Nilenshemmelighet
Bøkeriserien
Falkensflukt
Diamantlandet
Falkenshevn
Leopardenjagerimørket
Solenstriumf
Assegai
VismannenTaita
Nilenshemmelighet
Nestebokiserien: Ørkenguden erisalgfra11.junitil5.august2018.
WILBURSMITH
Nilenshemmelighet
OversattavHenningKolstad
Toensommeskikkelserkomnedfrahøyfjellet.Devarkleddislitt pelsogskinnhjelmmedørelappersomvarspentfastunderhaken foråvernemotkulden.Skjeggetderesvarutrimmetogansiktene værbitt.Debarallesinebeskjedneeiendelerpåryggen.Dethadde værtenstrabasiøsferdåtasegsålangtsomhit.DetvarMerensom gikkispissen,menhanhaddeingenanelseomhvordevar,oghan varhellerikkesikkerpåhvorfordehaddetattsegsålangtavsted. Detvisstebaredengamlemannenrettbakham,oghanhaddeennå ikkevalgtåunderretteMeren.
UnderferdenfraEgypthaddedekryssethavogsjøerogmangen mektigflod.Dehaddekryssetenormesletterogskoger.Dehadde støttpåmerkeligeogfarligedyr,ogendamerkeligereogfarligere mennesker.Såhaddedekommettilfjellene,etumåteligkaosavsnøtinderoggapendeslukterderdentynneluftenvarvanskeligåpuste i.Hestenedereshaddeomkommetikulden,ogMerenhaddemistet enfingertupp;hanfrøsdensvartogråttenisprengkulden.Heldigvisvardetikkeenavsverdhåndensfingre,oghellerikkeenavdem somløsnetpilenfralangbuen.
Merenstansetpåkantenavdensistesteileskrenten.Dengamle komogstiltesegvedsidenavham.PelskappenhansvarlagetavhudenfraensnøtigersomMerenhaddefeltmedenenestepildaden fløypåham.Nåstodeskuldervedskulderogsånedpåetfremmed landmedelverogtett,grønnjungel.
«Femår,»saMeren.«Ifemårharviværtunderveis.Erdetteferdensende,mager?»
«Ha,mingodeMeren,sålengekandetvelikkehavært?»spurte Taita,ogøynenetindretertelystentunderrimhvitebryn.
SomsvarhektetMerensverdskjedennedfraryggenogvisteradeneavsmårispilæret.«Jegharmerketavhverdag,omduskulle halysttilåtelledem,»forsikrethan.HanhaddefulgtTaitaogbe-
skyttethamimerennhalvpartenavsittegetliv,menlikevelvarhan aldriheltsikkerpåomdengamlementealvorellerbareskjemtet medham.«Menduharikkesvartpåspørsmåletmitt,storemager. Harvinåddferdensende?»
«Detharviikke.»Taitaristetpåhodet.«Menfattmot,forvihar idetminstegjortengodbegynnelse.»Hanbegasegviderelangsen smalberghyllesomskråddenedoverskrenten.
Merensåetterhamenkortstund,såbrøtetresignertsmilfrem idetbrede,flotteansiktet.«Vildengamlerøverenaldrigiseg?» spurtehanfjellene,såhengtehanskjedenpåryggenogfulgteetter.
Nedevedfotenavskrentengikkderundtenutløperavhvitkvarts, ogderhørtedeentynnstemmeovenfra:«Velkommen,langveisfarende!Jegharventetlengepåatdereskullekomme.»
Destoppetforbausetogkikketmotberghyllenoverseg.Dersatt enbarneskikkelse,enguttsomikkekunneværemerennelleveår. Detvarrartatdeikkehaddelagtmerketilhamfør,forhanvarfullt synlig;denhøyesolenbadethamilys,ogkvartsenibergetomga hammedenglorieavreflekssåskarpatdenstakkiøynene.
«JegersendtforåvisedereveientiltempeletforSaraswati,visdommensoggjenskapelsensgudinne,»sabarnetmedmyk,smektendestemme.
«Dusnakkerjoegyptisk!»utbrøtMerenforbløffet.
Guttenbesvartedentåpeligebemerkningenmedetsmil.Detbrune fjesethansminnetomenskøyeraktigape,mensmilethansvarså vinnendeatMerenikkekunnelaværeågjengjeldedet.
«JegheterGanga.Jegersendebudet.Kom!Deterfremdeleset stykkeigjen.»Hanreisteseg,ogdentykkeflettenavsvarthårhang overdenenebareskulderen.Selvidennekuldengikkhanibarelendeklede.Denglatte,bareoverkroppenhaddeenkastanjebruntone, menpåryggenhaddehanenkamelaktigpukkel,groteskogsjokkerende.Hansåuttrykkenederesogsmilteigjen.«Derevilvennedere tilden,slikjeghargjort,»sahan.Hanhoppetnedfrahyllenogtok Taitashånd.«Denneveien.»
DetonestedageneførteGangademgjennomtettbambusskog. Stiensnoddeseghitogdit,ogutenhamvilledeforvilletsegbortfra denhundreganger.Detblevarmereiluftenetterhvertsomdekom lavere,ogtilsluttkunnedetaavsegpelsenoggåbarhodet.Taitas hårvartynt,glattogsølvhvitt.Merensvartett,mørktogkrøllet.Den andredagennåddedesluttenavbambusskogenogfulgtestieninni
tettjungelmedgalleriersommøttehverandreoverdemogstengte solenute.Luftenvarvarmogbarentetteimavfuktigjordogråtne planter.Fargegladefuglerstrøkforbi,småaperskvaldretideøverstegreinene,ogfargegladesommerfuglersvevdeoverblomstrende ranker.
Bråttogdramatiskendtejungelen,ogdekomutpåenåpenslette somstraktesegomtrentenleguatiljungelveggenpådenandresiden.Midtpådetteområdetstoetmektigbyggverk.Tårneneogterrassenevarbyggetavsmørgulesteinblokker,oghelekompleksetvar omgittavenhøymurisammeslagsstein.Utsidenvarsmykketmed statuerogrelieffersomforestilteenherligrøreavnaknemennog yppigekvinner.
«Destatuenedrivermedtingsomkunnesettestøkkihestene,» saMerenfordømmende,menøynenehanstindret.
«Dutykkesmeggodtskikketsommodellforbilledhuggerne,» menteTaita.Alletenkeligeogutenkeligekopulasjoneravmenneskekroppervarskildretpådengulesteinmuren.«Ikkenoeavdette kanværenyttfordeg,vel?»
«Tvertimot,herharjegmyeålære,»innrømmetMeren.«Jeg haddeikkeengangdrømtomhalvparten.»
«Visdommensoggjenskapelsenstempel,måvite,»saGanga.«Her regnesslektenesvidereføringsomenhelligogvakkerhandling.»
«Merenharlengeværtavsammeoppfatning,»bemerketTaita tørt.
Nåvarveiensteinlagt,ogdefulgtedentilportenimurenrundt tempelet.Denmassiveeikeportenstoåpen.
«Gågjennom,»saGanga.«Apsaraeneventerdere.»
«Apsaraene?»spurteMeren.
«Tempelpikene,»forklarteGanga.
Degikkgjennomporten,ogdablunketselvTaitaoverrasket,for debefantsegplutseligienpraktfullhage.Herogderpådegrønne, jevneplenenevoksteklyngeravblomsterbuskerogfrukttrær,hvorav mangebarrikeligemengderavsvulmende,lekkertmodnefrukter som.NoenavdeeksotiskeartenevarukjenteselvforTaita,somvar lærdbotanikeroggartner.Blomsterbedenevaroverdådigeisinfargeprakt.Inærhetenavportensatttreungekvinnerpåplenen.Da defikkøyepådelangveisfarende,sprattdeoppogløpdemlettbeintimøte.Deloogdansetopprømtmensdekyssetogomfavnet TaitaogMeren.Denførsteapsaraenvarslankognydelig,medgyl-
lenthåroghvit,lytefriungpikehud.«Værhilset!»sahun.«Jeger Astrata.»
Denandreapsaraenhaddemørkthårogskjeveøyne.Hudenhennesvargulhvitsombivoksogglattsommesterligpolertelfenben. Hunvarpraktfullisinfullmodnekvinnelighet.«JegerWuLu,»sa hunogstrøkenbeundrendehåndoverMerensmuskuløsearm,«og duerskjønn.»
«JegerTansid,»sadentredjeapsaraen,somvarhøyogstatelig. Øynenehennesvarslåendeturkisgrønne,ogtennenevarhviteog perfekte.DahunkyssetTaita,varpustenhenneslikevelduftendesom blomsteneihagen.«Velkommenskalduvære,»saTansidtilham. «Viventetpådeg.KashyapogSamanafortalteossatderekom.De sendteossforåmøtedere.Derebringerossglede.»
MeddenenearmenomkringWuLusåMerensegtilbakemot porten.«HvorbledetavGanga?»spurtehan.
«Gangafinnesikke,»forklarteTaita.«Hanerenskogsånd,ognå somoppgavenhanserfullført,harhanvendttilbaketildenandre verdenen.»Merengodtokdette.Hanhaddelevdsålengesammen medmagerenatselvikkedemerkeligstetrolldomsfenomenerkunne forbausehamlenger.
Apsaraeneførtedeminnitempelet.Etterdenvarme,skarpesolenihagenvardetsvaltogdunkeltidehøyesalene,ogdetduftetavrøkelseskarenesomstoforangylnefremstillingeravgudinnen Saraswati.Presterogprestinneribølgende,safrangulekappersto andektigforandem,mensflereapsaraersvinsetsomsommerfugler gjennomhalvmørket.Noenavdemkomogkyssetdefremmede.De strøkMerensarmerogbryst,ogdekjæltemedTaitasgråskjegg.
WuLu,TansidogAstratatoktilsluttdetoihåndenogleidedem langsensøylegangtiltempeletsboligområde.Ispisesalenserverte kvinnenedembollermedgrønnsakstuingogbegeremedsøtrødvin. DehaddelevdpåbeskjednerasjonerisålangtidatselvTaitaspiste grådig.Dadevarforsynt,tokTansidTaitamedtilkammerethan haddefåtttildelt.Hunhjalphamavmedklærneogfikkhamtilåstille segienkobberbaljemedvarmtvannmenshunvasketdentrettekroppenhansmedsvamp.Hunminnetomenmorsomstelteetbarn,tedde segsåmildtognaturligatTaitaikkeføltenoenforlegenhet,ikkeengangdahunstrøksvampenoverdethesligearretetterkastreringen. Dahunhaddetørketham,leidehunhamtilsovematten.Hunsatte segvedsidenavhamogsangdempettilhansovdyptogdrømmeløst.
WuLuogAstratatokMerenmedtiletannetkammer.SlikTansid haddegjortmedTaita,badetdehamogplassertehampåsovematten. Merenprøvdeåholdepådem,menhanvarsåutslittatforsøkene blehalvhjertede.Defnisteogsmattvekk.Ogsåhansovnetnesten meddetsamme.
Hansovtildagslysetsivetinnikammeret;davåknethanuthvilt ogføltesegsometnyttmenneske.Deslitte,skitneklærnevarforsvunnet,ogistedethaddehanfåtttildeltenny,vidtunika.Strakshan haddekleddpåseg,hørtehanlifliglatterogkvinnestemmernærme seglangssøylegangenutenfordøren.Detojentenekombusendeinn medporselensfatogkrukkermedfruktsaft.Apsaraenespistesammen medMerenogsnakketegyptiskmedham,mensegimellomsnakketdeenblandingavmangeforskjelligespråk,ogsamtligefaltdem naturlig,lotdettil.Ikkedestomindreforetrakkhverenkeltdetsom åpenbartvarmorsmålet.Astratasspråkvarjonisk,noesomforklarte detfine,gylnehåret,mensWuLusnakketmedklingende,klokkeaktigetonerfradetfjerneKina.
EttermatentokdeMerenmedutisolskinnetogborttilenfontenesomspilteoverendypdam.Beggekastetavsegdetynneplaggeneogkastetsegnakneutidammen.DaAstratasåatMerennølte, komhunoppavdammenforåhenteham.Vannetdrevavhåretog kroppenhennes.Medenlattergrephunham,flåddeavhamtunikaenogsleptehamuti.WuLukomoghjalphenne,ogdeplasketog boltretseg.SnartlotMerenblyghetenfareogblelikeusjenertsom dem.Astratavaskethårethansogbeundretstridsarrenesomløppå kryssogtversoverkulemusklene.
Merenbleforbløffetoverperfeksjonenidetoapsaraeneskropperdadegnedsegmotham.Heletidenvarhendenederesflittigi svingundervannet.Dadehaddepirrethansedleredelertildåd,dro dehamoppavvannetmedhenryktehvinogtokhammedtiletlite lysthusundertrærne.Steingulvetvardekketmedhaugeravtepper ogsilkeputer,ogderladehamrettut,fortsattvåtetterdukkerten.
«Nåskalvitilbegudinnen,»saWuLutilham.
«Hvordangjørvidet?»villeMerenvite.
«Fryktikke,detskalvivisedeg,»forsikretAstrata.Hunpresset heledensilkemykekroppenmotMerensryggogkyssetøreneog halsenhansbakframensmagenføydesegvarmtetterbakenhans. HunstraktearmeneforbihamogkjærtegnetWuLu,somkysset hampåmunnenogslyngetarmerogbeinrundtham.Detojentene
varmestereikjærlighetenskunst.Etterenstundvardetsomomde tresmeltetsammentilenenesteorganisme,enskapningmedseks armer,seksbeinogtremunner.
IlikhetmedMerenvåknetTaitatidlig.Riktignokvarhanutmattet etterdenlangeferden,menetternoentimerssøvnvarhanrestituertikroppogsinn.Demringslysetfyltekammeretdahansatteseg opppåsovematten,ogdaoppdagethanathanikkevaralene.
Tansidsattpåknevedmattenogsmiltetilham.«Godmorgen, mager.Jegharmatogdrikketildeg.Nårduharstyrketdeg,vil KashyapogSamanasværtgjernetreffedeg.»
«Hvemerde?»
«Kashyapervåraktedeabbed,Samanaervårærverdigemoder.I likhetmeddegerbeggeeminentemagere.»
Samanaventetpåhamietlysthusitempelhagen.Hunvarenflott dameavubestemmeligalder,kleddisafrangulegevanter.Dettette håretvargråsprengtoverørene,ogøynenevaruendeligkloke.Hun omfavnetTaita,såspurtehunhamomferdenhanhaddegjortforå kommetiltempelet,ogdetopratetenstund.«Viersågladforat dukomtidsnoktilåmøteabbedKashyap,»sahuntilslutt.«Han kommerikketilåværeblantosssærligmyelenger.Detvarhansom sendtebudpådeg.»
«Jegvissteatjegblekalttildettestedet,menikkeavhvem.»Taita nikket.«Hvorforførtehanmeghit?»
«Detvilhanselvfortelle,»saSamana.«Vigårtilhamnå.»Hun reistesegogtokhåndenhans.DegikkfraTansid,ogSamanaførte hamgjennommangekorridorerogbuegangerførdetokfattpåen vindeltrappsomvirketendeløs.Tilsluttkomdeoppietlite,rundt romøverstidenhøyestetempelminareten.Denvaråpenheleveien rundt,medutsynovergrønnjungelmotdenfjernemurenavsnøtinderinord.Midtpågulvetvardetdyngetputerpåenmykmadrass,ogdersattenmann.
«Plasserdegforanham,»hvisketSamana.«Hanernestenfullstendigdøv,såhanernødttilåseleppenedinenårdusnakker.»Taita gjordesomhunhaddesagt,oghanogKashyapbetraktethverandre taustenstund.
Kashyapvareldgammel.Øynenevarlyseogfalmede,gommene
tannløse.Hudenvartørroggulaktigogbrunflekketsomgammelt pergament,oghåret,skjeggetogøyenbrynenevarblekeoggjennomsiktigesomglass.Hendeneoghodetskalvukontrollerbart.
«Hvorforhardusendtbudpåmeg,mager?»spurteTaita. «Fordidueravgodtsinn.»Kashyapsstemmevarbareenhvisking. «Hvordanvissteduommeg?»spurteTaita.
«Denesoteriskekraftenogutstrålingendinlagerenforstyrrelse ieteren,enforstyrrelsesomkanmerkespålangthold,»forklarte Kashyap.
«Hvaønskerduavmeg?»
«Ingentingogallting,kanskjelivetdittogså.» «Forklar.»
«Akk,jegharventetforlenge.Dødensmørketigerlurerpåmeg. Jegvilværeborteførsolefall.»
«Erdenviktig,denoppgavenduhartilmeg?» «Uhyreviktig.»
«Hvamåjeggjøre?»spurteTaita.
«Jeghaddeesletårustedegforkampenduharivente,mennå harjeghørtavapsaraeneatduerevnukk.Dettevisstejegikkeførdu komhit.Jegkanikkeoverlevereminvitenpådenmåtenjeghadde itankene.»
«Oghvilkenmåtevardet?»spurteTaita. «Kjødeligutveksling.»
«Jegforstårfortsattikke.»
«Detvilleforutsattetsamleiemellomoss,noeskadendinutelukker.»Taitatidde.Kashyaplaenvissenkloavenhåndpåarmenhans, ogstemmenvarmilddahanfortsatte.«Auraendinviseratjeghar krenketdegmedånevneskaden.Deterjegleifor,menjegharlite tidigjenogmåsnakkerettut.»
Taitatiddefremdeles,såKashyapfortsatte:«Jegharbesluttetå foretautvekslingenmedSamana.Ogsåhuneravgodtsinn.Nårjeg erborte,vilhunformidletildegaltdethunharfåttframeg.Jeg beklageratjegharopprørtdeg.»
«Sannhetenkanværeubehagelig,menduharikkeværtdet.Jeg skalgjøredetdufordreravmeg.»
«SåblihosossmensjegoverførertilSamanaaltjegeier,lærdommenogvisdommenfrahelemittlangeliv.Senerevilhungidegdel idet,ogdaerdurustettildenhelligeoppgavenskjebnenhareslet degtil.»
Taitabøydehodetiaksept.
Samanaklappetskarptmedhendene,ogtofremmedeapsaraer komopptrappen,beggeungeognydelige,denenemørk,denandre honningblond.DefulgtemedSamanatildetlillefyrfatetvedden innersteveggen,oghjalphennemedåkokeenbolleskarptluktende urteroverglørne.Dabryggetvarferdig,bardedettilKashyap. Mensdenenestøttethodethans,holdtdenandrebollenmotmunnenhans.Handrakkbryggetmedhøyeslurp,søltelittnedoverhakenogsanktretttilbakepåmadrassen.
Detoapsaraenekleddeømtogrespektfulltavham,såheltede aromatiskbalsamfraenalabastflaskeoverskrittethans.Demasserte detvisnelemmethansvarsomt,menuopphørlig.Kashyapstønnet, mumletogkastethodetfrasidetilside,meniapsaraenesdyktige hender,ogmeddetvirksommebryggetikroppen,begyntekjønnet hansåsvulme.
Dadetvarfullterigert,gikkSamanatilmadrassenhans.Hunløftetskjørtetpådegulegevantenetillivetogblottetvelformedebein ogenrund,sterkbakende.HunsattesegskrevsoverKashyap,toktak ilemmethansogstyrtedetinniseg.Straksdevarforentikopulasjon,slapphunskjørtetnedigjenforådekkedemmenshunbegynte ågyngeforsiktigoverKashyap.«Mester,jegerredetilåmottaalt duharågimeg,»mumlethunlavt.
«Villigbetrorjegdegdethele.»Kashyapsstemmevartynnogpipende.«Anvenddetkloktoggodt.»Igjenrullethanhodetfraside tilsideogknepdetgamleansiktetsammenienstygggrimase.Han stønnet,ogkroppenstivnetienkrampetrekning.Verkenhaneller Samanarørtesegigjenpånestenentime.Daralletpustenutav Kashyapshals,oghansanksammenpåmadrassen.
Samanakvalteetskrik.«Hanerdød,»sahunmeddypsorgog medfølelse.ForsiktigløstehunsegfraKashyapslik.Hunsatteseg påkneogstrøklokkenenedoverdebleke,stirrendeøynenehans. SårettethunblikketmotTaita.
«Vedsolefallikveldskalvikremerelevningenehans.Kashyaphar værtminbeskytterogveivisersålengejegharlevd.Hanvarmerenn enfarformeg.Nåleveressensenhansvidereimeg.Denerblittforentmedminåndesjel.Jegerleifordet,mager,mendetkankomme tilåtalitttidførjegkommersåpasstilhekteneetterdenneopprivendestundenatjegkanværetilnyttefordeg.Daskaljegkomme tildeg.»
DenkveldenstoTaitamedTansidvedsinsidepådenlille,mørklagtebalkongenutenforkammeretsittogsåabbedKashyapslikbål brennenedeitempelhagen.Hanfølteendypsorgoverathanikke haddelærtmannenåkjennetidligere.Selvunderdetkortemøtet haddehanføltsamhørighetenmellomdem.
Endempetstemmesnakketimørketogrevhamutavtankene. HansnuddesegogsåatSamanahaddekommetborttildemiall stillhet.
«Kashyapvarogsåoppmerksompåforbindelsenmellomdere.» HunstiltesegpådenandresidenavTaita.«Ogsådubekjennerdeg tilSannheten.Detvarderforhantilkaltedegislikhast.Hanville kommettildeghviskroppenhaddeværtistandtilåbærehamså langt.Underdenkjødeligeutvekslingenduovervar,Kashyapssiste storeoffertilSannheten,bibraktehanmegetbudskapågideg.Men førjeggjørdet,pålahanmegåstilledintropåprøve.Simeg,Taita fraGallala,hvaerdintro?»
Taitatenktesegom.«Jegtroratuniversetervalplassfortomektigehærstyrker,»sahanetterenstund.«DenførsteerSannhetens gudershær.DenandreerLøgnensdemonershær.»
«Hvilkenrollekanviskrøpeligedødeligespilleidennekataklysmiskestriden?»spurteSamana.
«VikanvieosstilSannheten,ellerlaossoppslukeavLøgnen.»
«HvisvivelgerSannhetensvei,hvordankanviståimotLøgnens mørkekraft?»
«GjennomåbestigeEvighetensTindinntilviserSannhetensåsyn tydelig.Nårviharoppnådddet,trerviinnblantDemenneskekjærligeudødelige,somerSannhetenskrigere.»
«Erdettenoesombliralletildel?»
«Nei!Baresværtfå,deallerverdigste,nårdenrangen.»
«VilSannhetentilsyvendeogsistseireoverLøgnen?»
«Nei!Løgnenvilbestå,mendetvilogsåSannheten.Slagetraser fremogtilbake,mendeterevigvarende.»
«ErikkeSannhetendetsammesomGud?»
«KallhamRaellerAhuraMaasda,VishnuellerZevs,Wodeneller hvasomennklingerhelligstidittegetøre,menGuderGud,den størsteogeneste.»Taitahaddegittsintrosbekjennelse.
«JegserpåauraendinatdetikkefinnessporavLøgnenidetdu erklærer,»saSamanastilleoglasegpåkneforanham.«Kashyaps
åndesjelimeggodtaratduerSannhetenstjener.Ingentingståri veienforvårtforehavende.Nåkanvitatil.»
«Forklarhvavårt’forehavende’er,Samana.»
«IdissehårdetidererLøgnenatterpåfremmarsj.Detharoppståttennyogmørkkraftsomtruerhelemenneskeheten,mensærligdittkjæreEgypt.Dublekalthitforåladegrustetilstridenmot denondskapen.Jegskalåpnedittindreøyeslikatduklartkanse denveidumåfølge.»Samanareistesegogomfavnetham.«Tiden erknapp,»fortsattehun.«Vibegynnerimorgentidlig.Menførst måjegvelgeenhjelper.»
«Hvemharduåvelgemellom?»spurteTaita.
«Dinapsara,Tansid,harbiståttmegfør.Hunvethvasomkreves.»
«Såvelghenne,»saTaita.
SamananikketograktehåndenmotTansid.Detokvinneneomfavnethverandre,såvendtedesegmotTaitaigjen.
«Dumåvelgedinegenhjelper,»saSamana.
«Simeghvasomkrevesavham.»
«Hanmåhastyrketilåholdesegstandhaftig,oghanmåhamedlidenhetmeddeg.Dumåstolepåham.»
Taitanølteikke.«Meren!»
«Naturligvis,»samtykketSamana.
Veddaggryklatretdefireoppifotenavfjellet.Detokstiengjennom jungelenogfulgtedenoppovertildenåddebambusskogen.Samana studertemangeavdegule,svaiendebambusplanteneførhunvalgte enfulltutvokstgreinogfikkMerentilåkutteensmidigbitavden. Hanbardentilbaketiltempelet.
AvgreinenlagetSamanaogTansidenserielangebambusnåler.De pussetdemtildeikkevarsærligmyetykkereennetmenneskehår, menskarpereogspenstigereenndenbestebronse.
Ladetforventningpregetheledetfredfyltetempelsamfunnet. Stemningendempetapsaraeneslatteroggodehumør.Hvergang TansidsåpåTaita,vardetmedærefryktispeddnoeiretningav medynk.Samanavarhoshamnestenheletideniventedagene,hun styrkethamtilprøvelsenehanhaddeivente.Dediskutertemyeforskjellig,ogSamanataltemedKashyapsrøstogvisdom.