Nyttig og hendig vurderingspraksis

For alle lærere er det viktig å gi en kort og forståelig tilbakemelding som fremmer læring. I Osloskolen skriver vi en kommentar på VISMA som begrunner karakterer. Om en elev klager på en standpunktkarakter, skal denne tilbakemeldingen legges ved lærerens svar. Finnes det noen hendige formuleringer å bruke som vi kan tilpasse den enkelte elev? Absolutt. Utdanningsdirektoratet (Udir) anbefaler en tredelt form på tilbakemeldingen:

«For at en tilbakemelding skal bidra til å fremme læring, bør den gi elevene og lærlingene en oversikt over hvor de er i sin læring, hvor de skal og hva de bør gjøre for å komme videre i læringen.» (udir.no 2023)

Alle elever liker å bli rost etter en vurderingssituasjon. Først skriver jeg derfor kort hva jeg likte ved oppgavebesvarelsen. Jeg kan starte med å takke for en spenstig og kreativ tittel eller en interessant tekst. Ros motiverer eleven til å lese de tre hovedpunktene.

I hoveddelen gjør jeg som Udir foreslår, men med en mer konkret ordlyd:

• Hva du mestret godt

• Det du bør øve mer på

• Hva som må forbedres dersom du ønsker å gå frem en karakter i faget

I alle fag finnes det nå mange gode vurderingskriterier satt opp i analytiske rubrikker. Rubrikkene har nyttige formuleringer å bruke i tilbakemeldinger.

Jeg vil vise et eksempel fra religionsfaget –som også passer godt til andre fag.

Du kopierer fra vurderingsrubrikken over på VISMA. Punktet «Det du bør øve mer på» er ofte lett å fylle inn. Til punktet «For å bli bedre i faget» henter du kompetansekrav fra et nivå høyere på vurderingstrappen.

For lav måloppnåelse kan en tilbakemelding bli slik: «Flott at du viser en del faktakunnskaper! Du mestret godt å gjengi noen sentrale fakta (og nevne eventuelt mer som delvis gir et relevant svar på oppgaven). Du bør øve mer på å svare på oppgaven. Et tips er å klippe inn oppgavebestillingen som en hjelp til å holde fokus. For å bli bedre i faget kan du tenke over hvilken funksjon hellige bygg har for religionsutøvelsen.»

For en middels måloppnåelse kan en tilbakemelding i religionsfaget være: «Takk for en interessant tekst! Du mestret godt å bruke sentrale begreper på en god og hensiktsmessig måte og viser forståelse for hva begrepene innebærer. Det du bør øve mer på, er å vise at det finnes flere innfallsvinkler til oppgaven, og at du redegjør for ulike syn. For å få bedre karakter i faget bør du bruke kritisk tenkning og stille deg spørsmål om hvordan du kan se dette religiøse/livssynsmessige fenomenet fra et utenfraperspektiv eller i et innenfraperspektiv.»

For høy måloppnåelse kan en tilbakemelding være: «Takk for fin drøfting! Det du mestret godt: Interessant tekst. Den viser at det finnes flere innfallsvinkler til oppgaven, og du redegjør for ulike syn. Det du bør øve mer på, er å føre kilder i løpende tekst. For å bli bedre i faget bør du bruke etiske argumentasjonsmodeller for å belyse etiske dilemma.»

elev? Absolutt.

Dersom det er noe hele klassen trenger å bli bedre på, kan du legge ut et støtteark fra samme modulplan på Teams. I faget religion har vi syv avgrensede enheter (moduler) i et skoleår. Min erfaring er at en tredelt, kriteriebasert vurdering gir færre klager på karakterer.

Fjørtoft, Henning: (2011): Effektiv planlegging og vurdering. Rubrikker og andre verktøy for lærere 3. utg. Bergen: Fagbokforlaget

SENSOR OG EKSAMEN

Som sensor på privatisteksamen erfarer jeg nytten av at sensor og eksaminator snakker sammen på forhånd om hva som bør vektlegges i vurderingssituasjonen. En vurdering er ofte kunnskap, erfaring og intuisjon knyttet sammen. Det burde derfor legges til rette for vurderingssamlinger både lokalt på den enkelte skole og regionalt i Oslo kommune. Jeg foreslår at skoleleder tar initiativ til dette for neste skoleår.