Studium 3
15. oktober
Menneskenaturen
Bakgrunnsstoff
1 Mos 1,24–27; 1 Mos 2,7.19; Matt 10,28; Fork. 12,1–7; 1 Kong 2,10; 1 Kong 22,40.
Minnevers
Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning (1 Mos 2,7).
Spenningen mellom Guds ord, «du skal dø» (1 Mos 2,16.17) og Satans løfte, «du skal slett ikke dø!» (1 Mos 3,4) begrenset seg ikke til Edens hage, men gir gjenklang gjennom historien. Mange prøver å forene Satans ord med Guds ord. For dem handler advarselen, «du skal dø» bare om den forgjengelige fysiske kroppen, mens løftet «du skal slett ikke dø!» gjelder en udødelig sjel eller ånd. Vil det si at motstridende ord fra Gud og Satan kan harmoniseres? Finnes det en immateriell sjel eller ånd som overlever fysisk død i bevisst tilstand? Det er gjort mange filosofiske og vitenskapelige forsøk på å besvare disse spørsmålene. Men som bibeltro kristne må vi innse at bare den allmektige Gud som skapte oss, kjenner oss fullt ut (se Sal 139). Så bare hans Ord til oss kan gi svar på disse spørsmålene. Denne uken skal vi se på hvordan GT definerer menneskets natur og tilstanden når det dør.
24
Bibelstudier oktober – desember 2022