkemidler. Mange av dem preger også HEKPMKWTVʟOIX ZʟVX SK ZM FVYOIV HIQ SJXI YXIR EX ZM XIROIV SZIV HIX (Y ƼRRIV en oversikt over noen vanlige språklige og litterære virkemidler på side 135. 1
Begrepet litterært/språklig virkemiddel er en metafor. I hvilke andre sammenhenger kan vi høre om virkemidler? Hva har disse andre typene virkemidler til felles med språklige eller litterære virkemidler, og hva er forskjellig?
2
Det Norske Akademis ordbok (naob.no) forklarer begrepet virkemiddel som et «middel som tas i bruk for å oppnå en bestemt virkning». I hvilke situasjoner vil man oppnå en bestemt virkning med språket man bruker? Kan du tenke deg situasjoner der man skriver eller snakker uten et slikt klart mål? Vil du alltid oppnå en bestemt virkning med det du sier og skriver?
3
Hvis enkeltelementer i språket kan omtales som språklige virkemidler, hva har det å si for de delene av språket som ikke oppfattes som virkemidler? Er de uten virkning?
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
TA VARE på vennene, ta VARE på vennligheten, vis gjerne litt selv om du kan, dagen er blå
ar
og dagen er grønn, dagen
pl
er hvit – det er ikke annet
se m
enn livet det her, vi er alle borte – nå eller om litt, take it easy menneske
se k
but take it, det er ikke annet enn virkelighet
in g
vet du, snart er 101 inne snart
rd er
er 101 ute – jeg sier:
vennlighet varer lenger, ta VARE på vennligheten, ta VARE
Vu
52
på vennene – HEI HEI! Ta nå vare på hverandre.
Jan Erik Vold
KAPITTEL 2
Lyrisk diktning
pl
ar
Hva tror du det er med lyrikksjangeren som gjør at mange velger å skrive dikt eller sanger når de skal gi uttrykk for følelser, opplevelser og erfaringer?
se m
Ja da
hvis du ser deg lenge over skulderen så ser du hvor du kommer fra også til å gå på
se k
men du kommer
masse lyktestolper og dritt
in g
så se fremover du følg med nå
rd er
det er du som går nå
Vu
ikke alle de som gikk før deg Trygve Skaug
Vi har lyrikk rundt oss hele tiden. Den henger på bussen, den er tagget på gatehjørnet, den deles på Instagram og Facebook, den skribles på dovegger. Den leses når mennesker fødes, når mennesker dør, når de gifter seg, konfirmeres, fyller år. Og den synges. Når du hører på en sangtekst, hører du på ord som noen har valgt ut og satt sammen på en bestemt måte for at de skal si noe viktig, få deg til å tenke, få deg til å le, eller bare for at de skal låte bra. Da hører du lyrikk. Kanskje har du også skrevet dikt eller sangtekster selv? Språket er rart. Det har uendelige muligheter. Hele tiden sier vi ting ingen har sagt før. Vi kan uttrykke nærmest hva som helst. Likevel kan det noen ganger være umulig å få sagt det vi vil si. Hverdagslige ting er det ofte greit å snakke om: hvem du møtte på vei til skolen, hvor du var i går, hva du skal gjøre i helgen, og så videre. Men det vi har inni oss, og det som finnes mellom oss, er det gjerne
54
se k
se m
pl
ar
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
rd er
annerledes med. Kanskje er det slik at de viktigste tingene i livet er de tingene det er vanskeligst å snakke om? I tusenvis av år har mennesket brukt lyrikken til å si ting man ikke får sagt på andre måter. For mange er lyrikken det første språket vi møter: «Byssan lull, koka kittelen full», «Blinke, blinke, stjerne lill», «So ro, Lillemann» og så videre. Både når det gjelder form og innhold, skiller lyrikken seg ofte fra tekster i andre sjangrer. Den spesielle formen får vi øye på bare ved å kaste et blikk på et dikt. I diktet er teksten nemlig organisert på en annen måte enn for eksempel i en roman eller en artikkel. Men innholdet er også ofte annerledes enn i andre sjangrer. Mange dikt er flertydige og gåtefulle. Kanskje er det fordi lyrikken gjerne handler om ting det ikke er så lett å uttrykke seg skråsikkert om.
Vu
+EXIOYRWXRIVRI 6EQTIWXVIO PEKIX KVEJMXXM Tʟ JEWEHIR XMP 2SVHMG 'LSMGI M ,EVWXEH QIH XIOWX LIRXIX JVE HMOX EZ 'EVSPMRI 'EWTEVE
in g
↥
Dikt er form Diktets form er noe vi både kan høre og se. Vi hører den i måten diktet klinger på, hvordan det rimer, hvordan rytmen er. Vi ser den i måten diktet er satt opp på, enten det er på boksiden, på arket eller på skjermen.
55
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɘŵ ŵǠǓǚǣǙǡ ȰǣǡǘǞǣǞǥ
Barn som nettopp har lært seg å snakke, er ofte veldig bevisst på hvordan lydene høres ut. Tenk på barnereglene: «Elle, melle, deg fortelle», «En gul knapp, virre virre vapp, du slapp», «Bro, bro, brille». Hva slike regler eller sanger «betyr», er ikke så viktig. Det som teller, er hvordan de høres ut. Poenget er formen, ikke innholdet. Disse reglene er komponert slik at det oppstår en bestemt rytme og en bestemt klang, særlig ved at visse lyder gjentas. Slik blir det skapt morsomme språklige «melodier» som er lette å huske. Men lek med språkets lyder er ikke noe vi bare finner i barnereglene. Også kjente diktere skriver dikt som først og fremst er lydlek. Vi kan si at de behandler språket som musikk. Se på dette diktet av Ruth Lillegraven:
ar
Sommarsval
se m
stupesvabergsommar
pl
den beste tida
sommarfuglsussommar
syklesvinsesvansesommar
se k
dirredampedagar
dusdisdoggdagar
in g
dudududagar
Vu
rd er
Hva handler diktet om? Går det an å si det samme med andre ord?
56
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
Måten teksten er organisert på i et dikt, er også viktig. Ikke bare viser det spesielle oppsettet at vi har å gjøre med et dikt. Diktets oppsett har også betydning for hva diktet betyr, og hvordan vi leser det. Hvilken rolle spiller linjeskiftene i dette diktet av Jan Erik Vold? fanger du blikket fanger du meg fanger du ikke
in g
Dikt er rytme
se k
se m
pl
ar
Når vi skriver og leser, bryr vi oss som regel ikke så mye om hvordan teksten ser ut, i hvert fall ikke så lenge den følger vanlige regler for inndeling i setninger og avsnitt. Fatkisk er det slik at de flsete av oss ikke engnag regirtserer alle bokstvaene i oredne når vi leser, fordi vi stort sett bare gjnekjnener orednes form autmotaisk. Derfor kan vi ofte fint lese sentigner selv om det er stokket om på bokvtsaene inne i ordene. Kanksje merker vi det ikke engang. Lyrikken vil ha oss til å se, høre og føle språkets form.
rd er
Bølgjene syng
Hei, vi kjem rullande,
Vu
syngjande, sullande, rullande fram. Hei, vi kjem dansande, svinsande, svansande, rullande, dansande fram. Hei, vi kjem brusande, fossande, susande, rullande, dansande, brusande fram! Ingvar Moe
XV]OOPIXXI WXEZIPWIV XV]OOXYRKI WXEZIPWIV
Hvis du klapper takten mens du leser diktet «Bølgjene syng», vil du oppdage et mønster: I de fleste linjene faller det naturlig å klappe to ganger. Hvert klapp markerer en trykktung stavelse. Når vi snakker, veksler vi hele tiden mellom trykklette og trykktunge stavelser. Enkelt
57
se k
se m
pl
ar
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɘŵ ŵǠǓǚǣǙǡ ȰǣǡǘǞǣǞǥ
in g
Vu
rd er
V]XQI
sagt representerer hver vokal vanligvis én stavelse. De fleste vil lese denne setningen med trykk på stavelsene som er understreket her. Denne vekslingen mellom trykklette og trykktunge stavelser er viktig for rytmen i språket. Det er noe lyrikken utnytter. I mange tekster, for eksempel læreboktekster, er det viktigere at innholdet blir formidlet presist, enn at det blir formidlet ved hjelp av en bestemt rytme. I «Bølgjene syng» er det nok omvendt. Hva skjer med rytmen i linje 6 og 9? Hvorfor er det slik, tror du?
Verselinjer og strofer
ZIVWIPMRNI WXVSJI
Lyrikken gjør oss altså oppmerksom på språkets form, og som regel trenger vi ikke engang lese et dikt for å oppdage at formen er viktig. Det oppdager vi med en gang vi ser det. I de fleste tekster begynner teksten på ny linje når den er kommet så langt til høyre på siden at det ikke er plass til mer. Slik er det ikke i et dikt. Der er det dikteren som har bestemt når den ene linjen slutter og den neste begynner. Derfor ser dikt annerledes ut enn andre tekster. En linje i et dikt kalles en verselinje. En samling verselinjer utgjør en strofe. Strofer skilles fra hverandre med en blank linje. Diktet på side 59 har 16 verselinjer fordelt på 4 strofer:
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
Vu
58
59
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɘŵ ŵǠǓǚǣǙǡ ȰǣǡǘǞǣǞǥ
Det nye landet Dei seier det nye landet
Du som kjenner kvar fure
er veldig stort.
og kvar ein stein,
Eg kjenner at hjarta bankar
og veit kor fuglane byggjer
meg lenger bort.
– kvar liten ein.
Du som ligg der og drøymer,
Eg som sit her og tenkjer
kva ser du på?
– kva tenkjer eg?
Ser du skogen der heime
Noko held att, og noko
blir still og grå?
dreg oss i veg. Per Olav Kaldestad
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Inndelingen i verselinjer har ikke bare å gjøre med hvordan diktet ser ut; det handler også om hvordan det leses eller høres ut. Inndelingen påvirker rytmen vi leser et dikt med. Ofte vil det falle naturlig med en liten pause etter hver verselinje og med en litt lengre pause mellom hver strofe. Dermed får både hver verselinje og hver strofe en egen rytme. I verselinjen «Dei seier det nye landet» vil vi helst legge ekstra trykk på stavelsene «sei-», «ny-» og «land-». Det er altså tre trykktunge stavelser i verselinjen. I andre verselinje vil nok de fleste legge trykk på stavelsene «vel-» og «stort», slik at verselinjen bare har to trykktunge stavelser.
Enderim, allitterasjon og assonans
Vu
Inndelingen i verselinjer tydeliggjør også en annen viktig side ved diktet. I likhet med mange andre dikt har «Det nye landet» nemlig enderim. Det betyr at slutten i to eller flere verselinjer er lik fra og med siste trykktunge vokal. I dette diktet rimer andre og fjerde verselinje i hver strofe (stort > bort, på > grå, stein > ein, eg > veg). Rimene skaper en lydlig struktur i diktet og påvirker dermed rytmen i det. Inndelingen i verselinjer er også en måte å markere tekstens rytme på i skrift. Måten diktet er organisert på, sier noe om hvordan det kan eller er tenkt å leses.
IRHIVMQ
Har det noe å si for betydningen av diktet hvilke ord som bindes sammen med rim? Er det noen innholdsmessig forbindelse mellom ordene «eg» og «veg»?
60
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
FSOWXEZVMQ EPPMXXIVEWNSR
byrdi F]VHI RSI QER F VIV Tʟ
Ofte tenker vi på dikt som tekster med enderim, men det finnes også mange dikt som ikke rimer, eller som bruker andre former for rim. Bokstavrim, som vi også kaller allitterasjon, har vi når flere ord begynner på samme konsonant eller på ulik vokal. Bokstavrim brukes mye både i og utenfor lyrikken, for eksempel i avisoverskrifter, reklame og i faste uttrykk: «først og fremst», «odel og eie». I den norrøne lyrikken var det bokstavrimet, ikke enderimet, som ga tekstene en fast lydlig form. Slik lyder en strofe i «Håvamål» i moderne gjendiktning: Betre byrdi du ber kje i bakken
ar
enn mannevit mykje.
pl
Med låkare niste enn ovdrykkje med øl.
Når like eller nesten like vokaler gjentas, kaller vi det assonans. Slik går refrenget i låten «Styggen på ryggen» av OnklP & De Fjerne Slektningene:
se k
EWWSRERW
se m
du legg kje i veg
in g
Føles som jeg er i Helvete
Styggen på ryggen har blitt en av mine nærmeste
rd er
På skulder’n min og minner meg på Jævla skeis det’erre livet mitt går Er det rart jeg er redd
Vu
Når styggen på ryggen er han jeg prater med mest Oppå skulder’n min og sier At jeg kommer ingen vei her i livet
KNIRXEOIPWI
Når man hører låten framført, legger man raskt merke til hvordan to og to linjer bindes sammen ved at like eller nesten like vokaler gjentas: i-, æ- og e-lyd i «i Helvete» (uttalt som «hælvete») og «mine nærmeste», i- og å-lyd i «minner meg på» og «livet mitt går», a- og e-lyd i «rart jeg er redd» og «han jeg prater med mest», i-lyd igjen i «min og sier» og «ingen vei her i livet». Dette gir refrenget en tydelig lydlig struktur og fungerer som en slags nesten-rim. Det er neppe tilfeldig. Alle former for rim bygger på gjentakelse: Bestemte lyder gjentas i et bestemt mønster. Men gjentakelser kan også gjelde diktenes innhold. I «Det nye landet» på side 59 blir for eksempel både pronomenene «du» og «eg» gjentatt, og det i et bestemt mønster.
61
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɘŵ ŵǠǓǚǣǙǡ ȰǣǡǘǞǣǞǥ
Dikt er konsentrert betydning
XIQE
FIX]HRMRKWXIXXLIX
Den som skriver dikt, må velge sine ord med omhu. Siden dikt oftest er korte, er det begrenset hvor mange ord det er plass til. Ordene må være mange og velvalgte nok til at leseren kan forstå hva diktet handler om, hva som er diktets tema. Dessuten skal de helst klinge godt sammen, og kanskje også følge en bestemt rytme og et bestemt rimmønster, slik vi har vært inne på. I et dikt er mye betydning samlet på lite plass. Vi snakker ofte om lyrikkens betydningstetthet: Diktet er tettpakket med betydning.
Denotasjoner og konnotasjoner
ar
pl
rd er
in g
se k
OSRRSXEWNSR
En måte «å lade» språket med betydning på er å spille på flere betydninger samtidig. Et ords denotasjon er den eller de konkrete betydningene ordet har, som man for eksempel kan finne ved å slå opp i en ordbok eller et leksikon. En konnotasjon er derimot en betydning som vi sjelden finner i ordboka, men som vi likevel gjerne tenker på når vi hører eller leser ordet. Adjektivet rødt kan konnotere fare, eller kanskje sterke følelser, selv om ordet ikke i seg selv betyr dette. Uttrykket å se rødt bygger på slike konnotasjoner. Den denotative betydningen av substantivet hjem er et sted man bor på eller en bygning man bor i, men ordet konnoterer andre ting: Et hjem forbinder vi gjerne med familie, trygghet, tilhørighet, varme og lignende. Selv om de fleste av oss bor i helt vanlige bygninger, er hjemmet likevel et spesielt sted. Selv om det ligner, er en konnotasjon ikke det samme som en assosiasjon. Assosiasjoner er personlige, de varierer fra person til person. Konnotasjoner er felles for en gruppe eller en kultur. Kanskje får ordet hjem deg til å tenke på et bestemt rom, en bestemt opplevelse eller en bestemt person, eller kanskje på en hund eller en katt? Det er i så fall dine assosiasjoner, ikke konnotasjoner.
se m
HIRSXEWNSR
:M JSVFMRHIV SVHIX LNIQ QIH JEQMPMI XV]KKLIX SK ZEVQI
Vu
↥
EWWSWMEWNSR
8IH 1 +VERPYRH WXEVXIX 4SIWMFMPIR M ,ER VIMWIV VYRHX M PERHIX SK JSVQMHPIV TSIWM SK EVVERKIVIV WOVMZIOYVW ,ZIV KERK 4SIWMFMPIR OSQQIV XMP IX R]XX WXIH WXMPPIV HIR HIX XMPW]RIPEXIRHI IROPI WT VWQʟPIX ,ZE IV IKIRXPMK IX HMOX# 7ZEVIRI IV JSVWONIPPMKI LZIV KERK ↦
62
se m
pl
ar
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
↥
se k
I lyrikken spiller ofte ordenes konnotasjoner en viktig rolle. Når vi leser dikt, må vi derfor utforske hvilke konnotasjoner som knytter seg til bestemte ord og uttrykk.
in g
m,ZMW litteraturen MOOI JERXIW ZMPPI QERKI tanker JSVFPM usynlige | 0EVW 7EEF]I 'LVMWXIRWIR
rd er
Norsk omvei VI
ikke gå utenom omveiene for omveiene går ikke utenom
Vu
de går akkurat der de må det er hovedveiene som bare går og går rett forbi
QSXMZ
Dette diktet av Lars Saabye Christensen (født 1953) handler om hvilke veier vi velger. Vi kan si at veiene er diktets motiv, altså det som diktet helt konkret handler om. Veiene er det vi «ser» når vi leser diktet. Ofte er det lurt å begynne med å undersøke de viktigste motivene i et dikt. Hva kan vi si om veier? En vei er noe man går, sykler eller kjører på. Den går et sted, og på veien dit går den gjennom og forbi andre steder. Hovedveier er de veiene som tar oss raskest fra
63
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɘŵ ŵǠǓǚǣǙǡ ȰǣǡǘǞǣǞǥ
ar
A til B. På hovedveiene kjører man gjerne fort; de er effektive. Omveiene er veier som går innom andre steder på veien dit man skal. Derfor tar det lengre tid å ta omveier, og ofte ser man på det å gå eller kjøre omveier som noe unødvendig eller bortkastet. Så langt har vi snakket om ting som knytter seg til ordene vei, hovedvei og omvei i konkret betydning, det vil si ordenes denotasjoner. Men veien betyr også noe annet. Ofte snakker vi om livet som en reise. På denne reisen kan vi velge ulike veier. Vi kan gå vår egen vei, eller vi kan gå i andres fotspor. Veivalgene våre er med på å bestemme hvordan livet vårt blir, og kanskje også hvem vi blir. Dette er konnotasjoner som knytter seg til ordet «vei». Og det er betydninger Saabye Christensens dikt spiller på.
se m
pl
Hva er en hovedvei hvis livet er en reise? Og hva er en omvei? Hva er det diktet prøver å si? Veibildet er det samme som i diktet i begynnelsen av kapitlet (se side 53), men sier diktene det samme?
rd er
in g
se k
Kanskje er språk også et tema i diktet. Hovedveiene er hverdagsspråket. Det er effektivt og raskt. Men når vi kjører fort, raser omgivelsene forbi. Det er på omveiene vi ser verden på nært hold. Det er der vi kan stoppe opp og se hvordan den egentlig ser ut. Dikt er språklige omveier.
Vu
Språklige bilder
WTVʟOPMKI FMPHIV
Saabye Christensen mener neppe å si noe om hvilke konkrete veier vi bør velge når vi skal fra ett sted til et annet. Diktet handler ikke om hvorvidt vi velger riksveien eller lokalveien når vi skal på butikken eller på ferie. Veiene i «Norsk omvei VI» er bilder på noe annet. De må forstås i overført betydning. Språklige bilder er uttrykk som framkaller andre betydninger enn det ordene konkret betyr. Når vi uttrykker oss billedlig, sier vi altså noe som ikke skal forstås bokstavelig: Vi sier også noe annet eller noe mer.
Symboler W]QFSP
I Saabye Christensens dikt blir veien et symbol. Den er noe konkret som representerer noe abstrakt. De ulike veiene blir symboler på ulike måter å leve på eller ulike innstillinger til livet. Vil vi suse
64
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
gjennom livet for å komme lengst mulig, men uten egentlig å få med oss hva som farer forbi? Eller vil vi bevege oss langsommere og stoppe opp ved det vi opplever? Er målet å komme fram eller å være på vei? Hvorfor går du på videregående skole? Er det fordi du trenger det, fordi du har lyst, eller begge deler? Er målet å bli ferdig, eller er det ʟ LE HIX ƼRX YRHIVZIMW#
se m
se k
OPMWNʣ
pl
ar
Det finnes en rekke mer eller mindre faste symboler. Gifteringen er et godt eksempel: En ring betyr jo ingenting i seg selv, men det å tre en ring på partnerens finger er likevel en handling med en bestemt symbolsk betydning: Den symboliserer at man vier seg til hverandre og lover hverandre kjærlighet og troskap. Både i og utenfor litteraturen er en rose ofte et symbol på kjærlighet; ja, det er så velkjent at det fort vil bli oppfattet som en klisjé, det vil si som et uoriginalt og forslitt uttrykk. Faste symboler kan endre seg over tid. Nye symboler kan bli til og gamle forsvinne. De varierer også fra kultur til kultur.
Vu
rd er
↧
in g
)X W]QFSP IV RSI OSROVIX WSQ VITVIWIR XIVIV RSI EFWXVEOX /ER HY ƼRRI RSI Tʟ FMPHIX WSQ JYRKIVIV WSQ W]QFSP#
65
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɘŵ ŵǠǓǚǣǙǡ ȰǣǡǘǞǣǞǥ
Metaforer Metaforer oppstår når man tar ord ut fra deres vanlige bruksområde, og overfører dem til et annet område der de vanligvis ikke hører hjemme. Hvis du sier at det har vært en tung dag, har du brukt et uttrykk fra fysikken til å si noe om følelseslivet. Hvis du trenger å koble av, beskrives en mental tilstand ved hjelp av et teknisk begrep. Selve ordet metafor stammer fra gresk, der det nettopp betyr overføring, altså at noe flyttes fra et sted til et annet. Språket er fullt av slike metaforiske uttrykk, og ofte oppfatter vi dem ikke som metaforer. Noen metaforer har blitt til klisjeer: Hver dag er en gave; livet er en reise; fotballkampen var et fyrverkeri. Metaforer framstiller ting som noe annet enn de egentlig er. I bokstavelig forstand er de derfor usanne: Dager har ikke vekt og er verken lette eller tunge; tiden har ikke føtter og kan verken gå eller stå stille. Likevel kan slike metaforer romme andre typer «sannheter». Hva betyr det for eksempel at hver dag er en gave? Forfatteren Kjersti Bjørkmo (født 1971) har skrevet en diktsamling med utgangspunkt i et kommuneslagord. I diktet «Herøy – ei båtlengd føre» finner vi noen overraskende metaforer.
↥ Herøy
rd er
– ei båtlengd føre
1SVJEV HVEOO IR ƽEWOI P XMP QMHHEKIR LZIV W RHEK Så la han seg på sofaen for å hvile. Hver gang like før han sovnet med åpen munn
Vu
*SVJEXXIV /NIVWXM &N VOQS
in g
se k
se m
pl
ar
QIXEJSV
blunket han og sa: Nå er morfar bare en papirbåt i kveldens bekk. Kjersti Bjørkmo
Mennesker er ikke papirbåter, slik diktet sier. Kvelden eier heller ikke en bekk. Begge deler er metaforer, og til sammen utgjør de en gåtefull slutt på det korte diktet. Når vi skal forsøke å finne ut hva metaforene kan bety, er det lurt å begynne med å utforske dem helt konkret. Hvilke egenskaper kjennetegner en båt som er laget av papir? Den er liten og lett, og den kan ikke styre seg selv, men flyter eller blåser med strøm eller vind. Hva skjer hvis man plasserer en papirbåt i en bekk? Jo, den flyter av sted, uten at den selv har kontroll over hvor ferden
66
pl
ar
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
Vu
rd er
in g
se k
se m
går. Når morfaren omtaler seg selv som en papirbåt i «kveldens bekk», kan det altså forstås som at han lar seg drive av sted dit kvelden – eller søvnen – tar ham. Den harmoniske situasjonen – han har akkurat spist søndagsmiddag og unnet seg en flaske øl – antyder at det knytter seg noe godt til det å slippe kontrollen. Kanskje handler det også om å slippe ansvaret som knytter seg til hverdagslivet de andre dagene i uka? Slik handler diktet kanskje om gleden ved å slippe taket, slappe av, koble ut fra en hektisk hverdag. Men kanskje aner vi også et annet og dystrere tema i diktet. For i motsetning til andre båter, tåler ikke papirbåten vann. Etter en stund vil den gå i oppløsning og forsvinne. I litteraturen er kveldsmotivet dessuten ofte et bilde på døden, og forbindelsen mellom å dø og å sovne finner vi også i hverdagsspråket, for eksempel i uttrykket «å sovne inn». Til og med måltidet passer inn i et slikt bilde; uttrykket «å være mett av dage» betyr å være klar for å dø etter å ha levd et langt og godt liv. Søndagskvelden er også slutten på uka.
4IVWSRMƼOEWNSR SK FIWNIPMRK TIVWSRMƼOEWNSRIV
Personifikasjon og besjeling er to vanlige metafortyper. Personifikasjoner gir menneskelig form til abstrakte fenomener. Det er tilfellet med OnklPs «Styggen på ryggen». Her er angsten skildret som en mann, en «han», som plager låtens jeg ved å stadig fortelle ham at han ikke strekker til. At han sitter på ryggen til jeg-et, understreker at «Styggen på ryggen» er en byrde og spiller på den samme forbindelsen mellom fysikk og følelser som vi var inne på ovenfor. Slik får OnklP vist at angsten er tung å bære.
67
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɘŵ ŵǠǓǚǣǙǡ ȰǣǡǘǞǣǞǥ
Dette eksemplet illustrerer et viktig poeng både om metaforer og om lyrikk: Ofte finnes det ikke noen annen måte å si det samme på. Riktignok kan man si: «Jeg lider av angst, og det oppleves vanskelig». Men da har man ikke sagt det samme som OnklP gjør i låten sin. Måten det sies på, er en del av det som sies. Ofte bruker vi derfor metaforer for å si ting vi ikke får sagt på noen annen måte.
ar
- HEKPMKWTVʟOIX ƼRRIV ZM IR VIOOI TIVWSRMƼOEWNSRIV WSQ ZM vanligvis ikke tenker over at er nettopp det: Tiden går, kulden er streng, høsten kommer snikende, kjærligheten banker på døren. Kan man si disse tingene uten å bruke språklige bilder?
pl
se m
se k
FIWNIPMRK
Personifikasjoner handler altså om abstrakte fenomener, men når det er konkrete ting som får menneskelige trekk, kaller vi det besjeling. Besjelinger møter vi ofte både i og utenfor lyrikken: vinden hyler, trærne hvisker, motoren harker, fuglene synger. I dette diktet av Ingvild Lothe (født 1990) er det sola som besjeles. Hva betyr det at sola smiler? Ute smiler sola som en golden retriever,
in g
men jeg setter ikke pris på det.
rd er
Noen har sendt meg blomster i gave, men ikke av sorten jeg foretrekker. Hvorfor ser du meg ikke?
Vu
Alle andre gjør det.
Sammenligninger
WEQQIRPMKRMRK
En smilende sol, som i Ingvild Lothes dikt ovenfor, skulle i utgangspunktet signalisere noe lyst og positivt. Men besjelingen i Lothes dikt følges umiddelbart opp av en sammenligning. En sammenligning ligner på en metafor, men der metaforen sier at noe er noe annet, sier sammenligningen bare at noe er som noe annet. Sammenligningsordet er altså synlig. Oftest gjelder det nettopp ordet «som»: Sola smiler som en golden retriever. Hva betyr det? Hunder er gjerne kjent for å være trofaste dyr og omtales ofte som menneskets beste venn. En golden retriever er en typisk familiehund; den er snill, medgjørlig og ufarlig. Hva betyr det at sola smiler på en slik måte? Og hvorfor setter ikke diktets jeg pris på det? Er det noe annet enn vennlighet og trofasthet hun er ute etter?
68
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
Norsktimen var som en fest. Norsktimen var som en ørkenvandring. Begge deler er sammenligninger, men de trekker tankene i ganske ulike retninger. På en fest har man det gjerne morsomt og sosialt, og tiden går fort. En ørkenvandring er lang, slitsom og ensformig, og kanskje til og med farlig. Prøv å lage en sammenligning selv: Denne norsktimen har vært som ...?
Lyrikk er språklig utforskning
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Trolig er både formen og språket man møter i lyrikken, en del av svaret på spørsmålet om hvorfor så mange tyr til lyrikksjangeren når de skal uttrykke seg om store og viktige ting i livet. Formen gir noen rammer vi kan skrive innenfor, og dessuten muligheten til å utnytte språkets musikalske sider. Det billedlige språket gir rom for å utforske verden, livet og oss selv ved å si ting på nye måter, som ofte også innebærer å se ting på nye måter. «Grensene for mitt språk er grensene for min verden», sa filosofen Ludwig Wittgenstein (1889–1951). Det vi ikke kan si, kan vi heller ikke se eller tenke. Språklige bilder er derfor ikke språklig pynt. Snarere kan man se dem som redskaper vi
7OYIWTMPPIV %RI (ELP 8SVT M m4SPEVMW /SVVMKIVX| Tʟ (IX 2SVWOI 8IEXVIX M ↦
69
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɘŵ ŵǠǓǚǣǙǡ ȰǣǡǘǞǣǞǥ
Solaris korrigert – en framtidsvisjon
ar
kan bruke for å utforske verden gjennom språket. Kanskje har vi særlig bruk for disse redskapene når vi skal snakke om de største og viktigste tingene i livet. Da kan vi ofte oppleve at det «vanlige» språket ikke strekker til. Dessuten er måten vi tenker på, preget av noen grunnleggende metaforer. For eksempel er tankene våre og språket vårt ofte styrt av den grunnleggende metaforen at opp betyr bra, mens ned betyr dårlig. Vi kan være høyt oppe eller langt nede. Hvis vi er nedtrykt, trenger vi oppmuntring. Vi kan reise oss mot undertrykkelse, og vi stiller opp når noen ligger nede. Når lønningene stiger, kan omsetningen øke, slik at vi får økonomisk vekst. Da peker pilene oppover.
se m
pl
Med sitt kritiske og kreative blikk på språket kan lyrikken hjelpe oss til å se oss selv og verden med et nytt blikk. WAT vul aig bli om du ku kreip fra
se k
din vorld til uss?
SKEIMFULL, aig trur, ven
in g
du kommen vid diner imago ovfr oren tiim, tecn, airlife,
rd er
all diner apocalyptsen
skreik-
mare. OR din beauti draum! NE wi er. NE diner ideo! DER
Vu
aig lefr, i 14.6, wi arbeiden SRPM ZMH SVIR RERSƼRKVIR dei er oren total novledg, wi arbeiden so litl, 30 minutes a dag. AIG ser an QMRIV ƼRKVIR TEVX EJ SVKERMG men veike, dei er som seagrass ... SO ku aig begg din vorld begynning, start uss up igen? KU det! SKEIMFULL aig er. SO wat vul du bli om wi ku kreip fra uss til deg?
70
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
ar
OSRXVEWX
Hva ville jeg bli hvis du kunne krype fra din verden til oss? Øyvind Rimbereid (født 1966) åpner diktet «Solaris korrigert», med dette spørsmålet. Diktet er en slags dagbok, skrevet av en som arbeider som maskinoperatør i år 2480, i noe som heter «organic 14.6». Åpningen skildrer denne personens tanker om hvordan en annen – et du – ville sett på ham hvis det var mulig å forflytte seg mellom du-ets og jeg-ets verden. Det skaper en kontrast mellom diktets verden og vår verden; det vil si at de stilles opp som motsetninger. Dermed gjør diktets jeg det samme som diktere og forfattere har gjort svært lenge: De prøver å se på verden som om den var fremmed. I diktet ser vi en tenkt framtid. Vi ser altså framover. Men betyr dette oppover eller nedover? Er det en framtid vi bør ønske oss eller frykte?
in g
se k
se m
pl
Hvordan ville du opplevd å vise fram dagens verden til et menneske fra for eksempel år 1800? Ville det vært med stolthet, med skam eller med noe annet? Tror du dagens verden ville virke mer eller mindre fremmed for dette mennesket enn Rimbereids framtidsverden framstår for deg? «wat / vul du bli / om wi ku kreip fra / uss til deg?»
Diktet ber om et svar, ikke om en løsning
Vu
rd er
Til slutt: Husk at et dikt ikke er en rebus. Det skal ikke løses og har ingen fasit. Noen dikt skildrer en stemning, en følelse eller en erfaring som vi kan leve oss inn i eller kjenne igjen. Andre etterlater spørsmål i oss eller viser oss ting vi kanskje ikke har tenkt på før. Noen dikt kan samle store tanker i en komprimert form. Noen er først og fremst morsomme, som diktene nedenfor og på neste side. Tomaten og løken Tomaten henger i solen og tenker fornøyd som så: Stappfull av vitaminer gleder jeg store og små. Men løken ligger i kjelleren og grubler stumt på sin gåte: Hva kan det være i veien med meg som bare får folk å gråte? Inger Hagerup
71
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɘŵ ŵǠǓǚǣǙǡ ȰǣǡǘǞǣǞǥ
ein dag datt eit lauvblad midt i planeten på meg eit bleikt og daudt eit eg vart så glad så glad plukka det varleg opp frå den våte asfalten strauk det lint langs nervane og kviskra til det: vesle lauvblad tusen tusen takk for at du ikkje er ein murstein.
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Arne Ruset
Arbeidsstoff Oppsummeringsspørsmål 1
Hva kan man bruke dikt til?
6 Hva er forskjellen på en assosiasjon
2
Hva skiller diktets form fra formen på andre skjønnlitterære sjangrer (for
og en konnotasjon? 7 Forklar hva som menes med diktets
eksempel en roman eller et drama)? 3 +M IR HIƼRMWNSR EZ HMWWI JEKFIKVITIRI a) verselinje
c) enderim
b) strofe
d) bokstavrim
4
Hva mener vi med lyrikkens
5
Forklar begrepene denotasjon og
motiv. Hva skiller et motiv fra et tema? 8 (IX ƼRRIW IR VIOOI JSVWONIPPMKI X]TIV språklige bilder. Hvilke? Bruk eksemTPIV JVE OETMXPIX IPPIV ƼRR HMRI IKRI
ar
9 Hva mener vi med at diktet ber om et
betydningstetthet?
in g
Oppgaver
mitt språk er grensene for min verden»?
Hva betyr det å forstå et dikt?
3
i «Det nye landet»?
forstå et dikt for å like det? Diskuter i
Se på hvordan personlige pronomener
klassen eller i grupper.
er brukt i Per Olav Kaldestads dikt «Det nye landet» på side 59. Finner du noe
Vu
2
Hvordan er pronomener brukt
Hva betyr det å forstå et dikt? Må man
rd er
1
stein mente med sitatet «Grensene for
se k
så sentrale når vi snakker om lyrikk?
se m
konnotasjon. Hvorfor er disse begrepene
pl
svar, ikke en løsning? 10 ,ZE XVSV HY ƼPSWSJIR 0YH[MK ;MXXKIR-
Finn kontrastene og skriv
mønster i bruken? Kan det bety noe?
en kort tekst
0IW HMOXIRI m8SQEXIR SK P OIR|
4
Gå på dikt-date
og «ein dag» på side 70 og 71.
Gå sammen to og to. Før dere setter
E ,ZMPOI OSRXVEWXIV ƼRRIV HY M HMOXIX
dere sammen, må dere forberede dere
«Tomaten og løken»? b) I diktet «ein dag» er det også en kontrast. Hva går kontrasten ut på?
individuelt, for dere skal nemlig på date! I denne daten skal dere lese dikt for LZIVERHVI :IPK XVI IPPIV ƼVI EZ SZIV-
c) Bruk det du har funnet ut, og skriv
WOVMJXIRI RIHIRJSV SK WI SQ HY ƼRRIV
en kort tekst på ca. 250 ord der du
dikt som passer. Finn fram dikt som du
gjør greie for kontrastene i de
husker, og som har gjort inntrykk på
to diktene.
deg, let i bøker, gå på biblioteket, søk på RIXXIX ƼRR -RWXEKVEQ OSRXSIV (for eksempel Ren poesi). Et av diktene
73
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ȳǚȲȨǣȰǙǙǘǝǦǦ
HY ƼRRIV OER KSHX Z VI IR WERKXIOWX
d) Når du har skrevet et nytt dikt med
Når dere har funnet diktene, må dere
nye metaforer, deler du det med en
øve på å lese dem høyt før dere møtes
medelev som skal skrive en liten
Tʟ HEXIR 0IW Wʟ HMOXIRI JSV LZIVERHVI
tolkning av de nye metaforene du
Dikteksempler:
har laget. Hva handler diktet om
•
med nye metaforer?
det første diktet som gjorde inntrykk på meg
e) Diktets undertittel «ei båtlengd
mitt favorittdikt gjennom tidene
føre» er egentlig Herøy kommunes
•
diktet som best beskriver deg
«visjon». Hva tror du kommunen
•
diktet som får meg til å gråte
ønsker å signalisere med denne
•
diktet som får meg til å le
visjonen? Noter noen stikkord og
•
det rareste og mest uforståelige
diskuter. Undersøk hva ordet visjon
diktet jeg vet om
egentlig betyr.
diktet som best beskriver meg
•
et dikt jeg måtte tolke på ungdoms-
Form og innhold i to dikt
det mest klissete diktet jeg vet om
se m
0IW HMOXIRI m9XI WQMPIV WSPE |
skolen •
6
pl
•
ar
•
(side 67) og «Bølgjene syng» (side 56). Sammenlign de to
se k
Metaforer og motiv
0IW HMOXIX m,IV ] Ɓ ei båtlengd føre» Tʟ WMHI 0IW SKWʟ P VIFSOEW
diktenes form og innhold. a) Form 1
Hvordan vil du beskrive rytmen i de to diktene? Hvilken effekt
a) Å være «ei båtlengd føre» kan forstås
skaper rytmen? Er rytme viktig
in g
tolkning av metaforene i diktet.
rd er
både konkret og metaforisk. Konkret
i begge diktene? Husk å
betyr det å være en båtlengde foran noe eller noen. Da er det å være foran
begrunne svaret ditt. 2
Er det noen gjentakelser eller
forstått som noe positivt, slik det ofte
mønstre i diktene? Hvilken
er: Den som er foran, ligger an til å
effekt skaper gjentakelsene?
Vu
5
komme først fram. Men hvem er foran
3
hvem i dette diktet? Og hva vil det si å være «føre» her? Hvor har man kommet når man har kommet fram?
b) Innhold 1
b) Tegn diktets motiv. Kanskje dette diktet må bli en liten tegneserie i tre
2
bytt ut metaforene «papirbåt» og «kveldens bekk» med noen du ƼRRIV Tʟ WIPZ
Er det noen ord i de to diktene som skaper bestemte
som spiser middag og drikker øl. c) Skriv din egen versjon av diktet, men
Beskriv med ord eller tegn motivene i de to diktene.
ruter, der den første ruten er morfar Hva blir de to neste rutene?
Har diktene rim? Beskriv i så fall rimene.
konnotasjoner? 3
Finnes det språklige bilder i de to diktene? Noter hva de språklige bildene kan bety.
,ZMPOI XIQEIV ƼRRIW M HI XS diktene?
ar
pl
se m
se k
in g
rd er
Vu
KAPITTEL 3
Episk dikting
pl
ar
Biletet til venstre er ein mosaikk av papirbitar som viser ansiktet til 8MQ &IVRIVW 0II STTƼRREVIR EZ ;SVPH ;MHI ;IF %PPI JSVXIPNMRKEV er bygde opp av delar og bitar som til saman skaper eit heilt bilete. Kvifor er det lurt å kunne noko om delane forteljinga er bygd opp av?
Vu
rd er
in g
se k
se m
Kva kan du fortelje om deg sjølv? Som alle andre har du di eiga forteljing. Ho er forma av ting du har opplevd, men også av kva ord du nyttar når du tenkjer på desse opplevingane, og kva bilete du har skapt av dei i hovudet ditt. Kanskje tenkjer du på noko som hende på barneskulen eller i ein sommarferie. Kanskje hugsar du første gongen du klarte å svømme på eiga hand, eller den gongen du blei ståande att åleine i skulegarden. Ved å setje saman slike opplevingar til ei samanhengande historie skaper du deg ei forteljing om deg sjølv. Ting som skjer, blir oppfatta ulikt frå person til person. Vi legg vekt på ulike ting, og vi tenkjer ulikt om dei. Derfor vil vi også fortelje på ulike måtar. Om ein annan fortel, vil forteljinga bli annleis. Korleis blir forteljinga om kvifor du blei åleine igjen den gongen, dersom den som forlét deg, fortel? Gå saman med ein medelev. Den eine fortel om noko som hende i barndommen, og den andre noterer. Kvifor hugsar du dette?
KVYRRJSVXIPNMRK
Forteljinga om deg er di eiga. Men berre di er ho likevel ikkje. For historiene vi fortel, er forma av nokre grunnleggjande mønster. Ei av grunnforteljingane i kulturen vår handlar om at hovudpersonen begynner i det trygge og kjende, bevegar seg ut i det vanskelege og ukjende, før ho eller han vender tilbake etter å ha overvunne vanskane og utfordringane. Denne strukturen finn vi igjen i ei rekkje forteljingar, bøker og filmar. Og vi finn han i eventyra: Espen Oskeladd eller prinsessa reiser heimanfrå og ut i verda, der dei møter utfordringar og må løyse problem, før dei til slutt finn sin plass og etablerer ein ny
ar
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
pl
↥
se k
se m
4ʟ WMHI OER HY PIWI SQ .YRM ,SIQ WSQ WOVMZ EX LS PIRKI LEHHI XS -RWXEKVEQ OSRXSEV ʣMR SJJIRXPIK SK ʣMR TVMZEX (IM XS OSRXSERI WOETXI YPMOI JSVXIPNMRKEV SQ OZIR LS ZEV 4ʟ HIR SJJIRXPIKI TVSƼPIR ZEPHI LS ʟ PIKKNI YX FMPIXI YX JVʟ RWOIX SQ ƽIWX QSKPIK PMOIW SK OSQTPMQIRXEV 4ʟ HIR TVMZEXI TVSƼPIR HIPXI LS YVIHMKIVXI FMPIXI ONIRWPIV SK IMKRI QIMRMRKEV
in g
heim. Slike mønster eller grunnforteljingar brukar vi også når vi skal gi meining til vårt eige liv.
rd er
Kvifor har grunnforteljingane våre ofte same mønster? Korleis trur du vi lærer desse grunnforteljingane?
Vu
76
Mange oppfattar ungdomstida som ein fase der vi gradvis bevegar oss vekk frå heimen, før vi etter kvart skal klare oss sjølve ute i den store verda. Der møter vi på nye og store utfordringar, som til dømes å ta ei utdanning, å finne ein jobb, å etablere ein eigen heim og kanskje også stifte eigen familie. Strukturen er den same som i eventyra: Vi bevegar oss frå heimen, ut i verda og tilbake igjen til ein ny heim.
Dei episke sjangrane Menneska har alltid fortalt historier. Før vi fekk skriftspråk, levde dei berre som munnlege forteljingar som blei fortalde rundt leirbålet eller i andre samanhengar der folk var samla. Nokre forteljingar har kanskje først og fremst tent som underhaldning og tidsfordriv, medan andre har vore fortalde for å gi svar på små og store spørsmål. Mytologiske
77
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɕŵ ŵȨǜǣǙǡ ȰǣǡǘǣǞǥ
ITMWO
VSQER RSZIPPI
Komposisjon
se k
se m
pl
ar
IZIRX]V
forteljingar og skapingsforteljingar gir svar på dei største spørsmåla: Korleis blei verda til? Kvar kjem vi frå? Kva skjer med oss når vi døyr? Slik har vi til alle tider brukt forteljingar for å forstå verda. Ordet episk kjem av det greske ordet epos, som tyder forteljing eller det som er sagt. Slik dei gamle helteeposa frå antikken var store forteljingar om heltar og heltedådar, blir adjektivet episk nokre gonger brukt om noko storslått, imponerande eller heroisk. I norskfagleg samanheng brukar vi omgrepet først og fremst om forteljande skriftlege tekstar av ulike slag. I dag er eposet ein sjanger som høyrer til historia, og romanen og novella har teke over som dei viktigaste episke eller forteljande teksttypane. Også eventyret er ein episk sjanger. Som romanen og novella er eventyret ein sjanger vi i dag først og fremst møter i skriftleg form, sjølv om eventyra opphavleg blei formidla munnleg. Likevel lever den munnlege forteljetradisjonen vidare, til dømes i vandrehistorier og i vitsar, og dessutan i dei store og små forteljingane vi fortel kvarandre kvar dag. Når vi menneske snakkar om kven vi er eller ønskjer å vere, brukar vi forteljinga som form.
Vu
rd er
in g
Episke tekstar fortel ei historie. Noko skjer, blir gjort eller sagt. Hendinga er derfor den grunnleggjande komponenten i forteljinga; dersom ingenting skjer, er det heller ingenting å fortelje om. Ei forteljing krev også utstrekning i tid. Historier spelar seg ut ved at hendingar skjer etter kvarandre og i ei viss rekkjefølgje. Desse hendingane kan vi organisere på ei tidslinje. Først skjer det eine, så det andre, deretter det tredje, og så vidare. Det må også vere ein samanheng mellom hendingane. Vi konstruerer ofte slike samanhengar for å få hendingar til å henge saman. Kva har skjedd her: «Politiet hadde fartskontroll. Arne mista lappen»? Kva slags informasjon må vi sjølve leggje til for å få dei to setningane til å henge saman til ei lita forteljing?
Rekkjefølgja på hendingane OVSRSPSKMWO JSVXIPNMRK
Vanlegvis vil hendingane bli fortalde i den same rekkjefølgja som dei skjer. Då har vi ei kronologisk forteljing. Dersom vi snur om på den vesle forteljinga i tenkjepausen ovanfor, fortel vi den siste hendinga først: «Arne mista lappen. Politiet hadde fartskontroll.» Hendingane
78
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
må likevel ha skjedd i den same rekkjefølgja i begge versjonane: Først blei han stoppa i fartskontroll, og så mista han lappen. Episke tekstar kan utnytte slike brot med kronologien på ulike måtar. I krimlitteratur er det eit viktig poeng at det som skjer først, blir fortalt sist. Her ligg sjølve gåta. Drapet set heile forteljinga i gang, men mordaren blir vanlegvis ikkje avslørt før mot slutten. Eit motsett grep er å fortelje slutten først, for så å gå tilbake og la forteljinga gi ei forklaring på kva som fører fram til denne situasjonen. Det er eit slik grep forfattaren Helga Flatland (fødd 1984) brukar i romanen Bli hvis du kan. Reis hvis du må. Slik opnar romanen av Helga Flatland: Han kan ikke føle beina sine, og han kan ikke se og ikke høre.
ar
Han tror ikke at han skal dø, han kjenner jo fremdeles pulsen i
pl
halsen. Hadde han bare hatt vann, for tørsten gjør at strupen vil sprekke og magen vrenger seg av mangel på væske. Han husker
se m
ikke hva de er lært opp til i slike situasjoner. Skal han ligge rolig, skal han bevege på seg, skal han rope på hjelp? Han prøver å åpne munnen, men får det ikke til, og den lille bevegelsen med tunga får
se k
det til å sildre varmt nedover halsen. Han har noe vått i bakhodet og i tinningen også, og noe renner fra øynene. Han må få av seg klærne,
in g
det er så varmt. Han kan ikke bevege seg. Det er så varmt det er så
↥
rd er
varmt det er så varmt.
WMVOIPOSQTSWMWNSR
JVEQTIMO
XMPFEOIFPMOO
Helga Flatland, Bli hvis du kan. Reis hvis du må. 2010
Opninga fortel frå slutten på historia om Tarjei, ein av hovudpersonane i romanen. Herfrå hoppar vi tilbake i tid, til då Tarjei er tolv år gammal, og vi får fortalt ei historie som endar med at han døyr som soldat i Afghanistan. Dermed sluttar forteljinga med den same hendinga som ho begynner med. Dette blir kalla ein sirkelkomposisjon: Forteljinga sluttar på same måten eller på ein liknande måte som ho begynner. Sjølv om dei fleste forteljingar blir fortalde kronologisk, kan forfattarar gjere større eller mindre avstikkarar frå kronologien. Vanlege grep er frampeik eller tilbakeblikk. Som ordet seier, peikar eit frampeik fram mot noko som kjem seinare i historia, anten ved at det blir gitt små hint som vi kanskje ikkje legg merke til før vi les på nytt, ved at det blir sagt tydeleg at noko kjem til å skje, eller ved at det blir fortalt noko som eigentleg skjer seinare i historia, slik som i Bli hvis du kan. Reis hvis du må. Eit tilbakeblikk er eit sprang bakover i
Vu
0IW IMX YXHVEK JVʟ VSQERIR Tʟ %YRMZIVW
79
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɕŵ ŵȨǜǣǙǡ ȰǣǡǘǣǞǥ
historia, til noko som har skjedd tidlegare. Også tilbakeblikk kan vere meir eller mindre tydelege, og spranga kan vere korte eller lange. Tenk på nokre viktige hendingar i livet ditt. Korleis trur du dei har vore med på å prege kven du er? Kva rolle spelar dei i historia om livet ditt?
/SRƽMOX
se k
*MPQIR Titanic F]KKNIV Tʟ IMR OPEWWMWO OSRƽMOX QIH ON VPIMOIR WSQ YXKERKWTYROX
se m
pl
ar
For at ei forteljing skal bli noko meir enn ei opplisting av ting som skjer etter kvarandre, trengst det ein konflikt. Ein konflikt er eit problem, ei utfordring eller ein motsetnad, noko som krev ei løysing. Konflikten er det som «driv» forteljinga, det som gjer at vi ønskjer å lese vidare for å finne ut av kva som skjer. Det er konflikten som skaper spenninga. Ein klassisk konflikt har kjærleiken som utgangspunkt: Hindringar må overvinnast for at dei to elskande skal få kvarandre. Denne konflikten finn vi att i litteraturen frå dei eldste tider til i dag, og dessutan i ei lang rekkje teaterstykke, filmar, tv-seriar og teikneseriar.
Vu
rd er
in g
↧
80
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
WTIRRMRKWOYVZI
L KHITYROX
]XVI OSRƽMOX
se k
se m
pl
ar
MRHVI OSRƽMOX
Med utgangspunkt i konflikten kan vi teikne ei spenningskurve som skildrar korleis teksten skaper ein handlingsgang med aukande og fallande spenning. Ein klassisk modell som har røter i det greske teateret frå før år 0, teiknar ei kurve der spenninga aukar gradvis frå eit lågt nivå i starten fram mot eit høgdepunkt, før ho fell når vi veit korleis konflikten blir løyst. Konflikten – og dermed også spenninga – kan vere knytt til den ytre handlinga, altså til kva som reint konkret skjer i historia. Då snakkar vi om ein ytre konflikt. Men han kan også gjelde tankar og kjensler, og dermed handle om kva personane i forteljinga tenkjer, føler eller forstår. I så fall spring spenninga i teksten ut av ein indre konflikt. Konflikten spelar altså ei avgjerande rolle i episke tekstar. Når vi les ei forteljing, og når vi ser ein tv-serie eller ein film, ventar vi at det blir bygd opp ei eller anna form for spenning. Det må skje noko som skaper ein konflikt. Dersom det ikkje skjer, blir vi utolmodige: Hender det ikkje noko snart?
Innleiing, hovuddel og avslutning
Vu
rd er
in g
Heilt grunnleggjande kan vi seie at episke tekstar som regel er tredelte: Dei har ei innleiing, ein hovuddel og ein slutt. I innleiinga blir vi presenterte for situasjonen som ligg til grunn for handlinga. Vi møter personane, i alle fall dei viktigaste, og vi får kanskje også vite noko om miljøet handlinga går føre seg i. Av og til er slike presentasjonar svært detaljerte, og andre gonger får vi ikkje vite nokon ting om tid og stad, som når eventyra begynner med «Det var ein gong ...». Til gjengjeld utmerkjer eventyra seg med å presentere både personane og konflikten med ein gong teksten begynner: «Det var en gang en mann som hadde tre sønner, Per og Pål og Espen Askeladd; men annet enn de tre sønnene hadde han ikke heller, for han var så fattig at han ikke eide nåla i veggen, og derfor sa han titt og ofte til dem, at de måtte komme seg ut i verden og se til å tjene sitt eget brød; for hjemme hos ham ble det ikke annet enn sveltihjel.» Nokre gonger blir vi kasta rett inn i handlinga. Då seier vi gjerne at teksten begynner in medias res, som tyder «midt i tinga». Då må vi sjølv gjere jobben med å identifisere situasjonen og personane. Slik opnar novella «I ei grøft» av Jan Kristoffer Dale:
MR QIHMEW VIW
81
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɕŵ ŵȨǜǣǙǡ ȰǣǡǘǣǞǥ
De henta han en fredag ettermiddag. Kenneth hadde tenkt at det bare skulle bli Terje, Tor André og han som dro til hytta på Kverve, men da han satte seg i baksetet, så han at Tor André hadde invitert med seg kollegaen sin, Espen. Han var noen år yngre enn Kenneth og de andre. I tillegg snakka han østlandsdialekt og kledde seg annerledes. Tor André hadde også begynt å kle seg annerledes: trangere bukser, trangere skjorter, uten ruter. Terje satt i baksetet. Han smilte og knadde låret til Kenneth da han satte seg inn. – Ikkje prøv dæ, sa Kenneth. Han satte fra seg bagen på golvet. Det klirra. – Du kan sette tinga dine bak, sa Tor André og snudde seg, de e’ nok a’ plass.
ar
– Men først kan du gi mæ ein pils, sa Terje og knadde låret hans
se m
pl
en gang til.
se k
Kva får vi vite om personane og miljøet i løpet av utdraget? /SVPIMW JʟV ZM ZMXI HIX# (MWOYXIV 7OMQXEV HI IMR QSKPIK OSRƽMOX# Kva trur de skjer vidare?
Vu
ZIRHITYROX
rd er
in g
Etter at personane og situasjonen er presentert, vil dei fleste episke tekstar bruke det meste av forteljinga på å byggje opp og utvikle konflikten. Vi har allereie nemnt oppbygginga mot ein spenningstopp, eit høgdepunkt eller eit klimaks. Eit anna punkt som vi ofte kan finne i episke tekstar, er det som blir kalla vendepunkt. Det er ein stad der noko avgjerande skjer, slik at handlinga tek ei ny retning. Det kan dreie seg om ytre hendingar eller om indre erkjenningar. Vendepunktet skjer ikkje nødvendigvis på same stad som høgdepunktet i spenninga, men kan også gjere det. Avslutninga av forteljinga rommar som regel løysinga på konflikten som fører til spenninga. Eit viktig trekk ved det grunnleggjande forteljingsmønsteret som vi nemnde ovanfor, er at forteljinga sluttar godt. Det kjenner vi til frå eventyra og frå mange andre forteljingar med liknande grunnstruktur, og dessutan frå ei rekkje filmar for barn og unge. Dette gjer at vi ofte forventar eller ønskjer at tekstar skal ha ein lykkeleg slutt. Mange gonger blir dette innfridd. Andre gonger sluttar teksten i tragedie. Mange forteljingar – både i litteratur, film og andre medium – sluttar også utan at vi får noka klar løysing på konflikten, slik at det er uvisst korleis alt endar. Vi får ein open slutt. Kanskje er det den grunnleggjande erfaringa vår som forteljarar som gjer at slike avslutningar kan etterlate ei kjensle av ubehag eller ei
STIR WPYXX
82
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
oppleving av at eit ønske eller eit behov ikkje har blitt innfridd. Men kanskje gjer dette også at forteljingane lettare lever vidare i oss etter at vi har lagt vekk boka?
Ulike komposisjonsmønster i ulike sjangrar
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Ulike episke sjangrar følgjer ofte ulike komposisjonsmønster. Komposisjonen i eventyret er i stor grad fast og kan kort samanfattast slik: Helten reiser heimanfrå, blir utsett for prøver eller utfordringar som han eller ho overvinn, gjerne med hjelp frå éin eller fleire hjelparar, før det heile endar lykkeleg og helten kan gifte seg med prinsen eller prinsessa. Spenninga blir driven av ytre konfliktar: Problem må overvinnast, oppgåver må løysast, og når det er gjort, er konflikten oppheva. Då kan helten og den nye ektefellen hans eller hennar leve lykkeleg i alle sine dagar. I mange noveller er det derimot ein indre konflikt som skaper spenning. Ofte er det ei uventa hending som utløyser konflikten, og ofte får ikkje konflikten ei klar løysing. I staden sluttar novella ofte med at det skjer noko nytt som snur om på handlinga eller på vår forståing av henne, slik at konflikten blir sett i eit nytt lys eller det opnar seg andre tolkingsmoglegheiter enn dei vi først får auge på. I romansjangeren er variasjonane så store at det er vanskeleg å seie noko generelt om komposisjonen. Romanar kan omfatte få eller mange personar, ha enkle eller samansette konfliktar og vere fortalde på mange ulike måtar. Ofte har romanar ein hovudkonflikt som sørgjer for at spenninga aukar fram mot eit høgdepunkt, men dei kan også vere komponerte på andre måtar. Romanen Bli hvis du kan. Reis hvis du må av Helga Flatland er til dømes bygd opp som fire ulike forteljingar som kretsar rundt dei same spørsmåla, det same miljøet og dei same personane. Dermed får vi fire forteljingar, kvar med sine konfliktar og spenningskurver, som til saman utgjer ein kompleks komposisjon med ein samansett konflikt og ei spenningskurve som stig og fell fleire gonger.
Forteljinga og forteljaren JSVXIPNEV
Alle forteljingar blir fortalde av ein forteljar. Når vi høyrer munnlege forteljingar, er det liten tvil om kven forteljaren er: Det er den vi høyrer på, den som snakkar. I skriftlege forteljingar er denne forteljaren flytta inn i teksten. Også der finst det ein forteljar som formidlar
83
pl
ar
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɕŵ ŵȨǜǣǙǡ ȰǣǡǘǣǞǥ
se m
↥
forteljinga til oss som lesarar. Forteljaren må ikkje forvekslast med forfattaren. Forfattaren er eit menneske av kjøt og blod, som eksisterer utanfor teksten. Forteljaren finst derimot berre i teksten. Når ein forfattar skal skrive ein episk tekst, må ho eller han velje seg ein forteljar som kan føre ordet. Kven er det som ser, opplever og skildrar det som skjer? Kven si stemme er det vi som lesarar får «høyre» når vi les? Vala forfattaren gjer her, har konsekvensar både for kva som kan forteljast, og korleis det kan forteljast.
Vu
rd er
in g
JSVJEXXEV
se k
ʄ P]XXI XMP IMR JSVXIPNEV LEV ZM KNSVX XMP EPPI XMHIV :M KNIV HIX JVEQPIMW
Korleis kan forfattaren skrive for å gi inntrykk av at forteljaren er ung? Korleis kan ho eller han skrive for å gi inntrykk av at forteljaren er gammal?
Personal forteljar TIVWSREP JSVXIPNEV
J VWXITIVWSRJSVXIPNEV
Dersom forteljinga blir fortald av ein av person som sjølv opptrer i historia, har vi å gjere med ein personal forteljar. Ein personal forteljar er framfor alt kjenneteikna av at han eller ho sjølv er til stades i teksten som eit eg. Derfor blir denne typen forteljar også kalla førstepersonforteljar eller eg-forteljar. Ein personal forteljar kan vere delaktig i sjølve handlinga i større eller mindre grad. Nokre gonger er
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
forteljaren hovudperson i teksten, og andre gonger fungerer forteljaren berre som passiv observatør. Men kriteriet for at vi har å gjere med ein personal forteljar, er likevel at forteljaren gir seg til kjenne som ein person, som eit eg.
Døme på personal forteljar
in g
se k
se m
pl
ar
Som regel har ein roman eller ei novelle éin forteljar gjennom heile teksten. Romanen Bli hvis du kan. Reis hvis du må er derimot sett saman av fire forteljingar som er fortalde av fire ulike personale forteljarar: Tarjei, Jon Olav (naboen til Tarjei), Karin (mor til Tarjei) og Trygve (venen til Tarjei, som også dreg til Afghanistan). På denne måten blir det tydeleg korleis dei same hendingane kan oppfattast ulikt frå person til person. Førstepersonforteljingar etterliknar den måten vi sjølve orienterer oss i verda på: Den personale forteljaren kan alltid berre sjå verda frå sin eigen ståstad og sitt eige perspektiv. Dette poenget blir tydeleg i dei to utdraga nedanfor. Dei handlar om ei tragisk jaktulykke der Tarjei, som er forteljar i den første delen av romanen, skyt jaktvenen Johan i hovudet ved eit uhell. For å skåne sonen tek far til Tarjei på seg skulda for ulykka, som naturleg nok pregar både personane i romanen og bygda der det meste av historia går føre seg. Her fortel Tarjei om Jon Olav (naboen):
rd er
Jon Olav vet at det var meg, det er jeg sikker på, jeg så ham i vinduet da pappa og jeg kom fra skogen den dagen, han må ha sett hvordan jeg gråt, hvordan pappa holdt meg i skuldrene og gang på gang forklarte meg hva jeg skulle si. Selv om Jon Olav ikke hørte hva vi sa,
Vu
84
var det antageligvis lett å tyde.
Seinare får vi høyre kva Jon Olav tenkjer: Hallvard tok skulda for at Tarjei skaut Johan i jakta. Eg visste det idet eg såg dei komme gåande heimover den dagen, og eg kan ikkje forklare kvifor – bare at det var noko som ikkje stemte. Eg såg dei diskutere utanfor vindauget, korleis Hallvard rista i Tarjei, som var grå i andletet. [...] Og ingen fann ut kva som eigentleg hadde skjedd, eller så roa folk seg med at det var til det beste at ingen fann ut kva som eigentleg hadde skjedd. 8EVNIM WʟK VEVX Tʟ QIK M ƽIMVI QʟREHIV IXXIVTʟ 7SQ SQ LER ZMWWXI at eg visste.
85
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɕŵ ŵȨǜǣǙǡ ȰǣǡǘǣǞǥ
Begge veit kva som har skjedd, og begge mistenkjer at den andre veit det dei sjølv veit. Men fordi hendinga blir halden skjult, blir dei begge sitjande åleine med noko hemmeleg som dei eigentleg deler. Kvifor er det viktig at vi kan førestille oss korleis ei hending ser ut frå ein annan sitt perspektiv?
Autoral forteljar Alternativet til den personale forteljaren kallar vi autoral forteljar. Autorale forteljarar tek ikkje del i handlinga sjølve. Det sikraste teiknet på at vi har å gjere med ein autoral forteljar, er at forteljaren ikkje sjølv er til stades i teksten som eit eg. Vi kan derfor seie at dersom det ikkje finst nokon personal forteljar, må forteljaren vere autoral. Den autorale forteljaren blir også kalla tredjepersonforteljar. Vi har sagt at Bli hvis du kan. Reis hvis du må er fortald av fire ulike førstepersonforteljarar (fire personale forteljarar). Men innimellom møter vi likevel ein autoral forteljar. Det eine dømet på dette har vi presentert ovanfor, på side 78. Her er det ikkje noko eg som fører ordet. I staden blir Tarjei omtalt i tredje person, som «han». Kva trur du dette kan kome av?
in g
se k
se m
XVIHNITIVWSRJSVXIPNEV
pl
ar
EYXSVEP JSVXIPNEV
Synsvinkel
rd er
Vu
W]RWZMROIP
Medan den personale forteljaren berre kan sjå hendingane i forteljinga frå sitt eige perspektiv, ligg det langt fleire moglegheiter opne for den autorale forteljaren. Eit viktig omgrep i samband med det er synsvinkel. Som ordet signaliserer, er synsvinkelen det perspektivet – den vinkelen – som vi ser og opplever handlinga i ei forteljing frå. I ein tekst med personal forteljar ligg synsvinkelen fast hos forteljaren, og omgrepet er derfor mindre interessant i slike tilfelle. Den autorale forteljaren er derimot ikkje bunden til ein bestemt synsvinkel, så han kan plassere synsvinkelen ulike stader. Eit grunnleggjande skilje går mellom interne og eksterne synsvinklar. Når vi ser og sansar gjennom auga og øyra til ein av personane i forteljinga, har vi å gjere med ein intern synsvinkel. Då seier vi gjerne at synsvinkelen ligg hos denne personen. Det er hans eller hennar blikk vi ser med. Det motsette kallar vi ekstern synsvinkel. Då er det vi «ser» som lesarar, ikkje avgrensa til det personane ser eller oppfattar. Synsvinkelen ligg ein stad utanfor personane i forteljinga. Når forteljaren er personal, ligg synsvinkelen altså fast hos denne forteljaren. Men når forteljaren er autoral, kan synsvinkelen skifte.
Intern synsvinkel -RXIVR X]HIV ƄMRHVIƅ IPPIV ƄMRRZIRHMKƅ Ekstern synsvinkel )OWXIVR X]HIV Ƅ]XVIƅ IPPIV ƄTʟ YXWMHEƅ
86
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
rd er
in g
se k
EPPZMXERHI W]RW ZMROIP
se m
pl
ar
VIJIVIVERHI W]RW ZMROIP
Nokre autoralt fortalde forteljingar held likevel konsekvent på ein og same synsvinkel. Dersom synsvinkelen gjennom heile teksten ligg hos éin person, vil det vi får vite som lesarar, vere avgrensa til det denne personen ser og sansar. Då nærmar vi oss den same avgrensinga som kjenneteiknar den personale forteljaren: Vi ser hendingane frå eitt – og berre eitt – perspektiv. Eit anna ytterpunkt er den gjennomført eksterne synsvinkelen, der vi ikkje får innblikk i opplevingane, perspektiva og tankane til nokon av personane, men berre ser dei utanfrå. Ein slik synsvinkel blir av og til kalla for refererande synsvinkel: Vi får berre referert det som kan observerast utanfrå, og vi får ikkje sjå inn i personane. Eit tredje ytterpunkt har vi når den autorale forteljaren veit alt og ser alt i det fiktive universet, slik at vi til dømes kan sjå inn i tankane og kjenslene til alle personane, eller får vite om ting som skjer samtidig på ulike stader. Vi kan seie at synsvinkelen sluttar å vere ei avgrensing: Forteljaren – og lesaren – kan sjå og vite alt heile tida. Då oppstår det som gjerne blir kalla ein allvitande forteljar. Omgrepa forteljar og synsvinkel er altså nær knytte til kvarandre, sjølv om dei ikkje viser til det same. I novella «I ei grøft» (sjå side 329) møter vi ein autoral forteljar: Her er det ingen eg-person som fortel. Synsvinkelen ligg hos Kenneth. Det er hans perspektiv på hendingane vi blir presenterte for – hans tankar, hans kjensler og hans blikk. Slik lyder framstillinga av eit avgjerande vendepunkt i novella: Tor André snudde seg tilbake mot veien, vridde hardt på rattet. Kenneth kjente setebeltet stramme over brystet, og det kilte i magen
Vu
da bilen sklei av veien. Alle skrek. Audien stansa med et rykk.
87
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɕŵ ŵȨǜǣǙǡ ȰǣǡǘǣǞǥ
Kenneth beit seg i tunga, og kjente tårene presse på. Tor André banna og reiv opp døra. De andre fulgte etter. Terje måtte krype ut på Kenneths side. Kenneth ble stående i grøfta og kikke opp mot veien. De hadde akkurat unngått å kjøre inn i ei klynge med bjørketrær, og først nå så han hvor bratt det var. Han hadde fortsatt en synkende følelse i magen. Han spytta i snøen og så den bli rød. Kjente jernsmaken i kjeften.
se m
pl
ar
Plasseringa av synsvinkelen kjem tydelegast fram gjennom formuleringar som skildrar kva Kenneth opplever og ser: «Kenneth kjente», «det kilte i magen», «først nå så han». Kva Kenneth kjenner, og kva han ser, kan vi ikkje vite utan at synsvinkelen ligg hos han. Men kva dei andre tenkjer og føler, får vi ikkje vite. Det må vi berre slutte oss til ut frå det dei seier og gjer. Akkurat det er viktig for novella som heilskap, fordi eit sentralt og uoppklart spørsmål nettopp er kva for kjensler personane har overfor kvarandre.
se k
Ulike blikk, ulike perspektiv
Vu
rd er
in g
Det å velje forteljar og synsvinkel er alltid også å velje eit bestemt perspektiv på det som blir fortalt. Ein personal forteljar kan vere barn, ungdom, vaksen eller gammal, og dette vil truleg påverke kva forteljaren ser, tenkjer og gjer. Det kan ha konsekvensar både for kva som blir fortalt, og korleis det blir fortalt. Er forteljaren børsmeklar, sjukepleiar eller lagerarbeidar? Frå storbyen eller frå landet? Kvinne eller mann? Det er ikkje alltid at ein forteljar lèt seg identifisere ut frå slike kategoriar, men både personale og autorale forteljarar vil likevel alltid målbere nokre perspektiv, haldningar og verdiar som vil farge framstillinga. Det gjeld til dømes kva for personar vi blir inviterte til å ha sympati med, kva for handlingar eller hendingar som blir framstilte som positive og negative, korleis ulike miljø blir skildra, kva som blir framstilt som normalt og unormalt, og så vidare. Derfor må vi alltid ha eit vakent auge til forteljaren når vi les episke tekstar. Kva vil forteljaren? Kva for haldningar formidlar han eller ho? Og kan vi stole på det forteljaren fortel?
88
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
Oppsummering: forteljar og synsvinkel
in g
se k
se m
pl
ar
Alle episke tekstar har ein forteljar. Forteljaren er den i teksten som formidlar det som skjer, til oss lesarar. Vi skil mellom personal forteljar (førstepersonforteljar eller eg-forteljar) og autoral forteljar (tredjepersonforteljar). Forteljaromgrepet heng tett saman med synsvinkel, men er likevel ikkje heilt det same. Med synsvinkel meiner vi det perspektivet – eller den vinkelen – vi lesarar ser og opplever handlinga frå. Vi skil mellom intern og ekstern synsvinkel. Når synsvinkelen er intern, ligg perspektivet hos ein av personane i forteljinga, og vi les om det som skjer ut fra hans eller hennar ståstad. Om synsvinkelen er ekstern, ligg han utanfor personane i forteljinga. Når du skal undersøkje forteljar og synsvinkel i ein episk tekst, kan du ta utgangspunkt i desse tre spørsmåla: 1 Er forteljaren personal eller autoral (er det eit «eg» eller ikkje i teksten)? 2 Dersom forteljaren er autoral, kva veit han om personane i teksten? Ser vi handlinga frå perspektivet til ein av personane i handlinga (intern), eller ser vi alt utanfrå (ekstern)? 3 Kva for verknad har valet av forteljar og synsvinkel for kva vi får og ikkje får vite om det som skjer?
rd er
Personal forteljar (førstepersonforteljar eller eg-forteljar)
Mora
Sonen
Dersom forteljaren er personal, er det eit «eg» som opplever, sansar og fortel om det som skjer. Derfor kallar vi også denne forteljemåten for førstepersonforteljar eller eg-forteljar. Tenk deg ei forteljing om ein familie som skal reise på ferie. I familien er det ei mor og ein far, ein son og ei dotter. Dersom dottera er eg-forteljaren, vil alt vi får vite om dei tre andre familiemedlemmene, bli sett gjennom hennar auge og frå hennar perspektiv. Når vi opplever det som skjer gjennom auga og øyra til ein av personane i forteljinga, seier vi at synsvinkelen er intern. I ei førstepersonforteljing ligg synsvinkelen fast hos denne eg-forteljaren. Fordi dottera sjølv er med i historia, er ho (som jo er forteljaren) plassert innanfor den blå ramma.
Vu
Dottera (forteljaren)
Faren
↥ Figur A: 4IVWSREP JSVXIPNEV SK MRXIVR W]RWZMROIP
89
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɕŵ ŵȨǜǣǙǡ ȰǣǡǘǣǞǥ
Autoral forteljar Dersom forteljaren er autoral, er han eller ho ikkje sjølv til stades som eig «eg» i teksten. I figurane nedanfor er forteljarane derfor plasserte utanfor dei blå rammene. Når forteljaren er autoral, kan synsvinkelen vere både intern og ekstern (sjå døma nedanfor). Autoral forteljar, intern synsvinkel
Forteljar
Dottera Sonen
se k
Figur B: %YXSVEP JSVXIPNEV SK MRXIVR W]RWZMROIP
Autoral forteljar, ekstern synsvinkel (refererande synsvinkel)
Forteljar
Mora
Faren
Vu
↥
Ein kan også fortelje historia om familien med ein autoral forteljar og utan at synsvinkelen ligg hos éin eller fleire av familiemedlemmene. Då blir alt som skjer, skildra utanfrå, som om hendingane blir observert frå ein stad utanfor personane. Vi får vite kva både mora og faren, sonen og dottera gjer, men ikkje kva nokon av dei tenkjer og føler. Då seier vi at synsvinkelen er refererande. Ein slik forteljar kan vi sjå for oss som ei «fluge på veggen»; han ser og fortel berre det alle kunne ha sett. Fordi vi ikkje får vite noko om kva personane tenkjer, føler eller opplever, går pilene ikkje inn i hovudet til personane.
rd er
Sonen
Dottera
se m
↥
pl
ar
Faren
in g
Mora
Forteljinga om familien som skal på ferie, kan også forteljast av ein autoral forteljar. Dersom denne forteljaren lèt synsvinkelen liggje fast hos dottera, vil alt vi får vite om dei tre andre familiemedlemmene, framleis bli sett frå hennar perspektiv. Vi vil til dømes ikkje få vite kva som skjer der ho ikkje er til stades. Fordi dottera sjølv er med i forteljinga, seier vi då at synsvinkelen er intern. Fordi vi får vite kva dottera tenkjer og føler, går pila frå forteljar og inn i hovudet til dottera. I mange forteljingar skiftar synsvinkelen. I forteljinga om familien som skal på ferie, kan synsvinkelen godt skifte mellom alle dei fire personane, og/eller skifte mellom å vere intern og ekstern.
Figur C: %YXSVEP JSVXIPNEV SK IOWXIVR VIJIVIVERHI W]RWZMROIP
Autoral og allvitande forteljar Forteljar
Dottera
Mora
Sonen
Faren
↥ Figur D %YXSVEP JSVXIPNEV EPPZMXERHI
Historia om familien kan også forteljast slik at vi får vite ikkje berre kva alle personane gjer, men også kva dei tenkjer og føler, ser og høyrer. På figuren nedanfor er dette markert med ei pil inn i hovudet på dei fire personane. Då seier vi at forteljaren er allvitande.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
Fiksjonen og verkelegheita Sophie Elise Isachsen (fødd 1994) er ein kjend norsk bloggar som har gitt ut bok. I boka Forbilde (2016) har ho fortalt korleis ho i blogginnlegga viste fram seg sjølv på ein bestemt måte. Ho pynta på verkelegheita. Bloggen blei ein fasade, samtidig som han var ei ƽYOX JVʟ ZIVOIPIKLIMXE JSV LIRRI WN PZ 3K WN PZ SQ FPSKKIR FPIM IMR suksess, fekk ho det ikkje betre med seg sjølv. Du kan lese utdrag frå boka hennar på side 426 i tekstsamlinga. Sidan omkring tusenårsskiftet har det også blitt skrive mykje såkalla verkelegheitslitteratur. I verkelegheitslitteraturen handlar det SQ LIRHMRKEV SK TIVWSREV WSQ ƼRWX M HIR ZIVOIPIKI ZIVHE SK SJXI
ar
møter vi ein forteljar som er svært lik forfattaren, og som kanskje har
pl
same namn som han eller henne. Karl Ove Knausgård (fødd 1968)
se m
og seksbindsverket Min kamp (2009–2011) er eit døme på slik litteratur. I Min kamp fortel Knausgård mellom anna om oppveksten WMR HIM XS IOXIWOETE WMRI HIM ƼVI YRKERI SQ QSV WM SK SQ HIR avdøde faren. Sjølv om Knausgård skriv om verkelege menneske
se k
og verkelege hendingar, insisterer han på at dette er ein roman. Derfor kan vi seie at Min kamp YXJSVHVEV KVIRWIRI QIPPSQ ƼOWNSR SK
in g
verkelegheit, mellom skjønnlitteratur og sakprosa. Men det er inga idyllisert verkelegheit Knausgård fortel om. I Min kamp skriv han i
rd er
detalj forteljinga om sitt liv slik han har opplevd det. Han fortel om menneske som står han nær, til dømes om kona, som var alvorleg psykisk sjuk, og om faren, som var alkoholikar.
Vu
90
Er det greitt å skrive om og utlevere verkelege personar i ein roman? Kva argument talar for og imot at dette er greitt?
91
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɕŵ ŵȨǜǣǙǡ ȰǣǡǘǣǞǥ
Personskildringar
ar
TIVWSRWOMPHVMRK
Forteljaren har mykje å seie for korleis ein oppfattar personane i ein episk tekst. Ein må alltid tenkje over korleis personane blir framstilte eller skildra, og dette kallar vi personskildring. I den korte novella nedanfor av Ellen Mari Thelle (fødd 1977) møter vi to personar. Den eine er forteljaren. Denne opptrer som eit eg, og det vil seie at vi har å gjere med ein personal forteljar. Den andre personen er mannen som forteljaren møter på bussen.
En halvdopa mann på 20-bussen utbasunerte gang på gang at verden, all Q OOE XMP XVSWW ZEV IX ƼRX WXIH ʟ ZSOWI QIH PSX NIK QIK MOOI EƾWIVI .IK ZEV
se k
opp for dagens ungdom. Til og begynne
se m
pl
Digital fotografering i praksis
uenig, men likevel. Han var jo narkoman.
in g
Den rødmussende, delvis oppløste huden i ansiktet og på armene fortalte sitt om
rd er
hva han hadde vært gjennom: en reise til helvetets porter og opp igjen, en drøss
ganger. De andre passasjerene hadde satt
Vu
seg langt foran eller langt bak. Jeg visste han var harmløs, og støttende hadde jeg derfor satt meg tre seterader bak ham. Men rett etter Carl Berner kom han plutselig
– Jentungen min, sa han. – Du har også WʟRRI ƼRI JVIKRIV WSQ LYR LEHHI Jeg strammet grepet om vesken. Kikket ut av vinduet. – Hver natt pleide jeg å sette meg på
KʟIRHI QSX QIK &PMOOIX ƼOWIVX ,ER VEPPIX
sengekanten hennes, og så begynte jeg å
forekom det meg. Det var ubehagelig. Jeg
telle fregnene hennes. Det var som å telle
som ikke hadde gjort ham noe.
stjernene på himmelen, det, skal jeg si deg.
I korte glimt så jeg for meg en rekke ulike scenarioer: at han kom til å slå meg ned, spytte på meg eller trekke meg opp etter jakken. Jeg kunne muligens strekke frem en avvergende fot og slik spenne ben på ham,
Så ble han stille. Da bussen stoppet, reiste han seg. Øynene hans var våte. – Et sovende barn som er ditt, ikke sant, sa han og gikk av.
og jeg skulle akkurat til å sette foten ut i midtgangen da han deiset ned på setet foran meg. Han luktet lim.
Ellen Mari Thelle, Fra Tre Jo Nesbø og et båtsportkart, 2014
92
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
HMVIOXI TIVWSRWOMPHVMRK
ar
MRHMVIOXI TIVWSRWOMPHVMRK
I denne novella blir berre den eine personen skildra direkte. Han er «halvdopa» og «narkoman», huda har sår, og han luktar lim, får vi vite. Dette er ei direkte personskildring, altså ei utsegn som rett ut seier noko om korleis ein person er, korleis han eller ho ser ut, eller liknande. Slike direkte personkarakteristikkar kan kome frå forteljaren, slik tilfellet er her, eller dei kan bli formidla av andre personar i teksten. Men personar kan også vere skildra indirekte. Ved indirekte personskildring må vi sjølve slutte oss til korleis personane er, ut frå det dei seier, gjer, tenkjer og så vidare. Slik er det med forteljaren i «Digital fotografering i praksis». Det blir ikkje sagt noko direkte om han eller henne, men likevel er nettopp spørsmålet om kven forteljaren er, og korleis han eller ho tenkjer, heilt sentralt i novella.
se m
pl
Kva synest du om måten forteljaren skildrar mannen på?
Vu
rd er
in g
se k
Det kan vere grunn til å tru at forteljaren er ei kvinne, sidan mannen begynner å tenkje på ei jente når han ser henne, slik den første replikken hans fortel. Truleg er ho også nokså ung, i alle fall vesentleg yngre enn mannen, sidan ho minner han om eit barn han har kjent. Men kven er så denne unge kvinna? Tidleg i teksten får vi vite at ho medvite har sett seg nærare den narkomane mannen enn dei andre passasjerane, for å vere «støttende». Er ho mindre fordomsfull enn dei andre? Eller ønskjer ho å verke slik? «Jeg visste han var harmløs», tenkjer ho. Men kva skjer når mannen kjem gåande mot henne? Kva fortel det om henne at ho trur han skal angripe henne, og at ho gjer seg klar til å spenne bein på han? Korleis passar det saman med det ho seier om han i innleiinga? Det som skjer, er noko heilt anna enn det forteljaren ser føre seg i innleiinga. Dermed blir det også klart at ho har danna seg eit heilt feil bilete av mannen. Fordi han ser ut som han gjer, og fordi han ikkje oppfører seg som alle andre på bussen, går ho ut frå at han er aggressiv og valdeleg. Slik avslører teksten at forteljaren vurderer andre med utgangspunkt i fordommar eller stereotypiar, trass i at ho altså ser ut til å vurdere seg sjølv som fordomsfri. På denne måten viser novella oss også kva litteraturen kan gjere. Han kan få oss til å sjå verda og menneska omkring oss med eit klarare blikk. For forteljaren er mannen først berre ein narkoman, men mot slutten blir både vi og ho klar over noko som eigentleg er heilt sjølvsagt, men som likevel kan vere lett å gløyme: Alle menneske
93
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɕŵ ŵȨǜǣǙǡ ȰǣǡǘǣǞǥ
in g
se k
se m
VYRHI TIVWSREV
ar
X]TEV
pl
ƽEXI TIVWSREV
er samansette individ med sine heilt eigne kjensler, draumar, ønske og sorger. Gjennom litteraturen kan vi få eit glimt av verda slik ho ser ut for andre. Til slutt i novella finn vi ei personskildring som fungerer både direkte og indirekte: «Øynene hans var våte.» Kva fortel denne setninga? Vi skil gjerne mellom flate og runde personar. Flate personar er personar som er eindimensjonale, som berre har éi side. Av og til representerer dei visse eigenskapar eller visse grupper av menneske. I så fall seier vi at personane er typar. Eventyr, fantasylitteratur og actionfilmar har ofte mange slike typar: Per og Pål frå eventyra representerer egoisme og smålegskap, medan skurkane i fantasybøker eller superheltfilmar representerer vondskap. Dei er ikkje samansette individ med gode og dårlege sider. Runde personar har derimot ein samansett personlegdom, gjerne med både gode og mindre gode sider. Dei er fleirdimensjonale. Kanskje er dette ein feil forteljaren gjer i «Digital fotografering i praksis»: Ho ser mannen som ein flat person. Han er berre narkoman. Men eigentleg er alle personar runde. Kanskje det er det forteljaren oppdagar?
Miljøskildring
rd er
Med miljø meiner vi både det sosiale miljøet som personane i ei forteljing høyrer til, og dei omgivnadene der handlinga finn stad. Når vi undersøkjer miljøet, studerer vi både kva som karakteriserer staden der handlinga går føre seg, og kva dette har å seie for forholdet mellom personane i forteljinga. Slik som i det verkelege livet blir personane påverka av det miljøet dei lever i. Miljøskildringa i ein episk tekst fortel om staden og omgivnadene der handlinga går føre seg. Miljøet kan vere realistisk framstilt, slik som i Bli hvis du kan. Reis hvis du må, der bygda dei fire gutane veks opp i, kunne vore ei verkeleg bygd ein stad i Noreg. Men det finst også mange tekstar der omgivnadene ikkje liknar på den verkelege verda. Ikkje minst er dette vanleg i science fictionog fantasylitteratur. Ikkje sjeldan fungerer miljøet også som eit bilete på indre tilstandar i personane. Eit kjent og tydeleg døme på det er Synnøve Solbakken (1857) av Bjørnstjerne Bjørnson. Den gjennomført gode Synnøve kjem frå den solfylte plassen Solbakken, medan Thorbjørn kjem frå den skuggefulle staden Granlien. Den ytre kampen for
Vu
1MPN
94
se m
pl
ar
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
Vu
rd er
in g
se k
å vinne Synnøve og få innpass på Solbakken speglar den indre kampen hans for å overvinne sine eigne mørke sider. I novella «I ei grøft» kjem konfliktar mellom ulike sosiale miljø til syne. Vi ser det allereie i innleiinga, som vi siterte på side 81. «I tillegg snakka han østlandsdialekt og kledde seg annerledes», heiter det om Espen. Slik får vi eit signal om at han kjem frå eit anna miljø enn dei andre. Ofte bevegar handlinga seg mellom ulike stader og ulike miljø. Då kan det vere interessant å spørje kva dei ulike stadene representerer. I Bli hvis du kan. Reis hvis du må. representerer heimbygda i utgangspunktet noko trygt og kjent, medan Afghanistan er noko farleg og ukjent. I novella «Kjøttbollene» (2019) av Nora Lindblad (fødd 1993) får vi denne skildringa av heimen til ei klasseveninne av forteljaren:
(Y OER PIWI LIMPI RSZIPPE Tʟ WMHI
Det var ingen hage rundt huset. Bare ugress og gamle møbler. 0IRIWXSPIRI ZEV JEPQIX M WXSJJIX SK WXS XMPJIPHMK TPEWWIVX YXIRJSV Ved inngangspartiet var det en veranda. Den var fylt med skrot. +EQPI OP V 7OS 0IOIV SK QEPMRK (IX ZEV PMOWSQ QʟOIX IR WXM M skrotet fra trappen og bort til inngangsdøren. Jeg så på alle tingene jeg passerte på vei inn. Alt var skittent. Klingingen i vindspillet som hang ute på verandaen, fulgte oss helt inn. Jeg kunne fortsatt høre den selv etter at ytterdøren var lukket bak oss. Det var mystisk på
95
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɕŵ ŵȨǜǣǙǡ ȰǣǡǘǣǞǥ
en måte. [...] Veggene i rommet var dekket med gamle malerier fra gulv til tak. Det luktet av lim, eller plast, fra malingsbøttene som WXSH VYRHX SQ Tʟ KYPZIX (IX ZEV SKWʟ IR ƼR PYOX HIV 7SQ TEVJ]QI Men ikke vanlig parfyme.Det luktet på en måte utland. Møblene var QEPX M JSVWONIPPMKI JEVKIV 6SWE +V RR 8YVOMW 0MPPE )R WSJE XSO STT RIWXIR LEPZI VSQQIX Tʟ KYPZIX ? A 4ʟ FSVHIX M LN VRIX ZEV HIX ƽIOOIV av møkk, eller maling. Bordet var malt i en lys blåfarge. Den minnet om himmelen utenfor. Skyfri.
pl
ar
Det blir etter kvart tydeleg at dette er eit heimemiljø som er annleis enn det forteljaren er vand med. Kva for assosiasjonar får du til det miljøet som blir skildra? Får du inntrykk av at forteljaren opplever møtet med heimen til klasseveninna som noko positivt eller noko negativt?
se k
se m
Tenk på ein stad som har mykje å seie for deg. Korleis vil du skildre denne staden slik at andre kan sjå han føre seg?
Litteraturen som laboratorium
Vu
rd er
in g
Mange har sagt at miljøkampen manglar ei god forteljing. Medan arbeidarrørsla på 1800- og 1900-talet hadde ei felles forteljing om kampen mot borgarskapet, der det gjaldt å stå saman for å byggje eit godt, fritt og inkluderande samfunn, har miljørørsla blitt skulda for å fortelje ei historie som først og fremst er eigna til å skremme oss. Det har blitt sagt at vi i staden treng ei positiv forteljing som gir oss høve til å sjå oss sjølve som deltakarar i ei utvikling mot noko betre, ikkje berre ei forteljing om at vi må snu før det er for seint, for å unngå katastrofe. Kva synest du om ein slik påstand? Korleis kunne ei slik positiv forteljing sjå ut?
Evna til å førestille seg noko er viktig av mange ulike grunnar. Ein sjukepleiar eller ein lege må til dømes vere ein god fortolkar av andre sine forteljingar for å kunne forstå kva problem pasienten slit med. Ein advokat må kunne setje saman ei forteljing som overtyder dommaren om at dei aktuelle hendingane har skjedd på ein bestemt måte. Det er viktig å kunne stille gode spørsmål for å få pasienten
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
eller den tiltalte til å utdjupe forteljinga si. Slik kan vi tydelegare sjå samanhengar og forstå ulike perspektiv. Den amerikanske filosofen Martha C. Nussbaum (fødd 1947) hevdar at forteljingar er viktige for demokratiet: For at vi skal kunne respektere meiningane og synspunkta til andre, må vi ha evne til å tenkje oss til korleis verda ser ut for dei. Når vi les forteljingar om andre menneske, får vi nettopp eit slikt høve til å sjå verda frå ståstaden til nokon andre. Litteraturen gir oss nettopp eit slikt høve til å sjå verda frå ståstaden til nokon andre. Ofte blir vi sette inn i situasjonar der ting står på spel, der nokon må gjere val eller blir stilte overfor vanskelege dilemma. Vi får høve til å sjå kva andre tenkjer og gjer, og til sjølv å ta stilling til dei spørsmåla, problema og vala personane må handtere. Kva ville vi gjort? Er dette rett eller gale? Kva skal vege tyngst når ulike omsyn står mot kvarandre? Gjennom slike spørsmål kan litteraturen gjere det mogleg for oss å prøve ut våre eigne tankar, haldningar og verdiar på ein måte som ikkje har konsekvensar for oss sjølv, og på ein slik måte at vi alltid har høve til å gå tilbake og tenkje gjennom saka ein gong til. Dessutan er den gode forteljinga ein stad vi kan flykte til eller drøyme oss vekk i: I litteraturen kan vi gå på oppdagingsferd i nye verder. Frå pulten, senga eller sofakroken kan vi reise frå det trygge og kjende og ut i det ukjende. Når vi kjem heim igjen, er vi alltid like heile – og som regel litt klokare. «Skilnaden er den at den eine framstiller det som er hendt, SK HIR ERHVI HIX WSQ OYRRI LIRHX| WOVMZ HIR KVIWOI ƼPSWSJIR Aristoteles (384–322 f.Kr.) om kva som skil ein historikar frå ein diktar. Medan ei forteljing frå den verkelege verda berre handlar SQ IMXX FIWXIQX XMPJIPPI LERHPEV IM ƼOWNSRWJSVXIPNMRK SQ RSOS allment, og derfor er ho alltid potensielt gyldig. Diskuter utsegna. Går det an å hevde at noko oppdikta kan vere sant?
Vu
96
Helga Flatland har skrive romanen Bli hvis du kan. Reis hvis du må. I intervjuet på neste side fortel ho om korleis ho fekk ideen til å skrive denne romanen og om arbeidet med boka. Du finn meir om romanen og forfattaren på Aunivers.
97
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɕŵ ŵȨǜǣǙǡ ȰǣǡǘǣǞǥ
Intervju med romanforfattar Helga Flatland – Bli hvis du kan. Reis hvis du må frå 2010 er debutboka di. Kan du seie litt om korleis du fekk ideen til å skrive boka? Altså, korleis begynte det? Spring ideane ut frå konkrete hendingar eller erfaringar du har gjort deg? I 2002, då eg gjekk i andre klasse på vidaregåande, rykte dei første norske styrkane inn i Afghanistan, og den krigen har vore eit bakteppe i store delar av ungdomstida mi. For min generasjon blei det også eit høve til å verve seg, kanskje spesielt for gutane som skulle i militæret etter vidaregåande. Eg blei interessert i kva det var som gjorde at norsk ungdom oppsøkte ein offensiv krig, og kva tankar som ligg bak ei slik avgjerd. Då eg seks år seinare
ar
begynte å skrive den første romanen min, blei det utgangspunktet for ideen. – Det blir sagt at forfattarar som skriv realistisk, gjerne gjer «research» før
se m
skreiv Bli hvis du kan. Reis hvis du må?
pl
skriveprosessen tek til. Stemmer det, og kva undersøkingar gjorde du før du
Eg trur alle forfattarar gjer research, anten dei skriv realistisk eller ikkje, og det IV IMR ZIPHMK ƼR HIP EZ TVSWIWWIR - EVFIMHIX QIH Bli hvis du kan. Reis hvis du må
se k
undersøkte eg mykje rundt dette med militæret – til dømes små detaljar som kor raskt ein kan demontere og montere eit gevær, kor raskt det er sannsynleg
in g
å springe fem kilometer dersom ein er godt trena, men ikkje så veldig motivert, søknadsprosessar til Afghanistan og så vidare. Eg snakka med Forsvaret, med soldatar og andre om grunnar til å verve seg til krig. Og så gjorde eg ein del
rd er
research på dette med landbruk, for sjølv om eg er vaksen opp på gard, og slik sett fekk ein del gratis, er det likevel slik at detaljane stemmer.
Vu
– Kva trur du er den viktigaste ferdigheita ein forfattar må ha? *SV QIK WSQ WOVMZ ƼOWNSR IV WZEVIX ʟ ZIVI R]WKNIVVMK SK LE MRRPIZMRK IZRE og viljen til å gå inn i eit anna liv, på ein annan stad, og skildre verda gjennom deira blikk. Det er sjølvsagt ein føresetnad for alle forfattarar at ein vil og må WOVMZI Ɓ EX IMR ƼRR QIRMRK M ʟ JSVQYPIVI SVHE WSQ WOEP V VI ZIH RSOS M IMR sjølv og andre. – Du er sjølv frå ei lita bygd, stemmer ikkje det? Kor viktig trur du det er at ein har inngåande kjennskap til det miljøet ein skildrar? Ein del av det å vere forfattar er jo også å kunne skrive om det ein ikkje kan noko om. Men det er klart at det var ein stor fordel for meg å kunne mykje om både det å vekse opp i ei lita bygd, med alt det fører med seg av miljø, dynamikk og relasjonar, og det å kunne noko om det landbrukstekniske. Det er ingen føresetnad, men det er eit godt utgangspunkt.
Arbeidsstoff Oppsummeringsspørsmål 1
Kva er ei forteljing?
2
Kva for episke sjangrar har vi?
3
Kva er skilnaden mellom ei kronologisk
6 Kva for ulike synsvinklar kan ein episk tekst ha? 7 Forklar skilnaden mellom direkte
forteljing og ei forteljing med sirkel4
Kva kjenneteiknar
i ei forteljing?
a) ein personal forteljar
9 Kva ligg i omgrepet miljøskildring?
b) ein autoral forteljar
ar
10 Diskuter kva vi kan lære gjennom å lese og analysere litteratur, og kva
synsvinkel med eigne ord.
vi kan bruke denne lærdommen til.
pl
Forklar omgrepa forteljar og
se m
5
se k
Oppgåver Komposisjon
3
Øv deg på å skrive med
Undersøk komposisjonen i novella
ulike forteljarar
«Digital fotografering i praksis» av
a) Ein ung gut på skateboard blir
in g
1
og indirekte personskildring. 8 /ZE IV IMR ƽEX SK IMR VYRH TIVWSR
komposisjon?
påkøyrd av ein bil. Skriv ei kort
svare på desse spørsmåla:
forteljing om hendinga med
a) Kva er den uventa hendinga
TIVWSREP JSVXIPNEV 0E JSVXIPNEVIR
rd er
Ellen Mari Thelle på side 91 ved å
Vu
i novella?
b) Korleis blir spenninga bygd opp? G *MRR HY IMX TYROX HIV OSRƽMOXIR M novella blir sett i eit nytt lys? d) Diskuter om novella byggjer på ein ]XVI IPPIV IMR MRHVI OSRƽMOX
vere anten 1) ein ungdom, 2) ein pensjonist eller 3) ein lege. b) Skriv om den same hendinga frå perspektivet til ein autoral forteljar. 0E W]RWZMROIPIR PMKKNI ERXIR LSW bilføraren eller hos guten som blir påkøyrd.
2
Ulike forteljarar
c) Samanlikn dei to tekstane dine.
På side 84 er det to utdrag frå
Korleis skil dei seg frå kvarandre?
romanen Bli hvis du kan. Reis hvis du
Kva gjer skiftet av forteljar med
må. av Helga Flatland. Dei to utdraga er
korleis historia blir fortald?
fortalde av to ulike personale forteljarar. Skriv om dei to utdraga til autoral forteljar. Vel sjølv kvar du vil plassere synsvinkelen.
99
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ȳǚȲȨǣȰǙǙǘǝǦǦ
4
Miljøskildring i «Kjøttbollene»
6
Skriv ein fagtekst
tekstsamlinga på side 352. I novella
- HIPOETMXXIPIX m0MXXIVEXYVIR WSQ
kan vi mellom anna lese dette:
laboratorium» på side 95 kan du
«Hånden min med fargestiften i gled i
lese om kva skjønnlitteraturen kan
større og større sirkler. Det var som om
bidra med – både for kvar og ein av
det ikke var noen grenser for hva jeg
oss i livet vårt og i samfunnet.
kunne tegne. Friheten gikk til hodet på
Skriv ein fagtekst om eit av dei
meg.» Kva trur du det er med heimen til
perspektiva som kjem fram i denne
klasseveninna som gjer at hovud-
delen av kapittelet.
personen får denne fridomskjensla?
Teksten din kan til dømes handle om a) tankane til Martha C. Nussbaum
ar
Skriv ein fagtekst om komposisjon
om at lesing av skjønnlitteratur lèt
eller forteljar og synsvinkel
pl
oss sjå verda frå ståstaden til
Skriv ein kort fagtekst der du
b) forteljinga og den sjansen ho gir
diskuterer anten a) kva valet av forteljar og synsvinkel
se k
har å seie for måten vi oppfattar hendingane på
in g
eller
rd er
b) korleis tekstane er komponerte for ʟ F]KKNI STT IMR OSRƽMOX
Bruk fagomgrepa du har lese om i dette kapittelet.
nokon andre
se m
Vel ein episk tekst frå tekstsamlinga.
Vu
5
Kvifor skal vi lese skjønnlitteratur?
0IW LIMPI RSZIPPE m/N XXFSPPIRI| FEO M
oss til å drøyme oss vekk og gå på oppdagingsferd i nye verder
c) forteljinga og den moglegheita ho gir oss til å utforske verdiar og haldningar Underbygg med døme frå tekstar du har lese i arbeidet med dette kapittelet, eller tekstar du har lese i andre samanhengar.
ar
pl
se m
se k
in g
rd er
Vu
KAPITTEL 4
Dramatisk dikting
Hele verden er en scene,
se m
De går ut og de kommer inn igjen
pl
hvor menn og kvinner spiller skuespill.
ar
2SVHQIRR FVYOEV QERKI XMQEV M ZIOE Tʟ ʟ WNʟ ƼPQ SK XZ WIVMEV Kvifor trur du denne forma for drama er så populær?
og spiller mange roller i sitt liv,
som har sju akter. Først som lite barn,
som gulper klynkende ved ammens barm.
se k
Så skolegutt som sleper seg med sekken og fjeset vått av kattevask, uvillig:
in g
en snegl på skolevei. Så elskeren, som synger trist om kjærestens øyenbryn og peser som en ovn. Så som soldat, kampklar og alltid lett på foten i JYPPX ƼVWTVERK IXXIV V]OXIXW WʟTIFSFPIV selv i kanonens munning. Så som dommer,
Vu
ølvom PQEKI
rd er
grovkjefta, ubarbert og ærekjær,
ærekjær ʟ ZIVI STTXIOIR EZ VE WM SK SQH QQIX WMXX
korrupsjon ʟ KM IPPIV XE MQSX FIWXMOOMRK IPPIV YVMQIPIKI JSVHIPEV
QIH ƼR VYRH PZSQ JIX EZ OSVVYTWNSR med strenge blikk og sirlig trimmet skjegg,
sirlig IPIKERX SVHIRXPIK
med gamle moteord og rettsbelæring
rettsbelæring J VIHVEK JSV NYV]IR M IM VIXXWWEO J V WOYPHWT VWQʟPIX WOEP EZKNIVEWX
som passer rollen godt. I sjette alder:
falsett L KX WXIQQIPIMI WSQ KMV XSRERI IMR X]RR OPERK
rundt pinglebeina, og en tynn falsett
IR X VV SK QEKIV XEWW WSQ X ƽIV VYRHX med brillene på nesen, pung som dingler fra buksene som slenger ganske fritt som piper ut av strupen lik et barns syltynne plystr. Så kommer siste scene som slutten på vårt handlingsmette drama, den andre barndom med sin rene glemsel når tenner, øyne, smak og alt forsvinner. ;MPPMEQ 7LEOIWTIEVI Som dere vil. Gjendikta av Øyvind Berg.
102
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
se k
se m
pl
ar
Slik skildrar den engelske dramatikaren William Shakespeare (1564–1616) livet: som eit teaterstykke der kvart menneske er ein skodespelar, og der rollene forandrar seg for kvar fase vi skal gjennom. At livet er dramatisk, skjønar vi allereie i den augeblinken vi blir fødde. Vi møter verda med eit skrik, som for å varsle at kampen er i gang. I arbeidet med å forstå oss sjølve og dei situasjonane vi møter, treng vi andre menneske. Som støttespelarar, som samtalepartnarar, men også som speglar. Når vi sit i mørket i teater- eller kinosalen, kan vi kike inn i andre sitt liv og nokre gonger kanskje sjå at dei oppog nedturane dei går gjennom, liknar på noko av det vi sjølv erfarer.
Han skal alltid lage ei scene. No har han attpåtil funne seg ei skikkeleg dramaqueen.
rd er
in g
Kva tyder orda scene og drama når vi brukar dei på denne måten i kvardagsspråket?
(VEQE Tʟ XIEXIV Ɓ HVEQE Tʟ ƼPQ Ordet drama kjem frå gresk og tyder opphavleg handling. Dramaet har opphav i teatera som voks fram i Hellas i antikken. Til skilnad frå lyrikk og episk dikting, som er sjangrar vi stort sett les, er dramatiske tekstar først og fremst meint å bli framførte som skodespel for eit publikum. Ifølgje den greske teaterkunsten inneheld dramaet desse delane:
Vu
HVEQE
• • • • •
ei samanhengande handling roller som spelar ut handlinga språk – altså dei orda rollene seier, og måten dei seier det på tema som blir formidla gjennom handlinga, rollene og språket teatrale verkemiddel – til dømes musikk, dans, kostyme, masker, scenografi og lys- og lydeffektar
103
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɗŵ ŵȰǚȳǟȳǘǣǙǡ ȰǣǡǘǣǞǥ
pl
ar
Teater som aktivitet har eksistert lenge før dramaet som tekst oppstod. Historikarane har funne teikn som tyder på at det å spele teater er noko mennesket har drive med til alle tider. Hòlemåleri og helleristingar frå steinalderen viser motiv av folk som har kledd seg ut, som spelar instrument, og som deltek i ein dans eller eit ritual. Scenene inneheld fleire av dei elementa vi i dag set i samanheng med teateret: kostyme, musikk og menneske som bevegar seg i eit bestemt mønster framfor eit publikum. Kanskje verkar vegen lang mellom teaterframsyningane i storbyane, dei utrulege historiene til eventyrforteljaren ved leirbålet og rituala til urfolka, men éin viktig ting har likevel desse tre døma til felles. Skodespelaren, eventyrforteljaren og sjamanen er alle formidlarar som håpar å røre så sterkt ved tilhøyrarane at dei blir rykte ut av den vande kvardagen sin og kjem i kontakt med noko større enn seg sjølv.
se k
se m
3VHIX HVEQE FPMV FVYOX FʟHI SQ XIEXIVJVEQW]RMRKEV SK SQ ƼPQEV og seriar. Nemn nokre skilnader og nokre likskapar mellom drama på scena og drama på skjerm.
Scene og skjerm – skilnader og likskapar
Vu
rd er
in g
I dette kapittelet skal vi sjå på døme frå både teaterscena og filmlerretet. Desse to formene for drama har mykje til felles. I begge tilfella jobbar fagfolk med å formidle ei forteljing dei vil vise fram for eit publikum. Både i filmverda og teaterverda må forfattarar, regissørar, skodespelarar, kostymemakarar, lys- og lyddesignarar og ei rekkje andre fagpersonar dra i same retninga for å klare å gjere inntrykk på tilskodarane. Mange av prinsippa dei følgjer, er dei same. Men det er også nokre viktige skilnader mellom dei to dramaformene. Skodespel på teaterscena blir ofte kalla for augeblinkskunst. Framføringa skjer her og no, og to framsyningar er aldri heilt like. Publikum er til stades i det same rommet som skodespelarane, og kommunikasjonen går dermed to vegar: Skodespelarane kan få tilskodarane til å le, gråte eller kanskje kjede seg, og denne responsen frå salen påverkar samtidig prestasjonane til dei som står på scena. Skodespelarane kan til og med snakke direkte til tilskodarane, konfrontere dei og slik gjere dei til aktive deltakarar i framsyninga. På film kan skodespelarane derimot ikkje vite noko om reaksjonane frå publikum. Dei kan heller ikkje framføre replikkane på ein annan måte neste kveld; når filmen er klipt og ferdig produsert, er resultatet endeleg.
9XZMOPMRKE EZ WXV ]QI XIRIWXIV LEV KNSVX WIVMEV SK ƼPQEV XMP IM HVEQEJSVQ WSQ QERKI FVYOEV HEKPIK
↧
104
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
8VEKIHMI OSQIHMI SK YPMOI ƼPQWNERKVEV
VITPMOO HMEPSK
ar
rd er
QSRSPSK
pl
WGMIRGI ƼGXMSR
se m
EGXMSRIZIRX]V TW]OSPSKMWO XLVMPPIV
se k
HVEQE VSQERXMWO OSQIHMI
in g
XVEKIHMI OSQIHMI
Innanfor både teater og film finst det ei rekkje undersjangrar. Tradisjonelt delte ein inn teaterstykke i tragediar og komediar. Ein tragedie er eit alvorleg drama som endar tragisk, som regel med at helten døyr. Ein komedie er eit humoristisk drama med lykkeleg slutt. Typiske komediar inneheld ei rekkje forviklingar og misforståingar, og gjerne eitt eller fleire bryllaup. Opp gjennom teaterhistoria har det også eksistert mange andre undersjangrar, mellom anna farse, eventyrspel og musikal, og stykke som blandar tragiske og komiske element. I filmverda blir omgrepet drama nytta som ein eigen undersjanger. Filmar i denne kategorien har gjerne ei realistisk form og handlar om mellommenneskelege relasjonar. Ofte tek dei opp alvorlege tema. Men det finst også ei heil rekkje andre filmsjangrar – romantiske komediar, actioneventyr, psykologiske thrillerar og science fiction-filmar, for å nemne nokre. Sjølv om dei ikkje er førte opp under kategorien drama, spring alle filmar ut av ei felles kjelde som vi må heilt tilbake til dei gamle grekarane for å finne opphavet til. Teksten i eit drama er stort sett replikkar, altså det personane i dramaet seier. Replikkane er som oftast del av ein dialog, altså ein samtale mellom to eller fleire personar. Men det hender også at ein person snakkar åleine, til seg sjølv eller til publikum. Dette kallar vi ein monolog.
Arven frå Aristoteles
Vu
Når film- og teaterfolk får spørsmål om kven som er læremeistrane deira, er det eitt namn som stadig går igjen: Aristoteles. Aristoteles (384–322 f.Kr.) var ein gresk filosof og vitskapsmann. Sjølv om han døydde for fleire tusen år sidan, har teoriane hans om drama overlevd heilt til i dag. Til dømes er dei fleste Hollywood-filmar bygde på dramamodellen hans. Aristoteles skreiv ned tankane sine om teaterkunsten i eit verk som heiter Poetikken. Nedanfor skal du bli kjend med nokre av dei viktigaste omgrepa frå den greske dramateorien. Har du nokon gong opplevd å bli engasjert eller kjenslemessig rørt EZ IMR ƼPQ IMR WIVMI IPPIV IMX XIEXIVWX]OOI# /ZE ZEV HIX ZIH ƼPQIR eller stykket som gjorde inntrykk på deg?
105
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɗŵ ŵȰǚȳǟȳǘǣǙǡ ȰǣǡǘǣǞǥ
pl
Biletet ovanfor er frå tv-serien SKAM (sesong 3, episode 2, 2016). Hovudpersonen i sesongen, Isak, ligg på senga si og ser ei filmatisering av den klassiske tragedien Romeo og Julie av William Shakespeare. Kameraet fokuserer på ansiktsuttrykket til Isak. Han verkar fanga av filmen, og vi ser at han græt. Før denne scena har publikum fått nok informasjon til at dei kan gjette seg til kvifor filmen gjer så sterkt inntrykk på han. Isak er forelska i Even, men vågar ikkje å fortelje det til nokon av frykt for at dei skal reagere negativt på at han er homofil. Filmen han ser på, handlar også om forboden kjærleik. Romeo og Julie er forelska i kvarandre, men forholdet deira må haldast hemmeleg for at det ikkje skal vekkje reaksjonar. I deira tilfelle er årsaka at familiane deira er i konflikt. Når Isak lever seg så sterkt inn i filmen, er det truleg fordi filmen viser han ei forteljing som har fellestrekk med hans eige liv. Tårene hans kjem mot slutten, idet dei elskande døyr og tragedien er eit faktum.
Vu
rd er
in g
se k
se m
-WEO M XZ WIVMIR SKAM FPMV V VX EZ ʟ WNʟ ƼPQIR Romeo Juliet
ar
↥
Mimesis og katarsis QMQIWMW
At Isak i SKAM blir så rørt av Romeo og Julie, har med omgrepet mimesis å gjere. Mimesis tyder etterlikning: Det som skjer på scena eller filmlerretet, er ei etterlikning av den verkelege verda. For Aristoteles er dette ein føresetnad for at publikum skal kunne kjenne seg att. Det å etterlikne verda rundt oss er eit naturleg behov hos mennesket og ei drivkraft i all kunst, meinte Aristoteles. Biletkunstnarane etterliknar ved hjelp av fargar og former, dansarane etterliknar ved hjelp av rytme og rørsle, og diktarane etterliknar ved hjelp av ord, rytme og melodi. Kjernen i Romeo og Julie av Shakespeare er eit grunnleggjande spørsmål alle menneske vil bli stilt overfor i livet: Vil kjærleiken sigre? Spenninga er knytt til om dei elskande vil få kvarandre og leve lykkeleg
106
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
OEXEVWMW
IVONIRRMRK
saman, eller om det vil kome uoverstigelege hindringar i vegen. Det er nettopp dette spørsmålet også Isak grublar over i sitt eige liv. Hadde Aristoteles levd i dag, ville han kanskje sagt at tårene til Isak er eit teikn på katarsis. Katarsis tyder reinsing. Tragedien skulle framkalle ei medkjensle for hovudpersonen og ei frykt for korleis det ville gå. Når tilskodaren endeleg får vite korleis det heile endar, vil han oppleve det som ei slags frigjering eller reinsing. Katarsis har også blitt forstått som ei form for erkjenning hos tilskodaren, altså ei utvida forståing, ei innsikt i dei store samanhengane i livet.
4VSXEKSRMWX ERXEKSRMWX SK OSRƽMOX Eit drama blir bygd opp rundt ein protagonist, altså den karakteren vi følgjer og investerer mest tid og interesse i. Protagonisten er hovudpersonen, og i starten av stykket står han eller ho gjerne overfor ei utfordring. Enkelte gonger, som i Romeo og Julie, er det to protagonistar. Publikum følgjer begge sitt perspektiv. Utfordringa dei står overfor, er den same: Korleis skal dei kunne leve i kjærleik med kvarandre når familiane deira er imot det? Antagonisten er motstandaren til protagonisten, den som gjer det vanskeleg for hovudpersonen å nå måla sine. Ein kan seie at det i Romeo og Julie er mange antagonistar – heile familien til Julie og heile familien til Romeo. I den tredje sesongen av SKAM er Isak protagonisten fordi det alltid er hans perspektiv vi følgjer. Her er det litt vanskelegare å definere ein klar antagonist. Sonja er ein av karakterane som nokre gonger kjem i vegen for kjærleiksprosjektet til Isak. Ho er
↧
in g
Vu
Romeo + Juliet EZ &E^ 0YLVQERR
rd er
,IRVMO ,SPQ WSQ )ZIR SK 8EVNIM 7ERHZMO 1SI WSQ -WEO M WIVMIR SKAM EZ .YPMI %RHIQ
se k
se m
pl
ERXEKSRMWX
ar
TVSXEKSRMWX
107
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɗŵ ŵȰǚȳǟȳǘǣǙǡ ȰǣǡǘǣǞǥ
pl
ar
,IVFIVX 2SVHVYQ SK ,ERRE 1EVME +V RRIFIVK WSQ 6SQIS SK .YPMI Tʟ 2EXMSREPXLIEXVIX ↦
MRHVI OSRƽMOX
se m
se k
OSRƽMOX
ekskjærasten til Even, han som Isak er forelska i. Likevel ligg den største hindringa for kjærleiksprosjektet til Isak i hans eige indre, fordi han har vanskeleg for å akseptere at han er homofil. Konflikten, som er dei motstridande interessene som driv handlinga framover, er dermed i stor grad ein indre konflikt i SKAM sesong 3.
in g
Dei tre einskapane – tid, stad og handling
Vu
rd er
Ifølgje Aristoteles er det viktig at skodespelet har ei einskapleg form. For å oppnå dette meinte han at det må ha éi hovudhandling som ein følgjer frå start til slutt. Dramateoretikarar i seinare tider har utvida einskapstanken til Aristoteles til også å gjelde tid og stad: Handlinga bør gå føre seg i eit avgrensa tidsrom og rundt éin stad, slik at dramaet ikkje mistar fokus og retning. Dette kallar vi regelen om einskap i tid, stad og handling. Denne regelen er med på å gi dramaet ei konsentrert og fortetta form, slik at merksemda frå publikum blir retta mot personane og konflikten som byggjer seg opp. Mange dramatikarar opp gjennom teaterhistoria har følgt regelen om dei tre einskapane – tid, stad og handling – meir eller mindre strengt. Men regelen har også blitt kritisert, spesielt av moderne dramatikarar, for å vere ei for streng tvangstrøye.
VIKIPIR SQ IMRWOET M XMH WXEH SK LERHPMRK
Fabel og dramaturgi – oppbygginga av dramaet JEFIPIR HVEQEXYVKM
HIR EVMWXSXIPMWOI QSHIPPIR
Oppbygginga av handlinga kalla Aristoteles for fabelen. I dag brukar vi i staden ordet dramaturgi når vi skal snakke om korleis dramaet er bygd opp. Her finst det fleire modellar. Klassiske drama er gjerne bygde opp etter den aristoteliske modellen. Nedanfor ser du dei ulike fasane i denne modellen, som blir brukte både innanfor scenekunst og film.
108
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
Klimaks
Vendepunkt
↦
ing lutn Avs
n sjo ka i l p m Ko
Anslag (IR EVMWXSXIPMWOI QSHIPPIR
Løysing
Op pt rap pin g
Intensitet i framføringa
Presentasjon
Tid i framføringa
Komplikasjon
Etter presentasjonen kjem komplikasjonen. I denne delen oppstår det situasjonar som gjer at konflikten spissar seg til. I starten av sesong 3 av SKAM byggjer det seg opp ei forventning hos sjåarane om at Isak og Even skal bli kjærastar. Dei har begynt å bli kjende, og dei flørtar med kvarandre. Det er derfor ein strek i rekninga når det viser seg at Even allereie har ein kjærast, og at det er ei jente – Sonja. Sonja er ein viktig del av komplikasjonen fordi ho står i vegen for kjærleiksprosjektet til hovudpersonen.
Vu
rd er
in g
OSQTPMOEWNSR
se k
se m
TVIWIRXEWNSR
Det finst ulike omgrep for fasane i den aristoteliske modellen. Anslaget er opninga, dei første minutta som skal fange merksemda til publikum. Så følgjer eksposisjonen, også kalla presentasjonen. I denne delen blir dei sentrale rollene introduserte, og publikum får innblikk i relasjonane deira, den dramatiske konflikten og tid og stad for handlinga.
pl
ERWPEK IOWTSWMWNSR
ar
Anslag, eksposisjon, presentasjon
(IX IV IMR WXVIO M VIORMRKE EX )ZIR LEV HEQI
↦
109
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɗŵ ŵȰǚȳǟȳǘǣǙǡ ȰǣǡǘǣǞǥ
&EWWIRKWGIRE YXKNIV IMX ZIRHITYROX FʟHI JSV 6SQIS SK .YPMI SK JSV -WEO SK )ZIR ↦
Vendepunkt Det er gjerne fleire vendepunkt i eit drama. Eit vendepunkt vil seie at handlinga tek ei ny retning. I SKAM utgjer bassengscena eit vendepunkt i forholdet mellom Even og Isak – det er her dei kyssar for første gong. Når regissør Julie Andem vel å leggje scena til eit symjebasseng, understrekar ho kor nær filmen ligg opp til Romeo + Juliet av Baz Luhrmann (fødd 1962). Bassengscena i denne filmen utgjer også eit vendepunkt der dei to protagonistane kyssar og lovar kvarandre evig kjærleik.
se k
se m
pl
ar
ZIRHITYROX
Peripeti og klimaks, katastrofe og løysing
in g
Det avgjerande vendepunktet i ein tragedie kalla Aristoteles for peripeti, eller omslag. Her snur glede til ulykke, og det er ikkje lenger nokon sjanse for ein lykkeleg utgang. I eldre tragediar kjem peripetien ofte halvvegs i handlinga, medan det avgjerande vendepunktet gjerne kjem mot slutten i meir moderne teaterstykke og filmar. Det er ikkje alltid like opplagt kva hending som utgjer peripetien. I Romeo og Julie kan ein seie at peripetien finn stad når Romeo drep den viktigaste antagonisten, Tybalt, som er ein fetter av Julie. No har Romeo fått blod på hendene, han blir forvist frå byen, og det er ikkje lenger noko håp om forsoning. Klimakset, det avsluttande toppunktet, går føre seg i eit gravkammer, der Romeo finn Julie og trur ho er død. Dermed er det klart for katastrofen – den ulukkelege avslutninga av tragedien. I fortviling over det han trur er ei død Julie, drikk Romeo gift. Når Julie vaknar frå søvnen sin, finn ho han død og tek sitt eige liv. Omgrepet katastrofe er knytt til tragedien og er ikkje like relevant i eit tv-drama som SKAM. Vendepunkt, peripeti, klimaks og løysing er derimot relevante omgrep i alle typar drama. Ei løysing er ikkje det same som at alt løyser seg, men at trådane i handlinga blir løyste opp. Løysinga er avslutninga, der intrigen blir vikla ut og publikum får vite korleis konflikten endar.
Vu
rd er
TIVMTIXM
OPMQEOW
OEXEWXVSJI
P ]WMRK
110
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
Intertekstualitet – parallellane mellom Romeo + Juliet og SKAM
Episodisk dramaturgi i tv-seriar
ar
MRXIVXIOWXYIPP VIJIVERWI
I gjennomgangen av den aristoteliske modellen har vi sett at omgrepa til Aristoteles kan brukast både på eit klassisk skodespel og på ein tv-serie frå vår tid. Ved stadig å nytte element frå Romeo + Juliet viser SKAM-regissøren at eit mange hundre år gammalt teaterstykke framleis kan vere levande i livet til ein heilt vanleg, norsk gut. Når ein tekst eller film hentar inn element frå ein annan tekst eller film, blir det kalla ein intertekstuell referanse. På denne måten viser manusforfattaren at dei to tekstane eller filmane har noko med kvarandre å gjere. Samtidig blir det skapt ei spenning: Vil kjærleikshistoria til Isak ende like tragisk som Romeo og Julie si?
se k
Vu
↧
rd er
,IRVMO -FWIR HIR QIWX ONIRHI RSVWOI HVEQEXMOEVIR KNIRRSQ XMHIRI
in g
GPMJJLERKIV
se m
pl
Dersom ein ikkje ser på tv-serien som heilskap, men går nærare inn i kvar episode for seg, ser vi at episodane også har ei eiga kurve. Dei fleste episodane i SKAM endar med ei sterkt stigande spenning mot slutten. Dette blir kalla ein cliffhanger, etter stumfilmen sine dagar, der helten gjerne kom i ein farleg situasjon i slutten av kvar episode – han kunne til dømes henge frå ei klippe. Ein slik dramaturgi aukar sjansen for at tilskodaren blir «hekta». For å få vite korleis det går vidare, blir ein nøydd til å sjå neste episode.
Tradisjon og tradisjonsbrot i historia til dramatikken Gjennom teaterhistoria har det vore periodar der prinsippa i det greske dramaet har stått som det høgaste idealet – til dømes i den franske klassisismen på 1600-talet. William Shakespeare, som skreiv på slutten av 1500-talet og starten av 1600-talet, ser ut til å ha hatt eit ganske avslappa forhold til dei gamle greske læremeistrane. Sjølv om ein finn fleire klassiske element i stykka hans, kan han til dømes blande tragedie og komedie på ein uhøgtideleg måte som ville ha vekt oppsikt i Aristoteles si tid. Noko liknande kan vi seie om vår eigen Henrik Ibsen (1828–1906). I Peer Gynt (1867) eksperimenterer han med form og struktur, medan mange av dei seinare stykka har
111
in g
↥
se k
se m
pl
ar
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɗŵ ŵȰǚȳǟȳǘǣǙǡ ȰǣǡǘǣǞǥ
Vu
rd er
2MPW 3PI 3JXIFVS SK .EOSF 3JXIFVS JVʟ STTWIXRMRKE Peer Gynt Tʟ +ʟPʟ M
ein strammare og meir tradisjonell komposisjon. Innhaldet er derimot langt frå konvensjonelt. Dei vanskelege temaa Ibsen tek opp, provoserte og sjokkerte mange i samtida hans.
Teateret i vår tid
↥ 9RK SK KEQQEP 4IIV +]RX
I våre dagar kan ein lett få inntrykk av at det ikkje finst så mange reglar for kunst, musikk, litteratur og teater. Publikum har lenge vore vande til eksperimentering, sjangerblanding og brot på tradisjonar. Trass i mange ulike framtoningar er dramaet likevel framleis kjenneteikna av dei innhaldsdelane Aristoteles skildra: handling, roller, språk, tematikk og teatrale verkemiddel. Men kva for nokre av desse innhaldsdelane som blir vektlagde mest, vil ofte vere annleis i dag enn i dei gamle grekarane si tid. Jon Fosse er eit godt døme på ein forfattar som følgjer mange av prinsippa i det klassiske dramaet, men som likevel har skapt annleis teaterkunst med enkle middel.
112
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
Jon Fosse – poesi og minimalisme
ar
pl
se m
se k
in g
rd er
.SR *SWWI
MORA
Men fortel no
Vu
↥
Jon Fosse (fødd 1959) er rekna som den største norske dramatikaren i vår tid. Han er internasjonalt kjend og er den mest omtalte og spela norske dramatikaren etter Henrik Ibsen. I dramaa til Fosse er det ikkje nokon handlingsmetta intrige, men heller poesien, rytmen og musikaliteten i språket, som står i framgrunnen. Rollelista har få personar, og skildringa av dei er sparsam. Ofte manglar dei personnamn og blir berre namngitt ut frå relasjonen dei inngår i. Scenebiletet er gjerne enkelt, og all merksemd blir retta mot spenningane mellom personane på scena og måten dei kommuniserer på. Utdraget nedanfor er henta frå Fosse-stykket Sonen (1997). Her møter vi fire personar: Mora, Faren, Sonen og Naboen. Handlinga går føre seg i løpet av kort tid – to dagar – og på éin stad: i stova til Mora og Faren. Faren går rastlaus rundt på stovegolvet, mellom sofaen og vindauget, medan Mora sit og strikkar. Dei snakkar om kor mørkt det er ute, og om at bygda blir tømd for innbyggjarar. Ungdommane har flytta, dei eldre er døde, og dei siste som er att, er dei og naboen. Det einaste glimtet av håp er at sonen ein dag skal kome heim. Han har vore vekke i lang tid, utan at dei veit kvar han har vore, eller kva han har drive med. Dialogen mellom Faren og Mora er dyster og gjentakande. Lite skjer, fram til sonen endeleg dukkar opp.
Korleis har du det Kvar har du vore Det er så lenge sidan vi har høyrt frå deg SONEN ser opp, mot mora Nei det er ikkje så FAREN bryt inn Nei så særleg pratsam
MORA Du har vel ikkje FAREN Nei nei SONEN ser mot mora, på vakt, spørjande Har vel ikkje FAREN litt redd Ja ho meiner SONEN
har du vel aldri vore
igjen, mot mora
Ler litt
Eg har vel ikkje
113
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɗŵ ŵȰǚȳǟȳǘǣǙǡ ȰǣǡǘǣǞǥ
MORA
FAREN Ja du veit
Nei det var ikkje noko
korleis naboen er
SONEN
MORA
Berre sei det
Ja han sa
FAREN
SONEN
Ja ho meiner
Berre sei det MORA Ja det var berre naboen
FAREN
Han sa
Ja det hadde visst noko
Ja
Ja det SONEN
ar
SONEN
Ja sei det
pl
Berre sei det
At du sat inne sa han
SONEN
in g
overraska
At eg sat inne
rd er
MORA
Ja det var visst noko
SONEN
se k
Ho ser ned
se m
FAREN
MORA
Ja
Vu
FAREN
bryt av Berre sei det
MORA Ja ja SONEN Kva sa han FAREN
Ja
dreg på det
Pause
Nei
SONEN
SONEN
ser mot mora
litt hissig
Korleis visste han det
Kva sa han
FAREN
FAREN
raskt
Ja noko med eit innbrot
Nei det sa han ikkje
skulle ha tak i øl
SONEN Nei Kort pause Og kvifor sat eg så inne
eller kva det var SONEN Så det sa han
114
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
Kva kjenneteiknar replikkane til dei tre karakterane? Kva inntrykk får du av forholdet mellom dei?
Hovudtekst, undertekst og scenetilvisingar YRHIVXIOWX
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
LSZYHXIOWX
Teksten ovanfor er eit godt døme på ein dialog med mykje undertekst. I teatersamanheng tyder undertekst det som står «mellom linjene», det som ikkje blir sagt klart og tydeleg, men antyda. Underteksten omfattar gjerne dei kjenslene og tankane karakterane ber på, men ikkje seier høgt. Hovudteksten er replikkane, altså dei orda karakterane faktisk seier. I utdraget ovanfor kan vi leggje merke til at Mora og Faren konfronterer sonen sin. Nokre av tinga dei seier, er tydelege og direkte: «Det er så lenge sidan vi har høyrt frå deg», «Nei så særleg pratsam har du vel aldri vore». Andre er antyda i form av spørsmål: «Du har vel ikkje». Men spørsmålet blir aldri fullført fordi karakterane stadig avbryt kvarandre. Av og til bryt dei også av seg sjølve midt i ei setning. På denne måten blir det skapt inntrykk av at dei går rundt grauten, og at det er noko her som ikkje toler å bli sagt høgt. Ved første augekast kan det sjå ut til at sonen irriterer seg over dette, og pressar foreldra til klar tale: «Berre sei det», gjentek han. Men ser vi litt nærare etter, er det tydeleg at heller ikkje han vil leggje korta på bordet. Han verken stadfestar eller avviser rykta naboen har spreidd, men nøyer seg med å stille oppfølgingsspørsmål og kommentere at naboen har sagt det han har sagt: «Så det sa han». Underteksten er noko vi må tolke oss fram til. Når stykket blir vist på scena, kan framføringa til skodespelarane hjelpe oss til å gjette kva karakterane føler og tenkjer. Når vi les, kan scenetilvisingane vere ei hjelp i tolkinga. Dette er tekst der dramatikaren skildrar ansiktsuttrykket, stemmebruken og rørslene til skodespelaren. I utdraget frå Sonen forsterkar scenetilvisingane inntrykket av at karakterane er redde for å seie noko gale: «ser mot mora, på vakt, spørjande», «litt redd», «dreg på det». Nokre av tilvisingane bidreg også til å understreke kjensla av irritasjon og mangel på tolmod: «bryt inn», «raskt», «bryt av», «litt hissig». Når vi kombinerer informasjonen frå replikkane og scenetilvisingane, kan vi seie at underteksten i utdraget frå Sonen dreier seg om manglande tillit og vanskar med å kommunisere. Sjølv om dei ikkje seier det direkte, får karakterane likevel formidla at dei ikkje stolar på kvarandre, at dei mistenkjer kvarandre og naboen for å lyge eller skjule sanninga, og at dei irriterer seg over måten dei andre kommuniserer på.
WGIRIXMPZMWMRK
115
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɗŵ ŵȰǚȳǟȳǘǣǙǡ ȰǣǡǘǣǞǥ
Skrivestilen til Jon Fosse blir gjerne omtalt som minimalistisk. Det vil seie at han med svært få ord og enkle middel får fram dei underliggjande konfliktane mellom personane på scena. Ofte gjentek dei replikkar som kan verke ordinære og kvardagslege. Vekta ligg på pusten og rytmen i språket, og iblant er det heilt stille på scena. For publikum kan opplevinga likne ein slags meditasjon. Men gjentakingane bidreg også til å skape ein intensitet og ei uro, og stemninga i stykka er gjerne mørk og angstfull. Mange av dramaa til Fosse har ein tragisk grunntone. Likevel er det også augeblinkar av komikk og humor midt i det mørke. Ofte kjem karakterane opp i pussige misforståingar og absurde situasjonar medan dei anstrengjer seg for å få livet til å fungere. Kanskje er dette noko av det som gjer at mange kjenner seg att i stykka, og at dei engasjerer publikum i så store delar av verda?
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
QMRMQEPMWXMWO
Arbeidsstoff Oppsummeringsspørsmål 1
Kva tyder ordet drama når det blir brukt
5 Forklar omgrepa protagonist
om teater, og kva tyder det når det blir 2 3
og antagonist.
FVYOX SQ ƼPQ#
6 Kva er regelen om dei tre einskapane?
Kva reknar vi som dei fem innhalds-
7 Kva tyder peripeti?
delane i eit drama?
8 Kva er ein intertekstuell referanse?
Kva er skilnaden mellom monolog
9 Forklar omgrepa hovudtekst, undertekst og scenetilvising.
og dialog?
10 Nemn nokre typiske trekk ved dramaa
Kva er mimesis og katarsis?
ar
4
se m
pl
til Jon Fosse.
1
se k
Oppgåver Diskuter
0IW 7LEOIWTIEVI WMXEXIX WSQ MRRPIMIV
antagonisten? F /ZE KʟV OSRƽMOXIR YX Tʟ#
einige i påstanden om at «Hele verden
c) Kva for hendingar utgjer
in g
dette kapittelet, på side 101. Er de
rd er
er en scene hvor menn og kvinner
spiller skuespill»? Diskuter påstanden ved å leggje fram ulike argument.
Vu
Underbygg argumenta med døme. 2
a) Kven er protagonisten, og kven er
komplikasjonen? d) Kva vendepunkt er det i dramaet? Er det eit av dei som utgjer eit klimaks? e) Sjå på illustrasjonen av den
Arbeid med den aristoteliske
aristoteliske modellen på
modellen
side 108. Teikn ei spenningskurve
Vel ei av novellene i tekstsamlinga, til
av same typen, og skriv inn nokre
dømes «Jeg husker nesten ikke hva du
stikkord som viser kva for hendin-
heter» av Mikkel Vika (side 378) eller
gar som svarar til dei ulike fasane i
m/N XXFSPPIRI| EZ 2SVE 0MRHFPEH
dramaturgien.
(side 352). Tenk deg at du skal skrive om novella til eit lite drama. Du skal ikkje skrive heile dramaet, men gjere førearbeidet til dramatikaren ved å svare på desse spørsmåla:
117
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ȳǚȲȨǣȰǙǙǘǝǦǦ
3
Å tolke og formidle undertekst
5
Kreativ skriving
– dramatisering i grupper
0IW YXHVEKIX JVʟ Sonen av Jon Fosse
Gå saman i grupper på tre. Førebu ei
på side 112–113. Kva trur du skjer
dramatisering av utdraget frå Sonen av
vidare i dette dramaet? Skriv neste
.SR *SWWI Tʟ WMHI Ɓ 0IKK
scene. I den scena du skriv, skal du
opp arbeidet etter denne planen:
•
innføre ei rolle til
a) Avgjer kven som skal vere
•
skrive inn scenetilvisingar til nokre
•
skrive scena slik at ho utgjer eit
Mora, Faren og Sonen, og les
av replikkane
utdraget høgt. b) Kva tankar og kjensler trur de at dei
vendepunkt i forholdet mellom
ulike personane ber på? Ta føre
personane
dykk éin person om gongen, 6
Skriv ein fagartikkel der du begynner
tilvisingane som hjelp.
med å forklare kva tankar Aristoteles
skal formidle: Kva for nokre av vil du leggje mest vekt på i framføringa di?
se k
tankane og kjenslene til personen
rd er
in g
d) Øv inn rolla og framfør scena for andre elevar. Intertekstuell kollasj
E 0IW EZWRMXXIX SQ MRXIVXIOWXYEPMXIX
Vu
på side 110. Gå deretter i par eller gjer oppgåva enkeltvis, og søk i bøker eller på nettet etter sitat frå ulike tekstar. Det kan vere songtekstar, dikt, romanar, noveller, ƼPQEV IPPIV XIEXIVWX]OOI 2SXIV dei sitata de likar best. F 7OVMZ IM OSVX WGIRI HIV HI ƽIXXEV IMXX IPPIV ƽIMVI EZ HIWWI WMXEXE MRR M replikkane. Prøv å skape ein samanheng som gjer at éin eller ƽIMVI MRXIVXIOWXYIPPI VIJIVERWEV FPMV ein naturleg del av heilskapen. De vel sjølve om scena er ein monolog eller ein dialog.
se m
pl
undertekstar. Bruk scenec) Avgjer kva for undertekst rolla di
4
Skriv ein fagartikkel
ar
og diskuter ulike moglege
hadde om mimesis og katarsis. Drøft Wʟ HIRRI TʟWXERHIR m*SV EX IMR ƼPQ ein serie eller ei teaterframsyning skal engasjere, må innhaldet likne på den verkelege verda.» Underbygg innhalds-
momenta dine med døme frå drama HY ONIRRIV XMP JVʟ ƼPQ SK IPPIV XIEXIV På side 177 kan du lese meir om korleis du skriv ein fagartikkel.
ǞǝǚǙǡ ǖǥɞ 7XYHMIJSVFIVIHIRHI YXHERRMRKWTVSKVEQ
ar
Grip teksten
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
1EHW &VIGOER 'PEYHMŴ`Ŵ)PMWEFIXL 7SPFIVK ,SPQ )RHVI &VYRWXEHŴ`Ŵ%KRIXI %RHIVWIR &YIMI )PMR %ERIWWŴ`Ŵ7MKVYR &SRIW
KAPITTEL 5
Sakprosa
ar
Hva mener du er den viktigste forskjellen mellom sakprosa og skjønnlitteratur? Hva ligger i forstavelsen sak- og skjønn-?
rd er
in g
WEOTVSWEXIOWXIV
se k
se m
pl
Har du noen gang tenkt over hvor mange tekster du forholder deg til i løpet av en dag? Når du våkner om morgenen, leser du kanskje en nettavis og sjekker sosiale medier på telefonen. I bakgrunnen durer radioen med nyhetsinnslag og debatter. På bussholdeplassen sjekker du appen med busstider, kaster et blikk på en reklameplakat og svarer på en melding fra en kompis. Og slik fortsetter dagen. Veldig mange av hverdagslivets tekster er sakprosatekster. Sakprosatekster er alle de tekstene vi bruker for å si noe om verden rundt oss. Vi leser dem for å bli informert, for å lære noe nytt, for å bli underholdt eller for å bli utfordret. Ofte vil vi også møte tekster som forsøker å påvirke oss, for eksempel reklametekster.
Vu
Hvor mange små og store sakposatekster forholder du deg til i løpet av en dag?
Hva er sakprosa? WEOTVSWE
Sakprosa er en samlebetegnelse for en rekke teksttyper som gjør krav på å si noe sant om virkeligheten. Mens skjønnlitteratur beskriver oppdiktede hendelser, handler sakprosaen om faktiske forhold og hendelser. Når vi sier at sakprosaen «gjør krav på» å si noe sant om virkeligheten, er det fordi den ber oss lesere om å akseptere at informasjonen i teksten er korrekt, og at meningene vi blir presentert for, er faktiske meninger. Likevel må vi forholde oss kritisk til hvorvidt det som formidles, er korrekt, og om bildet teksten gir av virkeligheten, er presist.
120
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
Funksjonelle og litterære sakprosatekster
PMXXIV V OZEPMXIX
Vu
rd er
in g
se k
se m
4ʟ WMHI Ɓ ƼRRIV HY IR SZIVWMOX SZIV WTVʟOPMKI SK PMXXIV VI ZMVOIQMHPIV
ar
PMXXIV VI WEOTVSWEXIOWXIV
Vi skiller mellom funksjonelle og litterære sakprosatekster. Funksjonelle sakprosatekster er de tekstene som er nyttige for oss i hverdagen, for eksempel bruksanvisninger, reklametekster eller værmeldinger. Disse tekstene både forstår og vurderer vi i lys av funksjonen de har. For eksempel er funksjonen til en værmelding å informere om været. Hvor god teksten er, avhenger da av hvor godt den lykkes med å oppfylle denne funksjonen. Litterære sakprosatekster er tekster med en viss litterær kvalitet, skrevet av en navngitt forfatter. At en sakprosatekst har litterær kvalitet, betyr at den kan ha en virkning på leseren utover det å informere om temaet. Gjennom fortellertekniske grep og språklige og litterære virkemidler skaper sakprosaforfatterne et bilde av virkeligheten som ikke bare gir oss informasjon om et tema, men også lar oss forstå og reflektere rundt temaet på nye måter. Når vi leser en biografi, kan vi for eksempel lese avsnitt og kapitler som er rørende eller morsomme. At teksten virker slik på oss, henger sammen med måten den er skrevet på. Et avsnitt inneholder kanskje en treffende metafor, en sammenligning eller en tydelig kontrast som vekker følelser hos leseren. I slike tilfeller kan vi snakke om litterær kvalitet i sakprosatekster på lik linje med skjønnlitteratur. Du vil neppe finne slik litterær kvalitet i en bruksanvisning. Litterære sakprosatekster kan være biografier, kronikker, reisebøker og essay. Disse tekstene fyller også viktige funksjoner, akkurat som de funksjonelle sakprosatekstene, men de kan samtidig være spennende, engasjerende, provoserende eller underholdende. Det er med andre ord ikke bare tekstenes funksjon som er relevant når vi vurderer litterære saktekster, men også deres kvaliteter som litteratur.
pl
JYROWNSRIPPI WEOTVSWEXIOWXIV
↦ ʄWRI 7IMIVWXEHW F OIV IV X]TMWOI IOWIQTPIV
Tʟ PMXXIV V WEOTVSWE - Bokhandleren i Kabul En av oss. Fortellingen om Norge SK To søstre FVYOIV LYR ƽIVI PMXXIV VI KVIT 3Q WMR QIXSHI WMIV LYR m.IK LEV FVYOX IR PMXXIV V XIORMOO WSQ XZMRKIV PIWIVIR VIXX MRR M XIQEXMOOIR ? A| 0IW IX YXHVEK JVE To søstre Tʟ WMHI
121
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɖŵ ŵǙȳǡǜǚǝǙȳ
Hvilke litterære sakprosatekster har du lest? Hvilken funksjon hadde disse tekstene?
Leserkontrakt Når vi leser en tekst, inngår vi en «kontrakt» med teksten om hvordan den skal forstås. Dette kalles leserkontrakten og er en slags avtale mellom forfatteren og leseren. Leserkontrakten hjelper leseren med å avgjøre om teksten skal forstås som fakta eller fiksjon. Leserkontrakten gjør at vi møter forskjellige tekster med ulike forventninger, og den hjelper oss med å velge hvilke tekster vi skal oppsøke til hvilke formål. Leser du en lærebok om et emne, forventer du at personene som nevnes der, er faktiske personer, og at hendelsene som beskrives, faktisk har skjedd. Leser du en roman, forventer du derimot at fortellingen er oppdiktet, eller at forfatteren i hvert fall har tatt seg noen kunstneriske friheter med historien. Når du leser sakprosatekster, er leserkontrakten at tekstene snakker direkte om den virkelige verden. De tar opp temaer fra den virkelige verden uten å gå veien om oppdiktede historier eller karakterer. Men også skjønnlitterære tekster kan si mye om den virkelige verden. For eksempel kan en roman om krigen i Syria godt leses som en kommentar om krigens elendighet. Noen ganger kan det være vanskelig å se hvilken leserkontrakt som gjelder for en tekst. Det er fordi grensene mellom sakprosa og skjønnlitteratur ikke er absolutte. Skjønnlitterære tekster kan også ligge nær virkeligheten. De kan beskrive personer som faktisk har levd, og hendelser som faktisk har skjedd.
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
PIWIVOSRXVEOX
Virkelighetslitteratur ZMVOIPMKLIXWPMXXIVEXYV
Noen ganger blir leserkontrakten utfordret på en måte som gjør tekstene ekstra lesverdige og interessante. Virkelighetslitteratur er skjønnlitteratur som snakker direkte om virkeligheten slik at leseren forstår at teksten handler om virkeligheten. Dermed kan leseren bli i tvil om hvorvidt det er en fiktiv eller en virkelig verden som beskrives. Slik litteratur kan gi oss et nytt blikk på verden. Det er imidlertid mange som mener det kan være problematisk å skrive om faktiske personer og hendelser med så stor kunstnerisk frihet som en skjønnlitterær forfatter har. Hvilke etiske utfordringer er knyttet til virkelighetslitteraturen?
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
Sakprosatekster og skjønnlitteratur låner trekk fra hverandre
pl
Ulike typer sakprosatekster
ar
Sakprosa og skjønnlitteratur låner også trekk fra hverandre når det gjelder skrivemåte og framstilling, og dette kan gjøre grensene mellom de to hovedsjangrene utydelige. En biografi er ofte fortellende i stilen, slik som romaner og noveller, mens en reportasje eller et intervju kan inneholde replikker, som vi kjenner fra dramasjangeren. Skildringer av fiktive universer kan også låne virkemidler fra saktekster for å skape en realistisk følelse. For eksempel brukte NRK-serien SKAM både innslag av SMS-er, kommentarer i sosiale medier og en «dokumentarlignende» filmstil for å skape et så realistisk inntrykk som mulig.
rd er
in g
se k
se m
Sakprosatekster kan ikke alltid plasseres i én sjanger med tydelige sjangertrekk. Ofte finner vi elementer fra ulike sjangrer i en og samme tekst. Også formålet med teksten kan variere. For eksempel kan et innlegg i sosiale medier noen ganger bare gi en kort rapport
Vu
122
↥ ,ZE IV JSVWONIPPIR Tʟ VIOPEQI SK NSYVREPMWXMOO# , WXIR ƼOO EZMWE %JXIRTSWXIR OVMXMOO JSV ʟ WIPKI WMR IKIR QIVOIZEVI XMP IRIVKMWIPWOETIX )UYMRSV 26/ TVSKVEQQIX m7EXMVMOW| STT WYQQIVXI HIFEXXIR ZIH ʟ PEKI IR TEVSHM YXKEZI EZ EZMWE
123
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɖŵ ŵǙȳǡǜǚǝǙȳ
Informative tekster
Informative tekster retter oppmerksomheten vår mot selve saken. Formålet er å gi mottakeren ny informasjon ved å gjøre rede for eller forklare et emne. Informative sakprosatekster er – eller gir inntrykk av å være – objektive og nøytrale i hvordan de framstiller saken. Du kan lese om objektiv framstilling på side 128. Mange av de funksjonelle sakprosatekstene er informative tekster. En annen type informative tekster er artikler. Artikkel er en samlebetegnelse for en rekke forskjellige tekster som gir en mer eller mindre saklig framstilling av et emne. Det finnes en rekke ulike typer artikler.
↥
Vu
7OMPX IV X]TMWOI IOWIQTPIV Tʟ MRJSVQEXMZI XIOWXIV
rd er
in g
se k
MRJSVQEXMZI XIOWXIV
se m
pl
ar
om noe vi har opplevd, for eksempel under en ferie eller en kveld med venner. Andre ganger kan et slikt innlegg i sosiale medier være et debattinnlegg der vi gir uttrykk for hva vi mener om en sak. Hva som er tekstens formål, er med på å bestemme hvilken type sakprosatekst vi har med å gjøre. For eksempel vil en reklametekst påvirke oss til å kjøpe et produkt, mens en fagartikkel vil informere oss om og beskrive et tema. En Twitter-melding gir noen ganger kort informasjon, for eksempel når politiet informerer om noe som har skjedd. Andre ganger uttrykker den en mening, som når en politiker tvitrer om en aktuell sak. Selv om disse tekstene kan ligne på hverandre, kan de altså ha svært forskjellige formål. Når vi nå skal se nærmere på noen typer sakprosatekster, har vi valgt å knytte dem til tekstenes formål. Det er viktig å være klar over at det ikke finnes helt klare skillelinjer mellom teksttypene, og noen tekster kan passe til flere av disse formålene.
Ulike artikler med informativt formål
EVXMOOIP
• En leksikonartikkel er en kort artikkel som informerer saklig om en sak, et emne, en hendelse eller lignende. Framstillingen er kortfattet og nøytral. • En fagartikkel er en artikkel som tar opp et faglig emne, et fenomen eller en sak. Framstillingen er utfyllende og nøytral. • En nyhetsartikkel eller nyhetsnotis presenterer en nyhet. Framstillingen er nøytral. Forfatteren kan vise til fakta og kilder, og det kan være innslag av intervju med personer som er relevante for nyheten artikkelen handler om. Nyhetsartikkelen har gjerne bilder som viser noen perspektiver ved nyheten.
124
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
HSOYQIRXEVF OIV JEOXEF OIV
Dokumentar- og faktabøker er også informerende tekster. I en dokumentarbok skildres virkeligheten med ekte personer, hendelser eller miljøer. Når vi åpner en slik bok, er leserkontrakten mellom oss og boka at den skal gi oss et bilde av den verdenen vi lever i. Som informative tekster kan dokumentar- og faktabøker dermed fungere som folkeopplysning siden formålet er å spre informasjon og kunnskap om forskjellige emner til et bredt publikum.
Meningstekster Meningstekster er personlige og subjektive tekster der avsenderen ønsker å formidle sin mening om noe, gjerne for å overbevise leseren om sitt standpunkt i saken. Hvis du ser på favorittserien din på Netflix og sender en snap med bilde av serien, og teksten «Elsker denne serien, vil ha en sesong til!», er det en meningstekst.
se m
pl
ar
QIRMRKWXIOWXIV
Debattinnlegg
Debattinnlegg er et typisk eksempel på en meningstekst. Et debattinnlegg handler som regel om en aktuell sak og gir uttrykk for forfatterens syn på saken. Formålet er å påvirke leseren. Ofte ønsker kanskje forfatteren også å provosere litt, for å få fram poenget sitt og framkalle en reaksjon hos mottakeren. Debattinnlegg publiseres i ulike medier, og både aviser og tidsskrifter trykker debattinnlegg fra leserne sine. Aftenpostens Si ;D-spalte er blitt en viktig debattarena for ungdom. Hver eneste dag får de mange debattinnlegg. Amalie Lereng er Si ;D-ansvarlig. På neste side skriver hun om spaltens filosofi. I dag har sosiale medier blitt en viktig kanal der folk kan publisere meningene sine. Det er ikke uvanlig at meningstekster på Facebook setter i gang en debatt som senere fanges opp og fortsetter i avisene. Slik kan innlegg i sosiale medier være med på å sette dagsorden. Å sette dagsorden vil si å bestemme hvilke saker som er aktuelle i samfunnsdebatten. Formålet med debattinnlegg er å overbevise leserne om at forfatterens standpunkt i saken er riktig. Skrivemåten er derfor gjerne preget av forfatterens meninger, holdninger og standpunkter. Du kan lese om en slik subjektiv framstilling på side 129. Forfatteren kan også oppfordre leseren til å gjøre bestemte ting. Debattinnlegg kan også gi leseren mye verdifull informasjon om en sak, men hvilken informasjon som gis, og hvordan den presenteres, vil gjerne støtte opp under avsenderens mening om saken.
Vu
rd er
in g
se k
HIFEXXMRRPIKK
ʟ WIXXI HEKWSVHIR
(Y OER PIWI ƽIVI IOWIQTPIV Tʟ HIFEXXMRRPIKK M XIOWXWEQPMRKIR
125
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɖŵ ŵǙȳǡǜǚǝǙȳ
Si ;D er Aftenpostens debattsider for unge mellom 13 og 21 år. ,SW SWW OER YRKI WOVMZI SQ EPX WSQ STTXEV HIQ :ʟV ƼPSWSƼ IV EX ingen vet bedre hvordan det er å være ung, enn de unge selv. Temaet ZM JʟV MRR ƽIWX MRR PIKK SQ IV OPMQE 1IR HIX IV SKWʟ WXSVX IRKEWNIQIRX om alt som har med skole, psykisk helse, seksualitet og sosiale medier å gjøre. Jeg er Si ;D-ansvarlig, og jobben min går ut på å lese alle debattinnleggene vi får inn, og å velge ut hvilke vi skal trykke og ikke.
↥
Mange lar være å skrive debattinnlegg fordi de er redde for at
%QEPMI 0IVIRK
HI MOOI IV ƽMROI RSO XMP ʟ WOVMZI (IX IV LIPX YR HZIRHMK (IX IV MOOI rettskrivingen som er viktig for oss når vi velger ut hvilke innlegg vi takker ja til, men innholdet i teksten. Andre ting vi legger vekt på, er
pl
akkurat nå? Og hvorfor mener jeg dette?
se m
Mitt beste skrivetips er uten tvil å skrive om noe du er veldig engasjert i. Det skinner gjennom i teksten og gjør den bedre!
Vu
rd er
in g
se k
0IW HIFEXXMRRPIKKIX Tʟ WMHI
ar
aktualitet og argumentasjon. Tenk over: Hvorfor skriver jeg dette
126
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
Artikler EVXMOOIPIR
(Y OER PIWI IX IOWIQTIP Tʟ IR OVSRMOO Tʟ WMHI
Artikkelen kan også være en meningstekst. I slike tilfeller er ikke tekstens formål først og fremst å informere, men å formidle avsenderens mening om saken. • En lederartikkel er en kort, aktuell artikkel skrevet av avisas redaktør, som et uttrykk for avisas mening om en sak. • En kronikk er en lengre artikkel skrevet av en person som ikke er ansatt i avisa. Kronikkforfatteren har inngående kjennskap til temaet kronikken handler om. En kronikk kan være både en meningstekst og en informativ tekst. Blogginnlegg
ar
Blogginnlegg kan også beskrives som meningstekster, fordi de ofte er personlige og subjektive. Det finnes blogger om alle mulige temaer: fotball, strikking, sminke, naturvitenskap, friluftsliv, helse og så videre. Noe som kan gjøre blogginnlegg interessante å lese, er at de gir oss et innblikk i forskjellige menneskers meninger om forskjellige saker. Noen bloggere har også svært mange følgere. Følgerne har gjerne tillit til bloggeren fordi de har fulgt vedkommende over tid og føler at de har blitt kjent med mennesket bak bloggen. Det å ha mange følgere kan i seg selv bidra til bloggerens troverdighet. Når en blogger har mange titalls tusen følgere, vil mange se dette som et tegn på at han eller hun er verdt å lytte til. Fordi blogginnlegg er personlige tekster, bør vi likevel være oppmerksom på at blogger ikke alltid er en god kilde til objektiv informasjon om forskjellige temaer.
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
FPSKKMRRPIKK
Mange bloggere har stor påvirkningskraft. Hva er det som gjør at du får tillit til en blogger?
Kommersielle tekster
OSQQIVWMIPP VIOPEQI LSPHRMRKWOEQTERNIV
Kommersielle tekster har som formål selge et produkt og tjene penger. Dette er som oftest reklametekster. Vi skiller mellom kommersiell reklame, som er reklame som skal få oss til å kjøpe noe, og holdningskampanjer, der formålet er å påvirke holdningene våre. Holdningskampanjer kan minne om informative tekster og er mer saklige enn kommersiell reklame. Formålet med reklame er å påvirke oss til å kjøpe et produkt eller gjøre noe bestemt. For å lykkes med dette er reklametekstene nøye
127
pl
ar
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɖŵ ŵǙȳǡǜǚǝǙȳ
se m
(IX OER Z VI PIXX ʟ PE WIK JVMWXI XMP ʟ XE IR W]HIRXYV ↦
Vu
rd er
MRƽYIRWIVI
in g
se k
gjennomtenkt med tanke på bruk av bilder, farger, ord, uttrykk, lyd og så videre, slik at de skal appellere til oss. I dag er det trolig internett som er den viktigste arenaen for reklametekster. Nettet har også åpnet opp for nye typer kommersielle tekster. Vi har fått influensere, altså markante personer som er synlige i sosiale og andre medier, og som ytrer seg, inspirerer og påvirker hva som er «in» og ikke. Disse brukes i markedsføring og får betalt for å reklamere for produkter. Måten denne formen for markedsføring foregår på, er at influenserne informerer om og deler sin positive mening om et produkt. Det kan altså være vanskelig å skille denne typen kommersielle tekster fra informerende tekster eller meningstekster. Derfor kan det være vanskelig å oppfatte at for eksempel et blogginnlegg egentlig inneholder reklame for et produkt. Når kjente personer publiserer noe på Instagram, vil vi kanskje ikke legge merke til at de egentlig reklamerer for et produkt. Det er derfor lovregulert, blant annet i markedsføringsloven, at innlegg på sosiale medier som inneholder reklame, skal merkes med det. Likevel er ikke dette alltid like tydelig markert. Dermed stilles det større krav til oss som lesere; vi må være kritiske og vurdere formålet i de tekstene vi leser på nettet.
128
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
Språket i kommersielle tekster
ar
Språket i kommersielle tekster retter seg ofte direkte til oss, for eksempel ved å bruke pronomenet «du». For å få oss til å handle brukes ofte imperativformen av verb: Gjør som titusenvis av andre, kjøp denne! Reklamespråket er ofte preget av korte setninger, og vi finner både slagord og ordspill som gjør at vi skal huske produktene («Just do it!», «I’m loving it», «Think different!»). For å skape positive assosiasjoner til produktet det reklameres for, brukes det mange positivt ladede ord. Språket kan også være gjentakende, fordi vi skal legge ekstra merke til noe, eller fordi vi skal huske noe etter å ha sett reklamen. Slik utnytter reklamen ofte virkemidler vi kjenner fra lyrikken.
pl
↥
se m
:M HIPIV PMZIX ZʟVX QIH QERKI QIRRIWOIV M WSWMEPI QIHMIV 8IKRIWIVMIR 8IKRILERRI EZ ,ERRI 7MKFN VRWIR
in g
Tekst, lyd og bilde
se k
Hvilken effekt har det at reklametekster ofte er skrevet på engelsk?
Vu
rd er
Mange reklametekster kommuniserer ved hjelp av både tekst, lyd og bilde, og ofte spiller det visuelle en viktig rolle. I trykte reklametekster er det skriftlig tekst og bilder som kombineres, mens man i reklamefilmer kombinerer bilde, lyd og skrift. Når man skal reflektere over hvordan appellformer og virkemidler brukes i reklametekster, må man undersøke hvordan teksten, bildene og lyden fungerer hver for seg, og hvordan disse elementene spiller sammen.
Subjektiv og objektiv framstilling I objektive saksframstillinger framstår forfatteren nøytral og uttrykker ikke sin egen mening. Leksikonartikler og nyhetsbyråtekster (de som produserer nyhetsstoff til andre medier) er eksempler på sakprosatekster der vi forventer en objektiv framstilling av saken. Her er det emnet i seg selv, og ikke hva avsenderen mener, tenker eller føler, som skal formidles. Objektive framstillinger finner vi ofte i informerende tekster, men også meningstekster og kommersielle tekster kan være objektive. I subjektive framstillinger kommer forfatterens egen mening til syne i teksten. Både lederartikler, leserinnlegg og bloggtekster er
129
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɖŵ ŵǙȳǡǜǚǝǙȳ
se k
se m
pl
ar
1ERKI PIWIVMRRPIKK LEV IR WYFNIOXMZ JVEQWXMPPMRKWJSVQ QIRW PIOWMOSREVXMOPIV IV SFNIOXMZI M WMR JVEQWXMPPMRKWJSVQ ↦
rd er
in g
eksempler på subjektive tekster. Slike meningstekster inneholder subjektive framstillinger nettopp fordi de formidler avsenderens mening om et emne.
Eksempel på objektiv og subjektiv framstilling SFNIOXMZI JVEQWXMPPMRKIV
To korte sakprosatekster kan vise forskjellen på objektiv og subjektiv framstilling. Begge tekstene handler om folkehøgskoler. Den ene er hentet fra Store norske leksikon og den andre fra nettsiden folkehøgskole.no.
Vu
WYFNIOXMZI JVEQWXMPPMRKIV
Store norske leksikon: Folkehøgskole Folkehøgskole, eksamensfri skole med det formål å gi ungdom videre allmennutdanning. I folkehøgskolens mening omfatter det både kunnskap, ferdigheter og utvikling av menneskelige kvaliteter. Det tas sikte på utvikling av hele mennesket, med forstands-, følelses- og viljesliv. folkehøgskole.no: Dette er folkehøgskole Folkehøgskole er verdens frieste skole. På folkehøgskole er det hverken karakterer, pensum eller eksamen. Vi tror nemlig du lærer bedre uten press.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
Kan du skrive en objektiv og en subjektiv beskrivelse av deg selv?
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
I den første teksten, fra Store norske leksikon, får vi en objektiv framstilling av emnet folkehøgskole. Vi får opplysninger om hva som kjennetegner en slik skole («eksamensfri skole»), og hva som er formålet med den («utvikling av hele mennesket, med forstands-, følelses- og viljesliv»). Det kommer riktignok ikke fram om avsenderen synes dette er bra eller dårlig. Avsenderen er i det hele tatt veldig lite synlig i teksten. Det er ingen setninger som innledes med formuleringer som «Vi mener at ...» eller «Vi tror at ...». Vi får alltid opplyst hvem som står bak det som formidles. For eksempel blir det understreket at det er folkehøgskolene selv som mener at allmennkunnskap «omfatter både kunnskap, ferdigheter og utvikling av menneskelige kvaliteter». På denne måten kan vi si at selve teksten forholder seg nøytral til den informasjonen om gis. I den andre teksten, fra nettsiden folkehøgskole.no, møter vi en mer subjektiv framstilling. Her hevdes det at «folkehøgskole er verdens frieste skole». Dette er en tydelig positiv vurdering av dette skoleslaget. Det kommer ikke fram hvem som hevder dette, men vi forstår at dette må være avsenderens subjektive mening. I slutten av teksten antydes det også at eksamen, pensum og karakterer er en form for «press», altså et negativt ladet ord. I siste setning er avsenderen også tydelig til stede i teksten («Vi tror ...»), noe som understreker at dette er avsenderens mening. De færreste sakprosatekster er enten helt objektive eller helt subjektive. Det er grader av subjektivitet, og det er grader av objektivitet. Likevel bør du forsøke å skille mellom de to framstillingsmåtene. Dersom du tror du leser en objektiv framstilling av en sak, mens teksten i virkeligheten er subjektiv, får det betydning for hvordan du oppfatter saken. Er teksten subjektiv, bør du også reflektere over hva som kan være motivet bak en slik framstilling.
Vu
130
Har du lest (eller sett eller lyttet til) noen sakprosatekster som formidlet et verdensbilde du ikke var enig i?
131
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɖŵ ŵǙȳǡǜǚǝǙȳ
pl
ar
7IV HY LZE WSQ LEV WONIHH QIH HIXXI OEVXIX# ,ZMPOIX ZMVOIPMKLIXW FMPHI JVEQWXMPPIW M HIXXI ZIVHIRWOEVXIX# ↦
se m
Hva er kritisk tilnærming til tekst?
in g
se k
Å ha en kritisk tilnærming til tekst innebærer at vi reflekterer over hvordan tekster kan påvirke både oss og samfunnet vi lever i. For at vi skal kunne gjøre oss opp en selvstendig mening om det vi leser om, må vi reflektere over hvordan sakprosatekster virker, og hvilken troverdighet de har. Det handler altså ikke bare om å lese og forstå innholdet i en tekst, men også om å gi teksten litt motstand.
Måten virkeligheten blir framstilt på i en tekst, kaller vi tekstens virkelighetsbilde. Hva slags virkelighetsbilde som skapes i teksten, henger sammen med hva man ønsker å formidle. Dette gjelder både for objektive og subjektive framstillinger. Virkelighetsbildet i en sakprosatekst skapes både gjennom innholdet teksten formidler, temaet den handler om, og gjennom måten språket brukes på. Det betyr at vi som lesere må vurdere om det som er valgt ut, gir et godt bilde av saken som formidles, hvordan formidlingen er preget av avsenderen, og om vedkommende har noen holdninger og verdier som preger teksten. Vi bør også undersøke om avsenderen har noen spesielle motiver for å framstille teksten akkurat slik. Å beskrive virkelighetsbildet i en tekst er dermed en viktig del av det å ha en kritisk tilnærming til tekster.
Vu
ZMVOIPMKLIXWFMPHI
rd er
Virkelighetsbildet i sakprosatekster
4ʟ %YRMZIVW ƼRRIV HY STTWYQIVMRK EZ LZSVHER HY OER LE IR OVMXMWO XM PR VQMRK XMP XIOWX
Hvorfor er det viktig å ha en kritisk tilnærming til sakprosatekster? En kritisk tilnærming til sakprosatekster gjør leseropplevelsen rikere, mer lærerik og mer interessant. Det gjør det dessuten lettere å forstå hvordan folk forsøker å påvirke oss og samfunnet.
132
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
Å ha en kritisk tilnærming til tekster er også viktig for å unngå å bli lurt eller manipulert av tekster som kommer med urimelige eller løgnaktige påstander. Selv om sakprosatekster handler om virkeligheten, betyr ikke det at alt de sier, er like fornuftig og klokt. Tilgangen på informasjon og nyheter kommer i en rekke ulike kanaler. Vi har tilgang til enorme mengder informasjon, og tekstene har ulike formål. Det gjør at vi må vite hvordan vi orienterer oss i dette tekstmangfoldet, og vi må vite hvordan vi kan velge ut hvilken informasjon vi kan stole på og ikke, og hvilke avsendere vi kan stole på.
Påvirkningskraft i saktekster
se m
se k
in g
&PSKKIVRI -WEFIP 6EEH X Z SK /VMWXMR +NIPWZMO X L M WEQXEPI IXXIV IR HIFEXX SQ FPSKKIVI SK OVSTTWTVIWW M 26/ ZMRXIVIR (I IV FIKKI STTXEXX EZ HIR TʟZMVORMRKWOVEJXIR HI LEV
pl
ar
Tekster kan påvirke oss på forskjellige måter. I noen tekster er det helt tydelig at avsenderen forsøker å påvirke oss. I kronikker og debattinnlegg vil det komme klart fram hva avsenderen ønsker å overbevise oss om. Vi kan vurdere meningene som kommer fram, finne ut hva vi selv er enig og uenig i, og gjøre oss opp vår egen mening. Også sakprosatekster der det er mindre tydelig at avsenderen forsøker å påvirke oss, kan ha stor påvirkningskraft. Sakprosatekstene gir oss kunnskap om verden rundt oss. Det er jo derfor vi leser. Men det innebærer også at de sakprosatekstene vi leser, kan ha stor påvirkning på hvordan vi ser verden.
Vu
rd er
↧
133
Arbeidsstoff Oppsummeringsspørsmål 1 2
Hva skiller sakprosaen fra de skjønnlit-
7 Hvordan kan forfatterne av sakprosa
terære sjangrene?
skape en subjektiv eller objektiv
Forklar forskjellen mellom funksjonell
framstilling i tekstene sine? 8 Forklar hva som menes med virkelig-
og litterær sakprosa. 3
Hva er en leserkontrakt?
hetsbildet i en sakprosatekst. Forklar
4
Hva er formålet med en
med dine egne ord. 9 Hvilke sider ved en sakprosatekst må
a informativ tekst
man undersøke dersom man skal ha
ar
b meningstekst
en kritisk tilnærming til tekst?
kampanje og en reklamekampanje? 6
Noen sakprosatekster har en subjektiv
in g
handler denne forskjellen om?
rd er
Oppgaver Jobb med kapitlet
E 0MXXIV V SK JYROWNSRIPP WEOTVSWE
2
Hvilke sakprosatekster leser du i løpet av en dag?
leserkontrakt og virkelighetsbilde
Ta for deg en vanlig dag i livet ditt.
– i dette kapitlet er det mange
Hvilke sakprosatekster forholder du
fagbegreper. Gå sammen med en
HIK XMP# 0EK IR SZIVWMOX HIV HY HIPIV
medelev. Finn alle fagbegrepene i
tekstene inn etter følgende kriterier:
dette kapitlet (eventuelt også ord
•
om teksten er funksjonell eller
•
i hvilken grad leserkontrakten
Vu
1
tilnærming til tekst?
se k
framstilling, andre har en objektiv. Hva
10 Hvorfor er det så viktig å ha en kritisk
se m
Hva er forskjellen mellom en holdnings-
pl
c kommersiell tekst 5
HIVI MOOI JSVWXʟV SK HIƼRIV begrepene sammen muntlig. Når
litterær sakprosa
dere har diskutert dere fram til en KSH HIƼRMWNSR WOVMZIV HIVI HIR RIH
overholdes •
F 2ʟV EPPI FIKVITIV IV HIƼRIVX KʟV
tekst, kommersiell (eller kanskje en blanding?)
dere sammen med et annet par i OPEWWIR 0IW ERRIRLZIV KERK
•
om framstillingen er subjektiv eller
•
hvilket bilde av virkeligheten som
FIKVIT SK HIƼRMWNSR ,ZSV QERKI klarer dere?
om teksten er informativ, menings-
objektiv framstilles
134
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ȳǚȲȨǣȰǙǙǘǝǦǦ
3
Virkelighetsbildet i tekster
b) Hvem stoler du på når du oppdate-
Undersøk virkelighetsbildet i en av
rer deg på nyheter eller annen
sakprosatekstene i tekstsamlingen
informasjon på nettet? Er det noen
(side 396–454). Du kan også søke
du ikke stoler på?
Tʟ RIXXIX SK ƼRRI IR WEOTVSWEXIOWX HY
Noter momenter underveis. De kan du
synes virker interessant. Når du
bruke i neste oppgave.
undersøker virkelighetsbildet, skal du særlig ta for deg disse spørsmålene: •
Hva er temaet i teksten?
5
mellom skjønnlitteratur og sakprosa
Hva handler teksten om? •
Det er ikke vanntette skott mellom
Hvilke holdninger og verdier gir
skjønnlitteratur og sakprosa. Sakprosaen
teksten uttrykk for?
bruker fortellergrep og virkemidler fra
Er forfatteren/avsenderen tydelig
ar
•
skjønnlitteraturen, og mange skjønn-
til stede i teksten? Har hun eller
pl
litterære tekster handler om virkeligheten
framstille teksten akkurat slik? Er teksten nøytral i sin beskrivelse av virkeligheten, eller brukes det et bestemt perspektiv?
Er det noe forfatteren/avsenderen
in g
•
se k
bestemte ord og vendinger for å gi
Hvem stoler vi på?
Våren 2019 gjennomførte Medietilsynet en undersøkelse av nordmenns
Vu
4
rd er
bevisst unngår å si?
kritiske medieforståelse, altså vår evne til å vurdere om en tekst er troverdig, og om vi klarer å avsløre falske nyheter. Undersøkelsen viste at mange har problemer med å skille mellom falske og ekte nyheter. Du kan lese hele undersøkelsen på Medietilsynet. no. Diskuter i klassen: a) Hvilke konsekvenser kan det få at vi ikke klarer å skille mellom ekte og falske nyheter?
i like stor grad som det sakprosaen gjør.
se m
han spesielle motiver for å •
Skriv en fagartikkel om forskjellen
I denne oppgaven skal du ta utgang-
punkt i ett av de tverrfaglige temaene (enten demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring eller bærekraftig utvikling), og vise hvordan dette temaet i er framstilt i henholdsvis en skjønnlitterær tekst og en sakprosatekst. Du kan bruke tekster fra tekstsamlingen i denne boka, fra Aunivers, eller du kan velge dine egne. Du skal selv lage en problemstilling (se side 181). Du skal ha tre innholdsmomenter i artikkelen din – du kan for eksempel skrive om konteksten som teksten springer ut av, om sjanger og virkemidler, og om virkelighetsbilde. Skriv først en disposisjon eller lag en skriveramme som du diskuterer med en medelev. Når dere har utvekslet ideer, skal du skrive et førsteutkast. Gå sammen med en medelev og gi hverandre tilbakemeldinger på førsteutkastet. Skriv så den endelige fagartikkelen.
135
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɖŵ ŵǙǜǚ̷ǡǠǣǥȨ ǝǥ ǠǣǘǘȨǚɳǚȨ ǖǣǚǡȨǟǣȰǠȨǚ ŵǙȳǡǜǚǝǙȳ
Språklige og litterære virkemidler Når vi uttrykker oss, gjør vi noen språklige valg, og måten vi ordlegger oss på, har en bestemt virkning. Oversikten nedenfor viser noen vanlige språklige virkemidler, altså måter å bruke språket på for å oppnå en bestemt virkning. Vi finner mange av de samme virkemidlene i alle de litterære sjangerne, både i episke, lyriske og dramatiske tekster og i sakprosatekster.
se m
pl
ar
Metafor: Metafor betyr overføring. Når vi bruker metaforer, bruker vi altså språket i overført betydning. En metafor skapes ved at man overfører et ord fra dets vanlige bruksområde til et område der det vanligvis ikke hører hjemme. For eksempel kan man si at «hun hadde en tung dag», eller at «hver dag er en gave». Når man fører sammen ord fra ulike områder, overføres noe av betydningen mellom de to elementene. Dermed får elementet som omtales, nye og ofte overraskende egenskaper.
Vu
rd er
in g
se k
Sammenligning: En sammenligning ligner på en metafor, men der metaforen sier at noe er noe annet, sier sammenligningen bare at noe er som noe annet. Dermed blir virkningen litt annerledes. «Ute smiler sola som en golden retriever» er et eksempel på en sammenligning. Slike språklige bilder brukes for å framheve egenskapene ved noe og dermed også forsterke det vi vil uttrykke. Sammenlikningen gir teksten en videre eller dypere betydning ved at man tilfører nye og kanskje overraskende kvaliteter eller egenskaper til det som sammenlignes. Symbol: Et symbol er noe konkret som står i stedet for noe abstrakt. En rose kan symbolisere kjærlighet, en due kan symbolisere fred, mens fargen hvit kan symbolisere renhet eller uskyldighet, og svart symboliserer sorg. Symboler er ofte felles for en hel kultur. Symboler kan vekke konnotasjoner hos mottakeren og dermed gi teksten utvidet betydning. Besjeling: Besjeling er konkrete ting, dyr eller planter som får menneskelige egenskaper eller «sjel». Når ting, dyr eller planter får menneskelige egenskaper, levendegjøres de og får noen av de egenskapene som uttrykket bygger på. Eksempler på besjeling er «vinden uler» eller «motoren harker».
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
Personifikasjon: Personifikasjon har vi når abstrakte begreper får menneskelige egenskaper eller menneskelig skikkelse. For eksempel kan man si at «mørket listet seg inn på henne», eller at «freden senket seg over byen». Uttrykket «mannen med ljåen» (altså døden) er også en personifikasjon. Bruken av personifikasjoner levendegjør begreper eller forestillinger.
ar
Allusjon: En allusjon er en referanse til en annen tekst, et kunstverk, en historisk hendelse eller en kjent person. For at allusjonen skal fungere, kreves det at mottakeren kjenner til det som det alluderes til. I novellen «Plutselig i desember» av Levi Henriksen (se side 343) er det en allusjon til Rolf Jacobsens dikt «Plutselig. I desember».
se m
pl
Gjentakelse: Gjentakelser får vi når lyder, ord, setninger, uttrykk eller poeng gjentas, enten helt eller delvis ordrett. Bruken av gjentakelser bidrar til å understreke eller forsterke en stemning, et budskap, et synspunkt eller lignende.
rd er
in g
se k
Alliterasjon (bokstavrim): Når flere ord begynner på samme konsonant eller ulik vokal, kaller vi det alliterasjon eller bokstavrim. Virkemiddelet er mye brukt i lyrikk, i avisoverskrifter, i reklame og i en del faste uttrykk. For eksempel finner vi det i uttrykkene «først og fremst», «hipp som happ» og «odel og eie». I «Håvamål» finner vi det også i «Betre byrdi / du ber ’kje i bakken / enn mannevit mykje». Bruk av alliterasjon gjør at ord bindes sammen. Det skapes også en klanglig effekt som gjør at vi legger ekstra godt merke til ordene.
Vu
136
Kontrast: Kontraster er motsetninger mellom to eller flere elementer i en tekst, for eksempel du – jeg, lys – mørke, ond – god. De kan også brukes for å tydeliggjøre et innhold ved å sette ting opp mot hverandre. Overdrivelse: Overdrivelser er å ta hardt i eller bruke sterke uttrykk om noe. Overdrivelse brukes for å tydeliggjøre og forsterke noe. Eksempler på overdrivelser er: «Det burde du vite, jeg har jo sagt det tusen ganger», «Det var så gøy at vi holdt på å le oss i hjel», «Jeg lager verdens beste taco».
Underdrivelse: Når man uttrykker noe svakere enn det som er reelt eller forventet, får man en underdrivelse. Dette reduserer og bagatelliserer betydningen av noe. «Tacoen din er kanskje ikke den beste jeg
137
ŵǙǜǚ̷ǡǠǣǥȨ ǝǥ ǠǣǘǘȨǚɳǚȨ ǖǣǚǡȨǟǣȰǠȨǚ
har smakt» og «Vi var kanskje ikke helt på topp i dag» (etter å ha tapt en kamp 10–0) er eksempler på underdrivelse. Underdrivelse kan uttrykke beskjedenhet eller høflighet. Det kan også brukes til å nedtone egen opplevelse, ekte eller tilgjort. Verdiladde ord og uttrykk: Dette er ord eller uttrykk som vekker positive eller negative konnotasjoner. Bruk av verdiladde ord gir teksten en subjektiv framstilling. Når man bruker verdiladde ord, styrer man mottakerens oppfatning av saken i en bestemt retning. En som bruker lite penger, kan betegnes som «gjerrig» (negativt) eller «sparsommelig» eller «økonomisk» (positivt).
se k
se m
pl
ar
Ironi: Ironi er å si det motsatte av det vi egentlig mener, gjerne med en humoristisk eller sarkastisk hensikt. Virkemiddelet brukes derfor ofte i kritikk eller satire. Effekten avhenger av at mottakeren oppfatter ironien. Ironien kan ha en komisk effekt. Om man sier «Her var det virkelig god stemning» eller «Det var et kjempegodt forslag», kan det oppfattes bokstavelig eller ironisk som det motsatte.
Vu
rd er
in g
Retorisk spørsmål: Et retorisk spørsmål er et spørsmål senderen ikke venter å få svar på, fordi svaret er innlysende eller underforstått. I spørsmålet ligger det en påstand «forkledd» som et spørsmål. Det kan føre til at man engasjerer mottakeren, fordi vedkommende føler seg inkludert. Det kan også være vanskelig å argumentere mot slike spørsmål, fordi svaret er så opplagt. Et eksempel på et retorisk spørsmål kan være: «Hvor lenge må vi finne oss i at politikerne ikke vil høre på oss?»
ar
pl
se m
se k
in g
rd er
Vu
ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
KAPITTEL 6
Retorikk
ar
Hva er sannhet? Er det som er sant for deg, også sant for alle andre?
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
Har du noen gang endret mening i en sak? Eller er du kanskje den som ofte får andre til å endre mening? Det kan være mange grunner til at vi endrer meninger. Noen ganger har vi lært mer om saken, vi har fått bedre oversikt, eller vi har opplevd noe som gjør at vi ser saken i et nytt lys. Andre ganger er det selve saken som har endret seg, og meningene våre justeres deretter. Noen ganger kan også det å møte et annet menneske eller lese en tekst føre til at vi endrer mening om en sak. Det er dette retorikken handler om: hvordan man gjennom kommunikasjon kan påvirke andre menneskers meninger, holdninger og verdier. Retorikken beskriver både hvordan mennesker blir overbevist, og hvordan vi kan gå fram for å overbevise andre. Retorikken ble utviklet sammen med utviklingen av demokratiet og rettsstaten i antikkens Hellas for mer enn 2500 år siden. Her fikk befolkningen for første gang være med å bestemme i samfunnsspørsmål. Dette gjorde de ved å diskutere og stemme over saker i folkeforsamlingene. Folk oppdaget raskt at noen hadde mer innflytelse enn andre i disse folkeforsamlingene. Det var rett og slett enkelte som ble lyttet til mer enn andre. Noen kloke hoder begynte å skrive ned hva disse pleide å gjøre – og slik ble retorikken født. Retorikken ga folk kunnskap om hvordan de kunne få makt og innflytelse i samfunnet ved å påvirke menneskene rundt seg. Særlig verdifull var denne kunnskapen i rettssaker. I antikken var det nemlig vanlig at man måtte forsvare seg selv i en rettssak. Og en anklaget som ikke klarte å overbevise juryen, ble gjerne henrettet. I slike situasjoner er det bare resultatet som teller. En jury kan mene at en forsvarstale er både vakker og underholdende, men om den ikke overbeviser juryen om at den anklagede er uskyldig, har ikke talen lykkes retorisk.
140
se k
se m
pl
ar
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
↥
rd er
in g
Innenfor retorikken er man altså først og fremst interessert i spørsmålet «Virker det?» – enten det handler om å overbevise om en bestemt påstand, vekke engasjement eller overbevise en jury om at man er uskyldig.
Vu
+VIOIVRI FVYOXI FIKVITIRI IXSW PSKSW SK TEXSW WSQ Tʟ RSVWO FPMV XMP XVSZIVHMKLIX JSVRYJX SK J PIPWIV 6EJEIPW m7OSPIR M %XLIR| JVE :EXMOERIX M 6SQE ZMWIV RSIR EZ ERXMOOIRW QIWX ONIRXI ƼPSWSJIV 4PEXSR %VMWXSXIPIW SK 4]XEKSVEW retorikk
Hva er retorikk? Retorikk defineres som kunsten å overbevise. At mennesker aktivt forsøker å overbevise hverandre, er særlig tydelig i saker der mye står på spill, som i politiske debatter eller rettssaker, men dette er på ingen måte de eneste sakene der mennesker forsøker å overbevise hverandre. Vi har alle vært i situasjoner der vi ønsker å overbevise andre. Det kan være et synspunkt man er for, eller det kan være en spesiell ting vi vil få andre til å gjøre. Andre ganger ønsker vi kanskje å motivere eller begeistre. Er det noen personer du stoler mer på enn andre? Hva er det som gjør at du har tillit til dem?
141
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɛŵ ŵǚȨǘǝǚǣǡǡ
Hver gang vi ønsker å oppnå noe gjennom kommunikasjon, bruker vi retorikk. Vi velger å si noe framfor noe annet, og på en bestemt måte framfor en annen, slik at vi oppnår det vi ønsker. Dette gjør vi bevisst eller ubevisst. Hvilke politikere mener du er gode retorikere? Hva er det som gjør dem gode?
in g
se k
se m
pl
ar
Retorikken gir deg også et verktøy når du skal reflektere kritisk over en sakprosatekst. Det handler om å forstå hvordan en avsender prøver å få vår tillit og oppmerksomhet, og hvordan dette bidrar til å gjøre teksten overbevisende. Når du reflekterer over dette, danner du deg et bilde av tekstens påvirkningskraft. Dette er viktig når du forholder deg til tekster der avsenderen ønsker å oppnå noe. Når du skriver tekster og holder presentasjoner, er du selv en retoriker. For å bli en bedre retoriker må du øve på å skrive, diskutere og holde presentasjoner. Samtidig møter du retorikk gjennom de teoriene og begrepene som beskriver faget. Når du forstår og behersker disse begrepene, vil du også bli en bedre retoriker.
rd er
Hva er forskjellen på å overbevise og å overtale? Hva gjør at vi blir overbevist om noe?
Vu
Greta Thunberg som retoriker For Greta Thunberg (født 2003) står alt på spill. Ifølge henne vil hele verden bli forandret for alltid om vi ikke lykkes med å stoppe klimaendringene. Hun vil at det skal skje en endring, men hun kan ikke endre verden alene. Hun må få politikere og andre med seg, og for å oppnå det må hun overbevise dem. Greta Thunberg ble kjent for oss høsten 2018 da hun satt alene utenfor Riksdagen i Stockholm (som tilsvarer det norske Stortinget) med plakaten «Skolstrejk för klimatet». Hver uke streiket Thunberg på denne måten. I februar 2019 ble hun invitert til å tale til EU. Engasjementet for klimasaken spredte seg, og snart deltok tusenvis av ungdommer fra en rekke land i skolestreik for klimaet. Thunberg har fått mye oppmerksomhet og mange tilhengere, og hun har holdt taler nasjonalt og internasjonalt. Her kan du lese et utdrag fra talen Thunberg holdt for politikere i EU i 2019.
142
ar
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
se m
Greta Thunbergs tale
Titusener av barn og skoler streiker for klimaet i Brussels gater. Hundretusenvis gjør det samme over hele verden. Vi skolestreiker
se k
fordi vi har gjort hjemmeleksene våre. Og noen av oss er her i dag. Folk sier alltid til oss at de er så håpefulle. De håper at de unge skal redde verden, men det kommer vi ikke til å gjøre. Det er rett og slett ikke
in g
- OʟVIX 8MQI 1EKE^MRI +VIXE 8LYRFIVK XMP mʄVIXW TIVWSR| ,YR IV HIR ]RKWXI RSIRWMRRI WSQ LEV JʟXX HIRRI YXQIVOIPWIR ,IV HIQSRWXVIVIV LYR YXIRJSV 6MOWHEKIR M 7XSGOLSPQ M
pl
↥
nok tid igjen til å vente på at vi skal bli voksne og få makt til å bestemme. For innen 2020 må vi ha vendt utslippskurvene bratt nedover.
rd er
(IX IV FEVI IXX ʟV XMP :M ZIX EX HI ƽIWXI TSPMXMOIVI MOOI ZMP WREOOI
med oss. Det er greit, vi ønsker ikke å snakke med dem heller. Vi vil at de skal snakke med forskerne i stedet. Lytt til dem, for vi gjentar
Vu
FEVI HIX HI WMIV SK HIX HI LEV WEKX M ƽIVI XMʟV :M ZMP EX HIVI WOEP J PKI Parisavtalen og IPCC-rapportene. Vi har ingen andre manifester eller krav. Samle dere bak vitenskapen, det er det vi krever. Når mange politikere snakker om skolestreiken for klimaet, snakker de om nesten alt annet enn klimakrisen. Mange forsøker å gjøre skolestreiken til et spørsmål om hvorvidt vi går inn for skulking, eller om vi burde gå tilbake til undervisningen eller MOOI (I ƼRRIV Tʟ EPPI QYPMKI WPEKW OSRWTMVEWNSRIV SK OEPPIV SWW marionetter som ikke kan tenke på egen hånd. De forsøker desperat ʟ ƽ]XXI JSOYW FSVX JVE OPMQEOVMWIR SK IRHVI WEQXEPIIQRIX (I ZMP ikke snakke om det, for de vet at de ikke kan vinne denne kampen. For de vet at de ikke har gjort hjemmeleksene sine, men det har vi. Når man gjør hjemmeleksene sine, innser man vi trenger en ny politikk, vi trenger en ny økonomi hvor alt er basert på et raskt minkende og ekstremt stramt CO2-budsjett.
143
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɛŵ ŵǚȨǘǝǚǣǡǡ
Men det er ikke nok. Vi trenger en helt ny måte å tenke på. Det politiske systemet dere har skapt, handler bare om konkurranse. Dere jukser når dere kan, for det eneste som spiller noen rolle er å vinne, å oppnå makt. Det må ta slutt, vi må slutte å konkurrere med hverandre, vi er nødt til å samarbeide og dele planetens ressurser på en rettferdig måte. Vi er nødt til å begynne å leve innenfor planetens begrensninger, fokusere på rettferdighet og ta noen skritt tilbake for alle levende arters skyld. Vi er nødt til å beskytte biosfæren, lufta, havene, jordsmonnet og skogene. Det høres kanskje svært naivt ut, men hvis du har gjort hjemmeleksene dine, vet du at vi ikke har noe valg. Vi må konsentrere alle våre krefter om klimaendringene, for hvis vi ikke
ar
gjør det, vil alt vi har oppnådd og alle framskritt vi har gjort være
pl
forgjeves, og alt som vil stå igjen etter våre politiske ledere vil være
se m
det største sviket i menneskehetens historie. De vil bli husket som de største forbryterne i historien, fordi de har valgt ikke å lytte og ikke å handle.
Men det behøver ikke å gå slik. Det er ennå tid. Ifølge IPCC-
se k
rapporten er vi omtrent 11 år unna en situasjon der vi setter i gang en irreversibel kjedereaksjon utenfor menneskelig kontroll. For å
in g
unngå det, må endringer ingen har sett maken til gjennomføres i alle deler av samfunnet i løpet av det neste tiåret, inkludert en reduksjon
rd er
av CO2-utslippene med minst 50 prosent innen 2030. Og legg merke til at disse tallene ikke tar hensyn til en rettferdig fordeling, som er absolutt nødvendig for å få Parisavtalen til å fungere globalt, og de
Vu
inkluderer heller ikke «vippepunkter» eller feedbackmekanismer, som den ekstremt virkningsfulle metangassen som slipper ut når den arktiske permafrosten tiner. De forutsetter imidlertid negative utslippsteknikker på en enorm, global skala, som ennå ikke er oppfunnet, og som mange forskere er redd ikke vil være klare i tide, og som uansett ikke vil være i stand til å redusere CO2-utslippene så mye som antatt. […] Vi har begynt å rydde opp etter dere, og vi gir oss ikke før jobben er gjort. Dette utdraget er hentet fra Harvest Magazine. Talen er oversatt av Marius Middelthon.
Hvorfor lytter vi – eventuelt hvorfor lytter vi ikke – til Greta Thunbergs tale?
144
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
De retoriske appellformene
ETTIPPJSVQIV
Skal du overbevise andre, må du først vite hvordan mennesker blir overbevist. Ifølge retorikken kan dette skje på tre ulike måter: 1) at vi har tillit til avsenderen, 2) at saken framstår som fornuftig og logisk, og 3) at vi blir følelsesmessig engasjert i saken. Helt sentralt i retorikken står derfor de tre retoriske appellformene – etos, logos og patos.
Etos Etos har med troverdighet å gjøre, og er det inntrykket mottakerne har av en avsender. En avsender kan være en enkeltperson, en bedrift, en institusjon eller en organisasjon. Alle disse har etos. At en avsender har sterk etos, betyr at mottakerne oppfatter avsenderen som troverdig. Å bli oppfattet som troverdig er avgjørende for å klare å overbevise dem om noe. Avsenderens etos kan variere fra sak til sak. Dersom en erfaren bilmekaniker sier at vi må bytte bremseskivene på bilen, har vi tillit til hva han sier. Om han samtidig gir oss råd om hvilke aksjer vi bør investere pengene våre i, er det ikke sikkert vi har like stor tillit til rådene hans.
in g
se k
se m
pl
ar
IXSW
Vu
rd er
Det er ikke bare personer som kan ha etos. Er det noen selskaper eller bedrifter du stoler mer på enn andre?
↥ %PTMRMWX %OWIP 0YRH 7ZMRHEP
En avsenders troverdighet avhenger av flere faktorer. Derfor er det vanlig å dele etos inn i tre deler: Kunnskap, karakter og velvilje. • Kunnskap: En avsenders troverdighet kan styrkes av at personen viser at hun eller han har mye kunnskap om emnet og evne til å løse forskjellige problemer og utfordringer. For eksempel har Aksel Lund Svindal, verdens mestvinnende alpinist, svært mye kunnskap om ski, og han har derfor høy troverdighet i spørsmål om ski og skikjøring. • Karakter: En avsenders troverdighet avhenger av at hun eller han framstår som et godt menneske med gode verdier. Greta Thunberg er et eksempel på en som har sterk etos på grunn av karakteren sin. Ved ikke å reise med fly viser hun at hun lever etter sin egen regel.
145
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɛŵ ŵǚȨǘǝǚǣǡǡ
• Velvilje: En avsenders troverdighet avhenger av at mottakerne opplever at hun eller han er interessert i dem og vil det beste for dem. For eksempel vil mange ungdommer ha stor tillit til organisasjoner som Natur og Ungdom, som står på ungdommens side i spørsmål om utvikling og bærekraft. Innledende, avledet og endelig etos MRRPIHIRHI IXSW
Vu
rd er
in g
se k
IRHIPMK IXSW
se m
pl
ar
EZPIHIX IXSW
Vi snakker om tre forskjellige stadier av etos. Det første stadiet er innledende etos. Dette er inntrykket vi har av en avsender før vi leser teksten eller hører talen. Hvis vi ikke kjenner til avsenderen fra før, vil dette være førsteinntrykket vårt. Det neste stadiet er avledet etos. Dette er inntrykket vi får av avsenderen gjennom teksten eller talen. Hvordan en avsender snakker eller skriver, vil påvirke hvor troverdig mottakerne mener hun eller han er. Hvis personen viser mye faktakunnskap, vil vi få et inntrykk av at hun eller han er mer kompetent enn vi kanskje trodde, noe som vil styrke vedkommendes troverdighet. Det siste stadiet er endelig etos. Dette er det inntrykket av avsenderen vi sitter igjen med etter at vi har lest teksten eller hørt talen. Igjen kan vi bruke bilmekanikeren som eksempel. Når vi går på verkstedet og treffer mekanikeren, har han en sterk innledende etos. En profesjonell mekaniker har høy troverdighet i vurderingen av hva som bør gjøres med en bil. Men om mekanikeren sier ting som er uklart eller selvmotsigende, vil vi begynne å tvile på kompetansen hans. Kanskje får vi også inntrykk av at han bare er interessert i å tjene mest mulig penger. Dette vil i så fall bety at hans avledede etos ikke er spesielt høy. Troverdigheten svekkes ved måten han opptrer på.
En tekst kan appellere til etos gjennom å • vise at avsenderen har mye kunnskap om saken • vise til hvordan avsenderen tidligere har løst lignende saker • knytte kontakt med mottakerne ved å vise at avsenderen forstår deres interesser og syn på saken
I boka Hva er retorikk? sier forfatteren at det å kunne stole på noen er helt avgjørende i vårt moderne samfunn. Hva tror du han mener med det?
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Greta Thunbergs etos
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Hvordan bygger så Greta Thunberg opp etosen sin? Hun er skoleungdom og har derfor ingen utdanning som gjør henne til en spesialist på feltet. Likevel blir hun lyttet til, og mange mener hun har stor troverdighet i klimasaken. Thunberg kjemper for en sak som gjelder alle, og hun gjør det på bekostning av sin egen skolegang. Når hun skal ut og holde taler, reiser hun alltid miljøvennlig, selv om det kan det være upraktisk. Hun er også dedikert og kjemper for saken over tid. Dette viser at hun selv lever etter de verdiene hun kjemper for, og det vitner om oppriktig engasjement. I talen snakker Thunberg hele tiden på vegne av et «vi», som vi gjennom talen forstår er ungdomsgenerasjonen. Når hun snakker på vegne av denne generasjonen, viser hun dem også velvilje, og hun gir uttrykk for at hun deler deres bekymringer. Det samme kan imidlertid ikke sies om politikerne som omtales i talen. Thunberg kritiserer disse politikerne gjentatte ganger. Hun snakker på et møte der det er mange viktige politikere til stede. Samtidig vet hun selvsagt at det er mange som kan se denne talen på tv og internett, og trolig er det viktigere for henne å nå disse enn å forsøke å overbevise politikerne om å endre politikk. Thunberg framstår også som godt forberedt. Hun har satt seg inn i forskning på feltet, hun viser til konkrete tall og gir lytterne ny informasjon. På denne måten viser hun at hun har kunnskap om emnet. Selv om hennes innledende etos kanskje er preget av at hun er en tenåring som mange vil anta ikke kan like mye om klimasaken som
Vu
146
147
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɛŵ ŵǚȨǘǝǚǣǡǡ
erfarne forskere og politikere, viser hun gjennom talen at hun vet hva hun snakker om. Hennes endelige etos vil nok derfor være at hun er både kunnskapsrik og troverdig. Alt dette bidrar til Thunbergs etosappell. Kritikken mot Thunberg
se m
pl
ar
Likevel er det langt fra alle som er enig med Greta Thunberg. Når motstanderne skal kritisere henne, angriper de ofte etosen hennes. Framfor å diskutere saken Thunberg setter på dagsordenen, altså klimatrusselen, angriper de troverdigheten hennes. Noen kaller henne klimaekstremist og mener hun representerer ekstreme synspunkter som fører til klimahysteri. Andre prøver å svekke etosen hennes ved å hevde at hun er en del av en velregissert PR-kampanje, eller at hun slipper lettere unna kritiske spørsmål enn det voksne ville ha gjort. I denne kritikken er det altså Thunbergs etos som angripes av motstanderne.
Logos handler om å overbevise ved å appellere til mottakernes fornuft. Logos betyr både fornuft og tale eller ord, og det er vanlig å oversette det med fornuftig tale. Det er det vi gjør når vi appellerer ved hjelp av logos. Vi snakker eller skriver fornuftig for å appellere til mottakernes fornuftige sans. Det handler om å gi tilhørerne nødvendig informasjon eller å få dem til å se saken i et nytt lys. Tekster som er preget av logosappell, framstår gjerne som saklige og informative.
Vu
PSKSW
rd er
Logos
in g
se k
Noen angriper Thunbergs etos ved å vise til hennes alder og hennes diagnose, Aspergers syndrom, som hun har vært åpen om. Hvor relevante er slike forhold for å vurdere en persons troverdighet?
En tekst kan appellere til logos ved å • argumentere tydelig for et budskap • bruke kunnskap og fakta for å begrunne påstander • utdype, forklare og vise til eksempler • kjenne til motargumenter • understreke logiske sammenhenger ved hjelp av ord som fordi, på grunn av, derfor, det vil si
148
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Du leser en tekst som presenterer fakta og statistikk, men med feil og ukorrekte opplysninger. Svekker det tekstens etos eller logos?
Alle tekster vil til en viss grad henvende seg til fornuften – akkurat som alle avsendere vil ha en viss etos. Derfor er det ikke så relevant å spørre seg om en tekst appellerer gjennom logos, men heller hvordan den gjør det, i hvilken grad den gjør det, og om logosappellen er sterk eller svak. Logos i Greta Thunbergs tale
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
I talen sin appellerer Greta Thunberg til tilhørernes fornuft. Thunberg viser for eksempel til rapporten til FNs klimapanel (IPCC-rapporten), Parisavtalen og til EUs utslippsmål når hun begrunner hvorfor det er viktig å reagere nå. Dette gjør at budskapet hennes virker både fornuftig og godt begrunnet. Noen steder appellerer hun også til tilhørernes fornuft for å få dem til å se saken i et nytt lys. Det er dette hun gjør når hun sier at: «Vi må konsentrere alle våre krefter om klimaendringene, for hvis vi ikke gjør det, vil alt vi har oppnådd og alle framskritt vi har gjort, være forgjeves.» Her viser ikke Thunberg til statistikk eller fakta. Hun leverer likevel et argument for å konsentrere krefter om klimaendringene som appellerer til tilhørernes fornuft. Logos handler på denne måten ikke bare om informasjonen vi gir tilhørerne, men om hvordan informasjon og innsikt settes sammen slik at tilhørerne kan se saken i et nytt lys.
Vu
Patos
TEXSW
Patos handler om å overbevise gjennom å appellere til og vekke følelser hos tilhørerne. Å appellere gjennom patos kan for eksempel gjøres ved å vekke en bestemt følelse hos mottakeren. Det kan være glede, sinne, irritasjon, frykt eller medlidenhet, eller andre følelser. Ofte finner vi patosappell i tekster som ønsker å motivere oss til å handle på en bestemt måte. Dette er fordi motivasjon til å handle nesten alltid innebærer følelser. Tilhørerne kan mene at en sak er både riktig og fornuftig, men hvis de ikke har noen følelser knyttet til den, er det vanskelig å få dem til å handle. Å appellere til ulike følelser
Du kan appellere til følelsene på ulike måter. En måte kan være å selv uttrykke den følelsen du vil at mottakerne skal føle. Hvis du vil gjøre noen glade og begeistret, hjelper det naturligvis at du selv er glad og
149
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɛŵ ŵǚȨǘǝǚǣǡǡ
Historier fra virkeligheten
se m
pl
ar
begeistret. Se bare for deg en fotballtrener som skal inspirere og gi selvtillit til spillerne før en viktig kamp. Skal han få resten av laget til å tro på seg selv, må han selv utstråle selvtillit og virke inspirert og ivrig. En annen mulighet er å appellere til de følelsene mottakerne allerede har. Dette kalles ofte litt nedsettende for «å spille på noens følelser». Hvis folk er redde for kriminalitet, kan du appellere til denne frykten hvis du skal selge boligalarmer eller argumentere for mer støtte til politiet. Det er gode grunner til å være kritisk til denne typen patosappell. Likevel kan det å appellere til den følelsestilstanden tilhørerne er i, noen ganger være både passende og nødvendig. Hvis du taler i en begravelse, bør du anta at mange kjenner på sorg og savn. Det er både respektfullt og passende å anerkjenne disse følelsene, og det vil også gjøre tilhørerne mer åpne for det du har å si.
Vu
rd er
in g
se k
En tredje måte å appellere til følelser på er å skape eller vekke følelser hos tilhørerne. Det kan du også gjøre ved hjelp av språket. For eksempel kan personlige historier og eksempler være effektive virkemidler. Når vi hører historier, identifiserer vi oss med personer på en helt annen måte enn når vi hører tall og statistikk. For eksempel kan vi høre statistikk over hvor mange mennesker som er på flukt, og kanskje vil fornuften vår si oss at dette er et alvorlig problem som bør løses (altså en logosappell). Men statistikk i seg selv vekker sjelden sterke følelser. Når vi derimot får høre historier om enkeltskjebner, vekkes følelser av empati og sympati, eller kanskje også respekt eller sinne. Dermed kan det få tilhørerne til å innse at saken ikke bare er riktig, men også viktig.
1 XIV QIH IROIPXQIRRIWOIV SK IROIPXWONIFRIV ZIOOIV IQTEXM SK W]QTEXM ↦
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Du kan appellere til patos ved å • bruke ord som er særlig «ladd», enten positivt eller negativt, og som kan gjøre at publikum påvirkes i en bestemt retning • være personlig og by på egne følelser • legge inn historier bygd på egne eller felles opplevelser • beskrive noe følelsesladd knyttet til emnet
Patos i Greta Thunbergs tale
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
I talen til Greta Thunberg finner vi også tydelige appeller til tilhørernes følelser. Når Greta Thunberg er så opprørt som hun er, skjønner vi at hun har den samme bekymringen som hun vil at vi skal føle. Det gir et inntrykk av oppriktig engasjement for saken, og hennes følelser smitter over på oss. Det skaper altså en patosappell. Gjennom hele talen uttrykker Thunberg sinne, og hun inviterer dermed publikum til å dele dette sinnet med henne. Thunbergs sinne kommer til syne i selve framføringen, men også gjennom ordene hun bruker. I talen retter hun flere anklager mot politikerne: «De finner på alle mulige slags konspirasjoner», «Dere jukser når dere kan», og «De forsøker desperat å flytte fokus bort fra klimasaken». Slike anklager kommer fram når man er sint. Man får inntrykk av at Thunberg er så opprørt at hun ikke klarer å opptre høflig og imøtekommende, slik den formelle situasjonen krever. I talen bruker Thunberg verken historier eller eksempler for å vekke mottakernes følelser. Likevel kan talen vekke følelser hos mottakerne. For eksempel kan de politikerne som hører talen og tar den innover seg, føle skam. Hvis anklagene til Thunberg treffer dem, er det naturlig at de gjør det. Thunberg beskriver politikerne som «de største forbryterne i historien». Hun bruker dermed et veldig negativt ladd språk. Senere i talen beskriver hun også politikerne som «bortskjemte, uansvarlige barn». At de, lederne i samfunnet, blir oppfattet som barnslige av noen som selv er barn, burde i seg selv gi dem grunn til å kjenne på skammen. Når politikerne beskrives som forbrytere i talen, er det barna som er ofrene for denne forbrytelsen. Dette understrekes av at talens «vi» er de som er i skolealder. Hvis mottakerne har medfølelse for barn, og er bekymret for deres framtid, vil dette fungere som en patosappell som både appellerer til de eksisterende følelsene, men som også forsterker følelsen av skam som vi skrev om ovenfor. Talen til Thunberg kan også sies å vekke håp. I talen finnes det et tydelig brudd, hvor Thunberg sier: «Men det behøver ikke gå slik.
Vu
150
151
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɛŵ ŵǚȨǘǝǚǣǡǡ
Det er ennå tid». Dette men-et signaliserer at taleren er ferdig med å beskrive problemet og vender seg mot løsningen. Etter dette bruddet er budskapet mer positivt, og Thunberg avslutter med et håpefullt budskap. Hun vekker et håp ved å antyde at endring vil komme.
ʄ VIƽIOXIVI SZIV ETTIPPJSVQIV M WEOXIOWXIV
in g
se k
se m
pl
ar
Appellformene etos, logos og patos virker sammen og avhenger av hverandre. For at appellen til mottakernes fornuft (logos) eller følelser (patos) skal fungere, må leserne ha tillit til avsenderen. Hvis mottakerne stoler på avsenderen, vil de også lettere stole på at informasjonen i teksten er korrekt og relevant. På samme måte vil patosappellen i en tekst avhenge av etos. Vi mennesker lar oss lettere berøre av personer, bedrifter og organisasjoner vi har et godt inntrykk av og stoler på. Samtidig vil avsenderens etos avhenge av tekstens logos. Når en tekst inneholder relevant informasjon og fornuftige argumenter, vil mottakerne oppfatte avsenderen som kompetent og dermed også som troverdig. Når vi skal beskrive og reflektere over appellformer i tekster, er det derfor viktig å ikke bare se appellformene enkeltvis, men også vurdere hvordan de forholder seg til hverandre.
Den dominerende appellformen
Vu
rd er
Selv om appellformene virker sammen, kommer de til uttrykk i ulik grad i forskjellige tekster. I mange sakprosatekster er det én appellform som er den dominerende. For eksempel vil en leksikonartikkel forsøke å gi en så nøytral framstilling av en sak som mulig. Det ville overrasket oss om en slik tekst hadde en sterk patosappell. I en leksikonartikkel vil det trolig være logos som er den dominerende appellformen. Samtidig vil lesernes tillit til avsenderen være relevant. Mange stoler for eksempel mer på Store norske leksikon, som har en redaksjon som skriver og redigerer artiklene, enn på Wikipedia, der alle kan bidra til å skrive artiklene. Det å vurdere hvilke appellformer som dominerer, kan hjelpe oss til å være kritiske til teksten. Hvis én appellform dominerer, kan det også dekke over svakheter ved budskapet. For eksempel kan veldig mye bruk av patos i en tale dekke over for svak etos eller manglende argumenter. Hvilken appellform mener du er den dominerende i talen til Thunberg?
152
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Appellformen avhenger av mottakeren
in g
se k
se m
pl
ar
Når du reflekterer over bruken av appellformer i en sakprosatekst, er det viktig å være klar over at appellformene kan virke forskjellig på forskjellige mottakere. For eksempel kan en kronikk som argumenterer for å redusere biltrafikken i byen, appellere til følelsene ved å beskrive at barna ikke kan leke ute i nærområdet. For at denne patosappellen skal fungere, krever det at mottakerne er i stand til å identifisere seg med eller føle omsorg for disse barna. Et annet eksempel kan hentes fra Greta Thunbergs tale. Når hun sier at «[v]i vet at de fleste politikere ikke vil snakke med oss. Det er greit, vi ønsker ikke å snakke med dem heller», kan det styrke hennes etos, ved at hun demonstrerer velvilje overfor dem som opplever at politikerne ikke hører på dem. Men en politiker som hører denne talen, kan oppleve at Thunberg ikke har mye velvilje overfor ham eller henne. Slik kan det å reflektere over bruken av appellformen etos i dette tilfellet hjelpe oss å si noe om hvem Thunberg kanskje ønsker å nå. Det er viktig å huske at appellformene ikke er mål i seg selv, men midler for å nå målet om å overbevise mottakeren. Når du bruker appellformer i en tekst, er det derfor viktig å tenke gjennom hvilken funksjon du vil de skal ha i teksten.
rd er
Bildets retorikk
Vu
Det er ikke bare gjennom språket vi kan overbevise. Mange av de tekstene vi møter, er enten bilder eller inneholder en kombinasjon av bilder og skrift. Bilder kan spille ulike roller. De kan være selvstendige tekster, eller de kan være en del av en sammensatt tekst. De kan fungere som illustrasjoner eller som dokumentasjon. Når vi ser et bilde, får vi en umiddelbar oppfatning av hva bildet viser, og vi merker oss tegn og symboler i bildet som skaper mening. I det daglige skjer dette hele tiden, uten at vi tenker så mye over det. Om du skal reflektere over hvordan appellformer og virkemidler brukes i bilder, må du stoppe opp og tolke bildene bevisst og grundig. Når vi snakker om bildets retorikk, handler det om hvordan bilder påvirker mottakerne. Selv om vi ovenfor har skrevet at bilder kan fungere som dokumentasjon, er også et bilde eller en film et resultat av forskjellige valg. Man kan for eksempel velge et bildeutsnitt som viser en sak fra én side, der et utsnitt fra en annen side ville gitt et ganske annet inntrykk. Også nærheten til motivet kan ha betydning
FMPHIXW VIXSVMOO
153
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɛŵ ŵǚȨǘǝǚǣǡǡ
for hvordan bildet påvirker oss. Ønsker man å formidle fra en katastrofe, kan et oversiktsbilde vise det totale kaoset og elendigheten, mens et nærbilde av et menneske i nød, vekker følelser for enkeltmenneskene som er berørt. Bildets utsnitt og nærhet til motivet vil altså påvirke hvilke retoriske appellformer som dominerer i et bilde. Et oversiktsbilde kan fungere som dokumentasjon og styrke tekstens logosappell, mens et nærbilde kan bidra til å skape identifikasjon og styrke tekstens patosappell.
Eksempel på bildebruk i Vegvesenets kampanje
Vu
rd er
in g
se k
VIXSVMWO IJJIOX
se m
pl
ar
Bildene nedenfor er hentet fra en kampanje fra Vegvesenet som skal få oss til å bruke bilbelte. De viser hvordan bilder kan fungere retorisk gjennom patosappell. Selv om vi ikke kan lese de forskjellige språkene (det står «Husk bilbelte»), forstår vi hva plakatene forsøker å formidle. Særlig hvis vi møter på disse plakatene mens vi er ute og kjører bil, blir meningen tydelig. De svartkledde armene over de hvite klærne, gir raskt assosiasjoner til bilbelter. Samtidig begynner vi å tenke på våre egne familiemedlemmer. Slik skapes en retorisk effekt. Bildene får oss til å tenke på både bilbelte og de vi bryr oss om, og det er ved å koble disse sammen at bildene får en patosapell. Bildene gir oss en grunn til å bruke bilbelte.
↥ (MWWI TPEOEXIRI IV JVE m,YWO FMPFIPXI| OEQTERNIR JVE 7XEXIRW :IKZIWIR *SXSKVEƼIRI IV XEXX EZ -ƾX 5YVIWLM
154
↥
se k
se m
pl
ar
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
rd er
in g
- ZEV 4EYP 2MGOPIR Tʟ STTHVEK JSV 2EXMSREP +ISKVETLMG SK ƼOO ]I Tʟ HIR YXWYPXIHI MWFN VRIR (IXXI FMPHIX IV XEXX EZ 'VMWXMRE 1MXXIVQIMIV YRHIV HIX WEQQI STTHVEKIX
Bildets påvirkningskraft
Vu
Når man bruker bilder i sakprosatekster, er det fordi bilder har sterk påvirkningskraft. Det er særlig to grunner til dette. Den ene grunnen er at bilder har sterk dokumentarisk kraft. Når vi ser noe i bilder eller på film, får vi følelsen av å oppleve det selv og å se det med våre egne øyne. Selv om bilder kan manipuleres og forfalskes, er vi mennesker raske til å stole på det vi ser selv. Vi har derfor en tendens til å tillegge bilder en særlig sannhetsverdi. Når bilder fungerer som dokumentasjon i en tekst, kan det bidra til å styrke tekstens logosappell. Bildet ovenfor viser en isbjørn som er i ferd med å dø av sult som følge av klimaendringer. Selv om dette enkelt kan uttrykkes med ord, fungerer bildet som dokumentasjon på hva som skjer med isbjørnene. I tillegg til at bildet appellerer gjennom logos fordi det fungerer dokumenterende, har det også en sterk patosappell. Det er umulig å ikke bli berørt og føle medlidenhet med den utsultede bjørnen.
HSOYQIRXEVMWO OVEJX
WERRLIXWZIVHM
155
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɛŵ ŵǚȨǘǝǚǣǡǡ
Kan du huske et bilde som har gjort spesielt inntrykk på deg? Hvilke tegn og symboler var det i bildet som påvirket deg?
Bildet gir mye informasjon Bilder har også stor informasjonstetthet. Det vil si at du får mye informasjon på kort tid eller liten plass. Derfor sier vi gjerne at «et bilde sier mer enn tusen ord». Et bilde kan inneholde en mengde detaljer vi ville brukt enormt mange ord på å beskrive. Maleriet «An Experiment on a Bird in the Air Pump» av Joseph Wright fra 1768 er et eksempel på et bilde som har stor informasjonstetthet. Bildet gir oss informasjon om tiden det ble til i og den vitenskapelige nysgjerrigheten som fantes da. I tillegg inneholder bildet også en rekke små historier, som vi kan lese ut av personenes kroppsspråk og reaksjoner. Det er nesten umulig å oppsummere med ord all informasjonen dette bildet gir oss.
se m
pl
ar
MRJSVQEWNSRWXIXXLIX
Vu
rd er
in g
se k
Prøv likevel! Hva skjer i maleriet av Joseph Wright?
Arbeidsstoff Oppsummeringsspørsmål 1
Hvor og når ble retorikken utviklet?
6 Forklar begrepet logos.
2
Hva menes med saker der noe «står på
7 Hvordan kan en tekst appellere
spill»? Gi eksempler på noen slike saker. 3
Hva er de retoriske appellformene?
4
Forklar begrepet etos.
5
Hva er forskjellen på innledende,
til logos? 8 Forklar begrepet patos. 9 Hvordan kan man appellere til patos? 10 Hva menes med bildets retorikk?
ar
avledet og endelig etos?
historie og de retoriske appellformene
2
Hvordan brukes appellformene? I kapitlet er det beskrevet hvordan vi mennesker lar oss overbevise. Vi må
sjonsform der du kan vise 20 bilder og
ha tillit til avsenderen, saken må
bruke 20 sekunder til å snakke om hvert
framstilles på en fornuftig måte, og vi
in g
se k
Pechakucha er en japansk presenta-
se m
Lag en pechakucha om retorikkens
må bli følelsesmessig engasjert. Tenk
bilde. Du kan se eksempler på YouTube. Du skal nå lage en pechakucha om
på en person som du har tillit til. Det kan være en i familien din, en venn, en
appellformene.
lærer, en politiker eller en annen kjent
rd er
retorikkens historie og de retoriske
person. Hva er det ved denne personen
I presentasjonen din skal du si noe om •
som gjør at du får tillit til ham eller
Vu
1
pl
Oppgaver
retorikkens historie, når, hvor og
henne? Hvordan bruker denne
hvordan den oppsto •
rikere – før og nå •
de retoriske appellformene etos, logos og patos
•
personen de retoriske appellformene?
vise eksempler på noen kjente reto-
retorikkens plass i samfunnet i dag
3
Argumentere med etos-, logos- og patosappell a) Velg en av påstandene på neste side. Du skal argumentere for eller
Husk at pechakuchaformatet krever at
imot denne påstanden på tre ulike
du er kreativ, at du kombinerer ulike
måter. Først skal du skrive et avsnitt
virkemidler, og at du kan stoffet godt.
der du argumenterer med en
Du har bare 6 minutter og 40 sekunder
logosappell. Så skal du skrive et
til rådighet.
avsnitt der du appellerer til etos, og til slutt skal du skrive et avsnitt der du bruker patosappell.
157
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ȳǚȲȨǣȰǙǙǘǝǦǦ
Du kan velge mellom disse påstandene:
5
Bildets retorikk
•
16-åringer bør ha stemmerett.
Ta for deg en nyhetsreportasje fra et
•
Det bør innføres en kvote på
av mediene du pleier å bruke for å
QEOWMQEPX XS TVMZEXI ƽ]VIMWIV TIV
oppdatere deg på nyheter. Vurder
år per person.
bildenes retorikk i denne reportasjen:
Det bør innføres et påbud om to
a) Beskriv kort hva reportasjen
•
kjøttfrie dager i alle hjem. •
handler om.
Bruk av mobiltelefon i skolen gir
b) Hvilke bilder er brukt i reportasjen?
bedre læring.
Beskriv kort.
b) Hvordan skiller de tre avsnittene
c) Finnes det noen tegn eller symboler i bildet som vekker noen
avsnitt synes du ble mest overbevi-
bestemte assosiasjoner eller
WIRHI# 6IƽIOXIV WEQQIR QIH IR
konnotasjoner hos deg?
ar
dine seg fra hverandre? Hvilket
medelev eller i mindre grupper.
pl
d) Hva er bildenes funksjon i teksten?
Vurder påvirkningskraften
FMPHIRI# 6IƽIOXIV SZIV LZSVHER
og skriv et motinnlegg
bildene fungerer retorisk i
Velg et debattinnlegg, for eksempel
se k
fra Aftenpostens Si ;D eller debattspaltene i lokalavisa der du bor.
in g
Oppgaven blir enklere å svare på dersom du velger et innlegg der
rd er
«noe står på spill».
a) Hvordan brukes appellformene i innlegget, og hvordan argumenterer
Vu
forfatteren for sitt syn? (Du kan lese om argumentasjon på side 204.) b) Vurder tekstens påvirkningskraft. Hva er det som gjør at noen kan la seg overbevise, eventuelt ikke la seg overbevise? c) Skriv et svar på innlegget, der du argumenterer mot forfatteren. Bruk appellformene bevisst når du skriver.
se m
e) Hvordan er påvirkningskraften i 4
reportasjen.
ar
pl
se m
se k
in g
rd er
Vu
KAPITTEL 7
pl
Kvifor brukar vi metaforen kjelde om ein WXEH HIV ZM ƼRR MRJSVQEWNSR XVYV HY#
ar
Kjeldebruk og kjeldekritikk
Vu
rd er
in g
se k
se m
«Man skal ei lese for å sluke, men for å se hva man kan bruke», skreiv Henrik Ibsen i Peer Gynt i 1867. Ibsen hadde nok ikkje eit lærebokkapittel om kjeldebruk og kjeldekritikk i tankane då han skreiv det, men sitatet seier likevel noko viktig om det å bruke kjelder. Når vi utforskar kjelder, samlar vi inn informasjon frå bøker, aviser, nettsider, filmar og alt anna som kan hjelpe oss til å få meir kunnskap om det temaet vi jobbar med. Føremålet er ikkje å «sluke» alt vi finn om temaet, men å finne relevante kjelder som kan hjelpe oss vidare i arbeidet.
,IRVMO -FWIR M EVFIMHW VSQQIX WMXX M %VFMRWKEXI M /VMWXMERME M ↦
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Kvifor treng vi kunnskap om kjeldebruk?
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Vi er heilt avhengige av kjelder både når vi skal lære noko nytt, og når vi skal utforske eit tema vi har kunnskap om frå før. Vi kan også søkje etter kjelder for å få inspirasjon. Når vi får meir fagkunnskap, er det nemleg også enklare å utvikle nye tankar og idear. Vi kan gjere meir nyanserte refleksjonar, og vi kan finne nye og overraskande argument for eit synspunkt. Eit sitat frå ein artikkel, ein forfattar eller ein filosof kan vere eit fint utgangspunkt for din eigen refleksjon i ein munnleg presentasjon, ein kreativ tekst eller ein fagartikkel. Sjølv om det ikkje er forventa at du alltid skal bruke kjelder, er det ofte ein fordel å bruke kjelder for å reflektere, kommentere, vurdere og vidareutvikle dine eigne poeng. Kjeldebruk handlar om meir enn berre å søkje etter informasjon. Vi må nemleg alltid vurdere og undersøkje kjeldene vi har funne. Verkar kjelda påliteleg og relevant? Får du gode svar på det du lurer på? Å bruke kjelder er også viktig når du skal formidle det du har funne ut. Når du skriv fagtekstar eller held presentasjonar, brukar du kjelder for å underbyggje påstandane dine. Du viser at du kan jobbe kritisk med eit fagstoff og tileigne deg ny kunnskap gjennom å finne fram til og lese relevant faglitteratur. Då blir innhaldet meir truverdig, og dei som les eller lyttar, kan sjølve undersøkje kva for kunnskap du byggjer på. I tillegg er det lett for lesaren å skilje dine tankar og idear frå det du har funne i kjeldene. Ein tekst blir dessutan betre når du viser til dei kjeldene du byggjer på. Då får du vist at du har sett deg godt inn i temaet, og at du meistrar kjeldebruk og kjeldekritikk.
Vu
160
Tre viktige ferdigheiter Kjeldebruk omfattar tre viktige ferdigheiter: For det første må du vite korleis du søkjer etter kjelder. For det andre må du kunne vurdere om kjeldene er truverdige og relevante for arbeidet ditt. Og til sist må du vite korleis du skal vise til kjelder i ditt eige arbeid. Desse tre ferdigheitene vil du få bruk for både i skulen, i studium og i arbeidslivet. Men dette er også ferdigheiter du treng i mange kvardagslege situasjonar: I det digitale informasjonssamfunnet er vi heilt avhengige av å kunne vurdere informasjon på ein trygg, sjølvstendig og kritisk måte. Når måtte du sist vurdere om du kunne stole på ei kjelde i ein situasjon som ikkje hadde noko med skulen å gjere?
ǡȳǜǣǘǘȨǠ əŵ ŵǡǢȨǠȰȨȲǚǗǡ ǝǥ ǡǢȨǠȰȨǡǚǣǘǣǡǡ
161
Å søkje etter kjelder Tenk deg at du har fått denne oppgåva: 7OVMZ IMR JEKEVXMOOIP HIV HY VIƽIOXIVIV SZIV OSVPIMW YPMOI XIOWXEV JVEQWXMPPIV Q XI QIPPSQ YPMOI OYPXYVEV &VYO H QI JVʟ ƼPQIR Hva vil folk si og/eller andre tekstar du har arbeidd med, som handlar om kulturmøte.
Kva gjer du for å kome i gang med ei slik oppgåve? Ofte er det lurt å tenkje gjennom kva du kan om temaet frå før. Har du til dømes sett ein tv-serie eller lese ei bok som handlar om eit kulturmøte? Slike forkunnskapar kan vere svært verdifulle. Dersom du tek utgangspunkt i dine eigne erfaringar og kunnskapar, blir det ofte lettare å finne ein sjølvstendig måte å løyse oppgåva på. Derfor bør du begynne med å kartleggje forkunnskapane dine. Skriv ned alt du kjem på, lag eit tankekart eller snakk med ein klassekamerat. Då vil du truleg oppdage at du kan meir om temaet enn du trudde. Sjølv om du har ein del forkunnskapar både om tekstane og om temaet kulturmøte, er det sikkert også mykje du ikkje veit. Vi må alltid søkje etter relevant informasjon når vi skriv fagartiklar og liknande tekstar. Alle som skal utforske eit tema, må bruke kjelder – det gjeld både for skuleelevar og høgt utdanna fagfolk. Utfordringa er å finne fram i mylderet av tekstar. I det digitale mediesamfunnet
se m
se k
in g
Vu
↧
rd er
*MPQIR Hva vil folk si IV VIKMWWIVX EZ -VEQ ,EU SK OSQ M ,ER IV IMX MPPYWXVIVERHI H QI Tʟ OZE WSQ OER WONI RʟV YPMOI OYPXYVEV Q XIWX ,SZYHTIVWSRIR 2MWLE LEV ʣMR JSX M HIR RSVWOI OYPXYVIR SK ʣMR JSX M HIR TEOMWXERWOI
pl
ar
4ʟ WMHI OER HY PIWI IMX H QI Tʟ OSVPIMW IMR OER WZEVI Tʟ HIRRI STTKʟZE
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
se k
se m
pl
ar
blir det skapt og delt fleire tekstar enn nokon gong. Blant alle desse tekstane finst det heilt sikkert mange som du kan bruke når du skal utvikle dine eigne idear og tankar, og skrive dine eigne tekstar. Men korleis går du fram for å finne desse kjeldene? Det kan vere lurt å starte med læreboka, til dømes den du les akkurat no. Her kan du finne nyttig fagstoff og sentrale fagomgrep, til dømes kulturmøte, kulturrelativisme og etnosentrisme. Men ikkje stopp der: Leit også etter relevante fagbøker, fagartiklar, rapportar, statistikkar, oppslagsverk og nyheitssaker. Slike kjelder finn du både på skulebiblioteket og på internett. Ikkje ver redd for å bruke tid på å samle stoff – truleg vil det gjere at skriveprosessen både går raskare og blir meir morosam. Når du har funne ei kjelde som du vil bruke, bør du lese strategisk. Begynn med å sjå på innhaldslister og stikkordregister. Då finn du ut om kjelda handlar om det du treng kunnskap om. Deretter kan du skumlese for å sjå om innhaldet er relevant for oppgåva di. Sjå etter viktige stikkord og fagomgrep. Nokre gonger kan vi finne informasjon som vi ikkje venta å finne, men som likevel kan vere nyttig. Derfor er det lurt å lese med eit vakent og nysgjerrig blikk.
rd er
in g
Kva slags kjelder kan vere nyttige når du skal skrive fagartikkel SQ IMR WTIPIƼPQ#
Å gjere gode kjeldesøk på internett Sjølv om du kan finne mykje nyttig informasjon i læreboka og andre skriftlege kjelder, må du som regel også søkje etter kjelder på internett. Vi må hugse at internett inneheld enorme mengder informasjon, og at kven som helst kan publisere innhald på nettet. Folk kan ha ulike føremål med den informasjonen dei legg ut, og det er ikkje alltid så lett å vurdere om ein nettstad er ei god og påliteleg kjelde. Mange upålitelege kjelder kan sjå truverdige ut ved første augekast. Dersom du besøker ein nettstad du ikkje kjenner frå før, bør du undersøkje han kritisk: Har nettstaden ein ansvarleg redaktør, og er det tydeleg kven som har produsert innhaldet? Er avsendaren ein kjend organisasjon eller person som har kompetanse innanfor temaet? Står det nokon dato for når dei ulike sakene er publiserte første gong? Er tekstane skrivne i eit sakleg og nøytralt språk, og inneheld dei kjelder? Dersom du kan svare ja på desse spørsmåla, er nettstaden truleg ei seriøs og påliteleg kjelde.
Vu
162
ǡȳǜǣǘǘȨǠ əŵ ŵǡǢȨǠȰȨȲǚǗǡ ǝǥ ǡǢȨǠȰȨǡǚǣǘǣǡǡ
163
Kan du hugse å ha besøkt ein nettstad som ikkje verka påliteleg? Kvifor var du skeptisk til denne nettstaden?
se m
pl
ar
Dei aller fleste nettsøka gjer vi i ein søkjemotor, til dømes Google. Det kan også vere lurt å gå direkte til kvalitetssikra nettstader du kjenner frå før – til dømes nrk.no, snl.no (Store norske leksikon) og forskning.no (ei kvalitetssikra nettavis for norske og internasjonale forskingsnyheiter). Desse nettstadene har eigne søkjemotorar som lèt deg søkje etter informasjon internt på nettstaden. Når du skal søkje etter informasjon om ein spelefilm, kan det til dømes vere lurt å søkje i nettavisene etter filmmeldingar, omtalar og intervju med regissøren. Eit problem med kjeldesøk på internett er at ein ofte får altfor mange søkjetreff. Då har du ikkje søkt presist nok. Dersom du får få relevante treff på søket ditt, kan du vurdere om du kan utvide søket ditt ved å bruke andre søkjeord. /ZE JSV W ONISVH ZMPPI HY LE FVYOX JSV ʟ ƼRRI VIPIZERX MRJSVQEWNSR
in g
se k
SQ ƼPQIR Hva vil folk si og kulturmøte?
rd er
Å vurdere kjelder
Vu
Med så stor tilgang til informasjon som vi har, kan det vere vanskeleg å vite kva som er informasjon vi kan stole på og ikkje. Det finst eit internasjonalt faktasjekknettverk, og i Noreg jobbar organisasjonen Faktisk.no med å avdekkje og forhindre spreiing av falske nyheiter,
164
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
ar
JEPWOI R]LIMXIV
og med å gjennomføre faktasjekk av opplysningar og påstandar i offentlege debattar. Dei siste åra har vi også lært omgrepet fake news, altså nyheitsliknande opplysningar som er mangelfulle eller direkte feil. Slike falske nyheiter blir i aukande grad spreidde i ulike nyheitskanalar og sosiale medium. Føremålet med dei er å påverke haldningar og handlingar hos publikum. Falske nyheiter kan vere heilt oppdikta, eller dei kan ta utgangspunkt i noko verkeleg, men framstille det på ein feilaktig måte. Det er ikkje berre falske nyheiter vi må vere merksame på når vi skal vurdere kjelder. Det kan vere vanskeleg å skilje mellom det som er kvalitetssikra informasjon, og det som ikkje er kvalitetssikra.
se m
pl
Kan du hugse å ha lese eller sett ei falsk nyheit, til dømes i sosiale medium?
TONE – eit verktøy når du skal vurdere kjelder
se k
TONE er ein modell vi kan bruke for å vurdere ei kjelde. TONE står for truverdig, objektiv, nøyaktig og eigna.
in g
832)
Kor truverdig er kjelda?
Vu
rd er
Å vere truverdig vil seie å vere ærleg og påliteleg. Det er viktig at du kan stole på kjelda du brukar. Desse spørsmåla kan hjelpe deg med å vurdere om kjelda er truverdig: • Kven er avsendaren? Du må kunne stole på avsendaren, så derfor bør du halde deg til kjelder der du veit kven som har skrive innhaldet. På nettet finn ein ikkje alltid opplysningar om sjølve forfattaren. Det kan vere fordi det er ein organisasjon som står bak informasjonen. Dersom du ikkje kan finne ut kven som står bak – verken avsendar, forfattar, redaktør eller organisasjon – bør du finne andre kjelder. • Kva bakgrunn har forfattaren? Har ho eller han ein relevant bakgrunn for å kunne skrive om dette temaet? • Får du informasjon om kva kjelda byggjer på? Finst det referansar til annan litteratur eller anna forsking som gjer kjelda meir truverdig? Korleis kan du vite om du kan stole på ein forfattar eller ikkje?
ǡȳǜǣǘǘȨǠ əŵ ŵǡǢȨǠȰȨȲǚǗǡ ǝǥ ǡǢȨǠȰȨǡǚǣǘǣǡǡ
165
Kor objektiv er kjelda?
At ei kjelde er objektiv, vil seie at ho er upartisk og fordomsfri. Desse spørsmåla kan hjelpe deg med å vurdere kor objektiv kjelda er: • Er informasjonen balansert, eller er han einsidig og partisk? • Stemmer informasjonen med det du kjenner til frå før? • Kva føremål har forfattaren med å skrive det ho eller han gjer? Skal kjelda brukast til å informere, overtale, overtyde, selje noko eller liknande? • Har forfattaren av kjelda interesse av at informasjonen blir presentert på ein spesiell måte?
pl
ar
Skal ein alltid bruke objektive kjelder? Kvifor, eventuelt kvifor ikkje?
se m
Kor nøyaktig er kjelda?
rd er
in g
se k
Ei grundig kjelde er nøyaktig, med presise detaljar og utan slurv. Desse spørsmåla kan hjelpe deg med å vurdere kor nøyaktig kjelda er: • Når blei informasjonen publisert eller oppdatert? • Finn du slurvefeil eller skrivefeil? Det kan seie noko om forfattaren og kor nøyaktig han eller ho er. • Er det vist til andre kjelder på ein nøyaktig måte? • Er informasjonen stadfesta i andre kjelder?
Vu
Kvifor er det viktig å vite når ei kjelde er publisert eller oppdatert?
Kor eigna er kjelda?
At ei kjelde er eigna, vil seie at ho passar til ditt bruk. Desse spørsmåla kan du bruke for å vurdere kor eigna kjelda er til det du treng henne til: • På kva måte er innhaldet i kjelda relevant for deg? • Korleis bidreg kjelda til det totale informasjonsbehovet ditt, og korleis fungerer ho saman med dei andre kjeldene du har? Kan du gi døme på kjelder du meiner er ueigna å bruke i skuleoppgåver? Kvifor vil du unngå akkurat desse kjeldene?
166
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
ar
Kjeldebruk i praksis
God bruk av kjelder handlar i høg grad om sjølvstende: Du må arbeide med stoffet, vise at du har forstått det, og bruke det på ein måte som er relevant for oppgåva du jobbar med. Då held det ikkje å berre klippe ut informasjon frå kjelda og lime han inn i din eigen tekst.
se k
se m
PYRGL $ & 0YRH HMWXV WXVERHGSQMGW RS
pl
↥
rd er
in g
Du kan støtte deg til kjelder til dømes for å • hente definisjonar på omgrep som er sentrale for temaet du jobbar med, slik at du viser kva for ei forståing av omgrepet du byggjer på • underbyggje ein påstand • setje ulike kjelder opp mot kvarandre og kommentere og drøfte dei
Vu
Når du brukar kjelder på denne måten, må du alltid kommentere sitata med eigne tankar og refleksjonar. På den måten viser du at du kan bruke informasjonen på ein sjølvstendig måte.
Å sitere ei kjelde HMVIOXI WMXEX
Eit direkte sitat er skrive av heilt ordrett og korrekt, akkurat slik det står i kjelda. Når du siterer direkte på denne måten, skal du alltid markere det med hermeteikn. Du bør ikkje bruke for mange direkte sitat. Då kan teksten din bli ei sitatsamling utan ei sjølvstendig stemme og ein tydeleg raud tråd. På den andre sida blir språket ditt meir variert når du flettar inn sitat på ein balansert måte. Det handlar om å bruke sitata slik at det blir tydeleg for lesaren kvifor dei er tekne med. Du må også passe på å integrere sitata godt i teksten din. I ein fagartikkel kan dette til dømes gjerast slik (det direkte sitatet er markert med lilla):
ǡȳǜǣǘǘȨǠ əŵ ŵǡǢȨǠȰȨȲǚǗǡ ǝǥ ǡǢȨǠȰȨǡǚǣǘǣǡǡ
167
Eg trur regissøren Iram Haq har ønskt å vise kvifor familien til Nisha gjer som dei gjer. I eit intervju med Dagsavisen seier ho: «Det viktigste er at det ikke blir en fortelling om de slemme foreldrene og den stakkars jenta som blir utsatt for ulike ting, men å prøve å se begge sider. Det er en kjærlighetshistorie mellom en far og datter. En umulig kjærlighet» (Nydal, 2016). Iram Haq ønskjer altså å vise begge sider av eit utfordrande kulturmøte.
se k
se m
pl
ar
Dette utdraget inneheld eit sitat frå eit intervju regissøren av filmen Hva vil folk si Iram Haq gjorde med journalisten Ane Nydal i Dagsavisen i 2016. Eleven følgjer opp sitatet med ein samanfattande kommentar til slutt. Det gjer at stemma til eleven i teksten blir synleg, og at teksten får ein naturleg flyt. Sitat kan ha ulik lengd. Dersom sitatet er kort (maks tre linjer), markerer du det med hermeteikn, slik du ser i dømet ovanfor. Dersom sitatet er lengre enn tre linjer, skal du skilje det ut frå resten av teksten din med ei blank linje før og etter (bruk enter-tasten). Sjølve sitatet plasserer du med eit innrykk på sida (bruk tabulatortasten). Då skal sitatet ikkje ha hermeteikn. I dømet nedanfor har eleven brukt ein større del (meir enn tre linjer) av det same intervjuet:
in g
- IMX MRXIVZNY QIH (EKWEZMWIR JSVOPEVIV VIKMWW V -VEQ ,EU EX ƼPQIR
rd er
Hva vil folk si er ei historie om umogleg kjærleik: Jeg har ventet på å bli moden nok til å kunne formidle denne historien på en nyansert måte. Det viktigste er at det ikke blir en fortelling
Vu
om de slemme foreldrene og den stakkars jenta som blir utsatt for ulike ting, men å prøve å se begge sider. Det er en kjærlighetshistorie mellom en far og datter. En umulig kjærlighet. (Nydal, 2016).
*SVLSPHIX QIPPSQ JEVIR SK HSXXIVE IV EPXWʟ IMR WIRXVEP HIP EZ ƼPQIR og det var viktig for Haq å fortelje denne historia på ein nyansert måte.
Ein hovudregel når du siterer noko direkte, er å føre opp sidetalet du har funne sitatet på. I dei to døma vi har vist her, er kjeldene frå nettaviser, der kjeldene ikkje har sidetal. Derfor er det ikkje ført opp sidetal her. Om du siterer ei bok eller ein artikkel som har sidetal, skal du ta med sidetal. Då ville det til dømes sjå slik ut: (Nydal, 2016, s. 3)
Å parafrasere ei kjelde TEVEJVEWIVI
Du kan også skrive om og gi att innhaldet i kjelda med dine eigne ord. Dette kallar vi å parafrasere. Heller ikkje dette bør du gjere for mykje
168
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
av i teksten din. Det er di framstilling og di forståing som skal kome til uttrykk. Du bør derfor alltid kommentere kjeldene du brukar, på ulike måtar, avhengig av kva som passar i teksten. Når du gjer dette, blir det tydelegare kvifor du har med kjelda, både for deg sjølv medan du skriv, og for den som skal lese teksten din. Dette dømet viser korleis ein kan gi att innhaldet i ei kjelde med eigne ord: - ƼPQIR Hva vil folk si undersøkjer regissøren Iram Haq forholdet mellom far og dotter. Kva slags kjærleik er det som får ein far til å sende si eiga dotter ut av landet, mot hennar eigen vilje? Regissøren LEV WN PZ SQXEPX ƼPQIR WSQ IM YQSKPIK ON VPIMOWLMWXSVMI 2]HEP
pl
ar
Dømet brukar den same informasjonen som i sitata ovanfor. Her er det derimot ikkje sitert direkte, men informasjonen er gitt att i omskriven form, altså parafrasert.
se m
(Y ƼRR ƽIMVI H QI Tʟ OSVPIMW HY OER WMXIVI SK TEVEJVEWIVI ONIPHIV Tʟ %YRMZIVW
se k
Korleis kan du vise tydeleg kva du har parafrasert i teksten din? Forklar til sidemannen din.
Plagiat
in g
Vu
rd er
TPEKMEX
Dersom du siterer eller parafraserer ei kjelde utan å vise til henne, er det plagiat. Det vil seie at du lèt som om nokon andre sin tekst er din eigen. Dette er ei form for tjuveri. Det er også plagiat å forandre litt på ein eksisterande tekst og la det sjå ut som at det er du som har skrive han. Nokre gonger skjer plagiering medvite, som ei litt lettvint løysing. Andre gonger kan det vere at ein gjer det utan å vere klar over det. Det kan vere at ein ikkje heilt veit korleis ein skal bruke og vise til kjelder, eller at ein mistar oversikt over kva som er henta frå kjelder, medan ein jobbar med ei oppgåve. Derfor er det veldig viktig at du har gode system for å notere ned kjeldene du brukar, i heile arbeidsprosessen. Kva trur du kan vere moglege konsekvensar dersom du blir teken for å plagiere frå ei kjelde?
Å vise til kjelder VIJIVERWI
Når du skriv ned ei kjelde du har brukt i teksten din, kallar vi det ein referanse. Du skal også alltid vise til kjelder når du brukar kunnskap du har funne i ei bok, på internett, i ei avis eller liknande. Det kan vere fakta, statistikk, synspunkt frå andre, noko ein person har sagt,
ǡȳǜǣǘǘȨǠ əŵ ŵǡǢȨǠȰȨȲǚǗǡ ǝǥ ǡǢȨǠȰȨǡǚǣǘǣǡǡ
VIJIVERWIPMWXI
eller liknande. Du skal alltid føre opp ei kjelde når du siterer henne direkte, slik du har sett døme på ovanfor. Det er også lurt å underbyggje påstandar som folk kan vere ueinige i, ved å vise til kjelda du byggjer på. Du treng ikkje å føre opp kjelder når du kjem med informasjon som er allment kjend, men er du i tvil, er det betre å føre opp kjelda enn å la det vere. Dette gjer teksten din meir truverdig, og du unngår å bli mistenkt for plagiat. Du skal vise til kjelda både i sjølve teksten din – akkurat på den staden der kjelda er brukt – og i ei samla liste over kjeldene til slutt i teksten din. Denne lista kallar vi ei referanseliste eller kjeldeliste. Det skal altså vere samsvar mellom kjeldene som står undervegs i teksten din, og i kjeldelista til slutt. Alle kjelder du har brukt, skal ein kunne finne igjen i denne lista.
pl
ar
ONIPHIPMWXI
169
se m
Å lage kjeldeliste
rd er
in g
se k
Kjeldelista skal vere alfabetisk etter etternamnet til forfattaren eller namnet på organisasjonen som står bak kjelda, dersom det manglar forfattar. Alle kjeldene skal stå i den same lista. Vi skil ikkje mellom bøker og internettkjelder. Titlar på heile verk, til dømes boktitlar, skal stå i kursiv. Titlar på delar av verk, til dømes eit dikt, ei novelle, eit eventyr, ein artikkel eller eit kapittel frå ei bok, skal stå i hermeteikn. Nedanfor finn du detaljar om korleis ein skal setje opp ulike kjelder i kjeldelista:
Vu
Kjelder frå bøker forts. I kjeldelista fører du opp bøkene du har brukt, slik: 1 Fullt namn på forfattaren, etternamnet først. Det er nok med den første bokstaven i fornamnet. 2 Årstal for utgiving 3 Tittel på kjelda. Dersom det er ei bok, skal tittelen stå i kursiv. Er det ein artikkel, skal han stå i hermeteikn. 4 Publiseringsstad (by) og namn på forlag (gjeld bøker og liknande som er gitt ut av forlag). Døme med éin forfattar:
Flatland, H. (2011). Bli hvis du kan. Reis hvis du må. Oslo: Aschehoug.
Døme med to forfattarar:
Garthus, K.M.K. og Schulze, A.-M. (2016). #Nynorsk. Bergen: Fagbokforlaget.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Kjelder frå bøker forts. ( QI QIH ƽIMVI IRR to forfattarar:
'PEYHM 1 & Qƽ Grip teksten. Norsk for Vg1. Studieforberedende program. Oslo: Aschehoug.
Tekstar i antologiar/ artikkelsamlingar:
Josef, J. (2019). «Å vokse opp mellom to kulturer». I Naqvi, A.R. Third Culture Kids, s. 10–17. Oslo: Gyldendal.
Kjelder frå internett
Nydal, A. (2016, oppdatert 2018). «Iram helt på ekte». I Dagsavisen. https://www.dagsavisen.no/helgnye-inntrykk/portrett/iram-helt-paekte-1.756273. Lesedato: 26.05.2019.
in g
se k
Døme med forfattar:
se m
pl
ar
Kjelder frå internett blir publiserte med ulike opplysningar. Dersom det er mogleg, skal du ta med: 1 Namn på forfattaren 2 Årstal for publisering eller når teksten sist blei oppdatert 3 Tittel på kjelda (i hermeteikn) 4 URL-adresse 5 Lesedato (datoen då du las eller lasta ned kjelda)
rd er
Døme utan forfattar og publiseringstidspunkt:
Døme frå sosiale medium:
Vu
170
Døme frå YouTube:
Nynorskordboka (utan årstal). «kultur». www.nynorskordboka. no. Lesedato: 26.05.2019. Solberg, E. (2019). «erna_solberg» (Erna Solberg på Twitter). https://twitter.com/ erna_solberg. Lesedato: 26.05.2019. Universitetsbiblioteket i Bergen (2010). «Et plagieringseventyr». https://www. youtube.com/watch?v=Mwbw9KF-ACY.
Film som kjelde 2ʟV HY ZMWIV XMP IMR ƼPQ WOEP HY XE QIH 1 Namnet på regissøren 8MXXIPIR Tʟ ƼPQIR 3 Årstal 4 Produsent Døme:
Haq, I. (2017). Hva vil folk si. Film. Produsent: Mer Film.
ǡȳǜǣǘǘȨǠ əŵ ŵǡǢȨǠȰȨȲǚǗǡ ǝǥ ǡǢȨǠȰȨǡǚǣǘǣǡǡ
171
Døme på kjeldebruk i ein fagartikkel om kulturmøte Vi skal avslutte dette kapittelet med å sjå på ein ferdig fagartikkel om kulturmøta i filmen Hva vil folk si. Medan du les artikkelen, kan du leggje merke til kva kjelder forfattaren brukar, og korleis sitata er fletta inn i teksten. Skal vi bry oss om kva folk vil seie? Tenk deg at du blir send til eit framandt land, vekk frå venene dine, vekk frå familien. I dette ukjende landet må du, heilt åleine, tilpasse deg ein ny kultur. Dette er kvardagen for 16 år gamle Nisha, som vi Q XIV M ƼPQIR Hva vil folk si, som er regissert av Iram Haq. Nisha
ar
lever eit dobbeltliv. Heime er ho ei pakistansk dotter som følgjer tradisjonane i familien. Ute er ho ein vanleg norsk ungdom. Då far til
pl
Nisha oppdagar at ho har kjærast, blir ho send til Pakistan for å bu hos
se m
slektningar og lære seg kulturen til foreldra.
Det å leve i spennet mellom to kulturar kan vere både verdifullt og utfordrande. Denne teksten skal handle om utfordringane som kan på min alder.
se k
oppstå i møtet mellom to kulturar, slik det kan opplevast for ungdom Kva er eigentleg eit kulturmøte? For å svare på dette vil eg begynne
in g
QIH ʟ HIƼRIVI SVHIX OYPXYV -J PKNI 2]RSVWOSVHFSOE OER IMR HIƼRIVI dette omgrepet på fem ulike måtar. I denne samanhengen er det mest
rd er
VIPIZERX ʟ FVYOI HIƼRMWNSRIR mLEPHRMRKEV ZIVHMEV SK RSVQIV WSQ VʟV hos ei viss gruppe menneske, i ein institusjon, ein samskipnad eller liknande» (Nynorskordboka.no). I Store norske leksikon skriv Schackt
Vu
at ordet kultur ofte «brukes i forbindelse med tanke-, kommunikasjonsog atferdsmønstre hos mennesker», og at omgrepet norsk kultur skildrar nokre fellestrekk nordmenn deler (2019). Med utgangspunkt M HIWWI HIƼRMWNSRERI OER ZM WIMI EX IMX OYPXYVQ XI IV IMX Q XI QIPPSQ kulturar som kan ha ulike verdiar, normer og haldningar. Alle kulturar har sine normer og reglar. Som ung kan det vere vanskeleg å tilpasse seg til to kulturar med ulike normer og reglar. /YPXYVQ XE OER WOETI OSRƽMOX QIPPSQ YPMOI MRXIVIWWIV SK HIX OER FPM mange forventningar å leve opp til. Til dømes kan ulike kulturar ha ulikt syn på bruk av alkohol, kjærasteforhold eller at ein ikkje deltek i religiøse ritual, skikkar og handlingar. Når ein bur i Noreg, men har familie med røter i ein annan kultur, kan det oppstå utfordringar og OSRƽMOXEV WPMO HIX KNIV JSV 2MWLE M ƼPQIR Hʟ LS JʟV WIK ON VEWX Det er nokre omgrep eg vil trekkje fram når det gjeld utfordringar i kulturmøte, nemleg ære, skam og sosial kontroll 7OEQ SK VI ƼRWX
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
i alle kulturar, men i nokre kulturar er desse omgrepa sterkare knytte til sosialt rykte både for ein sjølv og familien enn i vår kultur. I slike kulturar vil skam og ære styre korleis ein lever, og respekten i miljøet byggjer på korleis ein lever. Dersom ein bryt normene i kulturen, kan ein bli utsett for sosial kontroll. Sosial kontroll vil seie at andre i kulturen gjer noko for at du skal måtte rette deg betre inn etter normene. Det kan vere alt frå svake hint til at du blir stengd ute frå miljøet eller i verste fall blir utsett for vald. - ƼPQIR Hva vil folk si synest eg dette kjem tydeleg fram gjennom at Nisha prøver å leve opp til forventningane frå familien om at ho skal følgje normene i deira kultur, få ei god utdanning og gifte seg med ein som familien vel for henne. Det er ikkje slik at Nisha ikkje ønskjer å gjere
ar
foreldra stolte, men ho ønskjer samtidig å oppføre seg som andre på
pl
hennar alder og oppleve det dei gjer. Foreldra meiner at det påverkar
se m
æra til heile familien når Nisha oppfører seg som dei norskfødde venene sine. Når foreldra sender Nisha til Pakistan, er det ei form for sosial kontroll frå foreldra. Eit anna døme er at andre med same bakgrunn som familien ser ned på foreldra fordi dei ikkje held fast ved
se k
den strenge oppsedinga av Nisha, og dette fører mellom anna til at dei sluttar å handle i butikken til faren. Det er eit døme på at miljøet rundt
in g
familien utøver sosial kontroll. Når sosial kontroll blir brukt slik det gjer i ƼPQIR J VIV HIX XMP YRHIVXV]OOMRK (IRRI X]TIR ƼPQEV SK F OIV IV ZMOXMKI
rd er
for å kjempe mot slik undertrykking. Omgrepa etnosentrisme og kulturrelativisme er også relevante
når ein skal undersøkje kulturmøte. Etnosentrisme vil seie at ein set sin eigen kultur i sentrum og vurderer andre kulturar ut frå eigne
Vu
172
verdiar, normer og haldningar (Johannesen, 2018). Kulturrelativisme vil seie at ein forstår ein annan kultur ut frå verdiane, normene og haldningane til denne kulturen (Siverts, 2013). Dersom vi prøver å forstå ein kultur ut frå normene og verdiane til vår eigen kultur, kan det føre til at vi misforstår ein annan kultur eller vurderer han som mindre «rett» enn vår eigen. Hva vil folk si skildrar ein kultur der familien mistar æra si dersom dottera lever som ei norsk jente. Om vi ser dette med etnosentriske briller, vil det vere vanskeleg å forstå det. Med eit kulturrelativistisk blikk vil vi lettare kunne forstå kvifor familien handlar som dei gjer. Eg trur Iram Haq har ønskt å gi publikum ei forståing for kvifor familien til Nisha gjer som dei gjer. I eit intervju med Dagsavisen seier ho: «Det viktigste er at det ikke blir en fortelling om de slemme foreldrene og den stakkars jenta som blir utsatt for ulike ting, men å
ǡȳǜǣǘǘȨǠ əŵ ŵǡǢȨǠȰȨȲǚǗǡ ǝǥ ǡǢȨǠȰȨǡǚǣǘǣǡǡ
173
prøve å se begge sider. Det er en kjærlighetshistorie mellom en far og datter. En umulig kjærlighet.» (Nydal, 2016). Iram Haq ønskjer altså å vise begge sider av utfordrande kulturmøte. Det å leve i spennet mellom to kulturar kan altså vere utfordrande, spesielt for ungdom. Det er ikkje sikkert det alltid er enkelt for vaksne LIPPIV (IXXI WIV ZM M WPYXXWGIRE M ƼPQIR HIV JEVIR PʢX 2MWLE V QQI Vi skjønar kva det vil ha å seie for æra til faren i miljøet, og vi skjønar at farskjærleiken er sterkare enn det å halde på æra. Kjelder Nynorsksordboka (utan årstal). «kultur». www.nynorskordboka.no Lesedato: 26.05.2019.
ar
Johannesen, S.F. (2018). Etnosentrisme. Store norske leksikon (https://snl.no/etnosentrisme). Lesedato: 26.05.2019.
pl
Nydal, A. (2016, oppdatert 2018). «Iram helt på ekte». Dagsavisen
se m
(https://www.dagsavisen.no/helg-nye-inntrykk/portrett/iram-heltTE IOXI ɸ 0IWIHEXS Schackt, J. (2019). «kultur». Store norske leksikon (https://snl.no/
se k
kultur). Lesedato: 26.05.2019.
Siverts, H. (2013). «kulturrelativisme». Store norske leksikon (https://
in g
snl.no/kulturrelativisme). Lesedato: 26.05.2019.
Vu
rd er
Finn døme i teksten på direkte sitat og parafrasar. Er det lett å WNʟ JSVWONIPP Tʟ WMXEXE SK IPIZIR WMRI IMKRI XEROEV SK VIƽIOWNSREV synest du?
Tre smarte grep Det er særleg tre grep du bør merke deg i denne fagartikkelen. For det første viser han til kjelder som definerer omgrepet kultur. Slik viser eleven at ho eller han støttar seg på etablerte definisjonar, og dette styrkjer det faglege ved teksten. Det andre eleven har gjort, er å leggje inn eit sitat frå eit intervju med filmskaparen. På den måten får vi innblikk i kva filmskaparen har ønskt med filmen, og det utvidar dei kommentarane eleven sjølv har til korleis kulturmøtet blir uttrykt i filmen. Det siste eleven har gjort, er å trekkje inn omgrepa etnosentrisme og kulturradikalisme. Omgrepa blir forklarte med støtte i kjelder, og dei blir brukte for å hjelpe oss til å forstå det som skjer i kulturmøta i filmen. Ved at teksten nyttar omgrep som blir brukte for å studere og forstå kulturmøte, blir han tydeleg fagleg.
Arbeidsstoff Oppsummeringsspørsmål 1
Kva kan vi bruke kjelder til?
2
Kva for tre ferdigheiter er viktige ved
6 Korleis kan ein kvalitetssjekke
kjeldebruk?
informasjon på nettet? 7 Kva er skilnaden mellom sitat og
3
Kva tyder søkjeord?
4
Kva kan du gjere for å få mest mogleg
parafrase? 8 Korleis skal du gi att korte og lange
presise treff når du søkjer på internett? 5
Kva tyder TONE når vi snakkar om
sitat? 9 Kva er ei kjeldeliste? Kvifor er det viktig
kjeldebruk?
ar
at du alltid har det med når du skriv?
se m
pl
10 Kva er plagiat?
Oppgåver Bruk TONE
3
a) Vel eit tema du sjølv har god
se k
1
Søk etter relevante kjelder
Vel ein av tekstane i tekstsamlinga og tenk deg at du skal skrive ein
lapp. Byt lapp med ein medelev. Tenk
fagartikkel om han. Du skal bruke
deg at du skal skrive ein fagartikkel
kjelder som kastar lys over teksten
om temaet på lappen du har fått.
og konteksten han blei til i. Døme på
rd er
in g
kunnskap om. Skriv temaet på ein
b) Søk etter kjelder på internett. Vel ut
kjelder kan vere ein artikkel, ei bokmelding, eit intervju med forfattaren,
mest relevante, og presenter dei
IMR JSVJEXXEVFMSKVEƼ IPPIV PMORERHI
for ein medelev. Ta utgangspunkt i
a) Kva for søkjeord er relevante?
Vu
dei tre kjeldene du sjølv meiner er
TONE-modellen, og diskuter og vurder om ein kan bruke kjeldene i ein fagartikkel.
Lag ei liste. F +NIV IMX ONIPHIW O SK ƼRR XVI ONIPHIV som du meiner er relevante. Bruk TONE for å vurdere om kjeldene du
2
Å sitere og parafrasere kjelder
ƼRR IV FVYOFEVI JSV XIOWXIR HY WOEP
Tenk at du skal skrive ein fagartikkel om
skrive.
temaet du fekk på lappen i oppgåve 1. Skriv 2–3 avsnitt til ein slik tekst. I desse avsnitta skal du ha minst eitt sitat frå ei av kjeldene du har funne, og minst eitt døme på parafrase. Lag også ei kjeldeliste til teksten.
c) Finn to døme på sitat du kan bruke. d) Finn to døme på informasjon som du kan parafrasere (gi att med dine eigne ord). e) Lag ei litteraturliste som inneheld teksten du har valt å skrive om, og dei tre kjeldene.
175
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ȳǚȲȨǣȰǙǙǘǝǦǦ
0EK IMR MRJSVQEWNSRWƼPQ SQ TPEKMEX
5
Tekstar med motstridande
Arbeid i par eller små grupper. Lag ein
informasjon
OSVX MRJSVQEWNSRWƼPQ GE Ɓ QMRYXX
Når vi les ulike kjelder, kan vi rett som
som gir elevar på ungdomstrinnet ei
det er støyte på tekstar som handlar
innføring i kva plagiat er. Bruk mobil-
om det same temaet, men som
XIPIJSR XMP ʟ PEKI ƼPQIR 7XMOOSVH JSV
inneheld motstridande informasjon.
OZE ƼPQIR OER MRRILEPHI
(IX OER OSQI EZ EX HIX ƼRWX YPMOI
a) Kva er plagiat?
forskingsresultat, eller at informasjo-
b) Kvar går grensa mellom kjeldebruk
nen rett og slett er basert på utsegner frå personar som har ulike meiningar.
og plagiat? c) Korleis kan ein avsløre plagiering?
I nokre tilfelle kan motstridande
d) Korleis kan ein bruke kjelder utan
meiningar også vere knytte til konspirasjonsteoriar, altså tvilsame forteljin-
ar
at det blir plagiat?
gar om at nokre grupper står bak det
halde dykk til opphavsretten når de PEKEV ƼPQIR (IX ƼRWX FʟHI FMPIXI SK dømes
https://www.freefoto.com/index. jsp (bilete)
LXXTW [[[ ƽMGOV GSQ GSQQSRW (bilete)
rd er
ƍ
in g
•
se k
musikk som er opphavsklarert – til
•
http://creativity103.com/ (bilete)
•
https://www.freepixels.com/
•
Vu
(bilete)
http://www.openmusicarchive.org/ index.php (musikk)
•
https://musopen.org/ (musikk)
•
http://www.opsound.org/music/ (musikk)
som er gale i verda.
se m
verbaltekst, bilete og musikk. Hugs å
pl
Filmen dykkar skal ha forteljarstemme,
Vel eit omstridd tema som du sjølv
synest er interessant, og gjer eit kjeldesøk på internett. Vurder treffa. Vel ut 2–3 treff som har motstridande MRRLEPH SK VIƽIOXIV SZIV HIWWI spørsmåla: a) Kven står bak kjelda? b) Kva seier kjelda om temaet? c) Kva motivasjon har kjelda for å spreie denne informasjonen? d) Korleis stemmer informasjonen QIH HIX HY ƼRR M ERHVI ONIPHIV# e) Kva er kjeldene einige om?
f) Kva er kjeldene ueinige om? g) Kva kjelde stolar du mest på? Grunngi svaret ditt. Tips til tema med motstridande informasjon: trening og kosthald, klimaendringar, klimatiltak, elbilar, alternativ medisin, vaksinar, bakgrunRIR JSV OSRƽMOXEV M ZIVHE
ar
pl
se m
se k
in g
rd er
Vu
KAPITTEL 8
Å skrive fagartikkel
ar
Hvorfor er det viktig å kunne skrive i et demokratisk samfunn?
pl
Å skrive fagartikkel
Vu
rd er
in g
JEKEVXMOOIP
se k
se m
Å skrive gjør det mulig for oss å sette ord på tankene våre, og det kan hjelpe oss til å utforske et tema og fordype oss i det. Skriving kan også hjelpe oss med å utvikle egne tanker, og vi kan få en dypere forståelse for det vi hører eller leser om, gjennom å skrive om det. Dessuten husker vi ting bedre når vi har skrevet dem ned. En viktig sjanger både på skolen og i samfunnet ellers er fagartikkelen. En fagartikkel formidler kunnskap om og innsikt i et faglig emne. I den gode fagartikkelen blir det reflektert over faglige emner på en slik måte at leseren både kan forstå og lære noe om emnet det skrives om. I dette kapitlet skal du lære hvordan du kan planlegge, skrive og revidere en fagartikkel. - LZMPOI WEQQIRLIRKIV YXIRJSV WOSPIR ƼRRIV ZM WNERKIVIR JEKEVXMOOIP# Hva er formålet med fagartikkelen i disse sammenhengene?
Skrivestrategier WOVMZIWXVEXIKMIV
Skrivestrategier er de metodene en skribent bruker når hun eller han skal skrive en tekst. Det finnes ulike strategier du kan bruke, og etter hvert som du får mer skrivetrening, vil du vite når det er fornuftig å bruke de ulike strategiene. Skriveprosessen deles inn i ulike faser, og hver fase har noen strategier som kan hjelpe deg videre.
178
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Skrivestrategier i forberedelsesfasen
HMWTSWMWNSR
XIROIWOVMZMRK
se k
in g
4ʟ %YRMZIVW OER HY PIWI IOWIQTIPXIOWXIV SQ YPMOI RSVWOJEKPMKI XIQEIV
se m
pl
ar
SVHFERO
Den første fasen i skriveprosessen kaller vi forberedelsesfasen. I denne fasen skal du planlegge skrivingen. Det er lurt å notere stikkord, lage et tankekart eller en disposisjon. Når du lager en disposisjon, skriver du ned momentene du vil ha med, og hvilken rekkefølge de skal komme i. Du kan også bruke tenkeskriving, som er en form for skriving der du først og fremst skriver for deg selv. Denne metoden kan du bruke til å prøve ut tanker og ideer, utvikle ideer og være kreativ. For å sikre et godt, faglig innhold i teksten kan du også lage en ordbank før du begynner å skrive selve teksten. En ordbank er en samling viktige ord og begreper innenfor det emnet du skriver om. Dette er særlig nyttig hvis du ikke vet hva du skal skrive. Når du noterer ned alle de viktige ordene som hører til temaet, oppdager du kanskje at du kan mer enn du tror? I forberedelsesfasen er det også nyttig å lese eksempeltekster, altså tekster som ligner på den du skal skrive. Da får du en idé om hvordan den ferdige teksten kan se ut. Uansett hvilke strategier du velger i denne første fasen, hjelper det deg videre i arbeidet med artikkelen din.
Vu
rd er
Har du noen gang opplevd at det er vanskelig å komme i gang med en skriveoppgave? Hva gjør du for å komme i gang med skrivingen i slike situasjoner?
Skrivestrategier i skrivefasen
WOVMZIVEQQIV
Det finnes også strategier som kan brukes når du er kommet i gang med selve skrivingen. I selve skrivefasen kan det være nyttig å bruke skriverammer. En skriveramme kan hjelpe deg med å bygge opp teksten slik at den får en oversiktlig struktur. Skriverammen kan være utformet som et skjema, slik at du kan se strukturen på den ferdige teksten, eller det kan være ulike typer setningsstartere, for eksempel setninger du kan bruke for å innlede et avsnitt. Du finner forslag til både skriveramme (side 186) og setningsstartere (side 189) i dette kapitlet. Tenkeskriving, som vi beskrev over, kan også brukes i denne fasen. Det er nyttig hvis du opplever at du stopper opp og ikke har så mye mer å si. Skriv alt det som faller deg inn – uten å tenke på rettskriving, ordvalg eller sjanger. Det er også en strategi som egner seg for å prøve ut nye tanker og ideer eller reflektere over temaet for artikkelen din.
179
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɝŵ ŵ̷ ǙǡǚǣǖȨ ǦȳǥȳǚǘǣǡǡȨǠ
Det er alltid nyttig å få tilbakemeldinger på det man har skrevet. Et nytt blikk fra en medelev som ikke kjenner teksten din like godt som deg selv, og som kanskje har andre og nye perspektiver, kan gi skriveprosessen et puff i riktig retning.
Skrivestrategier for å ferdigstille teksten
ar
se m
OSVVIOXYV
Den siste typen skrivestrategier er de du bruker når du har skrevet ferdig tekstutkastet ditt. Da skal nemlig teksten revideres. Å revidere teksten innebærer at du retter opp i svakhetene ved den, at du skriver om avsnitt som ikke fungerer så bra, og at du pusser på språket, slik at det blir presist og nyansert. En god tekst er nesten alltid et resultat av mange runder med omskriving og bearbeiding. På side 194 får du nyttige tips om hvordan du kan revidere teksten din. Helt til slutt må du lese korrektur. Det vil si at du sjekker at rettskriving og tegnsetting er korrekt.
pl
VIZMHIVI
se k
Hvilke skrivestrategier bruker du? Diskuter med en medelev.
in g
Slik skriver du en fagartikkel
Vu
rd er
En fagartikkel er en saktekst om et faglig emne. Vi skriver fagartikler for å formidle et faglig innhold, men også for å lære noe nytt eller fordype oss i et emne. I en fagartikkel kan du presentere informasjon
180
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
og fakta, beskrive noe, utforske et tema, drøfte en problemstilling, analysere og tolke en tekst eller kommentere og reflektere over en påstand. Det er fint å gi uttrykk for egne meninger og synspunkter, men husk at de alltid må begrunnes. Da blir den saklige tonen ivaretatt. Det kan også være at oppgaven har flere deler, slik at du først skal gjøre rede for eller drøfte saklig, og mot slutten vurdere, reflektere over eller kommentere det du skriver om.
Les og tolk oppgaven
ar
pl
se m
MRWXVYOWNSRWZIVF
Når du skal skrive en fagartikkel, må du begynne med å lese oppgaveformuleringen, slik at du har klart for deg hva oppgaven ber deg om. Verbene i oppgaveformuleringen gir viktig informasjon om hva du skal gjøre. Her er en oversikt over noen slike instruksjonsverb, altså det oppgaven ber deg om å gjøre: Forklaring
Presenter
Du skal legge fram et faglig emne på en slik måte at det er lett for andre å forstå hva det dreier seg om. Ofte presenterer man temaet før man ZYVHIVIV VIƽIOXIVIV HV JXIV
Gjør rede for
Du skal beskrive med dine egne ord. Det er viktig at du viser at du har forstått det temaet du gjør rede for.
Vurder
in g
rd er
Å kommentere innebærer at du forklarer, tolker, utdyper, VIƽIOXIVIV SK PMKRIRHI
Vu
Kommenter
se k
Instruksjonsverb
Å vurdere er å overveie ulike sider av en sak eller et synspunkt. En vurdering munner ofte ut i en konklusjon.
6IƽIOXIV
ʄ VIƽIOXIVI IV ʟ YRHIVW OI SK XIROI KNIRRSQ YPMOI WMHIV ZIH IKRI IPPIV andres handlinger, holdninger og ideer. Det innebærer at du også prøver ut egne tanker og holdninger.
Drøft, diskuter
ʄ HV JXI IPPIV HMWOYXIVI FIX]V EX HY WOEP PIKKI JVEQ ƽIVI WMHIV EZ IR WEO og veie dem opp mot hverandre. Du skal vise at det er argumenter både for og imot. Når du skal konkludere drøftingen, kan du trekke fram det du synes veier tyngst.
Utforsk
Når du utforsker et tema, skal du undersøke det grundig på en nysgjerrig og undrende måte. Det kan også bety at du drøfter et tema på en åpen og kritisk måte.
181
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɝŵ ŵ̷ ǙǡǚǣǖȨ ǦȳǥȳǚǘǣǡǡȨǠ
Lag en problemstilling Mange skriveoppgaver har en problemstilling. Problemstillingen er det overordnede spørsmålet du skal finne svar på, og som du skal drøfte, reflektere over og utforske i fagartikkelen din. Oppgavens problemstilling må komme tydelig fram i innledningen på artikkelen din. Så skal du drøfte og reflektere over den i hoveddelen. I avslutningen skal du skrive en konklusjon eller en oppsummering. I mange skriveoppgaver er problemstillingen gitt. Men noen ganger skal du lage din egen problemstilling. Den kan godt være formulert som et spørsmål. Bruk spørreordene hva, hvordan, hvorfor, på hvilken måte eller i hvilken grad. Slike ord gjør det mulig for deg å drøfte og se saken fra ulike perspektiver. Når du lager din egen problemstilling, bør du samtidig avgrense oppgaven din. Prøv deg fram, og husk rammene for oppgaven din – for eksempel hvor lang tid du har til rådighet, og hvilket omfang artikkelen skal ha (antall ord eller sider). En tydelig formulert problemstilling gjør skriveprosessen lettere. Fordi du vet hva du skal finne svar på, blir det også enklere å finne relevante kilder, lage en disposisjon og bruke relevante fagbegreper. Hvis du holder deg til problemstillingen, får teksten din også en tydelig helhet. Avslutningen skal være et svar på problemstillingen.
in g
se k
se m
pl
ar
TVSFPIQWXMPPMRK
rd er
Eksempel på problemstillinger kan være:
Vu
Tema
Problemstilling
Kulturmøter
Hvordan framstilles kulturmøter M ƼPQIR Hva vil folk si?
Særtrekk ved norsk språk
Hvilke særtrekk ved det norske språket skaper utfordringer for utlendinger som skal lære seg norsk?
Språkkontakt og språkmøter
Hvordan påvirkes det norske språket av engelsk?
Drøft temaet HV JXI
Når du skal skrive en fagartikkel, kan du bli bedt om å drøfte. Når vi drøfter, undersøker og belyser vi en sak fra flere sider, og vi argumenterer både for og imot en påstand eller et synspunkt. En viktig del av drøftingen er å vurdere ulike argumenter opp mot hverandre.
182
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Dette kan du gjøre ved å stille spørsmål ved et argument – for eksempel ved å være kritisk, ved å diskutere om argumentet alltid gjelder, eller om det finnes motargumenter som kanskje veier tyngre i nettopp denne sammenhengen. Drøftingen avsluttes som regel med en konklusjon. Når vi drøfter, bruker vi språket på en måte som tydelig viser at vi veier ulike synspunkter og argumenter opp mot hverandre. Da bruker vi særlig ord og uttrykk som fordi, derfor, derimot, i motsetning til, likevel, på den ene siden ... på den andre siden, en årsak til dette er ..., dermed kan man hevde at ... og så videre. Disse ordene understreker enten at vi begrunner noe, eller at vi viser at det finnes flere sider av saken.
se m
in g
derimot
i motsetning til
se k
på den andre siden
likevel
dersom
derfor
rd er
8IOWXFMRHISVHIRI LNIPTIV HIK RʟV HY WOEP HV JXI IR WEO SK WI HIR JVE YPMOI TIVWTIOXMZIV (I WOETIV SKWʟ WEQQIRLIRK SK ƽ]X M XIOWXIR HMR ↦
fordi
på den ene siden
pl
ar
(Y OER PIWI QIV SQ EVKYQIRXEWNSR Tʟ WMHI
Vu
Les deg opp på emnet Når du skriver en fagartikkel, er det viktig at du setter deg grundig inn i temaet du skriver om. De som leser artikkelen din, skal jo lære noe om temaet du skriver om. Du skriver også bedre når du har kunnskapen på plass. Les om emnet i ulike kilder, slik at du er kjent med ulike framstillinger. Ulike framstillinger gjør det enklere å drøfte, reflektere, vurdere og kommentere. Det er viktig å notere mens du leser deg opp. Da lærer du stoffet bedre, og skrivearbeidet går lettere. Noen liker å notere nøkkelord, mens andre foretrekker punktlister. Det er også lurt å lage et tankekart eller en ordbank.
Bruk fagbegreper Noter de fagbegrepene som er relevante for emnet du skal skrive om. Ved å bruke relevante fagbegreper gjør du artikkelen din mer faglig og
183
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɝŵ ŵ̷ ǙǡǚǣǖȨ ǦȳǥȳǚǘǣǡǡȨǠ
184
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
presis. Det gjør det også lettere for deg å holde fast ved det faglige, og det gjør språket ditt mer formelt. Alt dette er typiske kjennetegn på en fagartikkel. Skal du for eksempel skrive en fagartikkel om særtrekk ved norsk språk, kan disse fagbegrepene være relevante: grammatikk, morfologi, syntaks, vokaler, konsonanter, bøyningsmønstre, ordklasser, ordlaging, setningsledd, ordstilling/leddstilling, V2-regelen.
Å strukturere en fagartikkel
in g
se k
se m
pl
ar
Den vanlige grovstrukturen i en fagartikkel er tredelingen med en innledning, en hoveddel og en avslutning. Innledningen og avslutningen bør være omtrent like lange, mens hoveddelen bør bestå av minst tre avsnitt. Du lærer mer om hvordan du skriver innledning og avslutning, og hvordan du bygger opp avsnitt, på side 186 og 192. En artikkel får først og fremst en god struktur ved at den har et enhetlig innhold. For at teksten din skal få det, må alt som står der, være av betydning for det temaet du skriver om, og bidra til å svare på det oppgaven ber om. Du har kanskje hørt uttrykket rød tråd? Hvis en tekst har en rød tråd, betyr det at den har et enhetlig innhold som henger godt sammen.
rd er
Organisering av innholdsmomentene Måten du strukturer de ulike innholdsmomentene på, er viktig for å skape en god struktur. Vi kan definere et innholdsmoment som et hovedpoeng. Innholdsmomentene skal følge etter hverandre i en logisk rekkefølge. Man kan for eksempel strukturere innholdet slik at man begynner med noe som er overordnet, og så tar for seg detaljene. La oss se på et eksempel. Tenk deg at du skal skrive en fagartikkel med oppgaveformuleringen «Gjør rede for noen særtrekk ved norsk språk. Hva kan være utfordrende hvis du kommer til Norge som 16-åring og skal lære deg norsk?». Et overordnet innholdsmoment i en slik fagartikkel kan være bøyningssystemet i norsk, og en mer underordnet detalj kan være forskjellen på svake og sterke verb eller at det er tre kjønn på substantiv på norsk.
Vu
MRRLSPHWQSQIRX
Temasetninger gir god sammenheng XIQEWIXRMRK
Du kan også skape god sammenheng i teksten din ved å dele inn i tydelige avsnitt og innlede hvert avsnitt med en temasetning.
185
in g
se k
se m
pl
ar
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɝŵ ŵ̷ ǙǡǚǣǖȨ ǦȳǥȳǚǘǣǡǡȨǠ
Vu
rd er
En temasetning er en setning som forteller hva avsnittet skal handle om. Deretter følger en utdypning av temasetningen, ofte med forklaringer og eksempler. Dersom du skulle svart på oppgaven ovenfor om særtrekk ved det norske språket, kunne noen av temasetningene sett slik ut: Temasetning 1: Hvis man kommer til Norge og skal lære seg norsk som 16-åring, er det noen særtrekk ved det norske språket som kan være utfordrende. Temasetning 2: Lydsystemet i norsk kan være utfordrende for en utlending som skal lære norsk. Temasetning 3: Et annet trekk som kan være utfordrende når man skal lære seg norsk, er bøyningssystemet. Studer temasetningene ovenfor. Hvordan ville du formulert kommentarsetninger som utfyller, beskriver eller gir eksempler?
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Skriveramme Slik kan en grovstruktur for en fagartikkel se ut. Denne grovstrukturen kan du også bruke som skriveramme, og den kan tilpasses flere oppgavetyper. Innledning Presenter temaet fagartikkelen din skal handle om. Har du en problemstilling, presenterer du også den i innledningen.
pl
ar
Hoveddel Innholdsmoment 1 • temasetning som angir hva avsnittet handler om • kommentarsetninger som utdyper, utfyller, beskriver, forklarer, gir eksempler, stiller spørsmål ved noe osv.
se k
se m
Innholdsmoment 2 • temasetning som angir hva avsnittet handler om • kommentarsetninger som utdyper, utfyller, beskriver, forklarer, gir eksempler, stiller spørsmål ved noe osv.
in g
Innholdsmoment 3 • temasetning som angir hva avsnittet handler om • kommentarsetninger som utdyper, utfyller, beskriver, forklarer, gir eksempler, stiller spørsmål ved noe osv.
rd er
Avslutning Oppsummer det viktigste innholdet. Svar på problemstillingen. Pek eventuelt framover mot andre lignende temaer.
Vu
186
De ulike delene av fagartikkelen Når du har planlagt skrivingen din og kommet fram til en grovstruktur, kan du gå i gang med skrivingen av de ulike delene.
Å skrive en innledning Innledningen er leserens første møte med teksten. Den er med andre ord en viktig del av teksten din. Her skal du føre leseren inn i temaet og fange hans eller hennes oppmerksomhet, slik at personen får lyst til å lese videre.
187
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɝŵ ŵ̷ ǙǡǚǣǖȨ ǦȳǥȳǚǘǣǡǡȨǠ
Det er flere måter å innlede en fagartikkel på. Nedenfor får du noen forslag. Her har vi tatt utgangspunkt i oppgaven: «Skriv en fagartikkel der du reflekterer over hvordan ulike tekster framstiller møter mellom ulike kulturer. Bruk eksempler fra filmen Hva vil folk si eller andre tekster du arbeidet med, som handler om kulturmøter.» (IƼRMWNSRWMRRPIHRMRK
Det er trygt og sikkert å begynne med en definisjonsinnledning. Hvis du velger en slik innledning, begynner du med å forklare leseren hva artikkelen din skal handle om, definere sentrale begreper og antyde hva som følger videre i teksten. Slik kan en definisjonsinnledning om kulturmøter se ut:
ar
HIƼRMWNSRWMRRPIHRMRK
pl
Begrepet kultur brukes ifølge Store norske leksikon på mange
se m
JSVWONIPPMKI QʟXIV /YPXYV OER JSV IOWIQTIP HIƼRIVIW WSQ tankemønstre, kommunikasjonsmønstre og atferdsmønstre innenfor et miljø eller et samfunn (snl.no). Mange forfattere, ƼPQVIKMWW VIV SK QYWMOIVI IV STTXEXX EZ LZE WSQ WONIV RʟV YPMOI
se k
OYPXYVIV Q XIW - HIRRI EVXMOOIPIR ZMP NIK XE YXKERKWTYROX M ƼPQIR Hva vil folk si SK YRHIVW OI LZSVHER HIRRI ƼPQIR FIWOVMZIV LZE WSQ
in g
skjer når ulike kulturer møtes.
rd er
Innledning med historisk bakgrunn
Vu
Du kan også begynne med å gjøre rede for den historiske bakgrunnen for temaet du skal skrive om. Du kan for eksempel starte med en hendelse som ligger tilbake i tid, og følge den fram til vår egen samtid. Slik kan en innledning med historisk bakgrunn om kulturmøter som følge av innvandring se ut: Vi har alltid hatt innvandring til Norge. Faktisk kom de første innvandrerne hit til landet allerede på 900-tallet. Det var munker, LERHIPWJSPO SK SQVIMWIRHI WSQ W OXI EVFIMH 2ʟV QER ƽ]XXIV XMP et annet land eller en annen kultur, oppstår det møter mellom ulike kulturer. Disse kan være både berikende og utfordrende.
Innlede med et eksempel
En fagartikkel kan også innledes med et eksempel. Eksemplet du bruker, kan føre leseren inn i temaet, samtidig som det kan berøre og engasjere. Slik kan en innledning som begynner med et eksempel, se ut:
188
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Tenk deg at du blir sendt til et fremmed land, bort fra vennene dine, bort fra familien din. I dette ukjente landet må du – helt alene – tilpasse deg en ny kultur. Dette er virkeligheten for 16 år gamle 2MWLE WSQ ZM Q XIV M ƼPQIR Hva vil folk si, regissert av Iram Haq.
Kjenner du til andre måter å innlede en artikkel på? I så fall hvilke?
Hoveddelen: Slik bygger du opp et avsnitt
Vu
rd er
EZWPYXXIRHI WIXRMRK
se k
OSQQIRXEVWIXRMRKIV
in g
XIQEWIXRMRK
se m
pl
ar
EZWRMXX
Hoveddelen skal bestå av de ulike innholdselementene. Det er i denne delen du drøfter, analyserer, utforsker og reflekterer. For at hoveddelen skal få en god struktur, må den deles inn i avsnitt. Et avsnitt er en serie setninger som alle handler om det samme hovedpoenget. Et avsnitt skal ikke ha mer enn ett innholdsmoment. Når du skriver, skal du alltid hoppe over en linje før du begynner et nytt avsnitt. Den første setningen i et avsnitt kalles en temasetning, fordi den sier hva som er temaet i avsnittet. Slike setninger bør være ganske generelle og uten for mange detaljer. Resten av avsnittet skal støtte opp om denne temasetningen. Slike støttesetninger kaller vi kommentarsetninger. Kommentarsetningene utdyper, begrunner og underbygger en påstand, forklarer eller viser til eksempler. Avsnittet skal rundes av med en avsluttende setning. Denne setningen kan oppsummere det som ble tatt opp i avsnittet, den kan være formulert som en minikonklusjon, eller den kan peke fram mot det neste avsnittet. Du bør variere måten du avslutter avsnittene dine på. Husk samtidig at du bør avslutte avsnittet slik at leseren forstår når temaet for avsnittet er ferdig behandlet, og at du beveger deg over til neste hovedpoeng. Hvor langt skal et avsnitt være? Det finnes ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet, men det vi kan si, er at jo mer du utdyper, nyanserer og viser refleksjon, desto bedre blir teksten din. Avsnittene bør altså ikke være for korte. Blir de det, betyr det kanskje at du ikke går dypt nok inn i temaet. På den annen side kan veldig lange avsnitt gjøre at teksten blir tung å lese, og strukturen kan bli rotete. Slik kan oppbyggingen av et avsnitt se ut.
189
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɝŵ ŵ̷ ǙǡǚǣǖȨ ǦȳǥȳǚǘǣǡǡȨǠ
Alle kulturer har sine normer og regler.
Utdyping
Som ung kan det være vanskelig å forholde seg til to ulike kulturer med hver sine normer og regler.
Utdyping
/YPXYVQ XIRI OER WOETI OSRƽMOX QIPPSQ ulike interesser og verdier, og det kan bli mange forventninger å leve opp til.
Eksempel og utdypende forklaring
For eksempel kan ulike kulturer ha forskjellig syn på inntak av alkohol, uformelle kjæresteforhold, skikker og handlinger.
Minikonklusjon på avsnittet
Når man bor i Norge, men har familie med røtter i en annen kultur, kan det oppstå utfordringer, slik det gjør for Nisha M ƼPQIR HE LYR JʟV WIK ON VIWXI
se m
pl
ar
Temasetning
se k
Å skape sammenheng i tekst
rd er
in g
Det er ikke bare inndeling i avsnitt som gir en tekst en tydelig og logisk struktur. Også det vi kaller «flyten i språket» – altså hvordan man binder sammen setninger og deler av setninger – bidrar til god språkføring og gjør teksten god å lese. Setningsstartere
Vu
God sammenheng skapes både gjennom hvordan vi binder sammen de ulike innholdsmomentene og avsnittene, og hvordan vi binder sammen setningene innenfor et avsnitt. Det finnes flere språklige grep du kan gjøre for å skape god sammenheng. Setningsstartere innleder et avsnitt og signaliserer hva som kommer i avsnittet. Eksempel på setningsstartere: • Et viktig argument i denne diskusjonen er ... • Motstanderne av ... vil hevde at ... • Tilhengerne av et slikt syn mener ... • Til tross for at mange hevder at ... • Det er mange fordeler og ulemper ved ... • En av fordelene er ... • En ulempe er derimot at ...
WIXRMRKWWXEVXIVI
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Tekstbindere
Mens setningsstartere kan brukes i begynnelsen av et avsnitt, må vi bruke andre grep for å skape sammenheng mellom setninger innenfor et avsnitt. Disse ordene og uttrykkene kan du bruke for å skape sammenheng mellom de ulike setningene:
For å vise at noe skal legges til eller at det kommer mer informasjon om det samme: • Konjunksjoner: og, samt • Adverb: også, dessuten, videre, forresten
ar
• Adverbiale uttrykk: til og med, for eksempel, på samme måte som
pl
For å vise motsetninger:
se m
• Konjunksjoner: men • Subjunksjoner: enda, selv om
• Adverb: imidlertid, derimot, i stedet for, likevel
se k
• Adverbiale uttrykk: til tross for, tvert imot For å vise alternativer som utelukker hverandre:
in g
• Konjunksjoner: eller, enten – eller
rd er
• Adverb: alternativt
For å vise hvordan noe forholder seg til noe annet i tid: • Subjunksjoner: da, når, siden, innen, mens • Adverb: så, etterpå, deretter, da, når, endelig, samtidig
Vu
190
• Adverbiale uttrykk: etter en stund, på den tid For å vise forholdet årsak – virkning: • Konjunksjoner: for, så • Subjunksjoner: fordi, hvis, da • Adverb: derfor, altså, dermed, således • Adverbiale uttrykk: på grunn av, årsaken til, av den grunn, følgen av
Å skrive en avslutning Avslutningen av en tekst markerer, som det ligger i ordet, at teksten er ferdig. Det betyr at det er på tide å runde av og oppsummere det du har tatt opp i artikkelen. Prøv å ikke avslutte teksten din for brått.
191
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɝŵ ŵ̷ ǙǡǚǣǖȨ ǦȳǥȳǚǘǣǡǡȨǠ
Leseren bør ikke sitte igjen med mange ubesvarte spørsmål. Du kan godt peke framover og trekke fram ubesvarte spørsmål. Det du imidlertid ikke skal gjøre i avslutningen, er å trekke inn nye momenter. Da virker teksten uferdig, og leseren blir kanskje sittende igjen og undre seg over noe teksten ikke gir svar på. Akkurat som du kan skrive innledningen på ulike måter, finnes det mange måter å avslutte en artikkel på. Her får du noen forslag. Svare på problemstillingen
Dersom du har en problemstilling i artikkelen din, kan du avslutte med et svar på den.
ar
Problemstillingen i denne artikkelen var «Hvordan kan vi få
pl
MRRFPMOO M OYPXYVQ XIV KNIRRSQ ʟ WI ƼPQ SK PIWI WON RRPMXXIVEXYV SK
se m
WEOTVSWE#| &ʟHI ƼPQIR Hva vil folk si og tekstene i boka Skamløs LEV KMXX SWW MRXIVIWWERXI WZEV 2ʟV ZM WIV ƼPQIV P]XXIV XMP QYWMOO SK leser litteratur, kan vi få innsikt i hvordan slike møter kan oppleves.
se k
Slike tekster supplerer det vi opplever i det virkelige livet.
Lag en sirkelkomposisjon
rd er
in g
Trekk fram noe fra innledningen din, slik at teksten får det vi kaller en sirkelkomposisjon. Det kan være å vise til en påstand fra innledningen, et spørsmål du stilte, eller lignende. Innledningsvis stilte jeg spørsmålet: «Hva ville du gjort om
Vu
foreldrene dine ikke likte at du hadde fått deg kjæreste, og ville WIRHI HIK XMP IX PERH PERKX FSVXI#| *SV LSZIHTIVWSRIR M ƼPQIR Hva vil folk si ble dette virkelighet. Filmen gir oss innblikk i hvordan normer og forventninger i en kultur kan gjøre at det oppleves som R HZIRHMK ʟ WIRHI FSVX FEVRIX WMXX 7IPZ SQ ƼPQIR MOOI JSVWZEVIV en slik handling, viser den likevel hvorfor noen kan oppleve det som riktig og nødvendig.
Spørsmål til ettertanke
Avslutt med et spørsmål som kan få leseren til å reflektere og tenke gjennom det du har tatt opp i teksten. Det kan være lett å kritisere kulturer som har andre verdier og normer IRR ZʟV IKIR 2ʟV QER WIV ƼPQIR Hva vil folk si, er det lett å tenke at foreldrene bør akseptere at datteren vil leve som en norsk ungdom.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Men kan vi også forstå hvorfor foreldrene handler som de gjør? /ERWONI OER ƼPQIV WSQ Hva vil folk si bidra til å gi en forståelse for hvorfor folk handler som de gjør. Vi kan jo snu på spørsmålet – ville vi KMXX WPMTT Tʟ ZʟVI ZIVHMIV SK RSVQIV SQ ZM ƽ]XXIX XMP IR ERRIR OYPXYV#
Å bearbeide egen tekst
Å bearbeide ut fra respons underveis
ar
En tekst kan nesten alltid bli bedre, og det å skrive handler i stor grad om å skrive og omskrive. Selv om du har lagt ned mye arbeid i teksten, og kanskje også tenker at du er ferdig med den, er det sannsynlig at den fortsatt kan bli bedre.
rd er
in g
se k
se m
pl
Noen ganger får du respons på teksten din underveis i skriveprosessen, enten fra læreren eller medelever. Responsen er god støtte når du skal bearbeide teksten din videre. Det kan være vanskelig å vurdere egne og andres tekster. Hvis du skal ha nytte av å gi og få respons, må responsen inneholde noe mer enn generell ros («Skikkelig bra tekst!»). Det å gi respons er vanskelig, og det krever litt trening. Å ta imot respons kan også være vanskelig; man kan lett gå i forsvar og oppfatte responsen som kritikk. Responsen bør derfor formuleres vennlig – og husk at den skal være utformet som konkrete anbefalinger og hjelp til den som skriver. Du bør ha noen kriterier å vurdere etter når du skal gi respons. Her er noen spørsmål som kan brukes i arbeidet med å gi respons til medelever. De kan også brukes når du bearbeider din egen tekst.
Vu
192
Er teksten tilpasset målgruppa? • Hvem er teksten skrevet for? • Hvordan er teksten tilpasset mottakeren? Gir teksten er godt og relevant svar på oppgaven? • Hva handler artikkelen om? • Er innholdet relevant for det oppgaven ber om? • Bygger innholdet på relevant fagstoff og kilder? Har teksten de sjangertrekkene vi forventer av en fagartikkel? • Er artikkelen saklig og objektiv? • Har artikkelen et faglig innhold? • Er det brukt og vist til kilder?
193
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɝŵ ŵ̷ ǙǡǚǣǖȨ ǦȳǥȳǚǘǣǡǡȨǠ
Har teksten en logisk og fornuftig struktur? • Har artikkelen en tydelig innledning, hoveddel og avslutning? • Er artikkelen delt inn i tydelige avsnitt? • Er det brukt tekstbindere for å skape god sammenheng? Er setningene presise og varierte? • Er det brukt temasetninger i starten av avsnittene? • Er setningene passe lange? • Er det variasjon i de ordene som innleder setningene?
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Er ordvalget relevant og presist? • Er det brukt relevante fagbegreper? • Passer ordvalget til tekstens formål? • Er rettskrivingen og tegnsettingen riktig?
194
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Revisjonsstrategier VIZMWNSRWWXVEXIKMIV
Du kan også revidere teksten din uten respons eller tilbakemeldinger. Revisjonsstrategier kan oppsummeres i fire hovedtyper: å erstatte, å tilføye, å slette og å omorganisere. Erstatt • ord som ikke er presise eller tydelige nok med mer presise ord • ord som er brukt mange ganger med ord som gir mer variasjon i språket (bruk synonymordbok) • ord som kan byttes ut med fagord • setninger som er uklare, slik at det blir tydeligere hva du ønsker å si
se k
se m
pl
ar
Legg til • informasjon som utdyper noe av det du allerede har skrevet • noe som underbygger et argument eller en påstand • setningsstartere som gjør teksten tydeligere • tema- eller kommentarsetninger som skaper tydeligere sammenheng
rd er
in g
Slett • momenter som ikke er relevante for det oppgaven ber om • unødvendige gjentakelser av noe du allerede har skrevet • overflødige ord
Vu
Bytt om på • rekkefølgen av momentene dine, slik at momentene får en mer logisk struktur • setninger innenfor et avsnitt, slik at poenget i avsnittet kommer bedre fram • setninger eller deler av teksten for å få bedre sammenheng og flyt, slik at detaljene støtter hovedideene Tenk over de tilbakemeldingene du har fått på skriveoppgaver tidligere. Hvilke av revisjonsstrategiene ville gjort tekstene dine bedre?
195
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɝŵ ŵ̷ ǙǡǚǣǖȨ ǦȳǥȳǚǘǣǡǡȨǠ
Å lese korrektur og ferdigstille teksten Når teksten er ferdig revidert, gjenstår det bare å lese korrektur. I denne fasen skal du altså få rettskriving og tegnsetting korrekt. Pass på at du har på stavekontroll. Slå opp ord du er usikker på. Husk å bruke mulighetene som ligger i tekstbehandlingsprogrammet på pc-en din. Sjekk at programmet er innstilt på den målformen du skriver på. Bruk stavekontrollen, og vær oppmerksom på ord som blir markert som feil, men ikke stol blindt på den. Dersom du vet at det er noen ord du ofte skriver feil, kan du bruke funksjonen «Søk og erstatt». Da kan du søke etter de aktuelle ordene og erstatte dem med den riktige formen av ordet, men pass på at du ikke lager nye feil. Når teksten er korrekturlest, bør du se over at den har et helhetlig oppsett, ved at alle avsnitt er markert på samme måte (med en blank linje mellom), at overskrifter er markert tydelig, og at det er synlig hva som er overskrift og underoverskrift. Du må også se over kildelisten din. Den skal være satt opp slik at det kommer tydelig fram hvilke kilder du har brukt. Du skal også ha vist til kildene underveis i teksten. Hvordan dette skal gjøres, ser du i kapitlet om kildebruk og kildekritikk.
se k
se m
pl
ar
OSVVIOXYV
in g
Å skrive kreativt – også i fagartikler?
Vu
rd er
Kan man være kreativ når man skriver en fagartikkel? Ja, det kan man. Å skrive kreativt er ikke bare å skrive de teksttypene vi vanligvis tenker på som kreative, for eksempel noveller og kåserier. Selv om noen teksttyper regnes som mer kreative enn andre, kan kreativitet komme til uttrykk på forskjellige måter. Også en fagartikkel kan være kreativ eller ha kreative innslag. Å være kreativ vil si at man er idérik, nyskapende, utforskende og fantasirik. Dermed kan vi godt si at all skriving er kreativ, fordi man jo skaper tekst. Når du skriver, utforsker du et tema, du reflekterer og setter ord på tankene dine. Dette stiller krav til kreativitet. Selv om man skriver saklig, skal man skrive om et tema på en selvstendig måte. Du skal med andre ord sette ditt eget preg på teksten, og det handler om å være kreativ. Når noen tekster blir oppfattet som kreative, er det gjerne fordi de har noe nytt og litt originalt som gjør at teksten når godt fram til mottakeren.
Arbeidsstoff Oppsummeringsspørsmål 1
Hva er en fagartikkel?
2
Hva menes med skrivestrategier?
6 Hvordan kan man bygge opp
Gi noen eksempler på skrivestrategier
et godt avsnitt? 7 Hva er forskjellen på revisjon
du mener er nyttige. 3
og korrektur?
Hva er en ordbank? Hva kan den
8 Hva er en temasetning, og hva
brukes til?
er en kommentarsetning?
Hva er en skriveramme?
5
Hva kjennetegner en god
9 Gi eksempler på ulike former for innledning og avslutning.
ar
4
problemstilling?
pl
10 Hva vil det si å være kreativ når
se m
man skriver?
Lag en ordbank
c) Sammenlign skriverammen og temasetningene dine med en
kel om et av temaene nedenfor. Lag en
QIHIPIZ (MWOYXIV SK VIƽIOXIV SZIV
ordbank med sentrale begreper.
om det å lage skriveramme og
a) fotball i litteraturen
formulere temasetninger, er en
in g
Tenk deg at du skal skrive en fagartik-
rd er
1
se k
Oppgaver
b) å skulle lære seg norsk som
nyttig måte å arbeide på.
innvandrer til Norge
Vu
c) engelsk påvirkning av norsk språk
3
Mange oppgaver ber deg om å drøfte en
e) språklige virkemidler i norske
påstand. Hva er egentlig hensikten med
raptekster
2
Hvorfor drøfte?
d) slang og sosiolekt i dataspill
å drøfte? Diskuter med en medelev, og
f) dystopiske tv-serier
skriv opp minst tre begrunnelser for
g) humor i tv-reklamer
hvorfor det er nyttig å drøfte en påstand.
Lag en skriveramme
4
Drøft en påstand
Tenk deg at du skal skrive en fagartik-
Drøft påstandene nedenfor. Finn to
kel om et av temaene i oppgave 1.
argumenter for og to argumenter mot
a) Lag en disposisjon og en skrive-
hver påstand.
ramme. b) Lag temasetninger som kan innlede hvert avsnitt du har lagt inn i skriverammen.
a) Pc-bruk gir mer læring. b) Kunstig intelligens truer arbeidsplasser.
197
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ȳǚȲȨǣȰǙǙǘǝǦǦ
c) Å vokse opp i to kulturer er
6
berikende.
Skriv og diskuter innledninger Sett deg sammen med en medelev.
d) Å spise kjøtt er uetisk.
Skriv hvert deres forslag til tema for en fagartikkel. Deretter bytter dere tema.
Bind sammen setningene
Se for deg at du skal skrive en
Skriv om slik at det blir bedre
fagartikkel om temaet som en annen
sammenheng mellom setningene.
i klassen har valgt. Skriv tre ulike
Bruk tekstbinderordene på side 190.
innledninger til artikkelen. Du kan for
Her er det ikke noe fasitsvar – poenget
eksempel ta utgangspunkt i
er at tekstbinderne skal skape bedre
ƍ
IR HIƼRMWNSR
ƽ]X M XIOWXIR
•
historisk bakgrunn
Oppgave
•
noe leseren kjenner fra før
•
et relevant eksempel
ar
Eksempel:
Når dere har skrevet tre innledninger
Teksten passer ikke like godt for alle.
hver, leser dere hverandres innled-
se m
ninger. Diskuter hvilken av de tre
Løsning Selv om teksten er skrevet for et bredt
innledningene som fungerer best.
se k
publikum, passer den ikke like godt for alle.
in g
a) Teksten er ment å være morsom å lese. Det er morsomt når man kan
rd er
kjenne seg igjen i eksemplene som er brukt.
pl
Teksten er skrevet for et bredt publikum.
b) Eksemplene er hentet fra ungdommers liv. Teksten passer best for
Vu
5
ungdom.
c) Denne tekstens sjanger kan diskuteres. Den er skrevet som en artikkel. Den informerer om et emne. Det kan diskuteres om den er saklig. Denne teksten er nærmere kåserisjangeren. d) Romanen handler om unge jenter som utsettes for sosial kontroll. De har ikke noen forbilder som kan representere verdiene deres. De unngår sosiale sammenhenger og unngår å gå ut.
7
Hvilken innledning gir deg lyst til å lese resten av artikkelen? Hvorfor?
Skriv en fagartikkel Skriv en fagartikkel om et av temaene i listen nedenfor. Bruk framgangsmåten som er beskrevet i dette kapitlet. a) fotball i litteraturen b) å skulle lære seg norsk som innvandrer til Norge c) engelsk påvirkning av norsk språk d) slang og sosiolekt i dataspill e) språklige virkemidler i norske raptekster f) dystopiske tv-serier g) humor i tv-reklamer h) hvordan lykkes med en YouTube-kanal i)
teknologi som kan redde verden
j)
skjult reklame
ar
pl
se m
se k
in g
rd er
Vu
KAPITTEL 9
Å ytre seg og bli høyrd
ar
Kva er det som kjenneteiknar ein person som er god til å argumentere?
Vu
4ʟ WMHI ƼRR HY IM SZIVWMOX SZIV OSVPIMW HY PEKEV IMR QYRRPIK TVIWIRXEWNSR
rd er
in g
se k
se m
pl
Alle som har høyrt ein diskusjon, forstår at det ligg makt i gode argument. Når poenga verkeleg sit som dei skal, kan dei andre debattantane miste både munn og mæle. Det er likevel ikkje alltid slik. Har du sjølv delteke i ein diskusjon, veit du kanskje kor vanskeleg det kan vere å finne dei gode argumenta på ståande fot. Kanskje har du til og med skrive dei ned på eit papir, men likevel finn du ikkje alltid dei rette orda når diskusjonen er i gang. Alle som har vore i ein slik situasjon, har også kjent på stresset og kjensla av at alle ventar på kva du skal seie, men at hovudet likevel er tomt. Det er fordi diskusjonar og debattar er spontane og involverer fleire personar enn deg. Når du førebur ein munnleg presentasjon, kan du sitje i ro og fred og velje ut dei setningane du synest passar best. Når du skal delta i ein diskusjon, må du vere meir fleksibel. Du bør skaffe deg kunnskap om sjølve saka, og du bør ha førebudd ulike argument. Det gjer det enklare å slå i bordet med eit treffande argument. Tenk berre på kor enkelt det er å diskutere ei sak du er interessert i, anten det gjeld kva for eit fotballag som er best i årets Champions League, eller kva for tv-seriar venene dine bør sjå på Netflix. Når slike tema er lette å diskutere, er det både fordi du har mykje kunnskap om dei, og fordi det er snakk om noko du kjenner godt til. Dette kapittelet skal gjere deg tryggare og meir kreativ i munnlege situasjonar. Det handlar om å lære korleis du kan bruke språket for å vinne fram med saka di. Retorikk og argumentasjon heng med andre ord nøye saman. Er du god til å argumentere, er du gjerne også ein god retorikar. Dette er fordi argumentasjon er heilt sentralt for å kunne appellere til fornufta til andre menneske, altså å kunne
200
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
appellere ved hjelp av logos (sjå side 147). Fornuftige argument er likevel ikkje alltid nok for å få gjennomslag for eit bestemt syn. Når vi vurderer ein bodskap, vurderer vi også om avsendaren er truverdig, om han har gode verdiar, og om han er engasjert i saka. Sjølv om vi i dette kapittelet legg vekt på argumentasjon og appell til logos, kan vi altså likevel ikkje sjå vekk frå dei andre appellformene. Hender det at du diskuterer med vener? Kva er det de diskuterer?
pl
se m
se k
- IMX HIQSOVEXM WOEP EPPI OYRRI ]XVI WIK 9RHIV IR HIQSRWXVEWNSR Tʟ 8SVZIX M /VMWXMERWERH M QʟXXI TSPMXMIX PMOIZIP KVMTI MRR Hʟ SVKERMWEWNSRIR 7-%2 7XSTT m-WPEQMWIVMRKIR EZ 2SVKI WIXXI J]V Tʟ /SVERIR
Ytringsfridom er den fridommen alle menneske har til å ytre seg om det dei meiner. Ytringsfridommen er nedfelt i Grunnlova og har dermed eit veldig sterkt vern. Det er tre grunnar til dette: For det første er det viktig for at vi skal kunne søkje sanning og diskutere oss fram til gode avgjerder. For det andre blir ytringsfridommen rekna som ein heilt grunnleggjande fridom vi menneske har, og som ingen bør kunne ta frå oss. For det tredje er ytringsfridommen ein føresetnad for demokratiet, sidan eit folkestyre føreset at alle innbyggjarane skal få seie meininga si.
in g
]XVMRKWJVMHSQ
ar
Ytringsfridom
Vu
rd er
↧
201
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɜŵ ŵ̷ ǓǘǚȨ ǙȨǥ ǝǥ ȲǠǣ ǤɵǓǚȰ
in g
se k
se m
pl
- TEVEKVEJ M KVYRRPSZE WXʟV HIX EX ZM WOEP LE ]XVMRKWJVMHSQ M 2SVIK
ar
↥
Sjølv om ytringsfridommen har eit sterkt vern, kan han likevel bli svekt eller truga. Ytringsfridommen gjer at vi er frie til å seie ting som andre kanskje ikkje likar å høyre, og at andre er frie til å seie ting vi sjølve meiner er støytande eller sårande. Dette kan vere kraftig kritikk eller humor som rammar politiske meiningar, personlege verdiar eller religiøs tru. Nokre ønskjer å avgrense den retten folk har til å kome med slike ytringar, og dette kan svekkje ytringsfridommen. Det er likevel viktig å hugse at ytringsfridommen har grenser. Det er mellom anna ikkje lov å kome med truslar, ærekrenkingar, trakassering og pornografiske eller hatefulle utsegner. For å kunne bruke den ytringsfridommen vi har, bør vi ha kunnskap om korleis vi kan bruke språket. Er ein god til å skrive, tale og debattere, er ein godt rusta til å bruke ytringsfridommen. Derfor spelar også skulen ei viktig rolle i å sikre reell ytringsfridom for alle. Gjennom skuleløpet øver vi på å skrive i ulike sjangrar, halde innlegg og presentasjonar, og diskutere og debattere ulike saker. Slik utviklar vi ei evne til å delta i det offentlege rommet og til å bruke ytringsfridommen vår.
Ytringskultur
rd er
Sjølv om ytringsfridommen er verna i Grunnlova, er ytringskulturen noko vi heile tida må utvikle og føre vidare. Ein god ytringskultur er kjenneteikna av at vi har respekt for og lyttar til andre, uansett kor ueinige vi måtte vere i det dei seier. Dermed vil det også seie at vi av og til må tole kritikk, provoserande kunst eller spiss humor. Denne kritikken må vi svare på med ord – ikkje vald eller sensur. Dårleg ytringskultur kan vere ein trussel både for ytringsfridommen og demokratiet. Dersom debattar er prega av sjikane og hets, kan det skremme mange frå å delta. Då mistar vi viktige stemmer og synspunkt.
Vu
]XVMRKWOYPXYV
Korleis kan du bidra til god ytringskultur i sosiale medium?
Ytringsansvar Det at ytringskulturen er noko vi alle er med på å føre vidare, vil seie at alle har eit ansvar for å bidra til at denne kulturen er god. Det vil for det første seie at vi alle har eit ansvar for å opptre på ein måte som ikkje hindrar andre i å delta. Ein god ytringskultur skal gi rom for
202
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Å ta ordet
se k
(Y OER PIWI IMX YXHVEK JVʟ FSOE Skamløs Tʟ WMHI
se m
pl
*SV HIM WOEQPEYWI NIRXIRI LEV HIX ZSVI IMR LʟVƼR FEPERWIKERK QIPPSQ ʟ FVYOI ]XVMRKWJVMHSQQIR WMR SK HIX ʟ OVIRONI RSOSR
ar
↥
både krass kritikk og bitande satire, men ikkje personhets og sjikane. Det siste er særleg eit problem på nettet. Tonen i nettdebattar kan vere ekstremt tøff og ofte svært usakleg. Dette gjer at mange som kan ha gode idear, kunnskap og meiningar, blir skremde vekk eller rett og slett ikkje orkar å delta. For det andre vil det seie at vi alle har eit ansvar for at ytringane våre er kunnskapsbaserte og relevante. Dersom ytringskulturen er prega av irrelevante og usaklege innlegg, er det vanskeleg å skape gode debattar. Sist, men ikkje minst er ein god ytringskultur avhengig av at alle opplever at dei har eit ansvar for å delta. Ein god ytringskultur er kjenneteikna av at så mange som mogleg deltek. Dette gjeld på alle nivå i samfunnet, frå den nasjonale politikken til elevrådet på skulen. For at elevrådet skal fungere, må mange elevar på tvers av klassar, utdanningsprogram og trinn vere med i diskusjonane og seie kva dei synest og meiner om dei ulike sakene.
Vu
rd er
in g
Når vi øver på å argumentere, diskutere og debattere, er det langt meir enn ei skuleøving. Desse ferdigheitene vil vi alle få bruk for i løpet av livet. Å kunne argumentere godt for ei sak gjer at vi kan vere med på å bestemme. Nokre engasjerer seg i lokalpolitikken eller blir aktive i eit idrettslag. Andre finn ei sak dei brenn for, anten det er å hjelpe menneske på flukt eller å engasjere seg i miljøspørsmål. I alle desse samanhengane vil evna vår til å bli høyrde og få gjennomslag for synet vårt avhenge av at vi vågar å ta ordet slik at vi kan argumentere for saka vår.
Å lytte Å vere ein god lyttar er like viktig, for det vil seie at vi viser respekt for andre menneske. Det vil også seie at vi tek både dei og meiningane deira på alvor. Å vere ein god lyttar er også nødvendig for sjølv å bli god til å argumentere. Det er berre gjennom å lytte til andre menneske, og å tenkje over og vurdere kva dei seier, at vi kan vite kva dei meiner, og kvifor dei meiner det. Dette er nødvendig for å nå fram til dei med nye idear og nye meiningar. Kva kan du lære av å lytte til andre?
203
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɜŵ ŵ̷ ǓǘǚȨ ǙȨǥ ǝǥ ȲǠǣ ǤɵǓǚȰ
Diskusjon og debatt HMWOYWNSR
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
HIFEXX
Diskusjon og debatt er ulike munnlege situasjonar. Om du synest det er vanskeleg å skilje dei frå kvarandre, er du ikkje åleine. I ein diskusjon argumenterer to eller fleire personar for sitt syn og mot dei andre sitt. Målet er å overtyde dei andre deltakarane i diskusjonen om dette synet. Nokre gonger kjem ein fram til ein felles konklusjon, og andre gonger handlar det om å vinne diskusjonen. Gjennom utveksling og testing av argument lærer vi også mykje om både saka og om kvarandre. Når vi diskuterer, set vi oss inn i perspektiva til andre. Dermed kan vi også få korrigert vårt eige synspunkt, og kanskje kjem vi fram til ei ny forståing av ei sak eller felles løysingar på eit problem. I ein debatt vil også to eller fleire personar kome med argument for sitt syn og mot dei andre sitt, men i ein debatt er målet å overtyde publikummet som høyrer på. Målet med ein debatt er ikkje å kome fram til ein konklusjon, men å presentere dei beste argumenta, slik at publikum kan ta stilling til kva dei sjølv meiner. Når vi ser ein debatt mellom politikarar på tv, er altså ikkje målet deira å bli einige, men at vi som publikum skal få eit innblikk i argumenta for saka deira – og dermed stemme på nettopp dei ved neste val. I eit demokratisk samfunn er vi avhengige av diskusjonar og debattar slik at ulike meiningar kjem fram. Derfor har både debattar og diskusjonar ein viktig demokratisk funksjon, og det å kunne diskutere er viktig for å kunne delta i eit demokrati.
Vu
Har du nokon gong endra syn på ei sak etter at du har lytta til ein debatt?
/V*9 TSPMXMOEV 7MQIR &SRHIZMO J HH Tʟ XEPEVWXSPIR ↦
204
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Å argumentere
se k
se m
pl
ar
Tenk deg at du og familien din sit og snakkar om kvar de skal reise på ferie neste sommar. Mor di har lyst til å reise på sykkeltur til Danmark. Bror din vil reise til USA. Sjølv kunne du tenkje deg ein telttur til Lofoten. De har alle gode grunnar for at nettopp dykkar draumeferie er det beste alternativet for alle. Mor di prøver å overtyde dykk om at Danmark vil vere ein kjempespennande tur med både bading og ei helg i København. Ho passar på å seie at ein tur til København også er miljøvennleg sidan ein kan ta toget, for ho veit at både du og bror din er opptekne av klimaet og miljøet. Bror din minner derimot om at familien aldri har vore i USA, og at det ville vore spennande å oppleve eit heilt nytt land. Sjølv veit du at bror din er interessert i fotografi, så du passar på å seie at ein telttur i Lofoten vil by på mange gode fotosjansar. Du veit også at mor di er oppteken av å ta vare på miljøet, så for å overtyde henne, er du nøye med å understreke at ein kan ta toget til Bodø og køyre bil vidare, og slik unngå flyskam heilt. I tillegg vil familien få mykje tid til å vere saman. Og ikkje minst vil alle få masse mosjon!
Dei retoriske appellformene og argumentasjon
TEXSW IXSW
Vu
PSKSW
rd er
in g
I ein slik samtale vil alle prøve å overtyde dei andre om at deira draumereise er den beste for alle, og for å overtyde dei andre kan ein bruke dei retoriske appellformene (sjå kapittel 6). Deltakarane i diskusjonen kan appellere til kjenslene til dei andre (patos), dei kan framstå som truverdige i den aktuelle saka (etos), og dei kan appellere til fornufta til dei andre (logos). Å appellere til fornufta til mottakarane handlar i stor grad om å argumentere for standpunktet sitt. Å argumentere vil seie å kome med argument for eller imot eit standpunkt. Føremålet er å overtyde andre om at dette standpunktet er det beste, det rettaste eller det viktigaste. For å gjere dette mest mogleg effektivt, vil den som argumenterer, prøve å tilpasse argumenta til den han eller ho prøver å overtyde.
EVKYQIRXIVI
Kva for ei appellform brukar du oftest når du skal overtyde nokon?
205
se k
se m
pl
ar
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɜŵ ŵ̷ ǓǘǚȨ ǙȨǥ ǝǥ ȲǠǣ ǤɵǓǚȰ
↥
in g
Å vinne fram med argument
rd er
Vi brukar språket for å påverke folk om stort og smått. Nokre gonger har vi eit synspunkt eller ei mening som vi ønskjer at folk skal vere einige i. Andre gonger vil vi at folk skal gjere noko bestemt. Når vi argumenterer, er det fordi vi er ueinige om eller usikre på saka det gjeld. Dersom alle er einige, er det ingen grunn til å overtyde dei om noko som helst, og det er derfor ingen grunn til å argumentere. I debattspaltene i avisene og i debattprogramma på tv og radio argumenterer politikarar og andre for at deira politikk er den beste. I reklamar får vi servert argument for å kjøpe eit bestemt produkt. Også i kvardagslege samtalar argumenterer vi. Vi kan til dømes argumentere for å få spele dataspel litt lenger eller for å få reise på helgetur med vener. I samtalar med vener argumenterer vi for kvifor éin tv-serie er betre enn ein annan, kvifor dei burde bli med på ein konsert, eller kvifor dei burde bli flinkare til å ete mindre raudt kjøt. Når vi er ueinige, kan det vere fordi det finst gode argument for fleire sider av ei sak. Sjølv om du har gode argument for ei bestemt sak, kan det også finnast gode argument imot den same saka. Derfor er argumentasjon ikkje berre nyttig for den enkelte som ønskjer å vinne fram med synspunktet sitt. Det er også viktig for demokratiet.
Vu
/ZE IV HMR HVEYQIJIVMI#
206
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Ved å møte argument for og imot ulike saker får vi samtidig større innsikt i desse sakene, og vi kan sjå fordelar og ulemper ved dei ulike løysingane. Resonnement
se m
pl
ar
VIWSRRIQIRX
Når vi fører ei tankerekkje som inneheld éi eller fleire grunngivingar for eller imot ein påstand eller ei oppfordring, kallar vi det for eit resonnement. Eit resonnement er altså summen av dei ulike argumenta som leier fram til konklusjonen. I dømet med familien som diskuterer kvar dei skal reise på ferie, blir det ført fleire resonnement. «Du», som vil til Lofoten, presenterer ulike argument for ein slik ferietur: Det vil vere ein rimeleg ferie, reisa er miljøvenleg, og alle kan drive med hobbyane sine, som fiske, foto og mosjon. Desse ulike argumenta blir knytte saman til eit resonnement som dei andre i samtalen kan følgje og kanskje seie seg einige i.
se k
Argument: påstand – belegg – heimel
in g
Vi skal sjå litt nærare på kva som gjer dei ulike synspunkta på kvar familien skal reise på ferie, til ulike argument. Resonnementet for kvifor familien burde reise til Lofoten, kunne sett slik ut:
rd er
Vi bør reise på telttur til Lofoten! Det kjem til å bli fantastisk! For det første er det å gå fotturar utruleg god trening. Vi har jo snakka om at vi burde trene meir. For det andre er dette ein ferie som passar til alle
Vu
HIM YPMOI LSFF]ERI ZʟVI 2SOVI OER ƼWOI SK RSOVI OER XE FMPIXI *SPO VIMWIV NS JVʟ LIMPI ZIVHE JSV ʟ ƼWOI SK XE REXYVFMPIXI M 0SJSXIR - XMPPIKK kan vi ta toget nesten heilt fram, og vi søv jo i telt, så heile ferien blir både miljøvenleg og billig.
Hovudpåstanden som vi argumenterer for, finn vi i den første setninga: «Vi bør reise på telttur til Lofoten!» Deretter blir dette grunngitt med fleire andre påstandar. Først blir det hevda at ein slik ferie vil vere god trening («fotturar er utruleg god trening»). Dette leier direkte fram til hovudpåstanden, nemleg at «Vi bør reise på telttur til Lofoten!». Deretter blir det hevda at ein slik ferie vil leggje til rette for at alle kan dyrke hobbyane sine. Til sist blir det også sagt at «ferien blir både miljøvenleg og kjempebillig». Når vi seier at det å argumentere er å kome med ei grunngiving for eller imot ein påstand, seier vi på ein måte at eit argument er eit slags
207
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɜŵ ŵ̷ ǓǘǚȨ ǙȨǥ ǝǥ ȲǠǣ ǤɵǓǚȰ
bindeledd, der fleire element (påstanden og grunngivinga) blir kopla saman. Eit argument har tre faste element: ein påstand, eit belegg og ein heimel.
Påstanden Påstanden er det synspunktet som avsendaren prøver å overtyde mottakaren om. Vi finn påstanden i eit argument ved å spørje: Kva er det avsendaren vil overtyde mottakaren om? Det som set argumentasjonen i gang, er at vi er ueinige om dette synspunktet, eller at det er uklart for oss. I dømet ovanfor er påstanden altså: «Vi bør reise på ferie til Lofoten!».
ar
TʟWXERH
Belegget
pl
Informasjonen som grunngir påstanden, kallar vi belegget. Belegget er gjerne informasjon som er lettare for mottakaren å akseptere enn det påstanden er. Ved å ta utgangspunkt i noko ein er meir einige om, kan det vere lettare for avsendaren å overtyde mottakarane. Ein finn belegget ved å spørje: Kva byggjer avsendaren påstanden sin på? I dømet ovanfor byggjer avsendaren påstanden mellom anna på at «ferien blir både miljøvenleg og billig». Dette er ein påstand som ein lett kan vere einige om i familien.
Heimelen knyter påstand og belegg saman til eit argument. Heimelen er nemleg den generelle regelen som både avsendaren og mottakaren vil vere einige i, og som gjer belegget relevant for påstanden. Medan eit belegg gir informasjon som berre gjeld for denne situasjonen, er heimelen vanlegvis eit generelt synspunkt. Det vil seie at ein heimel ofte vil gjelde i fleire tilfelle enn akkurat i denne bestemte saka. I argument 3 på neste side er heimelen «Vi bør gjere ting som er miljøvenleg og billig». Dette er eit generelt synspunkt som vil gjelde i alle situasjonar. Ein finn heimelen ved å spørje: Kva er den generelle regelen som gjer belegget til ei relevant grunngiving for påstanden? Sidan avsendaren og mottakaren stort sett vil vere einige om heimelen, er han ofte implisitt. Det vil seie at ein ikkje seier eller skriv han ut direkte.
Vu
LIMQIP
rd er
Heimelen
in g
se k
se m
FIPIKK
208
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Argumenta for ferie i Lofoten Dersom vi ser på belegget «ferien blir både miljøvenleg og kjempebillig», er dette ei relevant grunngiving for påstanden fordi dei fleste vil kunne seie seg einige i at vi bør gjere miljøvenlege og rimelege ting. Vi kan stille opp dei andre argumenta i denne teksten slik: Argument 1: Familien bør reise på telttur til Lofoten i sommarferien.
Belegg
Det å gå fotturar er utruleg god trening.
Heimel
Familien er einig om å trene meir.
pl
ar
Påstand
se m
Argument 2:
Familien bør reise på telttur til Lofoten i sommarferien.
Belegg
Dette ein ferie som passar til hobbyane til dei ulike familiemedlemmene.
Heimel
I ferien bør ein kunne drive med hobbyane sine.
in g
se k
Påstand
rd er
Argument 3:
Vu
Påstand
Familien bør reise på telttur til Lofoten i sommarferien.
Belegg
Telttur i Lofoten er både miljøvenleg og billig.
Heimel
Ein bør gjere ting som er miljøvenleg og billig.
Når vi stiller argumenta opp på denne måten, blir det enklare å sjå korleis den informasjonen vi finn i teksten, fungerer som belegg for hovudpåstanden i teksten. At fottur er god trening, er ei relevant grunngiving for at ein bør reise på ein slik ferie, berre dersom familien er einige om at dei bør trene meir.
Eksplisitte og implisitte delar av eit argument MQTPMWMXX
I dømet ovanfor ser vi at heimlane vi har funne, ikkje er skrivne inn i sjølve teksten. Dei er implisitte. Det vil seie at vi forstår dei sjølv om dei ikkje blir uttrykte direkte. Dette er fordi avsendaren i dette
209
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɜŵ ŵ̷ ǓǘǚȨ ǙȨǥ ǝǥ ȲǠǣ ǤɵǓǚȰ
se m
pl
ar
tilfellet er trygg på at mottakarane er einige i desse generelle reglane. Det ville vore overflødig informasjon å seie at vi bør gjere ting som er miljøvenlege og billige. Ofte vil delar av argumentet vere implisitt. Som oftast er det heimelen som er implisitt. Fordi dette er den generelle regelen avsendaren og mottakaren bør dele for at argumentet skal vere effektivt, er det ikkje alltid nødvendig å seie det rett ut. I andre situasjonar kan det vere sjølve påstanden som er implisitt. Når ein politikar argumenterer for at vi bør stemme på Senterpartiet, treng ho eller han ikkje eksplisitt kome med oppmodinga «Stem Senterpartiet!». At dette er påstanden ho eller han argumenterer for, forstår vi vanlegvis av samanhengen. I andre tilfelle er det kanskje belegget som er kjent for mottakaren. Avsendaren tenkjer då kanskje at det er meir nyttig å minne om den generelle regelen som gjer belegget relevant. Sjå på dette dømet frå ein kvardagsleg situasjon som nok er kjend for mange:
se k
Kari: Middagen var nydeleg! Ryddar du av bordet? Per: Den som har laga middagen, skal vel ikkje også rydde av bordet?
Du (Kari) bør rydde av bordet.
rd er
Påstand
in g
Her er argumentet til Per:
Eg (Per) laga middagen.
Heimel
Den som lagar middagen, skal ikkje også rydde av bordet.
Vu
Belegg
IOWTPMWMXX
Når Per her presenterer heimelen eksplisitt – det vil seie klart og tydeleg – men lèt belegget vere implisitt, er det fordi det ikkje er nødvendig å fortelje Kari at det er han som har laga middagen. Ho har jo sett han stå over grytene. Han tenkjer at det er smartare å minne Kari på den generelle regelen om arbeidsfordelinga: Den som lagar middagen, skal ikkje også rydde av bordet. Om argumentet er effektivt, er avhengig av om Kari er einig i at denne regelen gjeld. Å la delar av argumentet vere implisitt, kan vere ein effektiv måte å argumentere på. Når ein til dømes lèt heimelen i argumentet vere implisitt, må mottakaren sjølv setje argumentet saman. Personen kan ta sine eigne vurderingar og erfaringar med inn i argumentasjonen, og på denne måten kan teksten fengje han eller henne meir. Då blir også argumentasjonen opplevd som meir relevant.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Når delar av argumentet er implisitt, kan det også vere fordi avsendaren vil dekkje over svake sider ved argumentet. Kanskje er den generelle regelen i heimelen omstridd eller tvilsam, eller kanskje har avsendaren ikkje heilt dekning for å hevde det han eller ho hevdar i belegget. I dømet med Per, Kari og oppryddinga etter middagen kunne ein tenkje seg at Per hadde laga ein veldig lettvint middag. Å høglydt hevde at «Eg har jo laga middagen!», ville kanskje ikkje vore spesielt effektivt om han berre hadde varma opp nokre restar.
se m
Å vurdere argument
pl
ar
Tenk gjennom førre gong du diskuterte ei sak som var viktig for HIK /ZE JSV IMR HIP EZ EVKYQIRXIX PʢX HY ZIVI MQTPMWMXX# /ZE ZEV grunnen til at du ikkje sa det rett ut?
rd er
in g
se k
Når vi vurderer argumentasjon, er det viktig å prøve å finne både dei eksplisitte og dei implisitte delane av argumentet. Dei ulike delane har ulike funksjonar i argumentet. Belegget skal gi informasjon som grunngir påstanden. Heimelen er den generelle
Vu
210
211
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɜŵ ŵ̷ ǓǘǚȨ ǙȨǥ ǝǥ ȲǠǣ ǤɵǓǚȰ
regelen som gjer denne grunngivinga relevant for påstanden. Når vi vurderer eit argument, ser vi kritisk på begge desse funksjonane. Vi spør: «Er argumentet basert på korrekt informasjon, altså haldbart?» og «Er argumentet relevant?».
Er argumentet haldbart?
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
At eit argument er basert på korrekt informasjon, vil seie at informasjonen vi får, stemmer, og at han ikkje inneheld noko som gjer at logikken brest. Ein annan måte å seie det på er at eit argument er haldbart. Dette er likevel ikkje det same som at alle argument kan vurderast ut frå om informasjonen er sann eller basert på fakta. Dersom ein ven prøver å overtyde deg om å bli med på ein ny kafé og argumenterer med at «dei har så god smoothie der», kan dette vere eit argument som er basert på sann informasjon, sjølv om det er meiningslaust å skulle vurdere det som sant eller usant at ein smoothie er god. Veldig ofte vil praktisk argumentasjon handle om saker der mange forhold ikkje kan reduserast til eit spørsmål om sant eller usant. Samtidig er det viktig at informasjonen er korrekt. Dersom kafeen venen din prøver å få deg med på, ikkje sel smoothie i det heile teke, er argumentet basert på usann informasjon, og då er det ikkje haldbart. Det er mogleg ho klarer å få deg med på eit kafébesøk, men ho har ikkje gitt deg eit godt argument for kvifor de bør gå dit.
Er argumentet relevant?
Vu
At eit argument er relevant, vil seie at grunngivinga – altså belegget – bør verke inn på korleis mottakarane vurderer påstanden det blir argumentert for. I mange reklamar kan vi støyte på irrelevant argumentasjon. Når ein reklame fortel oss at vi burde kjøpe ei viss klokke eller ein brus fordi dette merket er føretrekt av ein Hollywood-kjendis, er det grunn til å tvile på om dette er eit relevant argument. Det er mogleg at det er korrekt at denne kjendisen føretrekkjer dette brusmerket, men det er neppe relevant informasjon for å ta stilling til oppmodinga «Du bør kjøpe denne brusen!».
SKAM – døme på argumentasjon Vi skal sjå på eit døme på praktisk argumentasjon frå ein kvardagsleg situasjon der vi også kan vurdere argumentasjonen. Samtalen er henta frå tv-serien SKAM. Her er hovudpersonane i serien, Vilde,
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Noora, Chris og Sana, ueinige i om dei skal ha solariumskjeda Brun og blid som sponsor til russebussen: Vilde:
Jeg har skaffet Brun og blid som spons!
Noora: Hva ... hva sa du nå? Vilde:
Det er Norges største solariumskjede.
Noora: Jeg veit hva Brun og blid er ... Vi skal ikke være sponsa av dem, nei. Vilde:
Hvorfor det?
Noora: Fordi de bidrar til den mest spekulative og sexistiske markedsføringen i Norge. Har du sett reklamene deres, liksom? Vilde:
Men, det er en solariumskjede. Så det er litt vanskelig
ar
å reklamere for den uten å vise kropper som er brune og
pl
blide. Du, Noora, jeg har jobbet skikkelig hardt for å få de som spons, og nå synes jeg du bare er utakknemlig.
se m
Aner dere hvor vanskelig det var å overtale dem? Noora: (sukker) Så du synes vi skal gå rundt og reklamere for Brun og blid og bidra til et helt umenneskelig kroppspress på Chris:
se k
unge folk?
Jeg føler ikke på det kroppspresset akkurat. Jeg sier vi melker de sexistiske jævlene for alle spenna de har. Yeheey!
rd er
Vilde:
in g
(Alle ser på hverandre.) Sana:
Vu
212
213
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɜŵ ŵ̷ ǓǘǚȨ ǙȨǥ ǝǥ ȲǠǣ ǤɵǓǚȰ
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Sjølv om denne samtalen er henta frå det fiktive universet i ein tv-serie, er han eit godt døme på korleis vi argumenterer i samtalar. Vilde og Noora er ueinige om dei skal ha Brun og blid som sponsor på russebussen. Begge argumenterer for standpunktet sitt og for å overtyde den andre, og truleg også dei andre veninnene, om kva for sponsorar dei skal ha. I starten av samtalen blir det klart kva Noora og Vilde er ueinige om. «Vi skal ikke være sponsa av dem, nei!» seier Noora. Vilde ber då om ei grunngiving frå Noora («Hvorfor det?»). Noora følgjer då opp med argumentet sitt: «Fordi de bidrar til den mest spekulative og sexistiske markedsføringen i Norge.» Her gir Noora belegg for påstanden sin. Ho kjem altså med ei grunngiving for kvifor dei ikkje bør ha Brun og blid som sponsor, ved å kome med ein ny påstand om saka, nemleg at Brun og blid bidreg til spekulativ og sexistisk marknadsføring. Vilde er framleis ikkje overtydd og kjem derfor med eit eige argument for kvifor dei bør ha denne sponsoren: «Du, Noora, jeg har jobbet skikkelig hardt for å få de som spons, og nå synes jeg du bare er utakknemlig.» Her presenterer Vilde både belegget (at ho har jobba skikkeleg hardt for dette) og heimelen (om ein ikkje verdset enn det harde arbeidet til ein ven, er ein utakknemleg). Noora vel då å kome med heimelen som gjer belegget relevant for konklusjonen hennar, og ho gjer det i form av eit retorisk spørsmål: «Så du synes vi skal gå rundt og reklamere for Brun og blid og bidra til et helt umenneskelig kroppspress på unge folk?» Chris og Sana kastar seg så inn i samtalen for å seie kven dei er einige med. Begge viser at dei ikkje synest argumentet til Noora er godt nok til at dei ikkje skal ha Brun og blid som sponsor. Vi kan stille opp argumenta til Noora og Vilde på denne måten:
Argumentet til Noora:
Argumentet til Vilde:
Påstand
Vi bør ikkje ha Brun og blid som sponsor.
Påstand
Vi bør ha Brun og blid som sponsor.
Belegg
Brun og blid bidreg til spekulativ og sexistisk marknadsføring (som fører til kroppspress).
Belegg
Eg (Vilde) har jobba skikkeleg hardt for å skaffe denne sponsoren.
Heimel
Ein bør ikkje reklamere for bedrifter som bidreg til kroppspress.
Heimel
Dersom ein ikkje støttar det ein ven har jobba hardt for, er ein utakknemleg.
214
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
ar
VIXSVMWO WT VWQʟP
Når vi stiller opp argumenta i ein tabell på denne måten, blir det lettare å vurdere argumentasjonen. Det gjer det også lettare å skilje argumentet frå dei språklege verkemidla som blir brukte, og å sjå kva for delar av argumentet som er implisitte, altså som ikkje blir uttalte. Her brukar Noora eit retorisk spørsmål for å framføre delar av argumentet sitt («Så du synes vi skal gå rundt og reklamere for Brun og blid og bidra til et helt umenneskelig kroppspress på unge folk?»), og Vilde seier aldri sin påstand rett ut, altså at russebussen bør ha Brun og blid som sponsor. Ut frå samanhengen forstår vi at spørsmålet frå Noora ikkje er eit reelt, men eit retorisk spørsmål, og vi forstår kva Vilde argumenterer for. Argumentet til Noora
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
Når vi skal vurdere argumenta, spør vi oss om belegga er haldbare og om heimlane gjer belegga relevante for påstanden. Belegget til Noora («Brun og blid bidrar til spekulativ og sexistisk markedsføring») inneheld informasjon om marknadsføringa til Brun og blid. Dette er utsegner om verda som kan vere meir eller mindre haldbare. I dette tilfellet kunne ein tenkje seg at nokre meiner at marknadsføringa til Brun og blid verken er spekulativ eller sexistisk. Noora hadde då måtta kome med fleire døme eller andre bevis på at det stemte. Når ho seier: «Har du sett reklamene deres, liksom?», er det faktisk det ho gjer. Her er det underforstått at dersom ein har sett reklamane, forstår ein at dei er sexistiske. Sjølv om belegget til Noora er haldbart, må det også vere relevant for hovudpåstanden: at dei ikkje bør bli sponsa av Brun og blid. I dette tilfellet verkar også heimelen («Ein bør ikkje reklamere for bedrifter som bidreg til kroppspress») som ei tydeleg samanbinding av belegg og påstand, og som ein generell regel det er lett å stille seg bak. Vi kan dermed konkludere med at Noora har levert eit relevant og haldbart argument. Er du einig med Noora i at marknadsføringa til Brun og blid er sexistisk?
Argumentet til Vilde
Dersom vi ser nærare på argumentet til Vilde, ser vi at også belegget hennar inneheld informasjon som kan vurderast som meir eller mindre haldbar. Ho seier at ho «har jobbet skikkelig hardt for å skaffe
215
se k
se m
pl
ar
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɜŵ ŵ̷ ǓǘǚȨ ǙȨǥ ǝǥ ȲǠǣ ǤɵǓǚȰ
Vu
rd er
in g
denne sponsoren». I samtalen kjem også ho med eit retorisk spørsmål for å understreke dette: «Aner dere hvor vanskelig det var å overtale dem?». Ingen av veninnene ser ut til å tvile på denne informasjonen, og det tyder på at dei meiner belegget er haldbart. For at informasjonen om kor hardt ho har jobba, skal vere relevant for om russebussen skal ha Brun og blid som sponsor, må vi akseptere den generelle regelen, nemleg at «Om ein ikkje støttar det ein ven har arbeidd hardt for, er ein utakknemleg». Denne generelle regelen er det kanskje ikkje like enkelt å stille seg bak. Det finst mange situasjonar der ein er takknemleg for innsatsen, men likevel er ueinig i sjølve saka. Vi kan sjå føre oss at veninnene eigentleg ikkje blir overtydde om at dei bør la seg sponse av Brun og blid, men at dei likevel seier seg einige for ikkje å verke utakknemlege. På den måten kan vi konkludere med at argumentet til Vilde kanskje ikkje er heilt relevant. I slutten av samtalen ser vi at Chris og Sana seier seg einige med Vilde. Så sjølv om vi i den kritiske analysen vår vurderer argumentet til Noora som meir relevant, er det mogleg at argumentet til Vilde likevel verkar mest effektivt på desse mottakarane? Denne vesle samtalen mellom veninnene i SKAM viser slik sett eit viktig poeng i praktisk argumentasjon: Sjølv om ein har gode og relevante argument, er det ikkje sikkert ein lykkast med å overtyde mottakarane.
216
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Hersketeknikkar
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
LIVWOIXIORMOO
Har du nokon gong følt deg overkøyrd i ein diskusjon utan at du heilt skjønte kva som skjedde? I så fall kan det hende du har blitt utsett for hersketeknikkar. Hersketeknikkar er metodar som ein person eller ei gruppe brukar for indirekte å «herske» over andre personar eller grupper. Når andre brukar hersketeknikkar på oss, får det oss gjerne til å kjenne oss små og usikre. Det er også meininga, sjølv om avsendaren ikkje alltid er medviten om det. Det er ein måte å «herske» over andre menneske på som er både uhøfleg og ureieleg. I mange samanhengar kan ungdom bli utsette for hersketeknikkar frå vaksne menneske. Det er dette som skjer når vaksne ikkje tek argumenta til ungdommen på alvor, men heller seier at «det er flott at ungdommen engasjerer seg!», utan å ta innover seg den bodskapen dei engasjerer seg for. Mange kvinner opplever også å bli utsette for hersketeknikkar i det offentlege rommet og på arbeidsplassen. Dersom vi brukar ein hersketeknikk i ein diskusjon, kan vi kanskje få den andre til å tvile på saka si eller bli så usikker at ho eller han ikkje kjem på fleire gode argument. Men den andre blir neppe meir overtydd av den grunn. Tenk sjølv: Dersom du i ein diskusjon har blitt sett ut fordi den andre lo av deg, himla med auga, snakka nedlatande til deg eller sa at «dette meiner du berre fordi du er sånn og sånn». Blir du eigentleg meir einig med diskusjonspartnaren av den grunn? Truleg ikkje. Også i debattar er hersketeknikkar ganske vanleg. Den som brukar hersketeknikkar, kan kanskje få den andre til å bli meir usikker eller verke «liten», men det er sjeldan at publikum blir noko meir overtydde av den grunn. I tillegg gjer det debatten dårlegare. Det blir vanskelegare å følgje resonnementa, og det blir uklart kva ein eigentleg er ueinige om.
↦ &IVMX ʄW J HH IV TW]OSPSK SK TSPMXMOEV LS KNSVHI HIM YPMOI LIVWOIXIORMOOERI ONIRHI JSV JSPO ƽIWX ,S LEV W VPIK ZSVI STTXIOIR EZ HIM LIVWOIXIORMOOERI WSQ FPIM FVYOXI QSX OZMRRIV
217
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɜŵ ŵ̷ ǓǘǚȨ ǙȨǥ ǝǥ ȲǠǣ ǤɵǓǚȰ
Her er nokre av dei vanlegaste hersketeknikkane som enkelte brukar i munnlege situasjonar:
Personangrep Personangrep blir ofte omtalt som «å ta mannen i staden for ballen» – ein metafor ein har henta frå fotballen. Det vil seie at ein i staden for å diskutere argumenta til den andre tek føre seg han eller henne personleg. «Kvifor skal vi høyre på kva du meiner om karakterar i skulen? Du har jo stroke i tre fag!»
Usynleggjering Usynleggjering vil seie at ein overser nokon andre. Det kan vere ved at ein ignorerer dei og ikkje slepper dei til i diskusjonen, ikkje møter blikket deira eller ser fullstendig vekk frå det dei seier. «Ja ja, sikkert spennande, det. Men tilbake til det som eigentleg er viktig her.»
Latterleggjering Å latterleggjere nokon kan ein gjere ved å le av dei eller ved å fortelje det dei har sagt, på ein måte som gjer det latterleg. På den måten kan ein få sagt mellom linjene at noko som ikkje var meint å vere morosamt, var så dumt at det faktisk var morosamt.
in g
se k
se m
pl
ar
Mistenkjeleggjering Mistenkjeleggjering vil seie at ein sår mistanke om kva som er den eigentlege grunnen til at den andre meiner det ho eller han meiner. «Du er berre imot karakterar i skulen fordi du sjølv har så dårlege karakterar.»
Vu
rd er
Har du sjølv vore utsett for eller vore vitne til at andre har blitt utsette for nokre av hersketeknikkane ovanfor? Korleis reagerte du eller personen som blei utsett for dette?
Hugs å lytte For å avslutte dette kapittelet vil vi gjenta den oppmodinga vi kom med tidlegare i kapitlet: Hugs å lytte! Lytting er nøkkelen til både å vurdere argumentasjonen til andre og å argumentere godt sjølv. For å vurdere argumenta til andre må vi klare å identifisere kva for påstandar og belegg dei presenterer, og kva for heimlar argumenta er baserte på. Så kan vi deretter vurdere om argumenta er haldbare og relevante. Ved å vere ein god lyttar vil du også enklare finne ut kva partane eigentleg er ueinige i. Dermed kan du også tilpasse dine argument til dette – slik at du kan gjere dei langt meir relevante og effektive. På denne måten begynner all god argumentasjon med å lytte til meiningane og haldningane til andre.
Arbeidsstoff Oppsummeringsspørsmål 1
7 Kva for tre delar er eit argument
Kva meiner vi med omgrepet
bygd opp av?
ytringsfridom? 2
Kva kjenneteiknar ein god ytringskultur?
3
Kvifor er det viktig å vere ein god
4
Kva er skilnaden mellom ein diskusjon
8 Kva kan vere grunnen til at ein lét delar av argumentet vere implisitt? 9 Kva vil det seie at eit argument er
lyttar?
haldbart? Kva vil det seie at det er relevant?
og ein debatt? 6
Kva meiner vi med eit resonnement?
10 Kva meiner vi med hersketeknikk?
ar
Kva vil det seie å argumentere?
se m
pl
5
se k
Oppgåver 6IƽIOXIV SZIV ]XVMRKWOYPXYVIR i klassen
2
Greta Thunberg a) Les talen til Greta Thunberg på side 142–143. Kva er hovud-
a) Tittelen på dette kapittelet er
påstanden til Thunberg, kva er
rd er
eller i mindre grupper.
in g
Diskuter spørsmåla nedanfor i klassen
Argumentasjon i talen til
«Å ytre seg og bli høyrd». Kva tyder
belegget, og kva er heimelen i
denne formuleringa? Kvifor er det
argumenta hennar? b) Kva for delar av argumentet er impli-
Vu
å ytre seg og å bli høyrd viktig både i ein klasse og i eit demokrati?
sitte, og kva for delar er eksplisitte?
b) Korleis er ytringskulturen i klassen dykkar? Kva er det som gjer han god, og kva er det eventuelt som gjer han mindre god? c) Korleis signaliserer de at de lyttar når ein medelev seier noko? Korleis pregar det diskusjonsklimaet i klassen når ein lyttar aktivt? d) Har de sjølve vore del av ein dårleg ytringskultur? Kva kunne de gjort i den konkrete situasjonen for å skape ein meir konstruktiv ytringskultur?
3
Arranger ein diskusjon I denne oppgåva skal du øve deg på å debattere, men også på å lytte til og vurdere argument frå andre. a) Alle i klassen skriv ein påstand på ein lapp. Det treng ikkje vere ein påstand HY WN PZ IV IMRMK M QIR HIX Qʟ ƼRREWX argument både for og imot han. Du bør også tenkje gjennom kva som er belegget og heimelen for denne påstanden. Døme på påstand kan vere «16-åringar bør få stemmerett» eller «ingen fotballag bør toppast før
219
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ȳǚȲȨǣȰǙǙǘǝǦǦ
spelarane er over 16 år». Læraren
brettast, slik at elevane ikkje kan
samlar inn lappane.
sjå kva det står på dei.
b) Klassen deler seg i grupper på tre.
b) Gruppene går til ein stad der dei kan
Kvar gruppe får utdelt ein lapp med
diskutere uforstyrra. No skal to elevar
ein påstand. Kvar gruppe skal ha to
diskutere, medan dei to andre er
debattantar og éin ordstyrar.
publikum. Elevane som er publikum,
Den eine debattanten skal vere for
set på ein tidtakar på to minutt.
påstanden og den andre imot.
c) Elevane som diskuterer, trekkjer ein
c) Deltakarane får ti minutt til å setje
lapp med ein påstand og ein lapp som viser om dei skal vere for eller
tre argument. Argumenta skal
imot påstanden. Begynn diskusjo-
henge saman og danne eit
nen med ein gong. Klarer de å
resonnement. Ordstyraren brukar
kome på overtydande argument
ar
seg inn i temaet og førebu minst
tida på å førebu debatten og få
pl
utan førebuing?
oversikt over dei vanlegaste
framfor resten av klassen. Disku-
publikum vurderer diskusjonen. Var argumenta overtydande?
se k
WNSRIR F V ZEVI M SQ PEK ƼVI QMRYXX
diskusjonen. Dei to elevane i
se m
argumenta for og imot påstanden. d) Kvar gruppe diskuterer påstanden
d) Etter tre minutt avsluttar de
Var dei haldbare og relevante?
e) Etter kvar diskusjon skal resten av
in g
klassen vurdere både argumenta og sjølve debatten. De kan ta
utgangspunkt i desse punkta: Kva er påstand, belegg og
rd er
•
heimel i argumenta? •
Var argumenta haldbare og
• •
Vu
relevante?
Kva var deltakarane ueinige om? Fekk debattantane fram dei viktigaste argumenta?
4
Førebu deg på overraskande
5
Debatt om klimapolitikk I denne oppgåva skal de debattere klimapolitikk, nærare bestemt korleis Noreg skal klare å kutte i CO2-utsleppa sine. Gå i grupper på fem. Ein elev er SVHWX]VEV SK HIM ƼVI ERHVI PʢX WSQ SQ dei er ein av desse personane: •
partileiaren i FrP
•
talsperson for MDG
•
leiar i Naturvernforbundet
•
direktør for Equinor
a) Førebu minst tre argument, men
argument
ver også førebudd på å improvi-
E /PEWWIR HIPIV WIK M KVYTTIV Tʟ ƼVI
sere. Hugs at argumentet ditt skal
0 VEVIR HIPIV YX ƼVI PETTEV XMP OZEV
ha både ein påstand, eit belegg og
gruppe. På to av lappane står det
ein heimel som stemmer med det
ein påstand. Lappane blir merkte
synet personen har på CO2-kutt.
som «påstand 1» og «påstand 2»
b) Når du førebur deg, skal du også
på oversida. På den tredje lappen
vere medviten om korleis personen
står det «IMOT», og på den fjerde
du skal framstille, ville ha brukt dei
står det «FOR». Lappane må
retoriske appellformene.
220
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Slik lager du en muntlig presentasjon Råd om forberedelse og framføring Emne
Avgrens emnet du skal presentere, slik at det ikke blir for omfattende. Det er ofte lurt å lage en problemstilling som du besvarer gjennom presentasjonen.
Innhold og kildebruk
Presentasjonen skal ha et godt faglig innhold. Du bør lese deg opp og utforske emnet du skal presentere. Bruk relevante fagbegreper.
se m
pl
ar
&VYO ƽIVI OMPHIV P VIF OIV JEKF OIV STTWPEKWZIVO MRXIVRIXX Bruk kildene selvstendig, gjengi innholdet med dine egne ord, drøft og problematiser kildestoffet. Alle kilder skal oppgis. Hvis du bruker presentasjonsverktøy, skal du oppgi kilder både underveis i presentasjonen og i en kildeliste til slutt. Bruk appellformene for å nå fram med det du skal formidle. • Hvordan kan du framstå som troverdig (etos)? • Hvilket faglig innhold skal du formidle (logos)? • Hvordan skal du vekke publikums interesse (patos)?
Struktur
Presentasjonen skal ha en tydelig innledning, en fyldig og drøftende/utforskende/argumenterende hoveddel og en EZWPYXRMRK HIV HY OSROPYHIVIV VIƽIOXIVIV STTWYQQIVIV
in g
se k
Appellformene
rd er
Det er lurt å ordne stoffet i hovedpunkter i en disposisjon.
Vu
Innledningen: Tenk på hvordan du kan fange publikums interesse (en interessefanger). Du kan være personlig (etos) eller forsøke å appellere til publikums følelser (patos), for eksempel ved å vise et bilde, spille stemningsskapende musikk eller lignende. Gi tilhørerne en orientering om hva de kan forvente av presentasjonen (logos). Du kan for eksempel vise hovedpunktene i presentasjonen din. Hoveddelen: Konsentrer deg om noen hovedpunkter – tre momenter kan være nok. Hvert innholdsmoment bør redegjøres for på en grundig måte, for eksempel ved å beskrive, forklare, HV JXI YXJSVWOI IOWIQTPMƼWIVI SK Wʟ ZMHIVI Avslutningen: Det kan være lurt å avslutte med en kort oppsummering. Dersom du har en problemstilling, kan du avslutte med å besvare HIR (IX OER SKWʟ Z VI ƼRX ʟ ZMWI IRKEWNIQIRX LIV TEXSW Kan du spille på følelser for å styrke poengene dine?
221
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɜŵ ŵǟǗǞǘǠǣǥ ǜǚȨǙȨǞǘȳǙǢǝǞ
I arbeidet med presentasjonen bør du skrive et manus. Noen foretrekker å skrive et fullstendig manus, andre foretrekker å skrive stikkord. Under presentasjonen bør du kunne snakke mest mulig fritt fra manuset. Når du kan det du skal snakke om, styrker du etosen din.
Engasjer publikum
Tenk gjennom hvordan du kan engasjere publikum. Du kan for eksempel stille spørsmål underveis eller til slutt, og du kan åpne opp for at publikum kan stille deg spørsmål. Det kan også engasjere å legge inn bilder som publikum kan tolke, og som vekker engasjement.
Øv deg
Du bør øve på presentasjonen, slik at du er sikker på at du får med det du ønsker å formidle. Dersom du har fått en tidsramme for presentasjonen, er det også viktig å øve, slik at du får sagt det du skal si, innenfor den tidsrammen du har.
Bruk av presentasjonsverktøy
Dersom du skal bruke et presentasjonsverktøy, bør du tenke gjennom hvordan du skal bruke det. Det er viktig at den digitale presentasjonen brukes på en måte som hjelper deg å nå fram til publikum. Det betyr at du bør ha passe med tekst og bilder, at det må være tydelig framstilt, og at det ikke må være for mange animasjoner og lignende som tar oppmerksomheten.
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Manus
Ikke ha for mange lysbilder. Da kan presentasjonen bli hektisk.
Vu
Du bør si mer enn det som vises på lysbildene dine. Hvis du har stikkord på lysbildene, kan du snakke utfyllende rundt disse stikkordene. Les korrektur. Skrivefeil i presentasjonen svekker etosen din. Dersom du bruker bilder på lysbildene dine, skal du også oppgi kilder/opphavsperson for bildene.
Selve framføringen
Se på publikum og snakk direkte til dem. Bruk ditt eget språk. Ikke les opp fra kildene, bortsett fra når du siterer. Snakk passe fort og passe høyt. 9RRKʟ ʟ ƼOPI QIH XMRK QIRW HY WREOOIV HIX OER XE STTQIVOWSQLIXIR ,ZMW HIVI IV ƽIVI WSQ TVIWIRXIVIV WEQQIR IV HIX ZMOXMK EX HIVI er godt samkjørt, og at de som ikke snakker, er stille og rolige, slik at oppmerksomheten rettes mot den som har ordet.
222
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦȨǚȰǣǥǤȨǘȨǚ
Å førebu seg til ein fagsamtale Ein fagsamtale er ein planlagd samtale om eit fagleg tema, eit tverrfagleg tema eller ei problemstilling. I fagsamtalen utforskar de temaet eller problemstillinga. Ein fagsamtale bør vere godt førebudd. Slik kan du førebu deg: Slik kan du gjere det:
Setje deg godt inn i temaet for samtalen
• Skriv ned det du allereie kan om temaet (stikkord, lag tankekart e.l.). • Les om temaet i læreboka. • Søk etter utfyllande informasjon om temaet på internett eller biblioteket.
ar
Dette kan du gjere:
Kva kan du bidra med av fagleg innhald i samtalen? Skriv ned stikkord, faktaopplysningar, argument, moglege tolkingar av XIOWXIR HMRI VIƽIOWNSREV SK PMORERHI
Vu
rd er
Skrive ned dei faglege innspela dine til samtalen
in g
se k
se m
pl
I norskfaget tek slike fagsamtalar ofte utgangspunkt i litterære tekstar eller språklege tema. Arbeid grundig med desse tekstane eller temaet. Dersom de skal snakke om ein litterær tekst, må du ha oversikt over • forfattaren • sjanger • motiv og tema • verkemiddel • konteksten til teksten
Notere faglege omgrep
Skriv ned relevante faglege omgrep og knyt dei til det temaet de samtalar om. Du viser at du er trygg i faget, når du knyter faglege omgrep til konkrete døme – til dømes frå tekstane de samtalar om.
Øve!
Snakk med ein medelev, ein ven eller nokon i familien din. Då får du prøvd ut idear og samtidig øvd deg på å formulere det du vil seie.
223
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɜŵ ŵǟǗǞǘǠǣǥ ǜǚȨǙȨǞǘȳǙǢǝǞ
Slik kan du gjere det:
Bruke dei retoriske appellformene
Bruk dei retoriske appellformene: • Etos: Vis at du er truverdig og har kunnskap om temaet. Det gjer du ved å førebu deg godt, snakke til heile gruppa og ta initiativ i samtalen, men også ved å lytte til andre. • Logos: Logosappellen din blir styrkt når du kan mykje om temaet, når du brukar faglege omgrep, underbyggjer med døme og så vidare. Du bør også uttrykkje deg presist, kome med og følgje opp relevante innspel og svare på oppfølgingsspørsmål. • Patos: Også patosappell har ein plass i fagsamtalen. Patosappell handlar om å vekkje engasjement for temaet. Vis at du er engasjert, og at du synest temaet er viktig. Å bidra til ein trygg ytringskultur der alle opplever at deira innspel er av verdi, er også viktig for at fagsamtalen skal fungere godt.
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Dette kan du gjere:
Vu
Under sjølve samtalen bør du • formulere deg presist og overtydande • bruke relevante faglege omgrep • bidra til framdrift i samtalen og kome med nye poeng • lytte til andre • følgje opp det andre seier • prøve å sjå større samanhengar og ulike perspektiv • følgje reglane for diskusjon (be om ordet for innlegg/ replikk, følgje talarlista, ikkje avbryte m.m.)
ar
pl
se m
se k
in g
rd er
Vu
Ǚǜǚ̷ǡ
KAPITTEL 10
Særtrekk ved norsk Kva er forskjellen på norsk og engelsk?
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Når vi snakkar eit språk vi kan godt, tenkjer vi ikkje over grammatikken. Vi berre brukar han heilt automatisk. Heldigvis! Det er først når vi skal lære eit anna språk, at vi får auga opp for kor ulike språk og grammatikkar kan vere. Som du veit bøyer vi på norsk substantiv i eintal og fleirtal: ein katt, to kattar. Vi tenkjer at det er heilt naturleg. Men slett ikkje alle språk brukar bøying for å vise fleirtal. Tyrkisk gjer ikkje det. Tyrkarane brukar ganske enkelt tal: ein katt (bir kedi) og to katt (iki kedi). På ein måte er det norske språket ulogisk her: Kvifor seier vi eigentleg «to kattar»? Når det er to av noko, er det vel opplagt at det er meir enn éin!
Hadde det ikkje vore nok å seie «to katt»? ↦
Grammatikk kan også handle om å vere høfleg. Når ein japanar pratar med andre, kan han velje ulike endingar på eit ord for å markere at han anten er høfleg, respektfull eller audmjuk. Også i språk som ligg nærare norsk, finst det ein «høflegheitsgrammatikk». Spansk, fransk, italiensk og tysk har eigne pronomen for å markere at ein er høfleg.
226
se k
se m
pl
ar
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
↥
in g
«De» heiter usted på spansk, vous på fransk, Lei på italiensk og Sie på tysk. På norsk seier vi i dag stort sett «du» til alle, med unntak av dei kongelege. Men dersom du seier «du» til læraren din i Tyskland, eller i landa i Sør-Europa, er du uhøfleg.
rd er
Før sa ein «De» til læraren, og ikkje «du», som vi gjer i dag.
Vu
Kvifor skil vi ikkje mellom «du» og «De» på norsk i dag, trur du?
Døma med kattar og høflege former illustrerer eit større poeng: Språk er ulike, men det går an å snakke om desse ulikskapane på ein systematisk måte. Her er det fagorda i grammatikken kjem inn. Desse fagorda gir oss «eit språk om språket». Det kan vi så bruke til å utforske vårt eige språk, og til å samanlikne ulike språk.
Normativ og deskriptiv grammatikk Du har kanskje opplevd å bli retta på? Læraren har kanskje sagt at du må plassere kommaet ein annan stad, eller nokon har sagt at det heiter «då du fekk influensa» og ikkje «når du fekk influensa»? Slik grammatikk blir kalla for normativ: Tanken er at det finst ei norm –
227
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɚŵ ŵǙɳǚǘǚȨǡǡ ǖȨȰ ǞǝǚǙǡ
eller ein regel – som alle skal bruke, og at dei som ikkje følgjer norma, snakkar eller skriv feil. Rettskrivingsreglar og kommareglar er døme på slik normativ grammatikk. Språkforskarane er ikkje like opptekne av kva som er rett og feil. Dei vil skildre korleis folk faktisk snakkar eller skriv, utan tanke på om det er rett eller feil. Då seier vi at grammatikken er deskriptiv. Tenk på det engelske verbet describe, som tyder «beskrive». I norskfaget er vi både normative og deskriptive. På den eine sida skal du lære deg å skrive rett. På den andre sida skal du kunne vere tolerant overfor språkleg variasjon.
se m
pl
ar
Har du retta på språket til andre? Kva sa du då?
Lydar og uttalemåtar i norsk
Vu
rd er
in g
se k
Tenk deg at du blei stoppa på gata av ein person som sa at han hadde nokre forslag til nye norske ord, og viste dei til deg: snatt, kra, pfen, ngora. Du ser med ein gong at dei to første orda fint kunne stått i ordboka, medan dei to siste ville vere umoglege på norsk. Men korleis veit du det? Kva er det med pfen og ngora som gjer at dei ikkje kan vere norske ord? Det er noko med kombinasjonen av lydane som ikkje går på norsk. På tysk, derimot, kan vi fint ha ord som begynner med pf-, som Pferd, som tyder «hest». Språk er altså ulike når det gjeld korleis vi kan kombinere lydane med kvarandre. Men dei er også ulike når det gjeld kva for lydar dei har. Vi skal sjå nærare på lydane i norsk og kva det er som særpregar dei samanlikna med andre språk. Dei mest vanlege lydane i eit språk er vokalar og konsonantar. E og i er døme på vokalar, medan k og s er døme på konsonantar.
vokal konsonant
Vokalar i norsk Det som kjenneteiknar vokalane, er at desse lydane ikkje møter hindringar på veg ut av munnen. Det er derfor det er så lett å syngje på vokalane: O sole mio! Vokalar kan også stå for seg sjølv, som preposisjonen i. Dei som har norsk som morsmål, har vanlegvis ingen problem med å lære seg vokalane i norsk. Annleis er det med dei som har norsk som andrespråk, for det er fleire sider ved vokalane som skaper problem.
228
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
Æ e i A, æ!
se m
pl
ar
Æ e i A, æ å!
rd er
in g
Ei utfordring med vokalar i norsk, er at det er så mange av dei, heile ni. Dei fleste språka i verda klarer seg med fem eller seks vokalar. Det gjeld mellom anna spansk, russisk og nordsamisk. Det er også mogleg å klare seg med så lite som tre vokalar, slik ein har i klassisk arabisk: i, a og o. Det går også an å ha fleire vokalar, som i dansk, med 11 vokalar. Norsk har likevel fleire vokalar enn det som er vanleg blant språka i verda. Det vil seie at det i norsk er vokalar som ofte er ukjende for utlendingar.
Vu
Kva seier gutane til kvarandre?
se k
↥
/ZE JSV XVI ZSOEPEV LEV ZM M HIX RSVWOI EPJEFIXIX WSQ MOONI ƼRWX mellom anna i engelsk?
Lange og korte vokalar
Ein annan grunn til at dei norske vokalane kan skape utfordringar, er at norsk skil mellom lange og korte vokalar, som i skilnaden mellom tak og takk. Her er skrivemåten litt ulogisk, fordi det kan sjå ut som det er konsonantane det er skilnad mellom, men konsonantane er faktisk like lange i begge orda. Dersom rettskrivinga skulle vore logisk, burde vi heller ha skrive «taak» for det som er oppå huset, og «tak» for det vi seier for å vere høflege.
229
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɚŵ ŵǙɳǚǘǚȨǡǡ ǖȨȰ ǞǝǚǙǡ
Med skilnaden mellom lange og korte vokalar endar vi eigentleg opp med 18 vokalar, og det er mange samanlikna med andre språk. Men vi treng alle 18, for elles hadde vi sagt tak når vi meinte takk, eller bile når vi meinte bille. Det finst andre språk som også skil mellom lange og korte vokalar, til dømes svensk, dansk, samisk, bosnisk, tysk og arabisk. Det mest vanlege er likevel å ikkje ha eit slikt skilje. Det gjeld mellom anna fransk, spansk, urdu og slaviske språk som russisk og polsk. Ganske like vokalar
se m
pl
ar
Ei tredje utfordring ved vokalane i norsk er at mange av dei er ganske like kvarandre. Mange innvandrarar har problem med å skilje mellom y-lyden og i-lyden, og mange språk manglar dessutan y-lyden. Den norske u-en finst også i få språk, og mange uttalar derfor ord som butikken som botikken. Diftongar
se k
rd er
monoftong
in g
diftong
Når to vokalar blir uttalte i den same stavinga, snakkar vi om diftongar: sau, øy, joik, lei, au. Uttalen av diftongane i norsk varierer i dei ulike dialektane. I skrift finn vi fleire diftongar i nynorsken enn i bokmålet. I bokmålet kan ein samtidig velje mellom ein del former med diftong og utan diftong, som vi kallar monoftong, til dømes rein og ren, røyk og røk, graut og grøt, blei og ble. Mange språk har ikkje diftongar i det heile, men vi har det mellom anna i engelsk (round) og tysk (Frau).
Vu
Kva for diftongar har du i talemålet ditt? Har du døme på diftongar WSQ HY ZIMX ƼRWX M RSVWOI HMEPIOXEV QIR WSQ HY MOONI FVYOEV#
Konsonantar i norsk konsonant
I motsetnad til vokalane, som ikkje møter hindringar på veg ut av munnen, blir konsonantar uttalte ved at ein stengjer att for lufta ein eller annan plass i munnen, halsen eller ganen. I norsk er det talemålsskilnader knytte til mange av konsonantane. Derfor høyrer vi fort kvar ein person kjem frå, gjennom konsonantane. Ei jente som skarrar på r-en kan vi plassere ein stad på Vestlandet eller Sørlandet.
230
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
Konsonantgrupper
Norsk kan ha mange konsonantar etter kvarandre, både i starten, midten og slutten av eit ord. Vi har til dømes ord som «sprelsk» og «streik». Det er ikkje alle språk som kan ha så mange konsonantar etter kvarandre. I asiatiske språk som kinesisk, japansk og vietnamesisk må det normalt vere ein vokal mellom kvar konsonant. Derfor blir ordet streik, med tre konsonantar etter kvarandre, til sutoraiku i japansk. Også for nordmenn kan det av og til bli for mange konsonantar. Vi høyrer det særleg hos ungar som vil ta «den belå terikken» (for «den blå trikken»).
ar
Ingen problem med mange konsonantar? Prøv å seie, så fort du kan, tre gonger: «Ibsens ripsbusker og andre buskvekstar».
pl
Trykk i norsk
rd er
in g
se k
se m
I norsk legg vi som oftast trykket på den første stavinga i eit ord: dugnad. Med ord som er lånte frå andre språk, er det ikkje alltid slik. Då ligg trykket ofte på det nest siste leddet (gratulere) eller det siste leddet (gratulasjon). Samtidig er det også dialektskilnader i trykkfordelinga. Eit lånord som banan kan ha trykk på førstestavinga (som i bannan) i nokre dialektområde og i andrestavinga (banaan) i andre. Det same gjeld for ord som avis og sjåfør. Mange språk har heilt andre reglar for trykkfordeling, og mange med norsk som andrespråk får dermed ein uttale vi synest er litt «stakkato».
Vu
Ord og bøyingslære Vi skal sjå nærare på ord og kva vi kan gjere med dei. Men først skal vi gå nærare inn på korleis vi skil mellom ulike klassar av ord i norsk.
Ordklassar ordklasse
Vi deler dei ulike orda inn i ordklassar for å seie noko om kva oppgåver orda har i språket. Desse oppgåvene handlar om kva orda uttrykkjer, viser til eller erstattar, eller kva orda binder saman i ei setning. Vi har ti ordklassar i norsk, og ei oversikt over ordklassane og oppgåvene deira finn du i denne tabellen:
231
Døme
Oppgåve
Form
Verb
kaste, danse, vere, ha, bli
Verb uttrykkjer at det skjer noko, og kva som skjer.
Verb kan bøyast (i tid).
Substantiv
jente, hus, ferie, lykke, SAS, Siri
Substantiv er namn på ting, fenomen og personar.
Substantiv kan bøyast (i eintal og ƽIMVXEP SK M YFIWXIQX og bestemt form).
Adjektiv
stor, pen, KPEH ƽIOOIXI første, sjette
Adjektiv uttrykkjer eigenskapar ved substantivet, altså korleis noko eller nokon ser ut eller er, eller kva plass det har i rekkja.
Adjektiv kan bøyast (gradbøying og samsvarsbøying).
Adverb
her, der, inn, oppe, ikkje, svært, kanskje
Adverb seier noko om verbet eller adjektivet (om handlingar eller tilstand), eller om heile setninga.
Adverb kan ikkje bøyast.
Pronomen
eg, meg, du, deg, han, ho, vi, kvarandre, seg, kven, ein
Pronomen blir brukte i staden for substantiv i ei setning. Dei kan vere personlege (eg, ho, vi), KNIRWMHMKI OZEVERHVI VIƽIOWMZI (seg), spørjepronomen (kva, kven) eller ubestemte pronomen (ein).
Pronomen kan bøyast i person, tal og kjønn, i tillegg til subjekts- og objektsform.
Determinativ (bestemmarord)
den, dette, min, din, sin, hans, ingen, desse, hundre, to, alle og ein/ei/eit
Determinativ seier noko om substantivet i setninga og kan delast i eigedomsord (min, din), peikeord (denne, det) og mengdeord (to, tre, ingen, alle). Også artiklane ein/ei/eit høyrer med i den siste gruppa.
Determinativ kan som oftast bøyast (i kjønn og tal).
i, på, til, med, over
Preposisjonar viser forholdet til ordet som kjem rett etter.
Preposisjonar kan ikkje bøyast. Dei står saman med substantiv (til fjells) eller pronomen (til henne).
Konjunksjon
og, eller, men, for
Konjunksjonen bind saman sidestilte ord og ledd.
Konjunksjonar kan ikkje bøyast.
Subjunksjon
at, når, dersom, viss, før, fordi, sjølv om, å
Subjunksjonen bind leddsetninga saman med resten av setninga.
Subjunksjonar kan ikkje bøyast.
Interjeksjon
ja, huff, hallo, fy, voff, oi
Interjeksjonar er svarord, utropsord og lydhermande ord.
Interjeksjonar kan ikkje bøyast.
Preposisjon
Vu
rd er
in g
se k
pl
ar
Ordklasse
se m
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɚŵ ŵǙɳǚǘǚȨǡǡ ǖȨȰ ǞǝǚǙǡ
232
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
in g
språket vårt. Samtidig er det stor variasjon mellom ulike språk når det gjeld typar av funksjonsord. Norsk har til dømes preposisjonar i dei fleste setningar, for å vise tilhøvet mellom ord og ordgrupper i setninga. I finsk og samisk har dei langt sjeldnare preposisjonar. Dei legg anten til eit setningsledd i slutten av ordet, eller så bøyer dei ordet. På den måten får dei fram det same som vi gjer med våre preposisjonar.
Vu
rd er
innhaldsord funksjonsord
se k
se m
pl
ar
Dei ti ordklassane vi har i norsk, er ikkje felles for alle språk. Det finst til dømes språk som ikkje har adjektiv eller preposisjonar. Men dei aller fleste språka i verda har verb og substantiv. Desse ordklassane utgjer saman med adjektiv og enkelte adverb det vi ofte kallar for innhaldsord. Det er ord med eit sjølvstendig meiningsinnhald, og dei viser til fenomen som anten finst, eller som vi kan førestille oss, til dømes ein katt, eit troll, eit samfunn, gul, å hoppe. Dei andre ordklassane utgjer funksjonsorda. Desse orda er kjenneteikna ved at dei først og fremst viser til funksjonar dei har i språket. I motsetnad til innhaldsorda blir funksjonsorda sjeldan skifta ut eller endra. Dei fungerer som limet i
Les dei to første setningane i avsnittet ovanfor. Kva for ord er innhaldsord, og kva for ord meiner du er funksjonsord?
Bøying i norsk bøying
Du har heilt sikkert høyrt ordet bøying før. «Bøy substantivet bil» har kanskje læraren sagt, og du seier «bil, bilen, bilar, bilane». Men kva er bøying? Det kan handle om å leggje til noko, som i tilfellet med bil, som får endingane -en, -ar eller -ane. Det kan også handle om å endre noko, som når ein skiftar vokal i verbet å lese (no les eg – i går las eg) eller i substantivet and (ei and – fleire ender).
233
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɚŵ ŵǙɳǚǘǚȨǡǡ ǖȨȰ ǞǝǚǙǡ
leddstilling
syntetiske språk
I motsett ende av skalaen finn vi syntetiske språk som tyrkisk, tamil og ikkje minst grønlandsk. Desse språka har svært omfattande bøyingssystem.
ar
analytiske språk
Det er ikkje alle språk som har bøying. I kinesisk og vietnamesisk har kvart ord stort sett éi og berre éi form. Dei skil ikkje mellom notid og fortid av verb og heller ikkje mellom eintal og fleirtal av substantiv. Vi kallar slike bøyingsfattige språk for analytiske språk. Dei brukar i staden leddstillinga, altså rekkjefølgja på orda i setninga, saman med preposisjonar og hjelpeverb for å markere kva for funksjon orda har.
se m
pl
Analytiske språk (bøyingsfattige språk)
engelsk, norsk, tysk, norrønt,
samisk, grønlandsk, tyrkisk, tamil
se k
vietnamesisk kinesisk
Syntetiske språk (bøyingsrike språk)
Vu
rd er
in g
På skalaen mellom dei bøyingsfattige (analytiske) og dei bøyingsrike (syntetiske) språka kan vi plassere norsk litt til høgre for midten. Det er meir bøying i norsk enn i engelsk, men mindre bøying enn i tysk. Grønlandsk er eit av dei språka som har mest komplisert bøying. For å få fram informasjonen i eit grønlandsk ord må vi på norsk ofte bruke ei heil setning, til dømes for ordet ajungilaq – «den er ikkje dårleg» / «den er god».
Bøyingstypar i norsk Vi har sett at norsk har sånn passeleg mykje bøying samanlikna med andre språk. Norsk er dermed verken eit analytisk eller eit syntetisk språk, men ein stad imellom. Kva for slags bøyingsformer er det så vi har? Bestemt og ubestemt form
bestemt form ubestemt form
Ei type bøying som er ukjend for mange som ikkje har norsk som morsmål, er bestemt og ubestemt form av substantiv. Vi brukar denne bøyinga til å skilje mellom kjend og ukjend informasjon, til dømes mellom katten (som vi kjenner) og ein katt (som ikkje er introdusert tidlegare). Som du ser, markerer norsk bestemt form ved å gi ordet ei ending, katten. Andre språk som markerer bestemt form, brukar som oftast eit anna ord framfor substantivet: the cat (engelsk), die Katze
234
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
(tysk), le chat (fransk) og el gato (spansk). I språk som polsk, litauisk, samisk og finsk har dei ikkje bestemt form i det heile. Der må ein skjøne ut frå samanhengen om det er snakk om ein katt (som eg såg rundt huset i går kveld), eller katten (den katten som familien har hatt sidan ungane var små). Kva trur du er grunnen til at nokre utlendingar seier «den katt står ute» i staden for «katten står ute»?
Norsk har dessutan noko så uvanleg som dobbelt bestemt form. Det skjer når vi koplar til eit adjektiv: ein svart katt – den svarte katten. Her markerer norsk bestemt form heile tre gonger. Danskane gjer det enklare ved å bruke bestemt form to gonger: den sorte kat. I slike uttrykk har nynorsk stort sett alltid dobbelt bestemt form, altså markering tre gonger, medan det i bokmål ofte er stilistiske skilnader mellom enkelt bestemt og dobbelt bestemt form. Det blir for stivt å seie Den svarte katt står på taket, men det går greitt å seie det moderne samfunn, fordi det refererer til noko meir abstrakt. Kjønn
rd er
I norsk har substantiva grammatisk kjønn, anten hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn. Det mest karakteristiske kjenneteiknet for grammatisk kjønn er artikkelen (ein, ei eller eit) og endinga i bestemt form eintal. I nynorsk er det eit ganske eintydig system for dette:
Vu
grammatisk kjønn
in g
se k
se m
pl
ar
dobbelt bestemt form
Ubestemt form eintal (med artikkel)
Bestemt form eintal
Hankjønn
ein mann
mannen
Hokjønn
ei jente
jenta
Inkjekjønn
eit eple
eplet
I bokmål er systemet litt meir samansett, fordi hokjønnsord også kan bøyast som hankjønnsord. Det er derfor valfritt om du skriv gryta eller gryten, dronninga eller dronningen i bestemt form eintal. Eigentleg er det ganske tilfeldig kva for kjønn substantiva har fått i norsk. Menneske og dyr har rett nok ofte eit grammatisk kjønn som passar med det biologiske kjønnet (ein mann, ei kvinne). Vi kan vidare
235
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɚŵ ŵǙɳǚǘǚȨǡǡ ǖȨȰ ǞǝǚǙǡ
rd er
samsvarsbøying
in g
se k
se m
pl
ar
tenkje oss til at det er tradisjonelle kjønnsstrukturar som ligg til grunn for at det heiter ein lærar, ein snikkar og ein politikar, sjølv om kvinner sjølvsagt kan ha alle desse yrka i dag. Men kvifor er pære hokjønn, når eple er inkjekjønn? Kvifor er hammar, spade og høvel alle hankjønn, medan sag er hokjønn. Dette er noko ein stort sett berre må lære seg for kvart substantiv. Derfor byr grammatisk kjønn på problem for utlendingar som skal lære seg norsk. Også ungar som veks opp med norsk som morsmål, brukar tid på å lære seg rett grammatisk kjønn. Dei kan finne på å seie «pappa, kan du børste håren min?» eller «eg bur i ein raud hus». Det er ikkje alle språk som har grammatisk kjønn. Faktisk manglar det i halvparten av språka i verda – mellom anna i finsk, samisk, tyrkisk og kinesisk. Samtidig finst det språk som har mange kjønn. Verdsrekorden har truleg det vestafrikanske språket fulfulde med heile 20 kjønn! I norsk påverkar kjønnet på substantiva korleis vi bøyer ordklassane adjektiv (ein fin bil, eit fint måleri), determinativ (min sykkel, mitt sykkelsete) og pronomen (han/ho/det). I tillegg påverkar grammatisk kjønn verbbøyinga, særleg i nynorsken, der sterke verb alltid skal bøyast i samsvar med det grammatiske kjønnet i perfektum partisipp: boka er skriven, brevet er skrive, bøkene og breva er skrivne. Dette kallar vi samsvarsbøying.
Vu
Ta utgangspunkt i talemålet ditt, og tenk over kva for kjønn desse substantiva har: jente, appelsin, skjorte, banan, øl.
Tid
Vi bøyer verba i ulike tider i norsk: Svake verb -RƼRXMZ
Presens
Preteritum
Presens perfektum
Preteritum perfektum
Nynorsk
å kaste/kasta
kastar
kasta
har kasta
hadde kasta
Bokmål
å kaste
kaster
kasta/kastet
har kasta/ kastet
hadde kasta/ kastet
236
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
svake verb
stammen
sterke verb
Som i andre europeiske språk skil vi i norsk mellom sterke og svake verb. Ved svake verb blir det føydd til ei bøyingsending i preteritum. I dømet ovanfor med verbet å kaste blir bøyingsendinga -a eller -et føydd til stammen i dette ordet. Stammen er det som står att når alle bøyingsendingar er trekte frå, til dømes kast i kaste og bryt i bryte. Ved sterke verb er det i norsk derimot inga bøyingsending når vi har vokal i preteritum, slik vi ser i døma nedanfor.
Sterke verb Presens
Preteritum
Presens perfektum
Nynorsk
å bryte/bryta å sove/sova
bryt søv
braut sov
har brote har sove
Bokmål
å bryte å sove
bryter sover
brøt/brøyt sov
har brutt har sovet
Engelsk
to break
break(s)
broke
has broken
se k
se m
pl
ar
-RƼRMXMZ
Vu
rd er
in g
Ofte, men ikkje alltid blir vokalen i stammen av eit sterkt verb endra når vi bøyer verbet i preteritum. I å bryte blir y-en endra både i preteritum og presens perfektum (sjå tabellen ovanfor). Bøyingsreglane er litt meir kompliserte for sterke verb enn for svake verb. Det gjeld ikkje berre for norsk. Du har sikkert måtta pugge sterke verb på engelsk, og kanskje på andre språk du har lært deg. Men det er ikkje berre når ein lærer seg framandspråk at sterke verb byr på utfordringar. Norske ungar kan seie «eg gidde den til han» og «eg gådde til barnehagen». Dei bøyer altså dei sterke verba svakt. Av og til er det motsett, at svake verb blir bøygde sterkt, som «Per brøy seg ikkje om meg». I begge tilfella har ungane lært seg eit mønster for bøying som dei så brukar til å prøve og feile med. Kvifor seier ungar at dei «gådde på tur»?
Å bøye verb i tid er ikkje spesielt uvanleg i språk. Likevel finst det språk som ikkje gjer det heller – dei brukar ord som «i går» eller «i fjor» for å vise at noko har skjedd før. Når vi tenkjer etter, er denne bøyingsmåten ikkje så framand i norsk, for vi gjer det same når vi snakkar om framtid. Vi har nemleg ikkje ei eiga framtidsform av verb.
237
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɚŵ ŵǙɳǚǘǚȨǡǡ ǖȨȰ ǞǝǚǙǡ
modale hjelpeverb
Når vi vil snakke om noko som skal skje, kan vi bruke notid saman med eit tidsuttrykk: «eg reiser i morgon». Men vi har fleire andre metodar: Vi kan bruke såkalla modale hjelpeverb som skal, «eg skal reise», eller vi kan bruke kjem til å: «Eg kjem til å reise.» Dessutan kan vi bruke ordet vil. Dette siste ordet handlar ofte om kva talaren har lyst til å gjere: «Eg vil reise.» Men det kan også handle om noko i framtida: «Dei vil nok angre på det.» Når ein seier det, meiner ein at dei kjem til å angre, ikkje at dei har lyst til å angre.
ar
Korleis uttrykkjer du framtid på det framandspråket du har på skulen?
se m
pl
Ordlaging
– Et nytt ord, sa Pippi og så på Tommy og Annika som om hun først nå ƼOO ]I Tʟ HIQ Ɓ )X WTPMXXIV WTPEXXIV R]XX SVH – Hva for et ord? sa Tommy.
se k
– Et meget godt ord, sa Pippi. – Et av de beste jeg har hørt. – Si det da, sa Annika.
in g
– Spunk, sa Pippi triumferende.
– Spunk? sa Tommy – Hva betyr det?
rd er
– Hvis jeg bare visste det, sa Pippi. – Det eneste jeg vet er at det ikke betyr støvsuger.
Vu
Astrid Lindgren, 4MTTM ƼRRIV IR WTYRO omsett av Hans Braarvig (2009).
onomatopoetikon
I forteljinga Pippi finner en spunk finn Pippi på eit heilt nytt ord, nemleg spunk. Men kva tyder dette ordet? For å finne ut av det må Pippi gå på spunkjakt. Saman med Tommy og Annika søkjer ho i busker og kratt, set opp ei spunkfelle og spør folk, før ho til slutt finn ei bille. Denne billa må vere ein spunk, meiner ho. Pippi argumenterer for at det er ein naturleg samanheng mellom ordet spunk og fenomenet som ordet viser til. Pippi seier: «Har du noen gang sett noe så spunkaktig som den der?» Her vil nok ein språkvitar protestere. Med unntak av lydmalande ord (såkalla onomatopoetikon) som «voff» og «pang» er det nemleg tilfeldig kva form eit ord får. Det er jo derfor eit fenomen blir omtala med ulike ord i ulike språk – at det som heiter bille på norsk, heiter escarabajo på spansk og chrząszcze på polsk.
238
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
Også framgangsmåten til Pippi er uvanleg: Ho lagar først eit ord, og så prøver ho å gi ordet ei meining. Det vanlege i ordlaginga er anten å ta utgangspunkt i ein ting eller eit fenomen, og så lage eit ord for det, eller å låne (eller importere) ord frå eit anna språk. Vi skal sjå døme på både splitter nye ord og på ord vi har lånt frå andre språk.
Samansette ord
ar
se m
pl
samansetjingar samansette ord
Å slå saman to eller fleire ord (jord + bær) er den mest vanlege måten å lage nye ord på i norsk. Slike ord kallar vi for samansetjingar eller samansette ord. Vi kan bruke ei samansetjing til å lage nye samansetjingar. Ordet jordbær kan vi slå saman med åker, slik at vi får jordbæråker. Vi finn slike samansetjingar i tysk, til dømes Eerdbeerfelder. På fransk brukar dei heller uttrykk med preposisjon: champ de fraises, direkte omsett åker av jordbær.
Flyskam blei kåra til årets nyord i Sverige i 2019. Ordet har gitt nye ord
se k
WSQ mWQ]Kƽ]KE| WSQ FIX]V ʟ ƽ] QIR MOONI ZʟKI ʟ WREOOI SQ HIX SK mXSKWOV]XE| EPXWʟ ʟ WREOOI SQ XE XSKIX M WXEHIR JSV ʟ ƽ] 3VHIX ƼRWX også på andre språk: «ƽMKLX WLEQI» på engelsk, «*PYKWGLEQ» på tysk,
rd er
in g
«vergüenza de volar» på spansk og «honte de prendre l’avion» på fransk. /NIPHI JVEQXMHE RS
Vu
Ein vanleg skrivefeil i norsk er særskriving av samansette ord. Kva er det som har gått gale her?
239
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɚŵ ŵǙɳǚǘǚȨǡǡ ǖȨȰ ǞǝǚǙǡ
avleiingar
TVIƼOW
se m
pl
ar
WYƼOW
Ein annan måte å lage nye ord på er gjennom avleiingar. Då brukar vi eit ord som alt finst i språket, og kombinerer det med anten eit forledd (prefiks) eller eit etterledd (suffiks). Med forledd kan vi få ord som u + fin = ufin. Med etterledd kan vi ha ord som les + ing = lesing. Dei fleste nye avleiingar blir danna med etterledd, til dømes prikkete, funkisaktig, råning. Som kjent svingar motane i klesstil og hårfasong. Slengbukser, posebukser, permanent og rastafletter er døme på det. Men også når det gjeld ordlaging svingar motane. Ein god del forledd og etterledd som var populære tidlegare, er mindre brukte til å lage nyord i dag. Det gjeld til dømes ord som startar på be- (beføle) og for- (forelske), og ord som sluttar på -dom (fattigdom), -else (prøvelse), -ling (rømling) og -inne (bestyrerinne). Populært i dag er mellom anna ord med forledda sam- (samhandlingsreform, samskaping) og re- (reforhandle).
Importord
Vu
rd er
direkte lån
Mange av nyorda i norsk er lånord eller importord frå eit anna språk. Dei inneheld språklege element som er importerte frå eit anna språk. Sidan midt på 1900-talet er det engelsk vi har importert mest frå. Ein type lånord er såkalla direkte lån. Då brukar vi orda stort sett slik dei er i originalspråket, som gaming, segway og boots. Nokre av desse kan bli tilpassa norsk skrivemåte: ålreit, kul og tøff. Fleire kan skrivast på begge måtar, til dømes jus og juice, sørvis og service. Nokre ord tenkjer vi ikkje over at er lånte i det heile. Visste du at adjektivet teit kjem frå engelsk tight? Vi kan også kople eit lånord til eit anna norsk ord. Det kan dreie seg om førsteleddet, som i LED-lys, kebabsaus og tacofredag, eller sisteleddet, som i datanerd og legevaktrush.
in g
lånord importord
se k
Finn fem ord som begynner med forleddet WEQ-.
Lag sju samansetjingar med kebab som forledd eller som etterledd.
Pronomenet hen
Det er sjeldan det dukkar opp heilt nye pronomen i norsk. Men i løpet av dei siste åra har fleire teke til orde for at vi skal bruke hen som kjønnsnøytralt pronomen ved sida av han eller ho. For å forstå bakgrunnen for pronomenet hen må vi først sjå på korleis vi brukar pronomen til å markere kjønn i norsk. Det er nemleg
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
ikkje alltid samsvar mellom grammatisk og biologisk kjønn: «– Har du møtt legen? – Ja, ho stakk innom.» Sidan den konkrete legen i dette dømet tydelegvis er ei kvinne, synest den som svarar, at det er rart å vise til «han», sjølv om substantivet lege grammatisk sett er eit hankjønnsord. Derfor seier han «ho». Annleis er det når vi skal snakke om legar generelt, for då veit vi ikkje kva det biologiske kjønnet er, og det er dessutan uvesentleg for saka. For å unngå kjønnsdiskriminerande språk, viser vi ofte til «han eller ho» eller til «vedkomande»: «Når ein lege går frå kontoret, skal vedkomande lukke vindauget.» Slik språkbruk kan bli oppfatta som tung, i alle fall i daglegspråket. Det er her hen kjem inn. Etter mønster av svensk ønskjer nemleg fleire å bruke pronomenet hen i norsk når kjønnet på personen er uviktig, eller når vi ikkje veit kjønnet: «Når ein lege går frå kontoret, skal hen lukke vindauget.» Som pronomen høyrer hen til dei ordklassane vi på side 232 kalla for funksjonsord. Desse ordklassane er ganske lukka, fordi det sjeldan kjem nye ord i dei, og fordi dei er mindre påverka av språkkontakt. Dermed skil dei seg tydeleg frå substantiv, verb og adjektiv – det vi har kalla innhaldsord – som er opne for nærast uendeleg med nye ord. Det er altså ikkje så lett å få inn eit nytt pronomen i språket. Likevel er det ikkje umogleg. Det har skjedd før – til dømes fekk engelsk for 1000 år sidan nye pronomen ved å låne they, them og their frå norrønt, altså frå oss. Vi ser då også at somme brukar hen i skrift. Dersom mange nok brukar ordet, og det går inn i daglegspråket, vil det truleg bli akseptert som del av den offisielle rettskrivinga. Korleis skal vi så bøye hen? Det enklaste er å ha hen både som subjekts- og objektsform: «Hen såg hen kome.» Når det gjeld eigedomsform, har det blitt føreslått hens: «Legen opererte kneet hens».
Vu
240
Valfridom i rettskrivinga Vi har valfridom i rettskrivinga på bokmål og nynorsk. La oss sjå litt på nynorsken. I nynorsk kan du velje om du vil bruke e-infinitiv (å skrive), a-infinitiv (å skriva) eller kløyvd infinitiv (å skrive, men å vera). Det er også valfridom mellom pronomenformer som vi og me, de og dokker, og i om ein vil skrive byggje eller bygge, fyrst eller først, ungdomen eller ungdommen. Ønsket om valfridom i rettskrivinga har vore sterkast blant nynorskbrukarar. Mange har vore opptekne av å markere samanhengen mellom dialekten sin og nynorsken. I slike samanhengar fungerer val av rettskrivingsform også som uttrykk for identitet. Blant bokmålsbrukarar har
241
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɚŵ ŵǙɳǚǘǚȨǡǡ ǖȨȰ ǞǝǚǙǡ
Vanskeleg å velje? ↦
ar
ein ikkje vore like opptekne av valfridom i rettskrivinga. Mange er heller ikkje klar over kva for valfridom som finst. Samtidig skal vi ikkje gløyme at det er mange valfrie former i bokmålet, og at det er fullt mogleg å utnytte denne valfridommen dersom ein ønskjer det.
pl
3VXSKVEƼIR M RSVWO
rd er
in g
ortofoni
se k
se m
I norsktimane legg vi vekt på at du skal skrive orda rett. Vi er med andre ord normative når det gjeld skrivemåten. Nokre av rettskrivingsreglane har vi alt vore innom – til dømes at vi markerer kort vokal med dobbel konsonant, som i bille og flytte, og lang vokal med enkel konsonant, som i bile og flyte. Eit viktig prinsipp i norsk rettskriving er ortofoni (av orto, «skrift», og fon, «lyd»). Det vil seie at vi skal kunne skrive eit ord så nær uttalen som mogleg, og at vi kan forstå uttalen av ordet ved å sjå på korleis det blir stava. Eit døme på det er at vi skriv filosofi for Philosophie og teip for det engelske lånordet tape.
Vu
Kjenner du til lånord som har fått ein ortofon skrivemåte?
↥ Det er skilnad mellom å slepe og sleppe nokon inn døra. (Illustrasjon: Kristoffer S. Mathisen / Nynorsksenteret.)
242
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
etymologisk rettskriving
Vu
ortofont språk
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
etymologi
Vi har ofte, men ikkje alltid, følgt det ortofone prinsippet i norsk. Vi har nemleg også innslag av ei etymologisk rettskriving. Då markerer vi den språkhistoriske samanhengen som eit ord står i. Etymologi handlar om det historiske opphavet til eit ord. Døme på etymologiske innslag i norsk rettskriving er at vi må skrive bokstaven g i både gi og gav for å markere at det handlar om det same verbet, sjølv om gi blir uttalt med j-lyd først og ikkje g-lyd. Av same grunn har vi også med d-en i godt for å vise samanheng med god. Her har svenskane valt ei anna løysing når dei ønskjer kvarandre gott nytt år. Dersom vi hadde hatt ei rettskriving som var heilt gjennomført ortofon, ville det truleg ha vore lettare for barn å lære seg å skrive norsk. Vi kunne skrive pitsa for pizza, ji for gi og lissom for liksom. Derimot hadde det blitt vanskelegare å lese norsk, fordi vi då ikkje fekk informasjon om den grammatisk eller språkhistoriske samanhengen til eit ord – om det var tale om godt eller gått. Særleg kj-lyden er vrien, for den kan skrivast på fleire måtar: keisam, kjøpe, kino, kylling, tjukk. Med dialektskilnader ville vi dessutan fått mange ulike skrivemåtar av det same ordet. Det går likevel fint an å ha eit gjennomført ortofont språk, og finsk er eit døme på det. Ein nordmann kan lese ein tekst på finsk og gjere seg forstått, utan sjølv å forstå eit einaste ord. Også spansk, bosnisk og tyrkisk har ein ganske lydrett skrivemåte. I islandsk og fransk har dei derimot ei etymologisk rettskriving. I sosiale medium som Snapchat og Instagram er det mange unge som skriv dialektprega. Her står med andre ord ortofoni sterkt!
Er norsk vanskeleg? Vi har i dette kapittelet sett at norsk har mange særtrekk – til dømes mange vokalar, dobbelt bestemt form, sterkt trykk og valfridom i rettskrivinga. Endå er vi ikkje ferdige med grammatikken i norsk, for i kapittel 00 skal vi gå nærare inn på korleis vi byggjer opp setningar.
243
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɚŵ ŵǙɳǚǘǚȨǡǡ ǖȨȰ ǞǝǚǙǡ
Vu
La oss likevel ta utgangspunkt i det vi veit, og prøve å svare på dette spørsmålet: Er norsk vanskeleg? Svaret er at det kjem an på kven du spør. Det som først og fremst spelar ei rolle når ein skal lære seg språk, er nemleg kor likt eller ulikt språket er dei språka ein kan frå før. Har du tysk som morsmål, er det lettare å lære seg norsk enn om du har kinesisk som morsmål. På det grunnlaget seier språkvitarar vanlegvis at ingen språk objektivt sett er lettare eller vanskelegare å lære seg enn andre språk. Det kjem an på kva utgangspunkt du har. Kjem du frå eit språk med få vokalar, som arabisk, vil du få utfordringar med det norske vokalsystemet, som er stort og komplisert. Samtidig er det også andre moment enn språkstrukturen som spelar ei rolle. Er du motivert for å lære deg eit nytt språk, anten det er kinesisk, russisk eller italiensk, klarer du det, uansett kor fjernt det er frå dei språka du kan frå før. Alle som har flytta til Noreg og lært seg norsk, viser det.
Arbeidsstoff Oppsummeringsspørsmål 1
Forklar skilnaden mellom normativ
6 Kva for ordklassar er det som er mest
og deskriptiv grammatikk. 2 3
opne for nyord og språklege endringar?
Kva kjenneteiknar lydane i norsk
7 Har norsk mykje eller lite grammatisk
språk? Bruk døme frå kapittelet.
bøying samanlikna med andre språk?
Kva er hovudutfordringane for utlend-
8 Kva er skilnaden mellom svake
ingar som vil lære seg norske vokalar? 4
Kva er skilnaden mellom vokalane i
og sterke verb? 9 Kva er dei vanlegaste måtane
sonanten dobbel i det siste ordet?
10 Kva vil det seie at det er valfridom
funksjonsord?
se k
Oppgåver
i rettskrivinga i norsk?
pl
Kva for ordklassar kallar vi innhaldsord, og kva for ordklassar kallar vi
se m
5
å lage nyord på i norsk?
ar
orda reke og rekke? Kvifor er kon-
in g
0IMX SK ƼRR
a) Finn ordklassane for kvart av orda
du skrive kva som er rett uttale, og kvifor
i desse tre setningane:
2
rd er
temaet på www.sprakradet.no,
talarstolen og stira nervøst ned
i Språknytt nr. 3/2001. Svaret ditt skal
på manuskriptet sitt.
vere på omtrent 250 ord.
Mange ungdommar demon-
strerte då dei opna det nye oljefeltet.
3
det er slik. Du kan lese meir om dette
Elevrådsleiaren gjekk opp på
Vu
1
ordet banan. I svaret til innsendaren skal
3
Rett tid på verb a) Vi bruker preteritum når vi viser til
Fleire løparar stoppa i løypa
noko som skjedde på eit bestemt
fordi ho var full av gjørme.
tidspunkt: «Yasmin kjøpte ny mobil i
b) Kva for ord i setningane er
går.» Dersom vi ikkje veit tidspunk-
innhaldsord, og kva for ord er
tet, eller berre vil ha fram at
funksjonsord?
handlinga har skjedd tidlegare, brukar vi presenes perfektum:
2
Prøv deg som språkekspert i språkspalta
«Yasmin har kjøpt ny mobil.» Forklar for ein person med norsk
Redaktøren av språkspalta til Språkrådet
som andrespråk kvifor denne
har blitt sjuk, og du må ta over på kort
setninga blir feil på norsk: «=EWQMR
varsel! Du skal gi eit svar til ein innsendar
LEV ON TX R] QSFMP M KʟV.»
som lurer på kva som er «rett» uttale av
245
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ȳǚȲȨǣȰǙǙǘǝǦǦ
b) Skriv om desse setningane til
E 7NIOO SQ HY OER ƼRRI hen i til
fortid. (Byt ut M HEK med M KʟV.)
dømes aviser, nyare skjønnlitteratur eller personlege meldingar.
- HEK WOEP 3PMZIV WT VNI -HE SQ LS ZMP
b) Finn du ulike bruksmåtar av hen?
ZIVI QIH Tʟ OMRS ,ER LEV XIROX Tʟ
c) Vurder om bruken av hen som
HIXXI M QERKI HEKEV QIR M HEK WOEP
pronomen kan vere med på å gjere
HIX SQWMHIV WONI (IX FIVVI Qʟ WONI
språkbruken i norsk mindre diskriminerande.
Gjer greie for kva fortidsform(er) du
d) ,IR høyrer til dei såkalla funksjons-
vel, og forklar omskrivingane dine.
orda. Trur du likevel at hen vil kunne 4
Ordlaging
slå gjennom? Grunngi svaret ditt.
Ein måte å lage ord på er gjennom 5
skifte», «å google» og «å vere oskefast»
E *MRR ƼVI SVH JSV OZEVX EZ HIM
Skriv ein tekst med overskrifta «Årets nyord». Les først om dette
se m
opp nedanfor:
pl
eller etterledd. forledda og etterledda som er lista
temaet på nettsidene til Språkrådet
re-
-het/-heit
sam-
-ing
-aktig
-ere
in g
-ete
se k
(www.sprakradet.no). Du kan søkje på
be-
rd er
har funne, til i?
c) Vi har ord som WPERKIEOXMK,
«Årets nyord» eller «Årets ord» i søkjefeltet. 8IOWXIR WOEP ZMWI EX HY OER VIƽIOXIVI sjølvstendig rundt ulike former for endringar i språket. Forma vel du sjølv.
b) Kva for ordklassar høyrer orda du
6
Samanlikne språk og lag
P KREOXMK og JEFIPEOXMK Kva tyder
ein forskingsplakat
eigentleg EOXMK?
%VFIMH M KVYTTIV Tʟ ƼVI SK PEK IMR
Vu
5
Nyord: «falske nyheiter», «grønt
ar
avleiingar der du brukar anten forledd
forskingsplakat der de presenterer
Pronomenet hen
og greier ut om særtrekk ved eit anna
I svensk blei pronomenet hen lansert
språk samanlikna med norsk.
i 1960-åra, og det kom inn i 7ZIRWOE
Ta utgangspunkt i
%OEHIQMIRW SVHPMWXE i 2015. Ein av dei
a) lydar
d) bøying
institusjonane som var med på å fremje
b) uttalemåtar
e) ordlaging
hen, var den kjønnsnøytrale barnehagen
c) ordklassar
f) rettskriving
Egalia i Stockholm. Der skulle ein ikkje FVYOI ON RRWWTIWMƼOOI RIQRMRKEV WSQ han og hon. Bakgrunnen for det var at dei ønskte å fremje likestilling og unngå
Forskingsplakaten skal innehalde •
tittelen på prosjektet
•
informasjon om kva de har utforska, korleis de arbeidde, kva de fann,
unødvendig vektlegging av kjønn i sosial samhandling.
og kva funna dykkar kan ha å seie •
bilete, tabellar og oversikter
•
kjelder
ar
pl
se m
se k
in g
rd er
Vu
KAPITTEL 11
Setningslære Kva er ei setning på norsk?
subjekt
rd er
in g
se k
verbal
se m
setning
pl
ar
Då du var yngre, fekk du kanskje i oppgåve å skrive tre setningar til eit bilete. Slike oppgåver får ungar heilt ned til 1. trinn. På ein måte er det utruleg at sjølv så små ungar klarer dette. Det er nemleg ikkje enkelt å definere ei setning. Spør du ein språkvitar, svarar han eller ho kanskje at ei setning er noko som inneheld eit subjekt og eit verbal. Men dersom du ikkje veit kva subjekt og verbal er, er du like langt. For som vi var inne på i kapittel 10, kan vi godt bruke grammatikken utan at vi tenkjer over at vi gjer det. No skal vi derimot gjere akkurat det – tenkje over korleis vi brukar grammatikken når vi byggjer opp setningar.
Norsk syntaks
Vu
La oss sjå på desse to setningane: • Lisa slår Per. • Per slår Lisa.
syntaks
leddstillingsspråk
Som norskkunnig forstår du med ein gong kva som er skilnaden mellom setningane. I den første er det Lisa som er subjektet, den som slår, medan Per er objektet, den som blir slått. I den andre setninga er det omvendt. Grunnen til at du forstår dette, er at du har tileigna deg kunnskap om norsk syntaks, altså læra om korleis vi lagar setningar og setningskombinasjonar. Fordi du allereie kan ein god del om syntaks, forventar du ei fast rekkjefølgje på ledda i ei setning. Norsk er nemleg eit såkalla leddstillingsspråk. Det vil seie at rekkjefølgja av setningsledda er det som først og fremst definerer kven som utfører handlinga, og kven eller kva ho er retta mot.
248
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
kasus
Ikkje alle språk har ei slik fast stilling på ledda i ei setning. I språk som brukar kasus, til dømes samisk, tysk og finsk, kan orda stå i ei meir tilfeldig rekkjefølgje. Kasus vil seie at orda har ei bøyingsform som viser kva for grammatisk funksjon dei har i setninga – til dømes kva som er subjekt, og kva som er objekt. På norsk har vi restar av dette kasus-systemet i pronomena: • Eg slo deg. • Deg slo eg.
se m
pl
ar
Desse to setningane har den same meininga sjølv om rekkjefølga er ulik. Det er eg som slår, og du som blir slått, i begge, og det er bøyingsforma av pronomena som bestemmer meininga. Men det er berre med pronomen vi kan gjere det slik i setningane.
Setningsledd
se k
I syntaksen står nemninga setningsledd sentralt. Setningsledd utgjer delar av ei setning og kan vere samansette av eitt eller fleire ord. Vi brukar setningsledda til å seie noko om kva funksjon eit ord eller grupper av ord har i setninga som heilskap. I syntaksen studerer vi nemleg ikkje dei ulike orda kvar for seg, men som delar av ei setning. Du finn ei oversikt over setningsledda, og kva dei tyder, i tabellen nedanfor.
rd er
in g
setningsledd
(Y ƼRR WIXRMRKWPIHHIX WPMO
• Lisa slår Per. • Lisa slo Per. • Læraren ZMP slett ikkje KM elevane lekser.
Verbalet uttrykkjer handlinga i ei setning.
Du kan spørje: Kva er det som skjer?
Subjekt
• Lisa skal slå Per. • (IX JSVJIVHIPIKI ZʤVIX gjorde henne deprimert. • I dag er IK glad.
Subjektet viser kven eller kva som utfører verbalhandlinga.
Du kan spørje: Kven eller kva er det som + verbalet?
Direkte objekt
• Læraren vil slett ikkje gi elevane lekser. • Maria gav Hassan eit kyss.
Direkte objekt uttrykkjer det som handlinga i setninga er retta mot.
Du kan spørje: Kva eller kven var det + subjekt + verbal?
Døme
Verbal
Vu
Funksjon
Setningsledd
249
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɞŵ ŵǙȨǘǞǣǞǥǙǠɳǚȨ
Døme
Funksjon
(Y ƼRR WIXRMRKWPIHHIX WPMO
Indirekte objekt
• Læraren vil slett ikkje gi IPIZERI lekser. • Maria gav ,EWWER eit kyss.
Det indirekte objektet viser kven noko blir gjort for.
Du kan spørje: For kven eller til kven + verbal + subjekt + objekt?
Predikativ
Matboksen er XSQ. Elevane var KPEHI og JSVR KHI.
Predikativet kan gi ei nærare skildring av subjektet eller objektet. Vi må ha predikativ etter usjølvstendige verb som vere, bli, heite, synast og kallast.
(Y ƼRR TVIHMOEXMZIX ZIH å spørje: Kva + verbal + subjekt/objekt?
Adverbial
Kva skal vi lese i HEK? Anna spring fort. Petter har ikkje gjort leksene sine. Det er ZIP bra.
Adverbialet kan gi utfyllande informasjon om verbalet, knytt til tid, stad, årsak og måte, og kan verke forsterkande.
ƼRMXX
imperativsetning subjekt
pl
se m
se k
Vu
MRƼRMXX HIP
in g
hjelpeverb
%HZIVFMEPIX ƼRR HY mellom anna ved å spørje når, kvar, kvifor, korleis, kor ofte eller kor sannsynleg.
Verbalet er det viktigaste setningsleddet. Det er heilt nødvendig for at vi i det heile skal ha ei setning. Når vi analyserer setningar, tek vi alltid utgangspunkt i verbalet. Verbalet kan vere eitt ord, som slår i setningane ovanfor, eller det kan stå saman med eitt eller fleire hjelpeverb, som «Lisa skal slå Per». Eit samansett verbal, som i det siste tilfellet, har ein finitt del og ein infinitt del. Den finitte delen er den som kan bøyast (som skal i dømet ovanfor), medan den infinitte delen vanlegvis ikkje kan bøyast (som slå i dømet ovanfor). Dersom vi bøyer det finitte verbet i dømet ovanfor i fortid, blir det til «Lisa skulle slå Per». Her er det altså den finitte delen av verbalet som blir bøygd. Verbalet er alltid eit verb. Vi må vere merksame på denne skilnaden: Verb er ein ordklasse, medan verbalet er eit setningsledd. Vi kan klare oss med berre verbalet i imperativsetningar: «Les!», «Gå!». For å få ei fullstendig forteljande setning på norsk må vi likevel ha med subjektet. Som regel er subjektet eit substantiv, men nok ein gong må vi vere merksame på skilnaden: Substantiv er ein ordklasse, medan subjektet er eit setningsledd. Subjektet kan til dømes også vere eit pronomen («Han las alltid ved bordet»), eller det kan vere ein frase med mange ord («Den vesle jenta med musefletter plukkar seg ofte i nasen»). Kravet om subjekt i forteljande setningar gjer at vi i norsk føyer til eit subjekt sjølv om det eigentleg ikkje er nokon som gjer noko.
rd er
verbal
ar
Setningsledd
250
se k
se m
pl
ar
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
in g
Vu
rd er
formelt subjekt
Vi seier «Det regnar» når vi ser at det plaskar utanfor vindauget, men det er jo ingen som regnar! Vi spør også «Skjer det noko?» når vi tilfeldigvis møter ein vi kjenner. Det innhaldstomme subjektet (det) blir ofte kalla for formelt subjekt fordi det fyller den vanlege plassen til eit subjekt. Islandsk har ikkje slikt krav om subjekt i setningar. Islendingane seier berre «rignir» («regnar»), og spør «gerist eitthvað?» («skjer noko?»). Heller ikkje italiensk, spansk, portugisisk, polsk og tyrkisk – for å nemne nokre språk – treng alltid subjekt i setningane sine. I spansk seier ein «está lloviendo» og brukar eit hjelpeverb for å få fram at det regnar («er regnande»). I fransk og engelsk må ein derimot ha subjekt. «Il pleut», heiter det i fransk. Objekt deler vi i to typar. Det direkte objektet viser kven eller kva handlinga er retta mot: «Maria klappa den svarte katten.» Når ein har direkte objekt, kan ein også ha indirekte objekt, alltid på plassen før det direkte objektet: «Maria gav den svarte katten mat.» Her er mat det direkte objektet, medan den svarte katten er den som fekk nytte av objektet, og er dermed indirekte objekt. Både direkte og indirekte objekt er ofte eit substantiv. For å finne det direkte objektet spør ein kva: Kva gav Maria? Jo, ho gav mat. Mat er derfor direkte objekt i denne setninga. For å finne det indirekte objektet spør ein til/for kven: Då ser vi at den svarte katten er indirekte objekt her.
objekt
direkte objekt
indirekte objekt
251
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɞŵ ŵǙȨǘǞǣǞǥǙǠɳǚȨ
adverbial
setningsadverbial
Adverbialet er det setningsleddet som kan gi utfyllande informasjon om verbalet. Det kan gjelde tid, stad, årsak og måte («Kva skal vi lese i dag?», «Anna spring fort»). Adverbialet kan også vise tilbake til heile setninga, såkalla setningsadverbial, og vil dermed anten avgjere innhaldet («Petter har ikkje gjort leksene sine») eller forsterke eller dempe innhaldet («Det er vel bra»). Ei setning er grammatisk korrekt sjølv om vi sløyfar adverbialet, men vi mistar då viktig informasjon, og setninga kan få eit anna innhald. Finn verbal, subjekt, objekt og adverbial i desse to setningane:
pl
ar
• 7XSVI 0MWE WPS ZIWPI 4IV QMHX M ERWMOXIX. • 1EVXI ZMP MOONI JSVXIPNI ZIRMRRE WM EX LS LEV JʟXX WIK R] ON VEWX.
se m
SVO-språk
rd er
in g
se k
Når språkforskarar skal skildre ulike språk i verda, er dei mellom anna opptekne av korleis setningar er bygde opp. Då ser dei på rekkjefølgja på tre av dei mest sentrale setningsledda, nemleg subjekt, verbal og objekt, i forteljande setningar – altså ikkje i spørjesetningar, som ofte er bygde opp på ein annan måte. Det viser seg nemleg at det er nokre måtar å byggje opp setningar på som er vanlegare enn andre.
Dei tre mest vanlege språktypane er desse:
Vu
• SVO-språk har rekkjefølgja subjekt (S), verbal (V) og objekt (O) i forteljande setningar: /EXXIR HVET QYWE 42 prosent av språka
M ZIVHE LEV HIRRI STTF]KKMRKE ,IV L ]VIV HIM ƽIWXI IYVSTIMWOI språka (som norsk) med, i tillegg til søraustasiatiske språk og nokre afrikanske språk.
• SOV-språk, /EXXIR QYWE HVET, er mest vanlege, og dei utgjer 45 prosent av språka i verda. Døme på slike språk er japansk, koreansk, persisk, tyrkisk, hindi, panjabi, tamil og kurdisk. • VSO-språk, (VET OEXXIR QYWE ƼRR ZM M TVSWIRX EZ WTVʟOE M ZIVHE til dømes arabisk, berbisk og gæliske språk.
Er det nokon i klasserommet som kan eit SOV-språk eller eit VSO-språk?
252
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
Norsk som V2-språk Norsk blir ofte kalla eit SVO-språk, og i mange tilfelle stemmer det: Lisa slo Per. Marius les ei bok. Men eigentleg er det meir komplisert enn som så. Problemet med å kalle norsk for eit SVO-språk oppstår når vi lagar ei setning der det kjem eit anna ledd enn subjektet før verbalet. Dersom vi føyer til eit adverbial som «i går» eller «i dag» i starten av setningane nedanfor, blir det ikkje korrekt å følgje SVO-regelen:
ar
a *I går Lisa slo Per. * I dag Marius les ei bok. (Dette er feil.) b I går slo Lisa Per. I dag les Marius ei bok.
V2-språk
Vu
rd er
in g
se k
V2-regelen
se m
pl
Problemet med setningane i a) er at verbalet kjem som det tredje leddet. Det som vil vere korrekt i norsk, er at verbalet kjem som andreledd, slik tilfellet er for setningane i b). Her er vi inne på det mest karakteristiske trekket ved norsk syntaks, nemleg at norsk er eit V2-språk. Norsk følgjer nemleg V2-regelen, som vil seie at verbalet alltid må kome som andreledd i forteljande hovudsetningar. Det er vanleg å seie at verbalet er «sjefen» i setninga. Dei norske verbala er samtidig ekstra «sjefete» sidan dei i tillegg avgjer kor mange ledd som kan kome før seg sjølv. Samla sett er derfor V2-regelen meir dekkjande for norsk enn SVO-regelen. Kva for ledd er det så som kan stå før verbalet? Eigentleg alle typar ledd, så lenge orda utgjer eitt ledd. Ofte står subjektet før verbalet, men det kan like gjerne vere til dømes eit adverbial. Sjå berre på desse setningane:
S
V
O
Han snakkar norsk. A
V
S
O
No snakkar han norsk. S
V
A
Elevane stod nede på skuleplassen. A
V
S
Nede på skuleplassen stod elevane.
253
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɞŵ ŵǙȨǘǞǣǞǥǙǠɳǚȨ
Som du ser, flyttar vi adverbialet heilt fremst i den andre og fjerde setninga. For at verbalet framleis skal stå på andre plass i setninga, må vi då flytte på subjektet også. Ta utgangspunkt i dei to setningane nedanfor (som eigentleg er boktitlar). Kva heiter leddet som står heilt til slutt i setningane? )RHVI Tʟ WIXRMRKERI ZIH ʟ ƽ]XXI WPYXXPIHHIX LIMPX JVEQ ,IVIXXIV J PKIV NIK HIK LIPX LNIQ. .IK JSVFERRIV XMHIRW IPZ.
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
V2-regelen finst i nordiske språk som dansk, svensk, islandsk og færøysk, og i andre germanske språk som tysk, nederlandsk, afrikaans og frisisk. Unntaket blant germanske språk er moderne engelsk, der det godt kan stå fleire enn eitt ledd før verbalet: Yesterday, Lisa hit Per, er dermed ei engelsk setning. *Yesterday hit Lisa Per kan derimot vere sagt av ein nordmann på ferietur til London, som ikkje klarer å fri seg heilt frå V2-regelen. Dei færraste av oss tenkjer nok på V2-regelen som ein regel vi må lære oss. Det er meir snakk om umedviten språkkunnskap som finst hos alle med norsk som førstespråk. Derimot er regelen nyttig når vi skal samanlikne norsk med andre språk, og når vi skal forstå utfordringar for dei som skal lære seg norsk som andrespråk. Det viser seg nemleg at V2-regelen er svært vanskeleg å få til hos mange som ikkje har liknande krav i morsmålet sitt. I staden for å seie til dømes «I dag skal eg på tur» seier dei «I dag eg skal på tur». Brot på V2-regelen er rett nok sjeldan til hinder for å bli forstått i norsk. Dei fleste vil likevel leggje merke til slike brot, og i skrift blir dei rekna som feil. I visse situasjonar kan det vere eit poeng for språkbrukaren å ikkje følgje V2-regelen. Vi ser nemleg at brot på V2-regelen kan gå inn som eit bevisst stiltrekk i fleirkulturelle og fleirspråklege storbymiljø. Dette går vi nærare inn på på side 272.
254
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
Leddsetningar Noko som er fascinerande ved setningar, er at dei kan bli så lange. Sjå berre på desse setningane: • • • • •
ar
Som du ser, kan vi byggje ut ei setning ved å setje setningar inn i henne. Slike setningar inne i setninga kallar vi for leddsetningar. Leddsetningar kan ikkje stå åleine, men fungerer som setningsledd i heilsetninga. Dei leddsetningane vi brukte i dømet ovanfor, blei innleidde med at. Dette vesle ordet har som jobb å innleie leddsetningar, og det høyrer til ordklassen subjunksjonar (sjå tabellen side 231). Andre døme på subjunksjonar er når, viss, før, fordi, sjølv og om. Vi kan også bruke spørjepronomen for å innleie leddsetningar, til dømes «Kven han er, veit eg ikkje». Leddsetningar skil seg frå hovudsetningar i måten dei er bygde opp på. Hovudsetningane følgjer V2-regelen, som vi var inne på ovanfor – til dømes Markus var forelska i Embla. I leddsetningar er det annleis, for der følgjer ein nettopp ikkje V2-regelen: Alle i klassen visste at Markus var forelska i Embla. Her kjem først subjunksjonen (at), deretter subjektet (Markus), det finitte verbalet (var) og objektet (forelska i Embla). Dersom ei leddsetning inneheld eit setnings-
Vu
rd er
in g
se k
subjunksjon
se m
pl
leddsetning
Ingrid opna døra. Njål høyrde at Ingrid opna døra. Aksel forstod at Njål høyrde at Ingrid opna døra. Maria visste at Aksel forstod at Njål høyrde at Ingrid opna døra. Hassan gjekk ut frå at Maria visste at Aksel forstod at Njål høyrde at Ingrid opna døra.
255
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɞŵ ŵǙȨǘǞǣǞǥǙǠɳǚȨ
Ei setning kan innehalde eit ledd inni eit ledd inni eit ledd osb., som russiske matrjosjkadokker. ↦
se m
pl
ar
adverbial (som ikkje, vel, dessverre, aldri osv.), kjem også dette leddet før det finitte verbalet. I heilsetningar er det omvendt – der kjem setningsadverbialet etter verbalet. Leddsetning
se k
Heilsetning
... at Emma aldri har sett Oliver
Læraren likar ikkje bråk.
... fordi læraren ikkje likar bråk
in g
Emma har aldri sett Oliver.
... kvifor agenten trekte pistolen
rd er
Agenten trekte pistolen.
Vu
Ordstillinga i leddsetninga er fast, og vi får ikkje den fleksibiliteten som vi har i heilsetningar. Vi kan til dømes ikkje flytte eit adverbial heilt til starten av leddsetninga, slik vi kan gjere i heilsetningar.
Nytta av setningslære I dette kapittelet har du lært nokre fagord om syntaks og korleis vi byggjer opp setningar på norsk. Denne kunnskapen er nyttig ikkje berre når du skal analysere setningar. Å vite kva fagorda betyr, å kunne bruke dei og vite kva for moglegheiter du har når du skal setje saman dei ulike setningsledda, er nyttig også når du skriv sjølv. Det kan gjere at du skriv meir variert og presist, og at du får ein betre flyt i språket ditt. Slik kunnskap kan også gjere det enklare for deg å forstå tilbakemeldingane frå læraren din. No forstår du kanskje betre kva læraren meiner når ho eller han seier: «Her må du flytte adverbialet», eller «Hugs at det alltid er komma når leddsetninga kjem først»?
Arbeidsstoff Oppsummeringsspørsmål 1
Kva vil det seie at norsk er eit ledd-
5 Kva er objektet i ei setning?
WXMPPMRKWWTVʟO? Nemn nokre særtrekk
2
6 Kva er adverbialet i ei setning?
ƼRR M OETMXXIPIX
7 Kva er forskjellen mellom eit SVO-
Kva er ei WIXRMRK, og kva er eit
språk, eit SOV-språk og eit VSO-språk?
WIXRMRKWPIHH?
8 Forklar : VIKIPIR.
Kva er subjektet i ei setning?
9 Kva vil det seie at eit språk er ortofont? 10 Kva er spesielt med PIHHWIXRMRKEV?
ar
Kva er verbalet i ei setning?
4
pl
3
se m
Oppgåver Setningar i norsk
F /ZE JSV WIXRMRKWPIHH ƼRWX M WIXRMRK
se k
1
Kva skil direkte og indirekte objekt?
ved norsk syntaks og bruk døme du
/ZE WPEKW WIXRMRKWPIHH ƼRR HY M HIWWI setningane? Bruk fagomgrepa du har på side 248–249).
in g
lært i dette kapittelet (sjå tabellen
rd er
a) Norsk er eit lite språk som er i ferd med å døy ut.
3, men ikkje i setning 1 og 2? Byt plass på setningsadverbialet Det er ikkje alltid like lett å plassere EHZIVFMEPE Tʟ VIXX TPEWW /ER HY ƼRRI
c) Katten til Ivar Aasen møter hunden
ei betre plassering for adverbiala i
Vu
b) I mørket er alle kattar grå. frå Baskerville.
d) Siri vil neppe fortelje mor si at ho har fått seg ny kjærast. 2
3
men ikkje i setning 2? G /ZE JSV WIXRMRKWPIHH ƼRWX M WIXRMRK
Kva for setningsledd har vi her? a) Stokk om orda slik at det blir meiningsfulle setningar. Vis kva for setningsledd setningane har. 1
ei skreiv reisa etter si Ivar Aasen bok
2
låne du ordboka kan meg
3
vanskeleg vere setningsanalyse kan
desse setningane? Adverbiala er skrivne med utheva skrift. a) Eg tenkte meg om og kom til at svaret på oppgåva måtte jo faktisk stemme. b) Det var høgst uvanleg sidan han pleidde nesten alltid å gjere det. c) Eg meiner dette er gale, fordi det handlar jo berre om at du sjølv slepp å ta ansvar.
257
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ȳǚȲȨǣȰǙǙǘǝǦǦ
4
Komma i leddsetningar
6
Lag ein samansett tekst som forklarer
leddsetning er? Ein grunn er at det gjer
hovudprinsippa i norsk syntaks, ved
det lettare for deg å setje kommaet
hjelp av det du har lese om i dette
rett. Når leddsetninga kjem først i ei
kapittelet. Teksten skal kunne fungere
heilsetning, skal det nemleg alltid vere
både for dei som har norsk som
komma. Skriv om setningane nedanfor
morsmål, og for dei som har norsk
slik at leddsetninga kjem først,
som andrespråk. Du kan til dømes lage
og plasser kommaet på rett plass.
ein brosjyre eller eit nettmagasin. Her kan du bruke hjelpemiddel som
a) Eg vil aldri tilgi deg viss du lyg.
Padlet (https://padlet.com) eller
b) Vi veit ikkje om ho snakkar sant.
Madmagz (www.madmagz.com),
c) Vi skal verkeleg kose oss når
ar
eller rett og slett ein av malane i Word.
du kjem!
Teksten kan du henge opp i klasserom-
e) Det gjekk som det gjekk fordi ho ikkje visste betre. ho var mett.
in g
Snakk om norsk syntaks
kan få eit eksemplar.
7
se k
f) Ho sa nei til ein ny porsjon fordi
met eller skrive ut, slik at alle i klassen
se m
Noreg nynna på.
pl
d) På VG-lista låg den låta som heile
Skriv om langt setningsledd Sjå nærare på dette tekstutdraget frå NTB, 20.01.2020: «Vår vurdering er at argumentene for at et forbud mot prisdiskriminering i
den norske setningslæra? Er det
dagligvarebransjen vil lede til høyere
leddstillinga, V2-regelen eller at norsk
priser, er sterkere enn argumentene
er eit SVO-språk? Og er det nokon
for at det vil lede til lavere priser»,
grunn til at vi skal lære dette? Lag ein
advarer ekspertutvalg i ny rapport.
rd er
Kva tenkjer du er det mest typiske ved
Vu
5
Norsk setningslære
Kvifor er det så viktig å vite kva ei
podkast med ein medelev der de diskuterer ulike fenomen i setningslæra og om dette er nyttig kunnskap. Bruk fagomgrepa i kapittelet. Finn gjerne døme i media eller litteratur der de ser desse språklege fenomena, og bruk dei i samtalen.
Her tenkjer nok artikkelforfattaren at alt som står innanfor hermeteiknet skal fungere som eitt setningsledd. Kva er problemet med å gjere det på denne måten? Prøv å skrive om utdraget. Kva for endringar må du gjere? Forklar for ein medelev kva du har gjort. Bruk fagomgrep du har lært i dette kapittelet.
ar
pl
se m
se k
in g
rd er
Vu
KAPITTEL 12
se m
pl
Kva for språk har du vore i kontakt med i løpet av den siste veka?
ar
Språkmøte og språkendring
Kva er språkkontakt?
Vu
rd er
in g
se k
Tenk deg at du går gjennom ei gate i ein by i Noreg. Kor mange språk vil du møte då? Du møter naturlegvis norsk og høyrer ganske sikkert ulike dialektar. På butikkskilt og reklameskilt vil du sjå engelsk. Kanskje må du snakke engelsk med ein turist som spør etter vegen. Høyrer du godt etter, får du dessutan med deg at ei mor og dottera hennar snakkar polsk med kvarandre. Inne på gatekjøkkenet på hjørnet registrerer du kanskje at ekspeditøren snakkar kurdisk med kona før han tek imot bestillinga di på norsk.
Kira Wager, Oslo 1.8 (2008). ↦
260
in g
se k
se m
pl
ar
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
↥
rd er
Dette tenkte dømet illustrerer noko du sikkert veit frå før, nemleg at Noreg er eit fleirspråkleg samfunn. Slik har det vore lenge. Vi kan sjå på Finnmark som døme. Der har det i lang tid vore tett kontakt mellom folk som har snakka norsk og samisk, i tillegg til språk som kvensk og russisk. Eit anna døme er Bergen. Der var det i hansatida (1350–1700) mykje kontakt mellom norskfødde og handelsfolk som snakka nedertysk. Det har i sin tur påverka bergensdialekten, mellom anna ved at han berre har to grammatiske kjønn, hankjønn og inkjekjønn. Bergensarane seier derfor en jente og jenten. Andre døme på språkmøte er den omfattande kontakten vi i Noreg har hatt med folk frå andre nordiske land, og naturlegvis kontakten mellom folk som brukar ulike typar dialektar. I tillegg har vi i Noreg to ulike skriftspråk, nynorsk og bokmål, som vi møter i ulike samanhengar. Dei som har nynorsk som hovudmål, er i mindretal og må ofte seie tydeleg frå for at språkrettane deira skal bli oppfylte.
Vu
Gammalt fargetrykk av Bergen frå hansatida.
kvensk: eit språk som er nær i slekt med ƼRWO SK WSQ IV IMX EZ minoritetsspråka i Noreg
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɘŵ ŵǙǜǚ̷ǡǟɵǘȨ ǝǥ Ǚǜǚ̷ǡȨǞȰǚǣǞǥ
261
Meir språkkontakt språkkontakt
direkte språkkontakt
se m
pl
ar
indirekte språkkontakt
Språkkontakt handlar ikkje berre om kontakt mellom språk, men også om kontakt mellom folk. For at det skal oppstå språkkontakt, må nemleg folk som snakkar eller skriv ulike språk, ha noko med kvarandre å gjere. I løpet av dei siste tiåra er språkkontakten og det språklege mangfaldet i Noreg blitt meir omfattande. Påverknaden frå engelsk kjem vi ikkje vekk frå, og i tillegg har vi alle dei nye innvandrarspråka som har kome i takt med auka innvandring – til dømes polsk og arabisk. Språkkontakten kan vere direkte. Han oppstår når folk med ulik språkbakgrunn snakkar med kvarandre på gata, i butikken eller på skulen. Han er også direkte når dei skriv til kvarandre på e-post eller kommuniserer med kvarandre i eit dataspel. Språkkontakten kan også vere indirekte – til dømes når vi møter andre språk gjennom filmar vi ser, musikk vi høyrer, eller tekstar vi les.
Vu
rd er
in g
se k
På kva måtar er du direkte og indirekte i kontakt med andre språk?
262
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
Fleirspråklege samfunn som utgangspunkt for språkkontakt Har du tenkt over kor mange språk som finst i verda? Det er ikkje lett å telje språk, men ifølgje språkdatabasen Ethnologue finst det om lag 7000 språk i verda. Når vi tenkjer på at det finst i underkant av 200 statar i verda, vil det seie at det som regel finst fleire språk i ein stat.
ethnologue
Ethnologue er den mest omfattande databasen over språk i verda, SK ZM ƼRR LER Tʟ MRXIVRIXX [[[ IXLRSPSKYI GSQ (IV ƼRR ZM TVSƼPEV
Med fleirspråklege samfunn kjem også fleirspråklege menneske. Vi reknar med at om lag to tredjedelar av alle menneska i verda kan kommunisere på fleire språk. Talet på fleirspråklege aukar i takt med globaliseringa. Det gjeld ikkje minst for dei som flyttar frå eitt land til eit anna, og som må lære seg eit nytt språk, slik tilfellet er med innvandrarar i Noreg. Det språket vi lærer i barndommen og brukar i heimen, er morsmålet vårt. Eit barn kan ha fleire morsmål, til dømes når far og mor snakkar med barnet på ulike språk. Vi kallar ofte morsmålet for førstespråket, ganske enkelt fordi det blir lært før ein lærer andre språk. I fleirspråklege miljø er det mange som vekslar mellom to eller fleire språk, og dei er då tospråklege eller fleirspråklege. Dette kjenneteiknar mange innvandrarar i Noreg – dei kan fleire språk fordi dei kommuniserer med folk som har ulike språk. Det som kjenneteiknar eit andrespråk, er to ting. Det blir for det første lært etter førstespråket, og for det andre blir det lært og brukt i eit naturleg språkbruksmiljø, til dømes i familien, nabolaget og blant vener. Innvandrarar som kjem til Noreg, lærer til dømes norsk som andrespråk. Framandspråk lærer vi gjennom organisert opplæring, anten på skulen eller på kurs. I Noreg lærer vi til dømes tysk, fransk eller spansk som framandspråk. Samtidig er det elevar som kan ha eitt av desse språka som morsmål eller andrespråk fordi éin av eller begge foreldra kan ha det som morsmål.
førstespråk
Vu
tospråkleg
rd er
morsmål
in g
se k
se m
ƽIMVWTVʟOPIK
pl
ar
JSV YPMOI WTVʟO WTVʟOWXEXMWXMOO WTVʟOOEVX SK ƽIMVI EREP]WIZIVOX ]
andrespråk
framandspråk
↦ Kate har spansk som morsmål, men faren
hennar er amerikansk, så ho er tospråkleg. No lærer ho norsk som andrespråk.
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɘŵ ŵǙǜǚ̷ǡǟɵǘȨ ǝǥ Ǚǜǚ̷ǡȨǞȰǚǣǞǥ
263
Vil du rekne engelsk som andrespråket ditt eller som eit framandspråk? Kvifor?
Å vere tospråkleg
se m
pl
ar
Fram til 1960-åra var det mange som hevda at det å vere tospråkleg kunne vere skadeleg. Dei var redde for at barn blanda språk og berre blei halvgode i kvart av språka. Nyare språkforsking og psykologisk forsking har tydeleg avvist eit slikt negativt syn. Barn klarer å halde ulike språk frå kvarandre. I tillegg viser det seg at tospråklege har ei rekkje fordelar: Dei er flinkare enn eittspråklege til å reflektere over sitt eige språk, sin eigen språkkunnskap og si eiga språklæring. I tillegg er dei betre til å overføre slik kunnskap frå eitt språk til eit anna. Det er derfor vi seier at jo fleire språk du kan, dess lettare er det å lære seg endå fleire språk.
se k
På kva måte brukar du sjølv språkkunnskap frå morsmålet ditt når du lærer eit anna språk?
in g
(IX ʟ ZIVI ƽIMVWTVʟOPIK TʟZIVOEV LNIVRIR ZʟV Tʟ ƽIMVI QʟXEV *SVWOEVEV LEV PEKX JVEQ VIWYPXEX WSQ X]HIV Tʟ EX HIM WSQ IV ƽIMVWTVʟOPIKI OER
rd er
JSVWIMROI YXZMOPMRKE EZ HIQIRW QIH ƽIMVI ʟV (IM WSQ IV ƽIMVWTVʟO
Vu
lege, ser ut til å få utsett symptoma på mellom anna alzheimer.
/ZIR OER ƽIWX WTVʟO# Det er kanskje overraskande for deg at dei som kan flest språk, som oftast er dei med lågast sosial status i eit samfunn. Mønsteret er tydeleg internasjonalt: Dei som er lågt nede på den sosiale rangstigen, kan gjerne språket til folk som er på det same samfunnsnivået, men dei må i tillegg lære seg språket til dei som er høgare oppe. Folk som er høgt oppe på rangstigen, lærer seg derimot sjeldan språket til dei som er lågare nede. Dei lærer seg berre språket til dei som er på same nivået eller høgare oppe. I tidlegare europeiske koloniar i Afrika, Amerika og Asia måtte dermed lokalbefolkninga lære seg det europeiske kolonispråket, til dømes spansk, engelsk, fransk eller portugisisk, medan koloniherrane sjeldan lærte seg lokalspråket. Men vi treng ikkje gå lenger enn til vårt eige land: I Noreg har samar måtta lære seg norsk, medan nordmenn langt sjeldnare har lært seg samisk.
264
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
Dialektane – ein del av det språklege mangfaldet
Tidlegare var det vanleg at dei som snakka ein dialekt frå landsbygda, måtte leggje om og snakke «pent» når dei skulle få seg jobb i ein butikk i byen. Då nordlendingen Ingunn B. Hansen fekk seg jobb i ein blomsterbutikk på Bryggen i Bergen i 1960-åra, fekk ho ein tydeleg beskjed:
se m
pl
(&IVKIRW 8MHIRHI )
ar
«Frøken Hansen, på grunn av sin dialekt, må holde seg unna kundebehandling og ta sin plass på bakrommet.»
Vu
rd er
in g
se k
Her har det skjedd ei vesentleg endring sidan 1970-åra i Noreg. I dag tenkjer dei fleste av oss at vi kan bruke dialekten til «alt» – om vi så er statsråd, radiojournalist eller butikkmedarbeidar. Den høge statusen til dialektane er blitt så sjølvsagd at vi ikkje tenkjer over kor uvanleg han er internasjonalt. Vi skal ikkje lenger enn til Danmark før statusen er heilt annleis. Der er det normale at dei som flyttar til København, legg om til københavnsk, fordi det er sett på som det «normale». Høyrer du dialekt på dansk tv, er det ofte ein komikar eller «folk på gata», ikkje ein politikar eller ein programleiar, slik tilfellet kan vere i Noreg. I Sverige, Storbritannia, Frankrike og Spania
Teiknaren Øistein Kristiansen brukar Østfold-dialekten på tv og i videoar. Han har også eit internasjonalt publikum, og då brukar han engelsk. ↦
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɘŵ ŵǙǜǚ̷ǡǟɵǘȨ ǝǥ Ǚǜǚ̷ǡȨǞȰǚǣǞǥ
265
– ja, i dei fleste statar i verda – er det venta at du skal snakke standardspråket dersom du vil opp og fram i samfunnet. Korleis ville du takle det dersom du måtte snakke ein annan dialekt på skulen enn den du snakkar heime?
se m
pl
ar
Sjølv om dialektane har høg status i Noreg, er det ikkje heilt uvanleg at folk endrar på talemålet sitt. Det kan skje når folk flyttar, eller når dei kjem inn i eit heilt nytt sosialt miljø. Slike talemålsendringar kan skje gradvis, utan at folk tenkjer så mykje over det. Talemålsendringar kan også skje som resultat av eit tydeleg val. Nokre blir berre lei av å høyre at dei har ein «morosam» eller «sjeldan» dialekt, medan andre berre vil bli forstått.
se k
Kva synest du om at folk endrar på talemålet sitt og snakkar ein «blandingsdialekt»?
Språkkontakt og språkendring
Vu
rd er
in g
Tenk deg at alle fireåringane i ein barnehage bøyer verbet å gå som gådde i preteritum. Har vi då fått ei språkendring? Nei, for framleis er dette eit typisk trekk berre ved barnespråk. Vi kan heller ikkje utan vidare snakke om språkendring når det dukkar opp trekk ved ungdomsspråk eller slang, til dømes desse orda: • å snitsje (frå engelsk to snitch, «sladre»): «Eg snitsjar ikkje på han.» • å hooke (frå engelsk to hook): «Maria hooka med ein russ.» For at vi skal kunne snakke om språkendringar, må det vere snakk om større og varige språktrekk som har ei vesentleg utbreiing i språksamfunnet. Eit døme på dette er at skarre-r har teke over for rulle-r i mange dialektar, at bergensk talemål ikkje lenger har hokjønn i substantiv, eller meir overordna: at den norsken vi snakkar i dag, er heilt annleis enn den norsken vikingane snakka for 1000 år sidan.
266
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
pl
ar
Dette biletet er frå 1899 og viser norske SK VYWWMWOI ƼWOEVEV som lyttar til ei gruppe omreisande musikarar. Kanskje kommuniserte dei på russenorsk? ↦
se m
Blandingsspråk
in g
se k
Tenk deg at du er del av ei folkegruppe som ønskjer kontakt med andre som har eit heilt anna språk, men de manglar eit felles språk. Då kan de lage eit blandingsspråk, eit såkalla pidginspråk. Eit døme på det har vi frå Nord-Noreg i perioden frå 1900 fram til den russiske revolusjonen i 1917. Der oppstod det eit særeige kontaktspråk, russenorsk:
rd er
8ZSNE ƼWO OSTYQ# 7OEP HY ON TI ƼWO# Kak pris? (Kva er prisen?)
Vu
Pidginspråka har eit avgrensa ordforråd og ein svært enkel grammatikk. Det har oppstått pidginspråk i ulike delar av verda og truleg til alle tider. Kjende pidginspråk er Hawaii-engelsk og kinesisk pidginengelsk.
Kodeveksling kodeveksling
Jeg husker godt hvor insane sur jeg var da. Tusen takk, it totally made my day!
Desse to døma er henta frå to ulike bloggar. Vi legg raskt merke til dei engelskspråklege innslaga med «insane sur» i staden for til dømes «sjukt sur» og ei heil setning på engelsk etter «tusen takk». Her er det som om bloggarane vil markere at dei engelske innslaga er ikkje-norske. I slike tilfelle snakkar vi om kodeveksling. Då er det to eller fleire ulike språk som blir brukte i den same teksten, og språkinnslaga er ikkje etablerte som lånord.
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɘŵ ŵǙǜǚ̷ǡǟɵǘȨ ǝǥ Ǚǜǚ̷ǡȨǞȰǚǣǞǥ
267
Det er fleire grunnar til at folk driv med kodeveksling. Det kan vere at dei kjem på det utanlandske ordet først. Det kan også vere at dei vil gjere seg betre forstått, som når nordmenn legg inn svenske ord når dei snakkar med svenskar. Likevel ser kodevekslinga i tilfella ovanfor ut til å vere medvite og ha ein stilistisk funksjon. Kanskje vil dei som skriv, framstå som avslappa eller uformelle? Tydelegvis kommuniserer dei med folk som er på bølgjelengd med dei og på same alder som dei. Vi ser nemleg at dei som driv med kodeveksling, veit mykje om kva slags effekt dette kan ha. Her ser du fleire døme på kodeveksling: Æ føle mæ i bedre form nu så, må bare kjenn litt etter imårra just in case.
ar
Søkte på jobba i går just for fun.
rd er
in g
se k
se m
Haha æ også. Men da joine du?
pl
Sick kor det sner ute!
Vu
8E YXKERKWTYROX M IMX WSWMEPX QIHMYQ WSQ HY WN PZ FVYOEV SK ƼRR døme på at du eller andre har skrive setningar med kodeveksling.
Språkskifte – frå nynorsk til bokmål Ein god del elevar som har nynorsk til hovudmål, vekslar mellom nynorsk, bokmål og dialekt når dei skriv privat i ulike samanhengar. Denne språkvekslinga tyder på at nynorskelevane har ein brei språkkompetanse, og at dei utnyttar han. Samtidig er det ein del som skiftar hovudmål frå nynorsk til bokmål. Dei som skiftar til bokmål, viser til at bokmålet er mest synleg i media og i skulen, og at det er lettare å bruke det språket som fleirtalet i samfunnet brukar. Det handlar dermed igjen om forholdet mellom majoritetskulturen og mindretalet. Det er færre som skiftar frå bokmål til nynorsk, men det er også mogleg. Kva skal til for at nynorskelevar skal halde på hovudmålet sitt, trur du?
268
se m
Engelsk som ei særleg utfordring
pl
ar
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
Vu
kontaktspråk
rd er
in g
se k
Har du swappa mobil på nettet? Gått i offside-fella i fotball? Ete for mange browniar? Høyrt på EDM? Som du ser av desse døma, er det mange ting du kan gjere, som involverer engelske lånord. Engelsk er nemleg det dominerande språket internasjonalt, og det ser vi igjen mellom anna i talet på lånord i norsk. Kva er det så med engelsk? Det er ikkje det mest utbreidde morsmålet i verda. Både kinesisk (917 millionar) og spansk (460 millionar) har fleire morsmålsbrukarar enn engelsk (370 millionar), ifølgje språkdatabasen Ethnologue. Derimot er engelsk det mest utbreidde kontaktspråket, altså det språket vi brukar når vi kommuniserer med andre i utlandet. For nordmenn er det praktisk med eitt internasjonalt kontaktspråk i staden for å måtte lære mange ulike framandspråk. På den andre sida går vi glipp av mykje kulturell og språkleg kunnskap dersom vi ikkje lærer oss andre framandspråk enn engelsk. Ta stilling til denne påstanden: Det ville ha vore ein fordel om alle i verda gjekk over til å bruke engelsk.
Er engelsk ein fare for norsk? domenetap
Engelsk kan utgjere eit press på statusen til norsk ved at det kan føre til domenetap for norsk. Det inneber at norsk sluttar å bli brukt i visse område (domene) i samfunnet som næringslivet, høgare utdanning og digitale medium.
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɘŵ ŵǙǜǚ̷ǡǟɵǘȨ ǝǥ Ǚǜǚ̷ǡȨǞȰǚǣǞǥ
269
Også i høgare utdanning er det fleire som brukar engelsk i undervisning og oppgåveskriving. Norske forskarar skriv i dag 8 av 10 artiklar på engelsk. Fordelen med det er at dei får kommunisere internasjonalt med andre forskarar. Faren er at dei då ikkje vidareutviklar fagspråk og terminologi på norsk, berre på engelsk. Bør vi krevje at ein lege i Noreg skal vere i stand til å kommunisere på norsk med pasientane sine? Grunngi svaret ditt.
se m
pl
ar
Sjølv om norsk står overfor eit språkpress på ein del område, skal vi ikkje gløyme at norsk framleis er det dominerande språket i Noreg. Dersom vi samanliknar norsk med andre språk i verda, står det dessutan ikkje så verst til. For det første er norsk standardisert som skriftspråk, både som bokmål og nynorsk. For det andre er norsk majoritetsspråket i Noreg, og staten har bestemt at det er det offisielle språket. Det vil seie at staten skal bruke norsk, fordelt både på
Vu
rd er
↧
in g
se k
Regnskogen i Amazonas blir mindre på grunn av brannar. Samtidig forsvinn også språk i Amazonas-regionen, fordi det tradisjonelle livsgrunnlaget til dei som snakkar desse språka, blir borte. Fleire av språka som forsvinn, har aldri blitt dokumenterte av språkforskarar.
Norske selskap som Equinor og Telenor ser på seg sjølve som internasjonale og har dermed teke i bruk engelsk som arbeidsspråk også i Noreg.
↧
270
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
se m
pl
ar
Bandet No. 4 brukar konsekvent norsk når dei skriv songtekstar. ↦
in g
se k
nynorsk og bokmål. Vi har også eit rikt kulturliv der mange kunstnarar brukar norsk når dei uttrykkjer seg. Viktigast er det nok at norsk blir overført frå generasjon til generasjon, og at dei aller fleste barn i Noreg lærer norsk. Den dagen dei ikkje gjer det, er det fare på ferde, men der er vi heldigvis ikkje i dag.
rd er
Er det synd at språk forsvinn? Grunngi svaret ditt.
Vu
Innvandring og nye språk Det som for alvor har gjort Noreg meir fleirspråkleg dei siste 40–50 åra, er innvandring. Tal frå Statistisk sentralbyrå viser at 1. januar 2019 var 17,7 prosent av befolkninga anten innvandrarar eller hadde innvandrarforeldre. Det vil seie at av 5,3 millionar innbyggjarar hadde 944 000 personar innvandrarbakgrunn. Mange av dei bur i dei større byane, men det bur innvandrarar i kvar einaste kommune i Noreg. Dei fleste innvandrarane kjem frå Polen – rundt 100 000 personar. I tabellen frå Statistisk sentralbyrå ser du tal på dei største innvandrargruppene fordelt etter kva land dei kjem frå (2019). Dei fleste innvandrarane har kome til Noreg etter at dei fylte seks år. I den alderen har dei allereie tileigna seg eit anna morsmål enn norsk, og det vil seie at norsk blir andrespråket deira. Vi går derfor ut frå at dei fleste innvandrarar brukar morsmålet sitt i familien eller når dei snakkar med andre med same innvandrarbakgrunn.
271
ar
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɘŵ ŵǙǜǚ̷ǡǟɵǘȨ ǝǥ Ǚǜǚ̷ǡȨǞȰǚǣǞǥ
pl
↥
se m
Frå tv-serien 18 på NRK. Emrah til venstre (Serhat Yildirim) og Aisha (Inas Alshimerty).
Polen
se k
Litauen Sverige Syria
Tyskland Irak
Filippinene Pakistan
Norskfødte med innvandrerforeldre
0 0 11
10
0
00
00
0
00 0 90
00 0 80
00 0 70
00 0 60
00 0 50
0
0
00 40
00 30
00
00
0
0
10
0
Thailand
20
↦
Vu
Landene med ƽIWX MRRZERHVIVI i Noreg.
rd er
Eritrea
in g
Somalia
Innvandrere
Kilde: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Statistisk sentralbyrå
Kva slags språk snakkar så innvandrarane? Det finst kring 300 ulike språk som er i dagleg bruk i Noreg, men dei fleste av dei har ganske få brukarar. Nokre av dei mest brukte er polsk, arabisk og panjabi.
Aksentprega uttale
aksent
At dei fleste har innvandra til Noreg etter at dei fylte seks år, har noko å seie for norskuttalen deira. Det er nemleg meir utfordrande å få ein aksentfri uttale av eit nytt språk etter skulealderen. Derfor vil dei fleste innvandrarar snakke norsk med aksent. Det er ein uttale der du høyrer at morsmålet ikkje er norsk – norsken er farga av andre språk.
272
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
I språkreglane til NRK står det: «NRK skal spegle mangfaldet i det norske språket, også når det gjeld dialektbruk og uttale som er farga av andre språk.» Kva inneber denne formuleringa for språkbruken i radio og tv?
Medvitne brot på V2-regelen
in g
se k
se m
pl
ar
I kapittel 10 var vi inne på at V2-regelen er den viktigaste syntaktiske regelen for norsk. Verbet skal stå på plass nummer to i setninga, som i «Eg syklar til skulen». Likevel er det mange med innvandrarbakgrunn som bryt den regelen. Ein del innvandrarar seier «Onsdag eg sykla til skulen» i staden for «Onsdag sykla eg til skulen». Dette handlar ikkje alltid om manglande språkkunnskap. Brot på V2-regelen kan også vere eit medvite stiltrekk i fleirkulturelle og fleirspråklege storbymiljø. I Tante Ulrikkes vei (2017) av Zeshan Shakar brukar karakteren Jamal ofte slike former, gjerne kombinert med forenklingar i bøyingsverket, som at sterke verb blir bøygde svakt: «I går jeg gidde hun tre lapper.» Tilsvarande former finn vi i Alle utlendinger har lukka gardiner (2015) av Maria Navarro Skaranger: «Fremdeles det var håp at jeg skulle rekke den.»
rd er
Tenk deg at du har ein ven som bryt med V2-regelen i norsk? Ville du ha kommentert språkbruken hans eller hennar?
Vu
Gruppemarkør
multietnolektisk stil
Vi kan altså sjå på brot på V2-regelen som del av ein multietnolektisk stil. Det vil seie at språkinnslag frå mange innvandrarspråk kan bli brukte i kontakt mellom ungdommar som brukar ulike innvandrarspråk og norsk. Det tyder på at språkinnslaga fungerer som ein gruppemarkør for ungdommane, på den måten at dei også markerer ein fleirkulturell og fleirspråkleg felles identitet. Dei multietnolektiske innslaga utgjer fleire sider ved språket: ord, bøying og uttale. Eit typisk døme er Jamal (ein av hovudpersonane i Tante Ulrikkes vei) si bøying, som er ei forenkling, fordi inkjekjønnsord blir hankjønnsord: «Har du løfta en dekk elle? Veit du hvor tung den er?» Det er også ofte snakk om ein setningsrytme som nordmenn oppfattar som litt stakkato, eller hakkete. Vi veit samtidig ikkje kor utbreidd denne etnolekten eller stilen eigentleg er, verken i eller utanfor Oslo, for å halde oss til Noreg. Det er heller ikkje slik at alle ungdommar med innvandrarbakgrunn
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɘŵ ŵǙǜǚ̷ǡǟɵǘȨ ǝǥ Ǚǜǚ̷ǡȨǞȰǚǣǞǥ
273
frå storbymiljø har éin spesiell stil. Vi skal dermed vere varsame med å snakke om éi form for «innvandrarnorsk». Det vi kan seie, er at brot på V2-regelen i dag utgjer ein del av variasjonen i norsk, først og fremst i munnleg norsk i fleirspråklege miljø i Oslo-regionen. Om dette blir eit varig trekk, veit vi endå ikkje. Det vil språkhistoria vise. Kva for kjenneteikn på multietnolektar i norsk kjem du på?
ar
Taco – typisk norsk?
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
La oss sjå nærare på det som for mange er «typisk norsk», nemleg tacofredagen. Familien samlar seg rundt matbordet med tortilla, kjøtdeig, ost, grønsaker, rømme og guacamole. Samtidig er taco på ingen måte norsk i opphav, verken språkleg eller kulturelt. Ordet kjem frå spansk, medan fenomenet kjem frå Mexico og fekk sin eigen vri i California i 1920-åra. Det var den amerikanske varianten som kom til Noreg for nokre tiår sidan. Dei første som spurde etter taco, var faktisk amerikanske oljearbeidarar i Stavanger. Særleg populært blei taco etter fotball-VM i Mexico i 1986. Etter kvart har tacoen blitt tilpassa norske ganar og norsk språk. Det spanske ordet taco
274
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
er blitt sett saman med norske ord: tacoskjel, tacokrydder, tacosuppe og tacofredag. Vi bøyer dessutan tacoorda på norsk: tacoen og guacamolen i bestemt form eintal. I tillegg tilpassar vi uttalen til norsk: tako og guakamåle. Slik sett illustrerer tacofredagen fleire allmenne sider ved språkkontakt mellom norsk og andre språk: Vi låner frå andre språk, men tilpassar lånet til norsk. /ZE W]RIWX HY SQ RSVWO SVXSKVEƼ Tʟ PʟRSVHE XEGS TM^^E SK lasagne: tako, pitsa og lasanje? Dersom du skulle lage norske ord i staden, kva for ord ville du då ha valt?
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
At ordet taco kjem frå spansk, gjer det likevel litt utypisk. Granskingar frå prosjektet «Moderne importord i språka i Norden» tyder nemleg på at 90 prosent av dei nye importorda kjem frå engelsk. Samtidig er ordet typisk for dei orda som no eingong ikkje er engelske. For det første kjem mange via amerikansk kultur – til dømes blei pizza utbreidd i Noreg rundt 1970 etter impulsar frå USA (og ikkje frå Italia). For det andre gjeld slike lånord ofte eit avgrensa domene. For spansk dreier det seg ofte om ord som er knytte til mat (chili, jalapeño), dans (salsa, tango) eller generelt fest og moro (fiesta, piñata). For japansk ser vi at det ofte dreier seg om kampsport og mat (judo, karate, sushi).
Vu
7Pʟ STT M IM SVHFSO SK ƼRR YX OZE JSV WTVʟO HIWWI SVHE ONIQ JVʟ ketsjup, moussaka, lasagne, falafel, kebab, enchilada, samosa, wasabi.
Les innlegget til Agnes Nordvik om kj- og sj-lyden på side 438.
Frå kj-lyd til sj-lyd Sidan språkendringar er kjenneteikna av å vere varige og omfattande, må vi vurdere dei over tid. Kanskje vil brot på V2-regelen feste seg – kanskje ikkje. Det same gjeld overgangen frå kj-lyden til sj-lyden, som i kylling. Her skal vi gå litt nærare inn på denne overgangen, fordi det ser ut til å vere snakk om ei pågåande språkendring.
↦ Agnes Norvik: «Jeg er en av dem som sier sjærlighet og sjole, og jeg lever godt med det. Men jeg har fått mange reaksjoner, og noen er bekymret for meg.»
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɘŵ ŵǙǜǚ̷ǡǟɵǘȨ ǝǥ Ǚǜǚ̷ǡȨǞȰǚǣǞǥ
I praksis er misforståingar mellom kj-lyden og sj-lyden sjeldne fordi konteksten gjer at vi som regel forstår kva det dreier seg om. Sjølv om vi seier skylling når vi står svoltne ved ferskvaredisken, forstår butikkmedarbeidaren at det er snakk om avkommet etter høns, altså kylling. Samanfallet mellom kj- og sj-lyden blei registrert av språkforskarar i Bergen i 1970-åra, som eit ungdomsfenomen. Den vaksne generasjonen har reagert på samanfallet, utan at det ser ut til å ha noko å seie. Spreiinga av sj-lyden ser ut til å først skje gjennom hopp mellom ulike byar, før lyden etter kvart spreier seg til området rundt desse byane. Språkforskarar kallar denne spreiinga av nye språktrekk for sentrumshopp. Det vanlege er at spreiinga av eit nytt språktrekk kjem frå område med høgare sosial prestisje. Det vil seie at endringar ofte startar frå større byar og etter kvart går til mindre byar og tettstader. Det er ofte ungdom som står for spreiing gjennom sentrumshopp.
se m
pl
ar
sentrumshopp
275
in g
Språkkontakt
se k
Har du andre døme på språktrekk som du trur kjem av sentrumshopp?
Vu
rd er
Det er ikkje alltid at språkkontakt fører til språkendring. Vi kan godt leve saman med folk som brukar ulike språk, utan at språka blir særleg påverka. Det kjem an på kor intens kontakten er, og kva makt og prestisje eit språk har. Norsk har til dømes hatt høgare prestisje enn samisk, medan engelsk har høgare prestisje enn norsk i mange samanhengar. Det gir utslag både når det gjeld den indre og ytre utviklinga til språka. Det er vidare slik at språkendringar ikkje alltid har opphav i språkkontakt. Vi må ofte vurdere frå sak til sak kva som er tilfellet. Samtidig kan språkkontakt vere ein viktig grunn til at eit språkfenomen blir spreidd, sjølv om det ikkje er grunnen til at det oppstår. Svara er med andre ord ikkje opplagde. Det er derfor det er så spennande å forske på språk.
Arbeidsstoff Oppsummeringsspørsmål 1
Kva er språkkontakt? Nemn ulike døme
2
Kva er skilnaden mellom morsmål,
6 Kva er domenetap? Peik på ulemper
frå kapittelet.
ved det. Finst det fordelar også? 7 Kva vil det seie i praksis at ein snakkar
andrespråk og framandspråk? 3
norsk med aksent?
Kva vil det seie å vere tospråkleg eller
8 I kva for samanhengar og kvifor
ƽIMVWTVʟOPIK# 4
kan nokon medvite bryte V2-regelen
Kva grunnar kan folk ha for å endre på talemålet sitt?
ar
Kva er kodeveksling?
10 Kva tyder sentrumshopp når vi
pl
5
i norsk? 9 Kva er ein multietnolekt?
se m
snakkar om språkendringar?
Dine språkmøte
tettstader? Kvifor er ungdommar ofte
Lag ei liste over nokre språkmøte du
viktige for spreiinga? Diskuter i klassen
har opplevd den siste veka. Set dei opp
eller skriv ein tekst der du utforskar
i tre kolonnar der du 1) kort beskriv
dette temaet.
in g
1
se k
Oppgåver
rd er
situasjonen, 2) peikar på konkrete språktrekk som kom fram, og
4
Skriv ein drøftande tekst
(til dømes lånord, kodeveksling,
problemstillinga: «Kva fordelar og
aksentprega uttale, dialektendring,
YPIQTIV IV HIX ZIH ʟ ZIVI ƽIMVWTVʟO
språkskifte).
PIK#| &VYO H QI JVʟ ONIPHIRI HY ƼRR
Vu
3) karakteriserer språksituasjonen
Skriv ein fagartikkel der du utforskar
til å underbyggje drøftinga di. 2
Kodeveksling eller lånord?
- OETMXXIPIX ƼRR HY WXSJJ SQ FʟHI
Du må på kort varsel ta over språk-
moglegheiter og utfordringar ved
spalta til Språkrådet. Ein innsendar
ʟ ZIVI ƽIMVWTVʟOPIK 4ʟ RIXXWMHE
spør om du vil karakterisere desse
[[[ JSVWORMRK RS og nettsidene til
interjeksjonane som kodeveksling eller
7TVʟO VʟHIX ƼRR HY SKWʟ EVXMOPEV SQ
som lånord i norsk: «yo!», «wow!» og
emnet. Det kan vere lurt å først
«OMG!». Hugs å grunngi svaret ditt.
samanfatte dei viktigaste argumenta for kvar side av saka. Hugs å lage
3
Sentrumshopp Kvifor skjer spreiing av nye språktrekk ofte frå større byar til mindre byar og
kjeldeliste.
277
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ȳǚȲȨǣȰǙǙǘǝǦǦ
5
Argumentasjon I
Undersøk kva som er spesielt i
a) «Norsk språk er under press!»
lydlæra, ordklassane, bøyinga og
Finn argument for og mot denne
setningslæra i dei enkelte språka.
utsegna. Du kan bruke boka som
Bruk fagomgrepa frå dette kapittelet
kjelde og leite etter andre kjelder
der det er aktuelt. Til dømes: Er dette
på internett (søk på mellom anna
eit analytisk eller eit syntetisk språk?
«norsk språk i fare» og «norsk er eit
Kva kjenneteiknar uttalen av vokalar
fattig språk»).
og konsonantar i dette språket? Har
b) Diskuter argumenta i ei gruppe og
språket dei same ordklassane som
vel ut dei mest relevante.
norsk, eller ikkje? Er språket eit
c) Lag ein debatt i klassen der éi
SVO-språk, som norsk, eller har det ei anna leddstilling?
Kjem de fram til ein konklusjon?
0EK IM SZIVWMOX SZIV OZE HI ƼRR YX SQ
ar
gruppe argumenterer for og éi imot.
pl
kvart enkelt språk, og heng oversikta Argumentasjon II
opp i klasserommet. Det kan til
Skriv ein tekst om norsk språk der du anten argumenterer for eller imot ein påstand. Du kan sjølv velje vinkling
•
eller andre visuelle verkemiddel.
b) Vel eitt av språka som er represenmed særtrekka i norsk. Vel ut dei
in g
terte i klassen, og samanlikn det
Dersom det er ein fordel å vere
viktigaste likskapane og forskjel-
ƽIMVWTVʟOPIK IV HIX SKWʟ IMR JSVHIP
lane mellom språka (korleis lydane
å kunne skrive både nynorsk og
i språka blir uttalte, kva for bøyings-
bokmål.
mønster språka har, kva som
Engelsk er eit viktigare språk enn norsk.
•
de brukar bilete, tabellar, diagram
med å døy ut.
rd er
•
dømes vere ein forskingsplakat der
Norsk er eit lite språk som er i ferd
Vu
•
se k
– her er nokre forslag:
se m
6
Det er ein stor fordel å lese mykje engelsk.
kjenneteiknar leddstillinga i språka). Skriv ein kort tekst der du presenterer funna dine. c) Ta utgangspunkt i ei språkendring og diskuter i kva grad og på kva
7
Skriv ein fagartikkel eller lag ein fagtekst For å kunne løyse desse oppgåvene, må du ha lese og arbeidd med kapittel 10, 11 og 12 i denne boka. a) Kor mange språk er representerte i klassen? Her reknar vi med både morsmål og andre- og tredjespråk. Lag ei oversikt over alle språka og kva som er dei viktigaste kjenneteikna ved dei.
måte språkkontakt spelar ei rolle.
ar
pl
se m
se k
in g
rd er
Vu
KAPITTEL 13
Samisk
ar
Kva veit du om dei samiske språka? Lag ei oversikt og snakk med ein medelev.
minoritetsspråk
Vu
urfolksspråk
rd er
in g
nasjonale minoritetar
se k
urfolk
se m
pl
Tradisjonelt har samane i Noreg snakka seks ulike språk: nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, umesamisk, pitesamisk og skoltesamisk. Dei tre siste blir ikkje lenger brukte i Noreg, men det finst norske samar som identifiserer seg med desse språka, og ein kan framleis høyre dei i nabolanda våre. Samane er eit urfolk i Noreg. Dei har budd her sidan lenge før statsgrensene blei fastlagde. Noreg har i tillegg fem folkegrupper med status som nasjonale minoritetar – kvener, skogfinnar, romanifolk (taterar), romar (sigøynarar) og jødar – grupper som har ei over hundre år lang tilknyting til landet og har vore med på å forme kulturarven i Noreg. Medan språka til dei nasjonale minoritetane er minoritetsspråk, er dei samiske språka urfolksspråk. Kjenner du til andre nasjonale minoritetar enn dei vi har i Noreg?
Demonstrasjon framfor Stortinget i 1979 mot utbygginga av Altavassdraget.
Mange norske byar og bygder har fleire offisielle namn. På biletet nedanfor ser du dei tre namna til ein by i Finnmark. Øvst står det norske Vadsø, så følgjer det nordsamiske ýáhcesuolu og det kvenske Vesisaari. Orda tyder «vatnøy» eller «vass-øy», akkurat som det norske namnet. Også lenger sør har mange stader fleire namn. Bergstaden i Trøndelag har det norske Røros og det sørsamiske Plaassje. For romanifolket heiter byen Lålofåron.
280
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
Kvifor er det viktig at staten legg til rette for språkleg mangfald?
Dei samiske språka
se m
pl
ar
Samisk er altså ikkje berre eitt, men mange språk, og nordsamisk er det største av dei samiske språka i Noreg. I tillegg til dei seks som tradisjonelt har blitt snakka i Noreg, finst det fire andre: – enaresamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk. På kartet nedanfor ser du den tradisjonelle utbreiinga til desse ti samiske språka. På plakaten på neste side, som fortel om Samisk språkveke 2019, ser du kva «språkveke» heiter på åtte samiske språk. Vi skal sjå litt meir på dei tre samiske språka som blir snakka i Noreg i dag. Tala på brukarar og medlemmer av etniske grupper er både omtrentlege og usikre. Sørsamisk
Lulesamisk
in g
se k
Sørsamisk blir snakka i Hedmark, Trøndelag og Nordland i Noreg. Sørsamisk er offisielt språk ved sida av norsk i Hattfjelldal i Nordland og i Røyrvik, Snåsa og Røros i Trøndelag.
enaresamisk
Vardø Hammerfest Alta
Tromsø
Kautokeino
nordsamisk Narvik Bodø
lule sam pitesa isk misk umes amisk sørsamisk Trondheim
Her ser du utbreiinga av dei samiske språka. ↦
sk ak olt ka es las am am isk isk
Vu
rd er
Lulesamisk er førstespråket (morsmålet) til 1500 i Sverige og 500 i Noreg, av ei etnisk gruppe på 7000–8000 i Fuossko/Fauske, Divtasvuodna/Tysfjord, Hábmer/Hamarøy, Stájggo/Steigen og Oarjjelij
isk am ins d l i k
isk m sa r te
281
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɕŵ ŵǙȳǟǣǙǡ
Foalda / Sørfold i Nordland og i Jiellevárre (Váhtjer) / Gällivare og Jåhkåmåhkke (Dálvvadis) / Jokkmokk i Norrbotten. Nordsamisk
ar
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
den uralske språkfamilien
Talet på dei som har nordsamisk som førstespråk, ligg kring 25 000, av ei etnisk gruppe som truleg er meir enn dobbelt så stor. 70 prosent av dei bur i Noreg, 20 prosent i Sverige og 10 prosent i Finland. Nordsamisk er offisielt språk i Unjárga/Nesseby, Deatnu/Tana, Porsáƾgu/ Porsanger, Kárášjohka/Karasjok og Guovdageaidnu/Kautokeino i Finnmark, i Gáivuotna/Kåfjord i Troms og i Eanodat/Enontekis, Ohcejohka/Utsjok, Anár/Enare og Soaÿegilli/Sodankylä i Finland. Dei samiske språka utgjer ei grein av ein stor språkfamilie som vi kallar den uralske språkfamilien. Vi kan samanlikne den samiske språkgreina med den germanske språkgreina, der norsk høyrer heime. I den germanske språkgreina finn vi mellom anna islandsk, færøysk, norsk, svensk, dansk, tysk og engelsk, og faktisk er dei samiske språka like forskjellige frå kvarandre som desse germanske språka.
Frå toppen og nedover ser du ordet for «språkveke» på • • • • • • • • •
sørsamisk (åar) umesamisk (ubm) lulesamisk og pitesamisk (jul&bid) nordsamisk (dav) enaresamisk (aan) skoltesamisk (nuõ) kildinsamisk (kil) engelsk (eng) norsk bokmål (nor)
Kildinsamisk blir skrive med det kyrilliske alfabetet – det same alfabetet som blir brukt til å skrive russisk.
↦
282
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
se m
pl
ar
Rolf Theil er språkforskar og har studert ƽIMVI YVJSPOWWTVʟO mellom anna samisk. Han har også skrive dette kapittelet. ↦
Vu
rd er
in g
se k
At dei samiske språka er like forskjellige som dei germanske språka, vil sjølvsagt seie at folk som snakkar ulike samiske språk, ikkje alltid skjønar kvarandre. Ein person som snakkar nordsamisk, forstår stort sett ein som snakkar nabospråket lulesamisk, men ikkje ein som snakkar sørsamisk. På same måten som dei samiske språka utgjer ei grein av den uralske språkfamilien, utgjer dei germanske språka ei grein av den indoeuropeiske språkfamilien. Dei samiske språka har slektningar som finsk, estisk og ungarsk.
Det nordsamiske alfabetet Vi klarer ikkje her lære deg å snakke nokon av dei samiske språka, men vi skal sjå litt på nokre sider ved samisk og grammatikk. Vi held oss til det største av dei samiske språka – nordsamisk. Her ser du dei 29 bokstavane i det nordsamiske alfabetet, både store og små: Aa Hh Rr
Áá Ii Ss
Bb Jj Šš
Cc Kk Tt
ýþ Ll LJLj
Dd Mm Uu
çÿ Nn Vv
Ee ƽƾ Zz
Ff Oo äå
Litt om nordsamisk grammatikk kasus
Ein ting som skil alle dei samiske språka frå moderne norsk, er at substantiv og pronomen blir bøygde i kasus. Du kan lese meir om
Gg Pp
283
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɕŵ ŵǙȳǟǣǙǡ
kasus på side 248. Nordsamisk har seks kasus, og nedanfor ser du korleis ein bøyer þalbmi «auge» i kasus og tal.
Eintal
Fleirtal
Nominativ (subjekt-kasus)
þalbmi
þalmmit
Akkusativ / genitiv (objekt- og eigar-kasus)
þalmmi
þalmmiid
Illativ (til-kasus)
þalbmái
þalmmiide
Lokativ (i- og frå-kasus)
þalmmis
þalmmiin
Komitativ (med-kasus)
ar
& ]MRKE EZ RSVHWEQMWO ˃EPFQM mEYKI| M OEWYW SK XEP
þalmmiiguin
pl se m
Essiv (som-kasus)
þalmmiin þalbmin
Vu
rd er
in g
se k
Ved hjelp av desse kasusa viser ein ikkje berre kva som er subjekt og objekt i ei setning – ein uttrykkjer også noko av det vi på norsk uttrykkjer med preposisjonar som til, i, frå og med. Til dømes tyder þalmmis «i auget» og þalmmiiguin «med auga». Samiske substantiv har – i motsetnad til norsk – ikkje noko skilje mellom ubestemt og bestemt. Mens vi på norsk uttrykkjer nekting ved hjelp av adverbet ikkje, er nektinga på nordsamisk eit hjelpeverb som blir bøygd i person og tal. I dei tre setningane nedanfor tyder in, it og ii høvesvis «eg ikkje», «du ikkje» og «ho/han ikkje»: «Eg veit ikkje» In dieÿe «Du veit ikkje» It dieÿe «Ho/han veit ikkje» Ii dieÿe
Mange samiske språk er truga språkdød
Språkdød er eit alvorleg problem i våre dagar. No finst det om lag 7000 språk i verda, men mange av dei er små minoritetsspråk, og om 50–100 år kan 90 prosent av dei ha døydd ut. Denne reduksjonen i språkleg mangfald i verda kan samanliknast med den reduksjonen i biologisk mangfald som også er typisk for vår tid.
284
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
Mange samiske språk er truga, og nokre av dei kan gå heilt av bruk – slikt har skjedd. Vi veit strengt tatt ikkje kor mange samar det finst i verda, men det er ikkje uvanleg å setje talet til mellom 80 000 og 100 000. Av desse bur 50 000–65 000 i Noreg, 20 000–40 000 i Sverige, 8000 i Finland og 2000 i Russland. Alle tala er omtrentlege, men dei fortel at under halvparten av alle samar har eit samisk språk som morsmål. Alle dei samiske språka har få brukarar. Heller ikkje nordsamisk, som verkar stort samanlikna med dei andre språka i digrammet, er eit stort språk. 25 000
ar
25 000
se m
pl
20 000
15 000
Søylene viser kor mange som snakkar dei samiske språka. Tala er svært omtrentlege og dessutan usikre. ↦
se k
10 000
5 000
550
550
400
300
30
20
10
5
Vu
rd er
No rd sa m isk Lu les am isk Sø rs am isk Ki ldi ns am isk Sk olt es am isk Pi te sa m isk Um es am isk Pi te sa m isk Te rs am isk Ak ka las am isk
0
in g
2000
nganasansk
kvensk
samisk
samisk
nenetsisk finsk
karelsk
komi komipermjakisk
estisk livisk
vepsisk votisk ingrisk
hanisk
selkupisk
manisk udmurtisk
tsjeremissisk mordvinsk
↥
ungarsk
Her ser du kvar språka i den uralske språkfamilien blir snakka. Språka lengst i aust – nganasansk, enetsisk, nenetsisk og sjølkupisk (eller selkupisk) – er dei samojediske språka. Det er vanleg å seie at HIR YVEPWOI WTVʟOJEQMPMIR OER HIPEWX M WEQSNIHMWO SK ƼRWO YKVMWO (IM ƼRWO YKVMWOI WTVʟOE IV Hʟ EPPI HIM WSQ MOONI IV WEQSNIHMWOI (IM WEQMWOI WTVʟOE IV R VQEWX FIWPIOXE QIH HIM EYWXIVWN ƼRWOI WTVʟOE Ɓ OZIRWO QIʞROMIPM ƼRWO OEVIPWO ZITWMWO ZSXMWO MRKVMWO IWXMWO SK PMZMWO
285
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɕŵ ŵǙȳǟǣǙǡ
Diagrammet viser at det finst fem personar som snakkar akkalasamisk. For nokre år sidan blei det påstått at den siste talaren av akkalasamisk, Marja Sergina på biletet, døydde i 2003, og at språket derfor måtte reknast som utdøydd. Men så enkelt er det ikkje. Ein språkforskar som arbeider med dei samiske språka på Kolahalvøya, har funne fram til fleire som har kunnskapar om akkalasamisk, mellom andre døtrene til Marja Sergina. Dei snakkar ikkje akkalasamisk til dagleg, men språket er der framleis. Vi kan seie at det søv – og akkalasamane ønskjer å vekkje det opp att! ↥
Revitalisering
pl
ar
På nettsidene til Sametinget kan vi lese at i internasjonal samanheng er alle dei samiske språka karaktiserte som truga eller nesten utdøydde språk. Men Sametinget arrangerer Samisk språkveke – sjå plakaten på biletet på side 281 – som har som mål å løfte statusen til dei samiske språka gjennom ein felles dugnad for å synleggjere og auke kunnskapen om dei samiske språka i heile samfunnet:
se m
Marja Sergina døydde 29. desember 2003. Mange omtalar henne som den siste som snakka akkalasamisk ƽ]XERHI SK QIMRXI dermed at språket døydde ut med henne.
se k
På tross av stemplet som utrydningstruet, fortsetter de samiske språkene å klore seg fast. Det er håp. Det er en økende bevissthet blant
in g
WEQIV SQ WTVʟO SK WTVʟOZEPK SK ƽIVI SK ƽIVI ZIPKIV ʟ HIPXE Tʟ OYVW JSV å ta tilbake språket som generasjoner før dem mistet. I områder hvor samisk ikke har vært brukt på en generasjon eller to, tar nå unge voksne
rd er
samisk tilbake og forsøker forsiktig å gi det videre til sine barn. En ny generasjon med samisktalende barn vokser frem.
Vu
Det norske samfunnet har også trykket den samiske kulturen til seg,
og samer i hele landet opplever større aksept for sin kultur og sine språk. Interessen for samisk samfunn er stor, og tidspunktet for en felles språkdugnad kunne ikke vært bedre.
Det blir stadig gjort forsøk på å gi nytt liv til truga språk over heile verda – også samiske språk. I den aller sørlegaste enden av det tradisjonelle samiske busetjingsområdet i Noreg ligg grenda Elgå, på austsida av innsjøen Femunden, lengst nord i Engerdal kommune i Innlandet. Her var det sørsamiske språket på veg ut; berre besteforeldregenerasjonen kunne framleis snakke språket. I reindrifta var mange sørsamiske ord framleis i bruk – til dømes soehpenje, «lasso», og ord for reinsdyr av varierande kjønn, alder og farge – og for relativt unge menneske var daglegspråket den lokale norske dialekten. I den lokale barnehagen, starta dei det vi kan kalle eit sørsamisk språkbad.
286
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
Ungane blei utsette for veldig mykje sørsamisk medan dei var i barnehagen og då dei begynte på skulen, heldt språkbadet fram der. I dag finst det fleire sørsamiske ungdommar som har «teke tilbake» språket sitt. Kva for ein verknad kan slike språkbad ha, trur du?
Kven er same?
se k
se m
pl
ar
Det finst ikkje nokon eintydig og klar definisjon av kven som er same – akkurat som det heller ikkje finst nokon eintydig og klar definisjon av kven som er etnisk nordmann. Nynorskordboka skriv at ein same er ein «person som høyrer til eit folkeslag frå Nord-Skandinavia, Nord-Finland og Kolahalvøya», men spørsmålet er nettopp kven som høyrer til dette folkeslaget. Sametinget har funne ei løysing for å avgjere kven som får stemme ved sametingsvala. I lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (samelova) står det i § 2–6: Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same,
in g
og som enten
a) har samisk som hjemmespråk, eller
rd er
b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk hjemmespråk, eller
c) er barn av person som står eller har stått i Sametingets
Vu
valgmanntall, kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall.
Retten til å bruke samisk språk
Les meir om fornorskinga av samane på side 36.
I Noreg har vi noko som heiter forvaltningsområdet for samisk språk. Dei som nyttar samisk når dei vender seg til offentleg adminstrasjon i kommunane i dette området, har krav på å få svar på samisk. I dag er det tolv kommunar som er med i forvaltningsområdet for samisk språk, frå Nesseby i Aust-Finnmark til Røros i Trøndelag. Alle samiske ungar har rett til opplæring i samisk i grunnskulen og i den vidaregåande skulen, men slik har det ikkje alltid vore. Frå midten av 1800-talet og heilt fram til 1960-åra gjorde norske styresmakter alt dei kunne for å tvangsfornorske samane, og skulen var då ein viktig reiskap. Den vanlege oppfatninga var at det å fornorske samane var å «sivilisere» dei. Anten blei samane sett på som «en lavtstående rase» som ikkje hadde evner til å tileigne seg «en høyere
287
↥
sivilisasjon», eller så blei den samiske kulturen sett på som noko «lavtstående» som måtte utslettast. Fram til den andre verdskrigen blei det bygd femti internatskular i Finnmark, og hit blei mange samiske, kvenske og norske skuleungar sende. Her var det mellom anna forbode å snakke samisk. Det var ikkje før i 1967 at skuleungane i Kárášjohka/Karasjok og Guovdageaidnu/Kautokeino fekk den første lese- og skriveopplæringa si på morsmålet, og vi må heilt til 1987 før det blei eit mål å gjere dei samiske elevane tospråklege. Først då fekk samisk ein eigenverdi.
Vu
Kárášjohka/ Karasjok, Finnmark, januar 1950. Frå internatskolen for ƽ]XXWEQI FEVR Dei samiske barna budde på internat på skulen.
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɕŵ ŵǙȳǟǣǙǡ
Les ei novelle om fornorsking av samane på side 369.
*PIMVWTVʟOPIKI SK ƽIMVOYPXYVIPPI RSVHQIRR Vi begynte med å fortelje at Noreg er ein stat med fleire folk og fleire språk. Det er mange som trur at Noreg tradisjonelt har vore veldig einsarta både etnisk og språkleg, og at dette først endra seg med innvandringa som byrja i 1970-åra, men slik er det ikkje.
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ Ǚǜǚ̷ǡ
Vu
288
289
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɞɕŵ ŵǙȳǟǣǙǡ
in g
se k
se m
pl
ar
Samar og nordmenn har budd side om side i det meste av landet frå lenge før det var noko som heitte Noreg – og samane snakka seks ulike samiske språk, frå sørsamisk til skoltesamisk. På 1500–1600talet auka den kulturelle og språklege rikdommen i Noreg med ladino- og jiddisktalande jødar, romanitalande taterar og og finsktalande kvener og skogfinnar. På slutten av 1800-talet kom det romanestalande romar (sigøynarar). Men ikkje berre landet er fleirspråkleg – også mange av innbyggjarane er fleirspråklege. Som andre stader i verda er det minoritetane som må lære seg språket til majoriteten. Samar, kvener, skogfinnar, jødar, taterar og romar har lært seg norsk, men få etniske nordmenn har lært seg språka til minoritetane. Trass i at det offisielle Noreg har lagt forholda til rette for at samane skal kunne dyrke sin eigen kultur og sine eigne språk, er kvardagen ikkje alltid like lett for dei, ikkje eingong for landskjende kunstnarar som musikaren Ella Marie Hætta Eriksen – vinnaren av Stjernekamp 2018 og vokalist i bandet ISÁK. I eit intervju på NRK.no seier ho mellom anna: «Hver dag er en kamp for å bevare mitt språk og holde ved like min kulturarv. Jeg føler en smerte i å måtte forsvare min rett til å snakke mitt språk, gå med kofte og være samisk.» Vil vi ha det slik?
WOSKƼRWO
Vi nordmenn er stolte over at «vi» var dei første som gjekk på ski over Grønland. To av dei fem som var med Fridtjof Nansen på denne turen i 1888, var samane Samuel Johannesen Balto (1861–1921) og
Vu
tater
rd er
Norsk er ikkje det same som etnisk norsk same
Ole Nielsen Ravna (1841–1906) frå Kárášjohka/Karasjok. Diktaren Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910), som skreiv .E ZM IPWOIV,
og søskenbarnet hans, komponisten Rikard Nordraak (1842–1866), WSQ WOVIMZ QIPSHMIR XMP JIHVIPERHWWSRKIR ZEV EZ WOSKƼRWO XX Den norske visa «Per Spelmann» blei laga av felespelaren Petter Strømsing (1759–1836), som var tater.
↦ To generasjoner samiske artister holder konsert på Rockefeller i Oslo på samenes nasjonaldag 6. februar 2019.
Arbeidsstoff Oppsummeringsspørsmål 1
Kva heiter dei samiske språka som blir snakka i Noreg i dag?
mellom norsk og nordsamisk
2
Kva heiter den samiske språkfamilien?
grammatikk?
3 /ZE JSV WOMPREHIV SK PMOWOETEV ƼRR HY
4
5
Kva er dei viktigaste skilnadene
Nemn nokre historiske hendingar som påverka samane sine rettar til eige språk.
mellom det norske og det nordsamiske
6 /ZE IV QIH Tʟ ʟ HIƼRIVI OZE
alfabetet?
pl
ar
ein same er?
1
se m
Oppgåver Skriv ein informativ tekst
3
om eit urfolk
se k
Ta utgangspunkt i sitatet til Ella Marie
nasjonal minoritet er. Skriv ein kort,
Hætta Isaksen på førre side. Skriv ein
informativ tekst om kvar gruppe der du
kreativ tekst om språk og identitet.
in g
Finn ut kva eit urfolk er, og kva ein
rd er
brukar ulike kjelder. Lag kjeldeliste. Kvifor har nokre av dei samiske språka døydd ut?
/ZE XVYV HY IV ʟVWEOIRI XMP EX ƽIMVI
Vu
2
Språk og identitet – skriv ein
kreativ tekst
samiske språk har døydd ut eller står i fare for å gjere det? Kva for tiltak blir gjort for å hindre denne utviklinga? Bruk konkrete døme frå kapittelet og eventuelt frå andre kjelder for å forklare.
ar
pl
se m
se k
in g
rd er
Vu
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
0]VMWOI XIOWXIV Sumaya Jirde Ali (1997–) Sumaya Jirde Ali er født i Somalia og kom til Norge da hun var sju år. Jirde Ali er en aktiv samfunnsdebattant, og hun skriver blant annet i avisene Klassekampen og Morgenbladet. I 2017 ga Jirde Ali ut diktsamlingen Kvinner som hater menn, og i 2018 kom Hvitere enn blekemiddel. Hun har også mottatt en rekke priser for sitt mot. Blant annet er hun kåret
se m
pl
- ƼOO LYR >SPE TVMWIR
ar
til årets bodøværing, og hun er tildelt NATT&DAG-prisen årets stemme.
se k
- ƼOO 7YQE]E .MVHI %PM >SPE TVMWIR ,ZE WPEKW TVMW IV HIXXI#
Vu
rd er
in g
Da vi diskuterte slaveriet på skolen så alle på meg. I min uvitenhet så jeg også bak. Ansvaret var for tungt for mine unge skuldre. Jeg var ingen slave. Jeg visste heller ikke hvordan det var å være en. Jeg visste like lite som mine hvite venner, men min hud som solen hadde kysset så mye, løy om at jeg satt på alle svarene. Da vi diskuterte islam på skolen så alle på meg. I min uvitenhet så jeg også bak. Ansvaret var for tungt for mine unge skuldre. Jeg visste ingenting om Al-Qaida eller politisk islam. Jeg visste like lite som mine hvite, ikke-muslimske venner. Men min hijab som strålte religiøsitet, løy om at jeg satt på alle svarene. Da vi diskuterte Somalia på skolen så alle på meg. I min uvitenhet så jeg også bak. Ansvaret var for tungt for mine unge skuldre.
293
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Jeg visste ingenting om Italias eller Storbritannias kolonisering av landet. Om hvorfor korrupsjon gjennomsyret alt eller hvorfor amerikanske baser var å se på somalisk jord. Jeg visste like lite som mine hvite ikke-muslimske, unge, norske venner. Men mitt morsmål som jeg aldri hadde skammet meg over, løy om at jeg satt på alle svarene. Å være flere minoriteter i en er det samme som å være fanget i en endeløs storm. Man synes så godt, der alle andre er nøytrale.
ar
Fra Kvinner som hater menn, 2018
pl
Oppgaver
Jirde Alis dikt er komponert etter et visst mønster. Kan du beskrive
2
Den siste strofen er mye kortere enn de tre første. Hvilken funksjon
3
I disse to verselinjene er det to ulike typer språklige bilder: «men min
dette mønsteret?
se k
vil du si den har?
se m
1
in g
hud som solen hadde kysset så mye, løy om / at jeg satt på alle svarene».
E ,ZMPOI WTVʟOPMKI FMPHIV ƼRRIV HY M HI XS ZIVWIPMRNIRI#
rd er
b) Diskuter: Er noen av de språklige bildene det vi kan kalle klisjeer?
4 - EZWPYXRMRKWWXVSJIR ƼRRIV ZM IR QIXEJSV mʄ Z VI ƽIVI QMRSVMXIXIV M IR er det samme som å være fanget i en endeløs storm». Hvordan kan vi
Vu
tolke denne metaforen?
5
Noen mener at det ikke er viktig å vite noe som helst om forfatteren når man leser litteratur. Andre mener derimot at å vite noe om forfatteren og bakgrunnen er helt sentralt. Søk opp informasjon om Sumaya Jirde %PM SK WOVMZ IR JSVJEXXIVFMSKVEƼ Tʟ GE IR % WMHI (MWOYXIV IXXIVTʟ SQ det å vite noe om henne gjør diktet mer interessant.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Hanne Bramnes (1959–) ,ERRI &VEQRIW IV P]VMOIV SK FEVRIFSOJSVJEXXIV ,YR LEV WOVIZIX ƽIVI diktsamlinger, og hun har gjendiktet lyrikere fra hele verden. Bramnes er opptatt av historien og av det som ikke blir fortalt åpent, eller som holdes skjult. I diktsamlingen Fra håpets historie, som dette diktet er hentet fra, trekkes håpet fram som en viktig kraft.
ar
,ZE OER Z VI KVYRRIV XMP EX QIRRIWOIV IV Tʟ ƽYOX#
+NIRRSQ Q VOIX
se k
se m
pl
Vi svinger med varmesøkende kamera inn over Sudans ørken og får øye på henne der hun løper i ly av natta. To tusen kilometer tilbakelagt til fots, på tilfeldige lasteplan, men nesten to tusen kilometer gjenstår. Hun løper der sanda sletter spor. En rød sommerfugl i stjerneløst mørke.
rd er
in g
Med vekta av sin egen usynlighet, utenfor alle kart, løper hun en umulig strekning, gjennom døden for å bli gjenfødt sammen med barnet hun har i magen. Hun løper med lys for sitt indre blikk, de blafrende lysene fra Lampedusa som hun maner fram. Hun svingte av fra banen på olympiastadion i Beijing, dro via trusler
Vu
294
i Mogadishu til et skur i Addis Abeba før hun la veien nordover. Hun løper for å binde verden sammen, noe verden ikke tåler. Fra Håpets historie, 2017
295
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Oppgaver 1
Diktet åpner med ordet «vi». Hvem kan «vi» være her?
2
Hvilke steder har kvinnen i diktet reist gjennom? Hvordan preger disse
3
I diktet står det «Med vekta av sin egen usynlighet, utenfor alle kart».
4
Hva kan menes med «Hun løper for å binde verden sammen,
5
Dette diktet er skrevet til minne om den somaliske løperen Samia Yusuf
stedsnavnene din forståelse av kvinnens situasjon? Hvordan forstår du denne verselinjen? noe verden ikke tåler»? Omar (1991–2012), som deltok i OL i Beijing i 2008, men som druknet i lysningen din oppfatning av diktet?
I forfatterpresentasjonen står det at Bramnes skriver om håp i denne
pl
6
ar
1MHHIPLEZIX YRHIV ƽYOXIR XMP )YVSTE ,ZSVHER TVIKIV HIRRI STT
se m
diktsamlingen. Finner du noe håp i dette diktet? Underbygg svaret ditt
Vu
rd er
in g
se k
med eksempler fra diktet.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Lars Bremnes (1964–) Lars Bremnes er musiker og låtskriver og bor i Harstad. I 2016 publiserte LER m)PMEWƅ WERK| M JSVFMRHIPWI QIH ORMRKIR EZ ERXEPPIX ƽ]OXRMRKIV som kom til Europa og Norge. Sangen ble oversatt til engelsk, tysk, sveitsertysk, nederlandsk og arabisk. Bremnes sa selv at han skrev HIRRI WERKIR JSV ʟ YRHIVWXVIOI EX ƽ]OXRMRKIV IV IROIPXMRHMZMHIV
,EV HY STTPIZH ʟ FPM WEXX M FʟW IPPIV ʟ QʟXXI VITVIWIRXIVI IR
)PMEWƅ WERK
Æ e lei av å være flyktning Lei av å vente på svar og få hør at æ mangla papira når æ vise frem alle æ har Lei av å ikkje ha penga aldri å kunne spandér Alt æ har nu e søvnlause netter det e bære å ta, æ har mer.
in g
se k
se m
Æ e lei av å være flyktning Æ e lei av å være tel bry Æ e lei av å leit etter smuttholl Æ e lei av å leit etter ly Æ e lei av å være problemet det e’kje æ som har bomba mitt land Æ e lei av å være en flyktning æ e bære en vanlig mann
pl
ar
KVYTTI HY MOOI MHIRXMƼWIVIV HIK QIH# +M IOWIQTPIV
rd er
Nån ser bære fargen på huden nån ser bære religion Nån ser mæ som apokalypsen æ savna å vær en person Æ e lei av å representere Gud eller folk eller land Egentlig e æ en snekker En snekker og arbeidsmann
Vu
296
Å, æ savna å gå på jobben kysse mi kone farvel vite at vi skal spis middag ilag med ongan når det blir kveld Savna å sette med venna og bære drekk te på et torg flire så høgt at man glem sæ sjøl langt unna savn langt unna savn og sorg
En dag veit æ freden vil komme tel landet som nu ligg og blør Da skal æ reise telbake om så de’ det siste æ gjør Finne igjen mine kjære feire med tåra og sang Da skal æ vær han Elias Elias Han som æ va en gang Publisert i 2016
297
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Oppgaver 1
*MRR m)PMEWϟ WERK| Tʟ RIXXIX SK PIW XIOWXIR QIRW HY P]XXIV XMP WERKIR
2
«Elias’ sang» inneholder en rekke identitetsmarkører som er knyttet til det
3
Møtet med en ny kultur er et sentralt tema i «Elias’ sang». Mange av
ʟ Z VI ƽ]OXRMRK ,ZMPOI MHIRXMXIXWQEVO VIV RIZRIV NIK TIVWSRIR M XIOWXIR# fagbegrepene fra kapitlet om kulturmøter er relevante i denne teksten. Jobb sammen i grupper. Lag en liste med temaer dere mener sangen handler om. Bruk noen av disse fagbegrepene, og forklar på hvilken måte de er relevante i sangen: identitet, utenforskap, eksil, fordom, stereotypi, majoritet, minoritet, etnosentrisme, kulturrelativisme.
ar
4 ,ZMPOI WTVʟOPMKI SK PMXXIV VI ZMVOIQMHPIV ƼRRIV HY M WERKXIOWXIR# Hvilken virkning tenker du disse virkemidlene har?
Sangen om Elias ble veldig populær da den kom ut, kanskje fordi mange
pl
5
se m
ONIRXI WIK MKNIR M HIR ,ZSVHER ZMP HY JSVOPEVI EX ƽ]OXRMRKIV SJXI STTPIZIV å bli sett på som et problem, i stedet for å bli betraktet som helt vanlige mennesker?
se k
6 /NIRRIV HY XMP IOWIQTPIV Tʟ EX ƽ]OXRMRKIV ERWIIW WSQ VIWWYVWIV WSQ tilfører samfunnet verdifulle perspektiver? Gi eksempler på hva en ƽ]OXRMRK OER FMHVE QIH M HIX R]I PERHIX
in g
7 *SVIWXMPP HIK EX HIX FPMV OVMK M 2SVKI SK EX HY Qʟ ƽ]OXI 7OVMZ IX HMOX IPPIV
Vu
rd er
IR RSZIPPI SQ HMR WMXYEWNSR WSQ ƽ]OXRMRK
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Nils-Øivind Haagensen (1971–) 2MPW MZMRH ,EEKIRWIR IV JVE ʄPIWYRH ,ER LEV WOVIZIX MRRIRJSV HI ƽIWXI sjangrer, men er mest kjent som lyriker. Mange av diktene han skriver, PIKKIV LER YX Tʟ WMR ʟTRI *EGIFSSO TVSƼP (MOXIRI XEV SJXI YXKERKWTYROX i aktuelle hendelser i samfunnet.
7SQ HIX KʟV JVEQ EZ JSVJEXXIVTVIWIRXEWNSRIR SZIRJSV WOVMZIV 2MPW MZMRH ,EEKIRWIR SJXI SQ WEQJYRRWEOXYIPPI LIRHIPWIV (IXXI HMOXIX FPI TYFPMWIVX Tʟ JSVJEXXIVIRW *EGIFSSO WMHI EYKYWX
Sånn
rd er
in g
se k
du vet hvordan du kopper hendene når du hvis du plutselig kommer over og må frakte til sikkerhet en skadet fugleunge? som skroget til en båt, ikke sant? det er sånn vi også må koppe nærmiljøet (og storsamfunnet) (og Norge) (og verden) hvis ikke synker vi som en stein
se m
pl
ar
,ZMPOIR LIRHIPWI OER HIXXI HMOXIX Z VI IR OSQQIRXEV XMP#
Vu
298
Publisert på forfatterens Facebook-side 12. august 2019
299
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Oppgaver 1
Det er mulig å si at «Sånn» har en todelt struktur. Hvilke to deler tenker du at diktet er bygd opp av? Hva kan være poenget med denne oppbyggingen?
2 7XYHIV FVYOIR EZ TVSRSQIRIV M HMOXIX )V HIX QYPMK ʟ ƼRRI IX Q RWXIV# Hvorfor brukes nettopp disse pronomenene, og hvorfor opptrer de i den bestemte rekkefølgen? 3
Hvilke fenomener blir sammenlignet i diktet?
4
Slutten på «Sånn» kan muligens sies å være en klisjé: «hvis ikke / synker vi / som en stein». Men det kan også være at Haagensen bevisst spiller «The Times They Are a-Changin’».
ar
Tʟ IR EZ XEPPIXW QIWX TSTYP VI TSPMXMWOI VSGOIPʟXIV &SF (]PERW
pl
a) Søk opp Dylans tekst og se om det kan være slektskap mellom de to
se m
tekstene. Se spesielt på Dylans første strofe.
b) Diskuter om dere tror Haagensens bruk av klisjeen er bevisst. G ,ZMPOIR IJJIOX LEV HIX ʟ ZMWI MRHMVIOXI XMP (]PER Tʟ HIRRI QʟXIR# Er dette et dikt som kan tolkes på mange måter? Begrunn svaret.
se k
5
in g
(MOXIX RIHIRJSV RIZRIV XVI OSROVIXI REZR 8VMRI )MPIVXWIR *VERO 6SWWEZMO SK +VIXE 8LYRFIVK ,ZMPOI VSPPIV LEV
rd er
HMWWI XVI M WEQJYRRIX M HEK# ,ZE IV HI ONIRX JSV#
Vu
ǣ Ȱȳǥ ǡȳǞ ǢȨǥ ǙǡǚǣǖȨ ǙǠǣǡȨ ǟȨǞǞȨǙǡȨǙǡȳǜǘȨ ǠǣǞǢȨǚ i dag kan jeg skrive slike menneskeskapte linjer, skrive ... for eksempel at hun trenger virkelig hjelp og litt mer tårer hadde kanskje dratt opp og: hele familien er skuespillere og: noen må snart beskytte den jenta i dag kan jeg skrive som Trine Eilertsen i Aftenposten at vi ikke må bli håpløse og som Frank Rossavik samme sted at vi ikke må bli håpløse
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
i dag kan jeg skrive at da jeg var 16 var jeg allerede håpløs da jeg var 16 satt jeg på benken da jeg var 16 fikk jeg bare spille de siste ti
se m
pl
jeg varma opp hele tida
ar
på grunn av en svensk tenåring og en samlet verden av ikke-svenske ikke-tenårige statsledere
rd er
in g
se k
og at jeg da jeg var 17 intervjua en av lærerne mine, hun som var litt annerledes, litt kul, hun som jeg ville bli som en dag Wenche het hun og da jeg spurte henne om meningen med livet (jeg har blitt en bedre intervjuer med åra) svarte hun at meningen med livet er å leve meningsfylt
Vu
300
og hadde jeg skjønt på ordentlig hva hun mente med det så hadde jeg satt meg utenfor Fagerlia videregående dagen etter og streika og jeg tror hun ville satt seg ved siden av
301
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
pl
se m
men sannheten er at den eneste dagen jeg skulka skulka jeg fordi jeg ikke hadde skulka en eneste dag inntil da jeg hadde perfekt oppmøte og ble plutselig flau for bare duster har perfekt oppmøte ikke sant? og så skulka jeg hoppa på en buss og gikk gatelangs i noen timer
ar
det er det gode lærere gjør
rd er
in g
se k
bare at: ingen la merke til det! jeg fikk ikke fravær og jeg har fortsatt perfekt oppmøte uten at verden har blitt et bedre sted
Vu
ja, i dag kan jeg skrive slike menneskeskapte linjer, som for eksempel: jeg skulka og ingen la merke til det eller: skogen brenner og ingen vil slukke den eller: isen smelter og dyra dør og insektene forsvinner og blablabla og at hvis jeg den gang hadde fått lov til å tale for et samlet FN i New York
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
så ville jeg sagt det jeg trodde de ville jeg skulle si i håp om at de skulle like meg løfte meg opp og klemme meg og like meg
pl
se m
og jeg ville sikkert gjort det samme i dag om ikke for Greta Thunberg
ar
for et flott barn! hvilken inspirasjon!
Publisert på forfatterens Facebook-side 28. september 2019
se k
Oppgaver
1 3VHIX mQIRRIWOIWOETXI| KʟV MKNIR ƽIVI WXIHIV ,ZE WPEKW EWWSWMEWNSRIV
in g
gir det når du leser diktet? 2
Diktet refererer til Greta Thunberg, men det er først i siste linje vi får
rd er
navnet hennes. Hvordan kommer det fram tidlig i diktet at det er henne det er snakk om?
3
Overskriften til diktet har store bokstaver. Hvilken effekt får det når det er satt opp slik?
Vu
302
4 0 VIVIR ;IRGLI WTMPPIV IR VSPPI M HMOXIX ,ZE WXʟV LYR JSV M HIRRI sammenhengen?
5
Hva slags 16-åring presenteres leseren for i dette diktet? Og i hvilken grad er han eller hun representativ for dagens ungdom? Diskuter dette QIH ʣR IPPIV ƽIVI QIHIPIZIV
6
Bærekraft er et begrep som står sentralt i verden i dag. Diktets jeg sier i WXVSJI JIQ EX mNIK ZEVQE STT LIPI XMHE| 6IƽIOXIV SZIV LZE HIXXI FIX]V med tanke på bærekraft.
7 7M[ %RMXE /MVOIXIMK LEV WOVIZIX HMOXIX m*EVKIVMOIX| WSQ HY ƼRRIV Tʟ WMHI 308. Dette diktet har en egenartet form. Sammenlign formen i /MVOIXIMKW HMOX QIH ,EEKIRWIRW ,ZMPOI PMOLIXIV SK JSVWONIPPIV ƼRRIV HY# 8
Skriv to korte sakprosatekster på rundt 250 ord med utgangspunkt i diktet. Den ene teksten skal ha en ren subjektiv framstillingsform, den andre skal være objektiv. Begynn gjerne teksten med «Jorda vår» eller «Kloden vår».
303
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Kristina Leganger Iversen (1989–) Kristina Leganger Iversen er frå Bergen og bur i Oslo. Ho har gitt ut bøkene Hjartemekanikk (2011) og I ringane (2015). Ho er litteraturvitar, samfunnsdebattant og omsetjar. Diktet «Søstersongar» er skrive til ein antologi med andre nordiske forfattarar.
(IX ʟ LE W WOIR OER ZIVI FʟHI XMP KPIHI SK XMP JVYWXVEWNSR 7OVMZ RIH RSOVI
ar
ƼRI WMHIV ZIH HIX ʟ LE W WOIR SK RSOVI XMRK WSQ IV ZERWOIPIK ZIH HIX
pl
7 WXIVWSRKEV
rd er
in g
se k
se m
Ho veks i havet ho gror i bølgjene ho bølgjer i moras magemørker slik hendene våre stryk over huda spent som ein tromme under hennar slag og spark her er eg slår det og det der er henne, slaget, sparket, bølgjene under hinna snart kjem ho springande sprengande med eit blikk og eit skrik som krev å bli sett som menneske
Vu
Det første ordet ho seier er ikkje ord, men lys og for henne er ikkje ordet men lyset først og etter lyset stig ordet opp mellom mørket mellom leppene mellom spalta mellom kjøtet og anden kjem ordet lys strålande strekte ho seg mot vindauga der lyset strauk over spora over hennar hender, lys strekker stemmen seg lys seier ho strålande som i henne som i å kjenne att som seier ho sitt namn som stråler deira ansikt som speglar mot kvarandre for hennar første namn er sol, søstera og som sola stråla ho frå ho kom over himmelen og jorda
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
se k
se m
pl
ar
Det andre namnet hennar er Johanne oppkalla ikkje etter døyparen men etter farmora og etter hendene hennar om epletrea og slik blomane veks til frukt under sollyset veks ho fram under orda og sola med barfødde bein rota i parketten og før ho reiste seg og språket reiste seg ut av brystet bølgjesprang fingerstrekkande gjennom stova stryk stemmene over ansiktet hennar lokkar synet med munnen mot auga kallar lokkar lokka Sol, lille Sol sjå på meg lille Solveig Slik stemmen trenger auget å spire etter står ordet i lysets teneste spirer Sol av sol av augestråle slik epletreet spirer av sola ber himmelen som krone
rd er
in g
Seinare skal vi stå framfor spegelen og følgje desse hendene som auga våre våre eigne
Som tankane som orda våre eigne Våre eigne berre som våre som oss sjølve i kvarandre
Vu
304
Der er du, skal eg seie ser du, der er solsøstera Ser du der er auga dine ansiktet ditt Ser du dette som høyrer til deg dette som høyrer til menneska Sol som sola som i strålane ned mot treet Johanne som i hendene om stammen
305
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Kvinne som i strakte seg etter frukta frykta fruktene og dette som er raudt som er kjøtet som er fødsla og livet som er døden som er eple som er kvinne som er auge som i fødselen som i fallet i lyset og i mørkret i auga ifrå byrjinga og ifrå før byrjinga Første gang du såg på meg såg eg auga til mor di, som ikkje er mi dette i deg som var heilt nytt heilt nytt og uendeleg gamalt
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Ho strekker seg mot ord og strekker seg ut av barndomen gjennom spegelen og språket Ho er fem år og legger handa på hofta då eg tar bilete trutar munnen og når eg spør kvar har du lært det rister ho på skuldrane. Ho får mobiltelefon og tar sjølvis og ser sitt eige ansikt gro inn i dette ulne og mjuke ho ikkje kjenner, ho les om mensen og puberteten og seier, når han såg på meg så kilte det sånn i magen. Siste dagen hennar på besøk ser ho seg sjølv i spegelen med det ansiktet eg har blitt vant til at ho ser eg sjølv i.
Vu
Eg synest ansiktet mitt har blitt meir vakse denne helga, seier ho. Ho gror inn og ut av barndom og ungdom, i løpet av dagen har ho fleire aldrar. Ho blir vaksen framfor spegelen og spør om å få låne leppestift, blir barn framfor middagsbordet og spør om å få sleppe grønsakar blir vaksen igjen i sofaen framfor ein femtenårsfilm, visst har ho sett skumlare filmar før enn denne! Barnet gror og falmar inne i henne som lyset gjennom dagen mot kvelden når søvnen og barnet kryp fram i ly av nedrulla gardiner og utslåtte sovesofaer, når bamsen Charlie synger songane mora song og synger kvar kveld.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
I kveldinga er barnet lite og mora mor. I natta draumar ho at ho er ei vaksen kvinne. Frå Nordisk NU, 2018.
Oppgåver 1
Les diktet for deg sjølv. Legg merke til kva du festar deg ved medan du les. Strek under ord og verselinjer du meiner er interessante, urovekkjande eller vanskelege å forstå. Noter anten i ei skrivebok eller
ar
direkte på arket dersom du har ein kopi av diktet.
Kor godt forstår du diktet? Kva trur du det handlar om? Ranger
pl
2
se m
forståinga di på ein skala frå 1 til 10. Gjer det same to gonger til. Endrar forståinga di seg for kvar gong du les diktet? Korleis endrar ho seg, i så fall? Har du spørsmål til diktet? Skriv dei ned. 3
Sjå på korleis diktet er komponert. Skildre korleis innhaldet er ordna.
se k
Finn du ei utvikling i handlinga i diktet? Skildre denne utviklinga og grunngi det du meiner, med døme frå diktet. Korleis vil du beskrive språket i diktet? Finn du døme på språklege
in g
4
verkemiddel? Kva funksjon har desse språklege verkemidla for måten
rd er
du forstår diktet på? 5
Gå saman med ein medelev og diskuter det de har kome fram til. Del WT VWQʟPE HMRI QIH QIHIPIZIR Ɓ OPEVIV HI ʟ ƼRRI WZEV WEQER#
6
Arbeid i par og samskriv ein tekst der de brukar det de har funne ut så
Vu
306
langt. Teksten kan til dømes innehalde eitt avsnitt om komposisjonen i diktet og eitt om språket i diktet.
7
Kven er «ho» i diktet? Korleis blir ho skildra? Og kven er «eg»? Kva er relasjonen deira?
8
Korleis tolkar du den siste strofa i diktet?
9
Diktet heiter «Søstersongar». Kva fortel dette diktet om det å vere søsken? Handlar det om andre ting også? Skriv eit siste avsnitt på teksten du skreiv i oppgåve 6, som tek føre seg dette.
307
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Casper André Lugg (1985–) Casper André Lugg bor på Manstad i Fredrikstad. Han debuterte med diktsamlingen Lite rekviem i 2011, da han var 26 år gammel. Siden har LER KMXX YX ƼVI ERHVI HMOXWEQPMRKIV SK IR FSO SQ ʟ FEOI WYVHIMKWFV H Lugg er opptatt av miljøspørsmål og tro, og diktene hans handler ofte om koblinger mellom mennesker og natur.
,ZSVHER FIWXIQQIV HY SQ IX HMOX IV ZEOOIVX IPPIV MOOI#
jeg sovner bøyd over meg selv
in g
og siden jeg bare får se deg omgitt av mørke
Fra Det store svaet, 2017
rd er
sva IX FEVX JNIPP IPPIV WXIMRTEVXM - HEKPMKXEPI FVYOIW SJXI SVHIX svaberg
når jeg slår øynene opp
se k
som et halvt veltet halvt tømt reir
se m
pl
ar
vet jeg ikke om det er mørket eller deg jeg gjenkjenner
Vu
Oppgaver 1
Hvem tror du dikt-jeg-et snakker til?
2
Når og hvor tror du diktet utspiller seg?
3
Diskuter påstanden: «Mennesket er mer enn natur.»
4
Se for deg at du observerer diktets jeg mens han sover. Skriv et dikt om hva du ser.
5
Lugg har engasjert seg i Forfatternes klimaaksjon. På forfatternesklimaaksjon.no kan du lese hans og andres skjønnlitterære bidrag til miljøkampen. Les tre av tekstene og ta stilling til disse påstandene: a) Skjønnlitteratur kan få mennesker til å bli engasjert i miljøspørsmål. b) For å gjøre noe med klimaendringene trenger vi ikke følelser, vi trenger kunnskap. G *SVJEXXIVI F V MOOI Z VI EOXMZMWXIV
6
Skriv en kreativ tekst om klimaforandringene.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Siw-Anita Kirketeig (1988–) Siw-Anita Kirketeig er frå Dale i Sunnfjord. Ho har tidlegare studert både ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og ved Kunsthøgskolen i Bergen. Ho debuterte i 2012 med Alt kjød er grønt gras.
*EVKIVMOIX
se k
se m
pl
ar
når kvelden kjem har eg verda på fingrane, og mor fortel om eit fargerike, der ulven et blomar og lammet luktar som varme som blome ei elv renn gjennom landskapet vatnet er vått lys og alle trea som veks langs elvebredda vil bere frukt heile året kvar morgon vaknar eg i håpet: at kvar ny blome, kvart blad som mørknar grønare er teikn på kva verda skal vekse inn i, at fargeriket skal kome
in g rd er Vu
308
kvar kveld må eg vaske verda av fingrane for å kunne drøyme igjen Diktet er publisert på forfatternesklimaaksjon.no
309
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Oppgaver 1 0IW HMOXIX ƽIMVI KSRKIV &VYO FP]ERX XMP ʟ WXVIOI YRHIV SK RSXIVI WXMOOSVH assosiasjonar du får, og spørsmål du har til diktet. 2
Kva er motivet i diktet? Prøv å teikne det som diktet skildrar. Samanlikn teikninga di med ein medelev. Har de «sett» det same?
3
Skildre «fargeriket» som mora fortel om. På kva måte skil dette «riket» seg frå den «vanlege» verda?
4 (MOXEV IK IX LEV mZIVHE Tʟ ƼRKVERI| /SVPIMW XSPOEV HY HIX# (MWOYXIV QIH ein medelev. 5
Peik på andre verkemiddel du legg merke til i diktet. Kva verknad meiner
6
Kva seier denne teksten deg? Skriv for deg sjølv i 3–5 minutt.
ar
du dei har?
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
Diskuter deretter i grupper eller i klassen.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
;MW E[E 7^]QFSVWOE Ɓ ;MW E[E 7^]QFSVWOE ZEV IR TSPWO P]VMOIV IWWE]MWX SK SZIVWIXXIV - ƼOO LYR 2SFIPW PMXXIVEXYVTVMW SK IXXIV HIX XSO HIX MOOI PERK XMH J V LYR FPI verdensberømt. De to diktene du kan lese her, er gjendiktet av Christian Kjelstrup og gitt ut i boka Livet er den eneste måten (2012). Diktene til 7^]QFSVWOE IV OPEVI SK YRHIVJYRHMKI Tʟ WEQQI XMH
ar
,ZE QIRIW QIH YXXV]OOIX mXMP SZIVQʟP|#
se k
se m
Til overmål Jeg er den jeg er. en ufattelig tilfeldighet, slik alle tilfeldigheter er det.
pl
8MP SZIVQʟP
rd er
in g
Jeg kunne hatt andre forfedre, og fra et annet rede kunne jeg har ha fløyet ut, frem fra en annen stubbe krøpet ut i skallet mitt.
I naturens garderobe er det nok av kostymer. Edderkoppens, måkens, hasselmusens. Samtlige sitter som støpt og bæres trofast til de slites ut.
Vu
310
Heller ikke jeg har fått velge, men jeg kan ikke klage. Jeg kunne endt opp som noe langt mindre individuelt. Noen i en stim, en maurtue, en summende sverm, en bitte liten del av et landskap som vinden kaster hit og dit.
311
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Noen langt mindre heldigstilt, alet opp for å bli pels, for å servere til jul, noe som svømmer i et mikroskop. Et tre med røttene festet i bakken idet skogbrannen nærmer seg. Et strå som trampes ned av ufattelige hendelsesforløp.
ar
En stakkar hvis stjerne har sloknet og i stedet skinner for andre.
se m
pl
Eller hva om det eneste jeg fikk folk til å kjenne, var frykt eller bare avsmak, eller bare medynk?
se k
Hva om jeg var blitt født i en annen stamme enn den rette og veiene ble sperret for meg?
rd er
in g
Skjebnen har til nå vært meg nådig.
Jeg kunne ha vært ute av stand til å huske lykkelige øyeblikk.
Vu
Jeg kunne ha blitt frarøvet tilbøyeligheten til å sammenligne. Jeg kunne ha vært meg selv – men uten evnen til å undre meg, og dét ville betydd at jeg var en helt annen. Fra Livet er den eneste måten – dikt 2002–2012, Gjendiktet av Christian Kjelstrup, 2013
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Oppgaver 1
Hvordan vil du beskrive jeg-et i diktet?
2
Diktet sier noe om tilfeldighetene i livet: Er diktet positivt eller negativt
3
Dette er en metafor: «I naturens garderobe / er det nok av kostymer».
innstilt til disse tilfeldighetene? Begrunn synspunktet ditt. a) Hvilke konnotasjoner har ordene «garderobe» og «kostymer»? b) Hvordan tolker du denne metaforen? 4
I den fjerde strofen sier jeg-et at det kunne ha vært noe annet, noe mindre individuelt. a) Hva betyr det å ha en individualitet? individualitet å gjøre?
ar
b) Hva er det, ifølge diktets fjerde strofe, som ikke har så mye med
pl
G 8EV HMOXIX WXMPPMRK XMP SQ MRHMZMHYEPMXIX IV RSI TSWMXMZX IPPIV RIKEXMZX# I den sjette og sjuende strofen er det to naturmetaforer til: «Et tre med
se m
5
røttene festet i bakken» og «Et strå som trampes ned». a) Hvilke konnotasjoner har ordene «tre», «røtter» og «strå»?
se k
b) Hvordan kan disse to metaforene tolkes? 6
Den siste strofen kan sies å være et paradoks. a) Hva er et paradoks?
in g
b) Hvordan tolker du dette paradokset? G 6IƽIOXIV 1ʟ IX HMOX LE ʣR X]HIPMK QIRMRK JSV ʟ Z VI FVE# Hvilken holdning til livet synes du kommer til uttrykk i dette diktet?
rd er
7
Underbygg oppfatningen din med eksempler fra diktet.
8
I førlesningsoppgaven til dette diktet fant du ut hva uttrykket «til overmål» betyr. Hva sier tittelen om diktets tema? Begrunn svaret ditt.
Vu
312
313
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
,ZE OER WXEXMWXMOO WM SQ PMZIX ZʟVX#
&MHVEK XMP WXEXMWXMOOIR Blant hundre mennesker er de som alltid vet best – minst femtito;
pl
se k
de som alltid er snille, fordi de kan ikke annet – fire eller kanskje fem;
se m
de som gjerne vil hjelpe til, bare det ikke tar for mye tid – så mange som førtini;
ar
de som tviler for hvert skritt de tar – nesten alle de andre;
in g
de som kan beundre uten å misunne – atten;
rd er
de som lever i stadig frykt for noen eller noe – hele syttisyv;
Vu
de med talent for lykke – toppen noen og tyve; de som hver for seg er harmløse, men farlige i grupper – sikkert over halvparten; de som kan være grusomme hvis omstendighetene tvinger dem til det – sikkert like bra ikke å vite, ikke engang sånn cirka; de kloke av skade – ikke stort flere enn
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
de som var kloke fra før; de som ikke har andre verdier i livet enn materielle – førti skjønt jeg skulle ønske at jeg tok feil; de sammenkrøpne, de forpinte uten lommelykt i mørket – åttitre før eller siden;
se m
pl
de dødelige – hundre av hundre. Et tall som til nå ikke har forandret seg.
ar
de som fortjener medfølelse – nittini av hundre;
1
in g
Oppgaver
se k
Fra Livet er den eneste måten – dikt 2002–2012, Gjendiktet av Christian Kjelstrup, Tiden, 2013
«Bidrag til statistikken» er komponert etter et bestemt mønster. Kan du
rd er
beskrive dette mønsteret?
2
Tenk deg at du er en forsker som driver med statistikk. a) Hvor enkelt tror du det er å få svar på de «kategoriene» diktet sier RSI SQ# %PXWʟ )V HIX QYPMK ʟ ƼRRI YX LZSV QERKI EZ LYRHVI WSQ
Vu
314
har «talent for lykke»?
F ,ZSVJSV XVSV HY 7^]QFSVWOE LEV ZEPKX HMWWI OEXIKSVMIRI M HMOXIX WMXX# G 6IƽIOXIV /ER IX HMOX WM RSI WSQ WXEXMWXMOO MOOI OER WM#
3
Noen steder i diktet er formuleringene nesten mystiske. Hva kan
4
Den siste strofens to første verselinjer går slik: «de dødelige / – hundre
«de sammenkrøpne, de forpinte / uten lommelykt i mørket» bety? av hundre.» Det kan man vel nesten ikke være uenig i. Men den aller siste verselinjen er likevel litt mystisk: «Et tall som til nå ikke har forandret seg.» Hvordan vil du tolke den siste verselinjen? 5 (MWOYXIV LZMPOI XIQEIV WSQ ƼRRIW M HMOXIX
315
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Frida Ånnevik (1984–) *VMHE ʄRRIZMO IV IR QYWMOIV OSQTSRMWX SK XIOWXJSVJEXXIV WSQ LEV KMXX YX ƽIVI WSPSTPEXIV ,YR IV JVE ,EQEV - ZEV LYR IR EZ XM HIPXEOIVI M 8: TVSKVEQQIX mʄVLYRHVIXW WXIQQI| ,IV WERK LYR FPERX ERRIX WMR egen versjon av Janis Ians «At Seventeen».
,ZE ONIRRIXIKRIV HIR EPHIVIR HY IV M Rʟ# 7OVMZ RIH
ar
XVI EHNIOXMZIV HY QIRIV IV HIOOIRHI
in g
se k
se m
Så var jeg bare søtten år Med kort rett klipp blant utslått hår Og kjærlighetens rare spill Var kun for dem som hørte til Kanskje ble de rett fram snytt Ung og gift og gammelt nytt Jeg så langt fram og spilte sta Men så var jeg bare søtten, da
pl
7 XXIR ʟV
Vu
rd er
For der i speilet på kommoden Sto hu som ville knekke koden Jeg fikk aldri lapp i smug Eller, det var én, men det var jug Men like fullt, en Skybert-venn Det er da noe, det vet den Som aldri mer skal bli søtten år igjen (Og) ei som var av arvegods Med ord som kunne slå til blods: For som man reder ligger man Det er slike som skal ta seg fram Sjøl sitter a fint i det nå Med en som hun kan leve på Og skjebne som kan spås i grut Et liv som varer livet ut
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
pl
se k
se m
Til de av oss med stille savn Etter en hvem som helst En som var sann Sjelden ble vel mitt navn nevnt Sist valgt og for alltid brent Det kjennes lenge sida nå Sjøl dagdrømmer kan gå i stå Og gjør vondt verre til godt ment For de av oss som blomstra sent
ar
Send en tanke ut til dem som vant De som ble, de som ble valgt De tapte i det lange løp Som haren imot den som krøp Men bygdedyr på høylys dag Kan sprekke når du står ved lag Om du overgår Den du var som søtten år
rd er
in g
Vi lar oss rive med i høyt, høyt spill Later som det later til Holder vi oss sjøl for narr Ser tydelig andres sår og arr Når jeg hvisker til min Skybert-venn Er jeg like unnselig som den Aldri om jeg skal bli søtten år igjen
Vu
316
Gjendiktning fra 2019 av Janis Ians «At Seventeen», 1976
317
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Oppgaver 1 *MRR *VMHE ʄRRIZMOW WERK Tʟ RIXXIX SK PIW XIOWXIR QIRW HY P]XXIV XMP WERKIR ,ZMPOI YXJSVHVMRKIV FIWOVMZIV ʄRRIZMO ZIH HIX ʟ Z VI W]XXIR ʟV# 2 - XIOWXIR ERX]HIW ƽIVI WMXYEWNSRIV WSQ IV OR]XXIX XMP STTPIZIPWIR EZ utenforskap. Finn tre konkrete situasjoner i teksten som handler om det å stå utenfor fellesskapet. 3
I sangen sammenligner jeg-personen seg med andre jenter. Finn kontraster i teksten som viser forskjellen mellom jeg-personen og jentene hun sammenligner seg med.
4 7ERKXIOWXIR MRRILSPHIV ƽIVI VIJIVERWIV XMP ERHVI XIOWXIV )R EZ HIQ IV
ar
Skybert-vennen. En annen er bildet av «haren imot den som krøp». Hvilke tekster er disse referansene hentet fra? Søk gjerne på nettet. Les
pl
om intertekstualitet på side 110 og om virkemidlet allusjon på side 136. Sangteksten er full av språklige uttrykk. Her er noen av dem: som man reder, ligger man
•
bygdedyr
se k
• •
å stå ved lag
•
å spille et høyt spill
•
å holde noen for narr
in g
5
se m
Hvilken virkning mener du de nevnte referansene har i sangteksten?
rd er
a) Hva betyr disse uttrykkene? Forsøk å forklare dem for en medelev. Bruk et oppslagsverk som hjelpemiddel.
b) Finn disse uttrykkene i sangteksten. Les strofene de står i,
Vu
og diskuter hvordan du tolker strofene. Slå opp dersom det er ƽIVI SVH HY XVIRKIV LNIPT XMP ʟ JSVWXʟ
6
«Søtten år» er en norsk versjon av amerikanske Janis Ians sang «At Seventeen». Finn originalteksten og lytt til Ians sang på nettet. Sammenlign originalen med den norske gjendiktningen. a) Hvilke trekk ved originalen gjør teksten utfordrende å gjendikte? b) Synes du de to versjonene formidler samme innhold, eller har meningen forandret seg under gjendiktningen? G :IPK YX RSIR ZIVW HY ZMP WI R VQIVI Tʟ ,ZE W]RIW HY SQ ʄRRIZMOW løsninger som gjendikter? Kan du komme på andre måter å gjendikte originalen på?
)TMWOI XIOWXIV 1EVMI %YFIVX Ɓ Marie Aubert debuterte i 2016 med novellesamlingen Kan jeg bli med deg hjem. Hun har også skrevet romanen Voksne mennesker (2019). Felles for Auberts tekster er at de utforsker krevende mellommenneskelige forhold,
ar
ubehagelige sosiale situasjoner og følelser som skam, lengsel og sjalusi.
m(Y WOYPPI WOEQQI HIK| IV XMXXIPIR Tʟ RSZIPPIR HY Rʟ WOEP PIWI 8IROIV HY HIX
se m
pl
ƼRRIW WMXYEWNSRIV HIV HIXXI IV Tʟ WMR TPEWW ʟ WM XMP RSIR# &IKVYRR WZEVIX HMXX
(Y WOYPPI WOEQQI HIK
Vu
rd er
in g
se k
– Har du bare vært inne siden sist? spør broren min i telefonen. – Njæ, sier jeg. Han sier ikke noe på en stund, og til slutt må jeg spørre om han er der. – Men du kommer i kveld, sier han. – Gjør jeg? sier jeg. – Ja, det gjør du. Få på deg finkjolen. Solveig driver og marinerer kjøtt nå, vi har altfor mye mat. – Finkjolene passer ikke lenger, sier jeg. Broren min puster langt ut gjennom nesa. – Det er mange av oss som har vært ute en vinternatt, sier han. – Vinternatt! sier jeg. – Ikke sånn som deg. Men de kommer ikke til å være kjipe, det er det jeg mener, de vet hvem du var. Hvem du er. Jeg går på polet likevel, jeg gjør det. Det er varmt ute, og det er mye folk på senteret. Jeg kjøper billig hvitvin, det er ikke noe jeg liker å gjøre, men det er sånn det må være. Jeg skal bli en som spiser grillmat og drikker billig vin, jeg skal bli fornøyd med det, det er bare å komme i gang. Jeg tar ikke av meg solbrillene i det hele tatt. Helt siden jeg kom ut, har jeg gått med solbriller og caps, for å være sikker, men det er vel ingen som kjenner meg igjen lenger nå. Det har bare skjedd én gang, det var en gammel mann på trikken. Jeg merket blikket hans og prøvde å dukke for det, spille død. Før han skulle gå av, la han hånden
319
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
på skulderen min og sa: Unnskyld? Jeg ville bare si at du skulle skamme deg. Det skulle du virkelig. En helt vanlig mann. Etterpå hadde jeg lange samtaler med ham inni meg, der jeg sa at jeg gjorde det, skammet meg, forklarte ham at jeg prøvde å bli bedre.
se m
pl
ar
Det var annerledes mens det sto på. Jeg visste ikke at så mange leste aviser, at så mange fulgte med på nyhetene. Jeg sluttet å gå ut og spise, sluttet å ta buss, for jeg hørte navnet mitt surre gjennom lufta og stupe rundt, som en rask flue. Noen ganger ropte folk på meg, som om hvem som helst kunne ta opp navnet mitt og kaste det etter meg. En fredag jeg lå i sofaen, snakket de om meg på Nytt på nytt. Jon Almås sa at jeg sikkert kom til å forfalske meg ut av fengselet igjen, bestikke vaktene, noe sånt, og publikum lo, de lo godt og klappet. Dagen etter var jeg inne helt til ettermiddagen, og da jeg gikk ned for å hente posten, var det noen som hadde hengt et utklipp fra Dagbladet på oppslagstavla i oppgangen. Det ringte i ørene som en svett sirene da jeg skjønte at alle måtte ha sett det, alle.
Vu
rd er
in g
se k
Før jeg skal dra, prøver jeg de gamle kjolene mine. Jeg har igjen to av de dyreste. De strammer nådeløst over magen, og jeg svetter og strever og skifter og skifter og gråter nesten i varmen. Flesket henger på armene, valker seg hvitt på ryggen og tyter over bh-kanten. Jeg skjønner ikke at det er meg, jeg pleide ikke å være sånn. Det ender med at jeg kommer altfor seint. Før ville jeg tatt taxi, nå må jeg ta bussen og så T-banen og så gå et stykke, til huset med den store hagen der barna til broren min flyr barbeinte rundt og roper sammen med noen andre unger. De voksne sitter rundt hagebordet, og det er sommerhyggelig som et Skagen-maleri. De er forberedt på meg. Jeg kan se sånne ting nå, folk blir sånn anstrengt hverdagslige og prøver å skjule at de glaner. Det er Johanne og Martin, Kristian og Mette Marie, Johan og Maria, Siri og Marcus og noen jeg ikke har sett før, og de er ferdig med å spise. Tallerkenene på bordet er fettete av koteletter og balsamico. – Så fin du er, sier broren min og dytter meg i siden. – Ha ha, sier jeg. Jeg kjenner meg så synlig, som om jeg har en sterk farge. Solveig er flink og rask og stikker et glass rosévin i hånden på meg, hun dytter meg ned i en stol og dynger mat på en tallerken, lammekotelett og tzatziki og båtpoteter. – Går det bra med deg om dagen, da? spør Mette Marie ved siden av meg. – Fint, sier jeg. – Har du gjort noe gøy i sommer?
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
se m
pl
ar
Det bare triller ut av henne. Hun og Kristian har kjørt til Molde (Kristian skåler mot meg fra den andre siden av bordet) og besøkt onkler og besteforeldre, og det var litt av en tur over fjellet med to små barn, den ene ble bilsyk, ikke bare litt, om jeg skjønner hva hun mener, det spørs om de gjør akkurat det neste år, og så var de ti dager på Kreta, et lite sted det ikke går charterturer til, det var turisme der, selvfølgelig, men ikke sånn at det var påtrengende, man fikk liksom ikke følelsen av at turisme var det eneste de levde av, om jeg skjønner, jeg nikker. Så er hun tom og venter på at jeg skal si noe, og jeg leter, men jeg smiler bare dumt. Jeg har ikke noe å fortelle lenger. Jeg har solt meg i bakgården når det har vært sol, gått tur rundt i nabolaget om kvelden, selv da brukte jeg solbriller og caps, og så har jeg sett på Netflix, masse romantiske komedier, bare dritt. Til slutt reiser Mette Marie seg og sier hun må på do. Jeg suger på en potetbåt og later som om jeg har fått en tekstmelding, det er en gammel Nokia, ikke engang en smarttelefon har jeg nå, og så tenner jeg en røyk, jeg er den eneste som røyker.
rd er
in g
se k
Han ved siden av meg vil hilse, han heter Bjørnar. Han sier noe om hvordan han kjenner broren min og Solveig, noe med jobben. – Jeg er søsteren hans, sier jeg. Jeg klarer ikke finne ut om han vet alt eller ikke. Den lille niesen min freser barbeint forbi oss på gresset. Jeg smiler til henne, men hun kjenner meg ikke igjen, hvorfor skulle hun det. – Har du barn? spør Bjørnar. Jeg rister på hodet. Han har to. De er på Vestlandet med moren sin og kommer hjem i morgen. – Jeg skal ikke si at det ikke er godt med fri, sier han, og så ler han: – Innimellom har man jo mest lyst til bare gå ut av døra om morgenen og aldri komme tilbake. – Hvor skulle du dratt? spør jeg. – Langtvekkistan, sier han. – Sånn som Donald, sier jeg. – Sånn som Donald, sier han og ler. – Hvor nær har du vært? sier jeg. – Hvor nær hva da? – Aldri å komme tilbake? Han skvulper vinen rundt i glasset. – Nei, det er jo bare sånn man tenker av og til.
Vu
320
321
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Jeg får lyst til å si at jeg egentlig er pen, at jeg egentlig er flink til å snakke. Jeg er ikke en som er tjukk og smiler dumt og ikke kan være med i en vanlig samtale. Broren min setter seg på huk ved siden av meg. – Hvordan går det? sier han, lavt så Bjørnar ikke skal høre det. – Jeg vet ikke helt, sier jeg. – Det ordner seg, sier han og klapper meg på armen, jeg holder hardt i hånden hans, og en plutselig gråt bruser opp i nesa. Det er bare ham jeg har igjen, det er ingen andre som ringer meg eller tekster meg lenger, men han gjør det, og jeg får være her, jeg skal være takknemlig for det, jeg skal det. Da sola har gått ned, kommer Solveig med pledd. Jeg pakker meg inn og drikker hvitvin. Noen snakker om global oppvarming. Bjørnar er småfull og snakker i veldig lange setninger. Jeg prøvde å følge med på nyhetene i begynnelsen, tenkte at jeg ikke skulle dette av. Jeg satt på fellesrommet i en sprukken skinnsofa og skrudde på den gamle, tjukke tv-en klokka sju, men alt virket fjernere og fjernere, statsråder og kriger og bloggere og folk som hadde skrevet kronikker. Så ble jeg sånn som de andre etter hvert, røykte en tjuepakning om dagen og ble tjukk og glemte hvordan man snakker med vanlige folk på fest. Solveig og broren min, alle vennene deres rundt bordet, de ler av vitser fra en ferie de var på for mange år siden. De fanger inn hverandres barn når de beinflyr forbi, og løfter dem opp og kiler dem. Som om det er noe selvfølgelig, noe man bare gjør. Jeg må prøve å bli en som er vanlig, en som er skikkelig, men jeg kommer ikke til å ha det sånn. Det siger innover meg og forplanter seg sakte i kroppen. Det er for seint for meg. Til slutt reiser Marianne og Morten seg og sier at de må visst tenke på å komme seg av gårde. Det starter en kjedereaksjon, alle må visst tenke på å komme seg av gårde. I morgen er det besteforeldre som skal besøkes og hytter som skal males og frysere som skal avrimes og gud vet hva. Barn blir samlet inn og griner trøtte eller sover på armen til fedrene, damene klemmer Solveig, noen er røde og måpende i ansiktet og står ikke støtt. Siden kommer taxiene og forsvinner igjen, og så er det stille og tomt og mørkt i hagen. Solveig og broren min bærer inn tallerkener og bestikk mens Bjørnar og jeg tar et glass til, han synes vi kan unne oss det nå som ferien snart er slutt. – Hvor ville du dratt hvis du skulle reise bort da? sier han. – Kanskje Kina, sier jeg.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
– Det er jo bare å dra, det, sier han. – Spare litt. Fra mandag skal jeg sitte på et sentralbord, i en drittjobb for studenter. Jeg kan ikke kjøpe en leilighet noen gang igjen, ikke engang en dyr bukse. Og hva skal jeg til Kina for. Jeg reiser meg og sier jeg må tisse.
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
På vei ut fra do hører jeg Solveig og broren min inne på kjøkkenet. – Hun sier jo nesten ingenting, sier Solveig og klirrer med tallerkener. – Har hun det greit? – Hun gjør det ikke akkurat så lett for seg, sier broren min. – Jeg har litt vondt av henne, sier Solveig. – Jeg begynner å bli ganske sliten av henne, sier broren min. – Kan jeg spørre deg om noe? sier Bjørnar. Han får bomme en røyk av meg. Jeg tar pleddet rundt meg, jeg vet ikke om det er nattekulde eller alkohol eller noe annet som får meg til å hutre. – Hvordan var det der inne? sier han. Det er ingen som ikke vet det, jeg må lære meg det. Han ser nysgjerrig ut, opphisset på en måte, jeg vet ikke om jeg liker det. – Nei, sier jeg. – Det var kjedelig. Ingenting å gjøre. Han nikker, ivrig, røyker og hoster uten å slippe blikket mitt. – Og så? sier han. – Og så? sier jeg. – Det var ikke noe mer. Det var ingenting. – Nei, unnskyld, sier han. – Jeg burde ikke spørre om sånt. Men man blir jo nysgjerrig, liksom. – Nysgjerrig på hva? sier jeg. – Det jeg drev med før, eller det der inne? – Nei, begge deler, sier han og ler litt. – Jeg mener, jeg har jo et sånt helt vanlig liv, jeg mener, sånn helt vanlig, sier han og sperrer opp øynene og slår ut med armene for å vise hvor vanlig. – Og da hender det liksom at man bare tenker hva hvis, på en måte. At det kunne vært noe helt annet. Jeg skyver meg fram i stolen og kysser ham. Han har dårlig ånde, men vi kysser, jeg kysser en mann. – Det her er vel ikke akkurat noen god idé, sier han og ler. – Ikke le av meg, sier jeg. Han klarer ikke slutte å smile. Jeg kysser ham igjen. Han trekker meg over på fanget sitt, og vi kliner, det er så godt, han kysser halsen min og stryker meg over puppene. Han er så nær. Jeg stønner, uten lyd. – Kan jeg ikke bli med deg hjem? sier jeg. – Jo, sier han inn mot halsen min.
Vu
322
323
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Noen kremter. Vi rykker fra hverandre, og Bjørnar ser flau ut og tørker seg rundt munnen. – Nå er det slutt på serveringen for i kveld, sier broren min og tar glassene våre.
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Vi sier ingenting i taxien. Det er ganske mørkt ute, snart er det høst. Sjåføren snakker lavt i mobilen på et språk jeg ikke forstår. Bjørnar skal til Sinsen. Hvitvinen har gitt meg halsbrann. – Du, sier han og fikler med hendene sine. – Jeg mente ikke. Altså, du har det sikkert veldig tøft om dagen, og jeg har jo familie og sånn. – Det gjør ikke noe, sier jeg. – Det gjør noe for meg, sier han. – Jeg skal ikke si noe, sier jeg. – Nei? sier han håpefullt. – Jeg føler meg skikkelig drittsekk nå. Så dum han er. Jeg ser ut av vinduet, vi kjører over Carl Berner. – Kan du låne meg noen penger? sier jeg. – Penger? sier han. – Hvor mye da? – Ti tusen. Han ser på meg med åpen munn. Jeg har lyst til å le. – Hva skal du med dem? sier han. – Fem tusen, sier jeg. – Så lover jeg at jeg ikke sier noe. – Mener du det? sier han. – Seriøst? – Ja, sier jeg. – Fy faen, sier han og rister på hodet. – Det var jo sånn du ville ha det, sier jeg. – Er du helt dum, eller? sier han. Taxien stanser. Han gir sjåføren to hundre. På vei ut snur han seg mot meg. – Du skulle faen meg skamme deg, sier han og smeller døra igjen bak seg. Jeg ser etter ham mens han går til oppgangen sin med sinte skritt og låser seg inn. Jeg kjenner jeg er full. – Du skulle faen meg skamme deg, hermer jeg. Sjåføren snur seg og ser på meg. – Kjør da, sier jeg. Jeg skammer meg ikke, tenker jeg mens bilen svinger ut i Trondheimsveien igjen. Jeg gjør ikke det. Fra Kan jeg bli med deg hjem, 2016
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Oppgaver 1
I novellen tenker hovedpersonen tilbake på den hun var før. Hva får vi
2
«Jeg skammer meg ikke», tenker hovedpersonen i slutten av novellen.
vite om fortiden hennes, og hva har forandret seg? Tror du på henne? Begrunn svaret ditt med konkrete referanser til teksten. 3
«Hun gjør det ikke akkurat så lett for seg», sier broren. Er du enig med ham? Diskuter i hvilken grad hovedpersonen selv har skapt situasjonen hun er i, og hva hun kan gjøre for å komme ut av den.
4
Novellen har en førstepersonforteller. Hvordan framstår de andre personenes liv sett fra dette perspektivet? Pek på konkrete steder i
ar
teksten der synsvinkel og ordvalg preger hvordan de andre framstår. 5 7OVMZ IR XIOWX HIV HY VIƽIOXIVIV SZIV LZE WOEQ IV ,IV IV RSIR JSVWPEK XMP Er skam noe negativt som vi bør forsøke å unngå, eller kan skam
se m
•
pl
spørsmål du kan forsøke å besvare i teksten din: også ha noe positivt ved seg? •
En følelse opptrer sjelden alene. Hvilke andre følelser kan dukke opp
se k
i sammenheng med skamfølelsen? Hva er det motsatte av skam? Du kan gjerne trekke inn eksempler fra Marie Auberts novelle. •
«Han eier ikke skam i livet!» kan folk si. Hva innebærer det uttrykket?
in g
Vet du om noen mennesker som kunne hatt godt av å ha litt mer skamfølelse?
Tegn en kurve som illustrerer novellens oppbygging. Diskuter med en
rd er
6
medelev hvilke hendelser som utgjør de ulike fasene i novellen. a) Hvor vil dere si at opptakten slutter? b) Hvilke elementer bidrar til at spenningen bygges opp?
Vu
324
G ,ZE ZMP HIVI WM IV RSZIPPIRW WIRXVEPI OSRƽMOX# d) Hvor i novellen inntreffer vendepunktet?
7
Skriv en novelle om hovedpersonens fortid. Novellen skal gi svar på hva forbrytelsen hennes besto i, og hvilke mennesker som ble berørt av den. Nedenfor er noen spørsmål som kan hjelpe deg i arbeidet: a) I hvilket miljø skal novellen foregå? b) Hvem er de andre personene? G ,ZSVHER WOEP PIWIVIR Jʟ MRJSVQEWNSR SQ JSVFV]XIPWIR# d) Har forbrytelsen allerede funnet sted, eller utgjør den en del av novellens handling? e) Hvordan vil du bygge opp en spenning? f) Hvilken situasjon skal utgjøre vendepunktet i novellen din? g) Hvilke temaer ønsker du å skrive om?
325
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
7YRRMZE 0]I %\IPWIR Ɓ Sunniva Lye Axelsen er fra Stavanger. Hun ga ut sin første bok i 2011 og har siden gitt ut både romaner og noveller. Bøkene hennes har både humor og spenning, og handler ofte om personer som ser litt annerledes Tʟ ZMVOIPMKLIXIR IRR HI ƽIWXI 2SZIPPIR m/]PPMRKIRI| WOVIZ 0]I %\IPWIR da hun var 15 år.
/]PPMRKIRI
se k
se m
En dag lå det et egg på badet mitt. Det var ganske lite, så det kan ikke ha vært et strutseegg.
pl
ar
,ZSVHER KNIRONIRRIV HY IX JSVJEXXIVXEPIRX#
Vu
rd er
in g
Jeg ble ganske forvirret. Egget lå ved vasken, inntil speilet. Det var ikke stemplet. Jeg tenkte meg om. Så lette jeg grundig, men fant ingen, høner i skittentøykurven. Det var et meget hvitt, meget pent egg. Men jeg valgte å ignorere det. Jeg snudde ryggen til det og gikk på arbeidet. Jeg foretrekker å spasere. Jeg har kort vei. Naturen er pen. Jeg har ikke bil.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
rd er
in g
se k
se m
Jeg så dem med en gang. (Jeg ble kald. Jeg frøs. Døde jeg? Neppe. Kanskje jeg besvimte?) Det ene lå på såpekoppen min. Det andre holdt jeg på å tråkke ned i de hvite flisene idet jeg tok et skritt inn i rommet.
pl
Ja. Kanskje det. For da jeg kom hjem med skjorten full av appelsinteflekker (den er alltid det etter klokken tre, jeg skjønner ikke hva det kommer av, jeg elsker appelsinte) lå det to nye egg på badet.
ar
Hva mener du jeg skulle ha gjort da? Satt meg på dolokket og ventet? (På hva? På døden? Så usmakelig. Jeg akter ikke å dø på toalettet.)
Jeg har ingen problemer. Jeg blir sjelden overrasket. Jeg er ikke nærtakende eller lett å sjokkere. Men akkurat da følte jeg plutselig en voldsom trang til å gjennomgå min livssituasjon. Jeg skulle sette meg ned i en stol, ramse opp mitt navn og min adresse, status formue, familie, husdyr, jeg har ingen husdyr og ingen formue.
Vu
326
327
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Men tre egg på badet. Det var det eneste jeg kunne få klarhet i. Mitt bad!
in g
se k
pl
se m
Jeg stanget hodet i flere støvkorn da jeg skulle se meg i speilet. Men jeg skulle gjerne hatt et husdyr. Eller flere. Kyllinger, kanskje. Jeg kunne hatt dem i hagen, men nå som det nærmet seg høst, kunne jeg hatt dem i en pappeske nær peisen. Det ville ha vært hyggelig.
ar
Jeg har ingen familie heller. Jeg satte meg under det gullinnrammede barokkspeilet og drakk et glass vann. Det hjalp ikke så veldig.
rd er
Jeg er litt ensom.
Vu
Jeg så det med en gang, ikke engang speil med gullrammer kan lyve, selv om det ikke er gull alt som glitrer. Jeg holdt på å bli forvandlet til et egg. Pannen ble høyere og hvitere. Trekkene jevnet seg ut. Vipper og bryn falt av, munnen min lukket seg. Det er helt sant. Jeg har aldri vært noen løgner. De blir ikke trodd. Jeg liker å bli trodd.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Jeg tenkte meg om mens jeg så meg i speilet. Jeg mener, holder man på å bli forvandlet til et egg, kan det være lurt å ha et standpunkt til det. Det gjorde meg ikke noe. Jeg likte å være et egg.
pl
se k
se m
Snart ville jeg gå i stykker. Jeg har aldri vært gravid. Man har noe levende i seg, men slipper å bli ødelagt.
ar
Det eneste som var litt plagsomt, var den voldsomme hakkingen på innsiden av hjerneskallen min.
rd er
in g
Hadde jeg lyst til å gå i stykker? Jeg lurte på om det ville bli en høne eller en hane. Dessverre sovnet jeg. Mitt liv som egg ble kort, men temmelig intenst.
Vu
328
Jeg savner det. Jeg er ganske forvirret. Da jeg våknet neste morgen hadde hodet mitt skrumpet inn. Jeg følte meg så tom. Jeg kom inn på badet akkurat tidsnok til å se tre kyllinger hoppe ut av vinduet og skli ned takrennen. Lurer på hvor de gjorde av skallet.
Fra Karneval, 1995
329
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Oppgaver 1
Hvor gammel tror du jeg-personen er? Grunngi svaret ditt.
2
Hvordan ville du selv gjenfortalt det som skjer i teksten?
3
Hovedpersonen beskriver at hun er i ferd med å forvandles til et egg. Hvordan tolker du det?
4
Teksten er gitt ut som en novelle. Likevel er den satt opp som et dikt. Hva har det å si for hvordan du leser?
5 - RSZIPPIR m*SVZERHPMRKIR| WOVMZIV JSVJEXXIVIR *VER^ /EJOE Ɓ om en mann som i løpet av natten blir forvandlet til et kjempestort MRWIOX 4V Z ʟ ƼRRI ERHVI IOWIQTPIV Tʟ JSVXIPPMRKIV LZSV QIRRIWOIV
ar
forvandles til dyr. Skriv en tekst om hva som skjedde den dagen du våknet opp og var et dyr.
se m
pl
6
.ER /VMWXSJJIV (EPI Ɓ
se k
Jan Kristoffer Dale er vokst opp i Froland i Aust-Agder og bor i dag i Grimstad. Arbeidsnever, som denne novellen er hentet fra, er hans
in g
J VWXI FSO *SV HIRRI FSOE ƼOO LER 8EVNIM :IWEEWƅ HIFYXERXTVMW M
rd er
og Sørlandets litteraturpris i 2017.
8IRO Tʟ IR KERK HY Q XXI RSIR JVE IR ERRIR HIP EZ
Vu
PERHIX IRR HIR HY OSQQIV JVE ,ZMPOI JSVIWXMPPMRKIV LEHHI HY SQ HIQ# ,ZE XVSV HY HI XIROXI SQ HIK#
- IM KV JX De henta han en fredag ettermiddag. Kenneth hadde tenkt at det bare skulle bli Terje, Tor André og han som dro til hytta på Kverve, men da han satte seg i baksetet, så han at Tor André hadde invitert med seg kollegaen sin, Espen. Han var noen år yngre enn Kenneth og de andre. I tillegg snakka han østlandsdialekt og kledde seg annerledes. Tor André hadde også begynt å kle seg annerledes: trangere bukser, trangere skjorter, uten ruter. Terje satt i baksetet. Han smilte og knadde låret til Kenneth da han satte seg inn. – Ikkje prøv dæ, sa Kenneth. Han satte fra seg bagen på golvet. Det klirra.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
– Du kan sette tinga dine bak, sa Tor André og snudde seg, det e’ nok a’ plass. – Men først kan du gi mæ ein pils, sa Terje og knadde låret hans en gang til.
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Kenneth åpna bagasjerommet og la fra seg bagen. – Har dere me’ ski? Spurte han da han satte seg inn igjen. – Bare dei to, sa Terje og pekte med pilsflaska på Tor André som satt ved rattet og Espen som satt i passasjersetet. – Ja, sa Tor André, – mi snakka om det på jobb. Espen snudde seg i setet. Han dro det halvlange håret sitt bak øret. – Vil du inn og hente dine? – E har ikkje ski som passer, sa Kenneth. Espen trakk på skuldrene og snudde seg igjen. Tor André startet bilen. Terje spretta ølen med en jekk på nøkkelknippet sitt, tok en slurk, lukka øynene og lente hodet tilbake mot nakkestøtta. – Godt me’ helg, sa Kenneth. Tor André nikka, og Terje sa seg enig. Espen sa ikke noe. Han bare kikka rett fram, ut på den smale, nybrøyta grusveien. – E hadde glemt at du budde så langt ute i skauen, sa Tor André. – Det e’kkje så ille, sa Kenneth, – det tar bare tolv minutter ne’ te’ Osedalen. – Tolv minutter? Sa Espen. – Jeg syntes vi kjørte i en evighet! – Vent te’ mi kommer te’ hytta. Det e’ langt på skauen, det, sa Terje. Espen svarte ikke. Terje tømte ølflaska og kasta den fra seg på golvet. – E vil ikkje ha øl på golvet. Det lokter. E e’kkje den eineste som kjører denna bilen, sa Tor André. – E ska’ ta han når mi kommer fram, sa Terje og tørka seg rundt kjeften med skjorteermet.
Vu
330
De stoppa ved Spar i Osedalen. Kjøpte øl og mat til to dager. De ble ikke enige om middag. Før hadde de pleid å lage en stor pizza når de kom opp til hytta, men Espen og Tor André ville lage lammeskank og fløtepoteter. – Espen lager alt fra bånnen a’, sa Tor André, – så har han foreslått at han kan lage ein pastarett på lørda’. – E hadde ikkje tenkt å bruke så møe penger, sa Terje. – Kan mi ikkje bare ta noe enkelt? Sa Kenneth. – Kom igjen, sa Tor André, – mi har allti’ pizza. La Espen lage maten. Dere kommer ikkje te’ å angre på det.
331
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
se m
pl
ar
Kenneth tenkte på bilforsikringa som snart måtte betales, og TV-lisensen. Espen plukka ut kjøtt, ferske poteter, løk, hvitløk, ost, fløte og grønnsaker. – Vi bare deler borte ved kassa, sa Espen. Da Kenneth skulle betale, kasta Espen to av pakkene med lammekjøtt, en pose poteter og en kartong med matfløte på sammen med varene hans. – Vent, sa Tor André og kom bort med sin kurv. Han la på tomater, fersk pasta, hvitløk og to flasker med noe Kenneth ikke visste hva var. – Ska’ e ta alt det her? sa Kenneth. – Terje trakk seg, sa Espen, – han kjøpte seg en pizza. – Mi deler likt altså, sa Tor André. Kenneth kikka på Terje som sto bakerst i køen med kurven foran seg. Han hadde handla øl, tre frossenpizzaer og en pose med smågodt. Dama i kassa så på han. Tor André og Espen så på hverandre. – Vil du bare ha frossenpizza, du au? spurte Tor André. – Nei då, sa Kenneth, – det går greit.
Vu
rd er
in g
se k
Terje tok med seg en six-pack i baksetet og spretta seg enda en øl. Kenneth gjorde det samme. – Ta det litt me’ ro bak i der, sa Tor André. Terje rista på hodet for seg sjøl og drakk. På vei opp mot Frolands Verk snakka Tor André og Espen om et seminar de hadde vært på. Kenneth åpna en øl og kikka bort på Terje. – Du konne jo bli med å spleise, hviska han. – Ingen sa ifra te’ me om at mi skulle ha sånn jævla gourmetmat, sa Terje. – Ikkje me heller, sa Kenneth og kikka ut av vinduet. Det hadde begynt å snø. Tor André svingte av riksveien da de kom til avkjørselen mot Kverve. De kjørte inn på en smalere grusvei med høye brøytekanter. Kenneth kikka bort på Terje, som satt og sjekka mobilen. Bakgrunnsbildet på skjermen var av sønnen på tre år og samboeren hans, Charlotte. Charlotte jobba ikke, og de bodde i en kjellerleilighet hos foreldrene hennes. Terje jobba med å lage sprengmatter. Kenneth så på fingrene hans: Neglebåndene og fingertuppene var svarte. Neglene var slipt helt inn til huden. Kenneth angra på at han hadde sagt ja til turen. Han kunne ha vært heime med Heidi i helga. Hun hadde jobba nattskift på sjukehuset og kom til å sove hele dagen på lørdag. Når hun våkna utpå kvelden, kom hun til å være varm og svett. Det blonde
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
håret krøllete og vilt. Han likte henne sånn. De hadde ikke ligget sammen på over to uker, og han kjente at han ble varm i magen av å tenke på det. Kenneth hadde pakka pokersettet, men de to hundre kronene han hadde satt av til omgangen, burde egentlig gå til å dekke noe av maten Espen hadde valgt ut, men Kenneth hadde gleda seg til å spille kort, og hvis det gikk bra, kunne det være at han tjente inn pengene han hadde brukt i Osedalen. – E’ dere klar for ei runde når mi kommer opp? sa han, og Terje nikka. – Runde? sa Espen og snudde seg i setet. – Poker, sa Kenneth. – Spiller dere poker? – Bare for moro skyld. – Jeg har aldri spilt, sa Espen, – jeg spiller en del sjakk, da, la han til. Kenneth bare nikka, og Espen snudde seg igjen. – Han e’ reine Magnus Carlsen, sa Tor André. Kenneth kunne se at Espen smilte. – At dei greiene der blir reina som sport e’ heilt på trynet, sa Terje. Det ble stille. Etter en stund sa Espen: – Det er jo faktisk en sport. Blir du ikkje svett, så e’ det ikkje sport, sa Terje og kasta fra seg enda ei flaske på golvet. Tor André snudde seg. – Ikkje på golvet sa e! – Hei, hei! skreik Espen. Tor André snudde seg tilbake mot veien, vridde hardt på rattet. Kenneth kjente setebeltet stramme over brystet, og det kilte i magen da bilen sklei av veien. Alle skrek. Audien stansa med et rykk. Kenneth beit seg i tunga, og kjente tårene presse på. Tor André banna og reiv opp døra. De andre fulgte etter. Terje måtte krype ut på Kenneths side. Kenneth ble stående i grøfta og kikke opp mot veien. De hadde akkurat unngått å kjøre inn i ei klynge med bjørketrær, og først nå så han hvor bratt det var. Han hadde fortsatt en synkende følelse i magen. Han spytta i snøen og så den bli rød. Kjente jernsmaken i kjeften. – Fy faen, sa Tor André. Han gikk bort til bilen og satte seg inn. Starta den og prøvde å rygge, men bilen spant i snøen. Han fortsatte, men den rikka seg ikke. Kenneth så han slå i rattet. Terje hadde tent en sigarett og blåste røyk i Espens retning. – Kom igjen! Tor André hadde åpna bildøra og vinka dem tilbake til bilen.
Vu
332
333
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Kenneth fulgte etter Espen og Terje. Snøen rakk dem til knea. – Hvis dere går foran og dytter, så gir e gass, sa han. Kenneth dulta Terje i skuldra og vinka han etter seg. Bilen sto i snø opp til frontlyktene. Terje børsta dem reine. – Det er djupt, sa Kenneth. De stilte seg opp ved sida av hverandre. Skråninga var bratt, så Kenneth planta beina i snøen før han lente seg mot panseret med begge nevene. Terje sto ved sida av han, og Espen sto ytterst. Tor André telte ned fra førersetet: – Ein, to, tri! Kenneth brukte hele tyngden sin. Han hørte turtallet stige. Dekka spant og kasta snø til værs, men bilen rikka seg ikke. – Dytt! Kom det fra bilen. Ta i, då! sa Terje. Kenneth så at han hadde snudd seg mot Espen. – Jeg dytter, sa Espen. Ansiktet hans var helt rødt. – Ikkje nok, sa Terje og snudde seg mot panseret igjen. De tok en pause. Terje tente seg nok en røyk. Tor André telte ned på nytt. Lukta av eksos var sterk, og Kenneth følte seg svimmel og kvalm. Han spytta ut mer blod og kikka bort på Terje, som beit seg i leppa mens han dytta. Espen sklei bakover i snøen og ble liggende på magen. Tor André slutta å gi gass og kom ut. Han hjalp Espen opp. Espen retta på dunjakka si og børsta snø fra knea. – Det e’ altfor bratt, sa Terje og blåste ut røyk. – Ja, mi kommer ikkje a’ flekken, sa Tor André. – Gikk det greit med bilen? spurte Espen. Tor André lukka igjen jakka si og trakk lua over ørene. – E trur det, sa han. Vanskeli’ å se noe nå. Han ble stille litt mens han kikka på bilen. Så sa han: – E har ein onkel ne’me veien. Han har traktor. E’ ska’ høre om han kan komme å trekke oss opp. De satte seg inn i bilen igjen. Kenneth spurte om Espen ville ha en øl, men han rista på hodet. – Han drikker ikkje øl, sa Terje og løsna enda ei flaske fra six-packen. – Det er kanskje like greit? sa Espen og snudde seg mot Terje, men Terje svarte ikke, han bare jekka korken og tok en stor slurk fra flaska. Kenneth så bort på Tor André, som satt med mobilen mot øret. Han la den ned på dashbordet. – Den gikk te’ mobilsvar, sa han bare. – Er det langt igjen til hytta? spurte Espen.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
– Nesten tre kilometer, sa Tor André. – Det er ikkje så langt. – Nei, sa Tor André, – men mi ska’ jo heim igjen. Å mi får ikkje me’ oss alt opp hvis mi går. – Kan du skru på varmen litt? sa Espen. Tor André starta bilen og sa: – Åssen går det på skolen, Kenneth? – Greit nok. – Går du på skole? sa Espen. – E tar opp noen fag på Folkeuniversitetet, sa Kenneth. Espen sa ikke noe. – E mangler studiekompetanse, sa Kenneth. – Det e’ aldri for seint, sa Tor André, – e syns det e’ bra, e. Terje var ferdig med flaska. Han rulla ned vinduet sitt og kasta den ut i snøen. Kenneth så Tor André riste på hodet. Terje bøyde seg og fiska opp de andre flaskene fra golvet og kasta dem ut vinduet også. – Sånn, sa han, – nå trenger du ikkje å tenkje meir på det. Han fant seg en sigarett, åpna bildøra si og gikk ut. Idet han lukka døra, begynte telefonen til Tor André å ringe. Han tok den. – Hei. Ja. E gjorde det. Han lytta. Lo inn i røret. – Mi hadde et lite uhell. Mi sklei a’ veien. Nå står mi i ei grøft en kilometer fra gården din. Tor André venta. – Ja, det var det e’ tenkte, sa han. Han venta. Det blå lyset fra mobilen lyste opp det glattbarberte kinnet hans. – E’ du der nå? Han nikka og kikka seg rundt i bilen. – Mi får bare vente då, sa han, – takk ska’ du ha, onkel. Han la på. Snudde seg til Espen først. – Han var i Arendal nå, men dei skulle reise oppover snart. Han skulle komme så fort han konne, sa han. Espen la hodet tilbake mot nakkestøtta og stønna. – Det tar glatt ein time, sa Kenneth. – E vett, sa Tor André.
Vu
334
Etter en halvtime gikk Kenneth bak og fant en pose med potetgull i bagasjerommet. Han delte den med de andre. Saltet fikk det til å svi i såret på tunga. Det hadde slutta å blø, men føltes hovent.
335
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
– Hva slags fag tar du opp? spurte Espen. – Samfunnsfag, norsk og matte. – Hva vil du studere? Kenneth tenkte seg om. – Ville du ikkje bli ingeniør? sa Tor André. – Kanskje. Mi får se. Han tenkte på bøkene som lå uåpna på enden av kjøkkenbordet. Det var så mye lettere å gjøre alt anna enn å åpne dem. I går hadde han bestemt seg for at han skulle starte på norskboka da han kom heim fra jobb, men i stedet hadde han vaska gangen, trappa opp til loftet og badet. Etterpå hadde han satt en brøddeig og båret inn ved. Han likte husarbeid. Det roa han, og han kunne se at ting ble ferdig. Han hadde bladd gjennom norskboka da han kjøpte den, og det hadde slått han at han ikke visste forskjell på hankjønns- og hunkjønnsord. Eller forskjellen på sterke og svake verb. Det var over ni år sia han hadde slutta på videregående. Det var der han hadde møtt Tor André. Terje hadde vokst opp på Jomås. De hadde vært naboer i oppveksten. Han hadde ikke gått på gymnaset, men utdanna seg til å bli sveiser, og han hadde fått seg jobb med en gang han var ferdig på skolen. Han jobba på et verksted i Arendal helt til det ble nedlagt. Det var da han fikk jobben med å lage sprengmatter. Tor André hadde jobba i tre år etter videregående. Han hadde ikke visst hva han ville. Så han hadde stått bak disken på Shell i Arendal og kjørte aviser for Agderposten. Men en dag hadde han bestemt seg og søkt på markedsføring og ledelse ved Universitetet i Agder. Nå hadde han jobb i Arendal. God lønning og hus. Mens Kenneth hadde gått fra jobb til jobb etter at han slutta på videregående. Den siste tida hadde han jobba på lageret på Skeidar ute på Stoa. – Det tar litt tid å finne ut a’ ting, sa Tor André, – e jobba i noen år sjøl. Kenneth så på Espen som nikka. – Du då? spurte Kenneth. – Jeg? Jeg gikk på skole rett etter videregående, sa Espen. – Å studerte du? – En del forskjellige ting, men jeg tok en master i markedsføringsledelse. – Det samme som Tor André? – Ja, nesten. Terje snøfta. Tor André så på han. – Å e’ det? Terje svarte ikke. Han bare åpna døra og gikk ut. – Han er ganske full, sa Espen.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
– Ja, sa Kenneth. – Det e’ bra at du holder litt te’bake, sa Tor André, – mi kan ikkje drikke oss fulle alle mann. Han sjekka klokka. – Onkel burde være her snart, sa han.
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Kenneth åpna døra og gikk ut. Oppe på veien sto Terje med mobilen mot øret. – Bare kom, sa Terje og la på. Han kikka opp mot himmelen, åpna munnen og fanga et snøfnugg med tunga. I et lite øyeblikk minna han Kenneth om en liten gutt. – Vil du ha ein røyk? – E trur ikkje det, sa Kenneth, – eller jau, gi mæ ein! Terje holdt fram pakka med røde Prince og en lighter. Kenneth tok en sigarett og tente den. Han hadde ikke røyka på over tre år. Det kilte i halsen, og han kjente den varme røyken i lungene. – E stikker, sa Terje. – Stikker? – Ja, e gidder faen mæ ikkje å bruke helga me’ dei to. Tor André e’ så annerledes når han e’ her. – Espen? – Ja. Han blir så jævla fin på det. Merker du det ikkje? E gidder ikkje! Husker du sist når mi var me’ dei ute på byen? Dei prata bare om jobb og utdannelse. Du skulle ha hørt dei når mi kjørte opp for å hente dæ. Espen har me’ sæ Cava. Tor André au! Han snakka om at han måtte på polet for å fa tak i øl som gikk an å drikke. Før drakk han akkurat det mi drikker nå. – Kom igjen, då! Mi spiller kort. Drit i å dei drikker. – Dei vil ikkje spille kort. – Åssen ska’ du komme dæ heim? – E ringte ein kamerat. Han skulle hente mæ. Han kan sikkert svippe dæ opp te’ Jomås i samme slengen. Kenneth trakk på røyken. Så ned på bilen i grøfta. – E kan faen ikkje fordra den typen. Tor André holder på å bli heilt lik. Fisefin! Ska’ du au bli sånn? – Sånn? Sa Kenneth. – Når du e’ ferdi’ me’ å studere? Då holder det ikkje me’ heimelaga pizza og poker lenger? – E har gleda mæ te’ å henge i helga, sa Kenneth. – E au, men e visste ikkje at han skulle dra me’ sæ den lille drittungen der. *
Vu
336
337
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Kenneth gikk tilbake til bilen. Espen holdt på å vise Tor André bilder av ei jente på mobilen. – Jeg møtte henne i forrige uke. Veldig søt jente. – Veldi’, sa Tor Andre. – Hun virka litt dum, da, sa Espen. – Åssen da? spurte Tor André. – Bare dum. Litt bondsk. – Hvis du møtte ho i Arendal så e’kkje det så rart, sa Tor André. – Både du og dama di e’ fra Arendal, sa Kenneth. – Ja, og dama di e’ fra Froland, sa Tor André. – Det e’ e og Terje au, sa Kenneth. Bagasjerommet gikk opp. De snudde seg. Kenneth så Terje løfte ut sekken sin. – Å driver han me’? sa Tor André. De gikk ut. Terje var på vei opp mot grusveien. Kenneth og de andre fulgte etter. Da de kom opp til svingen, slengte Terje på seg sekken. – Å ska’ du? sa Tor André, – går du i forveien? – Nei. E blir henta, sa Terje. Han holdt en halvfull ølflaske i neven. Han løfta den til munnen og drakk til flaska var tom. – Kos dere, sa han og kasta flaska i grøfta. – Stikker du? spurte Tor André. – Ja, e gidder ikkje det her, sa Terje. – Det e’ jo faen mæ din feil at mi står her, sa Tor André. – Det var du som kjørte i grøfta, sa Terje. – Bare la han gå, sa Espen. – Var det noen som spørte du om noe som helst? Ikkje har mi invitert dæ me’ ein gång, sa Terje. – E har invitert han me’, sa Tor André, – det e’ mi hytte. – Det e’ far din si hytte, sa Terje og retta på sekken. – Kos dere me’ den jævla homomaten. Tor André lo. – Nå må du ta dæ sammen, sa han. Terje snudde seg. Kikka bort på Kenneth. – Det e’ plass te’ du au, e trur nok dei to helst vil være aleine. – Å snakker du om? sa Tor André. Kenneth kikka vekk. – Nei vel. E gir vel faen, sa Terje. – Vent, sa Kenneth, men Terje var allerede på vei rundt svingen.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
– Drit i han, sa Tor André, – han blir ein jævla kødd i fylla. – Han hadde gleda seg, sa Kenneth. De gikk tilbake til bilen. Kenneth fant seg en øl, åpna den og drakk den så stille han kunne i baksetet. – Jeg tror nok turen blir en del hyggeligere nå, sa Espen. Så hørte de traktoren. En lav murring i det fjerne. Kenneth løfta flaska og drakk. Lyden ble sterkere. Han snudde seg, kikka opp mot veien og så frontlyktene gjennom snøen og de nakne bjørkegreinene. Fra Arbeidsnever, 2016
ar
Oppgaver Hvilke ulike kulturer settes opp mot hverandre i novellen? Nevn alle identi-
2
Espen synes dama han møtte i Arendal, virket dum. Han forklarer det
pl
1
se m
tetsmarkørene som viser hvilket sosiale lag de ulike guttene tilhører. med at hun var «litt bondsk». Terje beskriver maten de har kjøpt inn som mLSQSQEX| ,ZMPOI JSVIWXMPPMRKIV SQ F RHIV SK LSQSƼPI OER PMKKI FEO
se k
slike utsagn? Hvilke fagbegreper vil du bruke for å beskrive Espens og Terjes holdninger?
Hvorfor blir Terje så sint at han forlater de andre guttene og dropper
in g
3
hele hytteturen? Pek på konkrete steder i teksten som kan forklare
rd er
reaksjonene hans.
4 7OVMZ IR XIOWX HIV HY VIƽIOXIVIV SZIV J PKIRHI WT VWQʟP :MP HY WM EX novellen gir en stereotypisk beskrivelse av ulike lag av samfunnet, eller mener du den gir et realistisk bilde av virkeligheten? Når du skal
Vu
338
YRHIVF]KKI VIƽIOWNSRIRI HMRI OER HY FVYOI a) eksempler fra teksten b) egne erfaringer G IOWIQTPIV JVE ERHVI XIOWXIV ƼPQIV IPPIV WERKIV d) fagbegreper som kultur, kulturmøte, identitet, identitetsmarkør, utenforskap, klasseforskjell, sosial tilhørighet, stereotypi, karikatur og fordom
339
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
1EVME /NSW *SRR Ɓ Maria Kjos Fonn er forfatter og skribent. Hun har utgitt essay, novellesamlingen Dette har jeg aldri fortalt til noen SK VSQERIR Kinderwhore (2018). I romanen skildrer hun en ung jentes oppvekst med en enslig, rusmisbrukende mor. Fonn har i bøkene sine vært opptatt av å skildre de mørke og vanskelige sidene ved livet.
,ZE OER Z VI KVYRRIR XMP EX IROIPXI QIRRIWOIV MOOI
ar
RWOIV IPPIV OPEVIV ʟ FPM ZSOWRI XVSV HY#
pl
9XHVEK JVE Kinderwhore
Vu
rd er
in g
se k
se m
Hanskene til mamma var av skinn, de kjentes som huden hennes. De var myke, med noen små rynker i læret. Jeg prøvde å se for meg at de var bleke, med negler og blodårer. Jeg var sju år, det var formiddag, mamma sov. Jeg tok den ene hansken i hånda, gikk ut i den grå lufta, det blåste, men hansken var varm i hånda mi. Hvis jeg konsentrerte meg, syntes jeg jeg kunne kjenne pulsen hennes slå gjennom skinnet. Vi gikk til butikken, gjennom veiarbeid og eksos og tåke, jeg kjøpte en bolle i kiosken, spiste den i den våte lufta mens jeg holdt hansken med den andre hånda. Jeg fikk melis i ansiktet og lot hansken tørke det bort. Det var lørdag, og mamma og jeg gikk sammen gjennom tåka. *
Mamma dyrket en dame som skreik mer enn hun sang, som hadde en stemme som sandpapir, den skar og pusset på hjertet mitt. Courtney Love var min vuggesang. Hun poserte på bilder med munnsår og maskara som edderkoppbein, hun kledde seg i små, rosa kjoler, noen ganger utringet, noen ganger med store krager, som på en dukkekjole, hun hadde bustete hår, rød leppestift og røde, rusede øyne. Når mamma gikk ut om kveldene, kledde hun seg som henne, i korte, rosa Kinderwhore-kjoler, sko med ankelreim, kraftig eyeliner. Hun lignet på en katt som stolt bærer en død mus i kjeften. Jeg gikk på rommet og stirret opp i taket. Jeg fant fram Nattboka, den lå i nattbordskuffen min og hadde lås, som om mamma ville være interessert i å snoke i sakene mine. Der skrev jeg: «Det var en jente som hadde to uvenner som het Redd og Lei seg, og hun la dem i en boks under senga og
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
skulle aldri tenke på dem igjen. Men om nettene krafset Redd og Lei seg i boksen sin, så mye at senga ristet, og jenta fikk ikke sove, og når hun sovnet, ristet senga og ga henne mareritt.» Etter at jeg hadde skrevet, la jeg meg, og taket dirret, og senga dirret, og jeg lå helt stille med åpne øyne. Til slutt sovnet jeg. Man sovner til slutt, men det kan være lenge til slutten. *
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Jeg husker første gang jeg prøvde å skru av hjertet mitt, jeg satt foran vinduet og ventet på at mamma skulle komme hjem. Jeg ville ikke blunke, for da kunne jeg blunke henne vekk, det var noe jeg hadde fått for meg. Blokkene og menneskene ble slørete, og konturene av alt fløt ut som vannfarger, hadde jeg vært svakere, ville jeg brukt det som en unnskyldning for å begynne å gråte. Til slutt blunket jeg, og jeg tenkte at alt var ødelagt. Jeg ble bare sittende og stirre ut på kvelden som ble mørkere og bilene som ble færre, til slutt var nesten alle lysene i naboblokka slukket. Så tok det i døra, og jeg hørte klikkingen av høye hæler i gangen. Sitter du her oppe så seint? sa mamma. Jeg er nattevakt, sa jeg. Hun smilte. Jeg fikk sove i senga hennes, men jeg ble bare liggende og stirre i taket, som om det fortsatt var noe jeg ventet på. *
Jeg likte lukta av nylagt asfalt. Å gå barbeint på den solvarme bakken og prøve å unngå glasskår, grus, sigarettsneiper. Blokkene på Veitvet sov alltid, rusa på et eller annet, mens jeg var en slags drøm som prøvde å flykte ut. Jeg pleide å møte en liten katt. Den strøk langs veggene, liten, svart og lett som en skygge. Jeg lokket på den. Komme, komme. Den kom til meg. Strøk seg langs beina mine. Malte. Ørene var myke og stive samtidig, jeg klødde den bak det ene. Det var ikke lov å ha katt i blokka, og dessuten ville det vært et styr for meg å ha enda en å mate, men jeg tenkte på sett og vis at jeg eide katten. Jeg eide den en halvtime en sommerkveld da jeg løftet den opp og lot den hvile mot brystet mitt, kjente de myke potene mot hjertet.
Vu
340
Fra Kinderwhore, 2018
341
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Oppgaver 1
I den første delen av dette utdraget sier jeg-personen at «Vi gikk til butikken, gjennom veiarbeid og eksos og tåke, jeg kjøpte bolle i kiosken, spiste den i den våte lufta mens jeg holdt hansken med den andre hånda». Hvem går hun egentlig sammen med?
2
Hvordan beskriver jeg-personen Courtney Love?
3
Hva kan menes med «Kinderwhore-kjoler»?
4
Jeg-personen skriver i noe hun kaller «Nattboka». Hvorfor gjør hun det, tror du? Hvilket personlig pronomen bruker hun når hun skriver der?
5
I den tredje delen av utdraget får vi høre om den første gangen jeg-
ar
personen prøvde «å skru av hjertet sitt». Hva kan menes med det? Hva WONIV M HIRRI WGIRIR#
pl
Mot slutten av tekstutdraget møter jeg-personen en katt. Hva gjør hun med katten?
7
se m
6
Noter alle adjektivene i det første og det siste avsnittet i tekstutdraget. Skriv en kort tekst der du bruker alle adjektivene. Tittelen på teksten din
Vu
rd er
in g
se k
skal være «Barndom».
342
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
*VSHI +V]XXIR Ɓ Frode Grytten er vaksen opp i Odda, og mange av bøkene hans har handlinga henta derfrå. Vente på fuglen WSQ HIWWI XIOWXERI IV LIRXE JVʟ OSQ M &SOE MRRILIPH mQMOVSRSZIPPIV| IMR WTIWMIPP X]TI ƼOWNSRWXIOWXEV WSQ Qʟ LEPHI WIK MRRERJSV HIM QEOWMQEPX XIMORE WSQ IMR X[IIX OER LE
7OMPHVI HIR J VWXI ON VPIMOIR HMR &VYO QEOWMQEPX XIKR
pl
se m
Kanskje det jente (16) kjem til å hugse frå februar: Då kjærasten gikk namnet hennar i snøen, eit enormt MARIA på plassen utanfor rådhuset.
se k
Korleis sola fell på den raude kjolen hennar. Fangen av kjærleik. Han har verkeleg ingen idé om korleis han skal gjøre den fargen til sin.
ar
8[MXXIVRSZIPPIV
Eg rekna ut at eit gjennomsnittlig liv er på 675 000 timar, seier han (18). Og? seier ho (17). Eg kasta vekk 157 680 timar, før eg trefte deg. Frå Vente på fuglen, 2014
Vu
rd er
in g
Kvikksølvjente (16) er så forelska, så forelska. Ho held konstant 39 grader, oppe i 41,5 kvar gong gut kjem innanfor ein radius på 50 meter.
Oppgåver 1
Alle desse mininovellene handlar om kjærleik. Kva for sider ved kjærleiken vil du seie at dei legg vekt på? Lag emneknaggar som passar til dei ulike perspektiva som kjem fram.
2
Skriv ein fagtekst om korleis forelsking kan opplevast for ein 16-åring. Føremålet med teksten er å vise vaksne, til dømes lærarar og foreldre, korleis forelsking kan prege livet til ein ungdom. Bruk perspektiv frå novellene i fagteksten din.
3
Vel ei av mininovellene og skriv henne om til ei vanleg novelle.
4
Les mininovella de har skrive i førlesingsoppgåva, høgt for kvarandre i klassen.
343
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Levi Henriksen (1964–) 0IZM ,IRVMOWIR LEV KMXX YX ƽIVI VSQERIV SK RSZIPPIV & OIRI LERW LEV blitt kalt «skittenrealistiske» fordi mange av tekstene hans har handling fra et bygdemiljø og skildrer hverdagslivet der. Bygda er det oppdiktete tettstedet Skogli, som ligger like utenfor Kongsvinger. Selv kaller Henriksen tekstene sine «skittenromantiske» fordi alle personene hans har et håp som de forsøker å strekke seg etter.
pl
4PYXWIPMK M HIWIQFIV
ar
,ZE IV IR KSH NYP JSV HIK# ,ZMPOI NYPIJSVXIPPMRKIV ONIRRIV HY# 0EK IR PMWXI
Vu
rd er
in g
se k
se m
Jeg vil alltid elske henne. Det låter som en sang, jeg vet, men før vi ble sammen var jeg dikter. Nå er det hun som er blitt dikter. Etter at vi giftet oss, var det ikke lenger noe jeg måtte skrive, og da var det ingen grunn til å fortsette. Jeg ville ikke bli en slik fyr som skrev bare fordi han kunne. Nå får jeg det til å lyde som om landet har gått glipp av en åpenbar kandidat til Nordisk råds litteraturpris. Selvfølgelig var jeg aldri helt der. La oss bare si at jeg hadde et visst talent for å få linjer til å henge sammen på en måte som noen ganger kunne få andre mennesker til å nikke ettertenksomt. Forresten, hvis man skal se litt dikterisk på det, har det jeg driver med nå fortsatt en viss likhet med poesi, i hvert fall i den forstand at noen ord kan utgjøre forskjellen på liv og død. Og sjelden blir det mer tydelig enn på julaften. Foreldene mine og jeg kom flyttende fra Finland det året jeg fylte seks, og siden har jeg bodd her hele livet, bortsett fra da jeg utdannet meg. Onkelen til en av barndomsvennene mine sa en gang at Skogli var et sted for skarpe skudd og harde knyttnever, og han hadde muligens rett. Men jeg var stor alt som liten, og har ikke hatt noen problemer selv om jeg ikke deler navn med noen av de andre mennene i bygda. Jeg møtte kona mi da jeg var 25. Hun var to år eldre og turnuskandidat på sykehuset i Kongsvinger. Vi brukte lang tid på å bli sammen. Først da jeg mistet interessen, ble hun interessert, og iblant tenker jeg at hadde det ikke vært for navnene våre, hadde vi aldri blitt gift. Kona mi har alltid likt ting som er annerledes enn hva det ser ut til å være ved første øyekast.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
pl
ar
I år har hele november vært så trist som bare den måneden kan være, når hver ny morgen gaper mot deg like innbydende som ei nyoppkastet grav. Granene oppstilt i æresvakt langs veiene, og himmelrendene nedslitte og nesten gjennomsiktige over åskammene bortover mot Sverige. Den første julepynten på trærne utenfor husene fikk meg til å tenke på da ungene var små og satte fram skiene sine på trappa alt i slutten av oktober for å lure det til å snø. Selv følte jeg noe av den samme gleden som de sikkert gjorde den gang, da jeg forrige uke slo gardinene opp og så digre, våte snøfiller klaske mot vinduet. Siden har det bare fortsatt å snø, og måten snødrevet lå over gårdsplassen på da jeg sto opp i morges, sa meg at brøytemannskapet ville få det travelt i dag, og dermed sannsynligvis jeg også. Men det er greit. Jeg har alltid sett på en snøløs jul som et dårlig omen for det nye året som skal komme. Forresten, det stemmer ikke alltid. Snøen lavet ned forrige jul også.
in g
se k
se m
Jeg har meldt meg frivillig til å jobbe på julaften. Flere av kollegene mine har småbarn, og jeg synes det er greit at de kan få være sammen med familien sin på denne dagen. Jula er spesiell slik, aldri føles nærheten til familien sterkere. I år skal både Liisa og Johan feire julaften med sine respektive svigerfamilier, så vi hadde uansett blitt alene. Derfor føles det både riktig og viktig at det er jeg som tar vakta i kveld.
rd er
Det snør så tett at jeg må sette vindusviskerne på full hastighet da jeg kjører innover mot byen, men ifølge Yr vil det avta og klarne opp utover kvelden. Forhåpentligvis vil det skje før det verste rushet til familiemiddagene starter. Det er ingen dag i året folk stresser mer enn på julaften. Og munnhellet som sier at de fleste ulykker skjer i hjemmet, er sjelden mer sant enn på julaften. Det er som om lukta av ribbe, surkål og kjøttkaker nuller ut folks evne til å tenke rasjonelt, og i motsetning til den gjengse oppfatning er det bare unntaksvis man kan skylde på alkohol. Kombinasjonen tøfler og gardintrapp når man må skifte pære i utebelysningen rett før gjestene kommer, er for eksempel en av de vanligste årsakene til beinbrudd blant menn denne dagen. Hos kvinnene er det mer vanlig med armbrudd, noe som ofte skyldes ribbefett på golvet. Og jeg har ikke fingre nok til å summere alle nisserelaterte ulykkeshendelser jeg har sett. For en del år siden fikk vi melding om en nisse som var i ferd med å utånde i julekrybba utenfor Eben Ezer på Skogli. Da vi kom til åstedet, kunne vi raskt fastslå at nissen ikke var døende, men var blitt bedøvd med kloroform og dynket i sprit før han ble lagt i krybba av eksmannen til sin nye samboer. Sist julaften jeg jobbet hadde ei jente superlim på nissemaska til stefaren
Vu
344
345
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
sin, og et år måtte vi hente en nisse som hadde falt inn i juletreet og fått pungen spiddet av en kvist. Han var kun ikledd maske og underbukse, og i dette tilfelle var alkohol involvert. Mye alkohol. Ikke alt vi rykker ut på denne dagen er av en slik karakter at vi kan le av det etterpå. Det verste jeg har opplevd var en jeger som skjøt seg. Han hadde gått opp på en ås og satt seg med utsikt over hele heimbygda, og vi kunne se ham på lang avstand. Silhuetten avtegnet seg helt tydelig i måneskinnet, og det så ut som om han holdt vakt over alt han holdt kjært. Jegeren hadde skutt seg med ei salongrifle, og fordi den var så finkalibret, fortsatte han å sitte med fingeren på avtrekkeren og løpet mot haka også etter at skuddet var gått av.
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Det er mange som lurer på hvordan det er mulig å fortsette så mange år i en slik jobb, og om jeg ikke plages av det jeg opplever. Men det folk flest ikke tenker på, er at jobben min ikke handler om død. Den handler om liv. Det er alltid det vi fokuserer på, og det høres sikkert rart ut, men jeg opplever aldri større stillhet enn akkurat idet vi ankommer en trafikkulykke. Følelsen av å være i et vakuum før man får oversikt over situasjonen og alt blir bare handling. Da blir det lyd. Mye lyd. Den fineste opplevelsen er fra en av de første gangene jeg hadde vakt på julaften. En alenefar hadde satt toåringen sin i badekaret samtidig som han var i full gang med middagen. Han var ute og sjekket ribba i to minutter, og da han kom tilbake på badet, lå sønnen livløs under vann. Jeg har aldri blitt møtt av en verre kakofoni av lyder. Røykvarsleren som ulte, et annet barn som hadde skrudd opp lyden på musikkanlegget for å overdøve alarmen, og faren som forsøkte å skrike liv i gutten. Det vanskeligste i slike tilfeller er nesten alltid å få kontroll over de pårørende, slik at vi kan gjøre jobben vår. Denne gangen hadde vi ingen annen mulighet enn å bruke fysisk makt, og kollegaen min måtte dra faren ut av badet. Da luftambulansen kom, var gutten ved full bevissthet, og den nesten allmektige følelsen man blir fylt av i en slik stund, oppveier fullstendig alle de gangene man ikke får gjort noe annet enn å lukke øynene på dem man har forsøkt å redde. Det er stort sett de gode hendelsene som kommer til meg om natta de sjeldne gangene jeg drømmer om det jeg har opplevd. Skjønt, det siste året har jeg også hatt noen drømmer om episoder som ikke har endt godt, men jeg har aldri hatt mareritt. Det kan heller sammenliknes med plutselig å zappe innom en dramatisk scene i en film på tv. Sist jeg våknet etter en slik drøm, hadde jeg én linje i hodet: Døden er en vokter. Jeg skrev den ned på et magasin jeg hadde på nattbordet,
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
men da vekkerklokka ringte om morgenen, sa ikke den linja meg noen ting. Fortsatt vet jeg ikke om det er noe jeg har lest et sted eller om det er noe jeg selv har funnet på. Jeg håper det siste ikke er tilfellet. Hvis jeg skal bli dikter igjen, forventer jeg det vil komme noe bedre.
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Det snør like tett da jeg parkerer foran inngangen til ambulansestasjonen i Kongsvinger. Audien til Ruth står der allerede, og jeg rekker ikke engang ut av bilen før Anders og Knut parkerer ved sida av min bil. De er på det andre laget som er på vakt i dag. Inne på vaktrommet er Sturle, lærlingen, i ferd med å tømme kaffen fra trakteren over på kanna. Ruth får rapporten av teamet vi skal avløse. – Er det noen snille barn her? sier jeg. – Hvis snille barn kan være en lettere overvektig singel dame på 42 år som ikke har fått seg noe på flere måneder, så ja. Når det gjelder det snille barnet i han der, ble det slått ut med fostervannet, sier Ruth og nikker mot Sturle, som henter ned koppen sin fra skapet. – Jeg sier bare at dette landet ikke er dimensjonert for så mange mennesker. Hvor skal vi gjøre av alle? sier Sturle. – Husk at Jesus måtte flykte etter hvert, han også. Uten ham, ingen jul, sier jeg. – Flyktninger er greit, det er migrantene jeg ... begynner Sturle, før jeg holder hånda opp og avbryter ham. – Folkens. Skal vi la være å diskutere det i dag? sier jeg. Ruth og Sturle nikker uten å se på hverandre, og jeg vet at hvis vi må rykke ut i dag, kommer Sturle til å velge å kjøre med Anders og Knut. Det er helt greit. Ruth og jeg har vært partnere i åtte år, og jeg har aldri vært mer samkjørt med noen av de andre jeg har jobbet med. Knut og Anders kommer inn på vaktrommet, og vi går alle tre inn i garderoben for å skifte. Begge to har småbarn, og ingen av dem har meldt seg frivillig til å jobbe i dag.
Vu
346
– Går det bedre med Maja, sier Ruth da jeg skjenker meg dagens første kaffekopp etter at jeg har vært nede i ambulansen for å sjekke at alt er på plass. – Ja, heldigvis. Hun begynte på en penicillinkur i forgårs. Jeg tror alt den hjelper. – Godt å høre, sier Ruth, og så begynner vi med det denne jobben først og fremst handler om: å vente. Den første meldingen fra AMK kommer idet NRK viser dagens andre innslag med en eksotisk nisse. Denne gang fra en strand i Melbourne.
347
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Anders, Knut og Sturle drar ut på et mulig hjerteinfarkt. Under Tre nøtter til Askepott er det Ruths og min tur til å rykke ut på en beinfraktur, og slik fortsetter dagen. Et jevnt tilsig av mindre hendelser som blir løst uten tilløp til dramatikk. Da NRK viser siste episode av Julekalenderen, har det endelig sluttet å snø. Vi har satt oss ned med hver vår juletallerken, og jeg begynner å tro at det virkelig skal bli en rolig vakt da anropet kommer fra AMK. Trafikkulykke mot kommunegrensa til Grue, mest sannsynlig utforkjørsel med ukjent skadeomfang. Anders og Knut er først ute i sin bil, og jeg vet ikke hvordan det skjer, men de er av gårde før Sturle rekker å komme seg om bord. – Fuck, de bare dro. Jeg vil være først på ulykkesstedet, klager Sturle da lysene på ambulansen forsvinner bortover mot brua. – Hold kjeft og sett deg inn, sier jeg. – De ordene får du tidsnok bite i deg. Som vanlig er det Ruth som kjører, og med rolige bevegelser ratter hun seg forbi vikende biler i begge retninger. Hadde vi vært første bil, ville det gått enda fortere, men vi gjør 90 før vi er ute av byen. Jeg begynner å forberede meg på hva som kan vente oss. Utforkjørsel kan tyde på elg, men det kan også være andre biler involvert. Vi er halvveis til ulykkesstedet da det kommer et nytt anrop fra AMK. – Dere må snu. Fødsel i gang langs riksvei 2 ved Sigernessjøen. – Vi er bare noen minutter fra ulykka, innvender jeg. – De rykker ut fra Grue og møter Anders og Knut der. Det er bare én bil involvert. – Eidskog er nærmere fødselen, sier Ruth. – Eidskog har også en bilulykke. Dere må snu. – Ok, sier jeg. – Skal vi hente jordmor på sykehuset? – Begge står midt i fødsler. Dere må klare det sjøl. Ruth gjør en u-sving, og vi raser tilbake mot byen. Tar igjen noen biler rett ved jernbanebrua og unngår så vidt å fronte med en møtende bil med uoppmerksom sjåfør. Ruth banner, men slipper ikke opp gassen. Og jeg tenker at en gang var det disse øyeblikkene jeg levde for. Farten, spenningen og den nesten kliniske følelsen av fokus man får ved å råde over liv og død. Men nå? Det er jobben min, og jeg konsentrerer meg om ikke å dvele ved alt jeg ikke kan få ugjort. Byen forsvinner i bakspeilet, og over oss har snøskyene veket plass for stjernene. Månen er ny, og snøen ute på jordene ligger badet i et melkehvitt lys. Vi er rett ved Sigernessjøen nå, og jeg kaller opp AMK for å høre om det er noen nye opplysninger.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
– Fødselen er i gang. Riene er tette. Meldingen kom fra en annen trafikant. De står ved en av rasteplassene, sier operativ leder i samme øyeblikk som vi kan se lysene fra to biler parkert langs veien. – Ok, sier Ruth. – Showtime. Håper for Guds skyld vi får henne over i ambulansen. Jeg bare nikker og trekker pusten dypt et par ganger. I over tretti år har dette vært jobben min, men samme hvor godt jeg er drillet, samme hvor gode prosedyrer vi har, blir det aldri en vane. Ingenting i dette yrket er verre enn å miste noen som ikke har fått begynt å leve. – Sturle, ta med O-bagen og fødselskofferten, kommanderer jeg da Ruth bremser foran bilene. – Båra også? lurer han. – Vi avventer. Skru på mer varme i kupeen, sier jeg og er ute av ambulansen. Ei dame med mobil i hånda kommer løpende mot oss. – Fort dere, ungen kommer! roper hun. Jeg stormer mot bilen og banner inni meg da jeg ser at mannen som står bøyd mot døra på passasjersida er utenlandsk. – Kan du flytte deg. Dette kommer til å gå bra, sier jeg og anstrenger meg for å snakke rolig. Mannen bare ser på meg, og jeg gjentar det samme på engelsk. Han rister på hodet og peker på Ruth. – Hun må gjøre det, sier han. Ansiktet til kvinnen er halvveis i skyggen fra taklyset, og hodetørkleet har glidd litt ned i pannen, men jeg ser at hun er ung, og selv med alle dørene på bilen lukket kan jeg høre henne skrike. – Vi har ikke tid til dette. Vær så snill å flytte deg. Dette kommer til å gå bra, sier jeg på ny med høyere stemme denne gang. Mannen rister på hodet og peker på Ruth igjen. – Henne, sier han. Ruth trenger seg forbi meg og tar mannen i skuldra. – Mister. Hvis du vil bli far og ikke enkemann, lar du han ta imot ungen. Han kan dette bedre enn noen av oss. Så bare skyver hun mannen vekk, jeg drar døra åpen og håper han vil holde seg i ro. Kvinnen er enda yngre enn jeg trodde, kanskje bare 18, og jeg kan se kronen på barnet tydelig mellom beina hennes. Fødselen har kommet altfor langt til at vi kan flytte henne over i ambulansen, og jeg må forløse ungen her. – Dette skal gå bra, gjentar jeg på engelsk og smiler.
Vu
348
349
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
– Takk, svarer hun på norsk, og så kommer en ny ri, og hun skriker så jeg får dotter i ørene. – Sturle, roper jeg. – Forsøk å skjerme så mye du kan med teppene. Det er nesten umulig å komme til mellom setet og dashbordet, og Ruth krabber over i baksetet, legger ryggen mer ned og får dratt kvinnen litt oppover. – Push, roper jeg. – Push, push. Kvinnen skriker og presser, men hodet kommer ikke noe lenger ut. – Du må presse enda mer, Push, push, push, roper jeg igjen, og hele kupeen blir fylt av lyd. Ruth som roper til Sturle at han skal pakke teppene nærmere døråpningen, Sturle som brøler til mannen, og kvinnen som bøyer hodet bakover i et hudløst skrik mens hun konsentrerer alt hun har av viljestyrke om å hjelpe barnet ut. Hodet presser seg ytterligere litt fram, og jeg klarer å arbeide hendene inn rundt kraniet da jeg kjenner at navlestrengen ligger rundt halsen. Jeg klarer ikke å løsne den inne i henne, og nå står det om sekunder. – Press, roper jeg igjen, men babyen vil fortsatt ikke ut. Ruth drar kvinnen enda litt bakover i setet, og så får jeg tak i skuldene på babyen, kroppen løsner og jeg får styrt den ut i en lang, glidende bevegelse. I kupélyset kan jeg se at ansiktet til ungen har et blålig skjær, hanskene mine er glatte og jeg klarer ikke å løsne navlestrengen på første forsøk. Jeg tørker hendene på det sterile underlaget, og nå får jeg tak, men babyen puster fortsatt ikke. Jeg åpner munnen på ungen og forsøker å fjerne slim og fostervæske. Trekken gjennom teppene får det til å isne over panna mi. Jeg snur ungen opp ned og dunker den forsiktig i ryggen. Fremdeles ingen tegn til liv. Hjertet mitt slår så hardt at jeg kjenner slagene i tinningen. Jeg masserer ungen varsomt og dunket den på ny i ryggen. Hikstet som presser seg ut fra den lille kroppen, er den mest overjordisk vakre lyden jeg noen gang har hørt. Jeg åpner blusen til kvinnen, skyver opp brystholderen og legger barnet inn mot huden hennes. Først nå ser jeg at det er en gutt. – Teppe, roper jeg, og så pakker jeg mor og barn inn, lukker døra og løper sammen med Sturle etter båra. På den andre sida av sjøen henger månen diger og nyforsølvet over åsen, og i noen hjerteslag føler jeg meg lykkelig over fortsatt å få høre til her i menneskeland. Etter at vi har fått mor og barn inn i ambulansen, ber jeg Ruth sitte bak med Sturle. Selv om det nesten alltid har vært jeg som har forløst barna i løpet av den tida vi har jobbet sammen, har vi gjort det til en
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
in g
se k
se m
pl
ar
vane at hun tar hånd om mødrene etterpå. Å ha en kvinne å forholde seg til, gjør at de føler seg tryggere. Mannen er ikke lenger aggressiv, men fortsatt oppskjørtet, og jeg sier det er best han lar bilen stå. Han protesterer ikke da jeg forklarer at pårørende ikke kan sitte bak. – Unnskyld, sier han og rekker fram hånda da jeg svinger ut fra rasteplassen. – Ikke tenk på det, sier jeg, og først nå ser jeg at han ikke er stort eldre enn et barn selv. Ingen av de nybakte foreldrene kan ha fylt tjue. – Kan jeg spørre deg om tjeneste? sier han med syngende tonefall. – Selvfølgelig. – Jeg var helt sikker på at jeg skulle miste både barnet og henne. Derfor vil jeg kalle opp sønnen vår etter deg. Med en gang vet jeg ikke hva jeg skal si, så overrasker jeg både ham og meg selv med å begynne å le. – Unnskyld, sier jeg. – Det ville være en ære om du kalte opp sønnen din etter meg, men det tror jeg egentlig ikke dere bør. Jeg er født i Finland og heter Kari. I Norge er det et jentenavn. – Atef, sier han og rekker fram hånda igjen. – Var du flyktning også? – En slags, sier jeg.
rd er
Det er fortsatt mørkt da jeg kjører bilen inn i garasjen hjemme, og da jeg går over gårdsplassen, har det igjen begynt å snø. Jeg låser meg stille inn, men Maja våkner og kommer meg i møte. – Går det bedre? sier jeg og stryker henne over hodet, vrenger av meg ytterklærne og går rett opp i annen etasje og inn på soverommet. Henger skjorte og bukser over stolen og kryper under dyna. Jeg roper på Maja, og hun kommer løpende opp trappa, men nøler da jeg klapper på senga ved sida av meg. Hun har aldri fått ligge der før. – Det går bra, sier jeg, og jeg stryker henne over pelsen da hun krøller seg sammen ved sida av meg. Jeg kikker bort på bildet av Iben på nattbordet, og tenker at jeg kom meg gjennom den første julaftenen uten henne. Så ser jeg magasinet der jeg skriblet ned den linja for noen netter siden. Først nå forstår jeg hva den betyr.
Vu
350
Fra Jern & metall, 2018
351
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Oppgaver 1
Hvem er hovedpersonen i novellen? Bruk eksempler fra teksten til å lage
2
Handlingen i novellen foregår på julaften. Hvordan feirer hovedpersonen
en beskrivelse av ham. i novellen jul? Hva synes han er viktigst i julen? 3
Finn eksempler i teksten som viser sosiale og kulturelle utfordringer man kan møte på som helsearbeider.
4
Hva mener du er de viktigste hendelsene i novellen? Gjenfortell den med dine egne ord.
5 m(IX JSPO ƽIWX MOOI XIROIV Tʟ IV EX NSFFIR QMR MOOI LERHPIV SQ H H (IR
ar
LERHPIV SQ PMZ| WMIV JSVXIPPIVIR M RSZIPPIR ,ZMPOI IOWIQTPIV ƼRRIV HY M teksten som kan forklare hva fortelleren mener med dette? Finn ut hva en EPPYWNSR IV ,ZMPOIR IPPIV LZMPOI EPPYWNSRIV ƼRRIV HY M HIRRI
pl
6
se m
novellen? Forklar med eksempler fra teksten. Hva gjør allusjonen(e) med forståelsen din av denne novellen?
7 7IXRMRKIR m( HIR IV IR ZSOXIV| FPMV KNIRXEXX ƽIVI KERKIV M RSZIPPIR
se k
Først vet ikke hovedpersonen hva den betyr, men mot slutten forstår LER ,ZE IV HIX LER JSVWXʟV# 7OVMZ IR OSVX XIOWX HIV HY VIƽIOXIVIV SZIV dette. Diskuter det du har tenkt, med en medelev. I teksten står det at «noen ord kan utgjøre forskjellen på liv og død. Og
in g
8
sjelden blir det mer tydelig enn på julaften.» Hva slags tanker får du
rd er
rundt dette sitatet? Skriv en kreativ tekst der du tar utgangspunkt i disse
Vu
ordene.
352
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
2SVE 0MRHFPEH Ɓ Nora Lindblad debuterte i 2019 med novellesamlingen Hold heisen. Mange av novellene i denne samlingen handler om jenter som på ulike ZMW TV ZIV ʟ ƼRRI WMR TPEWW M PMZIX - m/N XXFSPPIRI| Q XIV ZM IR YRK NIRXI som er en med en klassevenninne hjem for første gang.
,EV HY RSIR KERK Z VX LNIQQI LSW ZIRRIV WSQ FSV ERRIVPIHIW IRR HIK# ,ZSVHER Wʟ HIX YX HIV SK LZSVHER PYOXIX HIX# ,ZE WPEKW
ar
QEX ƼOO HY# 7OVMZ IX EZWRMXX HIV HY FIWOVMZIV STTPIZIPWIR HMR
se m
Huset hadde sikkert vært majestetisk og flott en gang. Nå hadde hvitmalingen skallet nesten helt av, og ingen vinkler var rette. Jeg gikk i 2. klasse og hadde blitt med en jente i klassen hjem. Vi hadde ikke pleid å leke sammen før. Det hadde skjedd helt plutselig at vi begynte å være sammen i friminuttene. Vi spurte foreldrene våre om vi kunne være med hverandre hjem. Jeg fikk bli med henne. Hun bodde i det store, knirkete huset med en storebror, moren og kjæresten til moren. Det var ingen hage rundt huset. Bare ugress og gamle møbler. Lenestolene var falmet i stoffet og sto tilfeldig plassert utenfor. Ved inngangspartiet var det en veranda. Den var fylt med skrot. Gamle klær. Sko. Leker og maling. Det var liksom måket en sti i skrotet fra trappen og bort til inngangsdøren. Jeg så på alle tingene jeg passerte på vei inn. Alt var skittent. Klingingen i vindspillet som hang ute på verandaen, fulgte oss helt inn. Jeg kunne fortsatt høre den selv etter at ytterdøren var lukket bak oss. Det var mystisk på en måte. Som i en av heksefilmene jeg hadde sett på TV. Venninnen min tok ikke av seg skoene i gangen, så jeg beholdt også mine på. Jeg hadde alltid hatt lyst til å gå med sko inne, som om det var helt naturlig. Mamma hadde aldri latt meg gjøre det. Jeg la fra meg sekken på gulvet og fulgte etter venninnen min inn i det som så ut til å være en stue, mens hun ropte etter moren. Veggene i rommet var dekket med gamle malerier fra gulv til tak. Det luktet av lim, eller plast, fra malingsbøttene som sto rundt om på gulvet. Det var også en fin lukt der. Som parfyme. Men ikke vanlig parfyme. Det luktet på en måte utland. Møblene var malt i forskjellige farger. Rosa. Grønn. Turkis. Lilla. En sofa tok opp nesten
Vu
rd er
in g
se k
majestetisk WXSVWPʟXX ZIVHMK
pl
/N XXFSPPIRI
353
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
pl
ar
halve rommet. Den var voldsom i velur. Noen av maleriene sto også på gulvet. På bordet i hjørnet var det flekker av møkk, eller maling. Bordet var malt i en lys blåfarge. Den minnet om himmelen utenfor. Skyfri. Da vi kom lenger inn i stua, så vi moren hennes sitte helt stille, på knærne, med ansiktet vendt mot veggen. Hendene hennes lå med flaten mot lårene. Under henne lå det et gult strikket pledd. Føttene var barbente. Ingen sa noe. En liten pinne ved siden av henne var påtent. Jeg skjønte ikke hva det var, men røyken fra den luktet sterkt av krydder. Jeg hadde ikke kjent lignende, utenom en gang kanskje, på marked i Spania med mamma og pappa. Venninnen min tok meg i hånden og dro meg etter seg opp trappen. Hun forklarte at vi ikke måtte forstyrre moren. Ikke når hun satt der. Jeg visste ikke hva hun drev med, der hun satt mot veggen, men jeg lurte på hva som ville skje dersom vi forstyrret. Jeg spurte ikke.
se k
se m
Trappetrinnene var harde mot de små skoene mine. Det knirket når jeg tråkket ned. Trappen måtte knekke snart, tenkte jeg. På toppen stoppet jeg brått. Fargene var så mange. Lyden av uling inni veggene. Og lukten av et ukjent land og støv. Jeg klarte ikke slutte å tenke på hva moren holdt på med der nede.
Vu
rd er
in g
Et trangt rom møtte oss i toppen av trappen. Veggene var mørke og brune. Gulvet skrådde oppover. En pult med PC sto klemt inntil veggen. Der satt broren til venninnen min og spilte. Jeg kjente han igjen fra skolen. Jeg hadde aldri hørt han snakke. Han var alltid alene i friminuttene, borte ved det store treet. En gang hadde jeg hørt noen av de eldre barna på skolen snakke om han, de sa han var en tyv. Alle Pokémon-kortene som var forsvunnet i fjerdeklassen, hadde han tatt. Jeg ante ikke om det de sa var sant, men jeg fortalte det videre. Det blinket fra skjermen. Jeg snudde hodet unna for å slippe å bli blendet av det skarpe lyset og dyttet venninnen min i ryggen for å få henne til å gå videre. Jeg ville ikke forstyrre. Det kunne hende det ikke var lov det heller. Jeg syntes vi skulle gå på rommet hennes. Der måtte det være tryggere. Og kanskje noen leker. Hun hadde alltid med spennende ting på skolen, gjemt i sekken. Sånn som den ene gangen hun hadde med en liten kube med masse firkanter på i forskjellige farger. Jeg skjønte ikke hva den var til, og det gjorde nok ikke hun heller. Vi satt sammen i friminuttene og fiklet med kuben etter tur. Vi vred fargene rundt og frem og tilbake og rundt igjen.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Vi må bare igjennom her, forklarte hun meg. Den bleke hånden hennes dyttet opp døren inn til neste rom. Det eneste lyset som møtte oss der, var det lille av dagslys som krøp mellom sprekkene i noen store, mørke laken som dekket vinduene. Hele rommet var dekket av broderte sengetepper som hang ned langs veggene ifra taket. Foran lakenene hang det drømmefangere. Det så ut som de var hjemmelaget. Trådene hang løst og litt tilfeldig. Langs veggen vi fulgte lå det en slags demning av klær som var tullet sammen i baller. Nå ville jeg hjem. Det luktet av støv og tett luft. Litt som loftet til mormor der det var mugg og julepynt. Jeg stoppet opp i enden av rommet og stirret på alt. Sengen var madrasser stablet i en haug. Tepper strikket av forskjellig garn og i ulike farger. Mamma hadde sagt at det fineste lyset var det lyset som kom utenfra. Hjemme hadde vi lyse lingardiner foran vinduene. Sengen til mamma og pappa var høy med store, myke puter, og med sengesett som matchet. Jeg syntes det var best å sove i den. Men det var ikke alltid lov, hadde mamma sagt. Det rykket i armen. Venninnen min trakk meg i skulderen og dro meg inn neste dør. «Vi måtte bare gjennom mammas rom først», sa hun, «dette er mitt.» Det var litt som å komme inn i en bitte liten fornøyelsespark, eller et slags lekeland. Hun hadde eske på eske med spill jeg ikke hadde sett før. Hun hadde figurer av karakterene fra barne-TV på størrelse med barbie-dukker. Midt på gulvet sto det et trommesett for barn. Det skinte i rosa metalliske farger. Det var kanskje det eneste jeg hadde sett som skinte i det knirkete huset. Det var kanskje nytt. Jeg spurte ikke. Jeg kjente igjen mange av dukkene fra lekebutikken, men de var tusjet på huden slik at de så ut som romvesener. Det var hun som hadde fikset på dem. Hun fikk lov å tegne på dem. Eller kanskje hun ikke hadde spurt. Jeg visste ikke. Håret var også tusjet på, malt i og klippet. Klærne var byttet mellom dukkene. Guttedukkene gikk med klærne fra jentedukkene. Noen av jentedukkene var nakne. Det klødde litt i fingrene etter å skifte på dem. Jeg ville sette hjelmen tilbake på brannmann-dukka, i stedet for på Woody fra Toy Story. Jeg fikk også klippe håret på dukkene mine, men det var under oppsyn og kun med riktig teknikk og utstyr. Mamma var frisør.
Vu
354
Venninnen min dro frem en stor flosshatt fra under sengen. I hatten lå det hundrevis av fargestifter. Du kan bruke hvilken du vil, jeg har mange nok. Bare finn deg en ledig plass å tegne på, sa hun og pekte mot veggen. Jeg så opp og oppdaget massevis av små og store tegninger rundt på de hvite veggene. Dette var bare altfor kult. En gang, ved
355
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
et uhell, fikk jeg tusj på stuebordet. Mamma ble veldig trist og lot oss ikke lenger tegne i stua. Etterpå dro hun og kjøpte et nytt bord.
pl
ar
Hånden min med fargestiften i gled i større og større sirkler. Det var som om det ikke var noen grenser for hva jeg kunne tegne. Friheten gikk til hodet på meg. Jeg ville tegne større og større. Flere og flere farger. Det føltes som om veggen var en verden hvor jeg var dronning. Selv om strekene ble ujevne og fargene kom utenfor linjene jeg tegnet, gjorde det ikke noe, det var jeg som bestemte. Jeg tegnet meg selv som en kjempe som tråkket på alle gutta i klassen. Det kom til å være på veggen for alltid. Jeg spurte venninnen min hva vi skulle gjøre når det ikke var mer plass. Jeg lot blikket gli over alle tegningene bortover veggen. Helt nederst ved siden av døren var det en ku som kysset en giraff. «Da finner vi en annen vegg,» sa hun.
se k
se m
Hun tegnet et stort hus, så tegnet jeg familien som bodde inne i huset. Jeg tegnet at de sto i vinduene og vinket ut. Vi hadde ikke gjort noe galt. Vi hadde ikke forstyrret noen. Jeg skjønte ikke helt hva som var reglene i dette huset. Det virket som om alt var lov, men allikevel var jeg så redd for å gjøre noe galt.
Vu
rd er
in g
Jeg sto i sengen hennes med skoene fortsatt på og tegnet verdens største tre på veggen og helt opp til taket. Jeg hadde funnet en lang ledig stripe i hjørnet av veggen hvor jeg plasserte mesterverket mitt. Plutselig hadde vi knekt nesten alle fettfargestiftene, og det var middag. Moren hennes ropte på oss og ba oss komme og spise. På vei ned kjente jeg en skarp lukt av noe stekt. Luften som dampet ut fra kjøkkenet, var fet og tung. Inne på kjøkkenet var det dekket på et langt bord. Ingen av stolene hørte sammen. Jeg fikk en stol med silkepute på. Den var rar å sitte på, men jeg likte fargen, burgunderrød. Det var bare oss to og moren hennes som satt rundt enden av bordet. Gjennom vinduet kunne vi se kjæresten stå utenfor og sparke i bilen. Han fikk visst ikke av sommerdekkene. Selv om høsten hadde gjort det kaldere i luften utenfor, sto han i bar overkropp. Den lange fletten hans hang ned på midten av ryggen og klistret seg til den klamme huden. Han så nesten gal ut. Moren banket i ruten og vinket til han. Hun smilte og sendte et slengkyss. Broren satt fortsatt foran skjermen i andre etasje. Moren til venninnen min mente vi ikke skulle tenke på dem. Vi kunne spise uten menn. Jeg kjente magen rumle under genseren. Jeg hadde glemt hvor
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
sulten jeg var. Kjøkkenskapene var også malt. De var turkise og oransje. Tallerkener, kopper og glass sto stablet i hyller og under benken og oppå kjøleskapet. Det var store kanner med olje, eller noe, på benken. I en stor kurv ved siden av kjøkkenbenken lå det løk og rotgrønnsaker. Det var ikke det beste jeg visste. Moren strakte seg mellom oss med en stor panne og helte små kjøttboller ned på tallerkenene våre. Det sto flere fat foran meg på bordet. Jeg kjente ikke igjen noe av maten på fatene, men skjønte at det var grønnsaker. Det så jeg på fargene. Grønne og røde og gule. Noe som var grønt, var raspet. Det røde og gule var kuttet opp og rørt sammen til en slags smørje. Jeg takket for kjøttbollene og sa at det holdt med dem. Venninnen min snudde seg mot meg med en bolle i munnen og sa at det var vegetarboller. Jeg så på venninnen min med et forvirret blikk, men trakk det fort tilbake. Jeg husket på at det var uhøflig å kommentere negativt på andres matvaner. Faren min var jeger og bonde, så kjøtt var ikke bare noe jeg var vant til å spise, vi spiste det hver dag. Uten kjøtt hadde ikke grønnsakene og sausen og potetene noe å ligge rundt. Det ville vært som å ha en bil uten motor. Jeg prøvde å tygge uten å smake. Jeg prøvde å tenke at jeg lekte at jeg var en ku. En drøvtygger. Smaken tok meg igjen. Glasset ved siden av tallerkenen min var tomt. Jeg tygget ferdig og svelget fort. Det var ikke som kjøtt, men det smakte godt. Jeg grep det tomme glasset og spurte moren om jeg kunne få noe å drikke. Hun sa at det var klart jeg kunne få det, og spurte hva slags drikke jeg ville ha. Melk hadde vært fint, svarte jeg. Jeg var veldig glad i melk. Det var også overraskende godt til middagsmat, hadde jeg funnet ut. Jeg satt med glasset i hånden og holdt armen utstrakt over bordet og ventet på å bli servert. Det var plutselig blitt stille. Moren ristet på hodet og bet seg i underleppen som om hun holdt tilbake tårer. Jeg tenkte jeg burde si til henne at det ikke var så farlig hva jeg fikk å drikke. Venninnen min tok tak i muggen ved siden av seg og helte vann i glasset mitt.
Vu
356
Jeg og venninnen min gaflet i oss bolle etter bolle. Etter middag fortalte venninnen min at jeg ikke måtte spørre om melk. De drakk ikke melk hjemme hos dem. Det var ikke bra. Hun fortalte meg at de ikke spiste noe som kom fra dyr. Melk var kun for kalver. Det var det moren hennes sa. Dette var ikke mamma og pappa blitt informert om, tenkte jeg. Jeg kunne ikke se for meg et liv uten melk. Hva skulle man drikke til sjokolade og frokost og middag og alt?
357
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Huset mitt lå et stykke unna hennes. Jeg bodde på en stor gård med mamma og pappa og storebroren min. Huset vårt var også stort. Jeg visste at pappa ikke kom til å hente meg. Han var på jakt med jaktlaget. Det skulle han være hele uka. De hadde skutt to dyr allerede. To elger. De skulle skyte flere, sa han.
Oppgaver
Hvilke ord brukes for å beskrive huset til venninnen til jeg-personen?
se k
1
Fra Hold heisen, 2018
se m
pl
ar
Vi satt på rommet til venninnen min etter middag og malte på de nakne dukkekroppene da moren hennes kom inn og sa at jeg var hentet. Jeg sa ha det til venninnen min og ble med moren ned i gangen. Jeg takket for meg, plukket opp sekken og gikk ut ytterdøren. Mamma satt i bilen utenfor huset da jeg kom ut. Jeg åpnet døren til baksetet og slengte sekken på gulvet foran setet før jeg klatret inn og spente på beltet. Mamma snudde hodet mot meg og spurte hvordan det hadde vært.
Hva gjør moren når jentene kommer?
3
Sammenlign moren til jeg-personen og moren til venninnen.
4
Hvorfor tror du jeg-personen vil hjem da de går gjennom morens
in g
2
soverom?
rd er
5 E 7 O Tʟ MRXIVRIXX SK ƼRR IR HIƼRMWNSR Tʟ FIKVITIX RSVQJSVZMVVMRK F ,ZMPOI IOWIQTPIV Tʟ RSVQJSVZMVVMRK ƼRRIV HY M HIRRI RSZIPPIR# G :YVHIV SQ HMWWI RSVQJSVZMVVMRKIRI IV WOEHIPMKI IPPIV YXZMOPIRHI JSV
Vu
jeg-personen.
6
I en av anmeldelsene av denne novellesamlingen blir det sagt at novellene slutter der de kunne ha begynt. På hvilken måte er dette relevant for denne novellen?
7
Les det siste avsnittet av novellen på nytt. Hva tror du jeg-personen svarer på spørsmålet fra moren?
8
Hvilket av hjemmene ville du helst vokst opp i? Begrunn svaret ditt.
9
Tenk deg at du er eiendomsmegler og har fått i oppdrag å selge huset. Skriv teksten til salgsoppgaven.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
ʈHSYEVH 0SYMW Ɓ Édouard Louis er en fransk forfatter og sosiolog. Han het opprinnelig Eddy Bellegueule, men byttet navn til Édouard Louis da han var 20 år. Louis har skapt mye debatt med bøkene sine, både fordi han utleverer sin egen familie, og fordi han skildrer den samfunnsklassen han selv kommer fra, på en kontroversiell måte.
ʈHSYEVH 0SYMW WOVMZIV SQ HI WSQ FIƼRRIV WIK RIHIVWX Tʟ HIR WSWMEPI VERKWXMKIR M IX OPEWWIHIPX *VEROVMOI
pl
ar
- LZMPOIR KVEH IV 2SVKI IX OPEWWIHIPX WEQJYRR#
se m
9XHVEK JVE Farvel til Eddy Bellegueule
4SVXVIXX EZ QSVIR QMR KNIRRSQ LIRRIW IKRI LMWXSVMIV
rd er
in g
se k
Moren min brukte mye tid på å fortelle meg visse episoder fra sitt eget eller min fars liv. Hun fant livet sitt kjedelig, og hun snakket for å fylle tomrommet i denne tilværelsen, som ikke var annet enn en lang rekke kjedelige stunder og anstrengende arbeidsoppgaver. Lenge var hun hjemmearbeidende mor, som hun ba meg skrive på offisielle papirer. Hun følte seg krenket, fornedret over at det sto «uten yrke» i fødselsattesten min. Da lillebroren og lillesøsteren min var blitt store nok til å ta vare på seg selv, ville hun begynne å jobbe. Faren min opplevde det som nedverdigende, som om hans mandighet ble dratt i tvil; det var han som skulle komme hjem med lønningsposen. Det var et brennende ønske hos henne, tilt tross for at de yrkene hun kunne håpe på å få, var harde: fabrikken, rengjøring, kassene på supermarkedet. Hun kjempet. På en måte kjempet hun også med seg selv, med denne uhåndgripelige, navnløse kraften som fikk henne til å tenke at det var nedverdigende for en kvinne å jobbe når mannen hennes var tvunget ut i arbeidsløshet (faren min hadde mistet jobben sin på fabrikken, det kommer jeg tilbake til). Etter lange diskusjoner gikk faren min til slutt med på det, og hun begynte å stelle gamle mennesker, forflyttet seg fra hus til hus i landsbyen på sin rustne sykkel, kledd i en rød, møllspist anorakk som hadde tilhørt faren min noen år tidligere, og som naturligvis (de brede skuldrene til faren min) var for stor for henne. Kvinnene i landsbyen lo av henne, Skal si det er klasse over
Vu
358
359
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
moder Bellegueule med den altfor store anorakken sin. Da moren min en dag tjente mer enn faren min – litt over tusen euro, mens han tjente knapt sju hundre – holdt han det ikke ut lenger. Han sa at det ikke var nødvendig, at hun måtte slutte, at vi ikke trengte de pengene. Sju hundre euro til sju personer fikk holde. […]
se m
pl
ar
En historie hun fortalte ofte til alle som var villige til å høre på: Før hun satte meg til verden, hadde hun mistet et barn. Det kom helt uventet, hun mistet barnet i do, det bare skjedde plutselig, uten forvarsel, en ettermiddag da hun prøvde å gjøre rent i huset, der støvet aldri ble helt borte, på grunn av åkrene ved siden av og traktorene som kjørte forbi hele dagen, og som etterlot seg hauger av jord. Jord som trengte inn i huset, husveggene som smuldret opp, fortvilelsen i min mors stemme, Samme hvor mye jeg vasker, så blir det aldri reint. Denne råtne rønna gir meg ikke akkurat lyst til å anstrenge meg.
Vu
rd er
in g
se k
Den falt ned i dass. En anekdote som moret henne mange år etterpå. Smilet, som åpenbarte den eldede, gulnede huden. Stemmen, som var blitt dyp og hes av all røykingen, altfor høy også; de andre sa til henne (og noen ganger fikk jeg også lov av faren min): Du trenger ikke å skrike. Klapp igjen brødskuffa. Moren min er en kvinne som er glad i å le. Det benyttet hun enhver sjanse til å understreke, Jeg liker å more meg, jeg. Jeg gidder ikke å spille fin dame, jeg er et enkelt kvinnfolk. Jeg aner ikke hva hun egentlig følte når hun sa slike ting. Jeg vet ikke om hun løy, om hun led. Hvorfor skulle hun ellers gjenta det så ofte, som en rettferdiggjørelse? Kanskje hun mente at hun ikke var en fin dame fordi hun – det sier seg selv – ikke kunne. Et enkelt kvinnfolk. Kanskje stolthet i bunn og grunn er det første symptomet på skam. Noe hun også forklarte av og til, Dere skjønner, når man har som jobb å vaske gamlinger i ræva, det var den formuleringen hun brukte, det jeg gjør her i livet, er å vaske ræva på gamlinger, gamlinger som holder på å dø (spøken hun pleide å dra på dette stadiet av historien, alltid den samme, Skal ikke mer til enn en hetebølge eller en influensaepidemi, så er jeg arbeidsledig igjen), drit på henda hver kveld, bare for å få råd – så vidt – til å putte noe i kjøleskapet (angeren hun ikke greide å la være å uttrykke, Fem unger, burde ha stoppa før, sju mennesker å fø på, det er for tøft). Vanskelighetene med å snakke korrekt fransk på grunn av sin
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
in g
se k
se m
pl
ar
dårlige, ydmykende erfaring med skolesystemet, Jeg kunne jo ikke, på grunn av broren din, og dessuten likte jeg det ikke noe særlig. Hun sa ikke alltid: Jeg kunne ha tatt høy utdanning, jeg kunne ha vært utdanna kokk, det hendte hun sa at hun aldri egentlig hadde vært interessert i skolen uansett. Det tok meg mange år å forstå at hun ikke var inkonsekvent, at hun ikke motsa seg selv, men at det var jeg som, med en form for overløper-arroganse, prøvde å påtvinge henne en annen konsekvens som stemte bedre med mine verdier – nettopp dem jeg hadde tilegnet meg ved å skape meg en identitet i opposisjon til foreldrene mine, til familien min – at det bare finnes inkonsekvens for dem som ikke er i stand til å rekonstruere sammenhengene som produserer utsagn og adferd. At hun ble gjennomstrømmet av en mengde utsagn, at disse utsagnene snakket gjennom henne, at hun stadig ble revet mellom skammen over ikke å ha studert og stoltheten over allikevel å ha klart seg og lagd flotte unger, at de to utsagnene kun eksisterte i forhold til hverandre. Skammen over å bo i et hus som syntes å smuldre mer og mer opp for hver dag som gikk, Det er ikke et hus, det er en ruin. Kort sagt: Det hun mente, var kanskje: Jeg kan aldri bli ei fin dame, ikke engang om jeg ville det.
rd er
Hun fortalte meg, mens stemmen hennes steg i takt med opphisselsen (noe jeg også skulle komme til å lide av da jeg forlot familien min til fordel for byen – vennene mine på gymnaset ba meg ustanselig om å snakke lavere; jeg var fryktelig misunnelig på de unge mennene fra gode familier med sine rolige og sindige stemmer), hun fortalte meg at hun hadde kjent en plutselig trang til å gå på do, Jeg trudde jeg hadde forstoppelse, jeg hadde vondt i magen på samme måte som når jeg har forstoppelse. Jeg løp rett på dass, og det var der jeg hørte lyden, ploppet. Da jeg kikka etter, så jeg ungen, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, jeg blei redd, og som en annen idiot trakk jeg i snora, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Ungen ville ikke forsvinne, så jeg brukte dobørsta for å få den vekk samtidig som jeg trakk i snora. Etterpå ringte jeg til legen, han sa at jeg måtte dra på sykehuset med en gang, han sa at det kanskje var alvorlig, jeg blei undersøkt med stetoskop, men det var ikke noe alvorlig. Hun og faren min gjorde gjentatte forsøk på å få et nytt barn, Han ville så gjerne ha en unge, han er jo mann, og du veit, menn og stoltheten deres, han ville ha familie, han som var yndlingen til mora si og søsknene sine, ikke til faren sin, han satt i fengsel, han ville bare ha en unge, egentlig ville han ha ei jente, men vi fikk deg i stedet, han ville kalle henne Laurenne,
Vu
360
361
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
jeg ville ikke ha flere jentunger, ikke flere fillejenter, og så fikk vi deg, siden vi hadde mista den andre. Faren din tok det tungt at han hadde mista den første ungen, han brukte lang tid på å komme over det. Han bare gråt og gråt. Det var ikke så veldig tøft, for jeg er ganske fruktbar av meg, jeg blei tross alt gravid mens jeg hadde spiral, og jeg har fått tvillinger (lillebroren og lillesøsteren min), så ... Og dette blir mellom oss, men faren din har litt av et redskap.
se m
pl
ar
Det var ikke ukjent for meg. Jeg så ofte faren min naken, siden huset vårt var så lite og det manglet dører mellom rommene – vi brukte bare gipsplater og gardiner til å skille værelsene, hadde ikke råd til dører eller ordentlige vegger. Min fars manglende bluferdighet. Han sa at han likte å være naken, og det kritiserte jeg ham for. Kroppen hans vekket dyp avsky i meg, Jeg liker å gå rundt i nettoen, dette er mitt hjem og jeg gjør hva jeg vil. Enn så lenge er det jeg som er faren her i huset, jeg som bestemmer.
1
in g
Oppgaver
se k
Fra Farvel til Eddy Bellegueule, 2014
Finn alle identitetsmarkørene som viser hvilken samfunnsklasse Eddys familie tilhører.
rd er
2 &ʟHI )HH] SK QSVIR LERW WEQQIRPMKRIV WIK QIH HI WSQ FIƼRRIV WIK høyere opp i samfunnet enn dem selv. Hvilke forestillinger om disse mƼRIVI| QIRRIWOIRI ƼRRIV HY M XIOWXIR#
Édouard Louis beskriver et samfunn med klare kjønnsforskjeller. Hva er
Vu
3
forventet av en kvinne og hva er forventet av en mann i landsbyen Eddy vokser opp i?
4
Moren til Eddy forteller om den gangen hun aborterte og trakk fosteret ned i do. Hva kan være grunnen til at hun forteller denne historien igjen og igjen? Hvorfor tror du hun ler av den? Se etter mulige forklaringer i teksten.
5
Beskriv faren til Eddy. Hva får du vite om ham? Hva kan være grunnen til
6
Stolthet og skam er to av følelsene Louis beskriver.
at han insisterer på å gå naken i huset? a) Nevn de tingene moren skammer seg over, og de tingene hun er stolt av. b) «Kanskje stolthet i bunn og grunn er det første symptomet på skam», skriver Édouard Louis. Er du enig? Diskuter denne tanken og underbygg argumentene dine med konkrete eksempler.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Lars Mæhle (1971–) Lars Mæhle har skrive mange bøker for barn og ungdom. Fleire av bøkene hans handlar om samfunnsaktuelle tema – frå klimaproblematikk og psykiatri til fotball. Men forfattaren er også oppteken av sosiale relasjonar mellom vener, søsken og foreldre. Mæhle skriv på nynorsk, og han skriv både romanar og noveller.
pl
ʃRKPEVRE TVEXEV SQ HMK
ar
/ZE JSV EWWSWMEWNSREV JʟV HY XMP SVHIX mIRKIP|#
rd er
in g
se k
se m
«La meg få fortelje dykk om bror min. Han var ein svart engel dei 14 åra han levde.» Pennen stansa. Karl blei sitjande og stire mot setninga. Kvart eit mogleg ord som venta, kjentest med eitt truande. Som om dei kunne avsløre dei inste løyndommane i han. Kven han var. Kva han var laga av. Alt det han hadde gjort. Det ulmande mørket han sjølv òg kjente på no og da. Han sokk saman framfor pulten. Ville ikkje makte det. Skrive denne talen. Framføre desse orda. Han ville ikkje orke å stå der, midt ute på kyrkjegolvet – med hundrevis av menneske til stades. Han kom til å bryte saman. Realitetane innhenta han igjen: Veslebroren var død. Han fanst rett og slett ikkje meir. Ville ikkje vere der i kvardagane framover. Nokon gong. Det var ikkje til å halde ut. Veslebroren på 14, som han rett og slett hadde vore redd for. Som hadde plaga livskiten ut av han og mora. Og alle andre som var så uheldige å krysse hans veg. No skulle han gitt alt for at den jævelen var her. Absolutt alt. Karl la ansiktet i hendene. Han kunne gråte her. Inne på rommet. Når mora ikkje såg han. Her kunne han la seg omfamne av bølgjene av fortviling, dei som kom kastande over han no og da, og som skylde bort alle flikar av glede. Han forbanna den dagen da ulykka skjedde. Karl hadde gått gjennom kvart sekund av den ettermiddagen. Om og om igjen. Analysert alle situasjonar og replikkar. Kva kunne han ha gjort annleis? Alt! Ingenting.
Vu
362
363
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Det var berre eit innfall. Ein strøtanke i farten. Og så var han blitt så avgjerande for alt.
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Karl hadde trena godt heile sommaren. Hadde vore oppe i Haremdalen. Oppe på Grønsletta. Brynt seg på alle små og store turar dalen hadde å by på. Det var i alle fall det han unnskylda seg med. Han skulle halde forma ved like til fotballkampane starta att. Men mest var det ei unnskyldning for å komme seg bort. Han fiksa ikkje det å vere i same hus som broren lenger. Karl overlét han bevisst til mora. Og dette hadde han så uendeleg dårleg samvit for. Veslebroren hundsa mora rundt. Ho ville ikkje ha tolt stort meir. Like fullt hadde Karl snike seg unna dagleg. Sprunge opp i lier og på fjelltoppar. Så herleg det hadde vore. Berre det å vere for seg sjølv. Langt borte frå broren og hans luner. Men så, akkurat denne ettermiddagen, hadde Karl fått det for seg å dra opp til Flaggnuten. Den korte, men bratte turen, der ein måtte klatre fleire av strekka på veg opp. Da han nemnde det for mora på kjøkkenet, overhøyrde tilfeldigvis broren kva han sa. Og merkeleg nok blei han heilt vill. Skulle plutseleg på død og liv vere med. Han som hata å gå turar. Som brukte all tida si på det grufulle treningssenteret. Men no syntest broren med eitt det var dødsfeitt. Det var søren så mistenkeleg. Truleg ville han bli med berre for å tyne storebror sin. Karl visste det i same sekund. At turen kom til å bli eit sant helvete. Og no spola Karl seg tilbake til akkurat den staden i fortida. Sette det aktuelle augeblikket på pause. Da han hadde uttalt dei fatale orda på kjøkkenet. Enn om han hadde gått inn til mora fem sekund før – eller fem sekund etterpå. Da hadde truleg broren ikkje overhøyrt kommentaren. Han ville kort og godt ikkje ha blitt med. Eit anna minne kom til Karl no, den kvelden læraren brått stod på trappa. Læraren fortalde at broren hadde klinka til ein medelev i tinningen med ein stein. Det var så vidt offeret overlevde. Guten var blitt køyrt til sjukehus med blåsirener, og på toppen av alt var det bror til Eskil! Karl mintest òg kor det svartna for han i dette augeblikket, at han strena rett ut på barnerommet, der broren sat og spela PS4 – som om ingenting var hendt. Han hadde fader ikkje nemnt hendinga med eit ord. Det klikka nesten for Karl. Han rista veslebroren noko så grønjævlig. Og hadde ikkje læraren hans stått på trappa, ville Karl truleg ha klint til han der og da. Han var inne i eit raseri bortanfor alt. Han var så satans dritlei av at broren alltid øydela for han og mora.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Men i staden hadde veslebroren lagt han i golvet. Så lett som ingenting. Karl hadde lege der med ansiktet trykt ned i golvteppet da mora og læraren kom inn ...
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Karl stira mot dei to setningane på arket. Det var berre to timar til han skulle halde den umoglege talen. Han ville aldri klare det. Og tankane vandra av stad igjen. Av ein eller annan grunn begynte han å tenke på den merkelege jenta. Henne han hadde møtt på Baronen kvelden i førevegen. Han skulle berre hente ein pizza, og idet han snudde seg med den varme pappeska mellom hendene, stod det ei framand jente der. Ho kikka ertande mot han, før ho – heilt umotivert – sa to små setningar som skremte livskiten ut av han: – Jag vet vem du är. Änglarna pratar om dig. Han hadde fått totalt skjelven og berre storma ut av lokalet. Kven i himmelens namn var denne jenta? Svensk var ho opplagt. Og rar. Men kvifor sa ho dette til han? Han klarte ikkje å gløyme henne. Dei nifse orda. Det var som om ho hadde sett tvers igjennom han. Karl tvinga seg til å sjå mot arket igjen. Og merkeleg nok begynte pennen å skrape seg bortover, som om setningane den svenske jenta uttalte, hadde opna noko i han. Ja, no kom sanneleg orda til han, dei som hadde skjult seg – eller kanskje snarare kilt seg fast på veg frå bevisstheita til arket. Og no når dei først kom, var det eit heilt ras av språk og setningar. Pennen bukta seg bortover arket i rasande fart. Da han var ferdig, var han heilt sveitt. Han la pennen frå seg, og las over det han hadde skrive. Han kunne nesten ikkje tru det. Orda hadde komme så lett. Det han hadde skrive, var dessutan fint. Men han kom ikkje til å klare å seie dette i kyrkja. Ikkje søren. Han lukka auga. Og igjen kom biletet til han, den kraftige overkroppen til broren på kanten av berghylla. Sjølve fallet hadde han ikkje sett. Heldigvis. Liksynet hadde vore heilt jævlig. Dei hadde fått lappa saman brorens ansikt på eit vis. Men kvart bein i kroppen var blitt knust i det fallet. Hundre meter rett ned i steinura. Det banka på døra. – Ja? Mora stakk hovudet inn. – Begynner du å bli klar? – Eg er ferdig med talen no.
Vu
364
365
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
– Flott. Ho blei ståande i dørglipa. – Du treng ikkje halde tale. Alle vil forstå det. – Eg vil, sa han. Han trudde og håpte ho ville gå ut. Men mora stod der framleis. – Det er berre oss to no, Karl. Vi må halde saman. Same kva. – Ja. Mora nølte enda eit sekund, før ho kremta. – Kom, så gravlegg vi bror din.
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Da han gjekk ut på kyrkjegolvet, var det som om han ikkje var til stades. Kroppen kjentest framand og rar. Kyrkja var berre halvfull. Ansikta var kjente, men samtidig anonyme. Dei angjekk han liksom ikkje. Ikkje før han fekk auge på Bengle. Han sat på bakarste rad, drivkvit i ansiktet. Så absurd. At akkurat han var der – og ingen av dei andre kompisane. Karl fikla fram arket frå lomma på dressjakka. Bretta det ut. Bokstavane trødde fram for han. Han hadde vore så fornøgd da han skreiv dei ned. Men no verka orda hòle og falske. Brått fekk han ein veldig angst for å bli gjennomskoda, at alle i kyrkja skulle forstå kva for hyklar han var. Han hadde pressa hovudet til det ytste for å finne dei rette orda om broren, men han visste at det var umogleg. At kvar og ei setning han skulle framføre no, var løgnaktig. Men at løgna, trass i alt, var betre enn sanninga. Arket skalv skikkeleg i hendene. Han kremta. Merka at han ikkje hadde kontroll på stemma. Men her kom ho. Stotrande og ustø. Han las opp orda som stod på arket, litt mekanisk, men ganske høgt og tydeleg: «La meg få fortelje dykk om om bror min. Han var ein svart engel dei 14 åra han levde. No er han saman med englane i himmelen. Han stupte ut frå Flaggnuten. Eg var der. Eg såg alt. Korleis han tok sats og hoppa ut i lufta. Eit vilt sprang. Så var han borte. No er han ikkje her lenger. 14 år fekk han. Han skulle fått så mykje meir. Eg veit at ikkje alle likte bror min. Han kunne vere vanskeleg. Han mobba andre. Same kor mykje mamma og eg forsøkte å få han frå det. Men han hadde det ikkje lett, han heller. Han hadde slik ein ekkel kløe inne i seg. Ei vond uro som plaga han dag og natt. Det var denne vonde rastløysa som fekk han til å plage andre òg.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
se m
pl
ar
Eg veit at det finst folk her i dalen som ikkje er lei seg no. Som kanskje til og med er sjeleglade for at han er død. Til dei vil eg seie unnskyld på vegner av bror. For at han var den han var. Men eg vil at de skal vite: Han ville truleg gitt alt for å sleppe uroa i kroppen. Dessutan hadde han andre sider òg. Eg hugsar feriane på Frøya, hos mormor og morfar. Han blei liksom ein annan da. Eg hugsar gløden i auga hans. Når vi drog ut med båten til morfar. Når vi hekla sild. Dei oppspila auga hans når han drog opp sild etter sild over båtripa. Og i bakgrunnen morfar, som lo med munnen full av skråtobakk. Det er slik eg vil hugse bror min. Dei gongane han var ivrig og glad. Eg vil at de òg skal prøve å hugse han på denne måten. Eg vil at de skal tenke godt om han. Ikkje dårleg. Ikkje ber nag til han. Kjære veslebror min. Eg håper at du har fått fred med deg sjølv der du er no.» Da han gjekk for å setje seg, sat alle i kyrkja og stira ned i golvet.
rd er
in g
se k
Etter at kista til broren var senka i jorda, blei mora ståande og snakke med grandtantene. Karl gjekk sakte bort frå dei. Orka ikkje tanken på å bli kondolert og utspurt av dei nysgjerrige fjesa. Han gjekk og sette seg på ein benk i skuggen. Prøvde å førebu seg mentalt på den påfølgjande middagen på bedehuset. Herregud, han visste ikkje om han ville fikse det. Kanskje han kunne spørje mora om å sleppe. Mest av alt ville han ha gått opp i Haremdalen eller noko. Komme seg så langt bort som mogleg. Fått gråte aleine. Forbanna seg sjølv og løgnene sine. Han lausna litt på slipset. Det var så ufatteleg varmt. Dressen klistra seg til kroppen. Han gjekk bort til vasskrana like ved. Vasskannene som du kunne låne for å vatne blomsterbeda framfor gravene, låg og flaut i eit kar her. Han lét vatnet renne ned i halsen. Svelgde og svelgde. Lenge. Sette seg att. I augnekroken såg han at mora tok far vel med grandtantene. Ho kom gåande sakte mot han. Svart kjole. Høghæla sko. – Er det her du sit? Han svarte ikkje. Ho sette seg på benken, eit lite stykke unna han. – Eg gler meg til dagen er over, sa ho. – Til vi kan begynne å leve igjen. Det var da det skjedde. Det gjekk hòl på noko i han. Heilt ut av det blå. Om det var orda til mora, eller kva det no var som utløyste det: Han sokk berre samen og begynte å storgrine.
Vu
366
367
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Mora flytta seg litt nærmare. Ho la handa på ryggen hans. Begynte å stryke varsamt att og fram. – Så, så. Bare gråt, du. Det er godt å få det ut. Og han visste det der og da, at dette var augeblikket. Det var no han måtte seie det. No eller aldri. – Det var eg som gjorde det. Mora kikka uforståande mot han. – Kva snakkar du om? – Eg drap han. – Men kjære deg. Du kunne da ikkje vite at han ville kaste seg utfor skrenten. Du veit no korleis han var. – Du forstår ikkje! Han hoppa ikkje ut frå Flaggnuten. Han fall. Og eg kunne ha hjelpt han. Handa stansa å stryke. – Han øydela oss! ropte Karl. – Han øydela alle! – Kva meiner du? Karl hadde slutta å gråte no. Han var merkverdig fatta idet han heldt fram. Og orda kom så lett til han no, som om dette også var ein tale han hadde førebudd dei siste døgna: – Da eg kom opp på Flaggnuten, stod han der – heilt frampå kanten av stupet – i bar overkropp. Han lo og gjorde narr av meg. Sa eg var den største pysa i verda. Men akkurat da han stod der og erta som verst, mista han balansen. Han tumla berre utfor, men klarte å få festa tak i ei berghylle med fingertuppane. Det var heilt uverkeleg. Nesten som på film. Dødsangsten dirra i auga hans, og han brøla om hjelp. Mora trekte handa bort frå ryggen hans. – Men kva gjorde du? Karl stira ned på hendene sine. Dei låg slappe i fanget. – Eg gjekk bort til postkassa på Flaggnuten. Eg henta opp boka og skreiv namnet mitt inn i henne ... – Hjelpte du han ikkje? – Nei. Etterpå sette eg meg ned og åt nista mi. Eg forhasta meg ikkje, heller. Eg kunne ikkje sjå han frå der eg sat. Ropa, derimot, høyrde eg godt. Dei vil eg alltid høyre. Men etter ei stund blei det stille. Eg sat der likevel heilt roleg og åt nista ferdig. Da eg gjekk frampå kanten etterpå, var han ikkje der lenger. Mora blei sitjande og stire framfor seg. Det var som om ho ville seie noko, at orda hennar òg stod der og venta på kanten av stupet, men at ho ikkje makta å sleppe dei ut i dagen. I staden begynte ho å rugge på hovudet. Først sakte. Deretter heftigare.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
– Du veit kva vi må gjere no? sa ho til slutt. Jo. Han visste. Dei måtte gå til lensmannen. Legge alle kort på bordet. Alt ville bli kjent. I neste sekund kjente han handa hennar mot ryggen igjen. Han kvapp. Snudde seg mot henne. Auga til mora var innbitne. Og stemma hennar forunderleg roleg idet ho endeleg steig fram igjen: – Dette må vi halde kjeft om. Dette kan vi ikkje seie til ei levande sjel. Frå Jag är Supermann, 2017
Oppgåver Skriv eit kort samandrag av novella. Kva meiner du er dei viktigaste
ar
1
pl
hendingane i teksten?
Korleis blir broren skildra i novella? Og korleis skildrar Karl han i talen sin?
3
Korleis er Karl sjølv skildra? Skriv ein tekst der du samanliknar dei to
4
Finn tre døme på språklege bilete i novella. Gå saman med ein medelev
se m
2
brørne. Bruk konkrete døme frå teksten til å forklare det du meiner.
se k
og drøft kva dei språklege bileta de har funne, gjer med forståinga dykkar av novella.
Novella startar med at forteljaren Karl skriv tale til broren si gravferd:
in g
5
m0E QIK Jʟ JSVXIPNI H]OO SQ FVSV QMR ,ER ZEV IMR WZEVX IRKIP HIM ʟVE
rd er
han levde.» Kva meiner Karl med at broren var ein svart engel? 6
Kva er vendepunktet i novella? Skriv eit avsnitt der du gjer greie for kvifor dette utgjer vendepunktet.
7
Les om att det siste avsnittet i novella. Skriv det om med dine eigne ord,
Vu
368
men no med mora som eg-forteljar. Få fram kva ho tenkjer når det går opp for henne kva Karl har gjort.
8
Ta utgangspunkt i augeblinken der broren heng frå berghylla. Skriv ein tekst som viser denne hendinga frå broren sitt perspektiv.
369
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
1EVV] %MPSRMIMHE 7SQF] Ɓ Marry Ailonieida Somby er en samisk forfatter, teaterarbeider og billedkunstner. Hun er født i Tana nordøst i Finnmark og bor i dag i 8VSQW 7SQF] LEV WOVIZIX ƽIVI F OIV FʟHI TVSWE SK HVEQE Tʟ WEQMWO JSV FEVR SK ZSOWRI 7SQF] LEV FSHH ƽIVI ʟV FPERX YVJSPO M 2SVH %QIVMOE og dette har gitt henne et perspektiv som man tydelig kan se i kunsten hennes.
pl
0IWIXMQI M (ʛVSKMIPPE
ar
0IW XMXXIPIR Tʟ HIRRI RSZIPPIR ,ZE XVSV HY HIR LERHPIV SQ#
rd er
in g
se k
se m
Som en lang, svevende ulldott med sølvglitter i, ligger frostrøyken over Tana Elv. De gulnede gresstustene ligger i et tykt lag med skinnende isglass. Skabma – senhøstens kulde – siver frem mellom gulvplankene og puster kaldt på de nakne føttene til Niiljas der han står ved vinduet. Han hører kaffen til Kàre koke opp på ovnen. Så mater hun den med mer bjørkeved, et øyeblikk høres knistringa fra bålet før hun smeller ovnsluken igjen.
Vu
Blikket hans fanger en tåkedott som har revet seg løs fra tåkeelva over Tana, den ser ut som et lite dyr på flukt. Han har det akkurat i hodet: – Hva slags dyr er det? – da de raske skrittene til Kàre kommer stormende mot døra hans. Hun planter alltid beina bestemt i gulvet. Tramp, tramp. Ser om vinteren hører det når hun har skaller på. Øyeblikket etter er hun i døra. – Opp og gå på skolen, sier hun bestemt. – Er ikke frisk, sier Niiljas og hopper fort opp i senga der søvnvarmen ennå finnes. Så kommer det. Hun gjør seg streng og bestemt. Drar dyna fra ham mens hun snakker om at han må gå på skolen, ellers kommer han aldri til å lære noen ting. Ja, hun og far kommer sågar til å få straff hvis de lar ham få slippe unna. Snakker og snakker hele tiden, mens hun unngår det bønnfal-
skaller XVEHMWNSRIPPI WEQMWOI ZMRXIV WOS PEKIX EZ WOMRRIX JVE TERRI FIMRIX XMP VIMRWH]VIX
370
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
ransel WOSPIWIOO
lende blikket hans. Han sukker dypt og resignerer i kampen med mora. Motvillig drar han klærne på, så sakte som mulig. Men Kàre er der og hjelper ham vennlig, men fremdeles like bestemt. Sender ham ut av døra med ranselen på.
pl
ar
Et øyeblikk blir han stående på trappa og puste den kjølige skabmalufta dypt inn, før han sakte, sakte begynner å bevege seg mot veien. Kunne han greie det! Det er hans eneste sjanse! Men Kàre er der igjen og passer på. – Fort deg på veien nå, før skolebussen kommer! roper hun fra trappa. Den lille, blå skoleranselen kjennes forferdelig tung, enda den bare inneholder tre bøker og nistepakken som mora har laget.
Hadde han enda hatt en pose med margebein til ham sånn som en gang før. Han og faren hadde funnet det best å bøye seg for Dybviks ønske om det. Da hadde han ikke behøvd å være redd på mange dager. Ikke for Trygve heller. Den store gutten som ikke gikk på skole mer, men som kom hver dag for å jule opp de som han fikk beskjed om av lærermajoren. Det fikk han lommepenger for. Men det var dårlig med margebeinet som kunne gjøre Dybvik i bedre humør nå.
Vu
margbein FIMR JVE PʟVIX XMP VIMRWH]VIX
rd er
in g
se k
se m
Det var nok leseboka som kjentes så tung, ja, som et kors. Kanskje korset til Jesus, som han hadde hørt om var like tungt da de tvang ham til å bære det til Golgata. Slik føltes det å slepe den norske leseboka for andre klasse til Polmak skole. Straffen ventet ham som Jesus. For i dag var det lesedag på skolen. Og da, da kom den største og styggeste læreren på skolen. Eksmajor Dybvik. Han brølte og skrek som om han ennå var major i hæren.
Niiljas sparket til det gjennomsiktige rimet som ligger og glitrer over gresset. Så hører han motorduren bak svingen, og der dukker den lille, røde skolebussen frem med hvite striper på sidene. Han prøver å gjøre seg så usynlig som han bare kan, stående bak en bladløs, liten, naken busk. Men det hele er forgjeves og for sent. – Nå, Niiljas, er det kaldt i dag? sier sjåføren. Dikkanen når han stiger på.
371
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
– Ja, det går jo mot vinteren nå, fortsetter han og girer opp på nytt igjen. Alltid er han blid og snill, denne bussjåføren. Han prater koselig og voksent med ungene. Bussen er det siste trygge og varme før skolegården og det store, røde skolehuset ... Hvorfor har Gud villet at Dybvik skulle komme hit? Kjære Gud, la ham være syk i dag, siden jeg ikke kunne være syk ... Riing, skoleklokken kimer ubarmhjertig og ustoppelig gjennom hans siste utvei, bønnen til Gud.
Hʛ̪E RSVHWEQMWO JSV mRSVHQERR|
se m
pl
ar
På slutten, før Kjære-Gud-vær-så-snill, hadde han tenkt å føye til et ønske om at Gud plasserte Dybvik tilbake dit hvor han nå enn kom fra. Han visste ikke sikkert hvor det var. Men det måtte være et sted folk gikk gråkledde som skygger, snakket brølende, kanskje alle brølte til hverandre på dàzaspråket, og hadde bleke øyne. Sånn som Dybvik.
rd er
in g
se k
Hendene faller slapt ned, før han hvisket fram et amen. Og Niiljas står bakerst i rekka som smyger seg inn til timen. Lesetime. Stille, med bøyde hoder, finner de plassene sine. Setter seg opp. – Oooppp!! Brølet får alle til å sprette opp. Stolbein hviner, noen går i gulvet med et brak. – God dag, barn, sier han, og før noen rekker å svare ham, brøler han: – Bukk!!
Vu
I forvirringen bukker alle – jentene også, selv om Dybviks leksjoner i sivilisasjon går ut på at gutter skal bukke og jentene neie. Rasende hamret han stokken som han er bevæpnet med i kateteret. Så fekter han den truende mot jentene. – Idioter, tullinger, piker skal neie, ikke bukke! skriker han. Eksperimentet gjentas. Alle må stå helt stille ved pulten sin med armene langs siden, til Dybviks brøl – BUKK! – kommer, selv om ikke alle skal bukke. Det gjelder da for jentene å huske at de må neie, selv om de er aldri så skjelvne i beina. Går det galt for noen nå, så blir det et slag med stokken. I beina. Jentene greier det, får beina til å adlyde med små kniks før alle får sette seg igjen. En lett skjelving i fingrene når han fikler med lokket på ranselen. Griper hardt i den stive bokryggen, drar den opp. Han blir sittende og stirre som forhekset på den oppslåtte boka. Nakken hans er bøyd, og
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
han prøver så godt han kan å dukke ned bak den spede ryggen til Piera som sitter foran ham. Lesingen begynner. Noen er heldige, de som har eldre søsken hjemme som kan både lese og forstå norsk. De har lært leksene utenat, og har fått en viss peiling på hva det handler om. Niiljas har også en eldre søster. Men hun er så mye eldre at hun går på internatskole i Karasjok. På reindriftslinja. Der får de visstnok snakke samisk også på skolen. Dit vil han også komme bare han blir gammel nok.
se m
pl
ar
Hakkende ramser de opp leksa, et og annet ord glemmes i farta, på andre er det umulig å få uttalen riktig. Dybvik retter, men nikker til slutt fornøyd. De hørte heldige retter seg opp med lettelsen skinnende i ansiktet. Andre steder blir det bråk. Atmosfæren i klasserommet under det høye taket, med budene og ellers ingenting annet på veggen, dirrer av lydløs redsel og vill hjertebank.
rd er
in g
se k
Tørre, små struper ånder fort i lufta, som flerres av skrik og stokkeslag. Norsktime. Det glattrakede, rødsprengte ansiktet med strenge furer dypt pløyd i panna under det grå hodet kommer nærmere og nærmere. – Nils! LES! Det er jern i stemmen på lærermajoren. Niiljas forstår godt hva han får beskjed om. Les vet han hva er på norsk. Hva bokstavene i boka betyr, har han ingen anelse om. Halsen brenner tørt. Det er vanskelig å puste. Fortvilet prøver han å feste blikket på bokstavene som skriker svart mot ham. – D ... a ... a ..., stammer han fram. Så, en brå smerte i hårroten idet han brått rykkes opp etter håret. – Nå, lømmelen kan ikke leksa si?! hører han Dybviks stemme si gjennom susingen i hodet. Igjen griper de store hendene om hodet til Niiljas, tvinger øynene opp mot ham. Hardt kniper Niiljas blikket igjen. Han vil ikke se den grå mannen som er full av dårlig humør og forbannelse. Stemmen hans går over til å skrike ord som Niiljas ikke forstår. Plutselig kan han ikke huske et eneste av de norske ordene han har lært. Dybvik rister ham, hardere og hardere, mens han hele tiden brøler. Så kastes han mot pulten, treffer den med et grimt smell, men han greier å gripe tak.
Vu
372
373
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Et øyeblikk blir han stående og klamre seg til den, før han med et hikst synker ned i stolen. Han legger hodet ned, drar armene beskyttende rundt seg, kjenner at tårene kommer, mens han prøver å bite seg hardt i den dirrende leppa, men tårene er der likevel. Store og våte drypper de på den lakkerte pultflaten. I det fjerne ekserserer Dybvik videre med lekseforhør.
se k
se m
pl
ar
Lesetimen i norsk oppløses av ilter ringing. Skoledagen er over. Niiljas løfter endelig hodet fra pulten, tar boka og reiser seg. – Stopp der! Du, Nils, går ingen steder! Dybvigs stemme er hard. Forvirret blir Niiljas stående igjen og se etter klassekameratene som en etter en forsvinner ut av døra. Dybvik kommer helt bort til ham. – Du blir her til skolebussen har kjørt, så du kanskje kan gjøre leksa di en annen gang, sier han og trekker munnvikene oppover. Niiljas kjenner at han blir helt matt innvendig. – ... slasker som deg har godt av å bruke beina. Forstått? Så blir Niiljas tatt i nakken og ført bort i en krok. Den som er nærmest bildet med de ti budene på veggen. – Sett deg der, er det siste Dybvik sier før han går. Så er han borte.
Vu
rd er
in g
Gå hjem, ... han kjenner veien, har syklet den mange ganger, men ... men da har det vært sommer og lyst. Nå kommer det jo til å bli mørkt! Galdogorsvingen! Hvor åndene til den døde, tyske soldat står vakt! Bruddstykker av mørke historier farer gjennom hodet hans. En arm kommer marsjerende i møte, og den blir større og større jo nærmere den kommer. Geværmunningen er rettet mot ham. Med et skrik er Niiljas på beina. Bussen må ikke gå fra ham! Ut, må komme seg ut nå. Men hvordan? Desperat ser han seg rundt mens panikken griper tak. Vinduet, selvfølgelig. I neste øyeblikk kjemper han for å få haspen opp. Med ett farer han sammen ved lyden av en damestemme da han er i ferd med å hoppe ut. – Hva i all verden, barn. Har du tenkt å hoppe ut? Fire meter er litt for høyt for deg, så liten som du er. Raskt er damen ved vinduet og smekker haspen som han har fått opp på plass igjen. – Hva er det med deg, Niiljas? Du er jo blek som et lik, sier hun og ser på ham med store, milde øyne. Lik, ja, ordet treffer ham som et slag. – Bussen, sier han, – bussen går fra meg.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
se m
pl
ar
Historien kommer fort og opphakket, andpusten betror han seg til henne. Kàre Anne, skolens samiske vaskehjelp, som han naturligvis kjenner. Hun er jo nabo med Ahkku, bestemora hans. Kàre Anne fører den ene hånda til munnen. – Sånn en hedning kan han vel ikke være, hvisker hun forpint. – Kaste en åtteåring på veien i kulda ... Herregud! Da ruver Dybviks svære, grå skikkelse i døra igjen. – Nå er bussen kjørt! sier han triumferende. Vaskehjelpen snur seg mot ham. – Men ... Herregud, sier hun. – Et par kilometer å gå for en fjellfinnunge som han er da ingenting, bryter han henne tvert av. Hun bøyer hodet og ser bort. Og Niiljas ser det, ser at hun også er redd for den digre, jernharde dàzaen. Selv om hun er voksen og kan snakke norsk.
rd er
in g
se k
Dybvik forsvinner igjen. Taust rusler Kàre Anne ut. Fastfrosset blir Niiljas stående igjen. Han vet at han kommer til å dø. Finnes ikke håp mer. Ingen vei ut. Galdogorsvingen ... han skytes til døde av en som selv er død ... i Galdogorsvingen. Han tenker på hvor livredd han først kommer til å bli når soldaten med den ene armen dukker opp rundt svingen. Niiljas kommer til å snu og prøve å komme seg vekk. Men skyggens føtter vil ikke berøre marken, og for hver gang han snur seg, er han nærmere og større, større og nærmere ... Og så ... er hans dager ute. – Halt! roper soldaten på tysk, som et kort bjeff, bare én gang. Så er skikkelsen, som allerede når halvveis opp på høyde med bakketoppen rundt ham, alle steder. Soldaten strever med å løfte geværet med den ene armen sin. Han sikter, men skikkelsen flakker grotesk. Bare øynene lyser som ild i mørket og får blodet hans til å fryse til is allerede før ... Niiljas ligger der, skutt. Vaskekona bøyer seg over ham, rister i gutten som ligger der med øynene stivt stirrende ut i lufta. – Han løy for deg, hvisker hun. – Dikkanen hadde ikke kjørt ennå, han venter på deg, nå har jeg fått varsla han om at du kommer med en gang. – Hør, skynd deg, det er løgn ... Dikkanen venter jo på deg.
Vu
374
Fra Kysten i ditt liv, 2018
375
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Oppgaver 1
Skriv et kort sammendrag av novellen. Hvilket miljø foregår handlingen i? Hvem er de viktigste personene? Når tror du handlingen JSVIKʟV SK LZMPOI XIKR ƼRRIV HY Tʟ HIX#
2
Undersøk komposisjonen. Hvordan starter novellen? Kan du peke på et
3
Hvem er forteller i novellen? Hvor ligger synsvinkelen? Hvordan preger
vendepunkt? Hvordan slutter novellen? denne fortellermåten forståelsen din av novellen? 4 E ,ZE WPEKW TIVWSRWOMPHVMRKIV ƼRRIV HY M XIOWXIR# )V HI HMVIOXI IPPIV indirekte?
ar
b) Finn eksempler på skildringer som viser hvordan Niilijas opplever det å gå på skolen.
pl
G ,ZE JSVXIPPIV HMWWI WOMPHVMRKIRI SQ J PIPWIRI XMP 2MMPMNEW# 5
se m
d) Hvilke ord brukes i novellen for å beskrive lærermajor Dybvik? Finn eksempler på metaforer og sammenligninger i novellen. Hvilken effekt har denne bruken av språklige bilder? Hva er spesielt med lesetimene på skolen i denne novellen? Hva forteller
se k
6
novellen om måten de samiske elevene får opplæring på? Hva mener du om denne måten å drive undervisning på? Hvorfor tror du lærermajor
in g
Dybvik oppfører seg som han gjør? 7
Finn ut mer om fornorskingspolitikken i Norge. Skriv en tekst der du
rd er
FVYOIV IOWIQTPIV JVE RSZIPPIR XMP ʟ JSVOPEVI LZSVHER HIRRI TSPMXMOOIR ƼOO
Vu
konsekvenser for samiske barn.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
+EYXI 1 7SVXPERH Ɓ Gaute M. Sortland kjem frå Haugesund. Han er forfattar med utdanning innanfor litteraturvitskap, og han debuterte med romanen Johan i 2009. Debutromanen hans handlar om det å miste og å leve vidare, og han skriv mykje om dei store og små spørsmåla i livet. I samlinga Korte meisterverk WSQ HIRRI RSZIPPE IV LIRXE JVʟ ƼRR ZM QSXMZ WSQ små søner, varme sommardagar, tvil og tru og brå erkjenningar.
:M QIRRIWOI WXMPPIV SWW YPMOX M HIM WXSVI WT VWQʟPE M PMZIX SK H HIR
ar
OER ZIVI IMX ZERWOIPIK XIQE ʟ WREOOI SQ 8IRO SZIV OSVPIMW ZEOWRI F V TVIWIRXIVI HIXXI XIQEIX JSV WQʟ YRKEV )V HIX RSOS IMR F V
* VIFYMRK XMP H HIR
se m
pl
WREOOI SQ IPPIV IV HIX YKVIMXX ʟ WREOOI JSV HIXEPNIVX SQ HIX#
rd er
in g
se k
Då eg var åtte år, blei eg og brørne mine med i gravferd til ein fjern slektning for å førebu oss på døden. Det var godt meint, og dessutan i sommarferien, så det passa på alle måtar bra. For å komme oss ut til vestlandsøya der slekta til far kom frå, måtte me reise tidleg, me måte ta ei bilferje, og me måtte kle oss i finklede. Alle desse opplysningane var noko eg jubla over å høyre. I eit meir alvorleg stemmeleie blei me fortalde at me gjorde dette fordi vår eigen morfar låg på sjukeheimen. Han blei ikkje betre, sa far. Koplinga mellom turen og morfar i senga på sjukeheimen var uklar for meg, så uklar at eg berre let det falle, som eit mattestykke ein blir bedd om å rekne ut i hovudet, men straks kjenner blir for vanskeleg, og gløymer. Me skulle på tur. Me skulle køyre bil lenge. Eg trong ikkje vente lenger enn til neste dag. Me var allereie undervegs.
Vu
376
Den døde slektningen hadde eg aldri møtt. Men ut frå det dei sa i talane i kyrkja, måtte han ha vore ein original. Kanskje hadde han rett og slett mangla litt på ei krone, som ein gammal sølvrev med svære arbeidsnevar sa i sin tale, men noko vondt hadde det aldri vore i han, med unntak av nokre stygge episodar like etter krigen. Eg skjønte ingenting av det dei snakka om, men lytta interessert. Det var synd at han ikkje hadde hatt ei heil krone eingong, tenkte eg. Foreldra mine hadde ikkje fått med seg den lokale skikken det var at dei som ønskte å seie noko inne i kyrkja, berre kunne reise seg etter at presten var ferdig, og ta ordet. Alle
377
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
hadde noko dei ville seie. Då det hadde gått to timar, blei foreldra mine bleike i andletet og kviskra til oss at dei ikkje hadde trudd det skulle vare så lenge, og at me skulle få is på ferja. Dei eldre brørne mine sat apatiske og pubertale ved sida av meg. Med open munn likna dei krokodillar på ein varm dag. Litlebror min sovna på golvet. Etter tre timar og ni talar ved båra fekk dei endeleg skrullingen i jorda.
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Så blei me inviterte på minnemøte. Det var ein svir. Brus, snittar og kaker flaut fritt. Gamle, overvektige koner med svære bryst bar inn termokanner med kaffi, og ingen brydde seg om kva ungane gjorde. Frå talarstolen blei det tala om den døde, som tydelegvis hadde vore både hjerneskadd, nærast døv og veldig ufin i språket. Han hadde også stole ein del, viste det seg nå når alle fekk sagt sitt om han. Og han hadde visst hatt det med å pisse rundt omkring i hagane til folk. Alt dette var berre brotstykker av talar eg fekk med meg dei korte stundene eg var inne i bedehuset for å hente meir kake eller brus. Elles sprang me fritt rundt huset og leika. Dei andre ungane var kanskje fjerne slektningar av meg? Alle hadde dei dobbeltnamn, og innimellom fekk dei kjeft så øyra flagra, av mødrene sine, som kom ut for å hente ei kakebomme i ein bil eller noko slikt. Dei fortente forresten kjeft også. Ungane på denne øya hadde nokre særleg brutale versjonar av leikar eg og brørne mine kjende frå før. For eksempel var det taparen av førre runde som var boksen i «spark på boks», og alle mora seg med å sparke han alt dei kunne der dei visste det gjorde mest vondt. Ein annan leik var «krossfoten». Han gjekk ut på at alle dei som var under ti år, skulle springe alt dei kunne rundt på ei fotballøkke, og alle dei som var over ti år, skulle springe etter og sparke dei ned. Når du hadde tryna, så var du ute. Eg og litlebror min klatra over gjerdet så snart me hadde høyrt reglane, og fekk sett på alle jamaldringane våre som blei sparka ned på andre sida. Dei jamra og gret, medan me flirte og var glade det ikkje var oss. Då kvelden kom, reiste me heim. Finkleda var skitne, foreldra våre slitne. – Ja ja, sa dei i bilen. – Me fekk iallfall helst på onkel Edvard. På ferja fekk me is, og litlebror min kasta opp. Resten av turen hugsa eg ikkje fordi eg sovna i bilen, noko alle transportetappar på over tjue minutt til alle tider har fått meg til å gjere. Hovudet som smell inn i ruta i svingane, siklet ein syg inn idet ein bråvaknar fordi det kjennest ut som ein pissar i buksa. Frå Korte meisterverk, 2017
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Oppgåver 1
Korleis forstår guten i novella samanhengen mellom morfaren på sjukeheimen og turen ut til øya? Er dette med på å framheve eit tema i novella?
2
Perspektivet til guten kjem tydeleg fram i novella. Kva er det han er mest oppteken av?
3
Familien reiser til eit øysamfunn for å følgje gravferda til ein fjern slektning. Kan du peike på døme der kulturmøte kjem fram? Og korleis blir det framstilt frå åtteåringen sin ståstad?
4
Novella sluttar litt spesielt, med ei setning om ei særskild oppleving av bilturen. Vurder språket i denne setninga, og samanlikn setninga med
ar
resten av teksten. Legg språket nokre føringar for korleis lesaren opplever teksten?
Skriv novella på nytt med eit anna perspektiv – med ein allvitande,
pl
5
se k
se m
autoral forteljar. Korleis endrar teksten seg?
Mikkel Vika (1985–)
in g
Mikkel Vika har skrevet to novellesamlinger. I den første, Nowa Huta (2016), er handlingen lagt til Øst-Europa, og mange av novellene handler om kampen for å overleve etter kommunismens fall. I den andre
rd er
novellesamlingen, Jeg vil helst ikke være her (2019), er det oppvekst og ungdomstid som er temaet, og handlingen er lagt til Tønsberg.
Vu
378
/ER HY LYWOI EX HY KPIHIX HIK XMP RSI IR KERK HY ZEV PMXIR QIR EX HIX MOOI FPI WPMO HY LEHHI JSVZIRXIX#
.IK KPIQXI RIWXIR LZE HY LIXIV Jeg pleide å si at jeg ikke hadde én pappa, men to halve. Da begynte de å lure og spørre, og jeg lata som om det var slitsomt for meg å måtte forklare hvordan det hang sammen. En del av meg likte at jeg hadde noe som ikke alle andre hadde. Egentlig var det ikke verre enn at han jeg bodde med, ikke var faren min, og at jeg aldri hadde bodd med ham som er det. Faren min besøker meg en gang i måneden, pleide jeg å si, uten å tenke videre på om det var vanlig eller ikke. Det var alltid onsdager han kom kjørende på scooteren.
379
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
se m
pl
ar
Om sommeren kunne vi gått langs brygga, snakka om båtene jeg visste han hadde hatt opp gjennom åra. Dracoen på 18 fot. Fin båt, kunne han ha sagt. Sommeren han hadde tresnekka, kunne han også ha fortalt om, der Penta-motoren røyk rett før sankthans. Etter det var det bare plastbåter som gjaldt. Jeg huska nemlig de tingene han fortalte meg. På bensinstasjonen i Ollebukta kunne vi spist is. Sittet på benken, latt fingrene gli over hjertene og navna som var rissa inn i treverket, sett på broåpninga og snakka om lukta fra Findus-fabrikken, sett dampdottene fra pipa og spurt oss om det var erter eller blomkål som ble kokt der inne. Vi kunne gått i Teieskogen, laga gapahuk, spilt fotball på Kaldnesbanen eller klatra i toppen av det gamle ovarennet i hoppbakken, sett utover Kaldnes Mek. med alle kranene og maskinene, lydene, skura med stålplater i stabler, trucker som heiste og senket gaflene, før de svingte rundt seg selv og forsvant mellom bygningene. Men vi var alltid inne, alltid hos mora mi i Solnedgangen II, mens stefaren min var ute.
Vu
rd er
in g
se k
Hårtjafsene hans var tynne og grove, jeg forestilte meg den strie manen på en hest. Ofte kasta han på nakken, og jeg syntes menn med langt hår var rare, vemmelige. Jeg lurte på hvorfor han måtte ha det sånn, hva var det han likte med det? Han bevega seg sakte rundt, prøvende. Det knirka i skinnjakka. Han burde ha sagt noe, tenkte jeg, ikke overlatt alt til meg. Det var som om jeg måtte gjøre noe for at han ikke skulle kjede seg. Det var ikke jeg som hadde bedt ham komme, men jeg ville ikke at han skulle bli lei. Når han gjorde ingenting, fikk jeg enda mindre lyst til å være sammen med ham. Det er bare en time, sa mora mi før han kom. Tidligere traff vi hverandre oftere, men så var det den gangen jeg skulle overnatte hos ham. Jeg fortalte mora mi at det hadde vært flere der, de sang, spilte gitar, Etter det så jeg ham ikke på lenge, vi snakka så vidt på telefonen. Siden ble det med disse onsdagene innimellom. Det gniksa fra jakka da han bøyde seg ned mot stuebordet. Beina er altfor lave, sa mora mi. Der var han enig med henne og nikka. Jakka var trang, magen i veien. Han skylte all colaen ned i én slurk, rista på hånda og spurte om det var mulig å få påfyll. Vær så god, sa mora mi, så sur ut. Likevel fylte hun glasset hans helt opp, og kullsyreperlene hoppa over kanten. Mora mi var alltid på kjøkkenet når han var her, eller hun hengte opp klær i rommet ved siden av, tørka støv av tv-en eller vrei om vinduene og vaska dem. Jeg kikka opp på veggen, på innramma bilder fra barnehagen, venta på at han skulle drikke opp. Huet hans stakk opp i fotografiet på veggen bak ham, karnevalet for baglerne og birkebeinerne i Fjerdingen
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
barnehage. Han skygga for Therese som Pippi, Richard som Zorro. Skygga for Roger som Ninja Mutant Turtle, meg som kineser i blå silkedrakt, påtegna bart. Sigurd syntes ikke, men jeg visste at vi alle var der. Takk skal du ha, Marianne, sa han. Bra at han takka, tenkte jeg, forsøkte å lime dem sammen med et smil. Jeg ville at det skulle være god stemning så lenge han var der. Han drakk hele glasset på styrten, tre munnfuller. Halsen ble utvida, som når en slange spiser en mus, jeg hadde sett det på TV. Tre svelg, lukka øyne. Det var alt han trengte. Strupelydene var ekle, han kjempa mot en rap, adamseplet stempla opp og ned, han tvang lufta ned med en merkelig grimase. Var du på puben i går, eller? spurte mora mi og bevega nesten ikke leppene. Hun gikk med en bunke sammenbretta håndklær, trykte dem flate mens hun tråkka gjennom rommet. Han svarte henne ikke, og da hun kom tilbake fra badet uten håndklærne, sa hun bare «nei vel», tente lighteren og gikk ut ytterdøra. Lukta av nytent sigarett hang i rommet, og jeg hørte henne harke. Det var varmt i stua. Støvet dalte i de tjukke laserstrålene av sollys som stod inn i rommet. Han spurte om jeg spilte noe på gitaren, den jeg hadde fått av ham til jul for noen år siden. Jeg kunne ikke et eneste grep, prøvde aldri, og den ble stående i skapet. Om jeg spilte, hadde han sikkert vært her oftere, tenkte jeg. Han var opptatt av gitarer, hadde flere hjemme, sa han, ba meg hente min, men jeg ville ikke at han skulle se den, og var usikker på hvor mange strenger som var igjen. Med gitaren i fanget lukka han øya, lot fingertuppene gli opp og ned, han vred på knottene til det låt bra. Han var flink til å spille, det visste jeg. Det var en av de fine tinga mora mi kunne si om ham, og som jeg trodde hun mente. Even in the quietest moments, sang han etter å ha klimpra lenge. I wish I knew what I had to do. Han klappa på gitarkroppen, la den i fanget. Har du hørt om Supertramp? spurte han, uten å ense tausheten min eller at jeg observerte at kinnene hans var røde, hvordan jeg studerte annerledesheten hans ut og inn. Han ligna ikke noen andre jeg kjente. En raring, fremmed. Huden så ut som den grove marsipanen mormor serverte på julaften, blank og ru. På samme tid var han litt min, og jeg både likte og likte ham ikke. Om jeg tenkte på det, ble jeg sint på mora mi. Når han kom, visste jeg aldri om jeg skulle gi ham en klem, eller bare si hei. Jeg endte med ikke å si noe, og da kjente jeg at kinnene mine ble røde og varme, og at hjertet banka, og jeg følte meg helt aleine.
Vu
380
381
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
in g
se k
se m
pl
ar
She seems to have an invisible touch yeah, sang han ut med en teit og altfor lys stemme. Du likte Genesis bedre, du Marianne, gjorde du ikke? spurte han. Hun svarte ikke, gikk bare gjennom rommet. Han forventa heller ingenting, så det ut til, ga seg lett. For andre gang spurte han meg hvordan det gikk på skolen. Syntes jeg gym var gøy? Lærte man fortsatt noen gitargrep i musikktimene, eller var det bare engelsk nå for tida? Han lo, fortalte at han måtte spille blokkfløyte da han gikk på skolen. Husker du det, Marianne? spurte han og kikka bort på mora mi som blåste støv av noen rammer på avlastningsbordet. Ja da, jeg husker det, sa mora mi kort. Jeg fortalte at vi også måtte lære å spille blokkfløyte. Han har samme læreren som vi hadde, sa mora mi, dro på hva han het, helt til jeg sa det. Et øyeblikk var det god stemning, han humra av å tenke tilbake på da han gikk på skolen helt til rullegardina gikk ned. Han registrerte ikke at jeg svarte på det med blokkfløyta, la huet på skakke. CD-racken stod ved sida av sofaen, han lente seg over de slitte armlenene, det knirka. Vi var ferdige med blokkfløyte, han leste på CD-ryggene, den lille kroppen var skjev og lutende der han satt på kanten av sofaen. Kent? spurte han og klukklo, og jeg ble fornærma, CD-en var min.
Vu
rd er
Leppene hans gikk opp og ned, han tok fram et og annet cover fra racken, leste på baksida, spurte om mora mi husket den og den sangen. Som regel svarte hun ikke, iblant sa hun at nei, den husket hun ikke. Jeg likte å ha gym, sa faren min og snakka om lopper i blodet og at ishockey var sabla gøy. Du veit, ulykken, sa han og strakte ut beinet og banka forsiktig på kneskåla. Akkurat fotball hadde han aldri likt, men bandy og hockey, ja, det savna han. Jeg svarte ikke, og han etterlyste ikke noe svar. Etter hvert så han på klokka, folda henda over kulemagen og slo håndflatene to ganger over låra. Jeg må vel tenke på refrenget, sa han. Det betydde at han skulle sette seg på mopeden, kjøre av sted, til kjellerleiligheten på Sem. Jeg var glad for at han skulle dra, men jeg ble lei meg da han sa at han gjerne skulle blitt lenger, sønn. Det var rart å høre ham si det. Oppvarminga var over, og da måtte han dra. Jeg ville vise ham Pog-samlinga, Lego-byen. Den dekka hele gulvet, jeg ville vise ham hvor mange ganger jeg kunne trikse med fotballen
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
pl
ar
ute på plenen, jeg ville vise ham regneboka, den nye Merida-sykkelen som faktisk ikke var så ny lenger. Vent litt! ropte jeg, løp på sokkelesten over de glatte tregulvene, inn på rommet. Jeg ville gjøre ham stolt, måtte vise ham svømmeknappen som hang på korktavla, dollarseddelen jeg hadde fått av Richard, det tunge fotoalbumet som mora mi endelig hadde limt inn bilder i, jeg ville vise ham dyra vi så i Djurs sommarland, og bilder fra Legoland. Jeg ropte ut noen rare lyder, de kom fra nederst i halsen eller kanskje til og med magen, jeg var oppstemt, og det holdt på å renne over, jeg kjente det selv. Han kom sakte og forsiktig etter meg, var ikke særlig høy, fylte knapt døråpninga inn til rommet mitt. Jeg glemte nesten hva du heter, sa jeg.
rd er
in g
se k
se m
Jeg mente ikke noe med det, skjønte det ikke, og jeg ble ør i huet, sint og lei meg og flau, og jeg tenkte på den gangen jeg skulle overnatte hos ham – ølflaskene, sengetøyet som lukta fremmed, brødskiva til kveldsmat, en annen leverpostei enn jeg var vant til. Tårene som spruta, men denne gangen var jeg hjemme, han var hos meg, og ingen trengte å be ham ringe til mora mi for å si at jeg ville hjem. Midt på gulvet i ei skinnjakke stod pappa, som aldri føltes som en pappa, og jeg hadde gjort ham lei seg ved å si at jeg ikke engang kalte ham for pappa. Han kasta håret bakover, snubla nesten i den blå kassa med alle lekebilene da han kom mot meg. Jeg løp ut av rommet, og inn på rommet til mora mi. Der gjemte jeg meg, bora huet ned i madrassen, sparka ned en pose med et strikketøy, og jeg tenkte at jeg hata disse onsdagene, og at jeg hata henne litt for at det var som det var. Jeg dro kjensel på hvordan mora mi strøyk meg over ryggen. Bevegelsene var runde og jevne, hun sa ikke noe på en lang stund, bare strøyk, trengte ikke å si noe. Hun dro meg forsiktig i skulderen, forsøkte å snu meg. Gjennom det slørete blikket så jeg at hun smilte. Du veit jo hvordan faren din er, sa hun. Da begynte jeg å grine igjen, for det var jo ikke sant. Jeg kjente jo ikke faren min. Mellom hikstene spurte jeg om ulykken hans, og hun så spørrende på meg, rynka på nesa, og sa at han falt ned i lasterommet på et skip da han jobba på Kaldnes. Kneet hans knuste, sa hun, dro hånda si over panna mi samtidig som hun gjespa, strøyk den andre hånda over magen, sa ikke noe om at mopeden han kom ned, var ny, og hvorfor han ikke heller brukte penger på meg, om det var sånn at han hadde råd til en helt ny
Vu
382
383
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
se m
pl
ar
moped. Putetrekket lukta godt, sånn som vi lukta, og ikke sånn som han. Jeg trengte ikke å si noe. Huet verka alltid etter at jeg hadde grått. Øya var sammenklistra, og kinnene banka av varme, føltes hovne som varme epler. Jeg var aleine på soverommet, hadde én dyne under meg, en annen over, låra kokte. Sengetøyet var blomstrete, jeg telte blåveis til jeg kom ut av det. Det knirka i stuegulvet, stemmene deres blanda seg. Med den ene foten sparka jeg bort dyna, strikkepinnene sprikte i alle retninger nede i Plenty-posen. Jeg gikk mot døra, som stod på gløtt, lente huet mot den kalde dørkarmen og kikka ut på dem med ett øye. Mora mi hadde lagt armene i kors, han hadde henda i jakkelommene, de var høyt oppe, og han så dum ut. Mora mi snakka ganske lavt, trodde hun hviska. Det hvite i øya liksom lyste opp ansiktet hennes. Det er han som ikke har lyst, sa hun. Nei, Marianne, det er du som ikke vil, hviska faren min.
se k
Oppgaver
Fra Jeg vil helst ikke være her, 2019
1 Gi en beskrivelse av faren i novellen.
in g
2 Hva var det jeg-personen hadde lyst til å vise faren sin før han skulle dra igjen?
rd er
3 Beskrivelsene av steder og områder er ganske konkrete og detaljerte i denne novellen.
a) Finn eksempler på stedsnavn i novellen.
Vu
b) Hvilken effekt har disse konkrete beskrivelsene?
4 Hva tror du jeg-personen synes om faren sin? Finn eksempler på ord han bruker når han beskriver faren.
5 Hva tror du skjedde den gangen jeg-personen skulle overnatte hos faren sin? Ta utgangspunkt i opplysningene i novellen, og skriv en kreativ tekst, for eksempel en novelle, der du beskriver hva som kan ha skjedd. 6 Er faren mer opptatt av moren (Marianne) enn av sønnen sin? Begrunn svaret ditt. 7 En av anmelderne av novellesamlingen skrev at dette er en av de såreste far–sønn-relasjonene han hadde lest om. Hvorfor er det så sårt? 8 Hva vil du si er vendepunktet i novellen? 9 Hvordan tolker du samtalen mellom moren og faren på siste side? Les utdraget fra Maria Kjos Fonns Kinderwhore på side 339, og skriv en fagartikkel om hvordan skjønnlitteraturen beskriver forholdet mellom barn og foreldre. Du kan også trekke inn andre tekster du har lest om temaet.
(VEQEXMWOI XIOWXIV (EK .SLER ,EYKIVYH Ɓ (EK .SLER ,EYKIVYH IV FʟHI JSVJEXXIV SK ƼPQWOETIV ,ER LEV WOVIZIX QERYW XMP SK VIKMWWIVX HI OVMXMOIVVSWXI WTMPPIƼPQIRI Som du ser meg (2012) og Barn (2019). I Barn er vi vitne til en alvorlig ulykke på en barneskole i Oslo, og vi følger dramatikken som oppstår i etterkant av
ar
LIRHIPWIR 9XHVEKIX LIV IV JVE QERYWIX XMP ʟTRMRKIR EZ ƼPQIR
pl
8IRO HIK EX HY WOEP WOVMZI QERYW XMP IR ƼPQ SQ IX EOXYIPX XIQE
Barn &VYOWERZMWRMRK
se k
se m
WSQ IRKEWNIVIV HIK ,ZE WOYPPI ƼPQIR LERHPIX SQ#
Vu
rd er
in g
Et filmmanus er ikke ment å være litteratur, det skal derimot være mye annet. Først og fremst skal det fortelle en historie, men ganske snart vil historien leses som en prosjektbeskrivelse, som deretter vil danne grunnlaget for en søknad til ulike støtteinstanser. Dersom man skulle være så heldig å få tilslag på søknaden, vil manuset herfra fungere som et arbeidsdokument og bruksanvisning for de som på ulike måter skal være med å lage filmen – alle fra fotograf, produksjonsdesigner, rekvisitør til skuespillere. Når filmen en gang er ferdig, har manuset utfylt sin rolle og har da ikke lenger noen funksjon. Det er som om manuset opphører å eksistere. For mens et dikt eller en roman er fullendt i sin skrevne form, er ikke filmmanuset realisert før det er blitt noe annet. Dermed blir det, som tekst, heller aldri helt jordet. Det er som om det blir liggende og flyte, hudløst og engstelig, i limbo mens det venter på å oppnå transformasjon. Man må likevel betrakte manuset som en autonom tekst. Det har en form som kanskje er noe tørr og deskriptiv, det må det ha for å fremstå tydelig overfor de som skal bruke det, men det må også – til tross for at det ikke skal være litteratur – ha et minimum av litterære
385
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
kvaliteter. I alle fall nok til å gjøre det til en god leseopplevelse. Hvordan skal noen ellers få lyst til å jobbe med det? Dette er den 28. versjonen av manuset, det har på et tidspunkt vært seksti sider lenger, men dette er den endelige versjonen, det som vi har gått til opptak med.
se k
se m
pl
ar
Man pleier å si at film er tid, og at man skaper tid med film. Samtidig forholder også en film seg til reell tid, til klokka, til minutter og timer, ulikt en roman, som kan leses i rykk og napp og over det tidsrommet leseren velger selv. En film derimot, sees mens den varer, dermed vil også filmens tid forholde seg til reell tid, og hvordan denne tidskombinasjonen føles i kroppen på tilskueren. Det er ikke en presis vitenskap. Når man leser et manus, forholder man seg nødvendigvis ikke til filmens tid. En film som føles langtekkelig å se, kan derfor fortone seg annerledes når man leser det. Og motsatt, et manus som er traurig å lese, kan som film oppleves som en liten eksplosjon av nyanser i kinomørket.
Vu
rd er
in g
Filmmanus er som regel skrevet i et dataprogram. Det har en gjenkjennbar, universell struktur, med angivelser som fungerer som beskjeder til ulike fagfunksjoner. Iblant er ikke disse angivelsene nok. Da kan det også være nødvendig å skrive inn konkrete beskjeder midt i teksten, uten å ta hensyn til at de bryter leserens illusjon. Det finnes noen forkortelser som det kan være greit for den uinnvidde å vite hva betyr: O.S. SJJ WGVIIR (IX WSQ WONIV YXIRJSV FMPHIX CONT’D GSRXMRYIH IPPIV JSVXWIXXIPWI 2ʟV VITPMOOIR XMP IR OEVEOXIV JSVXWIXXIV MRR M IR R] WGIRI EXT I\XIVMSV IPPIV IOWXIVM V 7GIRIR JSVIKʟV YXIRH VW INT MRXIVMSV IPPIV MRXIVM V 7GIRIR JSVIKʟV MRRIRH VW
– (O.S.) er en forkortelse for «off screen», eller utenfor lerretet, og betyr at du ikke ser den som snakker. Det kan for eksempel handle om en dialog som pågår på et kjøkken, hvor man plutselig klipper til et annet rom eller et annet sted, men likevel fortsetter å høre samtalen. Disse replikkene vil da være «off screen». – CONT’D betyr continued, eller fortsettelse, og angir at karakterens replikker fortsetter inn i neste scene. Da gjerne «off screen». Men ikke alltid. Det står der først og fremst for å informere skuespilleren om at replikken ikke er ferdig og at hen må vise utholdenhet og fortsette litt til. – P.O.W er en forkortelse for «point of view», og angir at kameraet er stedfortredende for karakterens blikk. Med andre ord: Det vi ser, er det karakteren ser. Eller enda mer presist: Vi ser gjennom karakterens blikk.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Til slutt må det sies at flere av replikkene i filmen er tilkommet etter prøver med skuespillere. Jeg vil derfor takke alle de medvirkende for sjenerøse og gode innspill til manus. En ekstra takk til Britta Larsson Lindberg som har oversatt de svenske replikkene. 1. EXT. SKOLEGÅRD/FOTBALLBANE – MORGEN
se m
pl
ar
Det første vi ser er forskjellige farger som tones over i hverandre. Langsomt avdekkes et relieff i fargene som etter hvert viser seg å være omrisset av figurer i et frosset bilde. Vi ser en gruppe mennesker – lærere og elever – som kommer løpende mot oss. I sentrum av bildet er ANDERS, 40. Han har en refleksvest i hånden, og ser i likhet med de andre oppkavet og desperat ut, som om noe forferdelig har skjedd. Det fryste bildet blir et live-action-bilde, og menneskene løper mot og forbi kamera. Heretter ser vi alt på behørig avstand, i en total, uten mulighet til å høre eksakt hva som blir sagt:
rd er
in g
se k
Vi er i en skolegård, det er tidlig om morgenen, og Anders og andre lærere og elever løper ned til en tilliggende fotballbane, hvor en 12 år gammel gutt ligger midt på banen, livløs og blodig. Rundt ham står flere elever og ser på. To lærere sitter allerede på huk ved siden av ham. Den ene er i ferd med å sjekke pulsen, mens den andre ringer 113. De tilkommende lærerne begynner å samle sammen elevene for å få dem bort fra banen, mens Anders setter seg på huk ved siden av gutten. To jenter prøver å forklare Anders hva som har skjedd mens de blir geleidet bort. Anders konfererer kort med de andre lærerne, før han reiser seg og løper over banen mens han prøver å ta på seg refleksvesten. Så hopper han over gjerdet mot gaten.
Vu
386
2. EXT. GATER/T-BANEPERRONG – MORGEN Anders småløper ned gaten mot T-banen, mens han ser seg om til hver side. Gaten er omgitt av skog på den ene siden og et boligområde på den andre. Gaten går over i en bro, som ender i en T-banestasjon, og idet Anders krysser broen, ser han LYKKE NATALIE, 13 (heretter kalt både Lykke, Natalie og Anna) som sitter på en benk på perrongen nedenfor broen. Vi blir stående igjen på broen, mens Anders løper ned trappene til perrongen. Vi ser ham sette seg ved siden av Lykke. De snakker kort sammen, før han reiser seg, tar henne i armen og nærmest tvinger henne med seg. Hun blir med et stykke, men river seg løs og stikker av. Han henter henne inn igjen, og de går opp trappen fra stasjonen og ut på gaten, på vei til skolen.
387
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
3. EXT. GATE/FOTBALLBANE – MORGEN
ar
Fremme ved skolen stopper de ved gjerdet og blir stående og se. Ambulansen er allerede på plass, og den skadede gutten er i ferd med å legges over på en båre. Nå har enda en lærer tilkommet. Det er rektor, LIV, 42. Hun står og snakker med to uniformerte politimenn. De andre lærerne som er der, er HELENE, 48 og inspektøren HELGE, 31. Sosiallæreren, SIGNE, 36, er også der. Hun konfererer med ambulansepersonalet, før hun går bort til Liv og avbryter henne i samtalen med politimennene. Det kan deretter se ut som om Liv beordrer Signe til å følge med ambulansen, for Signe går motvillig inn i bilen og setter seg. Idet ambulansen kjører, fører Anders Lykke gjennom en liten port i gjerdet og leier henne mot de andre.
se m
pl
TORUNN (O.S.) En ulykke?
se k
JAN (O.S) Det virket sånn ... Det er en gutt som er kjørt på legevakta. 4. INT. TORUNNS HUS. ARBEIDSVÆRELSE – MORGEN
Vu
rd er
in g
Et lite syrom. Midt i rommet står et stort arbeidsbord med en symaskin og en radio. Veggene er dekket av opphengte bunader. Midt i bildet står KARI, 67 på en liten krakk. Hun har på seg en bunadstakk. Vi ser henne bare fra skuldrene og ned. TORUNN, 66, er i ferd med å feste knappenåler i livet på stakken. JAN, 40 sitter på en stol ved enden av bordet med mobiltelefon. TORUNN Såpass? Er det alvorlig, da? JAN Jeg vet ikke, jeg. Det virket sånn. Han hadde ikke tid til å prate så mye. Men ... TORUNN (til Kari) Hvis du snur deg ... (til Jan) Hva var det du skulle si? JAN Nei, jeg syns liksom han virket så utafor og rar.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
KARI Dere pleier å ringe hverandre, dere, så fort det er noe? Det er koselig. JAN Akkurat nå var det litt spesielt. Jeg tror det er en elev som han er kontaktlærer for. TORUNN (til Kari) Da kan du gå ned ... Pass deg, så du ikke ...
JAN Nei.
se k
JAN Anna?
se m
KARI For Anna går jo i hans klasse.
pl
ar
KARI Men han sa ikke noe navn?
rd er
in g
KARI Barnebarnet mitt. Hun ser seg i speilet.
KARI Jeg syns bare jeg blir tynnere og tynnere, jeg. Hvor mange ganger har du lagt den inn nå?
Vu
388
TORUNN Det er bare én gang. JAN Må man ha bunad fra det stedet man kommer fra? TORUNN Det er vel det som er mest vanlig. KARI Jeg har valgt Romerikedrakten, selv om mor var fra Fredrikstad. Men det er fordi jeg syns den er enklest og mest kledelig, egentlig. TORUNN Sannheten er vel at de aller fleste ser litt tjukke ut i bunad.
389
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
KARI Det er for eksempel veldig mange som har Øst-Telemarksdrakten, spesielt damer fra Vestkanten. Men det tror jeg er fordi det er den Sonja pleier å bruke. TORUNN De føler vel slektskap til henne, da.
ar
KARI Men jeg vil at Anna skal ha Østfoldbunad, etter mamma. Jeg har lyst til å gi henne en følelse av sammenheng. Torunn skal sy bunad til Anna, som jeg skal gi henne til trettenårsdagen. Har du begynt å se på det, Torunn? Det er ikke så lenge til. Hun begynner å ta av seg bunaden.
se m
pl
TORUNN Er du virkelig sikker på at du skal belemre henne med bunad?
se k
KARI Belemre? Hvorfor sier du det? Det er klart hun skal ha bunad. Idet Kari gir bunaden til Torunn, sleper hun stakken i gulvet.
in g
TORUNN Kan du ... Det er ikke så reint her nemlig ...
rd er
JAN Man får nesten litt følelse av 17. mai her inne.
Vu
TORUNN Å, nei du, gutten min. Her er det så langt fra 17. mai som det er mulig å komme. 5. INT. SKOLE. RESEPSJON/REKTORS KONTOR – MORGEN Sekretæren ELLEN, 52, står ved skranken og snakker i telefonen, mens en dame som tydeligvis er Lykkes mor, er på vei ut døren med Lykke og en politimann. Idet de går treffer de Anders i døra og veksler et par ord med ham. Imens legger Ellen på røret og går inn på kontoret til Liv, som ligger rett bak resepsjonen. Liv står og snakker i telefonen. Assisterende rektor, HELENE, 44, står ved siden av. Anders kommer etter Ellen.
ELLEN (hvisker til Liv) Det var faren til Jamie som ringte. Han er på vei til sykehuset. Han lurte på om du kunne ringe ham. Ellen går ut igjen.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
LIV (snakker lavt til Helene mens hun snakker i telefonen) Er moren til Natalie her? ANDERS De gikk nå. LIV Ok, jeg skulle ha ... (inn i telefonen) Unnskyld. Nei, men det ... Ok! Ok! Fint. Da ses vi. Hun legger på.
se m
HELENE Du ville helst se det an, eller?
pl
ar
LIV Nei, det var Kriseteamet. De kommer, de, uansett ... Det er bra, men ...
se k
LIV Vil jeg det? Jeg vet ikke ... Når det blør fra ørene ... Det er ikke så bra.
in g
ANDERS Men de fikk kontakt med ham, vel?
rd er
LIV Ja, han prater jo, men ... Nei, jeg tenker at vi må passe oss for å ikke overdramatisere. Det må jo ikke være så ille som det ser ut ...
Vu
390
Men jeg skjønner liksom ikke ... Sa hun at de bare tulla? Var det ikke det Natalie sa til politiet? At de tulla, at han snubla? Var det det hun sa til deg også? Anders nikker. LIV Men hvorfor stakk hun av, da? Ble hun redd da, eller? ANDERS De har vel tulla, og så har det kommet ut av kontroll. Han sa jo det, han politimannen også, at det var et uhell. HELENE Ja, det var veldig så bastant òg, det. Bare fordi hun er jente, tenkte jeg? Tror dere ikke det? Hvis det var en gutt som hadde slått ned en jente, hadde de vel ikke avfeid det på den måten, eller?
391
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
LIV Men slått ned? Hvorfor sier du det?
pl
ar
HELENE Man får jo ikke sånne skader av å tulle! De sa jo det, Vilde og Amina også, de sto jo rett ved, de sa at Natalie slo ham ned med sekken. Den lå jo ved siden av ham. Politiet tok den jo. Hun hadde pc-en sin i den. Jeg sa det til dem òg jeg, hva Vilde og Amina sa, men de konkluderte jo bare med at det var et uhell likevel, så ... Liv ser tydelig berørt ut av informasjonen. Telefonen hennes ringer. Idet hun tar den, snur hun seg mot vinduet. Hun ser Lykke og moren EVA, 43, som går sammen med en politimann over skolegården.
se m
LIV Jeg skjønner bare ikke hvordan hun har klart det? Ja, hallo ...
se k
6. EXT. SKOLEGÅRD – MORGEN
Lykke, Eva og en politimann går over den tomme skolegården.
rd er
in g
TORUNN (O.S.) Er han død? Hva? Hvordan er det mulig? Var det Anders som ringte nå igjen? Herregud! Sa han noe navn? JAN (O.S.) Jamie?
Vu
Fra Barn, 2019
Oppgaver 1 ,ZE WPEKW WMXYEWNSR FPMV HIX JSVXEPX SQ M HI XVI )<8 WGIRIRI M FIK]Rnelsen av utdraget? Hvor foregår handlingen, og hvem er med? 2
Hvilke ord og beskrivelser er med på å skape stemningen?
3
Hva kan ha skjedd? Hva ser du for deg at kan skje videre?
4
Arbeid i grupper på ti. a) Les utdraget høyt sammen i klassen: )R PIWIV EPPI IOWXIVM VWGIRIRI QEVOIVX QIH )<8 )R PIWIV EPPI MRXIVM VWGIRIRI QEVOIVX QIH -28 En leser teksten som står uten innrykk i margen – forklaringene mellom replikkene. Rollene Torunn, Jan, Kari, Ellen, Liv, Anders og Helene fordeles på resten.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
b) Dramatiser hele eller deler av utdraget. Fordel også roller til Lykke (eller Natalie eller Anna), Jamie, ambulansefolk og andre elever. 5
Teksten forteller om en hendelse fra skolegården hvor en elev dør. (IRRI LIRHIPWIR J VIV XMP EX ƽIVI QIRRIWOIV IV YWMOVI Tʟ LZE WSQ IV VIXX å gjøre. Skriv en novelle som handler om en tilsvarende situasjon som den i manuset. Ta stilling til hvilken synsvinkel det er mest hensiktsmessig å bruke.
6 m)X ƼPQQERYW IV MOOI QIRX ʟ Z VI PMXXIVEXYV HIX WOEP HIVMQSX Z VI Q]I annet», står det i bruksanvisningen til dette manuset. Hva mener manusforfatteren med dette? 7
Barn handler om langt mer enn om hvorvidt det som skjedde denne dagen i skolegården, var en ulykke eller ikke. Arthaus, som har distribu-
ar
IVX ƼPQIR WOVMZIV Tʟ RIXXWMHIRI WMRI EX ƼPQIR mLERHPIV SQ LZE FEVR
pl
betyr for samfunnet i dag: Hva det vil si å ha, og å være barn. Og i
se m
forlengelsen av det – hva det vil si å være voksen». (https://montages. RS R]LIXIV WI XVEMPIVIR XMP HEK NSLER LEYKIVYHW R]I ƼPQ FEVR 7I LIPI ƼPQIR SK WOVMZ IR JEKXIOWX HIV HY VIƽIOXIVIV SZIV RSIR EZ HI
in g
se k
perspektivene som kommer fram i dette sitatet.
rd er
Fredrik Høyer (1988–)
*VIHVMO , ]IV IV JSVJEXXIV HVEQEXMOIV SK WGIRIOYRWXRIV SK LER OSQQIV JVE (VEQQIR 7SQ WGIRIOYRWXRIV STTXVIV LER QIH WMRI IKRI XIOWXIV Han er påvirket av rap- og hip-hop-sjangeren, og kunsten hans er en
Vu
392
OSQFMREWNSR EZ KEXIHMOX TIVJSVQERGI SK NE^^ - SK LEHHI Høyer stor suksess med teatermonologen +V RPERHW̗XVEIR (2016). Denne teksten er hentet fra boka med samme navn som forestillingen.
,ZE FIX]V HIX ʟ Z VI RSWXEPKMWO#
)R QSRSPSK EZ *VIHVMO , ]IV Jeg leste en sånn greie noen hadde lagt ut om at en sjaman, en blind gammel trollkvinne fra Grønland, liksom, øya, hadde blitt spurt om når verden kommer til å gå under?
393
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
se m
pl
ar
Så sa hun at det ville være når syklusene opphører, årstidene stopper. Det er ikke bra for meg å lese sånt, ass! For jeg ser jo knopper, jeg og våren kommer på epletrærne jævla andre juledag og det sludder på sankthansaften! Så dreit jeg meg ut og begynte å google loops and cycles in nature og så noe på YouTube med en forsker eller seriøs vitenskapsmann, en professor som sa at det allerede er sluppet ut for mye CO2 i atmosfæren og det er så mange prosesser i gang og at det vil bli så varmt at man – vi – i min levetid vil oppleve sivilisasjonens undergang. Men faen, det er jo sikkert bare meg, da ... som driver og oppsøker sånne internett-profetier om dommedag ... Sikkert bare piss uansett ...
se k
Det går bra.
Vu
rd er
in g
For jeg driver hele tiden og sier det til alle andre, da, «Slapp av», liksom, «– sikkert ikke noe!» hvis noen jeg snakker med har funnet en kul på halsen som viser seg å være noe sånt som en helt ufarlig fettansamling i en lymfeknute, eller noe. For jeg sjekket det på Lommelegen.no, hadde en lang periode med det òg, det er visstnok veldig vanlig og jeg bare: «Det går bra!» Eller hvis en venn av meg har gjort en dame gravid, for han har blitt med henne hjem fra byen, og er helt på trynet, sjiser så mye at han nesten begynner å grine fordi venninna til denne dama han har pult litt på kommer bort til ham på byen og sier at den ungen hun fikk for et par uker siden, vet hun ikke helt hvem faren er og jeg tror hun driter litt i det, også nå har hun det så bra med typen, og de har en lykkelig liten amerikansk, rosa cupcake-familie på gang,
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
og greit, han er barnefaren, men barnet likner litt på deg! Og kompisen min bare: «å nei» ser på Oslofjorden og skjeler lurer på hva i alle dager han skal gjøre med en baby barnebidrag og pappahelger, for han har ikke penger til et yoghurtbeger! Han kan ikke forskjellen på Thorbjørn Egner og Turboneger! Han lever som en Thailandferie! Hver dag! Og så kommer jeg med det hellige mantraet: «Du, liksom, slapp av,
ar
det går bra!»
in g
se k
se m
pl
Men noen ganger så ser man det på andre! Folk på t-banen som sitter og grubler og så sitter man og føler på det man i hvert fall tror de føler for man ser jo det, tror man, men hvis man går bort og spør, så svarer alle: «Neida,
rd er
det går bra!»
Men jeg veit ikke, jeg. For det er jo kanskje bare noe jeg forestiller meg, ikke sant? At jeg driver og forestiller meg ting! Det eneste jeg vet sikkert her i verden er at jeg ikke vet en dritt, og til og med dét kan jo hende bare er sånn ... enda en forestilling! Når jeg forestiller meg livet født på åttitallet i Norge inn i en slags fire millioner innbyggere stor tsarfamilie med sjokoladekuler til frokost og kabel-TV: At dette bare skal vise seg å være en midlertidig greie? At det jeg tror er ekte og vil vare for alltid bare er noe jeg tror? At hele tiden frem til nå var bare en sånn falsk tilstand av glamour, en illusjon? Og hva hvis vi får småbarn, da, mens alle prater om at neste generasjon i hvert fall vil få det ille.
Vu
394
395
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Skal jeg liksom bare fortsette å late som alt kommer til å gå bra? For det vil det. Det går sikkert bra! Det går bra.
in g
se k
se m
pl
ar
For jeg har jo god råd, jeg eller grei bare veit ikke helt om det kommer til å gå rundt neste måned, men sånt går ... jo opp og ned? Altså, økonomi som fenomen er jo et slags kaosbølgekonjunktursystem basert på svingninger er det ikke det, som egentlig ingen har kontroll over! Og til og med alle spår at hvert femtiende år uunngåelig kommer til å kræsje i depresjoner og resesjoner ... Men hvis jeg skal ta meg råd til den ferien så skal jeg jo også betjene lån og gjeld og måneden etter det kommer det noen store regninger òg, men det ...
Fra Grønlandsūtraen, 2016
Vu
rd er
men det går bra.
Oppgaver 1
Tittelen på boka som denne teksten er hentet fra, er +V RPERHW̗XVEIR. Finn ut hva en sutra er. Hvorfor tror du forfatteren har valgt å kalle boka for det?
2
Hvilke undergangstegn ser det lyriske jeg-et?
3
Alle tekster blir til i en kontekst. Hva forteller denne teksten om konteksten den er skrevet i? Diskuter med en medelev eller i klassen.
4 (IX IV MOOI PIXX ʟ TPEWWIVI ZIVOIR FSOE XMP , ]IV IPPIV WGIRIOYRWXIR LERW M RSIR FIWXIQX WNERKIV *MRR IX ƼPQOPMTT EZ *VIHVMO , ]IV Tʟ MRXIVRIXX SK studer hvordan han framfører tekstene sine. Hvilken sjanger er dette? ,ZMPOIR WNERKIV IV XIOWXIR HY LEV PIWX LIV# 6IƽIOXIV QIH IR QIHIPIZ 5
Nå som du har lest teksten, vil du si at det lyriske jeg-et er nostalgisk?
Sakprosa 0IS %NOMG Ɓ 0IS %NOMG IV ONIRX WSQ TVSKVEQPIHIV JSV VEHMS SK XZ ,ER FPI J HX M &SWRME - FV X HIX YX FSVKIVOVMK M LNIQPERHIX SK JEQMPMIR QʟXXI ƽ]OXI )XXIV ƼVI ʟV Tʟ ƽYOX OSQ HI XMP 2SVKI %NOMG LEV NSFFIX QIH YRHIVLSPHRMRK SK humor, men også utforsket mer alvorlige temaer. Denne kronikken ble publisert på nettsidene til NRK nyttårsaften 2018, rett før premieren på serien Uro - WIVMIR VIMWIV %NOMG VYRHX M 2SVKI SK 7ZIVMKI JSV ʟ P]XXI XMP
pl
ar
folks bekymringer, blant annet for innvandring, terror og klimaendringer.
se m
2ʟV P]XXIX HY WMWX XMP RSIR HY ZEV YIRMK QIH#
se k
2]XXʟVWXEPI JVE IR WSQ P]XXIV
in g
Jeg har brukt året på å reise rundt og lytte til det som uroer folk. Her er det jeg har lært. Kjære landsmenn.
Vu
rd er
Jeg vil snakke om å høre etter. Og kanskje er det en selvmotsigelse å tale om å lytte. Men jeg skal love deg en ting. Hvis du tar deg tid til å lese denne talen, skal jeg ta meg tid til å lese dine kommentarer. Også hvis du er uenig med meg. For når jeg leser politiske nyhetssaker, ser jeg nesten ingen som lytter. Bare folk som venter på å komme til orde. Hamre inn sitt eget poeng. Og når jeg leser kommentarfeltene på nettet, ser jeg så mange store bokstaver. Med fire utropstegn. Kommentarer som viser at man nesten ikke har lest saken man kommenterer. Statsministeren måtte stenge for kommentarer på Facebook-siden sin. En byråd i Oslo ble grovt hetset da hun postet at hun var gravid. Utøya-overlevende mottar dødstrusler når de deler sine sterke fortellinger. Jeg dømmer ingen, men dere som skriver sånn kan kanskje ha som nyttårsforsett å tenke dere om én gang til før dere trykker post? )OXI TVSFPIQIV
Folk flest er anstendige på nett, men Facebook-feedene våre fylles av folk vi har likt og delt. Algoritmen skjuler de vi er uenige med.
397
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
De viktige motargumentene. Derfor har jeg det siste året reist rundt og lyttet til det som uroer folk her i landet aller mest. På en ungdomsskole i Kristiansand møtte jeg ungdommer som bekymret seg for å være kule nok på Snapchat og Instagram. På en fabrikk i Molde traff jeg arbeidere som bekymret seg for velferdsstaten når stadig flere går på trygd. På et sykehus bekymret legene seg for terror. På en terrorøvelse bekymret soldatene seg for klima. Og mange bekymret seg for sånne som meg. Innvandrere. Jeg har hørt ekte mennesker snakke om ekte problemer. Og jeg har lært mye av fine folk. For i uroen finner vi problemene vi må løse, sammen.
ar
2SVWOI XMPWXERHIV
se k
se m
pl
På Grønland traff jeg Nina Hjerpset-Østlie. En tydelig innvandringskritiker. Hun skapte en liten mediestorm da hun kalte meg islamist på Facebook, men jeg møtte ikke henne for å krangle. Jeg ville lytte til hennes uro. Til bekymringene til alle de urolige hun prater med. De som plukker opp telefonen og ringer henne når de føler innvandringen har gått for langt. Som frykter svenske tilstander i Norge.
rd er
in g
Så reiste jeg til Rosengård i Malmö. Snakket med de alle snakker om. For hvis vi skal unngå svenske tilstander i Norge, må vi forstå hva som skaper svenske tilstander i Sverige. Jeg møtte Mohammad som begikk sitt første ran som 11-åring. Han fortalte meg hvordan han ble som han ble og hvordan vi skal unngå at flere tar veien han tok.
Vu
Når du snakker med noen du er uenige med er det kanskje fristende å bare riste på hodet. Snakke så høyt at du bare hører deg selv. Skrive med caps lock uten å lese den andres kommentarer. Men problemer forsvinner ikke om de graves ned. De vokser. Derfor må vi lytte til hverandre, ikke minst når vi er uenige. (IX ƼRRIW LʟT
Jeg skal ikke påstå at jeg nå sitter med alle løsningene. På hvordan vi skal redde kloden, velferdsstaten og integreringen samtidig som vi bekjemper terrorisme. Men for å være helt ærlig, så tror jeg at det kommer til å gå bra. Hvis vi lytter til hverandre og aksepterer problemene, så klarer vi å løse de. For vi er uenige om mye i dette landet, og vi kan krangle med sinte ord og skarpe stemmer. Men jeg tror at vi egentlig er enige om det aller, aller viktigste. Vi ønsker å ta vare på hverandre. Vi kan være
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
uenige om hvordan vi skal drive velferdsstaten eller hvor mange som skal få slippe inn i landet, men folk flest vil at folk skal ha det bra. Og folkens, jeg har lyttet til dere. Dere er kanskje urolige, men dere har noe helt essensielt: Håp. Godt nyttår! Leo Ajkic og Lasse Gallefoss, fra NRK Ytring, 31. desember 2018
Oppgaver 1
Hva vil det si å være en god lytter? Diskuter med en medelev og skriv
ar
RIH QMRWX ƼVI EHNIOXMZIV WSQ FIWOVMZIV IR KSH P]XXIV ,ZSVJSV IV 0IS %NOMG STTXEXX EZ ʟ P]XXI#
pl
2 %NOMG LEV OEPX OVSRMOOIR WMR JSV IR mR]XXʟVWXEPI| 0IX IXXIV WNERKIVXVIOO
se m
i teksten som gjør at vi oppfatter den som en tale.
3 ,ZSVJSV LEV %NOMG ZEPKX ʟ WOVMZI XIOWXIR WSQ IR R]XXʟVWXEPI SK LZSVHER påvirker dette måten vi oppfatter teksten på? Diskuter med en medelev.
se k
4 ,ZMPOI WTVʟOPMKI ZMVOIQMHPIV ƼRRIV HY M XIOWXIR# ,ZMPOIR IJJIOX LEV HI# 5 %NOMG WOVMZIV EX m*EGIFSSO JIIHIRI ZʟVI J]PPIW EZ JSPO ZM LEV PMOX SK HIPX Algoritmen skjuler de vi er uenige med». Forklar med egne ord hva han
in g
mener med dette. Kan du et fagord for dette fenomenet? 6 ,ZE QIRIV %NOMG QIH EX mM YVSIR ƼRRIV ZM TVSFPIQIRI ZM Qʟ P WI
rd er
sammen»?
7 7 O STT OVSRMOOIR XMP %NOMG Tʟ RVO RS SK PIW MRRPIKKIRI M OSQQIRXEV feltet. Undersøk i hvilken grad de som har skrevet innlegg, lytter til hverandres meninger og argumenter.
Vu
398
8 - OVSRMOOIR RIZRIV %NOMG RSIR IOWIQTPIV Tʟ LEXIJYPPI ]XVMRKIV M kommentarfelt: ƍ
7XEXWQMRMWXIVIR QʟXXI WXIRKI JSV OSQQIRXEVIV Tʟ *EGIFSSO WMHIR WMR
•
En byråd i Oslo ble grovt hetset da hun postet at hun var gravid.
•
Utøya-overlevende mottar dødstrusler når de deler sine sterke fortellinger.
Finn mer informasjon om disse episodene og andre eksempler på hatefulle ytringer. Skriv deretter en fagartikkel om ytringskulturen på RIXX SK M WSWMEPI QIHMIV 6IƽIOXIV SZIV LZSVHER WPMOI ]XVMRKIV OER TʟZMVOI den offentlige debatten. Begrunn med konkrete eksempler. Du kan bruke skriverammen for fagartikkel på side 186. 9
Skriv din egen nyttårstale om et tema du selv er opptatt av. La deg MRWTMVIVI EZ ZMVOIQMHPIV SK WNERKIVKVIT M XIOWXIR XMP 0IS %NOMG
399
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
%LQIX %PXER Ɓ Ahmet Altan er ein tyrkisk journalist og forfattar. Han har skrive både sakprosa og skjønnlitteratur og er i dag ein av dei mest selde forfattarane i Tyrkia. Altan har kritisert tyrkiske styresmakter, mellom anna for mangel på ytringsfridom i landet. Han har blitt arrestert og stilt for retten meir enn 100 gonger, men han har alltid blitt sleppt fri igjen. Hausten 2016 blei han arrestert ein førebels siste gong, og han sit i dag i eit fengsel utanfor Istanbul. Han er dømd til fengsel på livstid.
pl
ar
/ZE ZIMX HY SQ HIR TSPMXMWOI WMXYEWNSRIR M 8]VOME# 7EQXEP M OPEWWIR
in g
se k
se m
I boka Eg får aldri sjå verda igjen (2019) skildrar Ahmet Altan dagen då han blei arrestert, den overflatiske rettssaka, livstidsdommen og livet i fengselet. Vi får høyre om korleis det pregar eit menneske å bli fråteken fridommen, og korleis han prøver å skape eit meiningsfullt liv. I tillegg skriv Altan om litteratur og filosofi, religion og tru. Dette utdraget går føre seg på cella, som Altan deler med tre yngre medfangar.
Meryem
rd er
På cella er vi tre personar. To religiøse og ein ikkje-religiøs.
Vu
Kvart minutt er vi saman på ein knøttliten plass. Vi kjem frå totalt forskjellige familiar, utdanningsløp og kulturar. På ei fire meter brei celle har ulike vanar og interesser støytt saman som i ei togulykke. Ikkje berre kjem vi frå ulike kulturar og trusoppfatningar, vi er også i litt ulik alder. Det kan verke som om det ikkje er fengselsadministrasjonen, men ein dramatikar som har ført oss saman, for identitetane våre rommar motsetningar og spenningar nok til å fylle eit heilt dramastykke frå byrjing til slutt. Den yngste av oss er 38 år.
400
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Han kjem frå ein veldig religiøs familie. For han er ikkje religionen ei tru, men ein naturleg og ufråvikeleg del av hjartet og kroppen han er fødd med. Eg har aldri sett nokon som ber trua si så enkelt og liketil som han. Han har studert film, og er van med levemåten til ikkje-truande. Han har alltid budd i eit religiøst miljø, men er fullt klar over at det finst menneske på jorda som ikkje deler trua hans.
8SPWXSN IMR EZ HIM WX VWXI VSQERJSVJEXXEVERI JVʟ 6YWWPERH ,ER PIZHI Tʟ XEPIX
ar
pl
se m
Kvar bør livet enn legg på han, ber han med same styrke og tiltru. «Minstemann» er overtydd om at Gud ein dag vil løyse alle problema for han. Mellom han og meg har vi ein på 53. Nå er «mellomstemann» blitt bytt ut nokre gonger. Men det rare er at alle dei nyinnsette har vore på same alder. Dei har hatt forskjellige yrke og synspunkt og kome frå ulike stader, men når det gjeld religion, har dei òg vore like, som eitt menneske, med forskjellige framtoningar, men nøyaktig same veremåte og kjensleliv.
Vu
Murakami FPMV VIORE WSQ IMR EZ HIM ZMOXMKEWXI JSVJEXXEVERI JVʟ .ETER ,ER IV J HH M
Likevel klagar han aldri. For «alt kjem frå Gud, og det er synd å klage på Guds gjerningar». Den synda gjer han aldri.
se k
Platon KVIWO ƼPSWSJ SK IMR EZ HIM ZMOXMKEWXI ƼPSWSJERI M LMWXSVME ,ER PIZHI M %XLIR SQ PEK ʟV J /V
Heile familien bur utanfor Istanbul, og det er over eit år sidan nokon kom på besøk.
in g
%P +LE^EPM QYWPMQWO ƼPSWSJ SK XISPSK ,ER FPMV VIORE WSQ HIR JVIQWXI QYWPMQWOI XISPSKIR KNIRRSQ XMHIRI ,ER PIZHI Tʟ XEPIX
Fengselsopphaldet ser han på som eit høve til å utvikle seg sjølv, noko han vurderer som positivt. Her les han både Ibn al-Arabi, al-Ghazali, Platon, Tolstoj og Murakami.
rd er
Ibn al-Arabi MWPEQWO Q]WXMOEV ƼPSWSJ SK HMOXEV WSQ PIZHI Tʟ XEPIX
Når eg tenkjer på dei, ser eg dei gjennom eit minnekaleidoskop, og nokre gonger skal det ikkje meir enn små endringar i ansiktsdraga til før dei trer fram med mange forskjellige ansikt, andre gonger ser eg dei som éin enkelt person. Særleg når det gjeld religion, er ikkje minnet mitt i stand til å skilje dei frå kvarandre. illusjonist XV]PPIOYRWXREV QEKMOEV
Nå er minnet mitt som ein illusjonist, som først viser fram kortstokken med mange forskjellige ansikt, for deretter å rope «religion» og få alle korta til å vise det same ansiktet.
401
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Mellomstemann med «det eine ansiktet» er vaksen opp under enkle kår i ein familie som ikkje overdreiv det religiøse. Det var i ungdomsåra han møtte religion i ei meir intens form. Han blei forelska i religionen. Heller enn religion og tru av den vanlege sorten blei dette forholdet ei intens forelsking, som knapt gir rom for andre kjensler og lyster, ein lidenskap som fylte heile han. Sidan dei første ungdomsåra har han levd heile livet sitt omgitt av religiøse menneske som han sjølv.
ar
Han finn stor glede i å snakke om religion, ingenting er så gjævt å snakke om som det.
se m
Eg er 68 år gammal.
pl
Store delar av tida les han religiøse bøker og ber.
Eg trur ikkje på Gud, men eg er tiltrekt av tanken på ein gud.
in g
se k
Vi bur på ein planet der levande et levande. Menneska driv ikkje berre og drep andre skapningar, men også kvarandre. Fjella spyr ut eld, jorda slår sprekker og sluker alt levande, vassmassar veks seg ville og øydelegg alt dei kjem over, lyn regnar ned frå himmelen.
Vu
rd er
Når menneske klarer å førestille seg at ein slik skremmande stad er skapt av ei kraft som representerer «det absolutt gode», når dei trass i råskapen som tilværet kviler på, kan eige ei slik positiv førestillingsevne, viser det for meg eit av dei merkelegaste paradoksa ved menneskeslekta.
paradoks IMR TʟWXERH WSQ ZIVOEV YVMQIPIK SK WN PZQSXWIMERHI QIR WSQ PMOIZIP MRRILIPH IM WERRMRK
Folk trur at det er «ei kraft» som har skapt alt dette, men dei klagar ikkje på denne «krafta», tvert imot, dei tilber henne i takksemd. Religionen som trer fram når menneske ser på den skremmande planeten dei lever på, og ser «noko godt» bakom alt det skrekkelege, er noko som har vekt interesse hos meg frå ungdommen av. Gud er ein fantastisk metafor. Eg liker nett som mange andre forfattarar å sirkle rundt denne fortryllande metaforen. Vonløysa som viser seg i det endelause strevet når menneske tyngde av sin eigen brutalitet og i frykt for sin eigen
402
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
vondskap fokuserer på «kjelda til alt godt», som noko utanfor dei sjølve som skal gjere dei «gode», verkar for meg som ei sørgjeleg søking, ein del av eventyret det er å vere menneske. Eg grøsser òg ved tanken på at når dei finn seg ein gud som formaner dei om «å gjere det gode», så trur dei så sterkt på denne guden som står for «det absolutt gode» og samtidig har eit torturkammer kalla «helvete», at dei drep kvarandre for denne gudens skuld.
ar
pl
se m
se k
Likevel vekkjer måten religiøse søkjer godleik og rettferd i religionen på, ein skeptisk sympati hos meg. Dei søkjer støtte for å vere gode og rettferdige, for å halde ut det vonde. Ettersom dei sjølve trur at det berre er gjennom Gud at dei kan finne godleik og rettferd, fell det dei ikkje inn at ikkje-religiøse kan vere gode og rettferdige. Slik dei ser det, er ikkje-religiøse «prinsipielt» sett urettferdige og dårlege menneske. Eg trur dei utan å vere klar over det meiner at eit menneske ikkje kan vere godt utan hjelp «utanfrå», at det ikkje finst «noko godt» i menneska.
Vu
sympati JSVWXʟMRK ZIPZMPNI
Ein gud som skaper satan og helvete ... Menneska er tydelegvis i stand til å vere enda meir hjelpelause enn når dei førestiller seg «det reine og absolutt gode».
in g
skepsis OVMXMWO QMWXVY XZMP
Den guddommelege komedie er litteratur som fôrar skepsisen min, for når Dante skildrar helvete, er det mykje sterkare og meir slåande enn når han beskriv paradiset, og nokre gonger klarer han ikkje å halde seg, men drøymer om sjølv å torturere sjelene i helvete. Det viser ei forventning om at Gud skal sende fiendane våre til helvete, som er sterkare enn forventninga om sjølv å komme til paradiset.
rd er
Den guddommelege komedie HMOXZIVO WSQ IV WOVMZI EZ HIR MXEPMIRWOI HMOXEVIR (ERXI %PMKLMIVM :IVOIX FPMV VIORE WSQ IMX EZ HIM ZMOXMKEWXI HMOXZIVOE JVʟ QIPPSQEPHIVIR (IX VSQQEV LIMPI HIR XISPSKMWOI SK QIRRIWOIPIKI OYRRWOETIR YRHIV QIPPSQEPHIVIR (ERXI FIK]RXI XVYPIK Tʟ ZIVOIX M
Eg stiller meg òg skeptisk til at helvete tek større plass i hjarta deira enn paradiset.
For alle oss på cella var det like forbløffande at det var vi tre som var hamna i lag. Aldri har eg budd med menneske som bad så iherdig, og aldri hadde dei opplevd å dele kvart minutt med ein ikkje-religiøs. Eg klarte ikkje anna enn å sjå religionen i eit skjær av død, ettersom løysinga til alle problem var å finne «i den andre verda».
403
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Når cellekameratane mine skoda inn i religionsprismet, såg dei «den kommande verda», men eg såg berre død. Når dei las høgt frå Koranen og kviskra ei bønn, eller slo av fjernsynet for å be, vekte det alltid i meg ei kjensle av at nokon hadde døydd. I byrjinga fekk eg støtt kjensla av at det i eit hjørne av cella skulle liggje eit lik med kvitt klede over. Dei uvande blikka mine gjorde dei òg urolege. Vi stakk kvarandre som torneplanter samanfiltra i eit kulelager.
ar
Kvar for oss prøvde vi å opne eit rom der vi kunne leve utan å såre kvarandre.
se m
pl
Mellomstemann, som plutseleg hadde møtt ein ikkje-religiøs etter eit liv fullt av religion og religiøse, kunne ikkje forstå at det gjekk an å ikkje tru når Gud var så «openberr» og religionen ei så «enkel sanning».
se k
Han prøvde å frelse meg frå helvete.
in g
I nokså lang tid heldt vi religonssamtalane gåande.
Mellomstemann var veldig nærtakande når det gjaldt religiøse emne. Sjølv om eg visste det, var eg framfus som ein tenåring og tok ofte opp nettopp desse emna.
Vu
framfus TʟKʟERHI MZVMK
rd er
Vi diskuterte mange tusen år gamle spørsmål som kvifor ein «absolutt god» Gud har skapt «det vonde», eller kven som er ansvarleg for det menneska gjer.
Det tok han alltid ille opp og snakka ikkje med meg på tre dagar. Etter tre dagar blei vi venner, for profeten Muhammed har sagt at ein muslim ikkje skal gå og vere sur på ein bror lenger enn det. Men det som eigentleg ergra han, var veremåten min. Han ønskte å føre eit religiøst liv og høyre på religionssamtalar på fjernsynet. Eg hadde derimot bladd meg gjennom kanalane på fengsels-tv-en og fest meg ved ein kanal som vende seg til forstadene. Der var det
404
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
songarar ingen hadde høyrt om før, som song og dansa i utringa klede. Den kanalen hadde eg sansen for. At eg såg på den kanalen og heldt fram med å trene, blei ikkje godt motteke. Ein dag sa han: «Du er gammal og skal snart døy, kvifor slit du deg ut med dette?» «Skal eg ta til med å be fordi eg snart skal døy?» «Absolutt.»
pl
«Eg er Abu Talibs følgjesvein.»
ar
Eg lo og sa:
se m
Abu Talib var onkelen til profeten Muhammed. Han blei aldri muslim, men ytte alltid hjelp til muslimane.
se k
Dei første muslimane sette han svært høgt og bad til Gud om at han måtte ta imot trua og komme til paradiset.
in g
Da Abu Talib blei sjuk og sengeliggjande, kom dei til han og sa: «Du skal døy. Ta imot islam og frels deg sjølv for livet etter døden.»
rd er
«Ikkje tale om,» svarte onkelen til profeten. Ingen skal få seie om Abu Talib at han blei skremd til å bli muslim.
Vu
Det var han sjølv som hadde fortalt meg denne historia, og han lo godt da eg sa eg var Abu Talibs følgjesvein.
målbere WIMI JVEQ TVIWIRXIVI KM YXXV]OO JSV
4EWGEP JVERWO ƼPSWSJ QEXIQEXMOEV SK REXYVJSVWOEV 4EWGEP ZEV STTXIOIR EZ QERKI YPMOI ƼPSWSƼWOI WT VWQʟP QIR IV W VPIK ONIRH JSV ʟ LE WEKX EX HIM WX VWXI WERRMRKERI MOONI IV XMPKNIRKIPIKI JSV JSVRYJXE SK EX HIX FIVVI IV LNEVXIX WSQ OER JEXXI HIM 4EWGEP PIZHI Tʟ XEPIX
«Du skal likevel døy,» sa han, «du kastar bort livet ditt.» Han forklarte den kjende «teorien» for meg. «Om du bruker dei siste åra i livet ditt til å tru og be, mister du ingenting. Men om du ikkje trur, mister du heile livet etter døden. Er det verdt det?» Han blei svært forbausa da eg fortalde at Pascal hadde vore den første til å målbere dette. Da begynte han å interessere seg for filosofi òg.
405
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
7TMRS^E: RIHIVPERHWO ƼPSWSJ SK IMR EZ HIM WX VWXI XIRONEVERI M R]EVI XMH 7TMRS^E JSVWZEVXI ʟRHWJVMHSQQIR SK LER LIZHE EX HIX OYRRI ZIVI WOEHIPIK FʟHI JSV VIPMKMSRIR SK JSV WXEXIR HIVWSQ HIR JVMI QIMRMRKWHERRMRKE FPIM YRHIVXV]OX 7TMRS^E PIZHI Tʟ XEPIX
«Har Gud ei grense?» «Kan skjønne han ikkje har det,» sa han. «Så Gud omgir i så fall all ting.» «Sjølvsagt.» «I så fall tek ikkje Guds eksistens slutt der kroppen min tek til. Han omgir meg òg. Eg, du og alle inngår i Gud ... Det finst eigentleg ikkje noko å kalle ‘eg’. Viss eg finst, finst ikkje Gud, og viss Gud finst, finst ikkje eg.»
ar
teolog IMR WSQ WXYHIVIV IPPIV LEV OYRRWOET SQ P VE SK STTLEZIX XMP IMR VIPMKMSR
Ein kveld vi snakka om religion, la eg ut om Spinozas tankeverd og spurde:
se m
pl
Han stansa opp, for i slike emne var han redd for å seie noko feil og falle i synd. «Dette må du ta opp med teologane,» sa han.
se k
Kort tid etter hadde vi vant oss til kvarandre, alle tre.
in g
Mellomstemann ergra seg ikkje lenger like mykje over at eg såg på kvinner, og eg godtok dei uavlatelege bønnene deira som ein del av livet.
Vu
rd er
På besøksdagane pleidde eg å gå saman med han til plassen der vi fekk sjå familiane våre bak eit tjukt glas og snakke med dei gjennom eit telefonrøyr. Som oftast fekk han kona, dottera og sonen på besøk. Dottera hans hadde eit så klart, uskyldig ansikt at ungane mine syntest ho likna jomfru Maria, og kalla henne for det. Vi omtalte ungjenta som «Meryem». Mellomstemann godtok det. Da eg etter eit besøk spurde korleis det var med kona hans og Meryem, svarte han utan å nøle at dei hadde det bra. Etterpå gjekk vi tilbake til cella. Ansiktet hans var mørkt av smerte, auga var tårevåte og skuldrene hang. «Dei har arrestert Meryem,» sa han.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Eg stønna, for eg kjende det som ein stokk i magen. Samtidig såg eg at minstemann bleikna av sorg i ansiktet. Å arrestere den 20 år gamle dottera til ein som sit i fengsel ... eit slikt grenselaust, hardhjarta fiendskap. Eg såg korleis den store sorga svei inni han. «Dei slepper henne snart,» sa eg. «Eg lovar at når dei slepper henne, skal eg takke Gud og be med deg.»
ar
Han var ein mann med så sterk tru at han blei glad over å høyre at ein ikkje-religiøs ville be med han medan han gjekk gjennom kanskje ein av dei verste augeblinkane i livet.
«Er det sant?» sa han.
se k
«Ja,» sa eg. «Æresord.»
se m
pl
Han smilte.
Han gjekk gjennom fire svært tunge månadar. Han lei med verdigheit.
in g
Etter fire månader sleppte dei Meryem fri.
rd er
To religiøse og ein ikkje-religiøs ... Alle tre bad vi side om side. I cella takka vi Gud for at Meryem var sleppt fri. Frå Eg får aldri sjå verda igjen, 2019. Omsett frå tyrkisk av Gunvald Axner Ims.
Vu
406
407
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Oppgåver 1
Kvifor kan ikkje forfattaren av denne boka tru på ein gud?
2
Altan og den mellomste er ueinige om kva tv-kanal dei skal sjå på.
3
Kva meiner forfattaren når han seier til den mellomste at han
Kva seier dette om personlegdommen og trua deira? «er Abu Talibs følgjesvein»? 4 %PXER ƼPSWSJIVIV SZIV HIX WSQ FPMV OEPPE mHIX SRHIW TVSFPIQ| Kva går det ut på? 5 - YXHVEKIX RIQRIV %PXER ƽIMVI JSVJEXXEVEV SK ƼPSWSJEV /ZE IJJIOX JʟV HIXXI# Kva verdiar prøver forfattaren å formidle?
7
Teksten i utdraget er sett opp som korte avsnitt med ei blank linje
ar
6
QIPPSQ 6IƽIOXIV SZIV OZE IJJIOX HIXXI OER LE Korleis tolkar du slutten?
9
Noreg toppar statistikken over kva land som har mest presse- og ytrings-
se m
pl
8
fridom. Det er utenkjeleg at ein norsk journalist skal bli fengsla for noko ho eller han seier eller skriv. Slik er det ikkje i Tyrkia. I 2018 sat 170 journalis-
se k
XEV M JIRKWIP - HIRRI STTKʟZE WOEP HY ƼRRI YX QIMV SQ TVIWWI SK ]XVMRKWJVMHSQQIR M 8]VOME &VYO HIWWI RIXXWXEHIRI SK VIƽIOXIV SZIV spørsmåla nedanfor: ytringsfrihet.no
•
journalisten.no
in g
•
www.amnesty.no/tema/ytringsfrihet
•
www.reportrarutangranser.se (Tyrkia heiter Turkiet på svensk)
rd er
•
a) Kva er grunnen til at presse- og ytringsfridommen er truga eller
Vu
avgrensa i enkelte land?
b) Kva for synspunkt blir sensurerte – religiøse, politiske, kulturelle? G %PXER IV FIVVI ʣMR EZ ƽIMVI NSYVREPMWXEV WSQ IV FPMXX JIRKWPE *MRR HY døme på andre? d) Kvifor er det så viktig med frie medium og ytringsfridom? Diskuter i klassen.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
6YREV 7EQQSP 1]VRIW &EPXS Ɓ Runar Sammol Myrnes Balto er leder for Norske Samers Riksforbund. I denne teksten, som opprinnelig var en del av Sommer i P2-serien, snakker han om hvordan man kan bryte tabuer og motvirke skamfølelsen. 7IPZ ZEV &EPXS IR EZ HI J VWXI ʟTIRX LSQSƼPI WEQIXMRKWVITVIWIRXERXIRI
,ZSVHER WIV HY JSV HIK EX JSVLSPHIX QIPPSQ WEQIV SK
se m
*EXLIV .SLR 1MWX] Ɓ 8VYI %JJIGXMSR
pl
9XHVEK JVE 7SQQIV M 4
ar
RSVHQIRR LEV Z VX HI WMWXI TEV LYRHVI ʟVIRI#
se k
Sosiale medier har endret livene våre på godt og vondt. Father John Misty sier om våre moderne relasjoner i «True Affection»: «When can we talk with the face, instead of using all these strange devices»?
rd er
in g
Det er 2019 og sosiale medier viser frem både det vakre og stygge ved samfunnet. Hatet mot samer og andre minoriteter kommer til syne i all sin bedrøvelig stygghet. Man skal være tykkhudet for å trykke seg inn i kommentarfelter på nyhetssaker om reindrift og samiske spørsmål. Jeg kunne pratet en time om rasisme mot samer og de andre truslene utenfra mot det samiske. Men det får bli en annen time. I dag er fokuset mitt å vise frem noen av de positive trendene i samfunnet vårt. Og hva er vel et bedre kjennemerke på mulighetene i vår tid enn sosiale medier?
Vu
408
SoMe revolusjonerer hvordan vi kommuniserer samisk kultur. Samisk identitet spres på Facebook, Instagram og Snapchat og skaper helt nye rom for å vise frem det samiske og for å bygge fellesskap. Vi er så få, vi samer, og vi bor så spredt at det er enkelt å føle seg alene der man er. En enkel same i kofte her, og en enkel same i kofte der. Sånn var det før. Nå er vi til sammen tusenvis av samer som pynter oss opp i det fineste vi har og møtes til fest i Facebookfeeden og under hashstagen på Insta. Det gjør oss mindre ensomme når vi bærer med oss fellesskapet i lomma, også hvis vi er alene på bussen eller på gata. Den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh forsto tidlig kraften i de sosiale mediene og etablerte i 2014 Našunala gáktebeavi / Nasjonal koftedag.
409
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Oppfordringa var like enkel som den var radikal. Kle deg i kofta denne helt tilfeldige dagen i april og post det i sosiale medier. Som en samisk politiker er jeg vant med å bruke kofte ukentlig, fordi det hører med i jobben min. Iblant kan det føles ensomt. Men denne dagen når jeg kler meg opp, er det for å gli inn i den naturlige mengden og vise stolthet sammen med mange andre. Det er en flott følelse.
pl
ar
Den nasjonale koftedagen illustrerer hvordan samisk stolthet sprer seg, men like mye viser det hvordan sosiale medier er med som en motor og fremdriver av disse endringene. Sosiale medier er det bare å omfavne og bruke til fordel for samisk språk og kultur så godt det går. For det første kommer de ikke til å forsvinne som en del av våre liv, og for det andre gir de oss verktøy for kommunikasjon som er helt gull verdt.
rd er
in g
se k
se m
Et godt eksempel er Snapchat-kontoen Snaepmi. Det er en av de Snapchat-kontoene der det er en ny snapper hver uke eller hver dag, og der den eneste regelen, bortsett fra at man skal være snill og grei, er at det skal snappes på et av de ni samiske språkene. Det er gjerne over 1000 brukere som åpner hvert bilde eller hver video som legges ut, og det er stort sett ungdom som snapper. Tenk for en flott arena det er for samiske ungdommer som kanskje går på skole rundt omkring i Sápmi og er nesten alene som samiskspråklige i hverdagen, å få et innblikk i hvor mange det faktisk er som er i samme situasjon. –
Vu
Kjære lytter, Sápmi er i endring. Jeg lever mitt liv i møtepunktet mellom kulturarv og samfunnsendringer. Gjør vi ikke egentlig alle det, bare med forskjellige utgangspunkt? For meg handler det om å kunne vise kjærlighet, stolthet og åpenhet. Om å kunne leve livet som den jeg er. Jeg er optimist i møte med livet, og jeg sier som Nick Cave & The Bad Seeds – Bring it on. Nick Cave – Bring it On Fra radioprogrammet Sommer i P2, 2019
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Oppgaver 1
Runar Balto beskriver positive sosiale endringer for dagens samer. For å forstå den optimismen han beskriver, må man ha noe kjennskap til den historiske bakgrunnen. Les avsnittet «Samene og holdninger til vårt IKIX YVJSPO Ɓ WEQIRI J V SK Rʟ| Tʟ WMHI Ɓ 7OVMZ Wʟ IR innledning på 10–20 linjer der du forklarer hvordan forholdet mellom den samiske minoritetskulturen og den norske majoritetskulturen har utviklet seg.
2
Samisk språk er en viktig identitetsmarkør for samene. Runar Balto RIZRIV EX HIX ƼRRIW RM WEQMWOI WTVʟO
b) Hvilket er det mest utbredte?
pl
med navnene på disse språkene.
ar
a) Les om samiske språk i boka på side 279–289. Lag så en liste
3
se m
G ,ZSVJSV IV QERKI EZ HMWWI WTVʟOIRI EPZSVPMK XVYIX# Ifølge Runar Balto er sosiale medier «en motor og fremdriver» av endringer i den samiske kulturen. Kjenner du til andre samfunnsgrupper
se k
som har opplevd kulturelle endringer gjennom bruk av sosiale medier? Diskuter ulike eksempler med andre elever i klassen. Forklar hva som har endret seg for disse gruppene. Runar Balto skriver: «Jeg lever mitt liv i møtepunktet mellom kulturarv og
in g
4
samfunnsendringer. Gjør vi ikke alle det, bare med forskjellig utgangspunkt?»
rd er
a) Hva betyr begrepet kulturarv? Forklar først hvordan du forstår begrepet. Slå så opp i et oppslagsverk.
b) Balto spør leserne om vi ikke alle lever i møtepunktet mellom kulturarv og samfunnsendringer. Skriv et svar til ham der du
Vu
410
VIƽIOXIVIV SZIV HIXXI WT VWQʟPIX 9RHIVF]KK WZEVIX HMXX QIH eksempler fra miljøer du kjenner til.
411
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
6YREV ( ZMRK Ɓ Runar Døving er sosialantropolog. En sosialantropolog undersøker de sosiale og kulturelle sidene ved samfunnet, og forsøker å forstå hvilke verdier vi til enhver tid handler ut fra. Antropologer har derfor mye kunnskap om hvordan vi kommuniserer og lever sammen i ulike kulturer. Døving har mat som et av sine spesialfelt.
,ZSV M ZIVHIR XVSV HY HI ƽIWXI QʟPXMHIV WTMWIW QIH LIRHIRI# 2IZR SKWʟ
pl
se m
)R LʟRHJYPP Tʟ RSVWO
ar
IOWIQTPIV Tʟ PERH HIV HI ƽIWXI QʟPXMHIV WTMWIW QIH ORMZ SK KEJJIP
)OXI RSVHQIRR WTMWIV QIH LIRHIRI
se k
Nordmenn er et folkeslag som sier de spiser med kniv og gaffel, men spiser de fleste måltidene med hendene eller skje. Siden du som leser dette sikkert er norsk fordi du forstår språket, og sikkert også spiser flere ganger hver dag, er det interessant at du ikke visste det selv.
Vu
rd er
in g
En kultur definerer gjerne seg selv gjennom hva de spiser, og hvordan man spiser. Som regel med en kontrast til andre kulturer som gjør det annerledes. Et veldig interessant trekk med nordmenn er at de definerer seg gjennom middagen utad, mens frokosten definerer dem ernæringsmessig innad. Frokosten er dagens viktigste måltid i form av ernæring, mens middagen er både familiens og gjestebudets representasjon. Nordmenn ser opp til Middelhavets mat og måltidskultur, men bare til middag. Den franske eller spanske frokosten anser de som usunn og brudd på arbeidslinjens hverdagslige askese. Kake til frokost kan det ikke bli skikkelige folk av. Når nordmenn sier vi reiser mye og bringer hjem internasjonale matkulturer, mener vi middagen, og helst helgens. De fleste vil si at de både spiser og kan lage thailandsk mat, men spør man en nordmann om hen har spist en thailandsk frokost og får ja til svar, er det fordi hen har gjort det en gang i Thailand. Nordmenn er internasjonale på ferie eller fredag og lørdag mellom syv og ni. Nordmenn spiser gjennomsnittlig fire måltider om dagen: frokost, lunsj, middag, kvelds. Frokost spiser de med hendene eller med skje,
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
noen har kantine med varianter av varmmat til lunsj, men de aller fleste spiser også det måltidet med hender eller skje. Til frokost går det mest i brødskiver eller pellets og kraftfor. (Beklager begrepsbruken, men det er ikke en metafor: Brødrene Kelloggs jobbet med fôrproduksjon til hester, og fant ut at dysen de brukte til å stanse ut kornblandinger, også kunne brukes til å fø mennesker. De var adventister, og motivet var å senke kjøttforbruket og hindre onani.) Kveldsmat spiser man også med hendene. Og selvfølgelig mellommåltidene, nattmaten, hurtigmaten og turmaten.
pl
ar
I tillegg er fredagen for mange, særlig barnefamilier, blitt et stuemåltid, der pizza og taco også spises med hendene. Altså: Svært mange spiser 22 av ukens 28 måltider med hendene eller skje. Empirisk, sett fra mitt elfenbenstårn, er nordmenn et folkeslag som spiser med hendene.
in g
se k
se m
Påpeker man det åpenbare, at nordmenn spiser med hendene, sier de at ja, men, det er fordi, og så kommer det et eller annet om det praktiske med brødet, akkurat som afrikaneren sier når de blir konfrontert med det åpenbare, at han spiser med hendene: ja, men, det er fordi med noen praktiske forklaringer. Menneskets etterrasjonaliseringesevner er upåklagelige. Observasjonene taler et annet språk enn identifikasjonen, som sier at det er de andre som spiser med hendene, ikke oss.
rd er
Så hvorfor definerer nordmenn seg som et sivilisert kniv og gaffelbrukende folkeferd? Eller kanskje det er omvendt. Man må definere oss som siviliserte, derfor lar man gaffelmåltidet definere seg.
Vu
412
Norbert Elias beskriver gaffelen som siviliseringens viktigste redskap, som en del av en historisk utviklet individualistisk kontroll. Gaffelen blir det tillatte borgerlige redskapet som sinnrikt kontrollerer forholdet mellom utsider og innsider av kroppen, uten annen berøring. Mennesket går dermed bort fra å spise med hendene, og bort fra å spise fra samme trau. Men den norske sivilisasjonen er bare kommet en fjerdedel på vei. Nordmenn lar også neste generasjon videreføre finger- og håndspising til lunsjmåltidet. Til og med det borgerlige partiet Høyre vil ikke føre oss inn i sivilisasjon og fjerne den barbariske matpakken. En felles skolebespisning blir ifølge partiet for dyrt (sic!). Som om Norge var et fattig land og borgerlig dannelse en sosialistisk idé, båret frem av SV. Noen få ganger – når de blir provosert nok – viser nordmenn sitt ekte jeg. En norsk bekjent fortalte om en fransk kollega som var på besøk.
413
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Det var fredag på institusjonen, og pølsefest. Når franskmannen rynket hovent på nesa over den barbariske kulinariske tradisjonen, blir min bekjente endelig provosert nok til å stappe i seg hele pølsa og komme med et skikkelig rap. Fra Morgenbladet, 21. april 2017
Oppgaver 1
Les førlesningsspørsmålet en gang til. Vil du svare annerledes på spørsmålet nå som du har lest Runar Døvings tekst?
2
Finn fem påstander om nordmenn i teksten. Hva synes du om for-
ar
fatterens bruk av begrepet nordmenn? Er du enig med ham i at nordHvordan vil du beskrive tonen i Døvings tekst? Hvilke virkemidler bruker
se m
3
pl
menn har veldig like spisevaner og holdninger til mat?
han for å få fram poengene sine? Underbygg med eksempler fra teksten. 4
Under overskriften «Forslag til ukemeny» oppfordrer Runar Døving leseren til å prøve ut ulike kulturers frokostvaner. Følg oppfordringen
se k
hans: Søk etter frokostmenyer fra ulike land og skriv opp tre forslag du kunne tenke deg å smake.
Skriv en tekst der du drøfter følgende påstand fra Døvings tekst:
in g
5
«Nordmenn er internasjonale på ferie eller fredag og lørdag mellom syv
rd er
og ni.» Presenter ulike syn og underbygg dem med konkrete eksempler.
Vu
Du kan gjerne la deg inspirere av tonen i Døvings tekst.
414
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
8LSQEW ,]PPERH )VMOWIR Ɓ Thomas Hylland Eriksen er sosialantropolog. Han har skrevet en rekke bøker og er en tydelig stemme i norsk samfunnsdebatt.
/PSHIR LEV JIFIV JSVHM Wʟ QERKI EZ SWW IV HVIZIX EZ KVʟHMKLIX :M Qʟ WOEPIVI RIH WIROI XIQTSIX SK ON PI RIH IR SZIVSTTLIXIX ZIVHIR
ar
pl
se m
se k
Det er mulig at et annet begrep ville ha vært mer presist, nemlig kapitalocen. ,IRW]RWP WX ZIVHIRWW]WXIQ
Planetens plager og problemer skyldes ikke strengt tatt anthropos, altså mennesket som sådant, men et verdenssystem som får oss til å oppføre oss på en bestemt måte.
Vu
ERXVSTSGIR ITSOI M KISPSKMWO XMHWVIKRMRK Ɓ FIX]V QIRRIWOIXW XMHWEPHIV
Nyordet ‘antropocen’ er blitt vanlig for å beskrive vår tid: Det er menneskets tidsalder, men ikke i positiv forstand. Vi Homo sapiens har nå etterlatt oss vårt økologiske fotavtrykk over hele planeten, selv der ingen mennesker har satt sin fot. Tenk bare på plasten i havet og smeltende isbreer.
in g
Karl Marx (1818–1883) X]WO ƼPSWSJ SK KVYRRPIKKIV EZ QEV\MWQIR 1EV\ƅ MHIEP ZEV HIX OPEWWIP WI WEQJYRRIX HIV EVFIMHIVRI WIPZ WOYPPI IMI TVSHYOWNSRW QMHPIRI
Det er på tide å legge kapitalismen bak seg, om ikke av de samme grunnene som Marx og hans tilhengere gikk inn for. Men problemet er stadig at kapitalismen vet hva alt koster, men ikke hva noe er verdt.
rd er
kapitalisme IX OSRSQMWO W]WXIQ HIV ZEVIV TVSHYWIVIW JSV WEPK Tʟ IX QEVOIH EPXWʟ MOOI JSV HMVIOXI OSRWYQ (IX QER XVIRKIV Qʟ QER ON TI /ETMXEPMWQIR IV FEWIVX Tʟ TVMZEX IMIVWOET SK OSRXVSPP EZ TVSHYOWNSRWQMHPIRI
OETMXEPSGIR OETMXEPIRW Ɓ EPXWʟ TIRKIRIW Ɓ XMHWEPHIV
Kloden har feber fordi så mange av oss er drevet av grådighet, oppmuntret av en samfunnsform som krever kontinuerlig vekst i produksjon og forbruk, som er støttet av teknologiske fremskritt basert på vitenskapelige funn som i sin tur er finansiert av det samme systemet. Et globalt system som stiller seg likegyldig til de miljømessige kostnadene, som er blindt overfor de langsiktige virkningene av hensynsløs ressursutnyttelse, et maskineri på høygir som strør om seg med både rikdom og ulikhet. For å parafrasere Oscar Wilde: Det er et system som vet hva alt koster, men ikke hva noe er verdt.
415
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
destruktiv HIPIKKIRHI
/ETMXEPMWQIR IV HIWXVYOXMZ
Når det nå er nødvendig å finne alternativer til kapitalismen, er det av andre grunner enn de Karl Marx og hans tilhengere baserte sin ideologi på. Selv om ulikhet stadig er et globalt problem, og arbeidsforhold som grenser til slaveri er utbredte mange steder i verden, har kapitalismen vist seg å være både fleksibel og populær. Sett i fugleperspektiv går det temmelig bra for tiden.
ar
De globale middelklassene vokser raskt. Siden Marx ble født i 1818 er levealderen blitt doblet, ernæring, sanitetsforhold og livsmuligheter generelt er blitt forbedret. Folk har mer fritid, færre går sultne til sengs, barnearbeid og barnedødelighet peker nedover.
pl
Det største problemet ved kapitalismen i antropocen består ikke i at den kynisk utnytter mennesker, eller at den skaper økonomisk ulikhet. I så henseende presterer kapitalismen ofte bedre enn sine alternativer.
se m
kynisk OEPH SK LIRW]RWP W
in g
se k
Problemet er at kapitalismen i sitt vesen er destruktiv fordi den bygger sin eksistens og suksess på økonomisk vekst som betingelse og billig energi som drivstoff. OX JSVXNIRIWXI SK ZIPWXERH
rd er
Vu
markedsøkonomi OSRSQMWO W]WXIQ HIV TVSHYOX SK TVSHYOWNSRWQMHPIV FPMV SQWEXX Tʟ QEVOIHIV SK HIV XMPFYH SK IXXIVWT VWIP EZKN V TVMWIRI
Ekteskapet mellom dampmaskinen og kullet markerte starten på antropocen i en markedsøkonomi som ble hjulpet til verdensherredømme av liberale teoretikere som David Ricardo, som viste hvordan komparative fortrinn bidrar til økt fortjeneste og velstand. Hvis det var billigere for britene å få bananene sine fra Dominica enn fra Madeira, burde de gjøre det.
(EZMH 6MGEVHS (1772–1823) FVMXMWO WEQJYRRW OSRSQ
Denne logikken stimulerer konkurranse og økt effektivitet. Den gjør hele verden til ett sted og innbyggerne til løpere på en tredemølle. La oss hoppe frem til vår egen tid. I den nye samtaleboken Gå inn i din tid, skrevet av Dag Herbjørnsrud, spår jeg at det kommende tiåret vil handle om Kina og klima. Containerskipet har en hovedrolle. Siden den spede begynnelsen på 1960-tallet har containeriseringen av sjøtransporten økt effektiviteten og redusert kostnadene enormt. Uten containerskipet ville det kinesiske økonomiske mirakelet ha vært umulig.
416
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
&MPPMK FILEKIPMK SK HIPIKKIRHI
Verdenshandelen er blitt tidoblet på førti år, fra to trillioner dollar i 1980 til 20 trillioner i 2019. Dermed kan afrikanere komme seg online med billige smartmobiler, og søramerikanere får råd til mer enn ett par sneakers. allegori PMKRIPWI YXZMHIX QIXEJSV
Men i det lange løp er det dyrt å ha det billig. Vi blir stadig oftere minnet om allegorien fra syttitallet om at vi står på kanten av et stup og er i ferd med å ta et langt skritt fremover. I to hundre år var det fossile brennstoffet en velsignelse for menneskeheten. Nå fremstår det som en forbannelse. I løpet av få generasjoner spiser vi opp såkornet.
pl
ar
Biologen Dag O. Hessen har nylig omtalt vår tids vekstkapitalisme som et pyramidespill. Vi undergraver betingelsene for vår egen eksistens ved å utrydde planter og dyr, fylle havene med plast, jevne regnskoger med jorden for å gi plass til soyaplantasjer og beitemarker, spise oppdrettsfisk og kjøtt til det tyter ut av ørene på oss, fly på helgeturer for å bekjempe kjedsomheten, vegetere foran Netflix av lignende grunner, og så videre.
se k
se m
Dag O. Hessen (1956–) FMSPSK /NIRX JSV WMXX IRKEWNIQIRX M QMPN WT VWQʟP
Vår velstand, vekst og levestandard, som føres som bevis på at vi er på rett spor, baserer seg på ødeleggelsen av økosystemer. Det er dette klimaungdommen har forstått og reagerer mot, mens altfor mange voksne later som om de har glemt det. Kullgruven er nemlig full av døende kanarifugler.
Vu
økosystemer WEQJYRR EZ SVKERMWQIV
&IVIXXMKIX QSVEPWO LEVQI
rd er
harme JSVEVKIPWI WMRRI
in g
Det som gjør livet i det 21. århundret så komfortabelt for så mange av oss er, ironisk nok, det samme som ødelegger planetens økologi.
*VMIHVMGL )RKIPW (1820–1895) X]WO VIZSPYWNSR V TSPMXMWO OSRSQ SK ƼPSWSJ 7EQQIR QIH /EVP 1EV\ YXZMOPIX LER XISVMIR WSQ IV ONIRX WSQ QEV\MWQI ,ER VIKRIW WEQQIR QIH FPERX ERHVI /EVP 1EV\ WSQ IR EZ OSQQYRMWQIRW mJIQ WXSVI|
Insekter forsvinner, døde hvaler fylt med plast skylles opp på strender, regnskogene brenner, og vi har mistet seksti prosent av verdens ville pattedyr siden 1970. Da den 23 år gamle Friedrich Engels i 1845 skrev sitt mest lidenskapelige angrep på kapitalismen, hentet han moralsk harme fra sin førstehånds kjennskap til den nye arbeiderklassens elendige levekår i Manchester, hvor hans far eide en fabrikk. I dag er det ikke mindre å være opprørt over, for den som gidder å se etter.
417
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
*EVZIP XMP OETMXEPSGIR
Arne Johan Vetlesen (1960–) TVSJIWWSV M ƼPSWSƼ WSQ IV STTXEXX EZ OPMQE SK QMPN WT VWQʟP
Nye samfunnsmodeller er nødvendige. Vi bør bevege seg bort fra de innebygde motsigelsene i kapitalocen, men vi må gjøre dette uten å gi avkall på det moderne samfunnets fineste prestasjoner. Dette er kanskje en tid for å lære av urfolk slik at vi kan komme nærmere naturen (som filosofen Arne Johan Vetlesen anbefaler i sin siste bok), men det er ikke en tid for irrasjonalitet og tro på magiske løsninger. For å kunne bevege oss i riktig retning trenger vi en alternativ fremskrittstro, basert på en moderne tenkemåte som har lært av sine feil, og der begrepet utvikling ikke kasseres, men omdefineres.
pl
ar
Økonomien bør betraktes ikke som et middel til å gjøre allerede absurd rike mennesker enda rikere, men som en måte å tilfredsstille menneskelige behov på.
se m
Det handler ikke om dingser, turer og statussymboler, men om meningsfylt arbeid og tilfredsstillende, varige relasjoner til andre mennesker og våre omgivelser.
rd er
in g
se k
Vi vil lære å se oss selv ikke som universets herrer, men som små knutepunkter i en økologi vi ikke bare er avhengige av, men inngår i. Vi må skalere ned, senke tempoet og kjøle ned en overopphetet verden. Da vil vi ha klart å legge begrensningene og de katastrofale konsekvensene av kapitalocen bak oss uten å miste vår sunne fornuft på veien. Fra Aftenposten, 23. november 2019
Vu
Oppgaver 1
Hva er galt med det kapitalistiske systemet, ifølge Thomas Hylland Eriksen? Hva trekker han fram som positive sider ved dette økonomiske systemet?
2
Hva mener Eriksen med at navnet på vår tidsalder, antropocen, burde byttes ut med kapitalocen?
3 ,ZIQ IV 3WGEV ;MPHI# 4
Kronikken har en rekke språklige bilder. a) Hva slags type språklige bilder er det snakk om? b) Hvilken effekt har bruken av dem?
5
Forklar allegorien som Eriksen bruker for å forklare situasjonen vi FIƼRRIV SWW M M HEK m:M FPMV WXEHMK SJXIVI QMRRIX SQ EPPIKSVMIR JVE syttitallet om at vi står på kanten av et stup og er i ferd med å ta et langt skritt fremover.»
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
6
Hovedpåstanden i denne teksten kan være: For å redde kloden må vi ƼRRI IX EPXIVREXMZX OSRSQMWO W]WXIQ ,ZE ZMP HY WM IV FIPIKKIX JSV denne påstanden, og hva er hjemmelen? Du kan lese om disse begrepene på side 206.
7
Undersøk virkelighetsbildet teksten til Eriksen. Du kan lese om hva som ligger i dette begrepet, på side 131. Du kan også ta utgangspunkt i disse punktene: a) Hva handler teksten om? b) Hvilke holdninger og verdier gir teksten uttrykk for? G )V JSVJEXXIVIR X]HIPMK XMP WXIHI M XIOWXIR# ,EV LYR IPPIV LER WTIWMIPPI motiver for å framstille teksten akkurat slik? d) Er teksten nøytral i sin beskrivelse av virkeligheten, eller brukes
ar
bestemte ord og vendinger for å gi et bestemt perspektiv?
pl
e) Er det noe forfatteren bevisst unngår å si? Hva kan være grunnen
se m
til det?
f) Forklar hvordan forfatteren bruker de retoriske appellformene for å
rd er
in g
se k
påvirke oss som mottakere på en bestemt måte.
Vu
418
419
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
4ʟP /VMWXMER )VMOWIR Ɓ Pål Kristian Eriksen er språkforsker og jobber i Språkrådet. Han er ekspert på språklig mangfold og forskjellene og likhetene mellom språk i verden.
6ITIXIV ,ZE IV IX PʟRSVH#
0ʟRSVH JVE EVEFMWO
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Gitt den viktige politiske og kulturelle rollen det arabiske folket har spilt i verdenshistorien, er det ikke til å undres over at det også har satt språklige spor etter seg i verden. Vi har allerede nevnt den kraftige påvirkninga arabisk har i Spania og Portugal, i form av mange lokale arabiske stedsnavn og ord i dagligtalen. Også norsk har sin porsjon med lånord fra arabisk, som har blitt brakt hit sammen med både arabisk kultur og arabisk vitenskap. Ta maten, for eksempel. Etter hvert som nordmenn blei kjent med, og glad i, mat fra Midtøsten, fulgte de arabiske navnene på disse matrettene med på kjøpet. Ord som kebab, hummus, shawarma, baba ganoush, couscous og falafel kommer alle fra arabisk. Falafel er for øvrig på et snedig vis beslekta med det mer dagligdagse norske matordet pepper. På arabisk er falaafil flertallsformen av ordet filfil, som betyr nettopp «pepper». Dette ordet hadde araberne opprinnelig fått fra persisk. Det persiske originalordet var egentlig pelpel, men siden arabisk verken har lydene p eller e, måtte araberne bruke de lydene som kom nærmest, og da blei det filfil. Det persiske pelpel er beslekta med det gamle indiske ordet pippali, som er navnet på den indiske pepperbusksorten «langpepper». Pepper lagd av langpepper var den første peppersorten som blei introdusert til Europa, før svart pepper blei mer populært, og sammen med langpepperet kom altså ordet pippali, som ga opphav til ordene for pepper i mange europeiske språk. Summa summarum, de norske ordene pepper og falafel har altså opphav i samme ord, pippali, men nådde Norge via to forskjellige ruter, på to forskjellige tidspunkt av historien. Andre kulturelle lånord kom inn i norsk da vi blei introdusert for islam, og ord som islam, muslim, koran, moské, minaret, mullah og hijab er arabiske. Minaret kommer fra arabisk manaara, som i første rekke
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
betyr «fyrtårn», men som også kan brukes som et ord for minaret. Det vanligste ordet for «minaret» på arabisk er mi’ðana. Andre lånord kom inn i norsk sammen med mer generelle kunnskaper om den arabiske verden, som sjeik, emir og harem. Apropos emir kommer ordet admiral fra arabisk amiir al-baHr, som betyr «havets emir/havets fyrste», men her har ordet for «hav», baHr, falt ut på veien, og vi blei sittende igjen med amir al, som i sin tur har blitt forvanska til admiral. Litt mer ukjent er det kanskje at en del viktige termer i vitenskapen som matematikk og kjemi, kommer fra arabisk, men på den tida da det arabiske verdensriket var på sitt mektigste, blomstra også vitenskapen i dette området, og de arabiske lærde gjorde store framskritt på disse fagfeltene. Mange av lånordene som kom inn her, kan man lett kjenne igjen på at de har tatt med seg den arabiske bestemte artikkelen al-, så for eksempel algebra kommer fra al-jahr, som er bestemt form av jabr, som betyr «(gjen)forening/sammensetning/kombinasjon». Alkohol kommer fra al-kuHl, bestemt form av kuHl, som er navnet på et pulver lagd av mineralet stibnitt, og som lenge har blitt brukt som en form for eyeliner i Midtøsten og Middelhavsområdene. KuHl blei «destillert» ut av de naturlige forekomstene av stibnitt, og dermed blei alkohol etter hvert et kjemisk begrep som henviste til destillerte stoffer generelt, før det siden fikk snevra inn betydninga til kun å gjelde etanol. Endelig har vi ordet alkymi, som ikke er mye av en vitenskap i dag, men som var forløperen for moderne kjemi. Al- er nok en gang den bestemte artikkelen fra arabisk, men kymi er fra gresk, og er rett og slett samme ord som kjemi – så alkymi er kjemi som har fått slengt på seg en arabisk artikkel. Det finnes ellers et område her i verden, et «sted», hvor det kryr av arabiske ord, men de færreste er klar over at har slike navn. Og det er stjernehimmelen. Stjernetegnene vi ser på himmelen over den nordlige halvkule, har navn fra gresk mytologi, men sjølve stjernene har som oftest navn fra arabisk. Orion er et stjernebilde de fleste kjenner igjen på vinterhimmelen (og hvis du ikke har lært deg hvilket stjernetegn Orion er, er dette en gyllen anledning til å slå det opp på nettet eller i leksikon. Gjør det før du leser videre, du kommer til å takke meg neste gang du går tur en stjerneklar vinterkveld). Orion var en berykta jeger i gresk mytologi, så stjernetegnets navn er gresk, men hva med stjernene det består av?
Vu
420
Den aller klareste stjerna i Orion er Rigel, som ligger nede i det høyre hjørnet av stjernebildet, og danner Orions fot – og Rigel kommer
421
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
nettopp av det arabiske ordet for «fot», rijl (j skal her uttales som en engelsk j, som i just). Det fulle navnet på stjerna på arabisk er rijl al-jabbaar, «kjempens fot», eller rijl al-Jauzaa’ hvor Jauzaa- var det gamle arabiske navnet på Orion. I det nedre venstre hjørnet av tegnet ligger stjerna Saiph, og det kommer av sayf al-jabbaar, «kjempens sverd», eller sayf al-Jauzaa-, «Jauzaas sverd». I øvre venstre hjørne finner vi stjerna Betelgeuse, som det er populært å anta at kommer fra ibt al-Jauzaa’, «Jauzaas armhule (!)», men det er muligens heller ei forvanskning av yad al-Jauzaa’, «Jauzaas hånd». Og de tre klare stjernene i Orions belte? Fra venstre til høyre heter de Alnitak (fra an-nitaaq, «beltet»), Alnilam (antakeligvis «safir» eller «smykke»), og Mintaka (fra mintaqa, som er et annet ord for belte). Det er nesten litt stusslig for stjerna Bellatrix (i øvre høyre hjørne av stjernebildet) å ha noe så simpelt som et latinsk navn (det er latin for «kvinnelig kriger»). Stjernehimmelen er full av slike navn. Jeg tar en personlig favoritt før vi runder av: I stjernebildet Persevs ligger stjerna Algol. Persevs var en helt i gresk mytologi, som blant annet drepte monsteret Medusa (hun med slangehåret, som gjorde folk til stein hvis de så på henne). Seinere brukte han Medusas avkappa hode til å drepe et annet monster, nemlig ved at han holdt Medusas hode opp foran monsteret, slik at det blei til stein. På stjernehimmelen så de gamle grekerne for seg at Persevs står og holder Medusas hode i hånda, og stjerna Algol markerer nettopp dette hodet. Algol kommer sjølsagt fra arabisk (jeg håper du kjente igjen artikkelen al-), og det originale navnet er ra’s al-ghuul, «demonens hode», eller nærmere bestemt «ghoulens hode». En ghoul er i arabisk folketro et ondt vesen som holder til ved gravplasser, og som plyndrer graver og spiser lik. Kanskje ikke så rart at Algol ofte har blitt sett på som ei ulykkesbringende stjerne? Fra Nye språk i Norge. En språkodyssé, 2019
Oppgaver 1
Norsk og arabisk tilhører to ulike språkfamilier. Finn ut hvilke. Hvorfor tror du
2
Lag en oversikt over temaer der vi har lånt ord fra arabisk.
3
Hva betyr den arabiske forstavelsen al-?
språk som ligger så langt unna hverandre, likevel er påvirket av hverandre?
4 /NIRRIV HY XMP ƽIVI EVEFMWOI PʟRSVH IRR HI WSQ IV RIZRX M XIOWXIR# ,ZMPOI# 5
Har du tenkt på at stjernene har navn? Søk på stjernebildet «Orion», slik du blir bedt om i teksten. Hvorfor tror du så mange stjerner nettopp har arabiske navn?
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
2ERG] ,IV^ Ɓ 2ERG] ,IV^ WOVIZ IX MRRPIKK Tʟ 7M ( M WSQ FPI WXEVXIR Tʟ IR FIZIKIPWI QSX WSWMEP OSRXVSPP M QMRSVMXIXWQMPN IV ʄVIX IXXIV WOVIZ LYR FSOE Skamløs (2017) sammen med to andre jenter med innvandrerbakgrunn (Amina &MPI SK 7SƼE 2IWVMRI 7VSYV - FSOE HIPIV HI LMWXSVMIV SQ LZSVHER HIX er å bli konstant begrenset, korrigert og skambelagt, og hvordan man kan jobbe seg fram mot å bli «skamløs». De skriver med en blanding av mot, kunnskap, humor og alvor, og engasjementet deres har vekket
ar
begeistring og gitt dem priser, blant annet Fritt Ords honnørpris (2017).
,ZMPOI OPIWTPEKK IPPIV W]RPMKI MHIRXMXIXWQEVO VIV
pl
WQ]OOIV WQMROI XEXSZIVMRKIV Ə FVYOIV ZM JSV ʟ ZMWI
,MNEF Fortalt til Nancy
se k
se m
XMPL VMKLIX XMP IR KVYTTI IPPIV XMP IR XIROIQʟXI#
rd er
in g
«JÆVLA MUSLIM, du ødelegger landet vårt. Kom deg vekk herfra.» XXX rekker så vidt å reagere på det som blir sagt, før hun kjenner noen dra henne bakover. Hun snubler og kjenner at det presser mot halsen. Hijaben holder på å bli revet av hodet hennes. Hun prøver å stritte imot, men er redd for å bli kvalt. «Kom deg tilbake til der du kommer fra.» Hijaben er festet godt under halsen hennes, og jo mer han drar, jo bedre sitter den fast. Til slutt klarer hun å vri seg løs og løpe sin vei. Hun har fortsatt ikke ropt om hjelp. XXX rekker å se at det er en av de eldre guttene på skolen. Han står igjen og ler, mens hun løper vekk. Hun løper helt til hun er hjemme. Hun løper rett inn på rommet sitt og setter seg på senga. Hun tar av seg hijaben og legger den på stolen. Den er hvit med røde blomster, og tidligere den dagen hadde hun hadde valgt den ut slik at den skulle passe til antrekket. Det føles som en evighet siden. Hun kan fortsatt kjenne hvordan den presset på halsen noen minutter tidligere. Hun ser seg i speilet og lar hånden gli over den ømme halsen.
Vu
422
423
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Fra Skamløs, 2017
se k
Oppgaver
se m
pl
ar
Det er første gang hun opplever å bli fysisk angrepet, og at hijaben blir forsøkt revet av. Men det er ikke første gang hun blir trakassert og skreket til på grunn av hodeplagget sitt. Hodeplagget som foreldrene hennes ikke ville hun skulle gå med, nettopp for at hun ikke skal oppleve dette. De har vært bekymret helt siden hun valgte å begynne et år tidligere. Moren roper at det snart er middag og at hun må komme ut og hjelpe til. Hun prøver å gjøre stemmen normal og roper tilbake at hun kommer straks. Smiler til seg selv i speilet. Smilet når ikke øynene. Hun slår seg på kinnene med håndflatene, og prøver igjen. Skjærer en grimase til seg selv i speilet. Hun vil ikke at de skal vite noe. Orker ikke tanken på å bekymre dem enda mer, eller måtte ta diskusjonen rundt hijab enda en gang. Hun tar en siste titt i speilet og går ut til kjøkkenet.
Hva er det som skjer med jenta i denne historien? Gjenfortell til en
2
Hva tror du kan være grunnen til at den eldre gutten vil dra av henne
in g
1
rd er
medelev, og få med både det som skjer ute og hjemme etterpå. hijaben? Hva slags holdning viser han?
3
Jenta tok et valg da hun bestemte seg for å bruke hijab. Hvilke konse-
Vu
kvenser får det valget for henne? Hvorfor tror dere hun valgte å bruke hijab?
4
Les utdraget fra boka Brev til Noreg på side 27–28 og sammenlign de to hovedpersonenes valg, holdningene i familiene deres og konsekvensene det får for dem.
5
Bruk begreper fra kapitlet om kulturmøter til å beskrive det som skjer her, situasjonen jenta er i, og framstillingen av det i denne boka (identitetsmarkør, minoritets- og majoritetskultur, subkultur, motkultur, stereotypi, fordom, diskriminering).
6
Finn boka Skamløs Tʟ FMFPMSXIOIX WI Tʟ FMPHIRI SK PIW ƽIVI EZ XIOWXIRI Del gjerne tekster mellom dere i en gruppe og presenter dem for hverandre i gruppa. Hvilken betydning tror dere en slik bok kan ha?
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
.YRM ,SIQ Ɓ Juni Hoem er en av mange stemmer som uttrykker bekymring for hvordan WSWMEPI QIHMIV TʟZMVOIV YRKHSQQIVW WIPZFMPHI - HIXXI 7M ( MRRPIKKIX som var det 5. mest leste i 2019, viser hun hvordan hun selv har endret holdning til egen bruk av Instagram, og hun oppfordrer andre ungdommer til å følge hennes eksempel.
ar
2ʟV HY PIWIV MRRPIKK Tʟ 7M ( LZE ZM HY WM PIWIVOSRXVEOXIR KʟV YX Tʟ#
pl
:M XVIRKIV IR YRKHSQWVIZSPYWNSR Tʟ WSWMEPI QIHMIV
se m
En venn av meg sa jeg ikke lignet på meg selv på den offentlige profilen min. Da skjønte jeg at noe ikke stemte.
se k
Det er på tide at vi tar et oppgjør med sosiale medier. Ikke nok med det, vi må ta over sosiale medier.
rd er
in g
Det er blitt svært vanlig å ha en såkalt «offentlig profil» og en «privat profil» på Instagram. På den offentlige profilen poster man flotte bilder av seg selv med venner, på ferieturer, på fest eller bare en selfie. Her er det ofte et mål å få flest mulig likes, og det forventes at nære venner gir deg komplimenter i kommentarfeltet. På den private profilen poster man derimot litt mindre flatterende bilder av seg selv, deler følelser og egne meninger.
Vu
424
2SI WSQ MOOI WXIQXI
Før hadde jeg to slike profiler. Det var helt til en venn av meg sa at jeg ikke lignet på meg selv på den offentlige profilen min. Da skjønte jeg at noe ikke stemte. Jeg postet for å vise andre at jeg hadde et flott liv, at jeg var pen og populær. Når jeg var med venner, følte jeg et press på at vi måtte ta bilder, slik at jeg kunne vise følgerne mine at jeg hadde hatt en morsom kveld. Jeg er lei av å poste innlegg for å passe inn på sosiale medier. Spesielt når vi vet at sosiale medier har vært en av de store årsakene til den økende mengden dårlig selvbilde hos ungdom.
425
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
7PIXXIX HIR KEQPI TVSƼPIR
Jeg slettet profilen full av oppstilte bilder og bestemte meg for å gjøre min private bruker offentlig. Jeg skulle poste hva jeg ville, når jeg ville. Hvis noen ikke likte det, kunne de like så godt avfølge meg. Jeg mener at det er på høy tid at andre gjør det samme. Det er ikke bare kjendiser som påvirker oss, men også de nære vennene våre som har litt finere kropper, reiser på flere og finere turer, og får mange hundre likes. :M Qʟ WPYXXI ʟ P]ZI XMP SWW WIPZ
pl
ar
Vi må kreve større aksept fra hverandre for å dele akkurat de sidene av livet man ønsker å dele og på den måten som man selv er komfortabel med. Vi må slutte å lyve om hva slags liv vi egentlig lever, for å møte forventningene fra de rundt oss.
Fra Aftenpostens Si ;D-spalte, 12. september 2019
rd er
in g
se k
se m
Her har jeg et forslag til nye brukervilkår: • Du kan poste så mye du vil, når du vil • Du skal poste innlegg du synes er fine/med dine meninger/dine følelser/din humor • Du skal ikke poste for å vise noen at du har et fint liv/et liv du ikke har • Det er du som skal være komfortabel med alt du poster
Vu
Oppgaver 1
Hvordan beskriver Juni Hoem forskjellen på en offentlig og en privat
2
Hva betyr revolusjon? Hva betyr det i dette innlegget, mener du?
TVSƼP Tʟ -RWXEKVEQ#
3 ,ZE ZEV HIX WSQ ƼOO .YRM ,SIQ XMP ʟ PIKKI RIH HIR SJJIRXPMKI -RWXEKVEQ TVSƼPIR WMR# 4
Gjør rede for det virkelighetsbildet som dette innlegget springer ut av.
5
Juni Hoem skriver i innlegget at «vi vet at sosiale medier har vært en
Du kan lese om virkelighetsbilde på side 131. av de store årsakene til den økende mengden dårlig selvbilde hos ungdom». Hvordan argumenterer hun for denne påstanden? 6
Hvilke personlige pronomen er mest brukt i dette innlegget? Hvilken effekt kan bruken av slike pronomen ha?
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
7
Juni Hoem lister opp fem nye «brukervilkår» for innlegg i sosiale medier. 6IƽIOXIV SZIV LZSVZMHX HMWWI ZMPOʟVIRI OER Jʟ IR TSWMXMZ IJJIOX 0EK Wʟ din egen liste med vilkår du mener bør gjelde for innlegg i sosiale medier.
8
Vurder Juni Hoems innledende, avledede og endelige etos.
9
Når vi legger ut bilder av oss selv på for eksempel Instagram, blir de en del av fortellingen om oss, om hvem vi er – og ikke minst hvem vi vil være. Hvordan preger dette kulturen vår? Diskuter med en medelev eller
7STLMI )PMWI -WEGLWIR Ɓ
ar
arranger en debatt i klassen.
pl
7STLMI )PMWI -WEGLWIR IV IR RSVWO FPSKKIV JSVJEXXIV SK JSVIHVEKWLSPHIV
se m
,YR LEV KMXX YX ƽIVI F OIV ,YR LEV SKWʟ HIPXEXX M WIOW WIWSRKIV EZ
se k
realityserien Bloggerne på TV 2.
1ERKI FPSKKIVI LEV HI WMWXI ʟVIRI ZEPKX ʟ WOVMZI F OIV ,ZE OER Z VI
in g
KVYRRIR XMP HIX# (MWOYXIV QIH IR QIHIPIZ LZE WSQ OER Z VI KVYRRIR XMP HIXXI
rd er
8VSHHI HY ZMVOIPMK HIX# Jeg hadde brukt hele mitt månedlige budsjett på én kveld. Jeg hadde kjøpt en ny kjole på BIK BOK, stram, med leopardmønster. Kort. Jeg tok på meg ikke bare én, ikke to, men tre ulike behåer for å fylle den ut. Jeg skjulte det godt og tok av stroppene på alle sammen. Om ingen tok meg på ryggen, så skulle dette gå helt fint. Jeg var invitert i bursdag til en gutt som gikk i trinnet over meg, sammen med håndballjentene. Dette måtte bli bra, og jeg så på det som en enorm ære å bli invitert. Meg, invitert! Enda en gang! Kunne livet virkelig være så fantastisk? Jeg kjøpte meg en flaske vin – det vil si, mamma kjøpte en flaske vin, men jeg betalte den selv. Jeg var godt forberedt. Jeg kjøpte ny sminke, og jeg kjøpte meg godteri til dagen derpå. Jeg skulle ha en fin påfølgende søndag, vel vitende om at lørdagen i forveien hadde vært fantastisk. Jeg brukte lang tid. Jeg krøllet håret og laget en flette i luggen. Jeg sjekket at løsvippene satt perfekt. Jeg tok et ekstra lag med pudder. Mitt kjære kamera foreviget meg, og jeg gjorde meg klar for å legge ut kveldens siste bloggpost. En bloggpost om at jeg skulle på fest.
Vu
426
427
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Snøen dalte ned fra himmelen, og pappa skulle kjøre meg. Jeg satt på ryggen hans ned til bilen, med de rosa hælene i hånda, og ble løftet inn i bilen. Vi lo. Da jeg var i nabolaget der festen skulle være, ba jeg pappa stoppe noen meter lenger bort. «Vi har for stygg bil», sa jeg. «De kan ikke se meg i denne». Stakkars pappa, det var nok ikke det fineste man kunne få høre, men han er heldigvis voksen og ikke minst oppegående, og forstår at han ikke skal ta slikt personlig. Så han stoppet bilen 20 meter unna huset, og vi avtalte at han skulle hente meg klokka 2 på samme sted.
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Klokka var halv ti, og jeg haltet bortover veien i de høye støvlene mine. Da jeg kom fram, var jeg lettet, men nervøs. Skulle jeg ringe på, eller gå rett inn? Jeg hørte musikken fra innsiden, og flere stemmer som ropte og sang. Til slutt ringte jeg på. Ingen svarte. Jeg ventet noen sekunder til, og ringte på igjen. Fortsatt ikke noe svar. Jeg ringte på enda en gang. Bursdagsbarnet åpnet døren. Jeg kjente ham egentlig ikke, han var ett år eldre enn meg og lignet alle andre. Skjorte fra Ralph Lauren. Håret helt stivt av produkter, han hadde sikkert brukt en time på å fikse det. Shorts, selv om det var mars og snødde. Ikke at jeg var bedre, der jeg sto i en minikjole, mens snøen dalte rundt meg og ødela krøllene i håret mitt. «Hei,» sa jeg. Jeg prøvde å høres selvsikker ut, men ante ikke om det virket. Jeg turte uansett ikke å møte blikket hans, og bestemte meg for å gå forbi ham, inn døren og inn på festen. Idet jeg tok et prøvende skritt inn i gangen, festet han en hånd på skulderen min og stoppet meg. «Tror du virkelig du får komme inn her? Trodde du virkelig det?» Så lo han. Et hånlig flir. «Orker ikke noe jævla bloggstyr her.» Han slengte igjen døren. Jeg sto igjen utenfor og hørte hvordan festen fortsatte. Det var bare å gå, jeg hadde ikke noe annet valg, men jeg var langt hjemmefra, og jeg hadde ikke ordentlige sko. Penger til taxi hadde jeg heller ikke, og skammen ved å fortelle foreldrene mine hva som hadde skjedd, føltes som det ultimate nederlag i en allerede kjip situasjon. Jeg begynte å gå nedover oppkjørselen igjen og satte kursen mot et busskur. På vei vekk fra huset visste jeg at alle festdeltakerne
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
kunne se meg. Hvordan jeg sjanglet bortover isen, bort fra festen jeg ikke fikk komme på. I høye hæler og med en ny kjole. Det var så jeg kunne føle blikkene deres, bursdagsbarnet og alle involverte. Men jeg snudde meg ikke. Jeg fokuserte på å ikke falle på isen, men jeg hadde allerede falt så dypt jeg kunne. Alle på festen hadde nok sett blogginnlegget mitt om hvor mye jeg gledet meg til å dra i bursdagen, og så fikk jeg ikke komme inn engang. De hadde lurt meg. Visste venninnene mine på festen om dette? Var de med på det? Jeg turte ikke å sende melding for å spørre, i tilfelle jeg ikke fikk svar, eller om jeg fikk et svar jeg fryktet. Jeg satte meg på en benk i busskuret og sjekket klokka på telefonen. Jeg kunne sitte der helt til klokka ble halv to og det var innafor å sende pappa melding om å dra hjem. Eller kanskje ett var akseptabelt. Eller halv ett. Nei, det var for tidlig, da ville han ane at noe var galt. Jeg hakket tenner av kulden, og fingrene mine skalv da jeg scrollet fram og tilbake på iPhonen. Det var 20 % batteri igjen, og jeg måtte spare så jeg kunne ringe pappa om noen timer. Fire timer i et busskur en dag i mars, i en liten leopardkjole. Fingrene mine var så kalde, jeg brukte mye tid med en hånd i munnen, annenhver hånd i ett minutt hver gang, for å varme fingrene litt. Slik fikk jeg tiden til å gå. Men etter en times tid innså jeg at slaget var tapt. Jeg nølte lenge før jeg ringte til pappa. Da han svarte, skyldte jeg på dårlig form og spurte om han kunne hente meg. Kanskje ante han at noe ikke var som det skulle, men han nevnte det ikke. Han kjenner meg og visste at om jeg vil snakke om noe, så sier jeg det. Denne gangen ville jeg virkelig ikke snakke, om det som hadde vært den mest ydmykende dagen i mitt liv.
Vu
428
Jeg gruet meg til skolen på mandag. Hvordan skulle jeg møte blikkene til håndballjentene? Hvordan skulle jeg møte blikket til gutten som nektet meg å komme inn på festen sin? Om man kunne ha spolt et par år fram i tid, så ville jeg ha fortalt meg selv at han var idioten. Jeg hadde ikke gjort noe galt, og kunne ikke gjort noe annerledes. Han brukte bloggen min som unnskyldning, men når han stengte meg ute skyldtes det nok enten et enormt ego eller mangel på godt selvbilde. Noe kom i veien for ham, og det var ikke en rosablogg. Dagene gikk. Jeg blogget som normalt, lot som ingenting. Hva skal man skrive? «Hei, dere. Den festen jeg gledet jeg til å dra på, den fikk jeg ikke komme inn på, så jeg satt en drøy time i et busskur og ventet på at pappa skulle hente meg. Dro hjem og kuttet meg, så gråt jeg meg
429
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
i søvn. Kunne hatt en finere lørdag!» Nei, jeg blogget om en påfølgende søndag med godteri, og nevnte ingenting om kvelden før. Jeg hadde jo tross alt kjøpt inn en haug av dagen derpå-snacks som jeg spiste i eget selskap, mens jeg gråt litt. Fra Forbilde, 2016
Oppgaver Gjengi med dine egne ord hva som skjer i dette utdraget.
2
Hvilke følelser vekkes i Sophie Elise etter at hun er blitt avvist på bursdagen?
3
I hvilken sjanger vil du plassere denne teksten? Begrunn svaret ditt.
4
Mange bloggere gir også ut bøker. Hva er grunnen til det, tror du?
5
Tittelen på Sophie Elises bok er Forbilde. Synes du at hun er et forbilde?
pl
ar
1
Vu
rd er
in g
se k
Begrunn svaret ditt.
se m
På hvilken måte kan hun eventuelt være et forbilde for unge mennesker?
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
'EQEVE 0YRHIWXEH .SSJ Ɓ Camara Lundestad Joof er skodespelar, dramatikar og forfattar. Joof har norsk mor og gambisk far. Ho har sidan 2008 leidd Den Mangfaldige 7GIRIR M 3WPS WEQER QIH ,IKI 7OEKIWXEH (IXXI YXHVEKIX IV LIRXE JVʟ Eg snakkar om det heile tida (2018).
,EV 2SVIK FPMXX IMX ƽIMVOYPXYVIPX PERH HIV HIX IV EOWITX JSV QIRRIWOI JVʟ
ar
EPPI ZIVHWHIPEV IPPIV IV VEWMWQI JVEQPIMW IMX ZIWIRXPIK TVSFPIQ M 2SVIK#
pl
)M QMRHVI LIRHMRK
rd er
in g
se k
se m
Ei eldre dame med pelskrage går på 46-bussen i retning Ullerntoppen. Vi er på Majorstua. Eg sit på dobbeltsetet som er vendt mot køyreretninga, like ved bussdørene. Dama trur ho legg månadskortet sitt i veska si, men det hamnar på golvet. Ho set seg i køyreretninga. Eg vinkar mot henne, seier hei og peikar mot golvet. Ho stirer rett fram og tar eit fast grep om veska si. Eg vrir meg ut mot midtgangen og kikkar bak meg for å finne ut kva som skremte henne. Eg ser ingenting. Eg lener meg ut og seier unnskyld, er det du som har ...? Ho vrir seg vekk frå meg og strammar grepet om veska så knokane kvitnar. Eg ser bak meg igjen, berre for å dobbeltsjekke. Eg ser ikkje noko spesielt. Bussen køyrer, folk sit på seta. Trafikken går sakte opp mot Vinderen. Eg reiser meg, plukkar opp månadskortet hennar, tørkar av slaps frå golvet. Ho stirer ut av vindauget, eg prikkar henne på skuldra. Det rykker i kroppen hennar. Ho stirar på meg. Eg gjer røysta mi lys, sender henne det varmaste smilet eg får til, og seier unnskyld, eg trur du mista dette. Ho stirer på meg, slepper grepet i veska med den eine handa, strekker handa mot meg og tar imot kortet sitt. Eg set meg igjen. Før ho går av bussen på Holmen, kjem ho bort til meg. Unnskyld, eg vil berre seie takk. Det var veldig danna av deg. Veldig sivilisert. Takk.
Vu
430
431
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Eg smiler igjen og seier berre hyggeleg. Det boblar under tunga. Eg klappar meg sjølv på skuldra fordi eg gjorde dette til ei mindre skummel oppleving for henne. Eg tenkjer på at det må vere veldig slitsamt å gå rundt i sin eigen by – ein by som ikkje lenger ser ut som den byen ho flytta til – og vere redd, heile tida. Det er veldig slitsamt for oss begge. Fra Eg snakker om det heile tida, 2018
Oppgåver Kva for fordommar verkar det som dama på bussen har mot eg-
ar
1
pl
personen? Peik på konkrete stader i teksten der desse fordommane
se m
kjem til syne. 2
Kva tenkjer du om måten forteljaren skildrar dama på bussen på? Finn du nokon teikn i teksten på at forteljaren også har fordommar mot dama?
Kvifor trur du opplevinga var så slitsam for dei begge?
4
Kva verdiar prøver forfattaren å formidle?
5
Joof seier sjølv ho skriv om sine eigne erfaringar. Vil du seie at teksten
6
Førestill deg at du er den eldre dama på bussen. Korleis ville du då
in g
se k
3
rd er
er skjønnlitteratur eller sakprosa? Argumenter for synet ditt. fortalt historia om det som skjedde? Skriv ein kreativ tekst på maks 500 ord.
I episode 16 av podkasten Lærerrommet er rasisme i skulen tema.
Vu
7
Gjestene er lærar og forfattar Guro Sibeko og kunstnar og forfattar Camara Lundestad Joof. Lytt til podkasten og diskuter innhaldet i klassen. (Søk på «Lærerrommets episode 16» på Google.)
8
Boka Eg snakkar om det heile tida av Camara Joof handlar om at hudfarge nesten alltid blir eit tema i situasjonane ho hamnar i. Diskuter IMXX IPPIV ƽIMVI EZ WT VWQʟPE RIHERJSV M IMR WOVMJXPIK XIOWX IPPIV WEQXEPI a) Er det greitt å snakke om hudfarge, eller bør vi unngå det? b) Tenkjer du at alle menneske blir påverka når dei møter folk med ein annan hudfarge enn dei sjølve? G /ZE JSV LMWXSVMWOI LIRHMRKEV ONIRRIV HY XMP HIV LYHJEVKI LEV WXʟXX sentralt? d) Kjenner du til samfunn der hudfarge ikkje spelar noka rolle? Eller kan du sjå føre deg eit samfunn der hudfarge ikkje påverkar korleis menneske tenkjer om kvarandre?
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
.SRMW .SWIJ Ɓ Jonis Josef er norsk standupkomiker, serieskaper, tekstforfatter og programleder. Han vokste opp i Skien og begynte å jobbe som aksjemegler, men jobber nå som komiker på fulltid. Denne teksten er Jonis Josefs bidrag til boka Third Culture Kids (2019).
.SRMW .SWIJ IV J HX M 2SVKI - XIOWXIR HY WOEP PIWI Rʟ JSVXIPPIV LER SQ WMXX J VWXI FIW O M JSVIPHVIRIW LNIQPERH 7SQEPME ,ZE XVSV HY KNSVHI MRRXV]OO Tʟ LEQ M 7SQEPME# 7OVMZ RSIR WXMOOSVH SQ LZMPOI JSVWONIPPIV HY WIV JSV
se m
:IVHIRW ZIVWXI FIWXI PERH
pl
ar
HIK QIPPSQ 7SQEPME SK 2SVKI SK QIPPSQ OYPXYVIR M HI XS PERHIRI
rd er
in g
se k
Min far kom til Norge tidlig på 1980-tallet. Han ble tvangsplassert på Notodden. Stakkars fyr. Dette var åtte år før Bluesfestivalen var et faktum. På denne tiden hadde Notodden ingenting. Ingenting! Spesielt ingen med utenlandsk opphav. Dette var en surrealistisk opplevelse for min far, og sikkert like surrealistisk for dem rundt ham. Alt var nytt og skummelt, ifølge pappa. Det var kaldt. Veldig kaldt. Ikke bare kaldt på termometeret, for det var det så absolutt også, men det var kald stemning – ensomt og isolert. De fleste pappa møtte på, var skeptiske til ham. Han mente det var rasisme, jeg sier meg enig, men jeg vil også tro at mye av denne rasismen heller kom fra et lite informert sted, enn fra hat, hvis dere skjønner. Han snakket ikke språket, hadde ingen venner, hadde dårlig råd – men til tross for dette var han fornøyd og så optimistisk på fremtiden. Han kom nemlig fra Somalia. Somalia var (og er) kåret til det absolutt verste landet i verden å bo i. Norge, på den helt andre siden, var kåret til verdens beste. Sånn sett var optimismen veldig, veldig forståelig.
Vu
432
Spol 27 år frem. Far har nå for lengst flyttet fra Notodden til Skien. Nærmere bestemt Gulset. Han har gjennom statlige programmer blitt gjenforent med min mor og min eldste bror, som levde livets glade (?) dager i Somalia. De har så fått flere barn som er født i Norge, som somaliere oftest gjør. Jeg er én av disse. Gulset er en av Norges største drabantbyer. Jeg har en teori om at alle større byer har et «Gulset». Holmlia i Oslo, Slettheia i Kristiansand og Loddefjord i Bergen. I Skien var det i hvert fall Gulset, eller
433
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Lille-Afrika, som de lokale kaller det. Gulset er et sted som etter hvert har blitt veldig viktig for meg og mange andre jeg vokste opp med. Gulset var nemlig et sted hvor mange minoriteter var samlet. Sikkert fordi det var billig å bo der. Det er også en del nordmenn, naturlig nok, men disse er fra nedre middelklasse og helt ned til kjelleren. De norske gutta, som har navn som Tim-André, Remi og Ronny, er ofte å finne i disse områdene. Det forklarer kanskje litt.
se m
pl
ar
Det som likevel er rart, er at selv om Gulset (i mine øyne), er et ideelt sted å vokse opp som norsk utlending – er man fortsatt nettopp det, en norsk utlending. Man er svart i Norge. Annerledes i Norge. Det betyr at når man går på butikken, får man ekstra blikk. Når du snakker flytende norsk, blir folk alltid genuint imponert. Når du besøker norske venner, kan man overhøre spørsmål som «er han fra et møblert hjem?» Dette kan selvfølgelig ikke sammenlignes med grov systematisk rasisme som USA pre-Civil War og Sør-Afrika pre-Apartheid, men likevel ga det en smak av å alltid være annerledes og aldri være «norsk nok».
Vu
rd er
in g
se k
Gulset ungdomsskole har jeg gode minner fra. Det var stort sett fett. Når man er ung i slike miljøer, er det alltid viktig å markere seg sosialt, enten gjennom vold, eller gjennom respekt, som vi kalte det. Jeg hadde en feide med en gutt fra parallellklassen som het Haakon. Han kalte meg neger. Når en norsk fyr kaller deg neger, var det obligatorisk å slåss med ham – uavhengig av dine sjanser til å vinne. Ikke bare må du slåss med vedkommende, du må også vinne. Ingenting er mer ydmykende enn å tape en slåsskamp mot Haakon etter at han har kalt deg neger. Som for øvrig var nettopp det som skjedde. Haakon traff meg midt i panna, jeg lå nede med en Donald-kul, mens min venn Murthada, eller Murri om du vil, ryddet opp (banket Haakon og hans to venner, mens jeg lå på bakken). I denne perioden utagerte jeg også veldig mye. Mange anmerkninger på skolen, polititrøbbel, konfliktrådet, sene kvelder osv. Min mor og far likte ikke retningen dette tok, og bestemte seg for at jeg og min bror skulle reise til Somalia for første gang, for å besøke familie og lære litt kultur. Mine venner var sikker på at jeg skulle bli sendt på koranskole. Foreldrene mine var kanskje gærne til tider, men dette visste jeg at de ikke kom til å gjøre. Min far og mor har alltid vært keen på at vi skal lære språket, lære kulturen, og så vel på dette som en optimal tid til å gjøre nettopp dette. Jeg fikk vite at jeg skulle reise til Somalia 12. desember. 11. desember fløy jeg på Haakon foran hele skolen. Gangsta! Jeg ble utvist, men samme faen, jeg skulle til Somalia.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Flyet lander i Mogadishu. Karaan, for å være nøyaktig. Det er et kystområde i hovedstaden hvor familien min er fra. Allerede fra flyet ser jeg at klimaet er annerledes enn det jeg er vant til i Norge. Det er veldig oransje, sand overalt, men også veldig grønt. Det er bygninger alle steder, både forventet av en hovedstad, men samtidig litt overraskende. Jeg så for meg et mye mer primitivt sted. En del av meg var klar for å se stråhus og kvinner som bar store mengder vann på hodet. Sikkert litt begge deler, tenkte jeg.
in g
se k
se m
pl
ar
Vi landet, og vi blir møtt av familie. Umiddelbart reagerer jeg på at det er butikker på flyplassen. Hm! Jeg er overrasket over at det er butikker her – med ansatte, logo, kasse og populære varer jeg er vant til fra Norge – som Snickers, Lion King, Colgate osv. Vi kommer ut og setter oss i bilen. En Range Rover. Vi hører på radio mens jeg stirrer ut av vinduet i sjokk. Vi kjører hovedveien, forbi utallige butikker, bensinstasjoner, fotballbaner, hus, forretninger o.l. Jeg er sjokkert. I hele mitt liv har Norge og verden fortalt meg at Afrika er et sted hvor alle er sultne og fattige, alle hus er stråhus, og alle har aids. Jeg så to gutter som spilte fotball, hvorpå han ene gjorde noen ville triks. Jeg var i awe. Var dette den fattige gutten fra Afrika jeg skulle tenke på når jeg ikke spiste opp maten min? Fordi han var faen meg feit.
rd er
Vi ankommer et hus, det er min fars barndomshjem. Far fortalte meg at han vokste opp fattig, men ut fra størrelsen på tomten, har jeg vanskelig for å skjønne hvordan han kan mene det. Det er stort, med gjerder rundt, det er innlagt dusj, strøm, en fuckings PlayStation(!) og alt annet jeg er vant til. Det er i tillegg veldig fint vær der. Hvorfor flykte fra dette?! Og fra dette, til NOTODDEN? Colour me surprised.
Vu
434
Min tante drifter et barnehjem, noe jeg heller ikke var klar over. Etter at min far og hans brødre ble gamle nok til å flytte, fortsatte hans søster å bruke deres hjem som et sted hvor foreldreløse barn kunne komme. Spesielt foreldreløse barn fra vår klan – Abgaal. Hun har som regel en pulje på fire–fem om gangen. Denne puljen her er tilfeldigvis også på min alder – så umiddelbart etter min ankomst, har jeg en vennegjeng som unnet meg alt vel. Dette blir viktig. Før vi gjør noe som helst, bestemmer jeg meg for å ta en tur rundt i nabolaget for å inspisere. Jeg vil se hvordan området er til fots, og hvordan somaliere er. Jeg kler meg for anledningen: en kort shorts, en stor rosa t-skjorte, et nytt par med Puma-sko og en flat caps – dette er jo 2007. Jeg går ut og ser rundt meg. Bare somaliere. Helt sykt. BARE
435
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
somaliere. For første gang i mitt liv føler jeg meg ikke annerledes. Jeg er jo annerledes, dette er min første gang i landet – men jeg føler meg ikke annerledes. En eufori fyller kroppen min. Jeg vandrer gatelangs og hilser på alt og alle jeg kommer over. Samtlige hilser tilbake. Somaliere er mer sosiale enn nordmenn, og dette sørger for at hver eneste person jeg møter, spiraliserer inn i en interessant samtale som det omtrent er umulig å komme ut av. Til slutt kommer jeg til Hovedveien. Hovedveien med stor H. Det er nemlig én hovedvei i Mogadishu, og den strekker seg gjennom hele byen. Langs denne hovedveien finner man alt av butikker, mennesker, aktiviteter o.l. Kall det gjerne en form for sentrum.
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Jeg kommer ut på Hovedveien og blir møtt av en militærbil med unge soldater baki. «Hm! Dette var nytt,» tenker jeg. Ut av bilen kommer det en gutt som umulig kan være mer enn tolv år gammel. Han har en AK-47 som er større enn hele ham, og er ikledd kamo. Han ser på meg, opp og ned, før han peker AK-en mot meg. Han lurer på hvorfor jeg har på meg en så kort shorts – og om jeg er homofil. Grunnen til at han spør, er at å ha på seg en shorts som er kortere enn til knærne, blir sett på som haram – i hvert fall for de mest fundamentalistiske. Som en gutt fra Skien er dette noe jeg selvfølgelig ikke tenker på før jeg får det påpekt av en tolvåring med en AK-47. Jeg blir mo i knærne og legger meg flat. Jeg er jo en stolt 16-åring som liker å slåss, men å hisse seg opp over en tolvåring med AK-47 – nei, jeg er smartere enn det, liker jeg å tro. Jeg legger meg i hvert fall paddeflat. Han ber meg om å gå hjem, skifte til noe «anstendig» og så komme tilbake igjen. Jeg gjør som han sier og løper hjem. Der møter jeg mamma og tante, forklarer dem at jeg ble jaget hjem av en tolvåring med AK, og er i harnisk. Begge to begynner å le – og spør meg hvorfor jeg har på meg sånn shorts. Hæ!? Jeg ble akkurat siktet på med en AK-47, og de bare ler det bort! Det blir helt tydelig hvor nytt alt er for meg. Jeg tar på meg en bukse, tar av meg kjedet og går ut og møter han samme tolvåringen. Han ser på meg med et strengt blikk, ser opp og ned, før han gir meg et «OK», med en advarsel om at neste gang er jeg ille ute. Phew! Flaut å bli manhandlet av en tolvåring, enda flauere å bli drept av en, tenkte nå jeg. Jeg slutter å bevege meg alene, og begynner å henge med de adopterte familiemedlemmene mine. Vi har det så gøy! Vi kjører rundt i bil og spiser god mat, spiller fotball ved stranda, flørter med jenter, røyker joints i skjul, spiller PlayStation og har det generelt veldig kult. Så en dag bestemmer den nye, islamistiske somaliske regjeringen seg for å
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
kriminalisere khat. Jeg burde kanskje forklare hva khat er, men det er ikke så viktig for historien. Bare vit at det er viktig i Somalia, og spesielt for somaliske menn. Det blir opprør. Det som er gøy, er at det er mye som ble kriminalisert på denne tiden – og folk kunne ikke gitt mer faen. Kriminaliser khat, and you done did it, boy! Det er så intenst. Store folkemengder står på hovedveien og demonstrerer. Folk synger nasjonalsangen for full hals, og på et tidspunkt tar noen bildekk, fyller bensin i det, tenner det på, og sparker brennende bilhjul nedover langs hovedveien til folkets jubel. Dette er gøy. I hvert fall enn så lenge.
in g
se k
se m
pl
ar
Etter hvert kommer det flere militærbiler, og alle skjønner at nå er det på tide å wrappe opp festen. Det skjønner jo ikke jeg. Det kommer masse militærmenn løpende ut av bilen med et våpen som heter «Karrabash». Det er en pisk. Av skinn. En pisk av skinn! Jeg tror ikke engang dere klarer å tenke dere hvor vondt dette gjør. Ut av bilen kommer også min nye tolv år gamle venn, som for anledningen har byttet ut sin AK-47 med skinnpisk. Vi får øyekontakt. Han løper mot meg, mens jeg endelig har skjønt at jeg også må løpe. Han treffer meg med pisken i ryggen, men skinnet er så bøyelig at pisken går over skulderen min og smacker brystpartiet helt ned til navlen. Umiddelbar hevelse, for å si det sånn. Jeg løper fortere, og blir nå endelig blitt kvitt gutten.
rd er
Dette var en intens dag, men også en patriotisk dag, som jeg delte med mine landsmenn. Jeg har aldri følt meg mer somalisk enn da jeg sto midt i den folkemengden og sang nasjonalsangen for full hals og demonstrerte mot kriminalisering av khat. Et øyeblikk jeg tar med meg resten av livet.
Vu
436
Det var på tide å reise hjem igjen til Norge. «Hjem» til Skien. Vi tok avskjed med familien. Jeg husker at denne avskjeden var annerledes enn avskjeder flest. Man skjønte på en måte at sjansen for gjensyn var utrolig liten. Vi tok et gråtende farvel med min tante, som var verdens flotteste dame. Det var så mye tårer på den flyplassen at jeg nesten ble flau. Vi kom hjem igjen, og ting var på en måte annerledes. Jeg tok ikke for gitt hvor godt vi hadde det, samtidig som jeg savnet mye ved Somalia. Jeg skjønte ikke at «verdens beste» land å bo i var kaldt, asosialt, stressende og fiendtlig – mens verdens verste land å bo i, var inkluderende, varmt, interessant og fritt for stress. Dette var, og er fortsatt, pussig i mine øyne. Ett til to år etter at vi kom hjem, fikk vi nyheten om at tanten vår hadde gått bort. Trist som det var, verdsatte vi utrolig mye den flotte avskjeden vi fikk med vår tante, som hadde gjort så mye for at så
437
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
mange skulle leve bra. Mor og far bestemte seg også for å bistå de barna som tante tok inn, økonomisk.
pl
ar
Noen år senere, i 2012, kjørte jeg og pappa til Stryn for å møte to av de barna som hadde vokst opp med tante. De hadde fått innvilget asyl i Norge. Det tok tolv timer å kjøre, og vi var utrolig slitne. Det var glovarmt i bilen, husker jeg, så jeg sitter med verdens korteste shorts, baris, med en kuleis i nebbet. Vi ankommer asylmottaket og blir vist til rommene til guttene. Vi møter guttene, som tydeligvis er veldig forvirret over hele opplevelsen. De synes det er rart på Stryn. Pappa trøster dem med at de i hvert fall ikke er på Notodden. Alle ler. Eldstemann av guttene får øyekontakt, og begge klør seg på hodet. Plutselig kommer det! Dette var jo han tolvåringen som siktet på meg med AK-7 og slo meg med skinnpisk! Han husket meg, jeg husket ham! Alle lo.
Oppgaver
Fra Third Culture Kids, 2019
se k
se m
Vi er nå gode venner, og han bor i dag i Oslo med kone og barn, som jeg er stolt av å kalle meg onkel til. Livet, folkens! Livet!
Hvilke forestillinger hadde Jonis Josef om Somalia?
2
Beskriv tonen og stemningen i Jonis Josefs fortelling. Pek på konkrete
in g
1
rd er
steder i teksten som skaper denne stemningen.
3
Hvordan ville du ha reagert dersom du traff igjen et menneske som tidligere hadde siktet på deg med automatgevær og slått deg med en
Vu
skinnpisk? Hvordan vil du forklare de to guttenes reaksjon?
4
Mot slutten av fortellingen skriver Josef: «Vi kom hjem igjen, og ting var på en måte annerledes. Jeg tok ikke for gitt hvor godt vi hadde det, samtidig som jeg savnet mye ved Somalia. Jeg skjønte ikke at «verdens beste» land ʟ FS M ZEV OEPHX EWSWMEPX WXVIWWIRHI SK ƼIRHXPMK Ɓ QIRW ZIVHIRW ZIVWXI land å bo i var inkluderende, varmt, interessant og fritt for stress.» a) I hvilken grad synes du denne karakteristikken av Norge og Somalia stemmer med de erfaringene Josef forteller om ellers i teksten? b) Finner du noen eksempler som viser at Josef motsier seg selv?
5 - WMXEXIX M STTKEZI TVIWIRXIVIV .SWIJ IR WXIVISX]TMWO JSVIWXMPPMRK SQ det kalde Norge og det varme Somalia. Diskuter i hvilken grad disse forestillinger stemmer med virkeligheten. Underbygg argumentene dine med egne erfaringer og eksempler fra Josefs fortelling eller fra andre tekster. Diskuter med en medelev eller i klassen. Du kan også skrive en fagartikkel der du drøfter denne problemstillingen.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
%KRIW 2SVHZMO Ɓ Sj-lyder skaper debatt. Det erfarte Agnes Nordvik da hun skrev dette PIWIVMRRPIKKIX XMP %JXIRTSWXIRW 7M ( WTEPXI M RSZIQFIV
m7N TI| mWNSPI| SK mWN XX| IPPIV mON TI| mONSPI| SK mON XX|# ,ZE QIRIV HY SQ HIRRI HIFEXXIR#
7N VI KEQPMWIV HIRRI IV XMP HIVI
pl
ar
Du som freser av sinne når jeg skal sjøpe en sjole og spise sjøtt. Ro deg ned!
se m
Jeg har fått meg med at dere som har levd en stund, synes det er fælt at stadig færre unge skiller mellom skj- og kj-lyd.
in g
se k
Hvorfor er dere så sinte? I skrivende stund har over 44.000 stemt på spørsmålet på NRK.no: «Er det et problem at unge ikke lenger kan forskjell på skj- og kj-lyd?» Av dem mener over 80 prosent at det er et problem.
rd er
Men når jeg snakker med vennene mine om dette, er vi enige om tre ting: 1 Språkutvikling skjer uansett, og det er ingen katastrofe. Tvert imot. Det er vi unge som skal og vil forme språket vårt. Helene Uri skrev i Aftenposten om en dame som hatet ordet hen. Damen Uri snakket med, mente ordet ikke eksisterer. Hen er inkluderende og kjønnsnøytralt og bør absolutt ha en plass i språket vårt, selv om det kanskje ikke alltid har vært her. Vi unge gjør språket mer inkluderende, nytt og med impulser fra verden rundt oss. Hurra for det!
Vu
438
2 Dere gamlinger som tror dere vet best, slutt å være moralpoliti. Jeg elsker språk og synes det er herlig med ulike måter å snakke norsk på. Jeg bryr meg ingenting om du sier skjole eller kjole. Nyanser i måter vi snakker er utelukkende positivt. 3 Vi er langt fra et språk som skaper kommunikasjonsproblemer. Så slapp av. Tenk så spennende det er at språk er noe levende! Noe som forandrer seg.
439
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Det er kult at noen snakker trøndersk og andre møring. I Oslo snakker vi forskjellig alt etter hvor i byen vi kommer fra. På denne måten merker vi at vi bor i en herlig storby med plass til alle. Dere kan klage så mye dere vil. Så lenge vi forstår hverandre godt, synes jeg det er herlig at vi alle snakker norsk på litt forskjellig måte. Noen med kj-lyd og andre uten. Fra Aftenspostens Si ;D-spalte, 15. november 2018
Oppgaver Hva mener Agnes Nordvik om språkutvikling?
2
Hvem er teksten skrevet til, og hva er formålet med den?
ar
1
pl
Begrunn svaret ditt.
se m
3 *MRR EVKYQIRXIRI M XIOWXIR -HIRXMƼWIV TʟWXERH FIPIKK SK LNIQQIP Diskuter med en medelev om argumentene er holdbare og relevante. 4
«Dere gamlinger som tror dere vet best, slutt å være moralpoliti!»
5
se k
Hva tror du Nordvik mener med dette utsagnet? Denne teksten har en sterk patosappell. Vis hvorfor.
6 /ER HY ƼRRI IOWIQTPIV Tʟ IXSW SK PSKSWETTIPP M XIOWXIR SKWʟ#
in g
Vis med eksempler. 7
«Så lenge vi forstår hverandre godt, synes jeg det er herlig at vi alle
rd er
snakker norsk på litt forskjellig måte. Noen med kj-lyd og andre uten», WOVMZIV 2SVHZMO ,ZE QIRIV HY WIPZ# 7OVMZ IX MRRPIKK XMP 7M ( WTEPXIR HIV
Vu
du argumenterer for synet ditt.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
ʄWRI 7IMIVWXEH Ɓ ʄWRI 7IMIVWXEH IV NSYVREPMWX SK JSVJEXXIV JVE 0MPPILEQQIV (I WIRIVI årene har hun vært frilansjournalist, og hun er særlig kjent for sitt arbeid i krigsområder. Seierstad skriver bøker som gjerne plasseres i kategorien litterær sakprosa. Hennes siste bok, To søstre, ble tildelt Brageprisen i 2016. Boka handler om de to Bærums-jentene Ayan og Leila, som reiser til Syria. Dette utdraget er hentet fra åpningen av boka.
To søstre LERHPIV SQ XS NIRXIV WSQ M HVS XMP 7]VME JSV ʟ FPM IR HIP
se m
9XHVEK JVE 8S W WXVI
pl
ar
EZ OEPMJEXIX ,ZE ZIX ZM M HEK SQ HI XS NIRXIRI# 7 O Tʟ MRXIVRIXX
rd er
in g
se k
Sadiq satt på biblioteket i Sandvika og leste Illustrert Vitenskap. Skulderen smertet, det ble lenge til han kom tilbake til Coca Cola. Han ønsket seg en annen jobb. En gang drømte han om ingeniørstudier, han hadde fulgt et kveldskurs for å kvalifisere seg, men så hadde han gitt opp. Han elsket dette biblioteket. Han kom hit nesten hver dag. Det første han gjorde, var å hente favorittbladet fra hylla, bla litt, så åpne pc-en og surfe på nettet. Sadiq gikk ut for å ta seg en røyk og så de tapte anropene. «Jentene er ute på noe,» sa kona. «Kan du ringe dem og si at du henter dem med bilen? Så kommer dere alle hjem til middag?» Han tastet Ayans nummer, deretter Leilas. De kunne være i Rahma-moskeen i nærheten eller hos Aisha. Leilas telefon var avslått. Ayan svarte ikke. Kunne de ha dratt til Tawfiiq-moskeen i Oslo? Han gikk inn på biblioteket igjen, og chattet litt med en venn. Rundt fem dro han hjem. Han tok av skoene i entreen og styrte mot stua og sofaen i imitert skinn. Han følte seg sliten og ville slenge seg ned og vente på middagen. Foran ham sto tv-en. På veggen bak hang et bilde av Mekka. I hjørnet mot verandaen lå et par tepper og et gammelt treningsapparat. Ellers var stua tom, sparsomt innredet à la Somali. Sara ba ham fortsette å ringe. «Hvor er disse jentene? Jeg har ikke tid til dette!» utbrøt han. Litt over seks tok eldstedatteren telefonen.
Vu
440
441
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
«Ro deg ned, pappa,» sa jenta. Hun ventet litt, som for å gi ham tid, før hun sa. «Abo, sett deg ned.» Stemmen hennes var tørr. «Vi har sendt dere en mail. Les den.» Så la hun på. Sadiq hentet datamaskinen fra ryggsekken, tok fram brillene og åpnet mailprogrammet. Øverst lå en ulest mail, sendt klokken 17.49, 17. oktober 2013. «Fred, Guds nåde og velsignelse være med dere, mamma og pappa,» sto det på somalisk. Mailen fortsatte på norsk.
ar
Vi elsker dere såå høyt og dere har gitt oss alt i livet. Vi er evig takknemlige for alt .
pl
Sadiq leste videre.
Vu
rd er
in g
se k
se m
Vi ber om tilgivelse for alt vondt vi har gjort dere. Vi elsker dere såå høyt og ville gjort alt for dere og aldri gjort noe for å såre dere med vilje, og er det da ikke rett og rimelig at vi gjør alt for ALLAH swts skyld og er takknemlige oven for det han har gitt oss ved å følge hans lover, regler og befalinger. Det er nå slik at muslimene blir angrepet fra alle hold og vi må gjøre noe. Vi vil så gjerne hjelpe muslimene og den eneste måten vi kan virkelig hjelpe dem er ved å være med dem i deres lidelser og gleder. Det er ikke lenger nok å sitte hjemme og sende penger. Med tanke på dette har vi bestemt oss for å reise til Syria og hjelpe til der nede med alt vi kan. Vi vet dette høres absurd ut, men det er haq og vi må dra. Vi frykter hva ALLAH swt vil si til oss på dommedagen. Blodet forsvant fra hodet. Det svartnet. Han tømtes for kraft. Mens han fortsatte å lese, tetnet lufta seg rundt ham. Dette måtte være en spøk. De tøyset med ham. Abo du vet at dette er fard al ayn ikke bare på menn men også på kvinner og hvem enn som kan. Sadiq raste nedover mailen for å finne en forklaring på alt tullet. Han kjente uttrykket fard al-ayn – individets plikt, som bønn, faste, almisser, å reise til Mekka. Vi har nå dratt og er snart fremme in shaa ALLAH. Vær så snill og ikke bli sure på oss, det gjorde oss såå vondt å dra uten å få sagt hade på en måte som dere fortjener. Tilgi oss in shaa ALLAH, når vi tok
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
pl
ar
dette valget gjorde vi det med det som er best for vår Ummah i tankene, men også hva som er best for vår familie, det er kanskje litt vanskelig å skjønne nå men in shaa ALLAH vil dette valget hjelpe oss alle på dommedagen in shaa ALLAH. Vi elsker dere såå mye og håper dere ikke vil bryte kontakt med oss, in shaa ALLAH vil vi sende en sms når vi når hotellet og da kan dere ringe in shaa ALLAH. Igjen vil vi si at vi elsker dere av hele våre hjerter og vi beklager at dere måtte få vite på denne måten, vi har allerede bedt for mye av dere men vi må be om en tjeneste; for både vår sikkerhet og deres sikkerhet må ingen andre enn familien vite at vi har dratt, dette kan ikke bli understreket nok. Vær så snill og prøv å forstå våre handlinger in shaa ALLAH.
se m
«Allah være lovet, hersker over hele verden . Ayan & Leila.»
rd er
in g
se k
Sadiq holdt hendene opp foran ansiktet. «Hva står det??!» Sara sto lent over skulderen hans og så vekselvis på de svarte tegnene og på ektemannen. «Ismael, kom!!» ropte Sadiq. Hva har jeg gjort galt nå? undret Ismael på rommet sitt, da han hørte farens ustø stemme. «Les høyt,» ba faren da sønnen kom ut i stua. Etter noen linjer begynte Ismaels stemme å skjelve. «Hva? Hva?» ropte Sara. Ismael leste først på norsk, så oversatte han til somalisk for moren. «... Vi har bestemt oss for å reise til Syria ...» oversatte han. «Illahayow i awi! Allah, hjelp meg!» ropte Sara og deiset i gulvet. Sadiq ville hjelpe henne opp, men dumpet i stedet selv ned. Han ble sittende med armene rundt kona og rugge henne. «Jeg kan ikke tro det,» mumlet han. «Det er ikke mulig.» Småguttene stirret på dem. Isaq kom bort, krøp inntil foreldrene. «Pappa, hvor er de reist?» spurte Jibril. «Jeg vet ikke,» svarte Sadiq. Han prøvde å samle kaoset i hodet, de kunne da ikke bare reise sånn, uten varsel, nei, han trodde ikke på det. Det var tre muligheter. En – de tullet. To – det var noen andre som hadde skrevet mailen. Tre – han hadde ikke lest det ordentlig.
Vu
442
443
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Politiets operasjonssentral loggførte oppringningen til klokken 21.54. Innringeren hadde «mottatt mail fra to døtre hvor de opplyser å ha dratt til Syria for å delta i Jihad». Sadiq ba politiet spore opp jentenes telefoner for å finne ut hvor de befant seg. «Noen har kidnappet dem!» utbrøt Sara. Sadiq ringte og ringte. Jentene kunne ikke ha kommet langt! Endelig hørtes et klikk i andre enden. «Abo ...» Han avbrøt datteren, klarnet stemmen, prøvde å roe ned. «Ayan, stopp der dere er, det spiller ingen rolle hvor, hold dere der, jeg kommer, jeg fyller bensin på bilen, vær så snill, vent på meg der ...» «Pappa, hør på meg ...» «Jeg henter dere, jeg tar bilen, hvor er dere?» «I Sverige.» «Vent på meg. Jeg tar bilen, eller nei, jeg flyr, jeg tar et fly!» «Glem det, pappa.» «Tenk dere om, kjære dere, vi må snakke sammen. Hvem er dere sammen med?» Samtalen ble brutt. Da Sadiq ringte tilbake, fikk han til svar at mottaker manglet dekning. Han ringte politiets operasjonssentral igjen. Sentralen loggførte at jentene befant seg på «ukjent hotell i Sverige». Plutselig ropte Ismael noe fra rommet sitt, han kom ut i stua og pekte på datamaskinen sin. «Ayan er på Facebook!» Sadiq så et navn han kjente, datterens mellomnavn Fatima Abdallah. Han satte seg ned og skrev til henne. «Barnet mitt, fortell meg hvor dere er slik at jeg kan møte dere, eller ta telefonen. Dere bringer store problemer til familien. Ikke gjør større skade nå. Baaaaarnet mitt, vær så snill, baaaarnet mitt, snakk med meg.» Han satt og stirret inn i skjermen. Stemmen til Ayan hadde vært helt lukket. Hard. De måtte til Syria. For å hjelpe. Folk som var i nød der. Det var deres plikt. Beslutningsevnen Sadiq hadde hentet fram da han ringte politiet, var borte. Sara snakket med en venninne på telefonen. «Å, stakkars dere,» sa venninnen. «Jeg hørte om noen jenter fra England som dro til Syria, og ...» Det luktet brent fra kjøkkenet. Risen lå svart i kjelebunnen.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Isaq var blitt som en del av kroppen hans, minstegutten klamret seg til faren som et lite villdyr med klørne ute. Sadiq lot ham henge på. Jibril gikk rundt ham i litt større sirkler, urolig, voktende. Det var Ayan som pleide å legge guttene, hun leste for dem fra Koranen, fortalte om Muhammeds liv eller pratet med dem om dagen som var gått. Denne kvelden la de seg uten profetens velsignelser. Fra To søstre, 2016
Oppgaver Hvordan reagerer Sadiq (faren til de to jentene) når han får vite at de to
ar
1
pl
døtrene hans har reist?
Hvilke grunner oppgir Ayan og Leila selv for å ha dratt?
3
To søstre er et eksempel på litterær sakprosa. Hvilke fortellertekniske
se m
2
grep og språklige og litterære virkemidler bruker forfatteren? Hvilken effekt har dette?
Boka skapte debatt da den kom i 2016. Hvorfor?
se k
4
5 7 O Tʟ RIXXIX SK ƼRR YX QIV SQ HIRRI FSOE SK ʄWRI 7IMIVWXEHW 6
in g
arbeidsmetoder. Hva er formålet med den, mener du? Hvilke etiske utfordringer mener du knytter seg til utgivelsen av
rd er
denne boka? 7
Tenk at du er en av de to søstrene, og skriv en tekst på en side der du forteller om hvordan du har det i dag.
Vu
444
445
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Katrine Sele (1972–) Katrine Sele bur i Jølster i Sunnfjord. Ho arbeider som kommunikasjonsVʟHKMZEV ZIH , KWOYPIR Tʟ :IWXPERHIX SK LEV WOVMZI ƽIMVI WEOTVSWEF OIV I denne boka skildrar ho møte med menneske frå ulike stader i verda. )MR XMRK HIM LEV JIPPIW IV EX HIM LEV ƽ]OXE JVʟ LIMQPERHIX SK FYV Tʟ IMX asylmottak som har blitt oppretta på gamle Jølster hotell på Vestlandet. Nokre arbeider også på asylmottaket. Dette utdraget handlar om korleis ƽ]OXRMRKERI OSQ XMP 2SVIK
ar
- XIOWXYXHVEKIX WIMIV 1EPMO JVʟ 7]VME m1IRW HY IV Tʟ IM WPMO VIMWI FIV HY XMP
se m
pl
+YH SQ EX HY EPHVM PE YX Tʟ HIR | (MWOYXIV OZE 1EPMO OER QIMRI QIH HIXXI
[…]
se k
,SXIPPIX WSQ MOONI ƼRWX
/SVPIMW HIM OSQ LMX
Vu
rd er
in g
Dei reiste ifrå liva sine. Dei reiste ifrå mødrer og fedrar, brør og søstrer. Dei reiste ifrå ektefellar, kjærastar, fem barn, eitt barn, tre barn – nokre med planar om at familien skulle komme etter snart, andre utan å vite når eller om dei ville sjå kvarandre igjen. Dei reiste ifrå eit hus i Daraa, eit hus i Aleppo, farens villa i Raqqa, ei stråhytte på landsbygda sør for Mogadishu, ei stråhytte på landsbygda nær Jijiga, ei leilegheit delt med broren i Damaskus, moras hus i Khartoum. Dei reiste frå jobbane sine som sosialarbeidar, dagleg leiar i eksportbransjen, seljar i motebransdjen, restauranteigar, ingeniør. Ei var skuleelev, ei anna husmor, og to sa ingenting om kva dei hadde gjort før. Dei reiste ifrå vennene sine. Dei reiste ifrå maten dei kjente, smaken av rettar krydra med sitron og chili, lukta av jordgolvet når det blei feia om morgonen. Dei reiste ifrå tinga sine og frå gata dei budde i. Nokre var vane med å reise til framande land, andre hadde aldri gjort det før. Felles for alle var at nett denne reisa – flukta – kjentest som å kaste seg ut i ingenting. Dei hadde ei tante i Oslo-traktene, ein kjenning i Trondheim, ein bror på transittmottak i Østfold, ein bror i Göteborg. Elles kjente dei ingen i landet dei skulle til, og visste lite om det. Det kravde ein enorm tillit å leggje ut på reisa. Tillit til kva? Til livet, først og fremst – til at dei på eit eller anna vis ville bli tekne imot
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
se m
pl
ar
der dei kom og tekne vare på. Til seg sjølve – at dei ville klare dette – å gi slepp på alt, sidan, byggje seg opp på nytt. Dei samla alt dei hadde av styrke, mot, sparepengar, støtte frå slekt og venner, tru og håp for å greie denne store, avgjerande reisa. Dei kom med fly, buss, båt over Middelhavet og i mørke containerar i lasteromma til store trailerar. Nokre hadde med seg ein del bagasje, andre ein einaste koffert, og ei hadde berre det ho stod og gjekk i. Ho tek framleis vare på den utslitne, mørkeblå olabuksa ho kom i. I fleire månader var dette det einaste beinplagget ho hadde å ha på seg, og ho var livredd for å få flekker på det, eller for at buksa skulle rakne – dei små hòla langs saumane på innsida av låra og i skrittet gjorde henne livredd. Ei anna hadde berre sandalane sine frå Etiopia og blei sjokkert over kor kald den norske vinterdagen var. Sjølv han som kom via Bangkok, hadde reist mykje rundt i verda og var van med å kle seg i pene skjorter, kjente seg underleg naken den første natta i Oslo. Det var september. Han greidde ikkje å finne eit hotell som hadde rom for han.
rd er
in g
se k
Malik frå Aleppo sa: «Eg var seks dagar aleine inni ein container. Det var berre eit lite hòl over meg eg kunne sjå gjennom. Planen var at ei kvinne og den vesle sonen hennar også skulle vere med, men då dei møtte opp og såg containeren vi skulle reise i, torde ho ikkje å bli med likevel. Eg tok det første skrittet. Etterpå var det ingen veg tilbake. Då eg starta på reisa frå Tyrkia ... vel, eg er ein mann, men eg var redd! Korleis skal eg forklare det ... lukta av varer, lyden av trafikken på motorvegen, lysa som kom og gjekk? Kvar gong sjåføren stoppa, var alt stille. Eg visste ikkje kva som kom til å skje med meg. Lastebilsjåføren sa at reisa kom til å ta to dagar, men han laug. Den tok seks dagar – seks fryktelege dagar. Eg hugsar enno kvar einaste detalj. Eg var aleine og hadde ingen til å trøyste meg. Eg såg gjennom hòlet over meg, på himmelen. Mens du er undervegs på ei slik reise, ber du til Gud om at du aldri la ut på den. Spørsmåla dukka opp om igjen og om igjen i hovudet mitt: Kva om noko skjer med meg? Kva med kona og dottera mi? Dottera mi hadde brote armen sin rett før vi reiste frå heimbyen vår. Ho var så lita, berre to år ... då vi tok henne med på sjukehuset i Istanbul, ville dei ikkje ta av gipsen for henne, fordi vi var syrarar. Vi følte oss så sårbare. Aleine i lastebilen tenkte og tenkte eg på dei to. Eg var stressa, nervøs, redd. Eg var svolten, men greidde ikkje å ete. Vi hadde små stoppar på
Vu
446
447
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
fem minutt. Reisa var som å krype gjennom eit svart røyr ... eg kunne ikkje sjå kva som var framfor meg, eller kor det skulle ende. Lastebilsjåføren stoppa ein plass, eg veit ikkje kor. Vi møtte ein mann som kom i bil, og eg reiste vidare med han. Vi køyrde i to og ein halv time, så stoppa vi på ein busstasjon. Der peikte han på ein buss og sa eg skulle gå om bord i den, for den ville ta meg med vidare til Oslo. Eg hadde ikkje krefter til å finne ut kor eg var i verda, men eg skjønte det måtte vere i Tyskland eller Skandinavia, for eg såg bokstavar med to prikkar over. No tenkjer eg at eg må ha vore i Malmö. Etter nokre timar i bussen kom vi fram til Oslo Sentralstasjon. Du trur alltid at di eiga historie er verst. Men så får du høyre om andre ... På Refstad transittmottak møtte eg ein mann som hadde kryssa grensa til Makedonia 11 gonger. Han gjekk gjennom skogen om natta og ante ikkje kor han var. Dei første ti gongene blei han teken av politiet og send tilbake, men den ellevte gongen greidde han det! Eg sa til han: «Walla – du er ein superhelt!» Då eg kom til Oslo Sentralstasjon, var den første tanken min: «Eg klarte det!» Klokka var ti på kvelden, 10. februar 2015. Det var så kaldt og så stille. Eg såg etter politiet, men fann ingen, og politistasjonen var stengd. I ein time vandra eg rundt og leitte. Så ringde eg Mazen, bror min som var på Kasper transittmottak i Østfold. Han kunne ikkje hjelpe meg. Eg gjekk frå hotell til hotell, men dei ville ikkje ta meg inn fordi eg mangla kredittkort. Eg hadde berre 800 kroner på meg. Eg kjøpte ein sandwich. Så var eg heldig og trefte på ein mann frå Saudi-Arabia, og han fortalde meg om eit pensjonat der dei berre tok 670 kroner for natta. Då eg kom fram dit, hadde eg leitt etter hotell frå klokka ti til klokka eitt om natta. Eg tok ein dusj. Eg var utsliten. Kroppen min kjentest øydelagd. Neste dag fann eg politiet, og eg venta der i to dagar. Dei hadde berre trestolar å sitje på, og ingen mat ... eg levde på brød og syltetøy. Sidan var eg på Refstad transittmottak i to veker og på Torshov i litt over ein månad ... eg blei intervjua av Utlendingsdirektoratet og send vidare til Vassenden. Undervegs hadde eg ulike kjensler. Sjølv om eg syntest transittmottaka var fæle i starten, blei eg raskt glad i folka der og veldig lei meg kvar gong eg måtte reise vidare ... faktisk fekk eg gode venner der som eg framleis held kontakt med. Då eg skulle dra frå Torshov transittmottak til Vassenden, laga dei ein fest for meg, spelte musikk og dansa. Då gret eg! Mange blei fulle og byrja å gråte som babyar. Dei gret ikkje berre på grunn av meg, men like mykje for seg sjølve ... alt presset dei var under.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Den første dagen på Vassenden mottak var frykteleg. Eg kjente ingen, heller ikkje han eg skulle dele rom med. Det var påskeferie, og hotellet var nesten tomt ... så, langsamt, langsamt, blei folka der kjente for meg ... Moayad er den beste vennen eg nokosinne har hatt. Eg blei overraska over at det enno finst folk som tenkjer som han – eg trur aldri igjen eg kjem til å møte nokon som denne fine mannen. Frå Jølster hotell. Historier frå eit asylmottak, 2017
Oppgåver 1
I utdraget står denne setninga: «Det kravde ein enorm tillit å leggje ut på
ar
reisa. Tillit til kva? Til livet, først og fremst – til at dei på eit eller anna vis
pl
ville bli tekne imot der dei kom og tekne vare på».
se m
Finn ut kva rettar ein asylsøkjar har. Du kan til dømes søkje på nettsiHIRI YHM RS ƽ]OXRMRKLNIPTIR RS IPPIV ƽ]OXRMRK RIX 2
«Dei reiste ifrå liva sine» står det i utdraget. Korleis er skrivemåten i
se k
HIRRI XIOWXIR# /ZE OER J VIQʟPIX QIH ʟ WOMPHVI LMWXSVMIRI XMP ƽ]OXRMRKEV på denne måten vere? 3
Malik frå Syria kan ikkje bruke det rette namnet sitt i boka. Korleis er det
in g
å vere i Noreg når ein har familiemedlemmer som framleis er i krigen? Skriv historia om korleis Malik kom til asylmottaket på Jølster.
5
Får Malik bli i Noreg, trur du? Bruk informasjonen du fann i oppgåve 1,
rd er
4
og skriv ei grunngiving for kvifor han skal få opphald.
Vu
448
449
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
1EVMYW 7N P]WX Ɓ 1EVMYW 7N P]WX WOVIZ L WXIR IX MRRPIKK M 7M ( WTEPXIR XMP %JXIRTSWXIR -RRPIKKIX ƼOO WXSV STTQIVOWSQLIX M QERKI QIHMIV 1IH WIK WIPZ SK sine egne tanker som utgangspunkt skriver Sjølyst om sammenhenger QIPPSQ JSVZIRXRMRKIV XMP KYXXIV SK QIRR SK SQ EX QIRR IV M ƽIVXEPP M statistikker over selvmord i Norge. Han bruker seg selv og sine egne vanskelige tanker som utgangspunkt.
1IRIV HY EX HIX IV IR WEQQIRLIRK QIPPSQ IZRIR XMP ʟ WREOOI SQ J PIPWIV SK
pl
ar
HIX ʟ LE KSH TW]OMWO LIPWI# &IKVYRR WZEVIX HMXX QIH QMRWX XVI EVKYQIRXIV
se m
.IK LEV WOEQQIX QIK SZIV HI Q VOI XEROIRI QMRI .IK IV NS KYXX M ZIVHIRW VMOIWXI PERH
se k
(IX IV Tʟ XMHI ʟ WREOOI SQ HIR HIPIR EZ HIR QERRPMKI ON RRWVSPPIR WSQ HVITIV
rd er
in g
10. september hvert år markeres verdensdagen for selvmordforebygging. Det er en dag for å minnes alle de som falt i kampen mot livet, de etterlatte og de som sitter inne med tanker om selvmord akkurat nå.
Vu
Etter de mange sterke og flotte appellene jeg hørte på Universitetsplassen i år, sitter jeg igjen med flere spørsmål som ikke er så lette å svare på. Folkehelseinstituttets statistikker sier at 500–600 nordmenn tar selvmord hvert år. Og at to av tre er menn. Hva er det som gjør at det er så mange flere menn enn kvinner som velger bort livet? -OOI FVE RSO MOOI X JJ RSO
Vi menn, selv om jeg kanskje ville blitt definert som en ungdom, har ikke lett for å snakke om følelsene våre. Det forventes at vi skal være tøffe, barske, sterke, modige og følelsesløse. At vi skal ta enhver situasjon på strak arm uten en mine. Alt dette mens mange i all hemmelighet jobber beinhardt for å holde igjen en demning av følelser bak sceneteppet. Jeg skal ikke være så pompøs og si at jeg snakker for alle menn, men jeg snakker for mange.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Den kvinnelige kjønnsrollen i samfunnet blir ofte debattert. Det er en utrolig viktig debatt som absolutt skal tas, men nå er det på tide å snakke om den delen av den mannlige kjønnsrollen som dreper. Selv har jeg lenge hatt en mørk skygge som følger meg hvor enn jeg går. Jeg forteller meg selv at jeg ikke er bra nok, tøff nok eller fin nok. Gjennom årene har snøballen fortsatt å rulle og blitt til en størrelse jeg ikke lenger klarer å takle selv. Så jeg bestemte meg for at jeg måtte snakke med noen, men hvem? Kompiser? Foreldrene mine? Kjæresten min? En lærer? - ZIVHIRW VMOIWXI PERH
se m
pl
ar
Jeg begynte å dele fraksjoner av tankene mine til ulike folk, men jeg turte aldri å fortelle dem hele sannheten. Jeg skammet meg over at jeg, som en gutt i et av verdens rikeste land, våget å tenke tanken om å ta mitt eget liv. Andre har verre og reelle problemer, viktigere enn mine selvmedlidende tanker.
se k
Det er ikke før nå jeg har innsett at dette er et virkelig og reelt problem, og at det ligger mer stolthet og modighet i å være åpen om det. Som Tor Levin Hofgaard i Norsk psykologforening sa til NRK:
in g
«Vi må tenke helt nytt om forebygging. Og det haster. Altfor mange tar selvmord i Norge i dag.»
rd er
Det er på tide med en reform innen psykisk helsevern. Det må komme flere lavterskeltilbud i nærområdene. Man skal ikke være nødt til å reise til en annen kommune for å oppsøke hjelp.
Vu
450
Det må bli lettere å få profesjonell hjelp, uten alt byråkratiet og ventetiden henvisninger skaper. Vi må åpne for uforpliktende gratistilbud hvor man kan ha samtaler med psykiatriske sykepleiere eller psykologer. 0IXX ʟ KPIQQI
Man sier alltid at det ikke skal så mye til. Det blir sagt så ofte at man ikke lenger tror på det, men det er faktisk sant. Det skal ikke alltid så veldig mye til for gjøre en annens dag bedre. Derfor synes jeg Ruters «hei-kampanje» er helt genial. Det koster ingenting å gi noen et smil eller et «hei». Og til dere gutta. Du blir ikke tøffere enn når du er åpen om hvordan du har det. Ingen vinner på at du holder det inni deg. Uansett hvilken livssituasjon du er i, er det alltid hjelp å få.
451
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
Om du er gift med to barn, student, nyutdannet eller ungkar, er det alltid noen som er villig til å høre på deg. Og det funker! Selv har jeg gått i terapi i åtte år, og jeg kan med hånden på hjertet si at det hjelper! Når du snakker med en psykolog, snakker du med et menneske som har brukt seks år på å bli psykolog. De dømmer ingen! Det som er det letteste å glemme og mest klisjé å si, er at du betyr noe. Du betyr noe for menneskene rundt deg, du betyr noe for den eldre damen du ga setet til på bussen. Du har en verdi.
ar
Fra Aftenpostens Si ;D-spalte, 23. september 2019
Når vi snakker om kjønnsroller, snakker vi ofte om hvilke forventninger
se m
1
pl
Oppgaver
samfunnet har til henholdsvis menn og kvinner. Noter ned tre forventninger du mener samfunnet har til kvinner, og fem forventninger
se k
samfunnet har til menn. 2
Hvilke forventninger til menn beskriver forfatteren av dette innlegget?
3
in g
Stemmer disse forventningene med de du selv beskrev i oppgave 1? Marius Sjølyst skriver at den mannlige kjønnsrollen dreper. Det er sterk ordbruk. Hvilken effekt mener du denne ordbruken kan ha? Forfatteren skriver om en skygge som snakker til ham. Hva kan han
rd er
4
mene med dette? Hva er det skyggen har fortalt ham?
Hva legger du i ordet skam?
6
Hva er sammenhengen mellom forfatterens skamfølelse og det å leve i
Vu
5
et av verdens rikeste land, mener du?
7 6IƽIOXIV SZIV LZMPOI ETTIPPJSVQIV WSQ FVYOIW M HIXXI MRRPIKKIX 8
Forestill deg at du er en slik skygge som forfatteren skriver om. Skriv en tekst der du snakker til en person gjennom denne skyggen. Strukturer teksten din som påstander av typen «Du er ...». Bruk negative karakteristikker. Skriv deretter en tekst der du svarer skyggen med motargumenter.
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Jente (18) Hvilket råd vil du gi tenåringsforeldre? Dette spørsmålet stilte %JXIRTSWXIRW 7M ( VIHEOWNSR XMP YRKHSQQIRI (I ƼOO MRR SZIV svartekster, og dette innlegget gikk helt til topps i konkurransen.
m(Y RIZRXI EPHVM EX NIK OSQ XMP ʟ WMXXI JEWX M XYRRIPIR QEQQE| Du lærte meg ikke at når vi faller, så reiser vi oss opp igjen. Fordi du lot meg aldri falle.
pl
ar
Hvilke råd vil du gi tenåringsforeldre? spurte vi ungdommen. Vi fikk inn over 400 svartekster. Denne teksten gikk helt til topps hos juryen.
in g
se k
se m
Kjære mamma. Du har alltid sagt at jeg er født under en lykkestjerne. Da jeg ble født, vant jeg i lotto. Du forteller meg at sjansen for å bli født i Norge er like stor som sjansen for å treffe en bøtte med én ball på en strekning like lang som Oslo-Bergen. Og her er jeg, født og oppvokst i Norge – verdens lykkeligste land. Det eneste problemet er at jeg ikke er lykkelig. 6SWE WO]IV SK TSRRMIV
rd er
Du har gitt meg en barneoppdragelse fylt med rosa skyer og ponnier, mamma. Det var ingen som fortalte seks år gamle meg om vanskelighetene i livet. Da fisken min døde mens jeg var på skolen, løp du til dyrebutikken for å kjøpe en tilsvarende. Jeg skulle ikke få vite den brutale sannheten om min kjære, elskede fisk som du måtte skylle ned i toalettet. Det ville jeg ikke tåle, tenkte du. Det ville gjøre meg ulykkelig, og det kunne du ikke ha noe av, men du skulle bare ha visst. Det som virkelig gjorde meg ulykkelig, mamma, var da jeg kom inn i tenårene og måtte erfare en sannhet som ikke var i nærheten av den du hadde vist meg.
Vu
452
&EOWREOOMRK SK mFMXGLFPMOOMRK|
Du kan tenke deg sjokket jeg fikk da jeg begynte på ungdomsskolen og fikk 3+ på første matteprøve. Jeg som var vant til stjerneklistremerker og skryt. Ungdomsskolen bydde på vanskeligheter som du og pappa ikke hadde forberedt meg på å takle.
453
ŵ ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞȨ
se m
(Y PSX QIK EPHVM JEPPI
pl
ar
Ja, for hva visste vel jeg om at jeg av og til skulle være nødt til å sitte hjemme alene på fredagskvelden og bla gjennom en Instagramfeed fylt med bilder av vennene mine på en fest jeg ikke ble invitert til? At det var en del av livet? Realiteten som møtte meg på ungdomsskolen, besto ikke av rosa skyer og ponnier som du hadde lært meg. Det var en hverdag fylt med jenter som er slemme mot hverandre – jenter som baksnakker og «bitchblikker». Om livets utfordringer skriver Kolbein Falkeid: «Hvem har sagt at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet vårt (…) At nettopp vi skulle slippe å sitte fast i tunnelen?» Hvor hadde jeg det fra? Selv i Norge, som er en av verdens fremste velferdsstater, kommer ikke dagene gratis. Vi er ikke alltid lykkelige, for livet er ikke alltid lett.
Vu
rd er
in g
se k
Problemet er at du ikke lærte meg at når vi faller, så reiser vi oss opp igjen – fordi du aldri lot meg falle. Dermed ble selv den minste fartsdump jeg møtte på min vei i ungdomstiden, til min største ulykkelighet. Jeg ble, i likhet med mange av mine venner, aldri rustet til å møte en realitet og et voksenliv fylt med utfordringer og vanskeligheter. Henrik Wergeland ba oss en gang om ikke å klage under en stjernehimmel over mangel på lyse punkter i våre liv. Hvorfor er det slik at selv med den gigantiske stjernehimmelen vi norske ungdommer er født under, så evner vi ikke å være lykkelige? Jeg tror det er fordi dere som foreldre bygger oppveksten vår på en løgn: at livet er lett. Vi går inn i voksenlivet med en forventning om at siden vi bor i Norge, så skal dagene skal komme gratis. Dermed blir generasjon prestasjon fort til generasjon depresjon når vi innser realiteten. At selv vi må avfinne oss med å stå litt fast i tunnelen. Vi graver oss selv ned i problemer som egentlig bare er bagateller, og vi klarer ikke lenger å sette pris på det som virkelig betyr noe, nemlig at vi lever i et land som har gitt oss de best tenkelige forutsetningene for at vi skal være lykkelige. Fra Aftenpostens Si ;D-spalte, 17. november 2019
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞ
Oppgaver 1
Teksten kan leses som en anklage til moren. Hva mener forfatteren at
2
Hvilke utfordringer i ungdomstiden beskriver forfatteren?
3
Jente (18) beskriver en hverdag på ungdomsskolen med baksnakking
moren har gjort feil, og hva burde hun heller ha gjort?
SK mFMXGLFPMOOMRK| /NIRRIV HIVI XMP HIXXI JVE HIVIW IKIX QMPN IPPIV ERHVI miljøer dere kjenner? Beskriv positive og negative sider ved miljøet på deres skole. 4
Teksten er skrevet som et brev eller en tale til moren, og avsenderen henvender seg til et «du». Hva gjør det med din opplevelse av teksten?
ar
5 .IRXI FVYOIV ƽIVI YPMOI QIXEJSVIV M XIOWXIR )X IOWIQTIP IV mIR FEVRISTTHVEKIPWI J]PX QIH VSWE WO]IV SK TSRRMIV| *MRR ƽIVI QIXEJSVIV
pl
og diskuter med en medelev hva de uttrykker.
Bruk det du vet om appellformene etos, patos og logos. Hvilke av
se m
6
appellformene er viktigst i denne teksten? Vis med eksempler. Hva slags troverdighet (etos) har forfatteren? Begrunn svaret ditt. Formuler 3–5 gode råd til foreldre om hva det er viktig å lære barna
se k
7
sine. Begrunn hvorfor du mener akkurat de tingene er viktige. Diskuter rådene med en medelev eller i klassen. Skriv en tekst med gode råd til tenåringsforeldre. Velg sjanger og form
in g
8
selv. Teksten kan lages som en brosjyre til foreldre med tenåringer, som
rd er
et brev med ønsker fra en ung jente/gutt til hennes/hans foreldre eller noe helt annet. Du kan gjerne dikte opp noe.
9
Jente (18) refererer til to kjente dikt: Kolbein Falkeids «Hvor hadde vi det fra?» fra diktsamlingen Robinson (1981) og Henrik Wergelands dikt
Vu
454
m1MK 7IPZ| ,ZSVHER XSPOIV HIVI WMXEXIX JVE *EPOIMHW HMOX SK HIX som refereres fra Wergelands dikt? Hvilken rolle spiller disse referan-
WIRI M HIRRI XIOWXIR# *MRR ƽIVI XIOWXIV WSQ LERHPIV SQ ʟ KSHXE IPPIV sette pris på ulike sider ved livet. Presenter og diskuter noen av tekstene i grupper eller i klassen.
455
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǙǘǣǡǡǝǚȰ
7XMOOSVH
B
)
eksempeltekster 178 eksil 24 eksotisme 35 eksplisitt 209 eksposisjon 108 ekstern synsvinkel 85, 88 enderim 59 episk 77 epos 77 essay 120 etnolekt 272 etnosentrisme 36, 162, 172 etos 144, 204 etterledd 239 etterlikning 105 etymologi 242 eventyr 77
Vu
belegg 207 besjeling 67, 135 bestemt form 233 betydningstetthet 61 bildets retorikk 152 bildeutsnitt 152 biografi 120, 122 blandingsspråk 266 bloggar 90, 125, 132 bokstavrim 60 bøyingsfattige språk 233 C
cliffhanger 110 (
debatt 119, 203, 125 debattinnlegg 124 demokrati 139, 200, 203 den germanske språkgreina 281
F
fabel 107 fagartikkel 47, 123, 177 fagsamtale 222 fakta 121, 124 falske nyheter 146 fantasylitteratur 91 fiksjon 50, 90, 121
implisitt 208 importord 239 in medias res 80 indirekte objekt 249, 250 indirekte personskildring 92 indre konflikt 80, 82, 107 infinititv 225 infinitt del 249 influenser 127 informativ tekst 123 inkjekjønn 224 innhaldsord 232, 240 innledning 186, 200, 224 innholdsmoment 184 innvandrarspråk 262 instruksjonsverb 180 interjeksjon 231 intern synsvinkel 85, 88 internettkjelde 169 intertekstualitet 110 intrige 109 ironi 137
se m
pl
ar
film 80 finitt 249 fleirspråkleg samfunn 250 flerkulturell 44 flerspråklig 43, 253, 262–263 forberedelsesfase 180 fordommer 24 forfattar 83 forledd 229 formelt subjekt 250 fornorskningspolitikk 37 forteljar 82, 83, 88–89 forteljing 75 framandspråk 236, 262, 268 frampeik 78 framtidsform 226 funksjonsord 232 førstepersonsforteljar 83, 88 førstespråk 253, 280, 281
se k
den uralske språkfamilien 281 denotasjon 61, 63 deskriptiv grammatikk 226 determinativ 231 dialekt 230, 240, 242, 259, 264, 265, 285 diftong 229 dikt 52 direkte lån 239 direkte objekt 248, 250 direkte personskildring 92 direkte sitat 166 diskriminering 24 diskusjon 199, 203 disposisjon 134, 178 domenetap 268 drama 102, 104 dramaturgi 107 drøfte 181
rd er
adjektiv 231 adverb 190, 231 adverbial 190, 251 aksent 271 allitterasjon 60, 136 allusjon 136 allvitande forteljar 86, 89 analytiske språk 233 andrespråk 230, 262, 270, 277 anslag 108 antagonist 106 antikken 102 apellformer 144 appellere 129, 144, 147, 148 argumentere 199, 204 artikkel 54, 123, 126 assimilere 37 assonans 60 assosiasjon 61 autoral forteljar 85, 88–89 avleiing 239 avsender 124 avslutning 184, 190 avsnitt 178, 184, 188
in g
A
+
gjentakelse 60, 136 grunnforteljing 75 gruppetilhørighet 26
J
jøder 36 K
H
hankjønn 224 heimel 207 heimstaddikting 31 hen 229 hersketeknikk 216 hjelpeverb 249 hokjønn 224 holdningskampanjer 126 hovedddel 184 hovudkonflikt 82 hovudperson 106 hovudpåstand 206 hovudsetning 244 hovudtekst 114 høgdepunkt 80 I
identitet 29 identitetsmarkør 29
karakter 114 karikatur 24 kasus 248, 282 katarsis 106 kjeldebruk 159 kjeldekritikk 159 kjeldeliste 169 kj-lyd 265 kjønn 234 klimakrisen 142 klimaks 81, 109 klisjé 64 kodeveksling 266–267 komedie 104, 110 kommentarfelt 33 kommentarsetning 185, 188 kommersiell tekst 126 komplikasjon 108 komposisjon 77, 82 konflikt 79, 107
456
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǙǘǣǡǡǝǚȰ
pidginspråk 266 plagiat 168 predikativ 249 prefiks 239 preposisjon 231 presentasjon 108, 141 problemstilling 181, 191 pronomen 225, 231 prosa 50 protagonist 106 påstand 207 påvirkningskraft 132, 154
N
R
nærbilde 153 nasjonale minoriteter 22, 279 nordsamisk 280, 281, 282, 284 normativ grammatikk 227 novelle 77, 82 nyhetsartikkel 123
realistisk framstilt 93 referanse 168 refererande synsvinkel 86, 89 reklamespråk 128 replikk 104, 114 resonnement 206 respons 192 retoriker 141 retorikk 140 retorisk spørsmål 137, 213, 214 rettskriving 14 revidere 177, 179 revisjonsstrategier 194 rim 54, 59 rom 22 roman 77, 82, 84, 90, 96, 121 romanifolk 36 romantisk komedie 104 rytme 57 rød tråd 184–185
O
in g
objekt 247, 250 objektiv framstilling 129 offisielt språk 15, 280 omslag 109 onomatopoetikon 237 ordbank 178 ordklasse 230 ordlaging 237–239 ordstilling 245 ortofoni 241 ortografi 241 overbevise 124, 132, 139, 144 overdrivelse 136 overført betydning 63, 135 oversiktsbilde 153 overtale/overtyde 141, 165, 203, 204, 207, 215
Vu
ladde ord 137 leddsetning 254 leddstilling 233 leddstillingsspråk 247 lederartikkel 126 leksikonartikkel 123, 128, 151 leserkontrakt 121, 124 litterære virkemidler 51, 139 logos 147, 204 lydmalande ord 237 lyrikk 53 lytte 139, 202, 217, 223 låneord 239
rd er
L
M
majoritetskultur 20 majoritetsspråk 269 markedsføring 127, 213 meningstekster 124, 126, 127 metafor 51, 65, 135 miljøskildring 93 mimesis 105 minoriteter 22, 36 minoritetskultur 20 minoritetspråk 15, 260, 279, 283
P
parafrasere 167–168 patos 148, 204 peripeti 109 personal forteljar 83, 88 personhets 202 personifikasjon 66, 136 personkarakteristikk 92 personskildring 91
sentrumshopp 275 setningsadverbial 251 setningslære 247 setningsledd 248 setningstarter 178, 189 sirkelkomposisjon 78 sisteledd 239 sjanger 54, 177, 192 sjangertrekk 122, 192 sjikane 201 sj-lyd 274–275 skapingsforteljing 77 skjønnlitteratur 50–51, 90, 119 skriveramme 178, 186 skrivestrategier 177–179 skumlese 162 slang 265 sosiale medier 33, 122, 124, 127 spenningskurve 80 språkdød 283 språkendring 259, 265, 274, 275 språkkontakt 240, 259, 261, 265, 275 språklige bilder 63, 68 språklige virkemidler 51, 135 språkmøte 260 språkpress 269 standardspråk 265 stavelse 56, 59, 230 stereotypier 24 sterke verb 236 strofe 57 subjekt 249 subjektiv framstilling 129 subjunksjon 190, 231, 254 subkultur 22 substantiv 231 suffiks 239 svake verb 236 SVO-språk 251 symbol 63, 135 synsvinkel 85, 88–89 syntaks 247, 248, 252, 255 syntetiske språk 233 søkjetreff 163
se m
pl
ar
modale hjelpeverb 237 monoftong 229 morsmål 235, 243, 253, 262, 268, 270, 280, 287 motargumenter 147, 182 motiv 62, 66 motkultur 23 multietnolektisk stil 272 munnleg forteljing 76–77 munnleg presentasjon 160, 199, 220
se k
konjunksjon 190, 231 konklusjon 181, 182, 188, 203, 206, 213 konnotasjon 61, 63, 135, 137 konsonant 60, 136, 227 konsonantgruppe 230 kontaktspråk 266, 268 kontekst 49–50, 222, 275 kontrast 70, 136 korrektur 179, 195 kritisk tilnærming 131–132 kronikk 120, 126, 132 kronologisk forteljing 77, 78 kultur 19, 20, 22, 49, 61 kulturforskjeller 34 kulturmøter 24, 29, 33, 42 kulturrelativisme 36, 162 kultursjokk 20, 47 kvener 22, 36, 289
S
særskriving 238 sakprosa 50, 119 sakprosatekst 119 samansetjing 238 samansette ord 238 same 22, 36–41, 42, 279 Sametinget 38, 285, 286 samfunnsdebatt 124 samisk 279 sammenligning 67, 135 samsvarsbøying 231, 234 Sápmi 36, 409 scenetilvising 114 scenografi 102 science fiction 104
T
talemålsendring 265 talemålsskilnad 229
457
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǦǝǚǦȳǘǘȨǚ ǝǥ ǜȨǚǙǝǞǚȨǥǣǙǘȨǚ
troverdighet 126, 131, 144–145 trykkfordeling 230 trykklette stavelser 56 trykktunge stavelser 56 tv-serie 79, 110 U
ubestemt form 233 underdrivelse 136 underhaldning 76 undertekst 164 ungdomsspråk 265 urbefolkning 37
urfolk 36, 103, 279 urfolksspråk 279, 282 V
V2-regelen 184, 252–253, 254, 272 vendepunkt 81, 109 verb 128, 180, 231 verbal 249 verdiladde ord 137 verkelegheitslitteratur 90, 121 verselinje 57 virkelighetsbilde 131
virkelighetslitteratur 90, 121 virkemidler 51, 135 vokal 60, 136, 227 VSO-språk 251 Y
ytre konflikt 80, 82 ytringsansvar 201 ytringsfridom 200, 201 ytringskultur 201 Å
årsak – virkning 190
ar
tankekart 161, 178, 182 teater 103 tegnsetting 179, 193, 195 tekstbindere 190 tema 61 temasetning 184–185, 188, 189 tenkeskriving 178 tidssutrykk 227 tilbakeblikk 78 TONE 164 tospråkleg 262, 263 tragedie 104, 110 tredjepersonforteljar 85
Christensen, Lars Saabye 62 Dale, Jan Kristoffer 81, 329 Døving, Runar 18, 411 Eriksen, Ella Marie Hætta 289 Eriksen, Pål Kristian 419 Eriksen, Thomas Hylland 414
se m
Kirketeig, Siw-Anita 308 Knausgård, Karl Ove 90 Kong Harald V 38
Lereng, Amalie 124, 125 Lerstand, Amalie Kasin 30, 31 Lillegraven, Ruth 55 Lindblad, Nora 94, 352 Listhaug, Sylvi 13 Lothe, Ingvild 11, 67 Louis, Édouard 358 Lugg, Casper André 307 Luhrmann, Baz 109
in g
se k
Grytten, Frode 342 Grønneberg, HannaMaria 107
Haagensen, Nils-Øivind 298, 299 Hagerup, Inger 13, 14, 70 Haq, Iram 161, 167, 171 Hatterud, Bjørn 44 Haugerud, Dag 384 Henriksen, Levi 343 Herz, Nancy 422 Hoem, Juni 76, 424 Holm, Henrik 106 Høyer, Fredrik 392
Vu
Balto, Runar Sammol Myrnes 39, 408 Bjørkmo, Kjersti 65 Bjørnson, Bjørnstjerne 34 Bourrelle, Julien S. 20, 21 Bramnes, Hanne 294 Bremnes, Lars 25, 296
Flatland, Helga 78, 82, 97 Fonn, Maria Kjos 339 Fosse, Jon 111, 112
rd er
Abdelmaguid, Magdi Yteeide 32 Ahmed, Mona Ibrahim 27, 28, 29 Ajkic, Leo 396 Ali, Sumaya Jirde 292 Altan, Ahmet 399 Andem, Julie 106, 109 Aristoteles 104, 107, 110 Aubert, Marie 318 Axelsen, Sunniva Lye 325
pl
*SVJEXXIV SK TIVWSRVIKMWXIV (Halvfete sidetall viser til tekster i tekstsamlingen.)
Ibsen, Henrik 12, 110, 112, 159 Isachsen, Sophie Elise 90, 426 Iversen, Kristina Leganger 303 Joof, Camara Lundestad Joof 430 Josef, Jonis 432 Kaldestad, Per Olav 59 Karpe 32
Moe, Ingvar 56 Moe, Tarjei Sandvik 106 Mæhle, Lars 362 Naqvi, Aon Raza 42 Nordrum, Herbert 107 Nordvik, Agnes 274, 438 Nussbaum, Martha C. 96 Oftebro, Jakob 111 Oftebro, Nils Ole 111 OnklP & De Fjerne Slektningene 66 Patel, Chirag 32 Platon 140, 400 Pytagoras 140
Rafael 140 Rimbereid, Øyvind 70 Ruset, Arne 71 Sara, Máret Ánne 40 Seierstad, Åsne 120, 440 Sele, Katrine 445 Shakar, Zeshan 18–20 Shakespeare, William 101, 102, 105, 110, 461 Singh, Sandeep 42 Sjølyst, Marius 449 Somby, Marry Ailonieida 369 Sortland, Gaute M. 376 Szymborska, Wisława 310 Thelle, Ellen Mari 91 Thunberg, Greta 141, 142, 144, 146, 147, 148, 150, 152 Vika, Mikkel 378 Vold, Jan Erik 52, 56 Wittgenstein, Ludvig 68 Ånnevik, Frida 315
458
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚǠǣǙǘȨ
0MXXIVEXYVPMWXI
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
11 Dikt fra Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt av Ingvild Lothe (Kolon forlag, 2016) 14 «Så rart» fra Så rart av Inger Hagerup (Aschehoug, 1950) 17–18, 19–20 Utdrag fra Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar (Gyldendal, 2017) 25, 296 «Elias’ sang» av Lars Bremnes 27–28 Utdrag fra Brev til Noreg av Mona Ibrahim Ahmed og Hilde Sandvik (Samlaget, 2018) 30 Dikt fra Vårs av Amalie Kasin Lerstang (Cappelen Damm, 2018) 32, 33 «Hus/hotell/slott brenner» og «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din» fra Heisann Montebello av Karpe (2016) 35 Dikt fra Bondefortellinger av Bjørnstjerne Bjørnson. Modernisert av Dag Gundersen (Gyldendal, 1996) 42–43 «Kjære blandingsbarnet mitt» av Sandeep Singh, utdrag fra Third Culture Kids, Aon Raza Naqvi (red.) (Gyldendal, 2019) 45 Utdrag fra Mot normalt av Bjørn Hatterud (Samlaget, 2018) 52 «TA VARE» fra kykelipi av Jan Erik Vold (Gyldendal, 1969) 53 «Ja da» fra Følg med nå av Trygve Skaug (Cappelen Damm, 2019) 55 «Sommarsval» fra Eg er eg er eg er av Ruth Lillegraven (Samlaget, 2016) 56 «Blikket» av Jan Erik Vold 56 «Bølgjene syng» av Ingvar Moe 59 «Det nye landet» fra Diktboka av Per Olav Kaldestad (Cappelen Damm, 2019) 60 Utdrag fra Håvamål, gjendiktet av Ivar Mortensson-Egnund (Samlaget, 2009) 60 Utdrag fra «Styggen på ryggen» fra Slekta II av OnklP & De Fjerne Slektningene 62 «Norsk omvei VI» fra Norske omveier – i blues og bilder av Lars Saabye Christensen (Orion, 2005) 65 «Herøy – ei båtlengd føre» fra Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå av Kjersti Bjørkmo (Tiden, 2019) 67 Dikt fra Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt av Ingvild Lothe (Kolon forlag, 2016) 69 Dikt fra Solaris korrigert av Øyvind Rimbereid (Gyldendal, 2004) 70 «Tomaten og løken» av Inger Hagerup 71 «Ein dag» fra Spelemannslaget Love av Arne Ruset (Det Norske Samlaget, 1973) 78, 84 Utdrag fra Bli hvis du kan. Reis hvis du må av Helga Flatland (Aschehoug, 2010) 81, 86–87, 329–338 «I ei grøft» fra Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale (Kolon forlag, 2016) 81 «Digital fotografering i praksis» fra Tre Jo Nesbø og et båtsportkart av Ellen Mari Thelle (Tiden, 2014) 94–95, 352–357 «Kjøttbollene» fra Hold igjen heisen av Nora Lindblad (Cappelen Damm, 2019) 101 Utdrag fra «Livet er en scene» fra Øyvind Bergs gjendiktning av William Shakespeares Som dere vil (Oktober, 2017) 112–113 Utdrag fra Sonen av Jon Fosse (1997) 142–143 Utdrag fra Greta Thunbergs tale i Det europeiske, økonomiske og sosiale utvalg (EESC) 21. februar 2019. Publisert i Harvest Magazine (19.3.2019), oversatt av Marius Middelthon 237 «Ordlaging» fra Pippi finner en spunk av Astrid Lindgren (2009). Oversatt av Hans Braavig 292 Utdrag fra Kvinner som hater menn av Sumaya Jirde Ali (Frekk forlag, 2018) 294 «Gjennom mørket» fra Fra håpets historie av Hanne Bramness (Cappelen Damm, 2017) 298, 299–302 «Sånn» og «I dag kan jeg skrive slike menneskeskapte linjer» av Nils-Øivind Haagensen. Publisert på forfatterens Facebook-side 303–306 «Søstersongar» fra Nordisk NU av Kristina Leganger Iversen (Flamme forlag, 2018) 307 «Jeg sovner» fra Det store svaet av Casper André Lugg (Cappelen Damm, 2017)
459
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚǠǣǙǘȨ
Vu
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
308 «Fargeriket» av Siw-Anita Kirketeig 310–311, 313–314 «Til overmål» og «Bidrag til statistikken» fra Livet er den eneste måten – dikt 2000–2012 av Wislawa Szymborska (Tiden, 2013). Gjendiktet av Christian Kjelstrup 315–316 «Søtten år» av Frida Ånnevik (Grappa, 2019), gjendiktning av Janis Ians «At Seventeen» (1976) 318–323 «Du skulle skamme deg», utdrag fra Kan jeg bli med deg hjem? av Marie Aubert (Oktober, 2016) 325–328 «Kyllingene» av Sunniva Lye Axelsen fra Karneval – ungdomsnoveller (Grøndahl og Dreyer, 1995) 339–340 Utdrag fra Kinderwhore av Maria Kjos Fonn (Aschehoug, 2018) 342 «Twitternoveller» fra Vente på fuglen av Frode Grytten (Kagge, 2014) 343–350 «Plutselig i desember» fra Jern & metall av Levi Henriksen (Gyldendal, 2018) 358–361 Utdrag fra Farvel til Eddy Belleguele av Édouard Louis (Aschehoug, 2015). Oversatt av Egil Halmøy. © Editions du Seuil, 2014. Tillatelse gitt av Aschehoug 362–368 «Änglarna pratar om dig» fra Jag är Superman av Lars Mæhle (Samlaget, 2017) 369–374 «Lesetime i Dárogiella» fra Kysten i ditt liv av Marry Ailonieida Somby (Liv forlag, 2018) 376–377 «Førebuing til døden» fra Korte mesterverk av Gaute M. Sortland (Samlaget, 2017) 378–383 «Jeg glemte nesten hva du heter» fra Jeg vil helst ikke være her av Mikkel Vika (Vigmostad & Bjørke, 2019) 384–391 Utdrag fra Barn av Dag Johan Haugerud (Oktober, 2019) 392–395 Utdrag fra Grønlandsūtraen av Fredrik Høyer (Fanfare forlag, 2016) 396–398 «Nyttårstale fra en som lytter» av Leo Ajkic og Lasse Gallefoss, NRK Ytring 31. desember 2018 399–406 «Meryem» fra Eg får aldri sjå verda igjen av Ahmet Altan (Samlaget, 2019). Oversatt av Gunvald Axner Ims med støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening 408–409 Utdrag fra radioprogrammet Sommer i P2, 2019 av Runar Myrnes Balto 411–413 «En håndfull på norsk» av Runar Døving, Morgenbladet 21. april 2017 419–417 «Kloden har feber fordi så mange av oss er drevet av grådighet» av Thomas Hylland Eriksen, Aftenposten 23. november 2019 419–421 «Lånord fra arabisk» fra Nye språk i Norge. En språkodyssé av Pål Kristian Eriksen (Pax forlag, 2019) 422–423 «Hijab» fra Skamløs av Nancy Herz, Sofia Nesrine Srour og Amina Bile (Gyldendal, 2017) 424–425 «Vi trenger en ungdomsrevolusjon på sosiale medier» av Juni Hoem, Aftenposten Si; D 12. september 2019 426–429 «Trodde du virkelig det?» fra Forbilde av Sophie Elise Isachsen (Cappelen Damm, 2016) 430–431 «Ei mindre hending» fra Eg snakker om det heile tida av Camara Lundestad Joof (Samlaget, 2018) 432–437 «Verdens verste beste land» av Jonis Josef, utdrag fra Third Culture Kids, Aon Raza Naqvi (red.) (Gyldendal, 2019) 438–439 «Sjære gamliser, denne er til dere» av Agnes Nordvik, Aftenposten Si;D 15. november 2018 440–444 Utdrag fra To Søstre av Åsne Seierstad (Kagge, 2016) 445–448 «Hotellet som ikkje finst» fra Jølster hotell. Historier frå eit asylmottak av Katrine Sele (Samlaget, 2017) 449–451 «Jeg har skammet meg over de mørke tankene mine. Jeg er jo gutt i verdens rikeste land» av Marius Sjølyst, Aftenposten Si;D 23. september 2019 452–453 «Du nevnte aldri at jeg kom til å sitte fast i tunnelen, mamma» av Jente (18), Aftenposten Si;D 17. november 2019
460
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǡǣǠȰȨǚ
Kilder /ETMXXIP /YPXYVQ XIV M XIOWXIV
pl
ar
Børresen, Pål Fredrik mfl. (2019). Kommunikasjon og kultur 1–3. Oslo: Cappelen Damm. Eriksen, Knut Einar og Niemi, Einar (1981). Den finske fare. Sikkerhetsproblemer og minoritetspolitikk i nord 1860–1940. Oslo: Universitetsforlaget. Eriksen, Thomas Hylland og Sajjad, Torunn Arntsen (2006). Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk. Sølvberg, Erik mfl. (2007). FOKUS. Menneske og samfunn. Sosiologi og sosialantropologi. Oslo: Aschehoug. Vold, Tonje (2019). Å lese verden. Fra imperieblikk og postkolonialisme til verdenslitteratur og økokritikk. Oslo: Universitetsforlaget Store norske leksikon (snl.no), Det Norske Akademis ordbok (naob.no), Bokmålsordboka (ordbok. uib.no), no.wikipedia.org og en.wikipedia.org er benyttet gjennomgående, blant annet til definisjoner av begreper. -RRPIHRMRK SQ WON RRPMXXIVEXYV SK WEOTVSWE
se k
se m
Andersen, Per Thomas mfl. (red., 2012). Litterær analyse. En innføring. Oslo: Pax. Gullestad, Anders M. mfl. (2018). Dei litterære sjangrane. Ei innføring. Oslo: Samlaget. Tønnesson, Johan (2012). Hva er sakprosa (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. /ETMXXIP 0]VMWO HMOXMRK SK OETMXXIP )TMWO HMOXMRK
Vu
rd er
in g
Claudi, Mads B. (2010). Litterære grunnbegreper. Bergen: Landslaget for norskundervisning / Fagbokforlaget. Janss, Christian og Refsum, Christian (2010). Lyrikkens liv. Innføring i diktlesning (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Lothe, Jacob mfl. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kaldestad, Per Olav og Knutsen, Hanne (2019). Diktboka. Om arbeid med poetiske tekstar i skolen (5. utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kapittel 3: Episk dikting Andersen, Per Thomas mfl. (red., 2012). Litterær analyse. En innføring. Oslo: Pax. Aristoteles (2004). Om diktekunsten. Omsett av Sam. Ledsaak. Oslo: Cappelen Akademisk. Claudi, Mads B. (2010). Litterære grunnbegreper. Bergen: Landslaget for norskundervisning / Fagbokforlaget. Gullestad, Anders M. mfl. (2018). Dei litterære sjangrane. Ei innføring. Oslo: Samlaget. Helland, Frode og Wærp, Lisbeth Pettersen (2011). Å lese drama. Innføring i teori og analyse (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Lothe, Jacob mfl. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Aaslestad, Petter (1999). Narratologi. En innføring i anvendt fortelleteori. Oslo: Landslaget for norskundervisning / Cappelen Akademisk. /ETMXXIP (VEQEXMWO HMOXMRK
Aristoteles (2008). Poetikk. Omsett av Øivind Andersen. Oslo: Vidarforlaget. Evans, Michael (2006). Innføring i dramaturgi. Oslo: Cappelen Akademisk. Ibsen, Elisabeth og Ilsaas, Tove (1989). «En metodisk veiledning». I Henrik Ibsen (1879/1989). Et dukkehjem. Oslo: Landslaget for norskundervisning / Gyldendal.
461
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǡǣǠȰȨǚ
Ilsaas, Tove mfl. (1996). Teaterhistorie. Bind I. Vollen: Tell forlag. Jensen, Tina Andersson mfl. (07.05.2018). «Dramaturgiske modeller og virkemidler». NDLA. Tilgjengeleg på https://ndla.no/nb/subjects/subject:1/topic:1:186 479/topic:1:186 487/ resource:1:159 249. Lothe, Jakob mfl. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. Rygg, Maja Lise Rønneberg (1995). All verden er en scene. Vestens teaterhistorie fra antikken til 1900. Oslo: Gyldendal. Rygg, Maja Lise Rønneberg (1999). Fra Hellas til happening. Oslo: Gyldendal. Shakespeare, William (1597/1998). Romeo og Julie. Gjendiktet av André Bjerke. Oslo: De norske bokklubbene. Store norske leksikon (snl.no), Det Norske Akademis ordbok (naob.no), Bokmålsordboka (ordbok. uib.no), no.wikipedia.org og en.wikipedia.org er benyttet gjennomgående, blant annet til begrepsdefinisjoner.
ar
/ETMXXIP 7EOTVSWE
se k
se m
pl
Englund, Boel og Ledin, Per (red., 2003). Teoretiska perspektiv på sakprosa. Lund: Studentlitteratur. Forskningsmiljøet Norsk sakprosa. «Sakprosasiden». Tilgjengelig på http://sakprosasiden.no/. Grepstad, Ottar (1997). Det litterære skattkammeret. Oslo: Samlaget. Johnsen, Egil Børre og Eriksen, Trond Berg (red., 1998). Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995. Bind II: 1920–1995. Oslo: Universitetsforlaget. Svennevik, Jan (2009). Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: Cappelen Akademisk. Tønnesson, Johan L. (2015). Hva er sakprosa. Oslo: Universitetsforlaget.
in g
/ETMXXIP 6IXSVMOO
Vu
rd er
Andersen, Øyvind (1995). I retorikkens hage. Oslo: Universitetsforlaget. Aristoteles (2004). Retorikk. Oversatt av Øivind Andersen. Oslo: Vidarforlaget. Bakken, Jonas (2014). Retorikk i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Kjeldsen, Jens E. (2014). Hva er retorikk? Oslo: Universitetsforlaget. Kjeldsen, Jens E. (2015). Retorikk i vår tid. En innføring i moderne retorisk teori. Oslo: Spartacus. /ETMXXIP ʄ WOVMZI JEKEVXMOOIP
Bueie, Agnete Andersen (2017). «Å utvikle elevenes revisjonskompetanse». I Kåre Kverndokken mfl. (red.). Kvalitet og kreativitet i klasserommet. Ulike perspektiver på undervisning (s. 71–97). Bergen: Landslaget for norskundervisning / Fagbokforlaget. Bueie, Agnete Andersen (2019). «Bedre revisjonskompetanse gjennom eksplisitt opplæring i revisjonsstrategier?» Nordic Journal of Literacy Research 5 (2). Tilgjengelig på https://doi. org/10.23 865/njlr.v5.1410. /ETMXXIP ʄ P]XXI SK FPM L ]VH
Jørgensen, Charlotte Jørgensen og Onsager, Merete (2008). Praktisk argumentation. Grundbog i retorisk argumentation. Odense: Nyt Teknisk Forlag. Kjeldsen, Jens E. (2015). Retorikk i vår tid. En innføring i moderne retorisk teori. Oslo: Spartacus. Kock, Christian (2011). De svarer ikke. Fordummende uskikker i den politiske debat. Oslo: Gyldendal. Penne, Sylvi og Hertzberg, Frøydis (2015). Muntlige tekster i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget. Sollund, Sigrid (2018). Hersketeknikker. Nyttige og nådeløse. Oslo: Spartacus.
462
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǡǣǠȰȨǚ
/ETMXXIP 7 VXVIOO ZIH RSVWO
Andersson, Lars-Gunnar (2001). Språktypologi och språksläktskap. Stockholm: Liber. Dryer, Matthew S. og Haspelmath, Martin (red.). The World Atlas of Language Structures Online. Tilgjengeleg på http://wals.info. Eide, Mari Lund (03.01.2019). «Hen, men også they, zie, xe og ey – kjønnsnøytrale pronomen i norsk, svensk og engelsk». Språkprat. Tilgjengeleg på https://sprakprat.no/2019/01/03/henmen-ogsa-they-zie-xe-og-ey-kjonnsnoytrale-pronomen-i-norsk-svensk-og-engelsk/. Ethnologue. Languages of the World. Tilgjengeleg på https://www.ethnologue.com/. Faarlund, Jan Terje mfl. (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget. Ims, Daniel Gusfre (2016). «Han, ho eller hen?» Språknytt 1/2016, s. 25–27. Kulbrandstad, Lars Anders og Kinn, Torodd (2016). Språkets mønstre. Norsk språklære med øvingsoppgaver. Oslo: Universitetsforlaget. Næss, Åshild (2011). Global grammatikk. Språktypologi for språklærere. Oslo: Gyldendal Akademisk.
ar
/ETMXXIP 7IXRMRKWP VI
/ETMXXIP 7TVʟOQ XI SK WTVʟOIRHVMRK
se k
se m
pl
Dansk Sprognævn (2019). Retskrivningsordbogen. Dryer, Matthew S. (2013). Order of Subject, Object and Verb. I Matthew S. Dryer og Haspelmath, M. (red.) The World Atlas of Language Structures Online. Leipzig: Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology. (Internett: http://wals.info/chapter/81, 04.12.2019) Faarlund, J. T., Lie, S. og Vannebo, K.I. (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget.
Vu
rd er
in g
Bergens Tidende. (2008). Heller hytten enn ordførerkjedet. Bergens Tidende, 29.07.2008, s. 6. Bialystok, E. Språkerfaring endrar språklege og kognitive evner. I Brunstad, E., Gujord, A.-K. og Bugge, E. Rom for språk. Nye innsikter i språkleg mangfald. Oslo, Novus, s. 131–146. Eriksen, Pål Kristian (2019). Nye språk i Norge – en språkodyssé. Oslo, Pax. Forskning.no (2016). Blander samisk og norsk i leken. Forskning.no 06.04.2016. (Internett: https:// forskning.no/partner-uit-norges-arktiske-universitet-barn-og-ungdom/blander-norsk-og-samiski-leken/428 250, 01.12.2019.) Holen, Ø. (2015). Den norske tacohistorien. Internett: https://oyvindholen.wordpress.com/2015/05/29/ den-norske-tacohistorien/. (1. desember 2019.) Hårstad, S. og Opsahl, T. (2013). Språk i byen. Bergen: Fagbokforlaget. NRK (2019). «NRK-språket». Tilgjengeleg på https://sprak.nrk.no. NTB (15.12.1996). «Sjøttkaker kan bli daglig kost om 100 år». NTBtekst. Selback, B. og Sandøy, H. (red.) (2007). Fire dagar i nordiske aviser. Ei jamføring av påverknaden i ordforrådet i sju språksamfunn. (Moderne importord i språka i Norden III.) Oslo: Novus. Statistisk sentralbyrå. Tilgjengeleg på www.ssb.no. /ETMXXIP (IM WEQMWOI WTVʟOE
Theil, Rolf (2011). «Den samiske språkfamilien». I Johannes Nymark og Rolf Theil. Dei ukuelege språka. Bergen: Fagbokforlaget. Theil, Rolf (2019). «Samiske språk / Saemien Gïelh». I Fjell-Folk / Vaerien Almetjh. Årbok for Rørosmuseet 44. Røros: Rørosmuseet. Ein leksikonartikkel om samiske språk generelt, med lenkjer til artiklar om kvart av dei ti samiske språka: Rolf Theil (02.02.2016). «Samiske språk». Allkunne. Tilgjengeleg på https://www.allkunne.no/ framside/sprak/sprak-i-verda/samiske-sprak//7/83 845/.
463
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǣǠǠǗǙǘǚȳǙǢǝǞǙǠǣǙǘȨ
-PPYWXVEWNSRWPMWXI
se m
pl
ar
Michael Ray Vera Cruz Angeles / Akam1k3, s. 44 Studio Light and Shade / iStock, s. 45 a Magnus Voll Mathiassen / Samlaget, b Tove Breistein / Samlaget, s. 48 Jaredd Craig / Unsplash, s. 50 a Peter Alstrups Kunstforlag / Nasjonalbiblioteket, b Martin Øyvang / Varden, c Harald Damsleth / Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design / BONO, s. 52 Todor Tsvetkov / iStock, s. 54 Petter Bratland / Rampestreker / BONO, tekst etter dikt av Caroline Caspara, s. 55 Jon Olav Nesvold / NTB scanpix, s. 57 BIHAIBO / iStock, s. 58 anyaberkut / iStock, s. 61 a Alena Ozerova / Shutterstock / NTB scanpix, b Poesibilen, s. 62 a Berit Roald / NTB scanpix, b Alexyz3d / Shutterstock / NTB scanpix, s. 64 Agnar Lirhus / Rune Markhus, hentet fra boken «Hva var det hun sa?» (2014) av forfatter Agnar Lirhus og illustratør Rune Markhus, utgitt av H / / O / / F, s. 65 Paal Audestad, s. 66 ifong / Shutterstock / NTB scanpix, s. 68 Erik Berg / Det Norske Teatret, skuespiller Ane Dahl Torp i «Polaris Korrigert» på Det Norske Teatret i 2015, s. 71 GT1_02_16_ iS_1 057 719 636_NY, s. 74 «Tim – made and made of the Internet – Berners-Lee». Kollasj bestående av revne utskrifter fra forskjellige nettsider. Gjengitt med tillatelse fra www. pollytiles. co.uk, s. 76 a Ole Magnus Olsen Hegge, b Juni Hoem, s. 78 Aschehoug, s. 79 20th Century Fox / paramount / kobal / rex / NTB scanpix, s. 80 Foto: © O. Væring Eftf. AS, Erik Werenskiold: «Askeladden» (1896), illustrasjon til eventyret «Askeladden som fikk prinsessen til å løgste seg» av Asbjørnsen og Moe, s. 83 a Ørjan Deisz, komiker Camilla Meyer Olsen underholder en fullsatt sal på Ricks Teater i Bergen sommeren 2015, b Foto: © O. Væring Eftf. AS, Adolph Tidemand: «Eventyrfortellersken» (1844), s. 86 LeManna / Shutterstock / NTB scanpix, s. 90 a Cappelen Damm, b Berit Roald / NTB scanpix, s. 91 Marjan Apostolovic / Shutterstock / NTB scanpix, s. 93 Gyldendal / foto: Store Norske Leksikon, s. 94 TT / Lars Johansson / iStock, s. 97 Nilas Lello, s. 100 Steve McDonald /
Vu
rd er
in g
se k
s. 10 Randy Slavey / 500px / Getty Images, s. 13 Facebook / NTB scanpix. Skjermdump fra Sylvi Listhaugs innlegg på Facebook 9. mars 2018, s. 14 a Aschehoug, b Hans Fredrik Asbjørnsen / Norsk Tipping. Stillbilde hentet fra reklame i konseptet «Lotto-millionærer er ikke som andre millionærer» fra 2019, s. 16 a Angelos Tzortzinis / AFP / NTB scanpix, b Jean-Philippe Ksiazek / AFP / NTB scanpix, c Jonas Haarr Friestad / Stavanger Aftenblad, d KK, e Prisma Archivo / NTB scanpix, s. 18 Frode Hansen / VG / NTB scanpix, s. 21 a-b-c The Social Guidebook to Norway / Julien S. Bourelle / Mondå Forlag / www.thesocialguidebook.no, s. 22 Fishman / Ullstein Bild / Getty Image, s. 23 Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix, s. 25 Martin Losvik, s. 26 a-b Charlotte Thiis-Evensen. Stillbilder fra videoverket «Uten tittel» (2013), s. 28 a Magnus Voll Mathiassen / Samlaget, b John Olav Egeland, s. 31 Beate Evensen / Telen, s. 32 Lars Petter Pettersen, s. 33 a–b Karl Erik Brøndbo / Karpe. Stillbilde fra musikkvideoen «Hvite menn som pusher 50». Regi: Marie Kristiansen, manus: Marie Kristiansen og Karpe Diem, foto: Karl Erik Brøndbo, produksjonsdesigner: Jørgen Stangebye Larsen, klipper: Thomas Trællnes, grade: Julien Alary, s. 34 a Paul Gauguin: «Sacred Spring: Sweet Dreams (Nave nave moe)», (1849). Olje på lerret, 74 × 100 cm, Hermitage Museet, b BA-F-0280: ukjent opprinnelig fotograf, Aulestad / Ole A. Flatmark / Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, s. 35 Mvaligursky / iStock, s. 37 Sophia Olsson / Nordisk Film AB / Courtesy Everett Collection / NTB scanpix, bilde fra filmen Sameblod (2017), s. 38 Jan-Morten Bjørnbakk / POOL / NTB scanpix, s. 39 a Marie Louise Somby / Norske Samers Riksforbund, b KK, s. 40 a Per Heimly, i fotografiet sees fra venstre: Per Heimly, Tatjana Kolpus, Ann Finbog, Birgit Somby og Inga Anna Fossli, b Heiko Junge / NTB scanpix, s. 41 a Máret Ánne Sara / Iris Egilsdatter (2016), b Burton Historical Collection / Detroit Public Library, s. 42
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǣǠǠǗǙǘǚȳǙǢǝǞǙǠǣǙǘȨ
pl
ar
iStock, s. 183 aldomurillo / iStock, s. 185 nndanko / iStock, s. 188 troyka / iStock, s. 193 Oda Hveem, s. 198 Oda Hveem, s. 200 Tor Erik Schrøder / NTB scanpix, s. 201 Kongeriket Norges Grunnlov / Forlaget Jacob Lehmann / Nasjonalbilbioteket, s. 202 Esra Røise / Gyldendal, s. 203 Carina Johansen / NTB Scanpix, s. 205 Carina Johansen / NTB Scanpix, s. 209 PeopleImages / iStock, s. 210 Oda Hveem, s. 212 NRK, s. 215 Jan Petter Lynau / VG / NTB scanpix, s. 216 Jon Petter Evensen / Aftenposten / NTB scanpix, s. 224 jacoblund / iStock, s. 225 Gemma Escribano / EyeEm / Getty Images, s. 226 Paul Almasy / AKG-images / NTB scanpix, s. 228 Veja / Shutterstock / NTB scanpix, s. 230 Marcus Lindstrom / iStock, s. 232 Johan Reisang, s. 234 janista / Shutterstock / NTB scanpix, s. 237 Cappelen Damm, s. 238 Begge bilder er tatt av Marit Brunstad og er hentet fra boken Ett ord. Bilder i kampen mot særskrivingsfeil (Enter Forlag, 2013) av André Ulvseter, s. 239 nu1983 / iStock, s. 241 a Eivind Griffith Brænde / VG / NTB scanpix, b Kristoffer S. Mathisen, illustrasjon i bladet Nynorsksenteret, s. 243 illgr / iStock, s. 246 Dean Mitchell / iStock, s. 250 ArtMarie / iStock, s. 253 andresr / iStock, s. 254 Pyrosky / iStock, s. 255 ivanastar / iStock, s. 258 frimages / iStock, s. 259 Kira Wager: «Oslo 1.8» (2008), olje på PVC, 144 × 191 cm, Kira Wager / foto: Øystein Thorvaldsen / BONO, s. 260 Ozgur Tufekci / Historic Cities Research Projects, s. 261 FluxFactory / iStock, s. 262 Irene Brinch Sand, s. 264 Øisteins Blyant, s. 266 a Ellisif Rannveig Wessel / Grenselandmuseet, b Barcin / iStock, s. 268 gorodenkoff / iStock, s. 269 a Carina Johansen / NTB Scanpix, b Victor Moriyama / Getty Images, s. 270 Anne Valeur / Jonathan Vivaas Kise, s. 271 NRK, s. 273 Irene Brinch Sand, s. 274 Martea Nordvik, s. 278 Ivar Aaserud / VG / NTB scanpix, s. 279 Kai Jensen / NTB scanpix, s. 281 Sámediggi / Sametinget, s. 282 Stein Bjørge / Aftenposten / NTB scanpix, s. 285 Ola Graff / Norges arktiske universitetsmuseum, s. 287 Sverre A. Børretzen / Aktuell / NTB scanpix, s. 288 Heiko Junge / NTB scanpix
Vu
rd er
in g
se k
Getty Images, s. 102 Time Life Pictures / Mansell / The LIFE Picture Collection / Getty Images, s. 103 Dean Drobot / Shutterstock / NTB scanpix, s. 104 a David Muir / Getty Images, b DeAgostini / Getty Images, s. 105 NRK, s. 106 a Baz Luhrmann, b NRK, s. 107 Trine Hisdal / Tinagent, s. 108 NRK, s. 109 a Baz Luhrmann, b NRK, s. 110 Ullstein bild / Getty Images, s. 111 a-b Bård Gundersen / Peer Gynt AS, promo og bilde av Nils Ole Oftebro og Jakob Oftebro fra oppsetningen Peer Gynt på Gålå i 2018, s. 112 Tom A. Kolstad / Samlaget, s. 115 Teater Ibsen, s. 118 a Magnus Voll Mathiassen / Samlaget, b Kagge Forlag, c Aschehoug / Kira Wager, d Adresseavisa, e Cappelen Damm, f Gyldendal, g Agder Politi, h Bergens Tidende, i Aftenposten, s. 120 Sturlason / Kagge Forlag, s. 122 NRK, 123 Michael715 / Shutterstock / NTB scanpix, s. 125 a Morten Uglum / Aftenposten, b Aftenposten, illustrasjon av Siri Grete Frøystein, s. 127 Svein Nordrum / NTB scanpix, s. 128 Tegnehanne, s. 129 Aftenposten, s. 131 FrankRamspott / iStock, s. 132 Frode Hansen / VG / NTB scanpix, s. 138 Hulton Archive / Stringer / Getty Images, Martin Luther King jr. holder en tale foran flere tusen fremmøtte i Washington, D.C. 17. mai 1957, s. 140 Rafael (Raffaello Sanzio): «Skolen i Athen» (italiensk «Scuola di Atene»), 1510, 500 × 770 cm, freske i rommet Stanza della Segnatura i Vatikanpalasset i Roma, s. 142 Jessica Gow / TT NYHETSBYRÅN / NTB scanpix, s. 144 Alexis Boichard / Agence Zoom / Getty Images, s. 146 vernonwiley / iStock, s. 148 dennisjim / iStock, s. 149 himarkley / iStock, s. 153 a-b-c Iffit Qureshi / Statens vegvesen, bildene er inspirert av fotografiene til Massimo Leardini fra den opprinnelige kampanjen, s. 154 National Geographic, s. 155 Joseph Wright of Derby: «An Experiment on a Bird in the Air Pump» (1768), olje på lerret, 48,3 × 58,6 cm, National Gallery i London, s. 158 portishead1 / iStock, s. 159 Nasjonalbiblioteket, s. 161 / 168 Lifestyle pictures / Alamy Stock Photo / NTB scanpix, s. 163 eclipse_images / iStock, s. 166 lunch @ B. Lund, distr. strandcomics.no, s. 173 Chalffy / iStock, s. 176 Mark Bowden / monkeybusinessimages / iStock, s. 179 dusanpetkovic /
se m
464